FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 5 2011"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr For norge

2 Kjære leser Etter noen intense måneder med krigføring i Libya er nå Muhammar Khadafi bekreftet død. Selv om hevnmotivene ikke er vanskelige å forstå, er det på mange måter synd. Hadde han blitt stilt for en internasjonal domstol hadde det blitt en lang og krevende rettssak, men likevel en rettsprosess som kunne ha kastet nytt lys over mange av de overgrepene som preget hans regjeringstid. Khadafis endelikt har utvilsomt skapt uro hos de gjenværende diktatorene i Midtøsten. Uroen er stor i bl.a. Syria og Jemen. I Tunisia har den arabiske våren kommet inn i en ny fase, med det første avholdte, demokratiske valg. I skrivende stund er resultatet ennå ikke klart, men man anslår en valgdeltakelse på over 90%! Her hjemme har akkurat statsbudsjettet for 2012 blitt lagt fram. Forsvarsbudsjettet er historisk, på den måten at forliket om de økonomiske rammene for inneværende fireårsperiode nå er oppfylt. Både Forsvaret og politikerne har dermed oppfylt sin del av avtalen. Neste langtidsplan for perioden er under utarbeiding. En del endringer kan nok ventes, kanskje også når det gjelder grensesnittet sivile og militære ressurser i krisehåndtering. Vi har valgt å samle litt ulike temaartikler i dette årets siste nummer av Folk og Forsvar.. Ønsker dere god lesning og, om enn litt tidlig, riktig god jul! Monica K. Mattsson F F Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. november 2011: eks. innhold Artikler: Fremtidige utfordringer for Forsvaret s. 4-5 Afghanistan på vei mot 2014 s. 6-7 Fredsforhandlingsforsøk terrorister og økonomisk uro s. 8-9 På oppdrag for Norge i verden s NATOs stående maritime minerydderstryke s Fattig trøst for Hellas s Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 17 og 18 Folk om forsvar s. 16 Leserinnlegg s. 18 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Oppslaget: Provincial Reconstruction Team; (PRT) små enheter bestående av militære ISAF-styrker og sivile aktører (FN, lokale eller internasjonale hjelpeorganisasjoner i Afghanistan). PRT jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser. PRTs hovedfunksjon er likevel å understøtte sentrale myndigheter i Kabul, den afghanske nasjonale armé (ANA) og det afghanske nasjonale politiet (ANP). PRT er også en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av illegale bevæpnede grupper, identifisering av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer i landet. Telefon: Tlf: Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Harald B. Borchgrevink E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Forsiden Det norske forsvaret deltar for tiden i flere internasjonale operasjoner. Disse oppdragene har forankring i folkeretten, og er en del av det kollektivet ansvaret også Norge har for å opprettholde fred og stabilitet i verden. På bildet ser man norske F16 jagerfly og et Orion overvåkningsfly. Begge disse flytypene har deltatt i operasjonen i Libya i løpet av det siste halve året. Foto: Martin Nilsen/ Scanpix FolkogforsVar Nr For norge Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Det nytter ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning. - Thorbjørn Berntsen

3 Folk og forsvar 60 år Omstilling av UD i utlandet Utenriksdepartementet fortsetter omstillingen av det norske diplomatiske nærværet i utlandet. Målet er å styrke Norges tilstedeværelse i nye vekstområder i verden, og å bruke departementets ressurser mest mulig effektivt. Følgende endringer er planlagt i Norges diplomatiske nærvær i 2012: 1. Ambassaden i Skopje vil bli avviklet. Utenriksdepartementet vil sørge for at Norges forhold til Makedonia ivaretas på en god måte også i framtiden. 2. Det norske nærværet i Hamburg endres. Dagens generalkonsulat omgjøres til et honorært generalkonsulat. Norges næringsrettede representasjon i Hamburg fortsetter i regi av Innovasjon Norge og Eksportutvalget for fisk. 3. Organiseringen av konsulære tjenester til nordmenn i Spania endres. Dagens generalkonsulat i Alicante blir avviklet, men ambassaden i Madrid vil samtidig bli styrket med en stilling. Vedkommende vil regelmessige reise til flere områder hvor det er mange fastboende nordmenn for å yte konsulær bistand. Det planlegges ytterligere endringer i utenrikstjenesten i 2013, blant annet vil UD tilpasse Norges nærvær i Afrika. General Sunde besøkte Russland Som første norske forsvarssjef var general Harald Sunde på offisielt besøk i Russland i uke 41. Det norske og russiske forsvaret har over lengre tid hatt et nært samarbeid. Spesielt har det norske sjøforsvaret hatt et godt samarbeid med Nordflåten på Kolahalvøya. Gjennom samtaler ble forsvarssjef Harald Sunde og den russiske forsvarssjefen general Nikolaj Makarov enige om å utvikle et tilsvarende samarbeid for både luft- og landstyrkene. - Jeg er svært glad for at vi nå utvider samarbeidet til å gjelde alle militære styrker, også på land og i luften. På denne måten kan vi utveksle offiserer, og ta med oss mindre avdelinger og reise på øvelser hos hverandre for å utveksle erfaringer, sier Sunde. Oppgraderer Bell 412 Forsvarsdepartementet har besluttet å oppgradere flere av Forsvarets Bell 412 helikoptre. Før Forsvarets Bell-helikoptre ble satt inn i Afghanistan ble alle oppgradert med splintsikre seter, seks av helikoptrene fikk ny girboks og drivlinje som øker løftekapasiteten, samt satellittkommunikasjon og dørmonterte mitraljøser. Nå skal ytterligere ti helikoptre få nye girbokser og drivlinje, slik at 16 av 18 er oppgradert. Videre vil ytterligere åtte helikoptre få satelittkommunikasjon. Det vil også bli anskaffet nattbriller til besetningen slik at de kan operere i mørket, og det vil bli kjøpt inn ytterligere fire dørmonterte mitraljøser for treningsbruk. Ny sjef for SSK Thomas T. Wedervang ble i statsråd 7. oktober utnevnt til flaggkommandør og ny sjef for Sjøforsvarets skoler (SSK). Som sjef for Sjøforsvarets skoler har han ansvaret for all utdanningsvirksomhet i Sjøforsvaret. Sjøforsvarets skoler består av Sjøkrigsskolen, Befalsskolen for Sjøforsvaret, rekruttskolen KNM Harald Haarfagre og våpenskolesenteret KNM Tordenskjold. Offisiell tiltredelse var tirsdag 25. oktober Prosjekt lagertømming Arbeidet med å tømme Forsvarets lagre for materiell, utstyr og våpen som Forsvaret ikke lenger har bruk for er i gang. Prosjekt lagertømming skal sørge for at dagens Forsvar reduserer lagerutgifter ved å kvitte seg med materiell fra den gamle strukturen, som ikke lenger er i bruk. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er det utførende leddet for avhending i Forsvaret. Normalinstruksen for avhending av statens eiendom sier at avhending normalt skal skje ved salg til høystbydende legale kjøper, og at avhending av overflødig materiell skal være totaløkonomisk fordelaktig for Forsvaret. Blant det som skal avhendes er et større parti av den gamle arbeidsuniformen, M98, som for noen år siden ble erstattet av dagens modell og som nå blir totalutfaset. Disse kan ikke selges og det er heller ikke mulig å gi dem bort. Forsvaret skal frigjøre opptil en halv million kvadratmeter lagerplass og annen bygningsmasse. Dette vil på sikt bidra til den interneffektiviseringen Forsvaret er pålagt i henhold til siste langtidsplan. Kilde: Forsvaret.no Paragrafen: Camp David - avtalen; historisk fredsavtale mellom Israel og Egypt, signert mellom president Anwar al-sadat og Israels statsminister Menachem Begin. Som et ledd i forhandlingene talte Sadat som første arabiske statsoverhode i Israels nasjonalforsamling, Knesset. Avtalen innebar at det okkuperte Sinai i 1967 ble tilbakeført til Egypt (fullført 1982). Begge fikk Nobels fredspris for avtalen. Egypt ble utstøtt av den arabiske verden (fram til 1980-årene) for dette, og Sadat ble senere skutt og drept av ekstremister. Avtalen var den første mellom Israel og et arabisk land, og ble sett på som en viktig start for en videre fredsprosess i Midtøsten. Folk og Forsvar 3

4 Fremtidi Forsvarssjefens fagmilitære råds arbeid i forbindelse med den nye langtidsplanen for Forsvaret har pågått i snart et år. I etterkant av terrorhandlingene 22.juli, har forsvarsminister Grete Faremo bedt rådet også se nærmere på hvordan Forsvaret kan støtte sivile myndigheter på best mulig måte ved lignende hendelser i fremtiden. Terrorangrepet 22.juli i år rystet Norge. I etterkant har diskusjonene rast rundt hvor vidt noe kunne vært gjort bedre da alarmen gikk. Det er satt ned en kommisjon som skal gjennomgå alle aspekter ved det arbeidet som ble utført, og samtidig går nå både regjeringen og Forsvaret inn for å se på hvordan ting kan gjøres enda bedre i fremtiden. Langtidsplan Våren 2012 skal det vedtas en ny langtidsplan for Forsvaret i Stortinget. Et av de mest sentrale innspillene til denne er forsvarssjefens fagmilitære råd. I tillegg til å se på den videre utviklingen av det norske forsvaret, har nå rådet blitt bedt om å se på hvordan Forsvarets støtte til politiet og andre sivile myndigheter kan gjøres mest mulig effektiv. Det er forsvarsminister Grete Faremo som har oppfordret til dette. Forsvaret sitter på betydelige ressurser og skal yte bistand ved behov. Nå er forsvarsministeren opptatt av at bistanden til det sivile samfunnet skal vektlegges tilstrekkelig i den nye langtidsplanen. 22. juli aktualiserte verdien av sivilmilitært samarbeid, og det blir viktig for fremtiden at tilgjengelige militære ressurser kan utnyttes hurtig og med best mulig effekt i kritiske situasjoner i fremtiden. Forsvarsministeren påpeker i sitt skriv til det fagmilitære rådet at Forsvaret må være innrettet for å sikre et optimalt utbytte gjennom planlegging, organisering, øvelser, regelverk og prosedyrer for et smidig samarbeid og en god synergi mellom sivile og militære ressurser. Teori og praksis Likevel understreker forsvarsminister Faremo at dette ikke kan være styrende for Forsvarets utvikling. Hun ber dog forsvarssjefen og hans rådgivere se på hvordan man best kan tilrettelegge for bistand i krisesituasjoner. Spesifikt vil hun at det fagmilitære rådet og forsvarssjefen skal vurdere hvordan dette kan gjøres i praksis ved bruk av spesialsoldater, transporthelikoptere, redningshelikoptere og Heimevernet. Disse vurderingene skal settes i sammenheng med 22.julikommisjonenes arbeid, og kan komme til å bli lagt frem som egne politiske saker fremfor at de behandles under langtidsplanen. 10. januar i år sendte forsvarsministeren over rammeskrivet som legger de forsvarspolitiske prioriteringene for den nye langtidsplanen til det fagmilitære rådet. I september sendte hun så et tillegg som tok for seg det sivilmilitære samarbeidet. I tillegg til sivilmilitært samarbeid, skal man også se på andre utfordringer for Forsvaret fremover. Omleggingen fra et tradisjonelt invasjonsforsvar til et moderne innsatsforsvar er fullført, men det vil ikke si det samme som at moderniseringen er det. Det må likevel skje gradvise justeringer fremover samt noen altomfattende reformer og nødvendige tilpasninger etter hvert som behovene oppstår underveis i perioden. Debatt Forsvarssjefens fagmilitære råd skal være ferdig med sitt arbeid i slutten av november. Rådene de kommer med betraktes som en veiledning til de politiske beslutningene som skal tas neste år. Prosessen er delt i to; fra februar til november i år har man hatt en utredningsfase, der man forsøker å kvalitetssikre grunnlaget for de beslutningene som skal behandles i langtidsplanen. Beslutningsfasen strekker seg fra desember i år til juni 2012, da planen skal fremlegges og behandles på Stortinget. 4 Folk og Forsvar

5 Folk og forsvar 60 år ge utfordringer for Forsvaret Forsvarsministeren mener det er nødvendig med tette og integrerte prosesser mellom politikere og fagmilitære for å treffe de riktige beslutningene. Derfor ønsker hun også en offentlig debatt omkring temaene som skal behandles, slik at man er sikret et bredest mulig grunnlag for anbefalingene hun skal legge frem for Stortinget neste år. Luft og land Oberst Bjarne Narmo er forsvarsjef Harald Sundes prosjektleder i arbeidet med det fagmilitære rådet, og han mener at for å få en god nok dybde så må man inkludere alle involverte parter for å få god forankring i de avgjørelsene som skal tas. I prosessen har rådet forholdt seg til forsvarsgrenene, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner og tillitsmannsordningen i Forsvaret. Narmo har uttalt at det fagmilitære rådets anbefalinger denne gangen inneholder få overraskelser. Forsvaret trenger kontinuerlig fornying, og siden Sjøforsvaret nå er i ferd med å innfase nye kapasiteter kommer den neste runden til å bli en grundig utredning av Luftforsvaret og landforsvarets strukturer. I dag er Forsvaret mindre i volum enn tidligere, men samtidig så har man mer konsentrerte baser og en styrket evne til å operere basert på ny teknologi og ny kompetanse. Utfordringen er å tilpasse Forsvaret til fremtidens teknologi, konsepter og oppdrag, i følge Narmo. Ressurser Forsvarssjef Harald Sunde har på sin side uttalt at man nå helst ser en videreutvikling av Hæren og Heimevernet. Det er viktig å styrke HVs evne som en del av et fleksibelt og raskt innstatsforsvar. Heimevernets lokale forankring er en styrke, som skal videreføres og styrkes ytterligere dette behovet ble tydelig etter terrorangrepet 22. juli. I tillegg ser forsvarssjefen viktigheten av å beholde verneplikten som en kjerne i landforsvaret. De som avtjener førstegangstjenesten ved den russiske grensen eller i Hans Majestet Kongens garde er en styrkebrønn for rekruttering av personell. Sunde har også uttalt at tildelingen til Forsvaret gjennom årets statsbudsjett, viser en positiv tillit fra politikernes side i forhold til viktigheten av Forsvaret. Styrket for fremtiden Da kong Harald leste opp trontalen i Stortinget 3. oktober i år, kom det klart frem at også regjeringen ser behovet for militære ressurser ved fremtidige krisesituasjoner i Norge. For det første understreket kongen at man må fortsette å mobilisere fellesskapet; at enkeltpersoner, medlemmer av frivillige organisasjoner og myndigheter på ulike nivåer må gjenskape trygghet i samfunnet. Videre ble det gjort klart at regjeringen vil gå nøye igjennom beredskapen i forkant av 22. juli og håndtreingen i etterkant. Den nedsatte kommisjonens arbeid blir et sentralt bidrag når politikerne skal vurdere behovet for økte ressurser og eventuelt lovendringer på ulike områder. Også på kort sikt vil det være behov for å styrke sikkerhet og beredskap. Det skal også bli foretatt nødvendige bevilgningsendringer i etterkant av 22. juli, i tillegg til dem som allerede er blitt gjort. Det kom også frem i trontalen at regjeringen vil balansere behovet for nødvendig sikkerhet og trygg beredskap mot et felles ønske om fortsatt nærhet mellom det norske folket og sentrale samfunnsaktører. 24. november er forsvarsjefens fagmilitære råd ferdig med sin del av arbeidet. Da er det opp til politikerne å bestemme hva man skal satse på forsvarsmessig de neste fire årene. Kilder: Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 5

6 Afghanistan på vei mot 2014 På NATOs toppmøte i desember 2010 ble det enighet om en exit-dato for Afghanistan. Målet er at den NATO-ledete operasjonen ISAF skal kunne avsluttes i Årene fram til da er betegnet som en transisjonsfase for landet. På et par år skal de afghanske myndigheter være i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, og ha bygget opp noe som ligner på en demokratisk rettsstat. Kan dette gå bra? Om det er meningene delte. Omtrent før blekket hadde tørket på avtalen, som også Afghanistans president Hamid Karzai var med på å undertegne, ble målbildet noe moderert. Selv om man tar sikte på at den afghanske hæren (ANA) og det afghanske politiet (ANP) skal kunne ta hovedansvaret for landets sikkerhetsutfordringer innen 2014, åpner man for at NATO eller enkelte av de allierte landene skal kunne fortsette sin mentor-rolle noen år til. Opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker er allerede nå en prioritert oppgave. Per september måned 2011 teller Afghan National Army (ANA) rundt soldater. Det vedtatte målbildet i 2015 er snaue hundretusen flere, totalt Det kan vise seg vanskelig å nå i praksis. Kilder i ANA antyder at man tar sikte på å legge seg på et noe lavere antall, rundt soldater. Soldatene som blir tatt inn i ANA får to måneders grunnleggende opplæring, og blir deretter plassert ut i ulike hæravdelinger rundt om i Afghanistan, der opplæringen fortsetter. Det finnes også tolv spesialiserte våpenskoler, innen områder som samband, logistikk, transport og militærpoliti. Det planlegges å åpne et nasjonalt militærakademi i Utfordringer og fremgang Nivået på styrkene blir stadig bedre, men fortsatt er det mange utfordringer. En ganske høy andel av rekruttene avslutter tjenesten før kontraktstiden er gjennomført. Noen av soldatene har vist seg å være etterretningsagenter for Taliban. Militært utstyr har blitt stjålet. Og ikke minst - den utbredte analfabetismen i Afghanistan er et betydelig problem for å skape en fungerende hærstyrke. Skriftlige manualer har begrenset nytteverdi. Likevel er det alt i alt en betydelig fremgang for den afghanske hæren, og sammen med Afghan National Police (ANP) er ANA helt sentrale nøkkelbrikker for afghansk sikkerhet etter at de internasjonale styrkene trekker seg ut. Egne nasjonale sikkerhetsstyrker har også en annen viktig rolle. De kan bidra til å bygge den afghanske nasjonalidentiteten, på kryss og tvers av stammetilhørighet, og dermed også styrke den afghanske staten. Imidlertid har noen etniske grupper vist seg vanskeligere å rekruttere til ANA og ANP enn andre. Særlig gjelder dette pashtunere. Dette antar man er en følge av frykt for represalier fra Taliban. Kvinner har for øvrig mulighet for å tjenestegjøre i både ANA og ANP, selv om de er i mindretall. Sikkerhetsutfordringene som landet står overfor må ivaretas på en god måte, for å kunne legge til rette for å bygge en mer stabil afghansk stat. Enhver statsbygging forutsetter en viss grad av trygghet for innbyggerne og respekt for de statlige myndighetene. Utvikling krever også økonomisk fremgang, og risikovilligheten hos potensielle investorer er ikke nødvendigvis så høy. Sikkerheten er grunnmuren samfunnet kan bygges videre på. Men ingen tror at en fungerende stat kan bygges kun med militære midler. Politiske myndigheter I 2002 la en grunnlovsforsamling en loya jirga grunnlaget for Afghanistans nye statsapparat. I likhet med Norge og de fleste demokratiske stater er Afghanistan bygget på et maktfordelingsprinsipp den utøvende, den lovgivende og den dømmende statsmakt. President Hamid Karzai er den første folkevalgte presidenten i Den islamske republikken Afghanistan, som landet nå heter. Fra å ha vært interimpresident fra 2001, ble han valgt inn i sin første 5 års- periode i 2004, og så gjenvalgt for en ny periode i Valget i 2004 var Afghanistans første nasjonale valg siden et parlamentsvalg i Grunnloven gir presidenten mye makt, og han utpeker selv sine to visepresidenter og den øvrige regjering. Kandidatene må imidlertid godkjennes av nasjonalforsamlingen. Den afghanske grunnloven fastslår at 6 Folk og Forsvar

7 Folk og forsvar 60 år presidenten ikke kan sitte lenger enn to perioder, så ved presidentvalget i 2014 vil altså en ny president ta landet videre. Nasjonalforsamlingen er et tokammersystem, som også har vært gjennom to demokratiske valg; i 2005 og nå senest i Til overhuset Meshrano Jirga velges 102 representanter og til underhuset Wolesi Jirga velges 249 representanter. Hver provins i Afghanistan er en egen valgkrets, og har et visst antall seter i underhuset. Partigrensene er uklare, så kandidatene blir stort sett valgt inn på personbasis. Til overhuset utpeker presidenten en tredjedel av medlemmene, mens en tredjedel blir utpekt av et provinsråd. Den siste tredjedelen skal utpekes av distriktsrådet. Høyesterett er den øverste dømmende myndighet i Afghanistan. Dommerne er utvalgt av presidenten, og godkjent av nasjonalforsamlingen. Det er også tre nivåer av lavere domstoler. Men rettssikkerheten er omdiskutert. Alle deler av statsforvaltningen møter jevnlig anklager om korrupsjon. Det vil være essensielt at afghanske myndigheter får ryddet opp i dette, for dermed å fremstå med større legitimitet overfor befolkningen. Handel og infrastruktur Afghanistan er et uveisomt land å ta seg fram i. Men det blir sakte men sikkert bedre. Mer enn km med vei er utbedret. Et av de store utviklingsprosjektene i Afghanistan har vært byggingen av den nasjonale ringveien. Ikke bare har den skaffet bedre veiforbindelse mellom Afghanistans to største byer, Kabul og Kandahar, men den har også gitt nye muligheter for lokale handelsmenn til å nå nye markeder for varene sine. Dette er utvilsomt et viktig bidrag til å få den afghanske økonomien på fote igjen. Det bygges også nå en ny jernbanelinje som vil knytte Afghanistan til de sentralasiatiske landene, Russland, Kina og Pakistan. Økonomien vokser år for år, selv om landet fortsatt er avhengig av massiv bistand fra det internasjonale samfunnet. Rundt 90 % av statsbudsjettet består i dag av bistandsmidler. Afghanistan har imidlertid store naturressurser, og et landbruk i vekst. Det er innført et skattesystem, som så smått begynner å gi inntekter til statskassen. I 2010 kom det inn over 6 milliarder kroner i skatteinntekter. Veksten i BNP var på hele 22,5%. Strømforsyningen er fortsatt en utfordring, men det er nå bygget i alle fall én ny kraftlinje. Forhåpentligvis er det flere slike prosjekter på trappene. Stadig flere får nå også tilgang til rent drikkevann. Opiumsproduksjon er fortsatt en stor utfordring i Afghanistan, men i følge UNODC, FN-kontoret for narkotika og kriminalitet, har produksjonen blitt noe lavere de siste årene. Det er imidlertid store penger i denne trafikken, og mye av inntektene disponeres av Taliban og såkalte opprørsstyrker. Det finnes også mange lokale stammehøvdinger som tjener på dette. Mye av opiumen går nordover til Europa, men narkotikatrafikken fra Afghanistan er også en utfordring for de nærmeste nabolandene. Iran, for eksempel, har som transittland på veien mot Tyrkia og Europa utviklet et stort narkotikaproblem i befolkningen. I 2008 anslo UNODC at det fantes rundt tre millioner narkomane i Iran, og at tallet var økende. Iranske myndigheter fører imidlertid en knallhard kamp mot narkotikatrafikken. I 2009 sto Iran for 85% av verdens narkotikabeslag. Tusen tonn med opium ble beslaglagt, men dette var likevel bare en brøkdel av det som kom over grensene fra Afghanistan. Skole og helse Suksesshistoriene fra Afghanistan er kanskje først og fremst å finne på områdene skole og helse. I dag går over 8 millioner barn på skole, mens det var kun som hadde et skoletilbud for ti år siden. Den gang var enhver undervisning av jenter over 8 år forbudt, i dag er ca 38% av skolebarna jenter. Tilbudet av høyere utdanning utvikles stadig. Ikke minst har utdanningen av helsepersonnell igjen skutt fart. Egne jordmorskoler har nok vært en bidragende årsak til at barnedødeligheten i Afghanistan nå er redusert med mer enn 25%, selv om den fortsatt er svært høy. De fleste barn får nå også vaksiner mot de vanligste sykdommene. 9 av 10 afghanere har i dag tilgang til et grunnleggende helsetilbud. For ti år siden var det kun 8 % som hadde dette. På veien mot 2014 vil nok hovedutfordringen likevel være å skape en funger-ende stat en stat som sørger for sine innbyggeres grunnleggende behov og som klarer å oppnå et økonomisk grunnlag for videre utvikling. Det finnes nok av utfordringer på veien dit, men sammenlignet med situasjonen for ti år siden er det heller ikke så langt mellom lyspunktene. Av Monica K. Mattsson Folk og Forsvar 7 Foto: Scanpix

8 Fredsforhandlings terrorister og økonomisk uro 2011 har vært et meget begivenhetsrikt år i Midtøsten og Nord- Afrika. Det startet med opprør i Tunisia og Egypt, og har gjennom året utviklet seg til spente situasjoner i Syria, Jordan og Libya. Israel og de palestinske selvstyremyndighetene på sin side forsøker nå å komme hverandre i møte enda en gang men vil det bli med forsøket denne gangen også? I midten av oktober ble 477 palestinere løslatt fra israelsk fengsel. Ytterligere 550 fanger skal løslates innen to måneder. Dette skjer fordi Hamas har frigitt den israelske soldaten Gilad Shalit, som har sittet i palestinsk fangenskap i fem år. Det var fest i gatene i Gaza da de frigitte kom hjem. De ble møtt av som hilste dem velkommen. Byttehandelen mellom Israel og Hamas, har i etterkant blitt tolket til en stor politisk seier for sistnevnte. Også Fatah feiret løslatelsen på Vestbredden, men har hatt mindre betydning i denne sakens anledning. Eksperter har i etterkant utalt at denne hendelsen faktisk kan bringe Israel- Palestina-konflikten inn i et nytt spor, siden begge parter har gjort noe som har fortonet seg som utenkelig; nemlig forhandlet med hverandre. Det er nytt, og viser at det finnes andre virkemidler enn bruk av militærmakt. Advarsel Blant de fangene som nå frigis i flere etapper, er det flere som har en eller flere livstidsdommer for medvirkning til terrorangrep. I Israel har dette selvsagt fått mye oppmerksomhet, og mange etterlatte etter terrorangrep reagerer på at gjerningspersonene nå løslates. Da de første fangene ble løslatt, uttalte den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, at det var en vanskelig dag for Israel, og at prisen for løslatelsen av Gilad Shalit var meget høy. Han advarte samtidig terroristene som i dag har blitt løslatt mot å returnere til terror. Ytterligere 550 palestinere skal altså løslates, men navnene er ennå ikke blitt offentliggjort. Egypt og Tyrkia har deltatt i forhandlingsarbeidet som har ført frem til den historiske fangeutvekslingen, og da første del av den var et faktum medio oktober fikk de involverte partene, og spesielt den israelske statsministeren, ros fra flere europeiske statsledere. Nye fredsforhandlinger? 26.oktober skal det avholdes møter mellom USA, FN, Russland, EU og de to partene i Israel-Palestina-konflikten i Jerusalem. Den israelske statsministeren har kritisert palestinerne for ikke å ønske direkte samtaler. I stedet blir det avholdt separate møter med Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. Netanyahu har uttalt at: Bare direkte samtaler uten forhåndsbetingelser kan skape fremgang i fredsprosessen. Observatører har sagt at det faktum at kvartetten bestående av USA, FN, EU og Russland ikke engang klarte å innfri sin egen målsetting om å få i gang forberedende samtaler innen en måned fra 23.september, viser hvor ekstremt vanskelig det er å gjenopplive fredsforhandlingene. Den siste runden med forhandlinger kollapset da Israel nektet å forlenge en stans i byggingen av de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Og her ligger jo noe av kjernen i utfordringene ved en fredsprosess; nemlig at Israel på sikt må stanse bosettingene og palestinerne må anerkjenne Israel som stat og forholde seg til landets myndigheter som en forhandlingspartner. Hva som eventuelt kan komme ut av de separate samtalene er uvisst, og det er vanskelig å se at man skal kunne lykkes i å gjenoppta fredsforhandlingene med det første. Økonomisk uro Urolighetene i regionen påvirker også naboland som så langt har klart å holde på freden. Jordan har dog fått føle på både det som har skjedd i Nord-Afrika det siste året, men også situasjonen i Syria og den evigvarende konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. 8 Folk og Forsvar

9 forsøk, Folk og forsvar 60 år Bare for få år tilbake var den økonomiske situasjonen i Jordan svært god. Men i løpet av den siste tiden, og i lys av hendelsene i regionen, har regjeringen økt lønningene til de offentlige ansatte, subsidiert matvarer og økt rammen for sosiale støtteordninger for å demme opp for eventuell misnøye. Dermed har årets statsbudsjett økt kraftig. Regjeringen mener nå at denne økningen vil gi et underskudd på 5,5 prosent, men enkelte finanseksperter tror underskuddet vil bli langt høyere rundt 7 prosent. Den jordanske regjeringen på sin side, hevder at budsjettunderskuddet er en liten pris å betale for sosial velferd og sikkerhet. Men ekspertene mener at det bare utsetter problemene, og at kostnadene på sikt kommer til å bli høyere. Endringer En av dem som har stilt seg meget kritisk til regjeringens handlinger, er Jordans tidligere sentralbanksjef, Abdul Hamid Sharaf. Han har hele tiden forsvart en sterk skattlegging, og har gjentatte ganger advart mot at de store subsidiene vil kunne ødelegge økonomien på sikt og hindre IMFs reformprogram. I mars i år tok Sharaf et kraftig oppgjør med regjeringen som ville sprenge budsjettet for å betale ut lønninger til offentlige ansatte. I september fikk han sparken. Nå som han er fjernet fra stillingen, frykter de som stiller seg kritiske til regjeringens handlinger at myndighetene vil forsøke å finansiere budsjettunderskuddet ved å raide sentralbankens kapital. Fremstående finanseksperter i Jordan mener at sentralbankens uavhengighet for en hver pris må opprettholdes. Ekspertenes dom er klar; myndighetene i Jordan må gjeninnføre en strengere skattepolitikk og be sine borgere om å leve mer nøkternt, slik store deler av verdens befolkning nå må gjøre på grunn av den globale finanskrisen. Regjeringen i Amman må tørre å gjøre dette, til tross for at det er upopulært. Hvis ikke kan også Jordan for alvor havne i uføret. Hvilken fremtid? 2011 har på mange måter vært et krevende år. Der man forhåpningsfullt ønsket fred på jord ved årsskiftet, innså man vel egentlig gangske tidlig at det ikke kom til å skje dette året heller. Mange har fått føle terror, ufred og konflikter på kroppen er året da både Osama bin Laden og Muhammar Khadafi mistet livet, og der store endringer er på gang blir trolig ikke noe mindre spennende. I hvert fall ikke i Midtøsten. Det vakte oppmerksomhet i hele verden da presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas, leverte inn søknaden om palestinsk medlemskap i FN i september i år. Han ble til og med advart mot å gjøre det, med beskjed om at USA høyst sannsynlig kom til å legge ned veto mot et eventuelt medlemskap. Et av de store problemene er jo nettopp at Palestina ikke er en anerkjent stat, og at bare stater kan være medlemmer av FN. Derfor må Israel og palestinerne komme til enighet først. Spede forsøk på å nærme seg hverandre gjennom fredsforhandlinger blir nå forsøkt igjen, men utfordringene synes minst like store som alltid når partene ikke en gang kan møtes ansikt til ansikt. Midtøstens spenninger kommer nok til å vare langt inn i 2012 og vel så det. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 9

10 På oppdrag for Norske soldater, både kvinner og menn, er på jobb ute i internasjonale operasjoner hver eneste dag. Hvor befinner de seg for øyeblikket, og hva går oppdragene deres egentlig ut på? KOSOVO Norge har tre faste stabsoffiserer og en i rotasjonsstilling med to andre nasjoner ved KFOR HQ i Pristina. NATO-styrken KFOR skal skape og vedlikeholde fred, sikkerhet og bevegelsesfrihet i Kosovo. Styrken består av fire multinasjonale stridgrupper med hovedkvarter i Pristina, disse vil bli redusert til to før utgangen av Norge har også en liaisonoffiser ved hovedkvarteret til FN-styrken UNIMIK (UN Mission in Kosovo). Denne styrken skal forsøke å tilrettelegge for dialog mellom Kosovo og Serbia, og støtte integrering og tilbakeføring av flyktninger til Kosovo. BOSNIA Norge har personell ved NATOs hovedkvarter i Sarajevo. Herfra har man det overordnede ansvar for NATOs operasjoner på Balkan, og man driver med rådgivning til Bosnia i forbindelse med deres modernisering av de militære styrkene. Videre blir det drevet koordinasjon av samarbeidet mellom NATO og det bosniske forsvaret. NATO har ansvaret for implementering av fredsavtalen i Bosnia. LIBYA I perioden 21.mars til 1.august 2011 deltok seks F16 og et transportfly i NATO-operarasjonen Unified Protector i Libya. Fortsatt arbeider norsk stabspersonell i operasjonen som har bakgrunn i Sikkerhetsrådets resolusjon 1973; beskyttelse av sivile og sivilbefolkningen som ble truet med angrep fra regimet i landet. NATO-operasjonen ble avsluttet 31. oktober EGYPT Norge har for tiden fem offiserer i Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt. Oppdraget er å overvåke fredsavtalen mellom Egypt og Israel, basert på Camp David-avtalen fra Oppdraget ble igangsatt 28.april SUDAN Norge deltar med 11 stabs- og liaisonoffiserer i FNs operasjon i Sør- Sudan (UNMISS). Med bakgrunn i resolusjon 1996 som ble vedtatt 9. juli 2011 av Sikkerhetsrådet, skal operasjonen støtte Sør-Sudan i oppbyggingen av den nye nasjonalstaten, sikre fred i området, beskytte sivile og legge til rette for humanitært arbeid. De norske stabsoffiserene er stasjonert i det militære hovedkvarteret i hovedstaden Juba, mens liaisonoffiserene utstasjoneres i hele Sør- Sudan. Norge deltar også med fem stabsoffiserer og observatører i FNs operasjon UNISFA (UN Interim Security Force for Abyei). Med bakgrunn i resolusjon 1990 som ble vedtatt 27. juni 2011 av Sikkerhetsrådet, skal operasjonen sikre uttrekkingen av den sudanske hæren fra provinsen, etablere sikkerhet, beskytte sivile og FN-personell og legge til rette for tilbakeføring av internt fordrevne personer slik at en folkeavstemning på sikt vil bli mulig. 10 Folk og Forsvar

11 Folk og forsvar 60 år Norge i verden AFGHANISTAN I oktober 2001 angrep USA Afghanistan og Taliban-regimet, med bakgrunn i artikkel 51 i FN-charteret om individuelt og kollektivt forsvar når et FN-land er blitt angrepet. Den gangen bidro Norge med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16 jagerfly. 20. desember 2001 vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 1386, der situasjonen i Afghanistan ble sett som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Etter ønske fra afghanske myndigheter ble International Security Assistance Force (ISAF) opprettet med internasjonale militære styrkebidrag. Norge har bidratt siden 2002, og ISAF har vært under NATO-kommando siden Oppdraget går ut på å: Beskytte det afghanske folket, bygge opp en afghansk sikkerhetsstyrke slik at de på sikt kan få hovedansvaret for sikkerheten i eget land, slå ned forsøk på opprør og tilrettelegge for en afghansk regjering. I dag har Norge cirka 500 soldater i Afghanistan. De befinner seg på følgende steder: I Faryab er det et norskledet Provincial Reconstruction Team (PRT), det er også en norskledet PRT i Maymanah. I tillegg har Norge et helikopterbidrag i landet. Siden 2008 har dette foretatt 211 evakueringsoppdrag. Norge har en norsk kontigentstab (NCC) som består av befal og mannskaper som ivaretar det nasjonale ansvaret på vegne av sjef FOH. Dette inkluderer personellansvar, etterretning og sikkerhet, operasjoner, logistikk, samband og økonomi. Herunder har man også støtteelementer i form av militærpoliti, prest, veterinær, presse og informasjon og juridisk rådgivning. I tillegg har de norske soldatene eget postkontor. NCC har ansvaret for å påse at norske styrker ikke brukes av ISAF utover de rammene som er blitt gitt av norske myndigheter. Norge har også et nasjonalt støtteelement i Afghanistan som innehar logistikk og støttefunksjoner. I tillegg er Norge representert i Regionkommando Nord. Norge deltar også i FNs operasjon UN Assistance Mission in Afghanistan. UNAMA støtter utviklingen i landet på sivil side, og både sivilt og militært norsk personell er tilknyttet denne. MIDTØSTEN Norge har for tiden 11 offiserer som ubevæpnede militære observatører i FNs UNTSO- (UN Truce Suprevision Organization) operasjon. Dette er FNs eldste styrke, igangsatt i 1948 med hovedkvarter i Jerusalem. Oppdraget er å overvåke våpenhvilen og forhindre spenninger i området. I tillegg bistår personellet FNoperasjonene i Libanon (UNIFIL) og i Syria (UNDOF). ADENBUKTA Norge har stilt et 1 P-3N Orion (overvåkningsfly) med nødvendige støtteelementer til disposisjon for den NATO-ledede operasjonen Ocean Shield i Det indiske hav. Operasjonen er NATOs bidrag til bekjempelse av den stadig økende piratvirksomheten ved Afrikas Horn. Det norske bidraget skal være ute fra medio september til medio desember i år. Ocean Shield er en bred NATO koalisjonsoperasjon med forankring i FNs sikkerhetsråds resolusjoner 1896, 1846, 1838,1897,1918,1950 og Besetningen om bord på det norske Orion-flyet består av 8 personer; to flyvere, en maskinoperatør, en navigatør, en radiooperatør, en våpensystemoperatør, en kameraoperatør og en taktisk koordinator. Flyet har base på Seychellene, og operasjonen ledes fra NATO maritime hovedkvarter i Northwood utenfor London. Kilde: Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 11

12 NATOs stående maritime minerydderstyrke Foto: Offisersbladet. NATOs stående minerydderstyrke ble etablert 11. mai Betegnelsen på styrken var Standing Naval Force Channel. Navnet ble senere endret til Mine Counter Measure Force North, og senere igjen til Standing NATO Mine Counter Measure Group 1. Styrken er etablert for å dekke NATOs behov for maritim minerydding dersom det skulle bli nødvendig. NATOs stående maritime grupper skal bidra til å demonstrere NATOs samhold og solidaritet, og bidrar dessuten til utprøving av nye gjennomføringsmåter og regelverk. Gjennom samtrening og øvelser bidrar nasjonene til gjensidig utveksling og erfaringsoverføring av sine kunnskaper og ferdigheter innenfor sine fagfelt. Det er ofte sagt at det som ikke fungerer under fredsforhold, i alle fall ikke fungerer i krig. Det er derfor viktig at fartøy fra aktuelle NATO-land trener og øver jevnlig for å sikre interoperabilitet og felles forståelse. De nasjonene som deltar permanent i styrken er Storbritannia, Nederland, Belgia og Tyskland. I tillegg kommer nasjoner som deltar jevnlig eller ved anledning. Dette er Polen, Norge, Latvia, Estland og Litauen. 1 2 MCM styrker og 2 Fregatt/Destroyer styrker Norges bidrag Norske minerydderfartøy har deltatt jevnlig i styrken, og fra 2012 er planen å utvide deltagelsen til 6-8 måneder, fordelt på to fartøy mot tidligere ett fartøy i 6 måneder. I forkant av et slikt oppdrag gjennomfører fartøyet en krevende oppøving før de gis klarstempel og settes til høyeste kampkraft nivå. For besetningene er det både motiverende og utfordrende å nå målene før avreise samt at det blir mange inntrykk i perioden fartøyet deltar. En blir kjent med besetninger fra øvrige NATO-land, og får bryne seg i et miljø som representerer det mest operative av hva NATO kan fremvise. Norge er i dag en ledende nasjon innen maritim minerydding med relevante og etterspurte kapabiliteter. I perioden 1998/1999 og 2004/2005, ledet Norge styrken. Det innebar at Norge stilte med de fleste stabsmedarbeiderne samt kommandoplattform. Staben er internasjonal, og nestkommanderende for styrken er alltid fra en annen nasjon enn styrkesjefen. Ledelsen av styrken går på rotasjon mellom nasjonene på årlig basis. Operasjonsområde Standing NATO Mine Counter Measure Group opererer for en stor del i Nord- Europa. Det er ofte øvelser, operasjoner, felles øving med andre marineenheter eller forflyttning fra øvingsområde til havn. Øvingsområdene tilhører hovedsaklig de deltagende nasjonene. Dette innebærer seilas fra Biscayabukten til Nord-Norge, fra Skottland til Østersjøen. Dette er de normale operasjonsområdene, men styrken opererer også i andre farvann. I utgangs-punktet skal styrken kunne settes inn hvor som helst, men fartøyenes størrelse og utrustning må tas hensyn til. Dette er dog ikke til hinder for at styrken har vært langt inne i Middelhavet, og med jevne mellom-rom også øver utenfor USA og Canada på Atlanterhavskysten. Å krysse Atlanteren med fartøyer på rundt 50 m krever selvsagt nøye planlegging i form av understøttelse underveis. Det er også helt avgjørende at styrken har eller følges av et støttefartøy som er i stand til å etterforsyne fartøyene med drivstoff. Da styrken sist krysset Atlanteren, satte de ny rekord i kontinuerlig seilas for NATOstyrken. Det er tross alt ca nautiske mil å tilbakelegge hver vei. Ruten over Atlanteren gikk fra Biscaya-bukten via Azorene til østkysten av USA. I amerikanske farvann var det samøvelser med US Navy hvor bl.a KNM Rauma, til 12 Folk og Forsvar

13 Folk og forsvar 60 år Foto: forsvaret.no. øvelse, ledet et hangarskip gjennom minefarlig farvann. Returen fra øvelsen gikk via Canada - New- Foundland - Island til Skottland. Framtiden Norge vil fortsette å opprettholde sitt engasjement i Standing NATO Mine Counter Measure Group. Minevåpenet er lite, og det er også betegnende for andre nasjoners mineryddingsstyrker. Det er derfor avgjørende at vi kan spille på hverandre og gjøre hverandre gode. Norge besitter etterspurte og relevante kapabiliteter, og den beste måten å omsette dette på er å dele og øve det sammen med våre nære allierte. Det er derfor store gevinster, inspirasjon og impulser å hente på å opprettholde et aktivt og jevnlig engasjement. Fra januar 2012 skal Norge igjen ta kommando over styrken. Dette vil gi ikke bare Minevåpenet, men også Logistikkvåpenet nye og utfordrende oppgaver. På kort tid skal KNM Valkyrien settes i stand til å underbringe og støtte styrkens stab på ni, og stå parat til å hjelpe alle fartøyene med kontinuerlig logistisk støtte gjennom tilrettelegging og etterforsyning av bunkers, oppbevaring av reservedeler, praktisk tilrettelegging, og alt annet som skal til for at en internasjonal flåtestyrke skal kunne fungere optimalt. Norske mineryddere Oksøy- og Alta-klassen er luftputekatamaraner, og ser ganske like ut, men har noe forskjellig utstyr. Norge har i dag tre Oksøy-klasse minejaktfartøy og tre Alta-klasse minesveipere. Totalt er det besetning på fem av båtene, mens den siste er til vedlikehold. Norske mineryddere oppdateres jevnlig, og alle fartøyene har fått installert nye sonarer, som er noe av det beste som er tilgjengelig på markedet. Sonaren er minejaktens viktigste sensor for å skape et bilde under vannoverflaten. I tillegg er Norge svært langt fremme i utvikling og bruk av autonome (uten fører og kabel) undervannsfarkoster (HUGIN og REMUS). HUGIN kan benyttes fra Oksøy-klasse minejaktfartøy, og representerer en formidabel kapasitetsøkning og bedret kvalitet på søk etter miner. Denne ressursen er vi foreløpig alene om å bidra med inn i styrken. Norge har kontinuerlig holdt fast ved at minesveip er en effektiv og komplementær teknikk til minejakt. Dette har resultert i utvikling av verdens beste sveip mot akustiske og magnetiske minesensorer. Mineryddingsfartøyene utgjør en meget viktig del av Forsvaret struktur. Fartøyenes hovedoppgave er å sikre adkomst til havner, baser og militære operasjonsområder mot trusselen fra sjøminer eller andre typer improviserte sprenglegemer. Norge er et land som er helt avhengig av fri tilgang til havet. For det første så henter vi Norges velstand fra sjøen i form av olje, gass og fisk. For det andre så foregår 71 prosent av all varetransport i Norge på sjøen. Dersom noen skulle minelegge våre farvann eller havner og derved hindre oss i å bruke sjøen som transportvei vil det ha store negative konsekvenser. Varetransport vil stoppe opp og vi vil få store økonomiske tap dersom noen bruker miner mot olje- eller gassinstallasjoner. Med våre moderne mineryddingsfartøyer står vi godt rustet til å møte denne typen trusler. I fredstid rydder fartøyene regelmessig miner og annet sprengstoff som fortsatt ligger igjen etter krigen i store mengder, både langs vår egen kyst og i andre tilstøtende nasjonale og internasjonale farvann. Maritim minerydding inngår også som et viktig element i NATOs maritime operasjonskonsepter, noe som blant annet gjenspeiles i NATOs to stående mineryddingsstyrker. Norge bidrar hvert år med mineryddingsfartøyer inn i den ene av disse to styrkene. Gjennom et slikt løpende engasjement bidrar vi til å understøtte NATOs maritime operasjonskonsepter, samtidig som det gir fartøyene meget effektiv øving og trening. Det gir oss samtidig en anledning til å promotere oss med troverdige maritime kapasiteter og kompetanse inn i alliansen, og en mulighet til å trekke styrkenes og NATOs maritime fokus mot nordområdene og de spesielle maritime utfordringer som er knyttet til operasjoner i våre farvann. KNM Måløy vender nå i desember tilbake fra et halvt års deployering i styrken. Fartøyet har ila deployeringsperioden blant annet deltatt i flere større øvelser og bidratt i skarpe eksplosivryddeoperasjoner, både utenfor kysten av Nederland og Frankrike. KNM Måløy har generelt market seg med meget gode resultater i styrken. Bernt Grimstvedt, Generalinspektøren for Sjøforsvaret Av Erik Hansen, kommandørkaptein i Sjøforsvaret Folk og Forsvar 13

14 Fattig trøst for Økonomien til Hellas har forverret seg kraftig i løpet av de siste månedene. EU-lederne har nå diskutert seg frem til en avtale som kanskje kan løse de økonomiske problemene i eurosonen på sikt, og samtidig tar nå Tyskland til ordet for ennå en ny EU-traktat. 22.oktober møttes EUs finansministre til krisemøte angående Hellas forverrede økonomi. Håpet var å få europeiske banker til å bidra mer i et eventuelt spleiselag for å redde både Hellas og euroen. EU har presset på for å få bankene til å nedskrive gjelden med minst 50 prosent. Men mange av bankene trenger også milliarder i rekapitalisering selv. Aftenposten henviste samme dag til en hemmelig rapport som sier at hvis ikke långiverne godtar et mye større tap, vil Hellas komme til å trenge minst 252 milliarder euro i lån de neste årene. Det beløpet er dobbelt så stort som de 109 milliardene landet fikk i en lånepakke i sommer. Kravet den gang var at landet måtte gjennomføre store innstramninger i statens økonomi. Fare for konkurs Oppdaterte analyser fra Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) antyder at tallet kan være enda høyere; minst 60 prosent. Eurogruppens leder og statsminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, har bekreftet at politikerne er enige om å be bankene være med for å dra en større del av lasset, men det er vanskelig å komme til enighet. Dersom bankenes tap ikke blir ansett som å være frivillig, vil kredittvurderingsbyråene stemple Hellas konkurs. I følge EU-kommisjonen er det flere punkter som må til for å få Europa ut av gjeldkrisen den står oppe i. Rekapitalisering av bankene er et av punktene. Så er spørsmålet hvordan finansmarkedet vil ta imot en eventuell enighet mellom europeiske stater og banker. Hellas fikk allerede for en stund tilbake grønt lys på en ny låneutbetaling på åtte milliarder euro fra EUs finansministre. 2,2 milliarder av disse kommer fra IMF, og må derfor ha separat godkjennelse der. Enighet? EU ønsker nå langsiktige løsninger. Krisen i eurosonen er en reell fare for økonomiene i hele Europa, og møtevirksomheten i siste del av oktober har vært hektisk. På toppen av det hele har den tyske forbundskanseleren, Angela Merkel, og den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, møttes for å løse striden om hvordan man kan styrke det midlertidige krisefondet, European Financial Stability Facility (EFSF), som ble opprettet i mai i fjor for gjeldsrammede land. Merkel har på sin side lovet de tyske skattebetalerne at hun ikke vil bidra med flere milliarder til EFSF, og man leter nå etter andre måter å styrke fondet på. EU står ovenfor en meget komplisert oppgave, og de første forhandlingsrundene ga ingen resultater. Aller helst ønsker man å redde Hellas, samtidig som man hindrer krisen i å spre seg til Italia og Spania. Dette kan altså gjøres ved at bankene restrukturerer store deler av den greske utenlandsgjelda, men det innebærer jo da at bankene vil få enorme tap. Viktigheten av å komme frem til en løsning er ekstremt stor, men situasjonen er vanskelig. Ny traktat Samtidig som man forsøker å komme frem til en felles europeisk løsning på de økonomiske problemene, har også Tyskland tatt til ordet for en ny EU-traktat. Den tyske utenriksministeren, Guido Westerwelle, har uttalt at dagens traktat mangler virkemidler som gjør EU i stand til å reagere ovenfor land som ikke overholder eurosonens forpliktelser til budsjettpolitikk og økonomisk styring. Westerwelle mener at EU som politisk union må sikre at denne type kriser ikke vil skje i fremtiden. Han mener det er behov for en endring av trakten, slik at man gjennom stabilitetspakten kan sikre at det iversettes sanksjoner mot dem som ikke handler solidarisk og solid. EU har gått igjennom mange utvidelsesrunder siden signeringen av Roma-traktaten i Flere av dagens medlemsland har hatt store utfordringer med å oppfylle EUs økonomiske krav til sine medlemmer. Likevel er det første gang i EUs historie at man erfarer denne type alvorlige krise, som rammer langt utover medlemslandenes grenser. Straff? Den tyske utenriksministeren mener at EU-domstolen bør få utvidede fullmakter til å straffe budsjettsyndere, eller at man 14 Folk og Forsvar

15 Folk og forsvar 60 år Hellas FAKTA: eventuelt skal styrke EU-kommisjonen. Men også Tyskland har hatt sine regelbrudd gjennom årene; allerede tidlig på 2000-tallet brøt landet selv reglene i vekst- og stabilitetspakten som skulle sørge for disiplin i eurosamarbeidet. Dermed ble pakten undergravd, og også andre nasjoner brøt reglene. Dagens krisesituasjon ble utløst av en statsgjeldskrise etter finanskrisen i Siden den gang har både Hellas, Irland og Portugal mottatt store lån fra EFSF. I juni i år vedtok eurolandene å utvide sine garantier i EFSF til 440 milliarder euro, men dette er for lite til å redde de største landene og bankene. EU frykter ar krisen på sikt kan komme til å spre seg til nettopp større land. Langsiktighet 26.oktober var det igjen klart for et nytt møte for EU-toppene. Etter åtte timer med forhandlinger, gikk så bankene med på kravet om å nedskrive verdien på greske statsobligasjoner med 50 prosent. Enigheten innebærer at Hellas' statsgjeld på 350 milliarder euro blir redusert med 100 milliarder euro. Den greske statsgjelden vil dermed tilsvare 120 prosent av landet bruttonasjonalprodukt i 2012, mot 160 prosent i dag. Avtalen markerer starten på et nytt kapittel for Hellas, ifølge landets statsminister Giorgos Papandreou. Han uttalte i etterkant av møtet at gjelden nå er av en slik størrelsesorden at det er mulig for Hellas å betjene den. Enigheten rundt den greske gjelden blir sett på som et ledd i arbeidet med å bygge en slags brannmur som skal hindre at krisen sprer seg til andre land i eurosonen. På møtet ble man også enige om å kreve en rekapitalisering av europeiske banker. Bankene må øke kapitaldekningen sin til minst 9 prosent. Dette vil trolig koste 106 milliarder euro. I tillegg banet avtalen med bankene vei for en styrking av krisefondet EFSF. Fondet skal opp på milliarder euro. Hvordan man skal få til dette, vet man ikke på nåværende tidspunkt, men det blir trolig nye forhandlinger i løpet av november. EUs president, Herman Van Rompuy, uttalte i etterkant av møtet at presset EUlederne legger på hverandre, får EU til å fungere. Rompuy kunne også fortelle at EU nå skal arbeide for å styrke den økonomiske styringen i eurosonen, blant annet gjennom mulige traktatendringer. Det hadde dog ikke gått mange timene etter møtet, før økonomiske eksperter begynte å sette spørsmålstegn ved om avtalen vil være nok til å redde Hellas og eurosonen på lang sikt. Det videre arbeidet fremover vil muligens gi svar på akkurat det. Den økonomiske og monetære union (ØMU), på engelsk Economic and Monetary Union (EMU), er myntunionen som er inngått mellom 17 av EUs 27 medlemsstater. Disse landene utgjør euroområdet. Med innføringen og opprettholdelsen av den felleseuropeiske myntenheten, euro, og felles pengepolitikk, som sitt formål, er EMU styrt av et institusjonelt system som blant annet innebærer Den europeiske sentralbank (ESB). EMU består av tre faser; tredje fase innebærer adopsjon av euroen som landenes nye myntenhet. 17 av medlemslandene har entret denne fasen, og gått bort fra sin tidligere valuta; bare Sverige, Danmark og Storbritannia gjenstår. Sverige og Storbritannia har inflasjonsmål og flytende valutakurser, og har dermed styring over hjemlig pengepolitikk gjennom landenes sentralbanker, mens Danmark har fast valutakurs mot euroen og har dermed i praksis satt ut pengepolitikken til den europeiske sentralbanken. Den europeiske sentralbanken (ESB) ble grunnlagt i 1998, og er den institusjon i EU som styrer valutapolitikken i de 17 medlemslandene som anvender euro som myntenhet (kollektivt kjent som eurosonen). ESB holder til i Frankfurt am Main i Tyskland. ESB har et samarbeidsprogram med de nasjonale sentralbankene i unionen, kjent som Det europeiske systemet av sentralbanker (ESSB). ESSBs hovedmålsettinge er å bevare prisstabilitet i EU. Samtidig skal banken bidra til høy sysselsetting og en økonomisk vekst som ikke bidrar til økt inflasjon. Kilder: Aftenposten, Wikipedia, EU Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar 15

16 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til kontreadmiral og for tiden forsvarsattache i USA, Trond Grytting. Foto: Hva er de tre største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid? Mitt ståsted er USA. Som Forsvarsattache ved Norges Ambassade i Washington DC oppleves spenninger som preger dagen i dag og den nære fremtid. USA har vært og er en nøkkel for norsk sikkerhetspolitikk. I Washington DC utøves politikk, påvirkning, analyser fra mange hold og spekulasjoner i rikt monn. Fra Pentagon ledes verdens mektigste militære system. USA er i krig og har vært det lenge. Det er presidentvalg neste høst og valgkampanjene er i gang. USA sliter. Svært mange borgere er havnet i et økonomisk uføre. Blir USA tiltagende proteksjonistisk? Vil USA fjerne fokus fra Europa mot øst? USA har det meste av sin militære makt rettet mot øst for å bevare stabiliteten der. Enkelte autoriteter hevder at Asia er nøkkelen til amerikansk sikkerhet. Kina beskrives som en gryende fare, samtidig som Kina vil måtte være en del av løsningen. Særlig med hensyn til økonomi. I USA merkes det at Norge bidrar. I Afghanistan. Den norske F16 innsats i Libya fremheves ofte som eksemplarisk. Innen flere militære områder fremheves Norges innsats, bidrag og kompetanse. Det er bra at Norge deltar militært. Det oppfattes at Norge er dyktig på nordområde-tematikken, og at denne tematikk er viktig selv i en tid hvor det er så mange kriser å ta seg av. Risikoen er de mulige dramatiske følger av klimaendring, befolkningsvekst, krav til et anstendig liv som ufattelig mange ikke har - og mangel på ressurser. I dette landskap er det viktig at Norge bidrar etter evne på den internasjonale arena. Den viktigste sikkerhetspolitiske oppgave for Norge er å bevare grunnlaget for statens suverenitet og velstand. Norske myndigheter har lagt til grunn at nordområdene er Norges strategisk viktigste satsningsområde. Følgelig må dette også aktivt følges opp som en sikkerhetspolitisk prioritet. Et handlekraftig NATO, og NATO som en reell sikkerhetsgarantist, må ikke tas for gitt. Dette må følgelig være en sikkerhetspolitisk prioritet. Blant de tre prioriteter kommer også betydningen av å være en god alliert med USA. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? Norge har vært og er en god og troverdig militær bidragsyter i Afghanistan. Det er viktig at Norge deltar i felleskapet som en alliert. Norges eget forsvar har ved engasjementet i Afghanistan blitt styrket både holdningsmessig og kompetansemessig. Norge må støtte NATOs plan i Afghanistan. hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Norges deltagelse i anti-pirat-operasjonen Atalanta var meget bra. Det er et politisk spørsmål og valg hva som er rett, og når det er rett, å delta i en EUoperasjon, FN-operasjon eller NATOoperasjon. Som militære deltar vi der norske politiske myndigheter bestemmer. Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? Norge er heldig som hvert år får inn flere tusen flotte ungdommer til førstegangstjeneste. Det er bra at unge kvinner blir informert om mulighetene og at mange velger Forsvaret. Verneplikten må tilpasses behovet og nyanseres slik at beredskapskravet og kompetansekravet til de forskjellige komponenter i Forsvaret oppfylles. Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det være? Og Hvorfor? Det viktigste er at de politiske myndigheter tilkjennegir viktigheten av å ha et forsvar som kan sloss. Beslutningen om at F35 er det rette kampfly for Norge viser politisk vilje. At Norge har et forsvar som er beredt til å gå i kamp alene, i første linje, er basis for alt det andre. Hvordan ser det norske Forsvaret ut om 10 år? Om ti år er Forsvaret fortsatt i endring. Debatten om grenseskillet mellom sivile og militære oppgaver pågår fortsatt. Imidlertid har alle etater innsett betydningen av godt sivilt militært samarbeide for håndtering av risiko i fred til trusler som kan føre til krig. Forsvaret vil kunne sloss om det blir satt på prøve også i cyberspace. 16 Folk og Forsvar

17 Folk og forsvar 60 år Orion i Adenbukten Fra medio september til medio desember 2011 bidrar Norge til sikkerheten utenfor Somalia og i Det indiske hav. Forsvaret bidrar i en bred NATO-koalisjonsoperasjon for håndhevelse av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1816, 1846, 1838, 1897, 1918, 1950, 1976 i kampen mot den stadig økende piratvirksomheten utenfor Afrikas Horn. Forsvaret stiller et overvåkningsfly av typen Orion P-3N med nødvendige støttekapasiteter til disposisjon for den NATO-ledede operasjonen «Ocean Shield». Operation «Ocean Shield» er NATOs bidrag for å bekjempe piratvirksomheten ved Afrikas horn. Den etterfølger den tidligere NATO-operasjonen «Allied Protector», og er et av flere bidrag i området. Norge skal ha base på øygruppen Seychellene i Det indiske hav, nord for Madagaskar, og ledes av oberstløytnant Håvard Berg-Olsen. Det norske bidraget er et sammensatt team med tung ekspertise fra maritime overvåkingsoperasjoner i nordområdene og består av 39 personer. Basen har fått navnet Camp Skare. Norge deltok med fregatten KNM Fridtjof Nansen i den EU-ledede operasjonen «Atalanta» fra august 2009 til januar Piratvirksomheten er et alvorlig problem for internasjonal skipsfart utenfor kysten av Somalia og i Adenbukten. En rekke land og internasjonale organisasjoner har forpliktet seg til å beskytte skipstrafikken i området gjennom deltagelse i antipiratoperasjoner. Fakta P3-N Orion Lengde Vingespenn Motorer Hastighet Vekt Utholdenhet Besetning 35,6 meter 30,4 meter 4 stk Allison T-56 à 4600hk Max 405 knop (ca 735 km/t) Max 61 tonn Ca. 15 timer 8-2 flygere, maskinist, taktisk koordinator, navigatør, radaroperatør, kameraoperatør, våpensystemoperatør Norge har totalt seks P-3 Orion overvåkingsfly, derav fire P-3C og to P-3N. Flymaskinen som nå er på oppdrag i Adenbukten ble produsert og levert i 1969 (da som en vv fem P-3B). Denne maskinen har tilnavnet Hjalmar Riiser-Larsen. Den andre P-3N maskinen ble anskaffet brukt på slutten 70-tallet. Dette i forbindelse med Norges utvidede økonomiske sone og styrking av Kystvakten. De modifiserte P-3B utgavene rettet mot støtte til Kystvakten fikk betegnelsen P-3N. Disse flyene har gjennomgått omfattende oppgradering, og er i dag kapable plattformer. Flyene er overhalt strukturmessig med blant annet nye vinger. Dette gir mange års levetidsforlengelse. Flyene har fått ny radar og avansert kamerautstyr som er essensielt i en overvåkningsrolle. Forsvarssektoren tar miljøansvar Forsvaret tar ansvar og rydder opp i forurensning fra tidligere tiders virksomhet. Det vil også bli iverksatt en omfattende innsats for å forebygge fremtidig forurensning og skade på naturmiljøet. Regjeringen planlegger i 2012 å bruke 72 millioner kroner til tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål og rydding av 14 utrangerte skytefelt, en økning på 6 millioner kroner fra Videre planlegges det å bruke 70 millioner kroner på å fjerne forurensede bunnsedimenter i sjøen i Ramsund, en økning på 57 millioner kroner fra Det planlegges også å bruke til sammen 153 millioner kroner til driftsmessige forbedringer og til investeringer i energistyring og varmesentraler i 2012, en økning på 126 millioner kroner fra Det største området som ryddes er skytefeltet på Hjerkinn. Prosjektet ble påbegynt i 2006, og første fase avsluttes i Feltet skal etter planen være ferdig tilbakeført i Etter restaurering antas området å kunne legges ut som vernet område etter naturvernloven som tillegg til allerede vernet areal på Dovrefjell. - Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt er et unikt naturrestaureringsprosjekt i internasjonal sammenheng, sier forsvarsminister Grete Faremo. Kilde: Forsvaret.no Folk og Forsvar 17

18 Nytt øvingskontrollsenter Forsvarets operative hovedkvarters (FOH) nye øvingskontrollsenter ble formelt åpnet onsdag 26.oktober. Senteret er nå klart for fremtidens øvelser. Ifølge oberst Bror Myrvang, sjef for øvingsavdelingen J7, er senteret en stor og viktig del av et helhetlig FOH. Dette er det største og mest moderne øvingskontrollsenteret i Forsvaret. Her kan vi planlegge og kontrollere gjennomføring av øvelser med reelle styrker eller såkalte virtuelle eller simulerte styrker. Det gir Forsvaret flere muligheter både til målrettede øvelser i nær tid, og videreutvikling av øvingskonsepter for fremtiden, sa Myrvang under åpningen. Det nye øvingskontrollsenteret har fått tilført datamodellering og simuleringsverktøy som benyttes til å gjennomføre såkalte datastøttede øvelser. Dette blir sett på som et fremskritt når det gjelder effektivitet, og det gir muligheter for bedre ressursbruk. De nye verktøyene betegnes ofte som Computer Assisted Exercise (CAX) verktøy og er i stor grad nettverksbaserte. Datastøttede øvelser gjennom øvingskontrollsenteret vil forbedre militære øvinger på flere felter internt, men vil også gi muligheten til samvirke med NATO-instanser. I første omgang vil man fokusere på nasjonale øvelser, men senere vil man kunne delta i internasjonale eller bilaterale dataassisterte kommandoplassøvelser. Serck-Hanssen leder etisk råd Forsvarsminister Grete Faremo lanserte 26. oktober Camilla Serck- Hanssen som leder for forsvarssektorens etiske råd. Serck-Hanssen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Målet med et etisk råd er å få styrket etisk bevissthet og etisk refleksjon blant alle ansatte i forsvarssektoren. Rådet skal bidra til å avdekke overordnede Foto: Scanpix etiske utfordringer som fins i forsvarssektoren, og som sektoren som ansvarlig samfunnsaktør er forpliktet til å gripe fatt i for at sektoren skal opprettholde tilliten i, og støtten fra, samfunnet. Arbeidet til etisk råd vil først og fremst omfatte virksomhetene til Forsvarsdepartementet (FD) samt de fire etatene; Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Rådet anses som etablert innen januar Kilde: Forsvaret.no Hvor skal kampflyene? Hvilken eller hvilke baser som skal huse de nye kampflyene har vært et mye debattert tema. Forsvarsdepartementet har i forbindelse med utredningsarbeidet knyttet til lokalisering av nye kampfly mottatt en rapport fra Forsvarsbygg som omhandler konsekvensene for landskap, naturmiljø, kulturminner, kulturmiljøer og støy. I tillegg har Avinor på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og i samråd med Forsvarsdepartementet, utarbeidet en rapport som omhandler konsekvensene for sivil luftfart. Disse konsekvensutredningene er tilgjengelige på Forsvarsdepartementets hjemmesider: lokalisering-av-nye-kampfly.html?id= leserinnlegg Avslutter det militære bidraget i Libya NATO har bestemt at operasjon «Unified Protector» avsluttes 31. oktober. Det norske bidraget avsluttes samtidig. NATObeslutningen kom fordi NATO ikke lenger anser at det er en trussel mot sivilbefolkningen og at den libyske overgangsregjeringen har gitt sin frihetserklæring. For Norge var det viktig å støtte FN og bidra til beskyttelse av sivile. FN fattet 17. mars et historisk vedtak om å beskytte sivile i Libya med alle nødvendige midler. NATOs oppdrag er over. Nå er det viktig at Libya får etablert et stabilt og demokratisk styre, for å gi trygghet og utvikling til landets innbyggere. Norge vil støtte det nye Libya i forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet som nå må begynne, sier forsvarsminister Grete Faremo. Ukraina et nytt HviteRussland? I og med dommen mot tidligere statsminister Julia Timosjenko den 11. oktober, er det all grunn til å stille spørsmål ved den politiske utviklingen i Ukraina. Som kjent ble hun dømt til syv års fengsel på grunn av anklager om maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale mellom Ukraina og Russland i 2009, en avtale som angivelig skal ha vært svært ugunstig for landet. Timosjenko svarer med at dette er en klart politisk motivert dom, og hevder at landet går i en autoritær retning under president Viktor Janukovitsj. Dommen har blitt klart fordømt av de aller fleste europeiske land, og et møte mellom EU og Ukrainas president er avlyst. Ukraina kan nok se langt etter nærmere samarbeid med Vest-Europa hvis denne dommen blir stående. Etter uavhengigheten etter Sovjetunionens sammenbrudd har alle presidentskiftene i Ukraina gått fredelig for seg. Ved forrige presidentvalg stilte Julia Timosjenko som Viktor Janukovitsjs motkandidat, men for første gang i landets historie går vinneren av valget inn for å fengsle sin motkandidat. Det er tydelig at han gjerne vil bli kvitt sin skarpeste kritiker, og neste år skal det være parlamentsvalg i Ukraina. Mye tyder på at den nåværende presidenten har planer om å sitte lenge i presidentstolen, uansett folkeviljen i Ukraina. Landet er nå splittet som aldri før, og en har til og med satt i gang en omskriving av landets historie etter presidentskiftet, i klar pro-russisk retning. En ytterligere polarisering kan på sikt føre til to ukrainske stater, en østlig del hvor de russisk-vennlige har kontrollen, og en vestlig proeuropeisk del med ukrainske nasjonalister ved makten. Norske myndigheter har også fordømt dommen mot den tidligere ukrainske statsministeren, og må selvsagt fortsette å kritisere politiske rettsaker i Ukraina som i Hviterussland. Diktaturenes tid i Europa burde være for lengst forbi! Nils Tore Gjerde 18 Folk og Forsvar

19 Folk og forsvar 60 år SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER 1. HALVÅR 2012 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» HAMAR 1. februar Konferansested er ikke bestemt ÅLESUND 13. mars Konferansested er ikke bestemt BERGEN 2. februar Konferansested er ikke bestemt MOLDE 14. mars Konferansested er ikke bestemt OSLO 7. februar Forsvarsmuseets aula, Akershus festning BODØ 20. mars Rica Hotell Bodø AKERSHUS 8. februar Forsvarsmuseets aula, Akershus festning MOSJØEN 21. mars Fru Haugans Hotell SKIEN 14. februar Clarion Collection Hotell Bryggeparken FØRDE 27. mars Konferansested er ikke bestemt ARENDAL 15. februar Clarion Hotell Tyhomlen NORDFJORDEID 28. mars Nordfjordeid Hotell KRISTIANSAND 16. februar Radisson Blue Hotell, Caledonien TRONDHEIM 18. april Konferansested er ikke bestemt GJØVIK 21. februar Konferansested er ikke bestemt STEINKJER 19. april Quality Hotell Grand Med forbehold om endringer. Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): Forsvaret: Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: Forsvarets høgskoleforening:

20 Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO B Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Plakater: Nan Cecilie Johnstad: Afrika Harald B. Borchgrevink: EU/NATO Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Nan Cecilie Johnstad: USA Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Annet: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence - peace, freedom and democracy Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Temahefter: Aslaug Skavhaug Røhne: al-qaida og internasjonal terrorisme Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Georg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Forsvarets Forum: NATOs veivalg; Balansegangen mellom operasjoner ute og beredskap hjemme Forsvarsdepartementet: Fakta om Forsvaret 2011 Den norske Atlanterhavskomite: 04/2011 Liana Jervalidze; Conflict or coincidence of interest of main oil and gas importing, exporting and transit countries 03/2011 Alister Miskimmon; Breaking down the remaining walls 02/2011 Charles A. Hupchan; Russia in NATO 01/2011 Ida Dommersnes; Bringing War Home 05/2010 Roald Gjelsten; Sjøforsvarets historie en kortversjon 04/2010 Asle Toje; The tragedy of small power politics 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/2010 Dag Kristiansen; Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. 03/09 Einar Wigen; Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen; 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell; Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) : Samfunnssikkerhet Sivilforsvaret 75 år : Samfunnssikkerhet Temautgave: Tilsyn som virkemiddel : Samfunnssikkerhet Geolog advarer Kommune-Norge : Samfunnssikkerhet - Klimaendringer kan gi økt sårbarhet Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2011 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år Folk og Forsvar: Sikkerhetspolitisk leksikon

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Avdelingsdirektør Anne Lene Dale Næringslivsseksjonen Tlf: 90858114 E-post: ald@mfa.no Utenrikstjenestens kriseorganisasjon

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne

Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne 1 Konflikten mellom Israel og palestinerne hvordan kan den forstås? HIS 1300 Særemne Tema 4 Seksdagerskrigen i 1967: Nye utfordringer og alvorlige konsekvenser. Hilde Henriksen Waage Anbefalt litteratur:

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen VERDIER VERD Å VERNE Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Mine damer og herrer, kjære

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA,

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA, REGIONAL KONVENSJON OM FELLES PREFERANSEOPPRINNELSESREGLER FOR EUROPA OG STATENE VED MIDDELHAVET DEN EUROPEISKE UNION, ISLAND, FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NORGE, DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET

UTTALELSER FRA ÅRSMØTET 1 UTTALELSER FRA ÅRSMØTET NEI TIL RESERVASJONSRETT Østfold Arbeiderpartiet ber Stortinget avvise et forslag om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise sine pasienter til abort. Kvinner som

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer