Innledning - sammendrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning - sammendrag"

Transkript

1 Næringsbarometer for Narvikregionen 211 1

2 Innhold Innledning - sammendrag 3 Demografi 4 Sysselsetting 5 Yrkesdeltaking 7 Næringsutvikling 8 Nyskaping 21 1 Bokommunen 12 Midt i opplevelsen 14 Det går alltid et tog 16 Nasjonalt kompetansesenter 18 Vill og mangfoldig 2 Attraktivitet 22 2

3 Innledning - sammendrag Narvikregionens næringsbarometer for 211 er utarbeidet i perioden april - september 211. I samme periode gjennomgikk Strategisk næringsplan for Ofoten for sin siste høringsrunde og ble vedtatt i regionrådet i mai. Det er derfor naturlig at næringsbarometeret ser på utviklingstrekk i lys av prioriterte satsingsområder som er definert i næringsplanen. Næringsbarometeret for 211 er utarbeidet av Bedriftskompetanse AS og VINN på oppdrag fra Futurum. Futurum har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse med utarbeidelsen av barometeret. Gruppen har følgende medlemmer: Stein Trygve Bergland, Sparebanken Narvik Jardar Jensen, ordfører i Evenes kommune Kjetil Moe, Narvikregionens næringsforening Kirstin Mobakken, Futurum AS Arbeidsgruppen har lagt føringer på at årets barometer skulle ha fokus på regionens muligheter, med en tydelig kommuneprofil. Barometeret er basert på tilgjengelig relevant statistikk, beskrivelser og vurderinger av regionen i Indeks Nordland 211 og Konjunkturbarometeret for Nord-Norge våren 211, samtaler med rådmann/ordfører i de fem kommunene, og samtaler med daglig leder i utvalgte bedrifter i kommunene basert på anbefalinger fra rådmann/ordfører. Barometeret viser at vi bor i en sterk region med store næringsmessige utviklingsmuligheter. Den demografiske utviklingen går i retning av at en stadig mindre del av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Vi trenger hoder og hender. For å lykkes i konkurransen om arbeidskraften, både innenfor offentlig og privat sektor, må vi ha en attraktiv region som utnytter de muligheter og fordeler som ligger i hele regionen. 3

4 Demografi Befolkningsutviklingen i Narvikregionen vil fortsette i samme retning som de siste årene. I Narvik vil vi trolig se en liten økning i befolkningen, mens den samlet sett vil fortsette å synke i regionen rundt. Dette er en utfordring i og med at vekst i folketallet er et erklært hovedmål i regionen. Befolkningsframskrivningene som lages av Statistisk Sentralbyrå viser at den demografiske utviklingen som Narvikregionen har hatt de siste 25 årene vil fortsette i samme takt og retning også de neste 2 årene. Narvik vil opprettholde omtrent samme innbyggertall som i dag, men andelen eldre vil øke. For omlandskommunene vil innbyggertallet samlet sett synke, men utviklingen vil variere fra kommune til kommune. Det er den yngre og yrkesaktive delen av befolkningen som flytter ut, og for hele regionen vil eldrebølgen bli en vedvarende utfordring de kommende årene. Det blir en stadig mindre del av befolkningen som er i yrkesaktiv alder. Det vil få betydning både for antall hoder og hender vi trenger innenfor omsorgssektoren, og for den økonomiske utviklingen i regionen. Prognosene er basert på en forventning om en moderat økonomisk vekst i årene som kommer. En høyere økonomisk vekst, en større innflytting av innvandrere og en generelt lavere flyttevillighet i befolkningen, er faktorer som vil gi en positiv endring i forhold til de prognosene som er tegnet opp her. Det viktigste er likevel regionens evne til å stimulere til nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Et eksempel er arbeidet med å etablere Evenes som base for Norges nye kampfly. Dersom dette lykkes vil det kunne representere så mye som 5-6 nye arbeidsplasser i Narvikregionen og Sør-Troms, om man tar hensyn til sivile funksjoner. Utviklingstrekkene og utfordringene er langt på vei de samme for hele landsdelen. Det betyr igjen at kampen om de gode hodene og de nyttige hendene kommer til å forsterke seg. En attraktiv Narvikregion, som utnytter de muligheter og fordeler som ligger i hele regionen, vil være et klart fortrinn i konkurransen om arbeidskraften. Prognosen for omsorgsindeksen viser at i Narvik øker den yrkesaktive delen av befolkningen fram mot 214, for deretter å synke ned mot 6 % i 23. I omlandskommunene er andelen stabil til 214, for deretter å synke ned mot 55 % i Befolkningsendring Narvik Tysfjord Tjeldsund Evenes Ballangen Folketilvekst Nettoinnflytting Gj.snittlig fødselsoverskudd Befolkningsutvikling Narvik år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks Befolkningsutvikling omlandskommunene år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks Definisjon omsorgsindeks: Et uttrykk for hvor stor andel av befolkningen som er i yrkesaktiv alder (16 66 år). 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 4

5 Sysselsetting Etter noen år med sterk vekst i sysselsettingen innenfor privat og ikke-kommunal sektor har denne utviklingen bremset noe opp de siste to årene, mens vekten innenfor forvaltning, helse og omsorg fortetter å øke. Utviklingen understreker behovet for økt verdiskaping i privat sektor slik næringsplanen også har tydelig ambisjoner for. Vi har sett nærmere på mobiliteten i arbeidsmarkedet og finner at en relativt stor del av befolkningen har sitt arbeidssted utenfor regionen. I tillegg til nabokommunene, er det i hovedsak Harstad, Tromsø og Bodø som nyter godt av denne arbeidskraften. Arbeidsmarkedet i kommunene endret seg noe i perioden 28 til 21. Det er bare mindre endringer innenfor de ulike sektorene, men hovedtrekket er at antall sysselsatte innenfor private og statlige virksomheter går noe ned, mens sysselsettingen innenfor kommunal og fylkeskommunal forvaltning øker noe. Økningen innenfor forvaltningen forklares i hovedsak med økt behov for arbeidskraft innenfor helse og omsorg. Selv om nedgangen i sysselsettingen innenfor private og statlige virksomheter ikke er dramatisk, indikerer utviklingen fra at en stadig større del av verdiskapingen i regionen finansieres over kommunale lønnsbudsjett. I takt med at også den yrkesaktive andelen av befolkningen synker, vil dette over tid skape betydelige utfordringer for kommunene. Dette er en velkjent problemstilling, men må understrekes: Behovet for økt verdiskaping innenfor privat sektor og andre ikke-kommunale sektorer er påtrengende. Figuren til høyre viser sysselsetting etter arbeidssted. Den tilsvarende utviklingen fordelt etter bostedskommune viser vesentlig mindre endringer fra 28 til 21. Dette forklares ved at arbeidsinnpendlingen reduseres først. Et eksempel på dette er nedgangen i sysselsettingen innenfor transport og lagring i Narvik. Her er nedgangen i antall sysselsatte etter arbeidskommune (arbeidsplasser) på 152, mens antallet Narvikværinger som er sysselsatt innenfor denne bransjen i samme periode er redusert med 52. Nedgangen vi ser i perioden innenfor sekundær- og tjenesteytende sektor må også sees i lys av at disse sektorene har hatt en betydelig vekst gjennom de siste ti år. Vi kan derfor langt på vei si at utviklingen de to siste årene er Primærnæringer Sekundærnæringer Tjenestenæringer Statlig virksomhet, forsvar Undervisning (Privat og statlig) Helse- og sosialtjenester (privat og statlig) Kommunal og fylkeskommunal forvaltning en korreksjon til denne veksten. Tallene som presenteres her fanger ikke opp de hendelsene som har rammet solcelleproduksjonen denne sommeren. Narvikregionen Sysselsetting pr sektor ut fra arbeidssted Vi har behov for å understreke at selv om den nære historien viser en stagnasjon og til dels nedgang i noen viktige bransjer og næringer, så må det vurderes ut fra at disse har hatt en vekst over lengre tid. Indikatorene for innovasjon og nyskaping i regionen gir også gode forhåpninger om at det vil komme ny vekst igjen ganske raskt. I den strategiske næringsplanen er ambisjonen å få etablert minst to nye teknologibedrifter pr år med utgangpunkt i de teknologimiljøene vi har i regionen. Arbeidspendling Analysene viser også at Narvikregionen i stor grad må forstås som ett felles arbeidsmarked. Arbeidspendlingen på tvers av kommunegrensene er omfattende, med Narvik som den største importøren av arbeidskraft. Kommunen har en samlet innpendling på 1 59 arbeidstakere. Disse utgjør 11 % av den totale arbeidskraften i Narvik. For de fem kommunene sett under ett er det en netto utpendling av arbeidskraft arbeidstakere pendlet ut av regionen i 21, mens kom andre veien. Nettoeffekten av denne arbeidskraftutvekslingen utgjør årlig 1-15 mill kr direkte i økte skatteinntekter for regionen, sammenlignet med at samtlige arbeidspendlere skulle bosatt seg i den kommunen de arbeider i. Narvik Narvik kommune er netto importør av arbeidskraft. Kommunene rundt, og Ballangen i særdeleshet, forsyner Narvik med arbeidskraft. Narvik har videre en gjensidig utveksling av arbeidskraft og kompetanse med både Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Det er også verdt å legge merke til at Narvik eksporterer 5

6 kompetanse og arbeidskraft både til olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, til Andøya og til Spitsbergen. Tysfjord Tysfjord er netto eksportør av arbeidskraft. Tysfjord har en viss utveksling av arbeidskraft med Narvik, men har ellers mindre interaksjon på dette området med de øvrige kommunene. Arbeidspendlingen foregår i større grad sørover, mot Hamarøy og Bodø. Tjeldsund Tjeldsund er netto eksportør av arbeidskraft. Kommunen har brorparten av sin arbeidskraftutveksling med nabokommunene Skånland, Harstad og Lødingen. Tjeldsund har i mindre grad utveksling med de øvrige kommunene i Narvikregionen. Evenes Evenes har langt på vei et felles arbeidsmarked med nabokommunene Skånland, Harstad og Tjeldsund. Arbeidsinnpendlingen fra disse kommunene er noe større enn pendlingen andre veien. Evenes er også totalt sett netto importør av arbeidskraft. Ballangen Ballangen er den store eksportøren av arbeidskraft i regionen, og det er Narvik som i hovedsak er mottaker av denne pendlingen. Litt under halvparten av de yrkesaktive i Ballangen har sitt arbeidssted utenfor kommunen. Ballangen Tromsø Harstad Evenes Gratangen Oslo kommune Trondheim Skånland Bodø Tysfjord Lenvik Hamarøy Sortland Lavangen Bardu Andøy Sokkelen sør for 62 N Rana Spitsbergen, Bergen Stavanger Arbeidspendling Narvik Innpendling Utpendling Skånland Harstad Tjeldsund Narvik Bodø Ballangen Tromsø Oslo kommune Gratangen Lenvik Balsfjord Spitsbergen, Arbeidspendling Evenes Innpendling Utpendling Hamarøy Bodø Narvik Ballangen Vågan Fauske Trondheim Steigen Oslo kommune Rana Nesna Tromsø Arbeidspendling Tysfjord Innpendling Utpendling Narvik Fauske Tysfjord Bodø Rana Sørfold Harstad Skånland Oslo kommune Andøy Trondheim Tromsø Bodø Sokkelen sør for 62 N Spitsbergen, Balsfjord Arbeidspendling Ballangen Innpendling Utpendling Skånland Harstad Evenes Lødingen Narvik Kvæfjord Tromsø Spitsbergen, Oslo kommune Bergen Hadsel Arbeidspendling Tjeldsund Innpendling 6

7 Yrkesdeltaking Yrkesdeltakingen viser hvor andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som faktisk er i arbeid. Det fremkommer ikke av denne statistikken hvor mange av de ikkeyrkesaktive som er studenter. Den registrerte arbeidsledigheten i området er 1-3 %. De som ikke er studenter eller registrert arbeidsledig er midlertidig eller permanent ute av arbeidsmarkedet av andre årsaker. For Narvikregionen som helhet er yrkesdeltakingen som på landsgjennomsnittet. Det er noen variasjoner kommunen i mellom, særlig i den yngste aldersgruppen. Det understrekes her at statistikken bygger på relativt små tall, og det kan være tilfeldigheter som ligger bak de variasjonene som fremkommer. 1 % Yrkesdeltakingen i kommunene i 21 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Menn 2-24 år Menn år Menn 4-54 år Kvinner 2-24 år Kvinner år Kvinner 4-54 år Narvik Evenes Tysfjord Tjeldsund Ballangen Bodø Tromsø Landsgjennomsnitt 7

8 Næringsutvikling Regionen preges av optimisme og tro på fortsatt vekst. Utnyttelse av naturressursene og turisme vil utgjøre basisen i denne veksten. I Narvikregionen kan det forventes investeringer på mellom 6 8 milliarder kr i et femårig perspektiv. Strategisk næringsplan er regionens styringsverktøy. Kommunene kan understøtte utviklingen i næringslivet gjennom tilretteleggelse av næringsareal, boligareal, tjenestetilbud og fritidstilbud. Strategisk næringsplan (STP) for Ofoten, vedtatt av Ofoten regionråd i mai 211, er det felles og operative verktøyet for den regionale næringsutviklingen. Vedtatt plan gjelder tidsperioden Planens intensjoner er å legge grunnlaget for en effektiv og målrettet næringsutvikling basert på felles forståelse av satsingsområder og mål. Det er vedtatt fire satsingsområder: Transport Reiseliv Teknologi Regionale vekstnæringer STP er verktøyet som kan samle regionen om de viktige prioriterte tiltakene. Hålogalandsbrua og ny kampflybase på Evenes viser at regionen, både kommunene og næringslivet, evner å stå sammen om sentrale politiske saker som har stor betydning for den næringsmessige utviklingen. STP har imidlertid et større potensial enn det som er utnyttet. Den bør få en bedre forankring i de politiske miljøene, samt i næringslivet. Den bør i tillegg gi en tydeligere prioritering av tiltak innen de fire satsingsområdene, fulgt opp av forpliktende handlingsplaner. Vi vil peke på noen sentrale tiltak innen de fire hovedområdene i STP, som etter vår vurdering i særlig grad vil påvirke næringsutviklingen fremover Transport Havnesjefen i Narvik havn HF har beregninger som viser at det innen 22 bør Ofotbanen og Narvik havn være i stand til å håndtere 3 tog pr. døgn, en utskipning av inntil 5 mill. tonn jernmalm, samt være en av de største containerhavnene i Norge. Dette innebærer store investeringer, hvor ikke minst dobbeltspor på Ofotbanen vil være av avgjørende betydning. Nordområdene vil bli Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Narvik vil være et kommunikasjonsmessig knutepunkt i denne utviklingen. Hålogalandsbrua vil kunne stå ferdig i 216, forutsatt at saken kommer opp i Stortinget i løpet av 212. Prosjektet er beregnet å koste 2,425 milliarder kroner. Et samfunnsøkonomisk prosjekt som forkorter den mest trafikkerte godstrekningen i nord, samtidig som den binder regionen tettere sammen som grunnlag for ny næringsutvikling. Det er gjennomført et forprosjekt i 21 for å utrede grunnlaget for etableringen av et interkommunalt havnesamarbeid i Narvikregionen. Forholdet mellom sjø, bane, veg og fly vil stå sentralt i utviklingen av en helhetlig utviklingsplan for infrastruktur og næringsutvikling i regionen. Et overordnet siktemål med en regional havnesatsing er å oppnå et mer rasjonalt og behovstilpasset havnetilbud. Reiseliv Profilering av sterke opplevelser skal ut fra STP være grunnlaget for å posisjonere Ofoten som et foretrukket stoppested for norske og utenlandske turister. Turisme er en voksende næring i regionen. Det har gjennom mange år vært en målrettet satsing for å få flere turister til Ofoten. Eksempelvis er det satt i gang et prosjekt i regi av Futurum for å styrke kompetansen innen salg, service og vertskap for reiselivsbedrifter. Tiden er inne for å evaluere effekten av gjennomførte tiltak og legge grunnlaget for en ny offensiv satsing for å utvikle og markedsføre regionens fortrinn. Utviklingen av Narvikfjellet må stå sentralt i dette arbeidet. Teknologi Narvik er teknologibyen i nord, en rolle som bør befestes i tiden fremover. Høgskolen i Narvik, NORUT og en rekke teknologibedrifter representerer miljøer med innovasjon og forskning på et høyt nasjonalt nivå. Det pågår et målrettet arbeid med å utvike nasjonale kompetansesenterfunksjoner, som vil få en sentral betydning for den videre utviklingen av nordområdene. Indeks Nordland for 211 understreker at petroleumsvirksomheten er den viktigste drivkraften for å skape vekst i næringslivet i Nordland. Petroleumsorientert leverandørindustri omsatte for 116 mill. kr i Narvikregionen i 21. Dette er en tredobling på to år. Narvikregionen har potensial til å kunne få et gjennombrudd som leverandør til petroleumsindustrien. Regjeringens lanserte plan for mineralutvinning, som skal legges til grunn for regjeringens nye mineralstrategi, setter regionen i en nøkkelposisjon. Mulige mineralforekomster, utskipningskapasiteten i regionen, og ikke minst forskning innen dette fagområdet, utgjør et betydelig vekstpotensial. Andre vekstnæringer Indeks Nordland fremhever at oppdrettsnæringen har et betydelig potensial. Det er gjort store investeringer i næringen, og man kan vise til gode driftsmessige resultater. I Ofoten er Tysfjord den kommunen med flest oppdrettsanlegg. Evenes kommune har gitt en konsesjon til Mainstream. Til tross for stor politisk og befolkningsmessig motstand i Narvik etableres anlegg i kommunen. Det er usikkert hvilket potensial 8

9 oppdrettsnæringen har i regionens næringsutvikling fremover. Regionen har sterke kompetansemiljøer som kan befeste sin nasjonale posisjon. Ett eksempel er Norges Brannskole på Fjelldal, som med sitt nye bachelorstudium i internasjonal beredskap har vist at innovasjonsevnen matcher kompetansen, og at man setter seg ambisiøse mål. Et annet eksempel er Árran, en nasjonal samisk institusjon med mål å sikre og utvikle lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. Samhandlingsreformen vil prege det kommunale plan- og utviklingsarbeidet i årene fremover. Demografiske framskrivinger viser at framtidas brukere av de kommunale omsorgstjenestene vil bli flere. Samtidig ser vi at den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer under 67 år. Narvikregionen har muligheter til å utvikle det kommunale tjenesteapparatet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det planlegges nytt sykehus i Narvik, et moderne lokalsykehus basert på de faglige føringene i samhandlingsreformen. Både i Tysfjord og Evenes planlegges det lokalmedisinske sentra sammen med nabokommunene. Regjeringen vil stille til disposisjon betydelige prosjektmidler som kan sette Ofoten på kartet som modellregion for realisering av reformen. Indeks Nordland understreker at videre vekst betinger økte investeringer i nordlandsbedriftene og at det må arbeides for å motivere både industri, oppdrettsnæringen samferdselsnæringen og tjenestesektoren til å investere i Nordland. Tilgang på kapital er begrenset, noe som kan føre til begrensninger for næringsutviklingen fremover. 9

10 Nyskaping 21 I NHOs nyskapingsbarometer for 21 rangeres for første gang innovasjon og nyetableringer i Norges 83 næringsregioner (og 19 fylker). I oversikten her har vi tatt utgangspunkt i hvordan Narvikregionen gjør det i forhold til våre naboregioner i nord, sør og vest. I tillegg har vi tatt med Tromsøregionen, som rangeres som nummer 4 av 83 regioner i Norge. Men også Ofoten gjør det bra totalt sett er regionen på 11. plass. Det viser at regionen har en nyskapingskultur og potensial for ytterligere vekst. Region 4 Nyskaping 21 (innovasjonsgrad og etableringsindeks) Rangering (av 83 regioner) 83 Tromsøregionen Ofoten Salten Indre Troms Sør-Troms Vesterålen Lofoten Nyskaping i Nordland Når det gjelder etableringsindeks rangeres Nordland som 12. beste fylke i 21. Innovasjonsgraden i Nordland er rangert på 16. plass av 19 fylker. Til sammenligning er Troms det 9. beste fylket. Nyskaping i Ofoten Ofoten er den klart beste regionen i Nordland. Med 16. plass på etableringsindeksen og 8. plass på innovasjonsgraden, scorer Ofoten meget bra på landsbasis. Nyskapingen i Ofoten følger rett bak Stavangerregionen og foran Asker, Bærum og Oslo. - Konklusjonen i nyskapingsbarometeret snur opp ned på mytene om hvor innovasjonskraften i Norge befinner seg, sier NHOs direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk til Dagens Næringsliv. Innovasjonsgrad Innovasjonstendens Innovasjonsandel Innovasjonsgrad Rangering (av 83 regioner) Etableringsindeks Tromsøregionen Ofoten Salten Indre Troms Sør-Troms Lofoten Vesterålen Det er store variasjoner innen regionen. Mens Tjeldsund kom høyest på etableringsindeksen i 29, var Ballangen rangert som nummer 416. Etableringsindeks 31 I rapporten Næringsutvikling og attraktivitet i Nordland, utarbeidet av Telemarksforskning for 21, er det viktig å merke seg følgende: Ofoten er en av få regioner med vekst i industrien samtidig som veksten i teknologiske tjenester er relativt høy. Samtidig har Ofoten unngått nedgang i naturbaserte næringer. Ofoten rangeres på 7. plass når det gjelder vekst i basisnæringene. Basisnæringene er næringer som produserer varer og tjenester som kan selges ut av regionen, men også til egne innbyggere. Vekst antall foretak Bransjejustert frekvens Etableringsfrekvens Tromsøregionen Ofoten Salten Indre Troms Sør-Troms Vesterålen Lofoten 1

11 Klima for nyskaping i regionen Er det slik at radikale nyskapingsprosjekter eller innovasjoner gjerne springer ut fra kunnskapsbaserte miljøer så som universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter? I så fall kan regionens satsing på nyskaping og etablering måles etter innsatsen til regionale støttefunksjoner. I Narvikregionen er det først og fremst to drivkrefter for utvikling av nye virksomheter, utenom kommunale næringskonsulenter og -fond: Futurum AS har arbeidet med næringsutvikling siden Narvik var omstillingskommune i Forskningsparken i Narvik er etablert for å legge til rette for og bistå med utvikling av forskningsbaserte eller teknologiorienterte prosjekter, fortrinnsvis med det formål å skape nye eller utvikle eksisterende virksomheter. Futurum har en rolle som regional pådriver, og har til en viss grad engasjert seg i kommunene rundt Narvik særlig Ballangen. Virksomheten er først og fremst orientert mot de store linjene, det vil si de regionale planene og samspillet med fylkeskommunale og nasjonale virkemidler. Eksempler på dette er Strategisk næringsplan for Ofoten og forvaltning av utviklingsmidler for Bjerkvik i forbindelse med Forsvarets nedbemanning. Forskningsparken i Narvik (FPN) har en mer direkte rolle når det gjelder nyskaping. FPN ble etablert for å bistå med kommersialisering av forskningsresultater, og har utviklet verktøy og støttefunksjoner som har et bredere perspektiv enn den rent forskningsbaserte utviklingsinnsatsen. I FPNs inkubator har flere betydelige virksomheter startet opp. Et eksempel er Innotech Solar AS som i dag er etablert med egen fabrikk i Narvik og tilnærmet verdensomspennende virksomhet. Et kjernespørsmål ved kommersialisering av nye ideer er tilgangen på frisk kapital. FPN er kontaktpunkt mot fond som KapNord, Såkorn Invest Nord AS (SINAS) og Norinnova Invest. I tillegg er FPN forvalter for Narvik Kapital AS sitt investeringsfond på 2 MNOK. I Ofoten vil opprettelsen av Forte Narvik være en viktig pådriver, som ved investeringer i næringsvirksomhet skal bidra til langsiktig regional vekst. ForteNarvik er en stiftelse etablert av Sparebanken Narvik. Banken har plassert 65 mill. i næringsstiftelsen og forventer årlig å tilføre stiftelsen 3 mill. kr. Til sammen utgjør fondskapitalen flere hundre millioner kroner, men fondene setter strenge krav til risiko og avkastning. Retningslinjene reflekteres av porteføljeoversiktene i de forskjellige fondene: KapNord har for tiden 15 bedrifter i sin portefølje, men hvor kun én bedrift er fra Narvikregionen. Det er Narvik Composite som utvikler og produserer båndruller i kompositt til gruveindustrien. Forholdet er nokså likt når det gjelder de øvrige fondene: Norinnova Invest er inne i to Narvikbedrifter, mens SINAS ikke har noen engasjementer i regionen. FPN tilbyr det de kaller Distribuert inkubator, hvor etablerere og bedrifter fra Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord som har en teknologiorientert forretningsidé vil få hjelp og veiledning. Inkubatortjenestene er etablert for at gründere i kommunene lettere skal få tilgang til kompetanse og spissede miljøer, samtidig som de bor i sine hjemkommuner. Tilbudet er lite kjent i regionen. Det er vel også slik at tilfanget av radikale innovasjoner er begrenset. Vi vil likevel peke på at det kan være gevinster å hente både ved å gjøre muligheten bedre kjent i regionen og kanskje finne samarbeidskonstellasjoner som muliggjør støtte og ekspertise til andre typer innovasjoner enn de rent teknologiske. Kriterier for nyskaping Nyskaping i næringslivet måles ved å se på to forhold: i hvilken grad nye virksomheter etableres og bringer nye produkter og tjenester til markedet, og hvordan eksisterende virksomheter er innovative gjennom forbedring av produkter, forbedrede prosesser, salgsmetoder eller organisering. De to forholdene, som benevnes, henholdsvis etableringsindeks og innovasjonsgrad, er analysert hver for seg. Etableringsindeksen tar hensyn til: Etableringsfrekvens, dvs. antall nyetableringer i forhold til antall eksisterende foretak. Bransjejustert etableringsfrekvens, dvs. etableringsfrekvens justert for næringslivets sammensetning. Årsaken til justeringen er f.eks. at regioner med høy grad av tjenesteytende foretak vil ha høyere etableringsfrekvens enn regioner hvor f.eks. primærnæringen er dominerende. Vekst i antall foretak Innovasjonsgraden er basert på to forhold: Innovasjonsandel, dvs. andel av foretak som har innovasjon og andelen av de ansatte som arbeider i innovative foretak. Innovasjonstendensen tar hensyn til om andelen av innovative bedrifter er høy i forhold til næringsstruktur og bedriftsstørrelse. 11

12 Bokommunen Ballangen kommune er pendlerkommunen i regionen. I 29 var netto utpendling på 27,7 % av arbeidsstyrken. Årsaken er innlysende: sentrum i Narvik er knapt 4 minutter unna, og kommunen har aktivt lagt til rette for å tiltrekke seg beboere. Kommunen står stødig med en betydelig andel av arbeidsstyrken i industrivirksomhet og ikke minst jordbruk. Kanskje er det på tide å endre profilen fra bergverkskommunen til landbrukskommunen? Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsutvikling Ballangen BALLANGEN - utdanning 35 1 % 3 8 % % 15 4 % % % år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregåendeskolenivå Grunnskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Befolkning Ballangen har en befolkning på 2 62 personer pr Etter flere år med befolkningsreduksjon hadde kommunen i 29 netto tilflytting. I 21 var folketilveksten fire personer. Selv om dette er positive tall er det er for tidlig å si om dette er en strukturell endring som skyldes kommunens erklærte satsing på befolkningsvekst. Ett av virkemidlene er byggeklare sentrumsnære tomter (uten eiendomsskatt) med kort veg til barnehage og skole. Næringsstruktur I likhet med Tysfjord har Ballangen en stor andel av arbeidsstokken sysselsatt i sekundærnæringen. Kommunen satser spesielt på å legge til rette for at primærnæringen skal få gode rammebetingelser, og er den største landbrukskommunen i regionen. Det gjøres f.eks. ved at kommunen kjøper melkekvoter og ellers legger til rette for tilleggsnæring. Konkret har kommunen rask effektiv saksbehandling av bygge- og reguleringssaker. Satsingen omfatter også havbruksnæringen hvor Ballangen Sjøfarm as foreløpig har to konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. En tredje konsesjon og et smoltanlegg er under vurdering. Et godt eksempel på satsingen på kultur og opplevelse er Pippira Siida AS. Virksomheten har fått støtte fra kommunen og Innovasjon Norge for utvikling av feriesenter og et markasamisk tun. Kommunen legger vekt på sin samiske tilknytning og tradisjon. Reiselivsnæringen er viktig i Ballangen, og kommunen kan tilby et vidt spekter av natur- og kulturopplevelser både sommer og vinter. Ballangen camping er Nordlands største campingplass, og trekker et betydelig antall turister til kommunen hvert år. Det satses målrettet med å videreutvikle reiselivstilbudet. Interkommunalt samarbeid Ballangen har felles kultursjef med Tysfjord og felles landbrukssjef med Narvik. Kommunen ønsker å videreutvikle samarbeidet gjerne med flere felles funksjoner. Nyskaping I nyskapingsbarometeret for 21 ble kommunen nummer 416 av 43 kommuner når det gjelder etablering og innovasjon. Etter kommunens omstillingsperiode er det skapt syv nye virksomheter. Unge etablerere prioriteres. Via næringsfondet ytes det også støtte til 92 lag og foreninger. Disse er viktig for å opprettholde Ballangen som en god bokommune. Kompetanse Eksisterende industri har god tilgang på kompetent personell. Kommunen vektlegger også at det i hovedsak er tilfredsstillende tilgang på helsepersonell, med unntak av vernepleiere. Størst utfordring har kommunen med å skaffe førskolelærere til barnehagene. 12

13 Muligheter Kommunen har store industriarealer med dypvannskai tilgjengelig. Det har imidlertid vært vanskelig å få disse arealene tatt i bruk. Pr. 211 kan det synes som at kommunen først og fremst bør ha fokus på å skape arbeidsplasser innen de tradisjonelle næringene industri og reiseliv, og ellers legge til rette for ekspansjon innen havbruksnæringen. Kommunen har også en viktig rolle som en god bokommune for Narvik. Jordbruk, skogbruk Industri Bygge- og anleggs- Varehandel Transport og lagring Overnatting og servering Offentlig administrasjon, Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester Sysselsetting fordelt på næringer (21) % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % 35 % Ballangen Narvikregionen Med Dagros på PC-en Hos Hans Anton og Sissel Arntsen går 72 kyr fritt omkring i fjøset og bestemmer selv når de skal melkes. De lokkes til melkestasjonen av et signal om at kraftfôr er tilgjengelig og datasystemet avgjør om det er på tide med ny melking av Dagros, eller om det bare blir en godbit utenom tur. Det nye fjøset er utstyrt med et datasystem som igjen styrer en robot som vasker, melker og måler melka for alle mulige tegn på sykdom. Og gårdbrukeren, han har omsider fått tid til å spise søndagsfrokost med familien i ro og mak. Utviklingen til bruket har vært formidabel. I 1991 hadde familien Arntsen 14 melkekyr. Med andre ord et vanlig nordnorsk småbruk med få utviklingsmuligheter og stram økonomi. Men i 29 måtte familien ta et valg satse på gårdsdriften, trappe ned, eller avvikle. Resultatet ble et samvirke av tre gårder, store investeringer og kjøp av melkekvoter. Nytt fjøs sto ferdig i 21, en investering på 12 MNOK. Det gikk nokså fort i svingene, sier Arntsen. Innovasjon Norge (IN) sa først nei til vår søknad om investeringsstøtte, selv om vi hadde lagt oss på et opplegg som burde være midt i blinken i forhold til INs satsingsområder. De trodde rett og slett ikke det var mulig å ferdigstille etter planen, verken med hensyn til tidsbruk eller kostnader. Med bruk av dyktige eksterne rådgivere ble det planlagt et modulbasert bygg med nærmest helautomatisert produksjon, og vektlegging av dyrevelferd og -trivsel. Da formalitetene relatert til finansieringen var på plass, var byggetiden på bare ni måneder. - Alt gikk etter planen, ikke minst som resultat av utmerket byggeledelse, utført av Jan Magnus Østvik fra Narvik. Og IN måtte innrømme at de hadde tatt feil i sin opprinnelige vurdering, sier Arntsen. Mer enn femdobling Besetningen er økt fra 14 til 72 melkekyr, og det er opparbeidet 1 2 mål dyrket mark. I tillegg er det planlagt både for ytterligere økning i besetningen, og ikke minst, rydding av store arealer dyrket mark. Kommunen bistår med å gjøre arealene tilgjengelig gjennom sin arealplan. Kommunen Ballangen kommune oppleves som en god partner i den videre utviklingen av driften. Landbrukssjefen, som for øvrig dekker både Ballangen og Narvik kommune, har en faglig kompetanse som ikke er en selvfølge i alle kommuner. Vi anser kommunen som fleksibel og en god sparringspartner som yter råd og bistand. Driften i dag Det er ikke så mange arbeidsplasser på selve gården, sier Arntsen, vi har to ansatte og seks årsverk, men ringvirkningene av gårdsdriften er betydelig. Vi bidrar til å danne grunnlag for annen virksomhet i kommunen. Investeringen i nytt fjøs var et betydelig løft, og alt tyder på at dette har vært en riktig satsing. På tross av svake jordbruksoppgjør og stramme rammer mener Arntsen at de skal oppnå god lønnsomhet i løpet av få år. 13

14 Midt i opplevelsen Evenes har som visjon at kommunen skal oppleves som det riktige valg for etablering, arbeid og bosted. Med sine naturgitte forutsetninger midt i opplevelsen og en strategisk plassering mellom sterke regionale kultur- og opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter, er Evenes det naturlige utgangspunkt for de som søker opplevelser. Evenes har den høyeste arbeidsintegrasjonen i Nordland, d.v.s. hvor stor andel av arbeidsplassene innpendlerne har, og hvor mange som pendler ut av kommunen. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsutvikling Evenes EVENES - utdanning 2 1 % % 6 % 1 4 % 5 2 % % år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregåendeskolenivå Grunnskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Befolkning Kommunen har innbyggere pr Folketilveksten har vært relativt stabil siden 26. I 29 hadde kommunen en positiv nettotilflytting og folketilvekst. Denne ble negativ igjen i 21, men Evenes kan vise til et positivt fødselsoverskudd dette året. Det legges opp til at Evenes skal være en god bokommune med bl.a. gratis boligtomter. Kommunenes Sentralforbunds lokaldemokratiundersøkelse viste at innbyggerne i Evenes er godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud Næringsstruktur Kommunen har en stor andel sysselsatte i privat sektor/offentlige foretak. Det har vært en betydelig økning av sysselsatte i privat sektor. Harstad/Narvik lufthavn og Postterminalen er sentrale hjørnesteinsbedrifter i kommunen. Videre er Vardobaiki, et samisk språk- og kultursenter for Sør-Troms og Nordre Nordland, med 12 stillinger (inkludert banehagen) lokalisert i Evenes. Evenes syn- og mestringssenter er et av tre opptrenings-, kurs- og feriesentra som Norges Blindeforbund eier og driver. Kommunen har gitt en konsesjon til Mainstream da havbruk vurderes å ha et stort potensial. Det satses på å utvikle reiselivet i kommunen. I den senere tid er det etablert to reiselivsbedrifter som satser på fiske/rorbuturisme. Kommunen har en rask og effektiv saksbehandling på næringslivssaker, og opplever seg som en god pådriver for næringslivsutviklingen i kommunen. Strategisk næringsplan er det styrende verktøyet. Interkommunalt samarbeid Det er et utstrakt interkommunalt samarbeid med Skånland og Tjeldsund kommune innfor NAV, teknisk drift, økonomiforvaltning og legetjenester. Det samarbeides nå om å bygge opp et lokalmedisinsk senter for på best mulig måte å kunne møte utfordringene innenfor samhandlingsreformen. I NIVIs rapport 21:2 omtales samarbeidet mellom kommunene slik: Ny nasjonal referanse for interkommunalt samarbeid. Nyskaping Evenes scorer høyt på attraktivitetsbarometeret for 21 utarbeidet av Telemarksforskning på vegne av NHO. Her blir kommunene sammenlignet etter spesielle kriterier i attraktivitet og næringsutvikling. Evenes havner på 2. plass best i Nord-Norge. Ny kampflybase, cargotransport fra flyplassen, samt større utnyttelse av potensialet som en hovedflyplass for regionen kan gi, er nøkkelsaker for kommunen. Kompetanse Det er god tilgang på kompetent arbeidskraft både innen privat og offentlig sektor. Muligheter Den geografiske plasseringen midt mellom Narvik og Harstad gir kommunen gode fortrinn både som bokommune og i 14

15 forhold til næringsutvikling. Realisering av Hålogalandsbrua vil gi mange positive ringvirkninger for kommunen. Ikke minst vil ny kampflybase lagt til Evenes gi grunnlag for stor befolkningsmessig tilvekst og endret næringsstruktur. Jordbruk, skogbruk Industri Bygge- og anleggs- Varehandel Transport og lagring Overnatting og servering Offentlig administrasjon, Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester Sysselsetting fordelt på næringer (21) % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Evenes Narvikregionen Evenes syn- og mestringssenter Senteret eies av Norges Blindeforbund og er et av tre sentre i Norge. - Med 4 gjestedøgn og 15 årsverk fordelt på 19 ansatte er vi en betydelig arbeidsplass i Evenes, sier daglig leder Elisabeth Israelsen. Senteret har bred kompetanse innen synsrehabilitering, men også et likemannskorps som består av skolerte synshemmede som har til oppgave å hjelpe andre synshemmede. - Vi tilbyr tilpasningskurs eller rehabiliteringskurs for mennesker som nylig er blitt blind, og for svaksynte for å gi dem inspirasjon og mulighet til å leve et aktiv liv, sier Israelsen. Evenessenteret tilbyr også rekreasjonsopphold, som oftest varer 14 dager, med tilrettelagte fritidsaktiviteter. Tilbudene er landsdekkende, men flertallet av brukerne av senteret kommer fra Nord-Norge. Israelsen forteller at det i Norge i dag regnes å være ca 13 personer med så redusert syn at de har behov for hjelp for å mestre hverdagen. 1/3 av eldre over 7 år trenger tilrettelegging på ulike nivå og områder som følge av redusert syn. Evenessenteret har derfor en viktig funksjon for å bistå eldre til å få en verdig alderdom og utsette eventuell innleggelse på alders- og sykehjem. Daglig leder mener Evenessenterets tilbud ikke er godt nok kjent i kommunene, og har i så måte et større potensial enn det som utnyttes i dag. Det arbeides aktivt for å styrke samarbeidet med Lærings- og mestringssentrene på sykehusene, hjelpemiddelsentralene og ikke minst øyelegene. - Vi gir nytt syn på livet avslutter Israelsen. 15

16 Det går alltid et tog Narvik Narvik preges av gryende optimisme og fremtidstro. Som ordføreren sa i en samtale : Byggekranene gir optimismen næring. Det foreligger planer som innebærer investeringer på flere milliarder de nærmeste årene. Hålogalandsbrua og nødvendig kapasitetsøkning på Ofotbanen påpekes av næringslivet og de politiske miljøene som avgjørende forutsetninger for fortsatt vekst. Narvik som teknologibyen i nord befester sin rolle.. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsutvikling Narvik år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % NARVIK - utdanning Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregåendeskole-nivå Grunnskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Befolkning Kommunen har innbyggere pr Befolkningsutviklingen i Narvik er påvirket av tilgangen på arbeidsplasser innen privat og offentlig næringsliv. Unge mennesker flytter ikke til Narvik p.g.a. natur. Dersom man har tilgang til interessante jobber, vil natur, kulturtilbud og kvaliteten av kommunale tjenester påvirke bostedsvalget. Pendlingen innebærer at det ikke er samsvar mellom utviklingen av antall arbeidsplasser og befolkningsveksten. Næringsstruktur Reiselivsbedriftene har en driftsmessig positiv utvikling. Nytt Rica-hotell og modernisering av Qualilty Grand Royal hotell er synlige bevis på at eksterne utviklingsmiljøer har tro på Narvik. LKAB-avtalen og Narvikgårdens overtakelse av arealene i fjellet gir muligheter for ny næringsutvikling innen reiseliv og annen næringsvekst. Narvik befester sin rolle som transportknutepunkt. LKAB går godt med en utskipning på i over kant av 17 mill. tonn i 21. Prognosen for 211 er 18,5 mill. tonn. LKAB er i gang med å åpne tre nye gruver i Svappavaara. De vil bidra til kraftig økt produksjon. Sammen med dagens gruver i Kiruna og Malmberget vil produksjonen ut fra LKABs planer øke fra dagens millioner tonn til 4 millioner tonn. Det er økning i varehandelen, og Narvik som handelsby befestes. De teknologiske miljøene i byen utgjør det teknologiske sentrum i nord, og har fortsatt stort utviklingspotensial. Byen har et sterkt miljø innen fornybar energi, men permitteringene på REC Solar sommeren 211 skaper usikkerhet om bedriftens fremtid i Narvik. Ordfører og rådmann understreker at Narvik kommune ønsker å legge til rette for nyetableringer og samtidig bidra til utvikling av eksisterende næringsliv. Futurum AS og Narvikgården AS utøver næringsutvikling på kommunens vegne. Det er etablert et godt innovasjonsmiljø gjennom HIN, Norut, Forskningsparken og Futurum. I tillegg har Narvik Havn KF en viktig rolle som tilrettelegger for næringsutvikling. Ledelsen i kommunen tillegger Futurum mye av æren for den positive utvikling av næringslivet i Narvik de siste årene. Gründervirksomhet Narvik ble ranket som nr. 8 blant landets kommuner i næringsbarometeret til NHO 29, målt ut fra etableringsindeksen (summen av etablererfrekvens, bransjejustert etablererfrekvens og vekst i antall foretak). I barometeret for 21 er ikke Narvik blant de 2 beste. Byen har likevel et sterkt gründermiljø som gir grunnlag for optimisme og fremtidstro. Kompetanse Den største utfordringen er å 16

17 BILDE FRA NARVIK HAVN opprettholde og videreutvikle Narviks sterke posisjon innen teknologimiljøene. Både bedrifter og Høgskolen i Narvik har utfordringer med rekruttering av personell med teknisk kompetanse. Utfordringer Hålogalandsbrua og kapasitetsøkning på Ofotbanen er kritiske suksessfaktorer, og gir samlet størst potensial for vekst. Hålogalandsbrua kan bli påbegynt i 212, forutsatt positivt vedtak på fylkestinget i juni (garantier), samt politisk enighet om nivået på bompengefinansieringen. Muligheter Den viktigste utviklingsfaktoren for Narvik er malmtransportene. To til tre nye selskaper ønsker å skipe malm over Narvik, noe som vil kunne øke utskipningsvolumet fra 18 mill tonn i 211 til ca 5 mill. tonn i 22. Narvik som transportknutepunkt for regional distribusjon av gods i Nord-Norge, og med jernbane til nasjonale og internasjonale destinasjoner, har et stort potensial. For jernbane bør kapasiteten kunne håndtere 3 tog per dag, mot i dag. Narviks teknologiske miljøer har kompetanse til å befeste byens posisjon i den teknologiske utviklingen av nordområdene, som er ett av regjeringens mest sentrale satsingsområder. Sysselsetting fordelt på næringer (21) Jordbruk, skogbruk Industri Bygge- og anleggs- Varehandel Transport og lagring Overnatting og servering Offentlig administrasjon, Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Narvik Narvikregionen Pådriver på land Narvik Havn er sentral i utviklingen av Narvik som et transport- og logistikksenter. Narvik er den viktigste utskipningshavnen av mineralressurser i Norge og Skandinavia. - Jernbanen er nøkkelen til utviklingen av havna. Den viktigste utviklingsfaktoren for Narvik er malmtransportene, understreker havnesjef Rune Arnøy. Narvik havn KF er kanskje den viktigste forkjemperen for bedring av kapasiteten til Ofotbanen, sier havnesjefen. Det skipes ut millioner tonn last årlig over Narvik Havn. Det meste av dette er malm fra de svenske gruvene i Kiruna. Men med havnas strategiske beliggenhet og gode infrastruktur ligger forholdene til rette for alle typer containerbasert last. Det er igangsatt en utvidelse av containerarealet på ca 45. m 2, som er mer enn det dobbelte av det Norges største terminal i Oslo i dag håndterer. Northland Resources og Narvik Havn KF har inngått avtale om nytt midlertidig utskipningsanlegg for malm på Fagernes. Avtalen gjelder for 1 år. Anlegget skal etter planen stå ferdig i begynnelsen av 213. Målet er å skipe ut 1,5-2 mill. tonn jernmalm. To andre selskaper planlegger også utskipning av malm over Narvik havn, men det er enda ikke inngått avtale. Havnesjef Arnøy mener det bør planlegges for utskipning i størrelsesorden 5 mill tonn i 22. Samlet bør Ofotbanen ha kapasitet til 3 tog pr dag i 22, mot dagens tog pr. dag. Det er behov for store investeringer på Ofotbanen i perioden frem mot 22, som etter hans mening bør være den sentrale politiske kampsaken for regionen fremover. 17

18 Nasjonalt kompetansesenter Tjeldsund kommune setter høye mål for sin langsiktige utvikling. Veksten til Norges brannskole har vært formidabel. Nå tilbyr de også en bachelorgrad i Internasjonal beredskap, i samarbeid med høgskolene i Harstad og Narvik. Dette er helt i tråd med kommunens ambisjoner: Hvorfor ikke satse på å bli et totalforsvarssenter av internasjonalt format? Forstudier er gjennomført og politisk bearbeiding er i gang. Dette er et realistisk mål, mener ordfører Bjørnar Pettersen. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsutvikling Tjeldsund TJELDSUND - utdanning år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregåendeskolenivå Grunnskolenivå Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Befolkning Kommunen hadde innbyggere pr I 29 hadde kommunen en positiv befolkningsutvikling, men 21 viste fortsatt negativ folketilvekst. Næringsstruktur I 29 kom Tjeldsund øverst på etableringsindeksen, dvs. forholdet mellom nyetablerte og eksisterende foretak, av kommunene i Nordland. Kommunen var sågar best i Norge. Men Tjeldsund er en liten kommune med få foretak. Dermed blir statistikken ganske tilfeldig, og det svinger mye fra år til år. Samtidig er kommunen den i landet som har færrest ansatte i privat sektor sett i forhold til antall innbyggere. Tjeldsund kommune preges av tre store offentlige arbeidsplasser; Forsvaret i Ramsund, Tjeldsund kommune og Norges brannskole. Tjeldsund kommune er en del av en felles arbeidsmarkedsregion med stor intern pendling. Harstad, Skånland og Evenes kommune ligger i pendleravstand fra Tjeldsund. Ett eksempel på en slik arbeidsplass er Harstad/Narvik lufthavn i Evenes kommune. Gründervirksomhet Kommunen er en aktiv inspirator og deltaker i næringsutviklingsarbeidet. Det viktigste bidraget er den strategiske innsatsen for å realisere ideen om kommunen som vert for det nasjonale senteret for beredskap. I tillegg satser kommunen på at det utvikles tjenestetilbud relatert til Norges brannskole og de behov som skolen har. Kompetanse Utdanningsprofilen til Tjeldsunds befolkning er lik den vi finner i de øvrige kommunene i regionen. Andelen innbyggere med høyere utdanning har potensial for økning etter hvert som Norges brannskoles bachelorutdanning videreutvikles. Utfordringer For å tiltrekke seg og holde på innflyttere med høy utdanning må kommunen opprettholde sitt velferdstilbud og gjøre dette godt kjent blant potensielle etablerere og innflyttere. Muligheter Her finner vi et telefonsvarsenter for beredskap relatert til brann, politi, forsvar og sivilforsvar. Dette i tillegg til oljevern/beredskap under forutsetning av drahjelp av departement og fylkeskommune. Til planen hører også beredskapsanlegg, dvs. anlegg for å gjennomføre opplæring/trening innenfor nevnte felt. Ambisjonen er å bli verdens beste øvingssenter for beredskap og samfunnssikkerhet. 18

19 Sysselsetting fordelt på næringer (21) Jordbruk, skogbruk Industri Bygge- og anleggs- Varehandel Transport og lagring Overnatting og servering Offentlig Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Tjeldsund Narvikregionen Norges brannskole Norges brannskole (NBSK) er den nasjonale utdanningsinstitusjonen for kommunalt brann- og feierpersonell. Skolen er lokalisert til Fjelldal i Tjeldsund kommune, og har blant annet regionalt kurssted i Oslo. Alle landets 33 brannvesen har opplæring av sitt personell gjennom Brannskolen. I tillegg drives opplæring av brann- og redningspersonell ved Avinors flyplasser og for samferdselssektoren, særlig når det gjelder godstrafikk. I tillegg er utdanning innen oljevern for Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) sine medlemsbedrifter viktig. Det er planlagt opplæring av personell i hele 15 kurs i 211/12. Den ordinære virksomheten representerer mer enn 2 elever/studenter per år. I skoleåret 21/211 utgjorde dette hele 2 overnattingsdøgn ved brannskolen. Fra og med høsten 211 er det igangsatt et spennende tilbud i form av en bachelorutdanning i Internasjonal beredskap. - Vi har tatt opp 35 studenter til dette studiet, forteller direktør Hans Mikelborg. Men ambisjonen er å doble antallet studenter. Interessen for studiet er avgjort til stede, med hele 265 søkere i år. Studiet gjennomføres i form av studiesamlinger av en ukes varighet, med selvstudier mellom samlingene. Alle studenter har full adgang til skolens studentsystemer og felles ressurser. Studentene er folk i arbeid, og opptak er i stor grad bestemt av kandidatenes realkompetanse. Synergien med andre opplæringstilbud er sterk. Vi ønsker samarbeid på tvers, sier Mikelborg, for eksempel med opplegg innen øvingsplanlegging og skadestedsledelseskurs. Bachelorutdanningen er kommet i stand etter et samarbeid med høgskolene i Narvik og Harstad. Samarbeidsklimaet er svært godt, og Høgskolen i Narvik har opprettet et professorat innen beredskap. Professoratet finansieres over tre år av Norske Shell, og skal bidra med internasjonal ekspertise innen arktisk teknologiutvikling og - oljevernberedskap. Utenriksdepartementet støtter utdanningen med 6 millioner kroner over tre år. Dette er et av de første konkrete tiltakene i regjeringens nordområdesatsing. - Vi kommer til å videreutvikle våre internasjonale samarbeidskonstellasjoner som i dag omfatter Russland, Sverige, Island og Storbritannia. Ambisjonen er klar: Dette skal bli et internasjonalt studium med opptak fra hele verden og undervisning på engelsk. 19

20 Vill og mangfoldig Tysfjord kommune ligger i det lulesamiske kjerneområdet, og følgelig er en betydelig del av befolkningen samisk eller av samisk opprinnelse. Kommunen er innlemmet i Sametingets Språkforvaltningsområde som innebærer at norsk og lulesamisk språk er likestilt. Visjon: to kulturer - en felles fremtid. Andelsmessig er Tysfjord den største kommunen i Ofoten innen industri, bygg og anlegg med Norcem, Norwegian Crystallities og Nordland Betongelement som hjørnesteinsbedriftene. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsutvikling Tysfjord TYSFJORD - utdanning 3 1 % 25 8 % 2 6 % % 5 2 % Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregåendeskolenivå % Grunnskolenivå -5 år 6-15 år år 67 år og eldre Omsorgsindeks Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Befolkning Kommunen hadde 2 2 innbyggere pr Det er en stabilisering av befolkningsutviklingen de siste 3 årene. Det har vært en stor satsing på Drag gjennom en målrettet stedsutvikling. Programmet har strategier for å styrke plangrunnlaget på Drag for videre utvikling, herunder tilrettelegge for boligfelt, kunstgressbane, industriområder og annen næringsvirksomhet. Den positive næringsutviklingen kunne ha gitt grunnlag for en større befolkningstilvekst, men pendling fra nabokommunen påvirker tallene. Det er en kritisk befolkningsutvikling i Musken og Storjord. Næringsstruktur Kommunen har store hjørnesteinsbedrifter innen bergverk/industri. Norwegian Crystallities på Drag har en betydelig vekst i et internasjonalt marked. Norcem på Kjøpsvik, som en del av Heidelbergkonsernet, er en nøkkelbedrift i Kjøpsviksamfunnet. I Ofoten er Tysfjord den største oppdrettskommunen. To selskaper driver oppdrettsanlegg med totalt fire konsesjoner. Eksternt ansatte og oppdrettnæringens avgiftsystem gir små inntekter av denne virksomheten til kommunen. Taste of North på Korsnes produserer lutefisk, og har ekspansive planer for økt vekst og nye markeder. Kommunen satser på å utnytte de muligheter naturen i kommunen gir for økt turisme, ikke minst utvikling av samiske reiselivsprodukter i samarbeid med miljøer i Nord-Sverige. Sett i regional sammenheng har kommunen et betydelig kompetansemiljø på Drag gjennom Árran, en nasjonal samisk institusjon. Senteret har om lag 4 arbeidsplasser, og har som formål å sikre og utvikle lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. Næringsfondet har ca. 1 MNOK til fordeling pr. år. I tillegg finnes et felles næringsfond med Nord-Salten, samt en havbrukskompensasjon på 2 MNOK pr år, som også benyttes til nærings- og kulturutvikling. Ut fra kommunens geografiske plassering er det næringsmessige samarbeidsrelasjoner både innen Narvikregionen og mot Nord- Salten. Gründervirksomhet I barometeret til Telemarksforskning for 21 scorer kommunen høyt på vekst av nye foretak (36. plass av landets kommuner). Tallet indikerer en positiv næringsutvikling i Tysfjord. Kompetanse Kommunen har god tilgang på kompetent arbeidskraft, og ingen kritiske områder er påpekt. Utfordringer Den viktigste utfordringen er å opprettholde bosettingen i kommunens ytre distrikter, samt stabilisere befolkningsutviklingen. Kommunen trekkes i to retninger: Sørover mot Hamarøy og Steigen, nordover mot Ballangen og Narvik. Utfordringen, som kommunepolitikere og administrasjonen er fullstendig klar over, er å balansere slik 2

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten»

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten» 1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge.

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Overordnede mål for Sør-Tromsregionen

Overordnede mål for Sør-Tromsregionen Møte og Tromsbenken 10.15 Velkommen v/ Ivar B. Prestbakmo 10.20 Studiesenteret.no v/ daglig leder Lars Utstøl 11.00 status i v/ Ivar B Prestbakmo 11.30 Lunsj på 4 roser 12.30 fortsett. Aktuelle saker.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til:

Sammendrag. Status i næringsliv, arbeidsmarked og befolkning i Midtre Hålogaland. En rapport til: Sammendrag Midtre Hålogaland strekker seg fra ytterst i Lofoten til Gratangen i Nord. Regionen inkluderer Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Det bor 119000 innbyggere i regionen. Regionen har betydelige

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen

Velkommen. til folkemøte. http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen. Midt i opplevelsen Velkommen til folkemøte http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen Agenda Hvorfor reform, statens målsettinger Vedtak så langt i Evenes Spørsmål og avklaringer Gi oss dine innspill, hva skal

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Næringsbarometer for. Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD

Næringsbarometer for. Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD Næringsbarometer for Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD FORORD Formålet med nærings- (og region) barometeret for Narvikregionen er å fremskaffe fakta gjennom offentlig statistikk for å avdekke status

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Næringsbarometer for. Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD

Næringsbarometer for. Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD Næringsbarometer for Narvikregionen 2010 OFOTENREGIONRÅD OFOTENREGIONRÅD FORORD Formålet med nærings- (og region) barometeret for Narvikregionen er å fremskaffe fakta gjennom offentlig statistikk for å

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer