Gordon Brown på landsmøtet: Utdanning skaper utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gordon Brown på landsmøtet: Utdanning skaper utvikling"

Transkript

1 Nr årgang Gordon Brown på landsmøtet: Utdanning skaper utvikling Side 11 Vellykket kurs for kjøkkensjefer og kokker Side 14 Folkehøgskolene i partiprogrammene Side 17 Et sommermøte med Erna Solberg Side 19 NKF på nett:

2 andakt I stilla og tillit Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året redaksjonelt Leon Haugsbø, tidlegare rektor på Sunnfjord folkehøgskule og leiar i NKF. innhold Vil vi bli sterke i vårt kristenliv, vårt gudsforhold, må vi ta tid til stille og ettertanke, og du ha tillit til Gud og ikkje berre oss sjølve. Skal kroppen bli sterk, må vi vere aktive og trene. Og skal vi prestere noko, nå ein fjelltopp, må vi stole på oss sjølve, vår eigen kropp og styrke. Som kristne får vi styrken i møte med Gud. Det stemmer lite med vår tøffe måte å tenke om livet på. Å vere avhengig av andre, blir ofte oppfatta som veikskap. Men å vere avhengig av Gud, gir styrke seier profeten. Vi møter Gud i ordet hans og gjennom bøna. Der, på denne stille møteplassen, kan han få openberre seg og vise oss sanninga både om oss sjølve og Han. Det kan vere vanskeleg i ein travel kvardag å vere så stille at Gud kan få møte oss. Møteplassar er det vi sjølve som må rydde og klargjere. Luther sa at når han hadde ekstra mykje å gjere, måtte han også avsette meir tid til å be. Og Jon Fosse skriv om "den stilla kvardagen treng for å levast". Det andre punktet var tillit, tillit til at Gud kan. Tillit blir skapt ved erfaring. Vi får ikkje tillit til nokon vi ikkje kjenner eller har erfaring med. Gud skaper tillit til seg gjennom våre møter og erfaringar med han. Forsidefoto: I sommer var Gordon Brown, tidligere statsminister i England, i Molde sammen med sin kone Sarah Brown på besøk hos Kjell Magne Bondevik. I forbindelse med landsmøtet til Noregs Kristelege Folkehøgskolelag deltok de på et åpent seminar der Brown holdt innledningsforedraget om temaet "Education and development." Andakt Redaksjonelt Om å se stort på det Bygge bro Det opplevdes helt FANTASTISK To om turen over Romsdalseggen Inntrykk fra mitt første landsmøte Siste landsmøte som lærer Utdanning skaper utvikling Eg er vel ikkje åleine som til tider har kjent på maktesløyse. Det kan vere knytt til opplevingar, konkrete arbeidsoppgåver som skal gjerast eller rett og slett at kvardagen kjennest vanskeleg. Gud kan gi styrke, seier Bibelen. Profeten hadde opplevd det og fått erfart at Gud gir styrke. "Han gir den trøtte kraft, og den som ikkje har krefter, gir han stor styrke", Jes 40,29. Møte med Gud er eit godt utgangspunkt for å møte vanskelege dagar og oppgåver. Det finst mange livsfortellingar som vitnar om at Gud gav kraft gjennom vanskelege livssituasjonar, i vanskelege oppgåver som skulle utførast eller berre i ein utfordrande kvardag. Det er ikkje alltid at vi kjenner det slik Paulus vitnar: "alt maktar eg i han som gjer meg sterk", Fil 4,13. Vårt kristenliv er ikkje eit reknestykke, men eit vågestykke. Isolert sett kan det av og til verke meiningslaust. Saman med Gud og i tillit til han, er det eit godt prosjekt. Syt for at du får tid til å møte Gud sjølv i ein tettpakka kvardag. Tillit gir styrke. Og styrke treng du til å møte oppgåvene i kvardagen med. Lukke til med utfordrande og spennande oppgåver i folkehøgskulen og kvardagslivet! (Jes 30,15b: I stille og tillit skal dykkar styrke vere). Innspill og utspill Vellykket kurs for kjøkkensjefer og kokker Er lektor Tørrdal blitt en avleggs figur i skolen? Plukk og mixx Folkehøgskolene i partiprogrammene Studiebesøk til Fairtrade-setifiserte kooperativer og plantasjer? Boknytt Et sommermøte med Erna Solberg Landsmøteutflukt til fjell og fjord Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre ØRNULF MATHISEN, Danvik HENNING IVERSEN, NORDHORDLAND OLAUG G. SLØGEDAL, FHS SØRLANDET Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, og neste år er vi 100 Landsmøtene har lang tradisjon. En kan vel også si at landsmøtene i denne tiden har vært trofast mot seg selv. Noe av det som har preget landsmøtene er at de er lagt til de forskjellige folkehøgskoler og at arrangementet er knyttet til stevneformen, et åpent samvær der alle kan delta. Det gir også muligheten til å bli kjent med skoler og landsdeler. I hovedsak har landsmøtene bestått av: - Årsmøte - med årsmeldinger, debatt, regnskap, handlingsplaner og valg. - En åndelig dimensjon med bibeltime, foredrag og kveldsgudstjeneste. - Utflukter med turer til lands, til havs og til fjells. - Sosiale og uformelle samlinger. - Hyggeprat rundt måltidene og over kaffekoppen. Det er dette man kommer for. Med rundt 130 deltagere var årets landsmøte et av de største de siste årene. Anne Kristine Bakken Hovtun og Heidi Holand Brenne var to av deltagerne i år. Begge er lærere på Fredly, men med ulik fartstid. Anne Kristine har vært i folkehøgskolen i mer en 30 år og vært på de fleste landsmøter i denne tiden. I år hadde hun overtalt Heidi til å bli med. Heidi har vært sju år på Fredly, og dette var således hennes første landsmøte. - På tide, konkluderte de begge to. Heidi var både opprømt og imponert over hva hun opplevde og ville mer enn gjerne skrive ned sine inntrykk fra sitt første landsmøte. Artikkelen står lenger ut i bladet. Det har aldri vært tatt værforbehold ved et landsmøtearrangement. Men godt vær har økt sjansene for å lage et enda mer vellykket arrangement. Særlig med tanke på utfluktene. Og når sommerværet på Vestlandet var slik vi opplevde det i Molde, er det vanskelig å finne flottere plasser. Himmelen, fjellet, fjorden, havet, øyer, holmer, skjær, liene, luften... og folkene. Molde folkehøgskole hadde virkelig lagt bredsiden til og hele personalet stilte opp for å gjøre det til et godt sted å være for deltagerne og kunne by på gjestfrihet på øverste hylle. Med et landsmøtet som kunne by på ute- og inneliv, alvor og skjemt, reiste alle fornøyd hjem igjen - hver til sitt med store forventninger om hva som skal skje neste år. Da er landsmøtet på Danvik Folkehøgskole, der det hele startet for 100 år siden. Om det skulle symbolisere landsmøtenes lange tradisjon, er uvisst, men en uvanlig lang stafettpinne ble overrakt rektor på Danvik, Tore Seierstad av Helge Kjøll jr, rektor på Molde folkehøgskole. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 2 SIDE 3

3 LANDSMØTE 2013 Om å se stort på det og de små detaljer Utdrag fra leder i NKF, Edgar Fredriksens tale Bygge bro Det ble satset stort foran årets landsmøte i Molde. Med Ole Gunnar Solskjær og Kjell Magne Bondevik på programmet, samt tidligere statsminister i England, Gordon Brown som toppen av kransekaka, lå det an til å bli "tidenenes landsmøte". I tillegg hadde man skaffet seg noen av Norges fremste jazzmusikere, nemlig pianisten Tord Gustavsen og sangeren Kristin Asbjørnsen. TEKST/ Redaktør Kristen Folkehøgskole Landsmøteutflukt i strålende sommersol. Lærer på Molde folkehøgskole, Ingvar Grønset var guide på Bjørnsund, et nedlagt fiskevær utenfor Molde. George Brown og hans kone Sarah var invitert av Bondevik til et åpent seminar om utdanning for alle som ble arrangert på Rica Seilet Hotel - et arrangement som trakk fulle hus og fikk god mediaoppmerksomhet, både i presse og kringkasting. Etter Browns innledningsforedrag om Education og development, var det panelsamtale bestående av George Brown, Sarah Brown, Kjell Magne Bondevik, Brita Phuthi og Ato Owusu-Addo. NRK-medarbeider Dag Bredvei var dyktig ordstyrer. Solskjær skulle snakke om hvordan gjenskape suksess, og Bondevik skulle holde festtale. Men det er ikke alltid så enkelt. Solskjær og Molde sto foran en viktig cupcamp og Bondeviks hadde fått invitasjon til Burma. Og da må nok folkehøgskolen vike. Man kan jo spørre seg om hva det er som gjør at folk kommer på landsmøtene. Det blir også gjort. Da er det ikke alltid de store ting som trekkes fram, men de små detaljer. Riktignok må jeg skyte inn at Browns foredrag gjorde et mektig inntrykk, og ble sett på som en stor opplevelse. Men det som gjør at folk kommer igjen år etter år, er gleden og erkjennelsen av å være i en større sammenheng om noe viktig og verdifullt i livet: Å få ha sin livsgjerning i folkehøgskolen. Helge Kjøll jr. på Molde overrekker stafettpinnen til Tore Seierstad på Danvik. Edgar Fredriksen og Øyvind Sønnesyn i uformell samtale. J eg ønsker å begynne med å takke. Takke de ansatte i NKF, IKF og alle som har påtatt seg verv i organisasjonen! Vi er en liten organisasjon med 486 medlemmer, som er den beste for å ta vare på og videreutvikle de kristne folkehøgskolene. Av de viktigste sakene som vi arbeider med nå, nevner jeg: Det politiske. Vi går mot et stortingsvalg, og vi arbeider aktivt for å påvirke partiene. For første gang har alle partiene (minus FrP) sagt noe om folkehøgskolene i sine partiprogrammer. Det er kjempebra. Nå er det viktig å invitere de kommende stortingsrepresentantene til skolene, vise dem det viktige arbeidet vi gjør. Dessuten arbeider vi aktivt for å styrke økonomien til folkehøgskolene, forutsigbarhet er stikkordet. Det er også viktig at det blir lagt til rette for Årsmøte i NKF Årsmøtet var denne gangen lagt i begynnelsen av landsmøteprogrammet, med en lang økt første dag og en kortere økt dagen etter. NKF-styrets forslag til budsjett og handlingsplan fikk brei tilslutning i organisasjonen og ble vedtatt enstemmig. Før hoveddebatten la styreleder Edgar Fredriksen fram styrets beretning for arbeidsåret Et kort referat er gjengitt ovenfor. I tillegg til sakene som er omtalt der nevnte Fredriksen også følgende saker som viktige i folkehøgskolearbeidet framover. - Skoleutviklingsutvalgets prosjekter er viktige. Han nevnte spesielt prosjektet «Hva gjør et fag til et folkehøgskolefag?» - Folkehøgskolerådet har fått ny sammensetning. Rådet har nå 6 representanter fra de 4 organisasjonene FHF (tidligere NF), IF, NKF og IKF. godkjenning av nye folkehøgskoler. UKT (Ungdom, kultur og tro) Landsmøtene de senere år har gitt oss et klart votum for å arbeide med å styrke identiteten til de kristne folkehøgskolene. Nå er vi igang, jeg håper alle skolene blir med. Dette har jeg store forventninger til! Neste år vil stå i jubileenes tegn. Folkehøgskolene skal feire Grunnloven som er 200 år. Det er 150 år siden Sagatun, den første folkehøgskole i Norge ble startet på Hamar. Det er 100 år siden NKF ble grunnlagt. Det siste skal vi feire der det startet, på Danvik Folkehøgskole. Det er en viktig konferanse i samarbeide med Utdanningsforbundet til høsten (6. november) på Lærernes hus i Oslo. Det ser vi også veldig fram til med temaet: "Læringslyst - frihet til å lære". - Et spennende bokprosjekt er nå satt i gang: Tom Tiller, ansatt ved Universitetet i Tromsø, skal skrive bok om folkehøgskolen. Hoveddebatten etterpå var innom mange tema: Skolene må være synlige i lokalmiljøet og for eksempel invitere skoleklasser og arrangere åpne samlinger. NKF må fortsette å jobbe mot politiske myndigheter blant annet ved å utvikle kontakt med lokale stortingsrepresentanter. NKF-styret bør vurdere å endre dagens landsmøteopplegg slik at årsmøtedelen blir en egen samling og at en egen inspirasjonssamling/ sommerfestival legges på et annet tidspunkt på året. NKF må ikke være lønnsledende. Hva gjør vi for å få innvandrerungdom til skolene. Er skolene for dyre for innvandrere. Hva gjør vi for å beholde unge/nye tilsatte. Viktig med mangfold i linjetilbudet. Viktig med livsfasepolitikk. Lokallagene må gi mer respons på utfordringer/høringer fra sentralt hold. Viktig å skape et Det er mange interessenter i NKF. Interessentmodellen sier oss at de som setter noe inn i organisasjonen forventer å få noe igjen. Det er viktig at alle føler seg ivaretatt i bevegelsen vår. Vi har den klare ambisjonen at vi skal være den beste til å ivareta de kristne folkehøgskolene. Ikke noe mindre! Historien til NKF viser at det er de ansatte som har drevet og utviklet våre skoler. Diskusjonen om NKF og IKF fortsatt skal være to organisasjoner eller om de bør slås sammen igjen er viktig. Jeg heller mot det siste. Vi er en liten organisasjon som favner vidt, og ønsker å ta vare på alle sider i vår bevegelse. Da trenger vi å være brobyggere, og evne til å lytte til hverandre og hverandres behov. Fortsettelsen blir da rik også etter vi har feiret de 100 år på Danvik neste år, om Gud vil! klima på skolene der ledelsen og de ansatte er motivert for «ekstrarolleadferd» (adferd/tiltak man strengt tatt ikke er pålagt i henhold til instruks og arbeidsavtale). Nytt styre i NKF: Leder: Edgar Fredriksen. Styremedlemmer: Hilde Maria Espelid; Ørnulf Mathisen; Olaug G. Sløgedal; Henning Iversen. Varamedlemmer: Kjetil Rydland, 1. vara; Odd Erling Hunnes, 2. vara. Valgnemnd: Linda Aannø; Anne Kristine Bakken Hovtun; Frode Lindtveit. Landsmøtet i 2014 Mot slutten av årsmøtet inviterte rektor Tore Seierstad til neste års landsmøte på Danvik Folkehøgskole juni Arvid Kopperdal, organisasjonskonsulent KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 4 SIDE 5

4 LANDSMØTE 2013 I år var jeg på landsmøte - for første gang Det opplevdes helt FANTASTISK! Mye av den positive opplevelsen skyldes alle de herlige, spennende, nydelige, hyggelige, sosiale, morsomme, kreative, positive menneskene jeg fikk være sammen med der! TEKST: HEIDI HOLAND BRENNE Fredly Folkehøgskole Ramma rundt oss med et fantastisk nydelig vær, gjorde at naturskjønne Molde for meg ble nesten magisk. Det beste med landsmøtet for meg var at vi tok dette med UT og var sammen i denne vakre naturen. Der fikk vi en sterk naturopplevelse, og jeg følte et varmt fellesskap med mine kolleger som var særdeles inspirerende, både pedagogisk, faglig, åndelig og personlig. Spesielt fordi vi var ute kunne vi gjøre ting sammen, vi opplevde ting sammen og vi utforsket nye steder i vakre omgivelser. Landsmøtet var lagt opp som et stevnemøte og det var slik det opplevdes også. Det kunne ikke vært bedre lagt opp, syns jeg, og håper også neste landsmøte blir lagt opp slik. For da kommer jeg tilbake! Ikke skummelt, bare morsomt Balansen mellom det faglige og det sosiale, det formelle og det uformelle var veldig god. Vi ble utfordret litt, ble kjent, på en snill måte. Behovet for å bli eksponert og vise seg frem en og en er ikke særlig stort på denne tiden av fokehøgskoleåret. I hvertfall ikke hos meg. Dette "slapp" vi, men fikk allikevel leke oss sammen. Man fikk forsvinne litt i mengden, men allikevel lov til å "vise seg frem" om man ville Deltagerne fikk i oppdrag å danne grupper og lage en dans som skulle framføres for hverandre. det. Dette snakket flere om at de syntes at var bra. Man var ikke på jobb på samme måte som ellers i året, men fikk melde seg på der man ville. Hørte at flere syntes det var deilig at man ikke måtte frem en og en og "prestere" noe som helst. Det skapte en veldig god, avslappende og trygg stemning. Men vi liker jo å leke oss, så gruppearbeidet eller sammenristningen på tirsdag kveld, hvor vi ble delt inn i lag og laga en dans hver var genialt bra. En "icebreaker" og sosialt sammensveisende. Ikke skummelt, bare morsomt. Denne var så bra at jeg tenker stjele den og bruke den på Fredly... Saklig og grei informasjon Det var veldig fint og interessant å være på årsmøte for en landsmøtefersking, da det ble gitt saklig og grei informasjon og innblikk i diverse arbeid som gjøres på landsbasis for skolene. Mye viktig informasjon her som er nyttig å vite som lærer. Får forståelsen av og ser at det er flere enn oss på Fredly som jobber med de samme sakene, de samme problemstillingene og overfor departement. Forståelsen min av hele folkehøgskolerørsla ble løfta opp på et høyere plan, og ser at vi er og har et stort felleskap også her. Fredly føles da ikke så liten og alene lenger, men en del av noe større, så det var flott! Jeg kjente jeg ble stolt av å være med i dette, og fikk stor respekt for folka og alt arbeidet som legges ned i det å fremme og styrke folkehøgskolene sin plass pedagogisk opp i mot departementet og i samfunnet ellers. Bra jobba Styret! Fantastisk arrangement Vil også spesielt takke og trekke frem de som tok imot oss og åpna husa sine for oss i Molde. De som tok vare på oss på landsmøte, både inne og ute, nemlig rektor Helge Kjøll jr og alle de ansatte på Molde folkehøgskole. De er enestående og kan å lage fest! Takk for alt dere gjorde før vi kom og mens vi var der! De la ned mye arbeid for at vi skulle føle oss velkommen, at vi skulle trives, nyte dagene og ha det bra mens vi var der. Virka som de ikke kunne fått vært gjestfri nok, og de strakk seg langt for at vi skulle få det maksimalt bra! Spesielt herlig å få være på båttur og på sightseeing på området på og rundt Bjørnsund. Vi ble jo nesten lommekjent der ute! Gøy! Synes også det var veldig stas å få komme til festmiddag på Romsdalsmuseet siste kvelden. Særdeles vakkert der og et fint sted for å avrunde landsmøte. Vi ble servert nydelig kveite, fiska rett uttafor Gossen der vi hadde turnert samme dag. Nattverdsgudstjeneste i den lille kirken på Romsdalsmuseet siste kvelden var en verdig avslutning. Jeg har oppdaga landsmøtet! Jeg har fått i pose og sekk og er særdeles fornøyd over å ha oppdaga landsmøte og mine fantastiske kolleger på landsbasis. Jeg er svært takknemlig og imponert over at det var SÅ fantastisk som det var. Egentlig har jo bare hørt positive ord om landsmøtet tidligere, så jeg er ikke overraska, bare takknemlig over Turer, sol og pedagogikk U nder En kort rast under vandringen på Bjørnsund. Arvid Kopperdal, Heidi Holand Brenne og Anne Kristine Bakken Hovtun. å fått oppleve det slik jeg gjorde. Energien var ikke akkurat på topp da vi starta på turen DIT, så det var jo komisk å oppdage så mange andre skjønte akkurat hvordan man hadde det, energiøkonomisk. Det i seg selv ga jo energi! NÅ føler jeg meg svært motivert, landsmøtet kunne deltakerne velge mellom to turer, til Romsdalseggen eller til det fraflyttede øysamfunnet Bjørnsund. Godt var det at værgudene smilte bredt til turistene denne torsdagen, for turene varte fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Bjørnsund-deltakerne ble båtskysset ut til Søre Bjørnsund og derfra til Nordre Bjørnsund. På Søre ble deltakerne ønsket velkommen og fikk en pedagogisk fellesoppgave, på Nordre ble de traktert med grillmat, en interessant orientering om øysamfunnet og sosialt samvær. Begge steder var det tankevekkende å vandre rundt på et øysamfunn som samtidig virket moderne og var uten fastboende året rundt. Før denne turen var nok begrepet reisens pedagogikk noe fjernt og teoretisk for mange. Etter turen var nærheten noe større, det kunne være, de visste at turer kan bygge fellesskap, og de så at dette delvis kan skje på en organisert måte. Alle visste at skolenes turer ofte fylles med oppgaver, men ikke alle hadde opplevd noe lignende selv. Som en del av turene hadde Skoleutviklingsutvalget lagt opp til aktiviteter og refleksjon. Deltakerne fikk utlevert brosjyren På tur under landsmøtet med temaer de kunne samtale om og reflektere over, i tillegg til at fikk en fellesoppgave inspirert og fylt opp av positiv folkehøgskoleånd og annet snacks og gleder meg til å starte på nytt kull i august! Og til landsmøte i Drammen 2014 selvfølgelig! Håper vi alle sees der! underveis. Oppleggene var reisens pedagogikk på et helt praktisk nivå. Temaene var hentet fra boka Reisens pedagogikk, og i brosjyrene stod det forslag til hvilke kapitler som kunne utdype temaet. Odd Haddal Pedagogisk konsulent NKF Tur til Bjørnsund. Det nedlagte fiskeværet Bjørnsund holdes i live av feriegjester og turister. Overfarten fra fastlandet tar nå noe kortere tid enn da det var fastboende her. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 6 SIDE 7

5 LANDSMØTE 2013 To om turen over Romsdalseggen De sprekeste landsmøtedeltakerne brukte turdagen til å gå over Romsdalseggen, en tur beregnet til sju timer og med høyeste punkt på m.o.h. TEKST/FOTO: METTE RØSTUM Informasjonsrådgiver Turlederne prøvde ut to versjoner: På turen oppover var det ikke noe organisert opplegg og ingen turledere foran og bak i gruppen. Vel oppe på selve eggen diskuterte vi opplevelsen av dette og fortsatte turen inndelt i grupper som hadde ansvar for å få med alle i gruppa videre, i et tempo som passet selv den svakeste. Vi spurte to av turdeltakerne som gikk over Romsdalseggen hva de lærte av turen, og om de lærte eller erfarte noe de kan ta med tilbake til skolen og jobben der. MARI VEBENSTAD, kokk på Øytun Folkehøgskole: Jeg erfarte først og fremst hvordan det var å gå på tur i gruppe. Vi i gruppa tok vare på hverandre og fikk godt samhold innad i gruppa. Vi hadde det også veldig trivelig sammen. Jeg kan ta med tilbake til skolen det jeg lærte om samarbeid. Dette kan brukes når det gjelder å dele inn i grupper, f.eks. ulike yrkesgrupper på skolen. Erfaringen med grupper kan også brukes i forhold til elevene. Samarbeid på en sånn tur og i andre situasjoner gjør at man unngår at noen ikke henger med på lasset. Det sosiale er tross alt viktigst på denne typen tur. Det var ikke sosialt på vei opp på fjellet, og da kjenner man ikke til hvem de andre i gruppen er, for eksempel hvem som er sterk og hvem som er svak. Denne turen var lærdom ikke bare for grupper i jobben, men andre former også. ØYVIN SØNNESYN, lærer i musikk og fellesfag på Sunnmøre Folkehøgskule: Jeg ble veldig overrasket over at det ikke var noen ledelse på vei oppover og prøvde å ringe noen for å høre hva som skjedde. Det var pedagogen i meg som slo inn og tenkte: «Hvor er lederen?» Så skjønte jeg at dette var gjennomtenkt opplegg og at det skulle være sånn. Jeg er vant til å gjøre ulike eksperiment med elever, men dette var faktisk et forsøk med oss! Å gå turen uten noe opplegg opplevdes ikke som et stort problem fra mitt ståsted. Det er imidlertid viktig å se kontrasten i turopplevelsen, se kontrasten mellom organisert og uorganisert tur. Det ble nok en opplevelse og en spenning for mange. Det ble skapt en usikkerhet: Hva skjer? Hvor langt er det? Vi var uvitende. Det oppsto en annen dynamikk da vi ble plassert i grupper og fikk ansvar for alle i gruppa. Det ble klarere definerte roller for individ og gruppe. En spennende kontrast mellom de to formene for tur, og en opplevelse av hvor forskjellig en tur kan arte seg. Dette bekreftet ting jeg selv erfarer i jobben som musikklærer og lærer i fellesfaget utenlandsturer. Jeg har fått bekreftet at man må tenke på hva man vil med en tur. Det er viktig med læring, å kjenne på følelser og kjenne på sine grenser. Vi trenger å kjenne på «hva gjør vi nå og hvorfor? Hva gjør vi, hvordan og hvorfor?» Denne turen var en påminnelse på denne prosessen. Vi kommer også med ulike forutsetninger, og det er viktig å se den enkelte i det store bildet. Noen kan ha høydeskrekk, for eksempel. Man bør ha beredskap for helt normale forskjeller når det gjelder folk i mellom. Dette var mer tilfeldig på vei oppover. Jeg har fått enda mer respekt for friluftslivkolleger gjennom å se arbeidet deres og få innblikk i andres fag. Jeg skjønte at dette er et skapende, kreativt fag. Det er ulike måter å komme fra a til b på, og det er fort gjort å overstyre prosessen. Når man leder en gruppe, må man gå gjennom hva som er viktig. Hva som skjer underveis på turen preges av mange faktorer, og læreren er en viktig faktor. På folkehøgskolen kan man leke rundt med disse tingene. Du har da et ansvar for å ta elevene dit du vil. Tanken bak det å erfare dette på var fin. Det var en fin tur og en god pedagogisk struktur. Inntrykk fra mitt første landsmøte TEKST/FOTO: METTE RØSTUM Informasjonsrådgiver Som så mange andre folkehøgskoler har Molde også en folkehøgskolebuss. Jeg gledet meg til å møte mange folkehøgskolefolk samlet på ett sted og få bedre kjennskap til folkehøgskolebevegelsen. Og ikke minst hadde jeg forventninger til et spennende program med store navn. På flyplassen ble vi møtt av Molde Folkehøgskole med egen buss og servering av kaffe inne i bussen. For meg er det fascinerende å eie sin egen buss, men jeg har skjønt at dette er praktisk og ofte nødvendig når man driver en folkehøgskole. Vel framme på skolen var det mange gledelige gjensyn å observere. Det var tydelig at her var det mange som kjente hverandre fra tidligere landsmøter. For min egen del var det flere kjente ansikt også. Jeg merket meg dessuten at alle var interesserte i å hilse på nye fjes og få vite hvilken folkehøgskole de kom fra. Årsmøtet forløp slik andre årsmøter jeg har vært på med fast dagsorden og prosedyrer. Det var fascinerende å se at flere satt med strikketøyet under årsmøtet. Jeg ble positivt overrasket over at det var tilløp til temperatur under hoveddebatten. Det ble til og med ble debatt om debatten. Dette mener jeg er sunt for en organisasjon. Det tar kanskje litt tid å komme inn i folkehøgskolehumoren når man kommer utenfra. For min del tok det tid å skjønne at et pauseinnslag med en som strevde med teknikken var en parodi på en typisk folkehøgskolelærer. Allsang hører med når folkehøgskolefolk møtes, men det er ikke hverdagskost å ha et så bra band til å akkompagnere. Det er jammen mange ressurser i folkehøgskolemiljøet. På kvelden fikk jeg kjenne ekte folkehøgskolestemning da vi satt på gulvet og sang velsignelsen. Vi fikk deretter oppleve flotte turer på turdagen. Det var også en fin måte å få snakket med flere på, og jeg erfarte at det er en stort spenn av folk i folkehøgskolen. Det var dessuten en fin dag på jobb for en som ellers sitter mye på kontor. På kvelden hadde vi en veldig fin festmiddag i flotte omgivelser. Det var fint å sitte sammen rundt et måltid og ta del i fellesskapet i NKF gjennom programmet; taler, de som ble takket av etter endt innsats, samt morsomme innslag. Landsmøtes husband. Velsignelsen ble sunget til avslutning en av kveldene. Ingvar Grønseth var både distre lærer som skulle ha multimediashow om Molde, og en ikke helt heldig musikant under festmiddagen. Det beste ved landsmøtet for min del var å treffe flere og andre folkehøgskolefolk enn de jeg møtt tidligere i jobben. ALLE KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 8 SIDE 9

6 LANDSMØTE 2013 Siste landsmøte som lærer Inger Lise Woie blir nå pensjonist. Etter endt skoleår kunne Inger Lise Woie denne sommeren gå over i pensjonistenes rekker. Hun har da jobbet som lærer 34 år i folkehøgskolen, først 11 år på Bjerkely folkehøgskole ( ), siden 23 år ( ) på Folkehøgskolen Sørlandet, eller Birkeland folkehøgskole som den het tidligere. TEKST/ Redaktør Kristen Folkehøgskole - Jeg synes det er vemodig, men det fyller meg også med stor takknemlighet, sier hun. - Folkehøgskolejobben kan best sammenliknes med en spennende reise på ei elv som alltid er i bevegelse. Jeg har opplevd å leve i «livsstraumen» disse årene. Jeg har lært så mye om det å være menneske av elever og kollegaer, fått så mange I Rosenes by. En rosebelagt sti viste veien mellom de forskjellige møteplassene. Inger Lise Woie synes det er vemodig å slutte i folkehøgskolen. aha-opplevelser, så mange utfordringer og så mange gleder. Men det største, mener hun, har vært å få være fadder når elever har blitt døpt og har tatt imot Jesus som sin frelser og veiviser. - Du har deltatt på mange landsmøter og blitt godt kjent med landet vårt på denne måten. - At møtene blir lagt til folkehøgskoler rundt om i landet gjør at vi får seg nye deler av landet vårt samtidig med at vi får faglig og åndelig påfyll. Så her vi jeg oppfordre alle til å benytte anledningen til å dra på landsmøtene i årene som kommer. - Hvordan opplevde du årets landsmøte? - Det synes jeg var veldig bra. Kombinasjonen av årsmøtesaker, opplevelser av ulike slag, samt mulighet til erfaringsutveksling og det å bli kjent med andre som jobber i folkehøgskolen, er fantastisk! Dessuten syntes jeg var mange fine innlegg i debatten. Det er bra at flere kommer på banen i debatten etterhvert, slik at det ikke bare er rektorer som uttaler seg. Styreleder Edgar Fredriksen hadde gode innlegg og oppsummeringer. - Hva fikk du selv mest utav? - Det er alltid veldig interessant å treffe så mange spennende mennesker fra andre skoler, både folk jeg kjente fra før, og nye som jeg ikke hadde truffet tidligere. Det var for meg en gave! Ellers var vi svært heldige med været, og derfor ble turen til Bjørnsund en stor opplevelse. Rektor Helge Kjøll jr. var en meget dyktig guide. Foredraget med Gordon Brown var dessuten svært interessant. - På landsmøtet kom det opp forslag om å dele arrangementet opp i to adskilte deler med ett tidspunkt for årsmøtet og et annet for et folkehøgskolestevne. - Det synes jeg ikke noe om. Da tror jeg årsmøtet vil bli for de tillitsvalgte og spesielt interesserte, og det er vi ikke tjent med! - Var det noe du savnet i årets landsmøte? - Jeg skulle gjerne fått med meg en bibeltime eller to. Vi som jobber i folkehøgskolen er avhengige av åndelig påfyll som alle andre. Ellers vil jeg takke for en givende morgensamling om brobygging på turdagen vår! - Vil du komme til å savne landsmøtene? - Ja, det kommer jeg til å gjøre! Landsmøtene gir et viktig løft i hverdagen og hjelper oss til å forstå at vi hører til i en større sammenheng. Vesaas sa en gang: «Kvart menneske er ei øy som kjent, så det må bruer til, uendeleg mange slags bruer». Brobygging var temaet på landsmøtet i år. Vi ble også minnet om at den viktigste brua allerede var bygget, den som går fra Gud og til hvert enkelt menneske, nemlig Jesu kors! Gordon Brown: Utdanning skaper utvikling Så var maidagen komen kor eg skulle debutere som paneldeltakar med ingen ringare enn to tidligare statsministrar, britiske Gordon Brown og norske Kjell Magne Bondevik. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Ipanelet på Seglet hotell i Molde sat også Sarah Brown, kona til Gordon Brown, og folkehøgskulelærar og medlem av Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU), Ato Owusu- Addo. Eg må innrømme at eg drog litt på smilebandet når eg i vinter fekk spørsmål av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) om eg kunne tenke meg å delta i panelsamtale om utdanning og utvikling saman med Brown og Bondevik. Det er ein ting å sitte i eit panel, men ei heilt anna utfordring å skulle sitte saman med så kjente og erfarne personar. Men så er eg laga slik at eg har vanskeleg for å seie nei til ei spanande utfordring, både små og i dette tilfelle, ei stor Tidligere statsminister i England, Gordon Brown. Nå leder han et høynivåpanel for udanning. Brita Phuthi, Kjell Magne Bondevik Sarah Brown, Ato Owusu-Addo og Gordon Brown. utfordring. Og det er jo nettopp dette folkehøgskulen ønskjer å bidra til - å styrkje menneske slik at ein blir trygg nok på seg sjølv til å ta nye utfordringar, anten det er å snakke framfor ei forsamling, byggje ein båt eller gå Noreg på langs. Denne eigenskapen til folkehøgskulen er noko eg trakk fram i mitt innlegg som eit viktig bidrag til å skape positiv utvikling. Gjennom å bli trygg på seg sjølv, oppleve mestring og tileigne seg ny kunnskap, bidrar folkehøgskulen til å danne menneske med gode fundament, klare til å handtere stadig nye utfordringar. Det var ei oppleving å høyre innlegget Brown hadde før panelsamtalen starta. Brown er ein mann med høg utdanning og mykje erfaring, og eg tykkjer han var god til å få fram både utfordringane og moglegheitene me har for å nå tusenårsmålet om «utdanning for alle» innan Eit døme Brown trakk fram, er historia om den pakistanske jenta Malala Yousafzai. Ho vart i 2012 skoten i hovudet og nakken av medlemmer av Taliban fordi ho fremma jenter sin rett til utdanning. Ho overlevde og er no den yngste personen (15 år) som nokon gong har blitt nominert til Nobels fredspris. Gordon Brown var blant dei som tok initiativet til ein underskriftskampanje for utdanning for alle jenter i Pakistan. Om lag ein million menneske signerte og då Gordon Brown overleverte signaturane til Pakistans president, signerte også presidenten, og ga pengar til at 3 millionar pakistanske born skal få gå på skule. Temaet for panelsamtalen var at utdanning skaper utvikling, noko alle paneldeltakarane kunne skrive under på. Både Bondevik og Brown er lidenskapeleg oppteke av at alle born og unge skal få ei god utdanning og målet er å gje 61 millionar born i verda, som no ikkje får utdanning, tilgang til skule innan Dei utfordra blant andre Stoltenberg og hans regjering til å bidra til å nå dette målet. Mitt bodskap var at folkehøgskulen er ein viktig utdanningsaktør då folkehøgskulen vektlegg å strykje heile mennesket, demokratiet og engasjementet for ei positiv utvikling for alle. Gjennom seminaret «Pedagogikk for dei rike» vert folkehøgskuleelevar utfordra til å tenkje over eigne val og haldningar. Refleksjon og kunnskap er viktig for å danne bevisste og aktive globale medborgarar, som ser verda med berekraftige og ikkje-diskriminerande auge. I Stortingsmelding 25, «Dele for å skape», vert utdanning omtala som viktig for å skape positiv utvikling. NKF, IU og mange andre meiner at norsk utviklingspolitikk bør leggje større vekt på utdanning som nøkkel til utvikling. Deltakarane på seminaret vart difor utfordra til å skrive, på klargjorte kort, korleis utdanning er med på å skape utvikling, og slik oppfordre utviklingsminister Heikki E. Holmås til å ha eit større fokus på utdanning i sitt arbeid. Korta vart sendt til Holmås i etterkant av seminaret med håp om at statsråden tar oppfordringa. Forhåpentlegvis vart også dei om lag 250 deltakarane som møtte opp like inspirert som meg til å jobbe for at alle får utdanning innan KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 10 SIDE 11

7 innspill og utspill Reising er blitt en av folkehøyskolens viktigste aktiviteter. Men mange mener også at reising kan være problematisk, i alle fall i et skoleslag som også arbeider med naturvern og miljøsaker. Morten Røsås Inspektør Risøy folkehøyskole Gratulerer med 150 år! "Reisingen i folkehøyskolen har, slik jeg ser det, miljømessige, økonomiske og også pedagogiske utfordringer, likevel blir det mer av det." Du kan godt få tenke at her kommer det et surmaget oppgulp fra en miljøfrik som ikke forstår seg på å skille mellom ideal og virkelighet. Men det er ikke ment som det. Meningen er å komme med et innlegg i den debatten som foregår på flere arenaer rundt om på folkehøyskolene, rundt lunsjbord, på kontorene, i personalmøter og på alle de steder hvor vi som jobber i og for Blir vi 175? folkehøyskolen møtes. Det har sannsynligvis også vært et tema i etterarbeidsuken på din skole i vår. Tanken er å komme med et innlegg i en debatt som er viktig for folkehøyskolen, men som også er vanskelig, fordi den handler om folkehøyskolens framtid og samtidig om vår nåværende arbeidsplass. Vi må jo ha elever til neste år! Kostnadsutvikling Jeg stiller noen spørsmål til kostnadsutviklingen i folkehøyskolen, og ved fenomenet flyreiser som er den store kostnadsdriveren. Her kommer de: Driver vi med allmenndanning når prisene for et skoleår nærmer seg kroner? «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.» (Folkehøgskoleloven fra 2002). Det er vakkert, og vi liker å snakke om vår pedagogiske frihet, vår frihet til mangfold. Men vi skal være allmenndannende. Er vi det? Eller er vi i ferd med å bli en skole for de med feite lommebøker og solide økonomiske muligheter? Vi kan lese om at folkehøyskolen vokste frem som en motsetning til latinskolens elitepregede danningsideal og at skoleslaget var en del av bondeklassens kamp for sosiale, kulturelle og demokratiske rettigheter. Hvordan står det til nå? Bidrar folkehøyskolen i Norge i dag til å dempe spenningene mellom ytterpunkter i vårt samfunn? Lånekassen gir lån og stipend til alle som ønsker å gå på folkehøyskole, men de gir kroner. En elev på en av de dyre reiselinjene må altså dekke kroner selv (dette er kun skolepenger, ikke lommepenger, utstyr, hjemreiser etc). Er dette et tilbud som er for alle? Hvordan kan vi, med den kunnskapen vi har i dag om klimaproblematikk og urettferdig fordeling av ressurser, tillate en utvikling i folkehøyskolen med flere, lengre, dyrere og enda mer «extreme» flyreiser? Vi vet at kloden lider, vi vet at flyreiser forurenser, vi vet at vi må omstille oss, og likevel ser folkehøyskolekatalogen ut som den gjør. Hvorfor? Jo, fordi vi er konkurrenter. Vi må ha elever, vi må beholde jobbene våre, og ungdom liker jo å reise? Vi styres av markedskrefter og ikke av pedagogikk. For å sette det på spissen, dersom en linje sliter, så sleng på en tur til Hawaii, så skal vi nok fylle linja dette året også. Men hva med neste år, når de andre skolene også reiser til Hawaii, hva da? Hvordan skal vi da gjøre oss attraktive for nye elever? Reisens pedagogikk NKF har gitt ut Reisens pedagogikk, en håndbok om skoleturer og studiereiser. Denne boka peker på mange sider av reisen, og her finnes det gode artikler som tar for seg problemstillingen med reising i folkehøyskolen i forhold til miljø og fordeling. Dette er et godt eksempel på at debatten lever i folkehøyskolen og at vi er mange som ser utfordringene rundt reiseaktivitetene til folkehøyskolen. Det er også et godt eksempel på at det er fruktbart å sette problemet på dagsorden. Reisingen i folkehøyskolen har, slik jeg ser det, miljømessige, økonomiske og også pedagogiske utfordringer, likevel blir det mer av det. Hva skjer? Hvor er styringen? Skal vi tillate en utvikling som går fra folkehøyskole til folkegøyskole fordi det er det elevene vil ha? Eller vet vi, som er bærere av en lang folkehøyskoletradisjon, bedre? Jeg tror det er nødvendig for oss å ta tak i dette dersom folkehøyskolen skal bestå. Staten Norge overfører rundt 700 millioner kroner til folkehøyskolen i året, hva får de (vi) igjen for den summen? Hva er folkehøyskolens viktigste bidrag til samfunnet i dag? I tusenvis av år har båten vært det viktigste framkomstmiddel for mennesker. FOTO: FOSEN FOLKEHØGSKOLE Noen tankeeksperiment: Hva om skolene ikke fikk bruke fly i sine reiser, hva om skolene får en klimakvote de må holde seg innenfor, omtrent som budsjettrammer i dag? Og hva om de rammene var så stramme at man ikke kunne velge å reise med fly? Hvordan skulle vi da markedsført oss? Hva ville vi da holde fram som de viktige årsakene for å velge et år på folkehøyskole? Hvordan skulle vi da sørge for å få elever? Dette tror jeg er en sunn øvelse, som kan være med på tydeliggjøre folkehøyskolens viktigste bidrag til samfunnet og til enkeltelever. Og hvem vet, kanskje vil dette være en situasjon folkehøyskolen må forholde seg til i løpet av noen år? Hva om NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) og FHF (Folkehøgskoleforbundet - tidligere NF) og Folkehøgskolerådet sier noe om folkehøyskole og kostnader? Hva om de anbefaler en maksimal pris for et skoleår som stemmer overens med tilbudet lånekassen gir? Hva ville resultatet være? Ville elevene slutte å velge folkehøyskole fordi man reiser mindre med fly? Er det flyvningen som har blitt folkehøyskolens sitt viktigste ben å stå på i samfunnet? Eller ville vi fortsatt ha om lag prosent av hvert årskull på folkehøyskole fordi vi jobber med forankring av demokratiet og med likeverd for mennesker også uten like mye flytid? Hva om vi ikke gjør noe? Hvor ender vi da? Kommer staten til å være villig til å støtte folkehøyskolene om 10 år, om 20 år eller om 25 år, dersom vi fortsetter den utviklingen vi er inne i? Er det riktig av staten å gjøre det? Idealer i 150 år Jeg stiller mange spørsmål her og leverer få svar. Og jeg mener ikke å kaste noen steiner, til det er glasshuset mitt altfor tett på. Jeg mener heller ikke at folkehøyskolen skal slutte å reise. Men jeg vil gjerne at folkehøyskolen skal ha en debatt rundt disse spørsmålene, slik at vi kan finne løsninger. Jeg tror det finnes løsninger. Det finnes alltid gode løsninger, spørsmålet er heller om vi velger løsningene. Det er viktig at folkehøyskolen ser fremover, lengre enn til neste års markedsføringsarbeid, og at vi velger løsninger sammen. Slik situasjonen er nå, med frie markedskrefter, kan man kanskje ikke forvente at enkeltskoler skal ta ansvaret, selv om noen virkelig gjør det, et godt eksempel er Fosen Folkehøgskole som ikke benytter seg av flyvninger i sitt skoleturtilbud. Folkehøyskolen har alt å vinne på å være i forkant, på å styre utviklingen og på å bruke tid på disse spørsmålene på hver enkelt skole, men kanskje i særdeleshet på fellessamlinger i regi av organisasjonene. Det er fantastisk at folkehøyskolenes idealer har fått leve i 150 år i Norge, jeg tror idealene er sterke nok til at folkehøyskolen vil leve i minst 150 år til. Da er det er viktig for oss å være tilstede i utviklingen, ta ansvar og bruke folkehøyskolens idealer som kompass når vi velger hvilken vei vi skal gå. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 12 SIDE 13

8 Vellykket kurs for kjøkkensjefer og kokker Er lektor Tørrdal blitt en avleggs figur i skolen? Stemningen var på topp og det var stort engasjement da 24 kokker og kjøkkensjefer var samlet til kurs/workshop på Rønningen folkehøgskole i Oslo 11. til 13. juni. TEKST: VIDAR SKAGEN Internatleder Rønningen folkehøgskole Behovet som flere hadde meldt inn til kollegaer om bedre fokus på dietter og «grønnere mat» - var med på å sette agendaen. Et knippe med gode foredragsholdere hadde gitt høye forventninger og de innfridde! Sammen med muligheten til å dele erfaringer med kollegaer, produsere sine egne spesialiteter som alle fikk smake, grønn lunsj fra Bama med mere, gav dette appetitt til innsats for et grønnere «mat-liv» på de forskjellige skolene. Alt dagen etter ble det opprettet en faggruppe på Facebook som er åpen for ansatte på kjøkken ved alle landets folkehøgskoler. Administrator er kjøkkensjef ved Rønningen folkehøgskole, Erik Thomasson, Denne siden har som formål å være et sted for deling av oppskrifter og andre faglige erfaringsutvekslinger. Navnet på gruppen er «Kreative Kjøkken i Folkehøgskolen», forkortet til KKF. Det var ellers enstemmig oppfordring med ønske fra deltakerne om at det blir en årlig samling for kjøkkenansatte. Hvert tredje år er for sjelden, noe som gjør at det er vanskelig å bygge nettverk og tilhørighet. Tidspunktet kan være en utfordring for noen, men å ha det utenfor skolesesongen er enklere for flere. Så: Hvem tar ballen for neste kurs? NKF og FHF? Uten mat stopper folkehøgskolen! Og god mat gir god stemning. Så dette er absolutt en viktig gruppe å satse mere på! Vellykket kjøkkenkurs på Rønningen med god oppslutning og fornøyde deltagere. FOTO: VIDAR SKAGEN Vi på Rønningen syntes det var kjempehyggelig å ha kurset hos oss, noe som gav positiv energi for oss. Kommentarer fra kjøkkensjefer og kokker. Hvordan var det faglige innhold? Det var interessant og spennende å få se hvordan de hadde det på Rønningen, forelesningen til ernæringsfysiologen til Bama var innholdsrik og var oppfriskende i forhold til gammel kunnskap. Å få et fokus på tradisjonsmat er absolutt viktig å ta vare på, og det å tenke norsk mat med en liten vri som kan gjøre mat mer spennende. Savnet gjerne en person rundt emne vegetar, som kunne ha gitt oss mer i forhold til kunnskap om sammensetninger av vegetarretter. "Fremtiden i våre hender" fokuserte på hvorfor Kjøkkensjef på Rønningen, Erik Thommasson er i gang med å forberede et nytt måltid. FOTO: VIDAR SKAGEN det er viktig å lage vegetarmat, så kan vi absolutt ta noe med oss videre i forhold til vegetarmat. Miljø og fremtid er absolutt noe vi bør være opptatt av. Var det noe du vil bruke av det vi lærte ved din skole? Meget positivt at alle sendte inn menyer, slik att vi fikk prøve oss fram og lage maten. Vi har lært masse under kurset, og vil prøve å innføre "grønn mat" en gang pr uke. Hvordan opplevdes det sosiale samværet? Det sosiale var superbra. Passe antall deltagere, så det ble mulighet til å snakke sammen og bli kjent med de fleste. Folk var imøtekommende, koselige og hyggelige mennesker. Det var også bra med en tur ut fra folkehøgskolen. Vidar var en fantastisk flink vert som både viste oss rundt og skapte en hyggelig atmosfære rundt måltidene. Annet Vi skulle gjerne hatt litt mer tid til åpen dialog. Det er mye verdifull kunnskap rundt om på skolene som vi gjerne skulle ha hørt litt mer om. For eksempel at flere valgte "konsumgruppen" fremfor "knif-avtalen", like viktig å høre fra andre om hvordan de opplever sine leverandører. Vil gjerne se flere alternativer på å drive et kjøkken med ulike fokus. Noen av dere vet sikkert ikke hvem lektor Tørrdal var. For oss som vokste opp på 1960-tallet var lørdagsbarnetimen i radioen et must. Da satt vi klistret til radioapparatet og lyttet til livet på Langåsen pensjonatskole i Stakavik. TEKST: KJELL KONSTALI Rektor Solborg folkehøgskole og styreleder i IKF Her var det oppfinnsomme og engasjerte elever. Vi hørte om Stompa (hans egentlige navn var Stein Oskar Magel Paus Andersen) og hans romkamerater, Bodø, Bergen, Nøtterø og Sørlandet. Og så hadde guttene mye moro med den distré læreren, lektor P.T. Tørrdal. P.T. står for Petronius Theobald. Disse radiohørespillene var utrolig populære i min barndom. Det ble også laget fire Stompa-filmer. Læreren er viktig for elevene og for læreprosessen. Lektor Tørrdal var en lærer av den gamle sorten. Han brydde seg og engasjerte seg for sine elever. Det er viktig til alle tider. I dag er lærerrollen en annen. Verden er i rask endring. Den teknologiske utviklingen skjer med stormskritt. Nye pedagogiske verktøy inntar klasserommet. Interaktive læremidler og spillbasert læring. Dette muliggjør individuell opplæring der den enkelte elev kan få utløst sitt potensiale på en unik måte. Elevene lærer jo på ulike vis og med ulikt tempo. I dag er lærerens rolle mer å ligne på en coach og tilrettelegger. I 1837 skjedde det også en stor endring i klasserommet. Tavlen ble innført. Det gav mulighet til en helt ny form for samhandling med elevene. Dagens lærere henter også mye kunnskap i den sosiale medieverdenen. I dag googles det, vi tvitrer vår kontakter, informasjon hentes fra nettverk av bekjente på Facebook, og vi kan se opplæringsvidoer på YouTube i det øyeblikket vi har behov for ny kunnskap. Problem løses og læring skjer umiddelbart. Fagfolk sier at i dag skjer 20 % av læringen i formelle former som skole og opplæring. 80 % skjer uformelt i sosiale situasjoner. Her er folkehøgskolen unik. Det sosialpedagogiske arbeidet er viktig. Mye av læringen på en folkehøgskole skjer på denne arenaen. Men tilbake til læreren. I Rogaland foregår det i år et prosjekt i den offentlige skolen der en jobber med lærerrollen. Skolemyndighetene ønsker å gi lærerne den stoltheten og tryggheten som trengs for å gjøre en best mulig jobb. Gjennom prosess er det satt opp en liste på noen punkter som karakteriserer en god lærer: En som gir tilbakemelding, som er tydelig, støttende og konstruktiv En som legger vekt på å ha gode relasjoner til eleven En som kan motivere elevene til å ønske å lære En som kan få eleven til å forstå at det som skal læres er viktig En som har evne til å håndtere bråk og uro En som kan legge opp en læringsøkt på en god måte Denne måten å jobbe på har vist seg å gi resultater. Bedre læringsmiljø i klassene. Og større yrkesstolthet hos lærerne. Prosjektet støttes av Utdanningsdirektoratet og KS. Lektor Tørrdal var en lærer som brydde seg og engasjerte seg for sine elever. FOTO: SCANPIX KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 14 SIDE 15

9 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X FREDTUN FOLKEHØGSKOLE.. man blir ikke noe, men noen Da Per Gunnar Disch i et halvt år vikarierte som diakon i Porsgrunn Menighet, tok han kirken ut på gaten. Nå drømmer han om å etablere Kirkens bymisjon. - Hvorfor valgte du å vikariere som diakon? - Det er fordi jeg har utdannelse som diakon, og hadde vært i utdanningssektoren siden Jeg har alltid brent for kirken og har hatt et sosialt og etisk engasjement som jeg har jobbet med på frivillig basis, sier Disch, som også er utdannet sosionom og har hovedfag i sosiologi. - Jeg er enebarn og kommer fra en jernbanefamilie. Min bestefar og åtte av mine onkler var lokomotivførere. En av mine onkler sa alltid til meg at jeg ikke måtte glemme hvor jeg kom fra. Det rådet bærer jeg med meg, sier Per Gunnar. Etter gymnaset hadde han egentlig bestemt seg for å bli lokomotivfører selv, men året på Fredtun folkehøgskole fikk han til å ombestemme seg. - Der fant jeg meg selv og min kone, sier Per Gunnar og ler. - På folkehøgskole blir man ikke noe, men noen. Det er noe jeg vil anbefale alle å prøve, sier Per Gunnar. Porsgrunn Dagblad VIKEN FOLKEHØGSKOLE Riktig satsing Til høsten kan Viken folkehøgskole ønske 90 nye studenter velkommen til en nyoppusset skole. Hele 3000 kvadratmeter har fått en skikkelig ansiktsløftning og gamle nedslitte lokaler er byttet ut med moderne løsninger og gode undervisningsforhold. Opprustningen er et direkte resultat av at eierne, Stiftelsen Viken folkehøgskole, valgte å selge 20 mål av sin svært attraktive tomt for å ha penger til å påkoste en helt nødvendig oppgradering. Det var sikkert ikke noe enkelt valg, men samtidig gir tomtesalget rom for etablering av nye boliger sentrumsnært i Gjøvik. Den utbyggingen skal videre sikre en oppgradering av Mjøspromenaden i dette området. Slik sett er det en vinn-vinn-situasjon. En slik satsing vil garantert også bidra til å både styrke og sikre folkehøgskolens posisjon og omdømme. 60 millioner i nyinvesteringer er også et tydelig tegn på at Stiftelsen tenker langsiktig og våger å satse inn i framtiden. Det er betryggende. Skolen har en lang tradisjon i vårt distrikt og har eksistert helt siden Viken, med sitt studietilbud, sin beliggenhet og nå i ny drakt, tilfører Gjøvik en ekstra dimensjon, og den er utvilsomt et gode for Gjøvik. I konkurranse med 78 andre folkehøgskoler i landet, framstår nå tilbudet her som enda mer attraktivt. Interessen for å ta et år på folkehøgskole har vært økende over hele landet de seneste årene. Undervisningen er ofte variert og det sosiale aspektet er vektlagt. Det tiltaler nok mange som etter 12 år i tradisjonell skole søker miljøer med mindre press og fokus på prestasjoner. Det er en motvekt til videregående opplæring som for en del kan bli for teoretisk. Folkehøgskolene er også for en del første skritt på vei mot å stå helt på egne bein. Det kan i så måte være en nyttig mellomstasjon. Oppland Arbeiderblad NORDFJORD FOLKEHØGSKULE Eit flott turistmål Magnar Vereide har vore intervjua av Firda Tidende om blant anna kva turmål på heimstaden han vil tilrå andre. - Her er turmål alle stader. Ein kan gå i fjellet, i dalane, reise på sjøen, til fossen eller i Storeelva og fiske, om ein snakkar med hotellet Ein kan reise på Utsikten ein vakker dag og sjå utover ei fantastisk flott bygd. Gloppen er den finaste bygda i Nordfjord. Her er fjella utovervende, alle andre stader står dei rett opp. Det er og flott å reise til Hyen - til Eimhjellen, Ommedalen og Gjengdalen og markane mellom der. Å velje ut noko i Gloppen framfor noko anna, er ikkje lett Men det vi skulle hatt meir av er informasjon. Ein skulle fått vist fram kva ein har er på nettsider og hatt ein turistinformasjon som ikkje er stengt på ettermiddagen, seier Magnar. Han nemner og Nordfjord Folkemuseum og Nordfjord Folkehøgskule som flotte tilbod, i tillegg til kulturaktivitetane i bygda, og skulane og enkeltpersonar her som gjer ein kjempeinnsats for kulturlivet - Vi har ein flyplass som gjer det enkelt å få folk hit, men vi må bruke ressursar på å vise det fram, slik at folk har lyst til å kome. Eg ville gjerne sparka i gang Gloppeneventyret igjen for full musikk. Firda Tidende HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Bjarte Grøteide likar nynorsk Gloppen Mållag serverte kake i ferjekøen på Anda no i sommar. Det var feiringa av Ivar Aasen sin 200. fødselsdag, som hadde fått Gloppen Mållag til å ta fram kakeoppskriftene sine og det var mange som fekk kake medan dei venta på ferja. Ein av dei som fekk kake, var Bjarte Grøteide. Saman med familien var han på tur nordover og vart akkurat for sein til ei ferje. Dermed hadde han god tid til å ete kake medan han venta på den neste. Grøteide, som opphavleg er frå Arna, er lærar på Høgtun Folkehøgskule og har nynorsk som sitt morsmål. Han kunne fortelje at han alltid har hatt eit godt forhold til nynorsk, og at han som norsklærar på folkehøgskulen vil få elevar frå 14 nasjonar til hausten. Norskundervisninga går føre seg på bokmål, men dei tek også ei runde med norske dialektar, noko Grøteide meiner er heilt på sin plass. På sin plass meiner han også at det var då heile avisa B.T. måndag var på nynorsk. - Det får dei berre tole, dei som ikkje måtte like det. Eg håpar det beste for nynorsken, og å ta vare på den, er å ta vare på dialektane, var bodskapen frå folkehøgskulelæraren. Folkehøgskolene i partiprogrammene TEKST: ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Imars i 2012 skrev vi i folkehøgskolebladene: Samfunnskontakten for folkehøgskolene er viktig og samtidig en utfordring! Fra Øvre Vollgate jobbes det på flere plan. Blant annet har vi sendt et forlagt til tekst om folkehøgskolen som kan tas inn i partiprogrammene før kommende stortingsvalg. I gjeldende programmer har vi ikke funnet noe om folkehøgskolene og dette ønsker vi å gjøre noe med! Folkehøgskolerådets forslag til tekst var blant annet: Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til et år med egenutvikling av både personlig og faglig karakter. Tilskuddet til folkehøgskolene skal justeres på bakgrunn av elevtalls- og kostnadsutviklingen, og må være forutsigbart for skolene. I dag er situasjonen en helt annen! Partiene har avholdt sine landsmøter og programmene for kommende stortingsperiode er vedtatt. Folkehøgskolene er nevnt i 6 av 7 partiprogram! Nedenfor kan dere lese hva partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, mener om og ønsker for folkehøgskolene. Arbeiderpartiet Folkehøyskoler er for mange et viktig tilskudd til utdanningen. Høyre I pkt Skole heter det bl.a.: Høyres løsninger: sikre et bredt folkehøgskoletilbud. Kristelig folkeparti Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til et år med egenutvikling av personlig og faglig karakter. Folkehøgskolen gir innsikt i menneskelige relasjoner og fremmer samtidig kunnskap om og forståelse for demokrati, samfunn og menneskerettigheter. Tilskuddet til folkehøgskolene skal justeres på bakgrunn av elevtallsog kostnadsutviklingen, og må være forutsigbart for skolene. Det må også gis anledning til å starte opp nye folkehøgskoler. KrF vil sikre offentlig støtte til opprettholdelse og videreutvikling av folkehøgskolene. Senterpartiet Folkehøgskolene må gis mulighet til å beholde sin egenart med vekt på kulturformidling, personlig utvikling og faglig fordypning. Senterpartiet vil fortsatt sikre driftstilskudd til folkehøgskolene, videreføre stipendordninger og verdsette elevens innsats gjennom poeng ved opptak til andre skoler. FOTO: STORTINGETS ARKIV Sosialistisk Venstreparti Sikre folkehøgskolene gode rammevilkår og fortsette samarbeidet om et sommerskoletilbud som en del av Ny Giv-satsingen for å redusere frafallet i videregående opplæring. Venstre Folkehøgskoler og studieforbund er viktige supplement til det øvrige skolevesenet. De står i en demokratisk folkeopplysningstradisjon som bidrar til dannelse, personlig utvikling og nye perspektiver på viktige samfunnsområder Venstre vil Gjøre det mulig for folkehøgskoler å videreutvikle skoleslaget innenfor forutsigbare rammer. De politiske partiene er alle svært positive til folkehøgskolen. På mange måter står skoleslaget sterkt i det politiske Norge. Vi lar Elisabet Aspaker fra Høyre representere politikerrøsten i denne saken. I en e-post til Folkehøgskolerådet nå i vår skriver hun: Høyre [har] i ulike stortingsinnstillinger denne perioden understreket hvilken positiv rolle folkehøgskolene spiller og at dette modningsåret for mange ungdommer er viktig for fremtidig yrkesvalg og for å motivere seg til videre utdanning. Det må derfor ikke herske noen tvil om at Høyre vil forsvare folkehøgskolenes plass i det norske utdanningssystemet også i fremtiden. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 16 SIDE 17

10 Studiebesøk til Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer? TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Det finnes 991 Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer i 66 land i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Folkehøgskoler reiser hvert skoleår til disse kontinentene og har derfor en gylden mulighet til å bruke noe av oppholdstiden på et besøkt til Fairtrade-sertifiserte kooperativer eller plantasjer. Per 1. august er det 8 Fairtrade-folkehøgskoler i Norge, og flere folkehøgskoler jobber med å bli godkjent som Fairtrade-folkehøgskole. Det finnes også rundt 30 folkehøgskolelinjer i Norge som har fokus på solidaritetsog utviklingsproblematikk. Mange av disse fokuserer i undervisningen på verdens handelssystemer, der rettferdig handel naturlig nok blir et tema. Fairtrade Norge kan bidra med å finne frem til kooperativer/ plantasjer i Afrika, Asia og Latin- Amerika, slik at skoleklasser, om Boknytt På sporet av noe ekte Universitetslektor Vegard Holm, som for mange er kjent som mangeårig daglig leder i KRIK og nåværende prosjektleder for Ungdom, kultur og tro i NKF har skrevet ei fin bok for ungdommer som står foran viktige valg i livet. Det vil si, boka fungerer godt også for oss som ikke er fullt så unge lenger. Med finurlige tankerekker og morsomme metaforer hjelper Holm leseren til å kaste nytt lys over mulig, kan komme på besøk i løpet av studieturen og lære mer om Fairtrade. Folkehøgskolen er opptatt av å knytte teori med praksis, og et studiebesøk vil i så måte bidra til et helhetlig læringsopplegg. Om du vil vite mer om studiebesøk til Fairtradesertifiserte kooperativer og plantasjer kan du kontakte Fairtrade Norge på e-post: - eller - tlf: Fairtrade Norge vil være behjelpelig med formidling av kontakt med kooperativer og plantasjer, men bistår ikke i å lage studieopplegg. typiske valg en tjueåring må ta i starten av voksenlivet. Eksempler på dette er spørsmål om hvordan vi mennesker kan bestemme hvem vi lar definere oss, hvordan vi kan la verdiene våre få konkret betydning og hvordan vi kan la venner hjelpe oss til å bli en bedre utgave av oss selv. I omtalen av boka kan vi lese at dette er ei bok med mange spørsmål. Ut fra dette var jeg spent på hvordan forfatteren ville balansere mellen en mengde nye spørsmål på den ene siden og avdekke relevante svar på den andre. Holm Folkehøgskolenes internasjonale engasjement 1. august var det 30 år siden Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) ble opprettet. Dette markerer IU med å utgi heftet «Folkehøgskolenes internasjonale engasjement» i september. Her blir det både fokusert på hva som har skjedd i løpet av de 30 årene, men mest på hva som finnes av internasjonalt engasjement på skolene i dag. Det vil være bidrag fra både elever og ansatte og målet er å gi en oversikt over det mangfoldet som finnes av internasjonalt arbeid på folkehøgskolene. Heftene vil bli distribuert til alle folkehøgskolene i Norge så snart heftet er trykket og klart. Internasjonalt seminar september Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) har den glede å invitere ansatte i folkehøgskolen som jobber med globale tema til Internasjonalt seminar ved Sund folkehøgskole september Seminaret vil fokusere på undervisningsopplegg som tar opp globale tema, metode og utvikling av ressursbank. Målet er å dele erfaringer, samt å få tips og ideer til hvordan man kan lage gode undervisningsopplegg. Påmeldte deltakere vil bli bedt om å dele to opplegg til ressursbank på forhånd. Påmelding innen 10. september til Vi har normalt arrangert Internasjonalt seminar i november, for både ansatte og elever. Tidspunktet har blitt endret i år for også å kunne være et tilbud til ansatte som hvert år er på studiereiser med elever i november. Ved årets internasjonale seminar ønsker vi å ha fokus på undervisningsopplegg, og vi inviterer derfor ansatte. Vinteren 2014 planlegger vi et internasjonalt seminar som har fokus på elevene. løser dette ved å ta tak i vanskelige spørsmål som de fleste unge allerede har og setter enkle ord på dem. Men i stedet for å gi forenklede svar, hjelper han leseren på veien mot noen av svarene. Dette gjør han med lettfattelige modeller, gode sitater, kule skråblikk og bibelske sannheter. Språket er enkelt og formen krydres av personlige opplevelser og en god dose selvironi. Forfatter Vegard Holm. Rektorene på folkehøgskoler i Hordaland fikk i sommer et hyggelig møte med leder i Høyre, Erna Solberg. Fra venstre: Lasse Sandberg, Voss, Erna Solberg, Høyre og Kari Birkeland, Fana. Et sommermøte med Erna Solberg Folkehøgskolerektorene i Hordaland fikk et konstruktivt møte med Høyre-leder Erna Solberg i sommermåneden juli. Fem av rektorene og leder i Folkehøgskolerådet møtte henne på Hotel Norge i Bergen fredag 5. juli til en god samtale om folkehøgskolene i Norge. Det var Lasse Sandberg, rektor på Voss folkehøgskole, som ønsket velkommen og ledet møtet. Erna Solberg ble utfordret på hva hun og Høyre som et potensielt ledende regjeringsparti ser på folkehøgskolene og rammebetingelsene. Hun var engasjert og viste god kunnskap om skoleslaget og fortalte at hun og Høyre la vekt på at folkehøgskolene må bevare sin egenart, og at de selv må ta vare på den. - Politikerne skal ikke blande seg for mye inn i et fritt skoleslag, nevnte hun, ikke minst når skoleslaget utfordres til å gjøre sin del i frafallproblematikken i den videregående skole. Solberg understreket at folkehøgskolene må ha forutsigbarhet i rammevilkårene, og årlig justeringer for kostnadsutvikling og justeringer i elevtallet. Høyre har sammen med de andre politiske partiene (unntatt FrP) tatt dette inn i sine partiprogrammer. Høyre sier at man skal «sikre et bredt folkehøgskoletilbud». Rektorene gjorde henne også oppmerksom på at det har utviklet seg et stort etterslep i tilskudddet fra 1990-tallet, som først og fremst går ut over modernisering/storvøling. Dette er et sterkt prioritert område for mange skoler for å henge med i dansen. Samtalen dreide seg også om muligheten for oppstart av nye folkehøgskoler. Syv gode søknader ligger på vent. En skole har ventet i over 10 år. Dette stilte Erna Solberg seg undrende til, hvorfor denne regjeringen har sagt nei til opprettelse av nye skoler. Hun kom med et lite stikk til Ap, med kommentaren: De er jo egentlig imot privatskoler. Vi satt igjen med et godt inntrykk, og er takknemlige for at en travel politiker satte av en god time i sommermåneden for å snakke om folkehøgskolene, deres rammevilkår og framtiden. Det gjorde inntrykk, og lover godt hvis Høyre skulle bli en valgvinner til høsten. Edgar Fredriksen Leder NKF Dette er en bok som egner seg godt i folkehøgskolen, og på skolen vår har vi allerede delt den ut til stipendiatene og sitert fra den på morgensamlinger både for elever og personale. Spesielt likte jeg vinklingen på lignelsen om den bortkomne sønn som snus til en historie om en hjemvendt og umistelig skatt. Hvilken historie vi velger å la definere våre egne og andres liv, gir store konsekvenser for hvilken historie vi bevisst eller ubevisst begynner å leve opp til. Dette gir inspirasjon til å møte et nytt kull med folkehøgskoleelever som mennesker som får anledning til å NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2013 Informasjonskonferansen september Rica Hotell, Oslo Internasjonalt seminar september Sund folkehøgskole, Inderøy Kurs for nye tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for økonomisekretær/ økonomiansvarlig oktober Sanner Hotell, Gran Rektorforum og årsmøte i IKF november Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo Folkehøgskolekonferansen november Lærernes hus, Oslo Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: nkf/aktiviteter/kommende/ vende hjem til seg selv. Som kan starte med blanke ark, bli sett og oppleve seg så verdifulle som de faktisk er og begynne å leve som en respons på nettopp dette. Dette er ekte idealer det er vel verdt å være på sporet av. Tore Humstad Rektor, Nordfjord folkehøgskule KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 18 SIDE 19

11 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Landsmøteutflukt til fjell og fjord Tur på Romsdalseggen. Solbjørg Nevestad og Olaug Græsli Sløgedal fra FHS Sørlandet ønsket å benytte anledningen til å beskue Romsdalen ovenfra. FOTO: METTE RØSTUM Noen fartøyer har gjort jobben sin men kan fungere bra i en nye sammenhenger. Her har "Vikingene" Ola Mo og Jostein Størkersen slått seg ned med «Sørlendingene» Inger Hørte og Gunn Honnemyr til et måltid med grillmat. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 20

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar

Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar Onsdag Tid Aktivitet Mål Innhold Metode Ansvar 07.15 Ankomst Gi barnet ein god start på dagen Skape gjensidig kontakt mellom bhg og foreldre. Vise merksemd og annerkjenne barnet 08.00 Frokost Ete seg mett

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003

KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Til lokallagsleder Rundskriv L 17-2003 Oslo, 29. september 2003 J.nr. 303.03/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE (3. NOV.) 4. NOV. 6. NOVEMBER 2003 Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det årlige kurset

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Munnspillseminaret 2014

Munnspillseminaret 2014 Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, Øyer Tekst og foto: Gustav Olsen Årets seminar var lagt til Øyer, med konserter på Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrangører i år.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur Mars 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole 3. 4. 5. 6. Vi repeterer formen sirkel 9. Lekegrupper på avdeling 10. 11. 12. 13. Vi jobber med formen «trekant» 16. Kulturskole 17. 18. 19. 20. Vi jobber

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Til lokallagsleder Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Handlingsplan 2009 2010 - drøfting i lokallagene Under kommende landsmøte på Hurdal Verk folkehøgskole 2.-5. juni 2009 skal det vedtas handlingsplan

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

april 2016 *****************************************************************

april 2016 ***************************************************************** BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE april 2016 ***************************************************************** Tema i april: Kreativ leik uteleikeplassen Kvar avdeling vil fortseta å jobbe med sine ulike prosjekt.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010 NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet 28. til 30.mai 2010 Forslag til kjøreplan Avgang fra Sandmoen Turen går via Orkanger til Kyrksæterøra Videre kjører vi via Aure der vi får den første ferjestrekningen inn

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer