Temamøte om elbiler og infrastruktur 19. oktober 2012

Transkript

1 Temamøte om elbiler og infrastruktur 19. oktober 2012 Program 11:00-12:00 Lunsj 12:00-12:15 Velkommen - Filip Rygg, byråd for byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune 12:15-13:00 Rammevilkår og framtidsutsikter for elbilar - Transnova ved prosjektleiar Eva Solvi 13:00-13:45 Ladbare bilar og teknologi - kva finst og kva kjem? - Grønn Bil ved prosjektleiar Ole Henrik Hannisdahl 13:45-14:00 Pause med frukt, kaffe og te 14:00-14:15 Brukarerfaringer elbil i kommunal drift: Bergen Hjemmetjeneste KF 14:15-14:30 Status for infrastruktur i Hordaland/Vestlandet: Presentasjon av hurtigladeprosjekt Hordaland Fylkeskommune 14:30-15:00 Kva for ei rolle har plug-in hybrider i framtiden? - Gunnar S. Eskeland, professor, NHH 15:00-15:15 Avsluttande innlegg - Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes

2 Elbiler og infrastruktur Filip Rygg Byråd for byutvikling, klima og miljø

3 Klima- og energihandlingsplanen

4 Status i Bergen september elbiler 306 ladepunkt

5

6 Fordeler ved kjøp av elbil Fritak for engangsavgift og moms ved kjøp av elbil. Betaler kun personskadedel av årsavgift (kr. 390,-/ 2740,-) Fritak for P-avgift på offentlig P-plasser Reserverte P-plasser med lademulighet og gratis strøm Kan kjøre i kollektivfelt Gratis bompassering Kjører gratis med riksvegferger Kjøregodtgjørelse: 4,-/km (el-bil) mot 3,50/km (vanlig bil) i offentlig sektor 50% reduksjon i beregningsgrunnlaget for firmabilbeskatning

7 Bergen kommunes bilpolicy "Ved den årlige utskifting av bilparken, skal Bergen kommune velge løsninger som bidrar til å redusere CO2 utslippet fra kommunens nye biler i forhold til den øvrige bilpark, med minimum 5 % per år.(2008) Bergen kommune skal lokalt være en pådriver for å ta i bruk nye/alternative drivstoff til vanlig bensin og diesel, til sine biler. Dette skal komme til uttrykk både i anskaffelse av biler og ved inngåelse av drivstoffavtaler. Bergen kommune skal gjennom sine krav til et miljøvennlig bilhold, være en pådriver for å sikre at markedet gir et økt tilbud av miljøvennlige biltjenester i vårt område, til glede for egne innbyggere og nabokommunene."

8 Miljøpolicy / miljøledelse Bergen kommunes miljøpolicy understreker viktigheten av å feie for egen dør ved å bl.a. oppfylle selv- og lovbestemte krav knyttet til miljøpåvirkning og hindre forurensning. Kommunen er også under pågående miljøsertifisering der et av de generelle miljøfyrtårnkravene pålegger at [ ]"virksomheten skal vurdere overgang til alternativt drivstoff eller el-bil."

9

10

11

12 Hurtiglading Framtidens «public service»? Lading på 30. min 2 kommersielle hurtigladepunkt på plass Kommunen åpner sammen med fylkeskommunen og BKK et offentlig hurtigladepunkt i slutten av oktober

13

14 Nytt nettsted Les mer om elbiler og finn ladepunkt i kartet Tilpasset både pc og smarttelefoner Konkurrer om å lage den beste miljø-appen!

15 Stor elbilutstilling på Festplassen oktober - test en elbil!

16 Rammevilkår og framtidsutsikter for elbiler. Elbiler og infrastruktur Eva Solvi Bergen

17 Innhold Kort om Transnova Transnova og elektrifisering Rammevilkår for elbiler Framtidsutsikter

18 Transnova er et statlig verktøy for å drive frem klimavennlig transport Vi støtter gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet

19 Transnova sitt mandat HOVEDMÅL og DELMÅL Bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål CO2-utslippene fra transportsektoren kan ikke renses. Utslippene kan bare reduseres ved redusert forbruk av fossilt drivstoff: 1. Erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO2-utslipp 2. Gå over til mer miljøvennlige transportformer 3. Redusere transportomfanget

20 Status etter 3 år 291 søknader, omsøkt beløp kr 757 mill Samlet prosjektkostnad: 2,8 mrd kr Innvilget: 99 prosjekt, 1830 normalladepunkt + 51 hurtigladepunkt, Samlet støtte:195 mill kr Utløst investeringer og aktivitet for ca 700 mill kr

21

22 Transnova og klimameldingen Transnova gjøres permanent Transnova styrkes gradvis Støtte til utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff Ladeinfrastruktur, biodrivstoff og hydrogen

23 Utlysninger 2012 Program Utlysning Frist Øk.ramme P Åpent 1 1.februar 30.mars 18 mill P Miljøteknologi 1.februar 15.juni 18 mill P Aktiv transport 15.mai 1 mill P Løpende 10.april 5,8 mill P Kommuneprogram 15.juni 1.november 8 mill P Åpent 2 1.september 1.november 14 mill P Hurtiglading 1.oktober Løpende 3 mill

24 Transnova og elektrifisering Klimameldingen/klimaforliket: Regjeringen vil bidra til utbygging av infrastruktur for elektrifisering og alternative drivstoff, bl.a gjennom Transnova Støtte til ladeinfrastruktur Normallading (avsluttet), men oppgradering kommer Hurtiglading og semi-hurtiglading Hurtigladestrategi Overordnet plan for hvordan infrastruktur kan etableres

25 Regional fordeling ifht hurtigladestrategi 10

26 Om hurtiglading 2 utlysninger i 2011, 1 i 2012 Tildelt støtte: 9,35 mill, 51 punkt, få søknader i 2012 Støttebeløp: kr/pkt ChaDeMo med fleksibilitet i forhold til nye standarder flere std. kommer nå Tilrettelagt for kommunikasjon og betaling

27 Hurtiglading Strategi for hurtiglading ligge til grunn for videre utlysning og tilsagn Utfordringer: Standarder og betalingsløsninger Driftskonsept og -kostnader Finansiering av helhetlig infrastruktur, 2013 budsjettet har ingen økning til dette formålet.

28 Transnova og elektrifisering Koordinere og sørge for tilgang til infrastrukturen for alle brukere og utarbeide retninglinjer (krav) for interoperable betalingsløsninger Prosjektstøtte ( NOBIL.no, Grønn Bil, El-taxi, el-ferjer, elbiler i distribusjon (Posten) og renovasjon (Stavanger), pilot elektrifisering av korridor (Kongsberg), veileder om lading for borettslag om lading m fl) NB: Vi ønsker flere søknader her varedistribusjon med el, utprøving av el busser mm

29 Rammevilkår elbiler Skatter og avgifter Fritak engangsavgift el og hydrogen Fritak mva el og hydrogen Fritak registreringsavgift el og hydrogen Lav årsavgift (kun vegbruksdelen) CO2 komponent i engangsavgiften gir lavere avgifter på hybridløsninger og andre lavutslippskjøretøy Disse består til 2017 eller til elbiler Gir god effekt i Norge pga høye bilavgifter

30 Rammevilkår Incitamenter Fritak for bomavgifter Gratis ferje Fri parkering på offentlige plasser Tilgang på offentlige ladepunkt, gratis strøm på normallading (foreløpig) Rett til å kjøre i kollektivfelt Brev fra SD kommer til kommuner om å vurdere kapasitet og evt konflikter med kollektivtrafikk

31 Andre krav og rammer Gjennomsnittlig CO2- utslipp pr km nye biler: 85 g i 2020 (95 g/km i EU), reguleringer gjennom drivstoffavgifter 10% fornybar energi i transport i 2020, 20% i andre sektorer (Fornybardirektivet) el teller med faktor 2,5 Stor andel var tenkt med biodrivstoff, usikkerhet nå omkring bærekraftighet

32 Andre krav og rammer -fra Klimaforliket Utvidet miljøinformasjon ved kjøp av biler, bla info om utslipp og avgifter Styrket miljøkontroll av biler Miljø- og energimerking av nye biler

33 Framtidsutsikter Elektrifisering er en del av den framtidige transportløsningen! Utviklingen i Norge er svært forskjellig fra andre land. Mye fokus på elektrifisering i EU Spesielt forretningsmodeller! Diskusjon om bærekraft/co2 utslipp mm Belastning i strømnettet (Smart Grid) Standardisering av ladeplugger/ladesystemer pågår, men fortsatt ulike løsninger

34 Framtidsutsikter Ett usikkerhetsmoment: Hvis veksten i elbiler ikke kommer i de store markedene hva gjør bilprodusentene? Færre nye modeller Fortsatt høye priser Senere utrulling i markedet Mindre fokus på bedre batterier

35 Takk for oppmerksomheten! Les mere på

36 Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Ladbare biler: Hva skjer? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

37 Om prosjektet Grønn Bil Mål: ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp og informasjon til brukere Jobbe for bedre rammebetingelser for ladbare biler Synliggjøre behov ovenfor leverandører Jobbe for utbygging av neste generasjons infrastruktur for ladbare biler Prosjekteier: Energi Norge Zero, KS og Transnova i styringsgruppen 10/23/2012

38 Elbiler er ikke noe nytt fenomen.. VG, En dame lader sin elbil i Cincinatti, USA: /23/2012

39 Makrotrender Nasjonale drivere for elektrifisering Miljø Lokalt (luftforurensning) Globalt (CO2) Verdiskapning / grønne jobber Oljeavhengighet / konvertering 10/23/2012

40 8.615 ladbare biler per september /23/2012

41 Norge II: 871 ladbare biler i Hordaland 10/23/2012

42 Norge II: Utvikling 10/23/2012

43 Globalt elbilsalg 2011 (unntatt 4-hjuls motorsykler) 10/23/2012

44 Hvordan ser økonomien ut? Duell: i-miev vs Fiat år km / år 10/23/2012

45 Skandinaviske tall (OBS: Kun estimater) Road tolls, ferries, parking Capital cost Annual fee Fuel Maintenance Depreciation /23/2012

46 Detaljene (OBS: Kun estimater) Norge Sverige Danmark i-miev Fiat 500 1,2 i-miev Fiat 500 1,2 i-miev Fiat 500 1,2 Forbruk / 10km 1,6 0,51 1,6 0,51 1,6 0,51 Pris drivstoff 0,16 1,9 0,16 1,9 0,16 1,9 Forhandlerpris Moms Importavgift Innkjøpspris Verditap Vedlikehold Drivstoff Årsavgift Finansiering Sum Eierskap Bompenger, parkering, ferger Sum eierskap og incentiver /23/2012

47 Norge: Hvor skal vi? Klimaforliket Klimameldingen 85g CO 2 / km i 2020 Klimakur 10/23/2012

48 85g CO 2 / km: Hva betyr det? 10/23/2012

49 Ladeinfrastruktur i dag ladepunkter Ca 40 stykk 50kW hurtigladepunkter Resten normallading Stort sett gratis Offentlig grunn Noen kommersielle aktører 10/23/2012

50 Befolkningstetthet Europa (2007) Norway: 14 inhabitans / km 2 Ireland: 60 inhabitans / km 2 Portugal: 110 inhabitans / km 2 Denmark: 125 inhabitans / km 2 Germany: 233 inhabitans / km 2 10/23/2012

51 Rekkevidde: i-miev sommer 10/23/2012

52 Rekkevidde: i-miev vinter 10/23/2012

53 En elbiltur til fjellet.. Scenario: Nissan LEAF, -8 grader, motorvei (100km/h), 211km Faktisk forbruk: 2.5kWh / 10km Hurtigladefart ~20kW = 84km per times lading Minimum 1h24min lading underveis Hvordan bygge lønnsom og funksjonell infrastruktur? Eksempel: 500 LEAF kjører fra Oslo mellom 16 og 19 fredag ettermiddag Trenger minimum 233 optimalt plasserte CHAdeMO ladere og minimum ~5.000kW installert effekt Hva vil bilistene akseptere? 10/23/2012

54 Høne + egg = Hønseomelett Hva skal til for at forbrukere kjøper en ladbar bil fremfor en tradisjonell bil? Ladbare biler som kan konkurrere med tradisjonelle biler på pris, størrelse, egenskaper og image Infrastruktur tilpasset optimal bruk av tilgjengelige biler Etter hvert som bilene utvikler seg, bør infrastrukturen også gjøre det Evolusjon fremfor revolusjon 10/23/2012

55 Den offentlige bilparken: Overmoden for elektrifisering Daglig kjørelengde (km) Klasse < >150 Totalt Small 2,7 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % Compact 26,1 % 20,8 % 3,5 % 1,1 % 51,6 % Medium 2,1 % 4,5 % 1,0 % 0,1 % 7,8 % Large 2,1 % 2,7 % 1,0 % 0,6 % 6,4 % Small van 3,1 % 0,7 % 0,1 % 0,0 % 4,0 % Large van 8,3 % 12,7 % 2,0 % 0,6 % 23,6 % Pickup 2,4 % 1,1 % 0,1 % 0,3 % 4,0 % Total 46,9 % 42,7 % 7,8 % 2,7 % 100,0 % 10/23/2012

56 10/23/2012

57 10/23/2012

58 Ladbare biler i dag 10/23/2012

59 Hva å forvente i årene som kommer? Billigere biler Flere modeller Større biler Små varebiler Plugin hybrider Hydrogen? Flere leverandører Bedre, kommersiell infrastruktur Usikker restverdi Ingen vesentlig økning i rekkevidde 10/23/2012

60 Noen biler: Tesla Model S & X 10/23/2012

61 Renault ZOE 10/23/2012

62 Noen biler: Volvo V60 PHEV 10/23/2012

63 Noen biler: Mitsubishi Outlander PHEV 10/23/2012

64 Lanseringskalender (ABB) 10/23/2012

65 et ressurssenter 10/23/2012

66 Takk for oppmerksomheten! Ole Henrik Hannisdahl Prosjektleder Mobil: Twitter: gronnbilnorge Addresse: Næringsliv ets hus, Middelthunsgt. 27, Oslo, Norway 10/23/2012

67 Infrastruktur for elbilar i Hordaland og på Vestlandet Energiforum, Bergen Per Svae, Klima og naturressursseksjonen

68 Elbilar og lading

69 Hordaland: Om lag 70 ladepunkt for normallading Radøy Sund Bømlo Matre Dale Voss Norheimsund Gol Rjukan 2010: BKK i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, kommunar og kjøpesentre: Ladepunkt for 2,3 mill. fullfinansiert av Transnova. Av dette 1,3 mill. ved vg. skular. Sveio Bø i Telemark Alle elbilar Normallading med 2kW i 6 8 timar AC vanleg stikkontakt, 10A sikring

70 Saknar normallading her: Radøy Sund Bømlo Matre Dale (Voss) (Norheimsund) Jondal Eikelandsosen Husnes Skånevik Vinje Ulvik Granvin Odda Austre Voss Eidfjord Indre Hardanger Ullensvang Indre Sunnhordland Gol Rjukan Sveio Etne Bø i Telemark Alle elbilar Normallading med 2kW i 6 8 timar AC vanleg stikkontakt, 10A sikring

71 Saknar normallading her: I borettslag m.v. Ved gateparkering Ved arbeidsplassar Fleire stader i sentrum For ebilar For ladbare hybridbilar

72 Andre regionale tiltak for elbilar FUV-sak 120/12 Minst 20% av parkeringsplassane skal ha ladepunkt, kor ein andel må reserverast for ladbare motorvogner. Dette gjeld: - Fylkeskommunale anlegg - Som oppmoding til kommunar og stat. - Kommunale parkeringsnormar bør stille same krav. Det bør vere hurtiglading ved kollektivterminalar, innfartsparkeringsanlegg, Bergen Lufthavn Flesland, større jernbanestasjonar, ferjekaiar og hamner samt krav ved utbygging/utviding av kjøpesentra. Andre Kollektivfelt og sambruksfelt gir betre framkomst for elbilar. Framleis gratis straum ved offentlege ladepunkt

73 Hordaland og omegn 2012: 10 hurtigladepunkt Knarvik Fyllings-dalen Oppedal ferjekai Voss Dale Åsane Fjøsanger Halhjem ferjekai Leirvik Aksdal : Hordaland fylkeskommune Gol i samarbeid med nettselskap, kommunar og Geilo grunneigarar: 8 ladepunkt for 4,2 mill. Flå - 1,4 mill. frå Transnova - 0,8 mill. frå fylkeskommunen E39 frå Stavanger til Sognefjorden - Aksdal i Rogaland (i drift) - Leirvik (i drift) - Halhjem - Fjøsanger (Bergen) - Knarvik - Oppedal ferjekai i Sogn og Fjordane E16 frå Bergen til Voss - Dale - Voss (i drift) Mitsubishi, Citroën, Peugeot og Nissan Hurtiglading med 50 kw i opp til 1/2 time DC CHAdeMO 400V, 100A sikring

74 Øygarden Straume Samarbeid om 6 nye hurtigladepunkt i 2013 er under etablering Knarvik Sund Leirvik Førde Oppedal Matre? Aksdal Voss Odda Eidfjord Norheimsund Etne Sogndal Aurland Haukeli Geilo Gol Flå FUV-sak 120/12 Regionsentra: Norheimsund Odda Straume Stamvegnett: Matre Eidfjord Etne Nye, planlagde hurtigladepunkt Løyving 2012: kr Kostnad: Omlag 3 mill.

75 Hurtiglading for elbil langs E39 - Nord Molde Ålesund Volda/Furene Nordfjordeid? Tingvoll/Aspøy Vedtak i AU i Vestlandsrådet i 2011: Hurtiglading om lag kvar 10. mil frå Stavanger til Kristiansund. Førde Oppedal Aktuelle stader for nye hurtigladestasjonar i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

76 von Thünen i Bergen Gunnar S. Eskeland, Sparebanken Vest Professor i miljøøkonomi, NHH, SNF, CenSES, fylkets elbilseminar, 19/10

77

78

79 En modell av landbruk rundt byen

80 En modell transportvalg rundt i byen

81 Vestlandsbyen med gode ekspressbusser

82 Og også mellom byene

83 Vestlandsbyen: Geografi (moderne) For landtransport: Mellom knauser og fjorder blir transportårene: Smale Dyre Tidsspillende Underfinansierte overforbrukte

84 Eksempelet Lønborg-Bergen Kilometer 8 Andel pendlere: 45-50% Transportmodi: Buss Avganger hver 10 min Ikke sentral stasjon Eksempelet Minde-Bergen Kilometer 6 Andel pendlere: 25-35% Transportmodi: Buss Avganger hver 10 min Ikke sentral stasjon Andel kollektiv 19-29% Andel kollektiv 19-29% Frode Skjeret, Frode.Skjeret@snf.no 9

85 Eksempelet Os-Bergen Befolkningsmengde: Kilometer 30 Pendlere: 2800 Transportmodi: Ekspressbussruter Avganger hver 15 min Sentral stasjon (hub) Eksempelet Osterøy-Bergen Befolkningsmengde: 7053 Kilometer 30,3 Pendlere: 1234 Transportmodi: Bussruter Avganger hver 60 min Om Arna Andel kollektivreiser % Andel kollektivreiser 0-9 % Frode Skjeret, Frode.Skjeret@snf.no 10

86 Vestlandet: transportmønster Smale transportårer mellom tette sentra tilsier priviligering av busser Kapasitet på smale årer og krevende velstående vestlendinger krever priviligerte busspassasjerer Priviligerte busser inn i tette sentra krever rushtidsprising og tøff parkeringspolitikk Mellomlange arbeidsreiser til større sentra krever park-and-ride plass perifert (ARNA!!!), kiss and ride, og ekspressbusser (og NSB hyppig fra ARNA) Tette sentra krever plass til fotgjengere og syklister

87 Rikere: vi skal spre oss utover (Bertaud) Mumbai (Bombay) Guangzhou Hong Kong Seoul Shanghai Hyderabad Tianjin Bangalore Addis Ababa Moscow Yerevan Abidjan Bejing Tehran Ahmedabad Jakarta St Municipal Petersburg Tunis Rio de Sofia Mexico JaneiroCity Curitiba Buenos Bangkok Riga Crakow Warsaw AiresBudapest Prague Brasilia Johannesburg Capetown Ljubljana Barcelona Metro Singapore Paris London Marseille Toulouse Berlin Stockholm NYC Atlanta Houston Portland Chicago San Washington LA Fransisco (Oregon) GDP per capita, current prices

88 Bilen: hvorfor elektrisk og hvorfor Bergen, Vestlandet? Strøm er best på kinetisk energi, særlig i ikkefossilt system Vi (Norge, Vestlandet) har Ren, klimagassfri kraft i massevis Ingen andre utslipp å gå løs på Ingen transportløsninger helt uten bilen

89

90 Co2 gram per vognkilometer

91

92 Plugghybriden kommer raskere enn vi trodde: Hybridbiler Kommersiell prod Plug in Hybrid Brenselcellebiler Elbiler Prøve 1000 Pre-kom Hydrogen forbr. Demo 100 Små elbiler Micro elbil

93 Mine argumenter: For elektrisk A 1: elektrisk er utslippsfritt (se DN, og samfunnsøkonomen, okt) 2: insentivteknisk er dine utslipp ditt ansvar, Danmarks Danmarks ansvar 3: det er ingen karbonlekkasje i Europa via dansk kullkraft

94 Mine argumenter: For elektrisk B 1: elektrisk er god energibærer for bil, spesielt komplementært med fossilt, i plugghybriden 1a: kinetisk vannkraft til kinetisk bil, via langsomlading og nattstrøm fra borettslagets parkeringsplass. 1b: særlig akselerasjon og bremsing, transportens fundamentale energibruk, spares 1c: batterier er dyre og dårlige, de bør være små, som i plugghybriden

95 Mine argumenter: For elektrisk C 1: elektrisk er godt for bymiljø Selv et lite batteri sparer all bykjøring, og det er i byen luftkvalitet og støy er viktig 2: norsk reisemønster (neste slide): 9 av 10 dager er kortreiste. En av tre vognkilometer er langreiste. De er på landet (som vi sier i Bergen)

96

97 Mine argumenter: for elektrisk 1: langsomlading, nattstrøm: passer også leverandørene bra 2: i noen år er strøm gave fra parkeringsplasseier (eller kanskje fylket, kommunen, BKK, Klif, Jens) 3: mens vi utvikler betalingssystemer, veiavgift på strøm, særavslag på bompengesystemene 4: også i Europa blir el karbonslankere, fordi storpunktskontroll er rimeligst.

98