Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) Trondheim sept Fornybar energi. Byggesaker. Miljø. Forskning. Bygda 2.0. Vann.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) Trondheim 2. 4. sept. 2012. Fornybar energi. Byggesaker. Miljø. Forskning. Bygda 2.0. Vann."

Transkript

1 Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) Trondheim sept Fornybar energi Byggesaker Miljø Forskning Bygda 2.0 Vann Vegnett Rehabilitering Kontroll NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpehjulet som hopper over driftsproblemene! Flygt Flying N Begrepet selvrensende pumpehjul har fått ny betydning. Flygts Flying N-hjul kan bevege seg aksialt og gjør et hopp når noe kommer inn i pumpen som ellers kunne forårsake blokkering. Dette gir sikker drift, selv i meget utsatte pumpestasjoner. Driftssikkerhet er det som teller mest for våre kunder. Vår familie av N-pumper har et unikt utvalg av pumpehjul for å gi deg akkurat dette. Flying N, haitann og kniver i innløpet for problemstasjoner. Hardkrom hjul for avløpsvann med høyt sandinnhold. I tillegg så oprettholder N-pumpene høy virkningsgrad over tid. Mange av kundene våre melder om opptil 50% lavere energiforbruk. Derfor gir vi deg en garanti for at du vil spare minst 25% på energiforbruket. Besøk oss på våre nettsider: Sentralbord: Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje ÅRSAbonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf Kunnskapsdeling Av Aslaug Koksvik Redaktør/Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening NKF`s overordnede mål er å legge til rette for Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Å tilegne seg ny kunnskap er avgjørende for utvikling på mange plan. Det siste året har jeg i regi av NKF deltatt på forskjellige arrangementer hvor kunnskapsdeling har vært formålet. Det er interessant og gledelig å registrere at erfaringer og kunnskap deles over kommunegrenser og landegrenser, men jeg mener at det enda er et stort potensialet med tanke på å få med flere deltakere fra flere kommuner. NKF har en rekke fagfora og lokalavdelinger hvor nettopp det å dele og tilegne seg kunnskap er det essensielle. Kommunene har i stor grad de samme utfordringer og noen av disse finner løsninger som andre kan dra nytte av. Dette er deling av kunnskap i praksis. Etter å ha vært deltaker på IFME sin verdenskongress i Helsinki i sommer, fikk jeg også erfare at kommuner i andre land jobber med de samme utfordringene og mulighetene som vi har i Norge. Eksempevis er oppgaven med vintervedlikehold av veier i Finnland i stor grad den samme som vi har i de andre nordiske landene. IFME kongressen bød på mange gode internasjonale foredrag og mye verdifull kunnskap ble delt. Sett i lys av dette synes jeg det var overraskende få deltakere fra kommuner i Norge. Det kan være mange grunner til dette. Kanskje markedsføringen ikke har vært tilstrekkelig, eller kanskje den daglige driften og trange budsjetter ikke tillater kommuneansatte å delta på denne type arrangement? TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf MILJØMERKET Trykksak Vi har ofte hørt at offentlig sektor taper i kampen mot privat sektor når det gjelder rekruttering av arbeidstakere. Å skape attraktive arbeidsplasser er en oppgave for kommunene fremover. Muligheten til å reise ut fra egen kommune og hente inspirasjon og kunnskap, kan være en av faktorene som bidrar til at arbeidsplassen blir mer attraktiv. Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x Forsidefoto: Rockheim Foto: Geir Mogen Å bygge nettverk, samt å se og høre hva andre gjør, gir for mange ett løft i hverdagen som både arbeidstaker og arbeidsgiver kunne dra nytte av. Med dette som bakteppe ønsker vi alle kommunalteknikere velkommen til Kommunaltekniske dager i Trondheim september. Her vil det blir mange faglige foredrag å få med seg samtidig som det er en god arena for å knytte kontakter og treffe fagfolk fra andre kommuner i Norge. Vår oppfordring blir: TA TUREN TIL TRONDHEIM! - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 MULIGHETENES TANKSYSTEM BRIMER HØYDEBASSENG VENTILHUS TRAPPEHUS VEGGLUKER FLERE NYHETER! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY Tel: WAVIN X-STREAM HOLDER VEI-NORGE TØRT Markedsleder på overvann Solutions for Essentials 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Universell utforming hva skal til? 15 Over halvparten er ulovlig Gaterenhold i Helsinki 22 Kommunaltekniske fagdager 25 Nye byggingeniører VA-jus 28 Hvis fly ble bygget som bygninger 32 Sløsing med offentlige midler NKF-profilen 38 Bransjenytt 40 Nytt fra NKF UD2012 i Oslo 44 Forslag til ny medlemsstruktur INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Phix Compact ph/temp. måler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt En undersøkelse foretatt av Arbeidstilsynet konkluderer med at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima og dermed bryter loven I fjor foretok Arbeidstilsynet undersøkelser hos 128 skoler i 53 norske kommuner og måtte gi 80 prosent av skolene pålegg om utbedringer. I en lignende undersøkelse i 2009 fikk rundt hver femte skole pålegg, skriver Aftenposten. Til tross for at antall tilsyn gikk ned fra 2009 til 2011, økte antall pålegg om utbedringer dramatisk, fra 45 i 2009 til over 250 i fjor. Våre tilsyn viser at en uakseptabelt høy andel som ikke kan dokumentere et forsvarlig inneklima i skolene. En kan ikke vente med å utbedre skader når vi vet at det kan gi alvorlige helseplager. Det er utfordrende å få kommunene til å forstå alvoret, sier prosjektleder Conny Bruun i Arbeidstilsynet. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunenes vedlikeholdsarbeid har sunket kraftig siden For tre år siden brukte kommunene 121 kroner per kvadratmeter til vedlikehold. I fjor var dette sunket til 81 kroner per kvadratmeter. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) reagerer på tallene og mener det er svært alvorlig. Derfor har vi henvendt oss til myndighetene med spørsmål om det er mulig å innføre sanksjoner mot slike kommuner. Men det er vanskelig å få gehør fordi myndighetene ikke vil bryte inn i kommunenes selvstyre, sier Christopher Beckham i FUG. Kilde: Byggindustrien Tilsyn av avløpsanlegg Denne sommeren har miljøkontoret i Frogn startet tilsyn på mindre avløpsanlegg i kommunen. Hensikten er å kartlegge og kontrollere at anlegg er oppført i henhold til godkjennelse, sier Kaja Standal Moen på miljøkontoret i kommunen. Tilsynet er et ledd i kommunens arbeid med å sikre kvalitet på overflatevann, grunnvann og generelt områder av natur som blir berørt av utslipp. Norge er gjennom EØS underlagt EUs vannrammedirektiv. Her er vi forpliktet til å rapportere tilstand på vannforekomster og innføre tiltak hvor dette er nødvendig, sier Standal Moen. Gjennomføring av tilsyn Frogn er en av de første kommunene som starter tilsyn og har valgt å kontrollere ferdigstilte anlegg. Andre anlegg legges inn i tilsynsordningen etter hvert som ferdigattest utstedes. Dette fordi det ikke er hensiktsmessig å se på avløpsløsninger som ikke renser etter dagens krav, det vil si lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, som vi har som mål at alle anlegg i kommunen skal følge. Vi vil gjennomgå og kartlegge anlegg i hele kommunen. I etterkant av tilsyn vil vi lage en rapport på hvert enkelt anlegg som vil bli sendt anleggseier. Tilsynet som føres er en funksjonskontroll og kontroll av plassering og spesifikasjoner opp imot byggesaken. Vi vil også ta vannprøver på de anleggene der det er tilrettelagt for det. Tilsynet er en nøytral vurdering, og utføres av personell som er kurset av Østfold Driftsassistanse. 6 Kommunalteknikk nr

7 Etatsledelsen i Statens vegvesen har skjerpet kravene til vegbygging knyttet til håndbok 018 Vegbygging. Det er sendt ut et eget skriv om dette. Etatsledelsen i Statens vegvesen (ELM) besluttet i møte den 21.juni 2012 å innføre enkelte nye krav og bestemmelser knyttet til oppbygging og frostsikring av vegkonstruksjoner. Dette med bakgrunn i de undersøkelser og anbefalinger ekspertgruppens har gjort i forbindelse med at det er registrert telehiv på nybygde veger de senere år. Denne undersøkelsen viste at det er ulike forhold som har ført til at det har oppstått telehiv. Det er registrert både prosjekteringsfeil ved at det er valgt feil forutsetninger for prosjekteringen, mangler ved utførelsen av vegoverbygningen og mulige mangler ved drenssystemet. Tilbakemeldinger fra brukere av håndbok 018 tyder på at det er vanskelig å skaffe seg oversikt over alle krav og bestemmelser knyttet til frostsikring på grunn av at temaet er omtalt på forskjellige steder i håndboken, og at gitte krav og bestemmelser i enkelte tilfeller er uklare. Bestemmelsene i håndbok 018 må derfor gjennomgås slik at kravene blir mer entydige, enklere å oppfylle, dokumentere og kontrollere, og bedre tilpasset dagens byggemetoder. Dette er avgjørende både for de som skal planlegge og dimensjonere vegkonstruksjoner, for entreprenører som skal levere materialer, utføre og dokumentere hva som er levert gjennom sin driftskontroll og for byggherrens stikkprøvekontroll. Endrede krav og bestemmelser vil gjøre at vegoverbygningen blir planlagt og bygget mer robust mot frost og telehiv, samt at det blir enklere å kontrollere at kravene blir oppfylt i anleggsfasen. Dette er særlig viktig slik vegbygging skjer i dag, med stort tempo og med tungt utstyr. Kilde: Byggindustrien Østfold Driftsassistanse er ansvarlig for tilsynsarbeidet Morsa-området (Vansjø-Hobølvassdraget). Service utført av leverandøren består i vedlikehold av anlegget, eksempelvis etterfylling av kjemikalier, raking av filterflate, og sjekk av elektroniske og mekaniske komponenter. Servicepersonell er spesialist på sine spesifikke anlegg, og kommunens tilsyn erstatter ikke denne funksjonen, understreker Standal Moen. Gebyr for tilsyn Eiere av ferdigstilte og godkjente anlegg skal ha mottatt varselbrev om tilsyn og tilsynsgebyr. Det er oppgitt to ulike gebyrer fastsatt etter anleggets størrelse, oppgitt som anlegg mindre og større enn 15 pe. pe står for personekvivalent, hvor 1 pe tilsvarer dimensjonert vannforbruk for 1 person. Et enkelt anlegg dimensjoneres oftest for et vannforbruk for 5 personer, mens anlegg på 15pe vanligvis gjelder fellesanlegg for 3 hus eller hytter. Denne avløpsmengden er satt etter største ukentlige utslipp i løpet av et år. Gebyrene gjelder pr. anlegg, ikke pr. eiendom, og skal dekke kommunens utgifter for gjennomføring av tilsyn, j.fr Forurensingsloven 52a. Frogn kommune er i tilsynsprosjektets oppstart, og rutiner vil endres om det sees hensiktsmessig. Kommunens ansvar og hjemler Etter Forurensningsforskriften kapittel 12 er kommunen lokal forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn bestemmelser og vedtak. Forurensingslovens kapittel 7 om avløp pålegger kommunen å motvirke forurensning, føre tilsyn med kilder til forurensning og påse at vedtak og lover blir overholdt ( 48). Kapitelet gir også forurensningsmyndigheten hjemmel til å føre tilsyn med mulige kilder til forurensning ( 49/ 50). Tilsyn og adgang til anlegg for kontroll og prøvetaking er også hjemlet i Lokal forskrift fra mindre avløpsanlegg ( 9). Kommunalteknikk nr

8 kurs & Konferanser 2012 August august Leikanger i Sogn Bygge- og bryggeprosess (Modul 1) Byggherrens gjennomføringsstrategi anskaffelsesstrategier og entrepriseformer i byggeprosjekt ølbrygging som håndarbeid i Balder bryggeri teori, praksis og nytelse September september Trondheim Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) og årsmøte i Trondheim 3. september Trondheim Årsmøte i NKF bygg og eiendom (tidl. FOBE) september Oslo Bygge- og anleggsprosjekter (Modul 2) Byggherrens prosjektstyring med hovedfokus på økonomi og fremdriftsstyring september Bergen Drifts- og renholdslederkonferansen 2012 Samarbeid oktober oktober Bergen Hva bør praktikeren vite om vegjuss? oktober Asker GOD offentlig prosjektledelse HVORDAN november november DFDS Seaways Plan- og byggesakseminar til København november Oslo Bygge- og anleggsprosjekter (Modul 1) Byggherrens gjennomføringsstrategi med fokus på anskaffelsesstrategier og entrepriseformer 8. november Oslo IK-Bygg-konferansen november Oslo Bygge- og anleggsprosjekter (Modul 2) Byggherrens prosjektstyring med hovedfokus på økonomi og fremdriftsstyring desember desember Leikanger i Sogn Bygge- og bryggeprosess (Modul 2) Byggherrens prosjektstyring økonomi og fremdriftsstyring av byggeprosjekt ølbrygging som håndarbeid i Balder bryggeri teori, praksis og nytelse På forespørsel Innføringskurs «Kom i gang med IK-Bygg» mai mai Telenor Arena Messe- Miljø & Teknikk kommunalteknikk 2013 Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kommunalteknikk nr

9 TWM Reklamebyrå - nov2011 Europas største stikkrenne! Weholite stikkrenne i diameter 3500 mm levert til Fv. 98 over Ifjordfjellet Rask installasjon Fleksible konstruksjoner Lang levetid God økonomi Rørdiameter fra 300 mm og opp til 3500 mm Kontakt oss på tlf eller Kommunalteknikk nr

10 Universell utforming hva skal til? Trondheim kommune er i dag en ressurskommune med tanke på universell utforming. Kommunen var tidlig ute. Allerede i 2005 vedtok de folkevalgte at de skal satse på dette. Da ble det bestemt at «universell utforming skal legges til grunn i all planlegging og gjennomføring i kommunen». Samme år ble Trondheim kommune utnevnt av Miljøverndepartementet som en av 16 pilotkommuner i universell utforming. Solveig Dale, rådgiver Eierskapsenheten Trondheim kommune Solid politisk forankring er en viktig grunn til at kommunen i dag kan vise til gode resultater innen universell utforming. Men den administrative forankringen og viljen til å satse på dette, er kanskje like viktig. Dette inkluderer også pådriveransvaret. Det er avgjørende å ha en person med dedikert ansvar som pådriver innen temaområdet universell utforming. Det er nødvendig for å holde fokus på universell utforming og å spre kunnskap om fagområdet. Samarbeid med helse Sektoransvarsprinsippet er en førende strategi i vårt arbeid. Det er nødvendig med kompetanse i universell utforming i de ulike enheter. Samarbeid på tvers av enhetene er avgjørende for et godt resultat. Videre er det nødvendig med større samarbeid mellom teknisk sektor og yrkesgrupper innen helsesektoren, Kart over utvalgte prosjekt med universell utforming Trondheim kommune 10 Kommunalteknikk nr

11 Tiltaket med K5 programmet og ressurskommunearbeidet inngår som et ledd i regjeringens handlingsplan for universell utforming. men også med kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og med representanter fra brukerorganisasjonene. Det er behov for å systematisere erfaringer fra individrettede tiltak til generelle brukerbehov som den prosjekterende må ta hensyn til. Pådriveransvaret En samarbeidende gruppe mellom ulike forvaltningsnivå i Sør Trøndelag er sentralt i arbeidet med universell utforming. Denne gruppen består av en representant fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Husbanken og Trondheim kommune. Gruppen arrangerer kurs, og bidrar med økt kunnskap om universell utforming til kommuner i Sør Trøndelag. I den forbindelse formidler Trondheim kommune også egne erfaringer i arbeidet med universell utforming. Alle kommuner i Sør Trøndelag får nå tilbud om K5-programmet. Dette er et kompetanse- og opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Kompetanseprogrammet inngår som et tiltak (K5) i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet «Norge universelt utformet Programmet er utviklet av Direktoratet for byggkvalitet og Høgskolen i Bergen. Programmet består av sju tematiske moduler som kan brukes i undervisning og opplæring, og som en kilde til informasjon om universell utforming (http://uukurs.dibk.no/). Det viktige planarbeidet Det er nødvendig at den universelle utformingen blir forankret i overordnede planer som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det er et pågående arbeid med rullering av arealdelen. Kommuneplanens arealdel vektlegger universell utforming som et av flere satsningsområder knyttet til arkitekturpolitikk. Overordnede planer legger føringer for utarbeiding av reguleringsplaner og videre til prosjektering og gjennomføring av tiltak. For å oppnå gode resultater, er det avgjørende å arbeide på overordnet nivå og detaljnivå samtidig. Prosjekteringsverktøy For å sikre universell utforming under Modell over arbeidet med universell utforming prosjektering og gjennomføring, er det nødvendig med praktiske verktøy. Trondheim kommune har arbeidet systematisk med å utforme et prosjekteringsverktøy for universell utforming av publikumsbygg og flerleilighetsbygg. Disse verktøyene er en systematisering av tekniske forskrifter i forhold til universell utforming med tilhørende veiledning. I tillegg inkluderer de anbefalte tilleggsytelser som er med på å gi ytterligere forståelse for universell utforming. Verktøyene er basert på temablad med sjekkpunkt, og fungerer som et oppslagsverk for den prosjekterende. På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet reviderer nå Trondheim kommune prosjekteringsverktøyene Kommunalteknikk nr

12 Søndre gate med tydelig avgrenset møbleringssone og gangsone- naturlig ledelinje. Foto: Mari Olden i forhold til nye tekniske forskrifter; TEK10. Reviderte utgaver skal legges ut på direktoratets nettside for universell utforming til bruk for alle kommuner. Andre verktøy Håndbok 278 «universell utforming av veger og gater» er et viktig grunnlag for å oppnå universell utforming av trafikkområder. Kommunens egne normtegninger for trafikkareal tilpasses håndbok 278. Et viktig grunnlag for utforming av grøntarealene og i det offentlige rom er «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidede uteområder Krav og anbefalinger». Tilsyn Trondheim kommune har i lengre tid gjennomført tilsyn med fokus på universell utforming. Det kreves også uavhengig kontroll av prosjekterende i forhold til universell utforming. Gjennomføring av tilsyn har vært en viktig faktor for de gode resultat av universell utforming. Tilsynet kan vise til større forutsigbarhet med hensyn til prosjektering av bygg med universell utforming og sier de ser klare forbedringer på kommunale bygg vedrørende universell utforming. Utførende foretak følger prosjekteringen i større grad enn tidligere. Estetikk og funksjonalitet Det blir lagt vekt på god estetikk og funksjonalitet i hovedløsningen i de bygde omgivelser. Bruk av materialer med god holdbarhet og samtidig god estetikk er avgjørende for varige løsninger og for gjennomføring av drift og vedlikehold. Trondheim kommune prioriterer kunst i det offentlige rom. Kunst og universell utforming kan utfylle hverandre dersom begge forutsetninger tas med som premiss i tidlig planarbeid, detaljprosjektering og gjennomføring. Parkområder der universell utforming er tatt med som premiss i tidlig planarbeid, gjennomføring og detaljering. Et godt eksempel er Ladeparken. Trafikkareal med bruk av naturlige ledelinjer ved tydelig avgrensede gangsoner og møbleringssoner. Friluftsområder- to av hyttene i marka har nå universell utforming 12 Kommunalteknikk nr

13 Tekna-kurs innen VA, arealplanlegging og samferdsel høst 2012 Ny og gammel skilting i marka. Foto Solveig Dale Teknas kurs og konferanser er åpne for alle, men er du medlem får du rabatt. Denne høsten arrangerer vi nedenstående konferanser og seminarer innen VA, arealplanlegging og samferdsel. og veien frem til hyttene er tilgjengelig med bruk av elektrisk rullestol. Tydelig skilting i marka. Skoler, barnehager, helse- og velferdsentra og omsorgsboliger med universell utforming. Tilstandsanalyser av eksisterende skolebygg med fokus på universell utforming. Det utarbeides tiltaksplan for oppgradering av eksisterende skolebygg med hensyn til universell utforming. Dette som grunnlag for økonomiplan. Fokus på kulturminnevern og universell utforming. Trondheim kommune har vært sentral i utarbeidelsen av en nasjonal publikasjon: «prosessverktøy kulturminnevern og universell utforming». stories/filer/prosessverkty.pdf september England Studietur innen VA Trondheim Vegteknologi 2012 oktober Gardermoen En blå/grønn hverdag - overvannshåndtering november Gardermoen Plan Trondheim Vegdrift Gardermoen Vann, avløp og nye rettsregler 2012 program og påmelding på Lekeapparat med fallunderlag. Byåsen barneskole. Foto Marit Solum PÅMELDING / 61 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

14 Elgsethytta- nytt plant inngangsparti og bredere dører. Foto Solveig Dale Ranheim skole. Markering av glass og dørflate. Foto Solveig Dale Boligutvikling med vektlegging av tilgjengelige boenheter. Årlig samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sør Trøndelag (v/ tredjeårs ergoterapistudenter), Visit Trondheim og Trondheim kommune. Kartlegging av hotell, kafèer, restauranter og severdigheter omtalt i turistguiden for Trondheim med hensyn til universell utforming. Utdeling av ulike pictogram for tilgjengelighet for bruk av rullestol, nedsatt syn, nedsatt hørsel og astma og allergi. Dette gir også tilreisende orientering om de ulike virksomheters tilgjengelighet. Prosjektet gir en vinn/vinn effekt; studentene lærer mer om universell utforming, de ulike virksomheter blir mer oppmerksom på hva som skal til for å oppnå universell utforming, turister til byen får raskt en oversikt over ulik grad av tilgjengelighet til de ulike virksomheter i sentrum av byen. Visit Trondheim får årlig revidert sin utgave av turistguiden med hensyn til tilgjengelighet. I samarbeid med Statens kartverk er Trondheim kommune i gang med kartleggingsarbeid vedrørende universell utformede friluftsområder, også som grunnlag for rapportering i KOSTRA. Det er utformet kommunale normer for universell utforming av nedgravde løsninger for avfallshåndtering. Informasjon: Regional konferanse om drift vedlikehold og universell utforming arrangeres i Trondheim Solveig Dale er rådgiver i universell utforming i Trondheim kommune. Hun er ansatt i eierskapsenheten og har en rådgivende og koordinerende funksjon med hensyn til universell utforming. Hun er av fagbakgrunn ergoterapeut og har arbeidet med universell utforming i Trondheim kommune siden Kulturminnevern og universell utforming. Inngangsparti Trondheim folkebibliotek. Foto Solveig Dale 14 Kommunalteknikk nr

15 Over halvparten ulovlig Dersom du tar en båttur langs kysten av Norge, kan det hende det hefter noe ulovlig ved halvparten av bygningene du ser i strandsona. Det viser i alle fall ferske tall fra Bergen kommune, og det er ikke noe som skulle tilsi at bergenserne bryter loven mer enn andre! Are Eidissen seksjonsleder Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kartlegger alle eiendommer i strandsona Bergen kommune kartlegger alle eiendommer i strandsona, og sjekker om det er samsvar mellom det som er godkjent og det som er oppført. Dette er en enorm jobb som går over flere år. Til sammen ligger det 2900 eiendommer i strandsona i Bergen kommune. Kommunen har til nå kartlagt 900. Av disse 900 eiendommene er hele 55 % beheftet med ulovlige tiltak. Det viser klart hvor enormt omganget av ulovlig bygging er. Fra naust til hytte og tilbake til naust På Vestlandet er det tradisjon for naust. Vi har av og til også lurt på om det er tradisjon for å innrede naust ulovlig til hytte. Vi har sett mange eksempler på slik ulovlig bruksendring uten tillatelse. Det er ikke så enkelt å peke på når et naust går over til å bli en hytte. Det skjer ofte gradvis, og kan starte med noen ekstra vinduer og ende opp med flere soverom og flislagt baderom med dusj og boblebad. Nedenfor ser du bilder av et naust i Fjell kommune som ble en hytte, og hvor kommunen påla eieren å tilbakeføre naustet til lovlig tilstand. Bildene viser naustet før og etter tilbakeføringen. Hva er ulovlig? For å finne ut hva som er ulovlig, må kommunene ta utgangspunkt i det regelverket som var på tidspunktet tiltaket ble oppført. Det første spørsmålet er: Var tiltaket søknads- eller meldepliktig ut fra reglene som var på oppføringstidspunktet? Er svaret på spørsmålet ja, er tiltaket ulovlig dersom det ikke er godkjent av kommunen. I de fleste tilfeller av ulovlig bygging er det naturlig å åpne opp for en etterfølgende søknad. En etterfølgende søknad skal vurderes etter reglene på søknadstidspunktet, dvs. dagens regler. Det er bare i de tilfeller det er åpenbart at en slik etterfølgende søknad ikke vil føre frem, at kommunen kan gå rett på pålegg om riving. Dersom utfallet av en etterfølgende søknad er at kommunen gir tillatelse, er «alt» greit. Kommunalteknikk nr

16 FØR FØR ETTER Tilakeføring til lovlig tilstand hvor glassdører og vinduer måtte fjernes. Nytt i plan- og bygningsloven av 2008 (pbl) er at kommunen kan vurdere å gi et overtredelsesgebyr, selv om tiltaket godkjennes i ettertid. En forutsetning er at lovbruddet skjedde etter den nye lovens ikrafttredelse. Nylig traff Fylkesmannen i Hordaland sitt første vedtak knyttet til overtredelsesgebyr. Vi opphevet et kommunalt vedtak, men la samtidig vekt på å gi råd til kommunen om riktig forståelse av regelverket, se mer på Tilgivelse for noe? Det krever svært mye ressurser for kommunene å gripe fatt i alle ulovlige tiltak. Må kommunene det? I den nye pbl 32-1 andre ledd står det at kommunen kan avstå fra å forfølge ulovlige tiltak som er av «mindre betydning». I den forrige pbl stod det at kommunen kunne avstå fra å forfølge tiltak av «bagatellmessig betydning». Terskelen i loven for å la være å følge opp ulovligheter er derfor hevet. Om denne endringen står det i forarbeidene: «Begrepet «mindre» innebærer et noe større spillerom for kommunene med hensyn til å velge hvilke ulovligheter som skal følges opp.» Det fremgår også av bestemmelsen at kommunen sin avgjørelse ikke er et enkeltvedtak som kan påklages. Kommunen må derfor gjøre seg opp en oppfatning av hvilke av de ulovlige tiltakene som er av «mindre betydning», og treffe en beslutning om at disse tiltakene ikke skal følges nærmere opp selv om det dreier seg om søknadspliktige tiltak som er gjort uten tillatelse. Vårt råd til kommunene har vært at de først må ta fatt i de helt klare og nye lovbruddene. Gamle småting må nødvendigvis prioriteres bort, eller «legaliseres» ved at kommunen treffer en beslutning etter pbl 32-1 andre ledd. Kommunene bør skaffe seg en best mulig oversikt over det som er av ulovlige tiltak i strandsona ved systematisk tilsyn, og deretter foreta en samlet vurdering av hvordan man skal forholde seg til alle lovbrudd. Dette sikrer lik behandling for like tilfeller. Mer tilfeldig blir det dersom kommunen bare reagerer på tips fra naboer/publikum. Sinte naboer kan for eksempel gjøre kommunen oppmerksom på mindre lovbrudd, mens «gode» naboer holder store lovbrudd skjult for omverdenen. Mangelfulle kommunale arkiv Vi har sett flere eksempler på at de FØR ETTER Tilakeføring til lovlig tilstand hvor blant annet vinduer måtte fjernes. 16 Kommunalteknikk nr

17 FØR ETTER Tilakeføring til lovlig tilstand. kommunale arkivene noen tiår tilbake ikke er helt til å stole på. Viktige dokumenter kan mangle. I tillegg har nok kulturen endret seg. Kanskje ble det for noen av tiltakene gjort mer eller mindre uformelle avklaringer pr. telefon eller på byggeplassen. Dette er en usikkerhet kommunene må ta høyde for når de velger om de skal forfølge noe som fremstår som en ulovlighet. I en sak fra Lindås gav kommunen pålegg om å rive en hytte og to anneks. Vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen i Hordaland som gav klager delvis medhold. Fylkesmannen mente at man ikke kunne være sikker på at hytta fra 1969 i sin tid ble ulovlig oppført. Kommunen gav i 1969 dispensasjon fra byggeforbudet, men vedtaket ble påklaget. Utfallet av klagesaken er det ingen som vet, og det fantes ikke spor av resultatet i de kommunale arkivene. Fylkesmannen satte til side kommunens pålegg om riving av hytta, og gav en etterfølgende tillatelse til den allerede oppførte hytta. Vi stadfestet vedtaket om riving av de to anneksene. Se bildet av alle bygningene innledningsvis. Få politisk støtte Erfaringen viser at det er svært viktig at administrasjonen i kommunen har politisk støtte for en offensiv mot ulovlig bygging. Det kan høres rart ut, men vi anbefaler at kommunestyret «vedtar plan- og bygningsloven». Det burde være unødvendig. Kommunen har en plikt til å følge opp ulovlige tiltak etter plan- og bygningsloven. Likevel råder vi administrasjonen i kommunen til å fremme en sak til kommunestyret hvor det gjøres rede for hvilke konsekvenser ulovlig bygging skal få i kommunen. Slike politiske vedtak bør inneholde prinsipper om at ulovlige tiltak skal tilbakeføres til lovlig tilstand, at kommunen skal benytte tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som virkemiddel og at kommunen vil vurdere å anmelde alvorlige brudd på plan- og bygningsloven. Du finner eksempler på www. fmho.no/ulovleg som viser slike politiske forankringer i Bømlo, Austevoll og Fusa kommune. Fylkesmenn i fjæra Alle fylkesmenn i Norge var i juni samlet til fylkesmannsmøte i Bergen. Samlingen ble avsluttet med en båttur i det vakre kystlandskapet på Vestlandet. Ett av turens tema var ulovlig bygging. Programmet for turen ligger på ulovlighetssiden vår. Vi håper at alle landets fylkesmenn ble inspirert til å ta fatt på det som fylkesmann Lars Sponheim betegner som et «alvorlig samfunnsproblem». Ikke helt slutt Fylkesmannen i Hordaland har i perioden hatt Prosjekt ulovlige byggetiltak. Vi har fått årlig støtte fra Miljøverndepartementet. Vi avsluttet prosjektet ved årsskiftet Sluttrapporten ligger på nettsiden Selv om vi har avsluttet prosjektet, skal vi i 2012 fortsette driften av denne nettsiden. Du kan derfor holde deg oppdatert om hva som skjer på ulovlighetsfronten på Lykke til med det utfordrende arbeidet mot ulovlig bygging og for likhet for loven i din kommune! ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 WaBack Access Best tilgjengelig teknologi Hendel for løfting av tilbakeslagsventilen WaBack MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for enkelthus tryggere ved inspeksjon på bakkenivå tlf: Kommunalteknikk nr

18 Gaterenhold i Helsinki Annina Lehikoinen holdt foredrag om gaterenhold på IFME 2012 i Helsinki i begynnelsen av juni. Lehikoinen er i dag designer i Sito Group i Finland. Foredraget er basert på hennes Masteroppgave om gaterenhold i Helsinki. Redigert av Aslaug Koksvik Redaktør Gaterenhold er et tema som har vært lite belyst. Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på nedbørskvalitet og gatestøv/svevestøv, og har ikke prøvd å få klarhet i definisjonen på en ren gate. Renhold av gater og veier er vanligvis regulert av kommunen og det er bestemt at det skal skje på gitte tider i døgnet. De fleste kvalitetskravene er korte beskrivelser av forventet visuelt nivå av renholdet. I løpet av de siste årene har byen Helsinki aktivt søkt nye måter å organisere gatevedlikeholdet/-renholdet på. Byen har blitt delt inn i nye renholdssoner, og har forlatt det tradisjonelle systemet med forhåndsbestemt renhold. For en videre forbedring åpnet kommunen opp for å skrive en masteroppgave for å studere/gå dypere i temaet. Hovedfokuset i problemstillingen var å kvantitativt definere hvordan man klassifiser renslighet/renholdsnivå av gater og derav forbedre de skriftlige instruksene på renholdsvedtekter. Annina Lehikoinen Foto: Aslaug Koksvik Tradisjonelt har gaterengjøring blitt organisert ved at den enkelte kommunen setter opp en tidsplan for når gaterengjøringen skal gjøres. Kvalitetskravene for rengjøringen har vært basert på forhåndsbestemte rengjøringssenarioer og korte muntlige beskrivelser/forklaringer på forventet renholdsnivå. Vanligvis har gatene blitt klassifisert etter dens viktighet. Det kreves at nivået av omfang og 18 Kommunalteknikk nr

19 kvalitet av renholdet varierer mellom klassifiseringen av gatene. I de siste årene har det vært en stor forbedring i organiseringen av renholdet som har resultert i mange forandringer. I forstadsområdene har kommunen/bydelen ansvaret for renhold av gatene som tidligere tilfalt hus-/eiendomseiere. Disse områdene er nå kalt «samlede forvaltningsområder». Og i tillegg har man gått bort fra de konvensjonelle kvalitetskravene basert på renholdstidene og gateklassifisering. Byen har blitt delt inn i nye rengjørings soner (tabell 1) som krever forskjellig renholdsnivåer. Og renholdsselskapene kan selv bestemme hvordan de organiserer renholdsaktiviteten, så lenge de overholder kvalitetskravene som er satt av byen. Tabell 1 Rengjøringssoner: PV1 Sentrumskjernen og turistattraksjoner PV2 Andre sentrumsområder og forstadssentrum Annina Lehikoinen PV3 Boligområder PV4 Industri- og næringsområder PV5 Friluftsområder Annina Lehikoinen Født: 1985 Utdanning: Diplomingeniør 2011 (M.Sc. Tech.) Samhälls- och miljöteknik Aalto-universitetets högskola för ingenjörsvetenskaper Diplomarbeid: Kvalitetskrav for gaters renslighet 2011 Arbeid: Sito, Finland Sito er et finsk firma innen infrastruktur, trafikk og miljø som omfatter rådgivning, planlegging, bygging, vedlikehold og informasjonsteknologi. Renholdsundersøkelse i Helsinki Undersøkelsen i oppgaven ble utført fra august 2010 på syv forskjellige punkter i Helsinki. Alle punktene lå i boligområder (renholdsområde PV3). Det kommunale foretaket Stara var ansvarlig for tre områder, en i hver operasjonelt område, og de private foretakene YIT Group og RTA hadde ett område hver. Focus Civil Tools 2012 VA Ny - bedre metode for BIM prosjektering av VA. Vandalsikre, behovstilpassede offentlige toaletter for by og landskap Focus Civil Tools VA utvider din AutoCAD Civil 3D til et avansert brukervennlig verktøy for VA prosjektering i norske prosjekter. Forbedret arbeidsflyt med norske menyer Norsk rør- og kumbibliotek Følger SVV Håndbok 139 Avansert SOSI håndtering Regler for opptegning ihht. Norsk VA-Norm Delelister on the fly for mengding til anbudsbeskrivelser Hydrologiske analyser basert på norske værdata tlf e-post: Tlf: Kommunalteknikk nr

20 Undersøkelsen bestod av antall forsøplingsobjekter telt i byenområdene definert av byplanen. Søplet ble telt på mandager, onsdager og fredager over en periode på to uker. Tellingen ble utført av to personer som gikk på fortauet, en på hver side av gaten. Før tellingen ble gatene delt opp i seksjonene A, B, C, D etc. for å kunne identifisere forsøplingsstedet og ta i betraktning forandringen i gatebildet. Søppelobjektene ble ført opp etter egenskapene (farge, merke(logo) etc.) sånn at de kunne bli gjenkjent ved neste telling. Hvert eneste objekt ble også tildelt en bokstavkode for å identifisere punktet i gaten; fortau, kjørebane, kant, grøft eller gateparkering. På denne måten kunne man følge objektet for å finne ut om det hadde blitt ryddet opp eller bare flyttet av naturens krefter. Ved telling ble søppelet definert ut ifra kriteriene, om det var menneskeskapt og større enn en to euro mynt i størrelse. Sigarettsneiper ble ikke medregnet, selv om det var menneskeskapt forsøpling, siden de var for små og ville være umulig å gjenkjenne ved neste telling. Resultater Følgende nivåer ble observert i undersøkelsen: Veldig rent Rent Rimelig rent Noe skittent Åpenbart skittent Veldig skittent De syv områdene ble delt inn i femti delområder. Når hvert delområde hadde seks resultater fra seks undersøkelsesdager ble totale observasjoner trehundre. Observasjonene ble delt inn etter lengden på delområdene så man kunne ta i betraktning variasjonen i lengde. Dette gav observasjonsresultat varierende mellom søppelobjekter per meter. Ved bearbeidelse av resultatene ble hver observasjon behandlet hver for seg og plassert i de tidligere nevnte kategorier. Grensen mellom en rimelig ren og noe skittent område ble definert til å være 0.3 søppelobjekt per meter. I et rent eller veldig rent område skulle mengden av avfall være mindre enn 0.2 objekter per meter. En åpenbart skittent og veldig skittent område hadde mer enn 0.4 objekter per meter. Det ble funnet bare tre veldig skitne observasjoner i undersøkelsen, men alle var veldig ille tilfeller med forsøpling som dekte hele fortauet. Reduksjonen av forsøpling mellom observasjonsdagene ble også undersøkt for å se på kvaliteten av renholdet. Alle undersøkelsesområdene ble målt med reduksjon mellom prosent. Basert på resultatene fra undersøkelsen ble det vurdert at godt renhold krever minst 60 prosent reduksjon i omfang av forsøpling. Reduksjon av forsøpling, kvalitet av renholdet % Veldig bra % Bra % Slurvete % Veldig slurvete 0 19 % Renhold ikke utført Områdene som ble undersøkt ble rangert på grunnlag av andelen «Veldig rent» og «Rent» observasjoner. Det reneste området i undersøkelsen var Roihuvuori, og hvor Herttoniemi og Suutarila var minst rent. Renholdet i Herttoniemi og Suutarila var i det hele tatt misligholdt, men det var også andre faktorer som bidrog til hvor godt gatene ble holdt rene. I Suutarila var det store grøntområder i det undersøkte området og en McDonald`s. Kombinasjonen av disse to faktorene ga en situasjon hvor store mengder fastfood søppel hopet seg opp på ste 20 Kommunalteknikk nr

Kommunaltekniske fagdager

Kommunaltekniske fagdager Fornybar energi Byggesaker Miljø Forskning Bygda 2.0 Vann Vegnett Rehabilitering Kontroll Clarion Hotel & Congress, Trondheim, 2.-4. september Kommunaltekniske fagdager Kommunalteknikk, bygg og kultur

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Stabsenhet for byutvikling, rådgiver Solveig Dale Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Vedlegg til årsrapport 2010, Trondheim, 27.05.2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Styringsnivå, styringsverktøy

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Rådgiver Solveig Dale, Trondheim kommune, Eierskapsenheten Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune pilotkommune

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Eldrerådet 16.01.2012 6/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16.01.2012 6/12 Hovedutvalg for eiendom og

Detaljer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming, pilotfylker og ressurskommuner Samling i Kristiansand for prosjektledere, koordinatorer og nøkkelpersoner i pilotfylkene

Detaljer

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg?

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg? Kunnskapsdeling for et bedre samfunn OPS - et innovativt valg? l Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell? l Hva kjennetegner den OPS-modellen som begynner å feste seg i markedet? (erfaringer)

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VEGHOLDERS ANSVAR FOR OVERVANN. ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN TLF. 900 69 522 2633003 I. INNLEDNING Bygging

Detaljer

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker, Kristiansand 31.8.2010 Trine Lill Johansen, leder tilsyn ved byggesakskontoret Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 12/923

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 12/923 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 12/923 ULOVLIGHETSOPPFØLGING JFR. PBL. KAP. 32 NAUST GNR. 36/7 BRUKT TIL SJØHUS/HYTTE. Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Pilotkommune universell utforming høst 2005 2008 KPS 16.10.12 Kari Gregersen Næss Politisk forankring Politikk er å ville - Olof Palme Regjeringen har

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

Vegteknologi 2015. kompetanse nettverk karriere TEKNA KONFERANSE. www.tekna.no. Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer

Vegteknologi 2015. kompetanse nettverk karriere TEKNA KONFERANSE. www.tekna.no. Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer TEKNA KONFERANSE www.tekna.no Vegteknologi 2015 Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer 10. og 11. mars 2015, Britannia Hotel, Trondheim kompetanse nettverk karriere Tekna Teknisk-naturvitenskapelig

Detaljer

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012 Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 Målgruppe for konferansen (nettverksdagen, dag 1, og

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 26/12 14.02.2012

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 26/12 14.02.2012 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/6470-17 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg balkong på NAF-gårdenes eiendom 45/20 på

Detaljer

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Ås kommune Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 14/02598-10 Behandlingsrekkefølge Møtedato

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Edvind Davidsen Arkiv: GNR 30/21 Arkivsaksnr.: 13/768 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKSJONSTILSYN IFM. OPPFØRT HOBBYROM/UTHUS GNR. 30/21 Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09

UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Alta kommune Drift- og utbyggingssektoren Plan og byggesak UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT FRA STUDIETUR TIL BARCELONA 27.05.09-31.05.09 Postadresse : Besøksadresse: Drift- og utbyggingssektoren Org.nr. 944

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet 9.12.2014 Gråsoneveier trinn 3 Orientering til formannskapet 9.12.2014 09.12.2014 Bakgrunn Bystyrets vedtak fra 20.3.2012 Matrikulering av veigrunn, gråsoneveier og etterfølgende sak Gråsoneveier trinn II vedtatt

Detaljer

TO SEMINARER OM RIVING OG GJENBRUK!

TO SEMINARER OM RIVING OG GJENBRUK! TO SEMINARER OM RIVING OG GJENBRUK! Velkommen til to viktige seminardager i Trondheim. Her kan du få inspirasjon og kunnskap via innledere fra bygg- og anleggsbransjen, entreprenører, stat og kommune og

Detaljer

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR Arkivsaksnr.: 10/2249-53 Arkivnr.: GNR 56/29-32 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR Lovhjemmel: Plan og bygningslovens 1-9 og 32-8 Forvaltningslovens

Detaljer

KONFERANSE OM PLAN OG BYGNINGSLOVEN Scandic Hotell, Hamar 12 og 13 mars 2012

KONFERANSE OM PLAN OG BYGNINGSLOVEN Scandic Hotell, Hamar 12 og 13 mars 2012 KONFERANSE OM PLAN OG BYGNINGSLOVEN Scandic Hotell, Hamar 12 og 13 mars 2012 12 mars Møteleder: Anders Paulsen, konst. fylkessjef Samferdsel, miljø og plan, Hedmark fylkeskommune 09.15 Kaffe og registrering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/33 Arkivsaksnr.: 13/763 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER INSPEKJONSTILSYN PÅ GNR. 29/33 OMINNREDNING OG BRUK AV GARASJEBYGG TIL BOFORMÅL. Rådmannens

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Kredinor ser frem mot å ønske ledere og ansatte i trønderske bedrifter velkommen til heldags seminar

Kredinor ser frem mot å ønske ledere og ansatte i trønderske bedrifter velkommen til heldags seminar fremtid & konkurransekraft i Trøndelag. Hva skal til for å lykkes? Kredinor ser frem mot å ønske ledere og ansatte i trønderske bedrifter velkommen til heldags seminar 25. november kl. 10.00-16.15. Tema

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8

79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8 Arkivsaksnr.: 11/1272-11 Arkivnr.: GNR 79/1 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine Myrmo 79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8 Hjemmel: Plan- og bygningslovens

Detaljer

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016 Kurs og seminarer Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 13.1. 13.1. Asker Samarb med Pocessing AS Renhold av offentlige bad Asker Samarb med Pocessing AS Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.1.

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 110/021 Arkivsaksnr.: 11/760-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 110/021 Arkivsaksnr.: 11/760-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 110/021 Arkivsaksnr.: 11/760-6 Klageadgang: Ja GBNR 110/21 - RIVING AV BYGG Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler

Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler Maler for kommunens oppfølging etter tilsyn - veiledning for bruk av tilsynsmaler 1. Bakgrunnen for malene Plan- og bygningsmyndigheten skal påse at plan- og bygninglovgivningen overholdes i kommunen etter

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles

Detaljer

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik

PROGRAM. Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik PROGRAM 2013 Invitasjon til VA-seminaret VAnndammen 2013 5. 6. november, Høgskolen i Narvik Et nord-norsk møtested for offentlige VA-virksomheter, VA-leverandører og VA-studenter Velkommen til Narvik,

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på Energi Norges temadag om sikring på og ved dammer av hensyn

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Klage på byggestopp - Parkveien 61

Klage på byggestopp - Parkveien 61 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.09.2009 50616/2009 2009/4452 138/661 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/131 Planutvalget 06.10.2009 Klage på byggestopp - Parkveien 61 Saksopplysninger

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.01.2009 6394/2009 2008/3164 43/311 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/24 Planutvalget 19.02.2009 Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia

Detaljer

Delta en, eller begge dager!

Delta en, eller begge dager! Kunnskapsdeling for et bedre samfunn l GOD offentlig prosjektledelse l LCC i praksis Delta en, eller begge dager! Bellonabygget foto: Nazar Leskiwi Tid: 9. 10. februar 2016 Sted: Radisson BLU Hotel Plaza,

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller

Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller Teknisk avdeling v/byteknikk Ikrafttredelse fra 07.05.2014 Forskrift om fettholdig avløpsvann og krav om fettavskiller INNHOLD 1 Formål 2 Fettholdig

Detaljer

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?

Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? 11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 1 Deltagerliste hotell skyss m.v.. Sjekk om alt stemmer på lista i forhold til det dere har bestilt Sjekk hvilket

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK Møtedato: 20.10.2014 Fra kl. 10.00 Møtested: Møterom 4. etg., Rådhuset Fra saknr.: 99/14 Til saknr.: 105/14 Av utvalgets

Detaljer

Plan- og byggesakskonferansen. Ileggelse av overtredelsesgebyr

Plan- og byggesakskonferansen. Ileggelse av overtredelsesgebyr Plan- og byggesakskonferansen 2014 20. november 2014 Ileggelse av overtredelsesgebyr Frank Bjørkum Tromsø kommune Innført ved ny plan- og bygningslov i kraft fra 1. juli 2010 Overtredelsesgebyr: Økonomisk

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse - 134/7, Straumsnes

Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse - 134/7, Straumsnes Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2011 10370/2011 2010/16316 134/7 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/29 Planutvalget 15.03.2011 Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet

Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti, Soløyvannet Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.09.2010 48804/2010 2010/2970 49/40 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/80 Planutvalget 05.10.2010 Klage på deler av vedtak uthus og levegg, Mosti,

Detaljer

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7. NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.2010 2 MILJØ- OG AREALFORVALTNING 2.1 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Universell utforming i Rogaland

Universell utforming i Rogaland Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og

Detaljer

99/89 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 32-8 FRITIDSBEBYGGELSE HVOR BRUKSAREAL IKKE ER I TRÅD MED REGULERINGSPLAN

99/89 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 32-8 FRITIDSBEBYGGELSE HVOR BRUKSAREAL IKKE ER I TRÅD MED REGULERINGSPLAN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/76-17 Arkivnr.: GNR 99/89 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013. 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm

Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013. 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm Erstatningskrav mot det offentlige i plan og bygningssaker utvalgte temaer Vestlia-seminaret 2013 22.04.2013 Adv. Geir Frøholm NÆRMERE BESTEMT OM Hva skjer på den privatrettslige siden når bygningsmyndighetene

Detaljer

Fakta om Xylem pumpeutleie. Gode råd til alle pumpebrukere

Fakta om Xylem pumpeutleie. Gode råd til alle pumpebrukere Pumpeutleie Fakta om Xylem pumpeutleie Lønnsomhet Ofte kan det lønne seg å leie. Leien er lav og du kan gjennomføre arbeidet med mindre innsats av egenkapital, da Xylem i realiteten låner deg de pengene

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT Arkivsaksnr.: 11/1338-3 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV

Detaljer

Drift av avløpsledningsnett

Drift av avløpsledningsnett TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Drift av avløpsledningsnett fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne

Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664

Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664 Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664 A1 Beregningsgrunnlag Er gebyrberegningen avhengig av

Detaljer

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier Anders Paulsen fylkessjef samferdsel, kulturminner og plan 1. Noen basisforutsetninger Likeverdige

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15

FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15 FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER Overordnede mål Regjeringen vil at bygging skal skje Enklere Billigere Raskere Flere tiltak unntas søknad, men bygging skjer på eget ansvar Plan- og bygningslovens status

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer