MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Trykkeriet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Trykkeriet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Trykkeriet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest til Øystein Holmelid Leder Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 12/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr Forvaltningsrevisjon - beregning av selvkost for oppmåling - rapport - 012/ /4124 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokoll fra møte er vedlagt Eventuelt Side3

4 FORVALTNINGSREVISJON - BEREGNING AV SELVKOST FOR OPPMÅLING - RAPPORT - 012/15 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget 12/ Saksbehandler: Britt Maren Troland for Sølvi Legård Arkivsaknr.: 2015/ INNSTILLING: Kommunestyret slutter seg til revisjonens vurderinger i rapporten om beregning av selvkost for oppmåling i Askøy kommune. I samsvar med revisjonens anbefalinger ber kommunestyret rådmannen å sette i verk følgende tiltak: 1. Utarbeider skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkyler 2. Utarbeider skriftlig dokumentasjon av grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av fordelingsnøklene for indirekte kostnader 3. Vurderer å etablere rutiner som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor selvkostområdet oppmåling 4. Vurderer å etablere tydelige retningslinjer og systemer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak 5. Etablerer systemer for gjennomsnittsberegning av kostnader knyttet til ulike sakstyper/gebyrklasser 6. Etablerer kontrollrutiner knyttet til beregning og innkreving av gebyr i den enkelte sak Kommunestyret ber rådmannen om tilbakemelding når tiltakene er satt i verk, senest innen utgangen av SAMMENDRAG Avgjøres av: Kommunestyret Side4

5 Behandles i følgende utvalg: Kontrollutvalget Kommunestyret Saksopplysninger: Viser til vedlagte saksdokumenter Vedlegg: Oversendingsbrev og rapport fra Deloitte Side5

6 Kontrollutvalget i Askøy kommune v/ sekretariatet Deloitte Damsgårdsveien 135 Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen Tel: Fax: juni 2015 OVERSENDELSE AV RAPPORT Forvaltningsrevisjon av beregning av selvkost for oppmåling I samsvar med bestilling fra kontrollutvalget i Askøy kommune oversender Deloitte rapport etter forvaltningsrevisjon av beregning av selvkost for oppmåling. Med vennlig hilsen Deloitte AS Stein Ove Songstad Partner Rapport: Forvaltningsrevisjon Askøy kommune. Beregning av selvkost for oppmåling Side6

7 Askøy kommune Beregning av selvkost for oppmåling Forvaltningsrevisjon Juni 2015 Side7

8 «Beregning av selvkost for oppmåling» Juni 2015 Rapporten er utarbeidet for Askøy kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen Tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited Side8

9 Innhold Sammendrag 4 1 Innledning 6 2 Om tjenesteområdet 8 3 Selvkostkalkyler 9 4 Beregning av selvkost i den enkelte sak 13 5 Konklusjon og anbefalinger 17 Vedlegg 1: Høringsuttalelse 18 Vedlegg 2: Revisjonskriterier 19 Vedlegg 3: Sentrale dokumenter og litteratur 22 Side9 3

10 Sammendrag Gjennomføring av forvaltningsrevisjonen Deloitte har gjennomført en forvaltningsrevisjon av beregning av selvkost for oppmåling i Askøy kommune. Prosjektet ble bestilt av kontrollutvalget i Askøy kommune 2. mars Formålet med prosjektet har vært å undersøke om Askøy kommune sine beregninger av oppmålingsgebyr og prinsipper for fastsettelse av enkeltgebyrer er i samsvar med regelverkets krav til selvkost. I forbindelse med forvaltningsrevisjonen har revisjonen gjennomgått relevant dokumentasjon fra kommunen, og intervjuet personer som har ansvar for oppmåling og beregning av selvkost og oppmålingsgebyr i kommunen. I tillegg har revisjonen gjennomført en stikkprøvekontroll av til sammen 30 saker fra årene 2012, 2013 og 2014 der det er fastsatt oppmålingsgebyr. Revisjonens vurderinger og anbefalinger Kommunen benytter et selvkostsystem ved utarbeidelsen av for- og etterkalkyler, som er bygget opp i henhold til regelverk/rundskriv og som oppdateres ved endringer. Etter vår vurdering gir systemets oppbygging, kommunens bruk av eksterne spesialister og gjennomførte kontroller rimelig sikkerhet for at selvkostregelverket følges. Det bør imidlertid i større grad utarbeides skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroller av selvkostkalkyler. Økt grad av skriftlige retningslinjer og rutiner vil bidra til å sikre etterprøvbarhet og redusere risikoen for feil og mangler, samt redusere sårbarheten ved eventuelt skifte av nøkkelpersonell. Videre mener revisjonen at kommunen bør utarbeide skriftlig dokumentasjon av grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av fordelingsnøklene som benyttes ved fordeling av indirekte kostnader. Selvkostregnskapet inneholder periodiseringsforskjeller mellom inntekter og utgifter, noe som gjør det vanskeligere å vurdere om nivået på gebyrinntekter er riktig og således om årlige gebyrer er «riktige». Kommunen bør derfor vurdere å etablere rutiner som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor selvkostområdet oppmåling. Askøy kommune kan ikke dokumentere i hvilken grad fastsatte gebyrer i gebyrregulativet samsvarer med faktiske gjennomsnittlige kostnader kommunen har med saker innenfor de enkelte sakstyper og gebyrklasser. Kommunen kan dermed heller ikke dokumentere at gebyret i den enkelte sak er i samsvar med selvkostprinsippet. Etter revisjonens vurdering bør kommunen vurdere å etablere tydelige retningslinjer og systemer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak, og etablere systemer for gjennomsnittsberegninger av kostnader knyttet til ulike sakstyper/gebyrklasser. Dette er en forutsetning for å kunne dokumentere at gebyrene er i samsvar med selvkostprinsippet. Videre viser avdekkede feil i beregningen og innkrevingen av enkeltgebyrer at kommunens kontrollrutiner for disse arbeidsprosessene ikke er tilstrekkelige. Side10 4

11 Basert på det som kommer frem i undersøkelsen, anbefaler revisjonen at Askøy kommune setter i verk følgende tiltak: 1. Utarbeider skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkyler 2. Utarbeider skriftlig dokumentasjon av grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av fordelingsnøklene for indirekte kostnader 3. Vurderer å etablere rutiner som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor selvkostområdet oppmåling 4. Vurderer å etablere tydelige retningslinjer og systemer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak 5. Etablerer systemer for gjennomsnittsberegning av kostnader knyttet til ulike sakstyper/gebyrklasser 6. Etablerer kontrollrutiner knyttet til beregning og innkreving av gebyr i den enkelte sak Side11 5

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Deloitte har gjennomført en forvaltningsrevisjon av beregning av selvkost for oppmåling i Askøy kommune. Prosjektet ble bestilt av kontrollutvalget i Askøy kommune 2. mars Kontrollutvalgets bestilling er basert på vedtak i kommunestyret , der kommunestyret anmodet kontrollutvalget om å «( ) foreta revisjon av oppmålingsavdelingen der det undersøkes om selvkostprinsippet basert på faktiske kostnader er foretatt i den enkelte sak ( ).» Oppdraget er gjennomført i tidsrommet mars til mai Formål og problemstillinger Formålet med prosjektet har vært å undersøke om Askøy kommune sine beregninger av oppmålingsgebyr og prinsipper for fastsettelse av enkeltgebyrer er i samsvar med regelverkets krav til selvkost. Med bakgrunn i formålet med prosjektet er det formulert følgende problemstillinger: 1. Har Askøy kommune sin kalkyle for beregning av oppmålingsgebyr de siste tre år vært i samsvar med regelverkets krav til selvkost? 2. Foreligger det tilstrekkelig grunnlag for beregningen og innkrevingen av selvkost i den enkelte sak? 1.3 Avgrensing Fokus i prosjektet har i samsvar med formål og problemstillinger presentert under avsnitt 1.2 over vært på kommunens kalkyler for beregning av oppmålingsgebyr, og hvilket grunnlag kommunen har for beregning og innkreving av selvkost i den enkelte sak. Forvaltningsrevisjonen har ikke omfattet en etterberegning av gebyrer i enkeltsaker, da dette kan komme i konflikt med vår rolle som revisor. Gjennomgangen har omfattet årene 2012, 2013 og Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldende standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) Dokumentanalyse Rettsregler og sentrale retningslinjer er gjennomgått og benyttet som revisjonskriterier. Videre er informasjon om kommunens selvkostkalkyler og beregning av oppmålingsgebyr samlet inn og analysert Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med to personer som har ansvar for oppmåling og beregning av selvkost og oppmålingsgebyr i kommunen. Side12 6

13 1.4.3 Stikkprøvekontroll Revisjonen har gjennomført en stikkprøvekontroll av saker fra årene 2012, 2013 og 2014 der det er fastsatt oppmålingsgebyr. I stikkprøvekontrollen har det vært fokus på hvordan oppmålingsgebyret er fastsatt i den enkelte sak, og i hvilken grad det foreligger et grunnlag som kan bidra til å dokumentere at gebyret er i samsvar med selvkostprinsippet. Vi har til sammen gjennomgått 30 enkeltsaker i forbindelse med stikkprøvekontrollen, jevnt fordelt på de tre årene 2012, 2013 og Verifiseringsprosesser Oppsummering av intervju er sendt til de som er intervjuet for verifisering og det er informasjon fra det verifiserte intervjureferatet som er brukt i rapporten. Utkast til rapport er sendt til rådmannen i Askøy kommune for verifisering av datagrunnlaget og høring. Formålet med verifisering av datagrunnlaget er å sikre at dette er korrekt. Faktafeil som ble påpekt i forbindelse med verifiseringen er rettet opp. Høringsuttalelse fra rådmannen går frem av vedlegg 1 til rapporten. 1.5 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderes opp mot. Kriteriene er utledet fra autoritative kilder i samsvar med kravene i gjeldende standard for forvaltningsrevisjon. I dette prosjektet er revisjonskriteriene i hovedsak hentet fra matrikkelloven og rundskriv H fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gir retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kriteriene er nærmere presentert innledningsvis under hvert tema, og i vedlegg 2 til rapporten. Side13 7

14 2 Om tjenesteområdet 2.1 Innledning Kommunens oppgaver knyttet til oppmåling følger av matrikkelloven. I matrikkelloven 3 blir «matrikkelen» definert som landets offisielle register over fast eiendom. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet, og har ansvaret for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Ifølge matrikkelloven 32 kan kommunen ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utstedelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter matrikkelloven. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Nærmere beskrivelse av de krav som er stilt til beregning av slike gebyrer, går frem av revisjonskriteriene i vedlegg 2 til rapporten. 2.2 Organisering I Askøy kommune er ansvar for oppmålingsforretning, matrikkelføring, seksjonering og adressering lagt til oppmålingsseksjonen, som blir ledet av en seksjonsleder. Seksjonen er sammen med Seksjon Byggesak og private planer, og Seksjon Plan og utvikling, organisert under fagavdeling Areal og samfunn som ledes av fagsjef Areal og Samfunn. Det overordnede ansvaret for utarbeidelse av selvkostkalkyler innenfor oppmålingsområdet er lagt til kommunens økonomifunksjon, som er en del av staben sentralt i kommunen. Stab bidrar med spisskompetanse, støtte og rådgivning overfor fagavdelingene på områdene økonomi, personal, tjenesteutvikling, informasjon, IKT, dokumentbehandling og juridiske spørsmål, og er organisert under ledelse av kommunalsjef for stab. Det opplyses at både beregning av totale kostnader som skal inngå i selvkostkalkylen, og fastsettelse av enkeltgebyrer slik de fremgår av kommunens gebyrregulativ, gjøres i et samarbeid mellom oppmålingsseksjonen og kommunens sentrale økonomifunksjon. Side14 8

15 3 Selvkostkalkyler Har Askøy kommune sin kalkyle for beregning av oppmålingsgebyr de siste tre år vært i samsvar med regelverkets krav til selvkost? 3.1 Revisjonskriterier Kommunens rett til å ta gebyr for kommunale tjenester knyttet til oppmåling, fremgår av matrikkelloven. Av matrikkelloven 32 første ledd fremgår det at «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. ( )» For årene 2012, 2013 og 2014, som er omfattet av denne forvaltningsrevisjonen, er det gjennom rundskriv H fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt nærmere retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I retningslinjene fremgår blant annet sentrale prinsipper for beregning av selvkost, hvordan selkostprinsippet bør praktiseres, og det angis en avgrensing av hvilke kostnader som bør inngå i en selvkostkalkyle. Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Investeringsutgiftene må dermed fordeles jevnt over investeringenes levetid. Investeringer i anleggsmidler kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfondet. Et selvkostfond er et akkumulert overskudd som er oppstått i selvkostregnskapet. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3-5-årsperspektiv). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I de nye retningslinjene som gjelder fra er det tatt inn et nytt kapittel om tilgjengelighet, dokumentasjon og åpenhet om selvkostberegningene. Dette for å presisere kommunens plikt til å dokumentere selvkostberegningen. I det nye kapitelet viser departementet til arkivloven og bokføringsloven, og skriver at hele beregningsgrunnlaget, det vil si grunnlagsdata, selvkostkalkylen og etterkalkylen bør kunne dokumenteres i 10 år. En nærmere beskrivelse av de krav som gjelder for kommunens selvkostkalkyle knyttet til oppmåling, fremgår av vedlegg 2 til rapporten. 3.2 Faktagrunnlag Selvkostsystem Som verktøy i arbeidet med kalkyler benytter kommunen selvkostsystemet Momentum. Selvkostsystemet er velprøvd og tatt i bruk av et stort antall kommuner. Selskapet som leverer systemet har ansatte med spisskompetanse på selvkost. Askøy kommune benytter selskapet som konsulent i forbindelse med arbeidet med utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkyler. I intervju opplyses det at systemet for utarbeidelse av selvkostkalkyler oppleves å være godt, og at kommunen har et godt samarbeid med leverandøren av systemet. Selvkostsystemet er bygd opp slik at det skal ivareta alle krav i regelverket for selvkost. Dette betyr blant annet at det kan håndtere alle selvkostområdene/gebyrområdene i kommunen. Det er etablert åtte gebyrområder i kommunen. Disse gebyrområdene er vann, avløp, renovasjon, slamtømming, feiing, plansaker (private), bygge- og Side15 9

16 eierseksjonsaker og oppmåling. Selvkostsystemet har også funksjonaliteter for automatiske koblinger mellom selvkostsystemet og kommunens økonomisystem. I systemet legges det inn en rekke faste data som er nødvendig for å gjøre beregninger i tråd med selvkostregelverket innenfor kommunens selvkostområder. De viktigste faste dataene i systemet er kommunens gebyrområder, fordelingsnøkler for fordeling av direkte og indirekte kostnader, anleggsregister over investeringer fordelt på de enkelte gebyrområdene, kalkylerente og beregningsmetode for kapitalkostnader. I tillegg blir alle regnskapspostene som vedrører de enkelte gebyrområdene klassifisert som henholdsvis direkte og indirekte kostnader. Det blir opplyst at kommunen så langt det er mulig knytter personalkostnader og andre kostnader direkte til den selvkosttjenesten hvor de hører hjemme. De direkte kostnadene er den største kostnadsposten i selvkostkalkylene og utgjorde i % av de totale driftskostnadene i etterkalkylen for området oppmåling. Indirekte kostnader kobles til de ulike selvkosttjenestene etter fastsatte fordelingsnøkler. I Askøy kommune benyttes blant annet årsverk, antall PCer, antall utgående fakturaer og journalposter som nøkler for å fordele indirekte kostnader på selvkosttjenestene. For området oppmåling utgjør indirekte kostander kun 8% av driftskostnadene i Grunnlaget for fordelingsnøklene er i liten grad dokumentert, og kommunen har ikke skriftlige rutiner knyttet til valg av fordelingsnøkler eller oppdatering/justering av disse. I tillegg til direkte og indirekte kostnader beregner selvkostsystemet kapitalkostnader (avskrivningskostnader og alternativkostnader) i selvkostkalkylen basert på data som er registrert i anleggsregisteret. Kommunens avskrivningskostnader på området oppmåling er svært lave. I 2014 utgjorde direkte kapitalkostnader 1% av driftskostnadene. Dette skyldes at bilene som benyttes er leaset, og at annet utstyr som måleutstyr mv. er vurdert til å ha kortere enn 5 års levetid og utgiftsføres i sin helhet i drift ved anskaffelse. Det blir opplyst om at noe utstyr også er innleid. Kommunen erstatter i selvkostkalkylen faktiske renteutgifter med en kalkulert rentekostnad, noe som er i henhold til anbefalingene i retningslinjene for selvkost. Også kapitalkostnader som knytter seg til de indirekte tjenestene henføres til selvkost, og tilsvarende fordelingsnøkler som for de indirekte driftskostnadene, legges til grunn ved fordelingen av disse kostnadene Rutiner for utarbeidelse av selvkostkalkyler Kommunen utarbeider en kalkyle for alle selvkostområdene, basert på forventede inntekter og utgifter (forkalkyle) som et grunnlag for å fastsette gebyrnivået for det kommende året. I forbindelse med avslutningen av årsregnskapet blir det utarbeidet en etterkalkyle for selvkostområdene. Det er systemleverandøren som i samarbeid med en økonomiressurs i kommunen har ansvar for å utarbeide kalkylen. Kommunen oversender data fra regnskapssystemet Agresso til systemleverandør som importerer dataene elektronisk til systemet Momentum. Data i årsregnskapet danner grunnlag for selvkostkalkylen. Dersom det skjer endringer/korrigeringer i regnskapsdata etter import, opplyses det at fil med oppdatert informasjon importeres på nytt. Kommunen opplyser at det etter import av regnskapsdataene gjennomføres avstemminger av at alle data er korrekt overført, og en kvalitetssikring av regnskapsposter som er overført. Kvalitetssikringen blir gjennomført av kommunens økonomiansvarlige for selvkost, sammen med konsulent fra systemleverandør. Det blir i forbindelse med kvalitetssikringen gjort undersøkelser og foretatt nødvendige korrigeringer av kostander som vurderes å ikke være tilknyttet selvkostområdet. Oppmåling er et område som har tjenester både innenfor og utenfor selvkost. Eksempler på arbeid etter matrikkelloven som ikke går inn under selvkost er; innsyn i matrikkelen, retting av opplysninger i matrikkelen, sammenslåinger, føring av jordskiftesaker og adresseringsarbeidet. Når det gjelder ansatte som jobber både innenfor og utenfor selvkostområdet, opplyses det at det er gjort skjønnsmessige anslag av hvor store andeler av de ansattes stillinger som er knyttet til ulike oppgaver. Kommunen har ikke noe system for timeregistrering knyttet til ulike oppgaver som blir utført, og fordelingene er gjort basert på erfaringer knyttet til hvor mye de ansatte jobber med ulike oppgaver. Det blir opplyst at det i noen tilfeller blir sendt ut skjemaer til avdelingene for blant annet å kartlegge de ansattes tidsbruk på ulike tjenester. Dette gjøres for å få Side16 10

17 oversikt over ansattes tid som knytter seg til tjenester utenfor selvkostområdet. I intervju blir det opplyst at det tidligere ble gjennomført en del manuelle beregninger og korrigeringer i selvkostsystemet knyttet til personalkostnader, men at kommunen i forbindelse med overgang til den nye A-ordningen i 2015 har lagt inn flere delte stillinger direkte i lønnssystemet, som overføres direkte til selvkostsystemet. Det er ikke utarbeidet skriftlige retningslinjer eller rutiner som beskriver de kontrollene som utføres i forbindelse med avstemming og kvalitetssikring av dataene som inngår i kalkylene Selvkostfond I forbindelse med regnskapsavslutningen utarbeider kommunen en etterkalkyle basert på de faktiske inntektene og utgiftene. Dersom gebyrinntektene overstiger utgiftene, blir overskytende beløp satt av til selvkostfond. Dersom gebyrinntektene ikke dekker utgiftene, blir differansen dekket ved å benytte midler fra selvkostfond. For 2012 ble resultatet på selvkostområdet oppmåling først vurdert til et underskudd på MNOK 1,9, men en gjennomgang i etterkant viste et reelt underskudd på kun MNOK 0,2. Avviket skyldes at det i opprinnelig beregning var tatt med adressering og kart i beregningsgrunnlaget som ikke inngår i selvkostområdet. Resultatet for 2012 ble korrigert i Etterkalkylen for 2013 viste et overskudd på MNOK 3,3, mens kommunen i 2014 hadde et overskudd på MNOK 1,0. I selvkostkalkylene inngår også kalkulerte renter på fondet for oppmåling. Ved beregningen er anbefalt rentesats benyttet. Pr utgjør selvkostfondet for oppmålingstjenestene MNOK 4,3. I intervju blir det opplyst at det på selvkostområdet oppmåling er vanskelig å forutsi antall saker som kommer inn og hvilken arbeidsmengde de genererer. Sakene faktureres i hovedsak når de er ferdig utført (dvs når matrikkelbrev sendes til rekvirent). Noen saker går over flere år før de blir ferdige og kan faktureres. Det vil dermed i praksis være slik at mange av de fakturerte sakene i løpet av ett år faktureres etter regulativ for året før eller tidligere. I tillegg har kommunen saker med utsatt oppmålingsforretning som faktureres i sin helhet når de nye eiendommene blir tinglyst og matrikkelbrev sendes til rekvirenten, men før selve oppmålingen er gjennomført. Dette for å sikre at en får inn gebyrene. Pr opplyser kommunen at det er tatt inn inntekter på MNOK 1,3 knyttet til saker med utsatt oppmålingsforretning. Største del av utgiftene knyttet til de utsatte forretningene vil komme i påfølgende år. Selvkostregnskapet inneholder følgelig en del periodiseringsforskjeller mellom inntekter og utgifter som påvirker resultatet som overføres til selvkostfondet. Liten forutsigbarhet på området oppmåling gjør at kommunen ønsker å legge til grunn som en praktisk tilnærming at inntektene over noen år ikke skal overstige kostandene for årene samlet. En slik tilnærming ivaretar også behovet for en nødvendig fleksibilitet med tanke på endringer på inntekts- og kostnadssiden. Tilnærmingen legger også til rette for at man kan sikte mot en viss stabilitet i nivået på gebyrene til tross for planlagte kostnadsvariasjoner mellom regnskapsår. Kommunen opplyser at de som ledd i økonomiplanarbeidet planlegger en prosess for nedbygging av fondet. I dette arbeidet benyttes vanligvis prognosemodulen i Momentum, men dette gjelder ikke for selvkostområdet oppmåling. Forkalkylen i Momentum for 2015 for oppmåling viser at det er grunnlag for en generell nedsettelse av gebyrene. Dette har blant annet sammenheng med at periodiseringsforskjeller, som omtalt foran, har gitt et «for godt» resultatet på selvkostområdet i Kalkylen viser at det likevel er rom for reduksjoner, og at kommunen derfor planlegger å holde gebyrene på 2012 nivå, men innføre rabattordninger for tomter i felt. Først ble det i gebyrregulativet for 2014 innført en rabatt på 10% fra tomt nummer seks, og fra 2015 gis det også 15% rabatt fra tomt nummer elleve. I tillegg er det fra 2015 lagt inn et nytt arealnivå for tomter på areal mellom 501 og 750 m2. Tomter i felt ligger ofte innen dette arealet (tidligere hadde alle tomter mellom 501 og 2000 m2 samme pris). Når gebyrene nå settes ned i store felt, flyttes utgiftene fra store til mindre utbyggere. Dette begrunner kommunen med at store felt er mer kostnadseffektive, og derfor ut fra et selvkostperspektiv bør gis rabatter. Det er usikkerhet knyttet til hvordan gebyrendringene vil slå ut, men kommunen antar at dette vil føre til at fondet reduseres over tid slik at regelverket overholdes. Side17 11

18 3.3 Revisjonens vurderinger Kommunen benytter et selvkostsystem ved utarbeidelsen av for- og etterkalkyler som er bygget opp i henhold til regelverk/rundskriv og som oppdateres ved endringer. Etter vår vurdering gir systemets oppbygging, kommunens bruk av eksterne spesialister og gjennomførte kontroller rimelig sikkerhet for at selvkostregelverket følges. Kommunens regnskap er input i selvkostkalkylene, og kvaliteten på kalkylene avhenger derfor av at datagrunnlaget som importeres er riktig. Det er derfor positivt at det opplyses om at det gjennomføres kvalitetssikring av selvkostgrunnlaget, og revisjonen har ingen indikasjoner på at datagrunnlaget inneholder vesentlige feil. Kommunen har ikke formelle retningslinjer og rutiner som gir føringer for anvendelsen av verktøyet, kun en systemteknisk brukerveiledning utarbeidet av leverandør, men kommunens bruk av bistand fra systemleverandøren kompenserer for de svakheter manglende dokumentasjon i utgangspunktet representerer. For å sikre etterprøvbarhet og redusere risikoen for feil og mangler, samt redusere sårbarheten ved eventuelt skifte av nøkkelpersonell, er det likevel viktig at rutinene for utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkylene dokumenteres. Fordelingsnøklene for indirekte kostnader i selvkostkalkylen skal gi et best mulig uttrykk for selvkostområdets bruk av interntjenestene. Revisjonen har ikke gjort detaljerte vurderinger av fordelingsnøklene, men de anses som logiske og relevante. Grunnlaget for kommunens fordelingsnøkler, samt rutiner for vurdering og oppdatering av fordelingsnøklene er imidlertid i liten grad dokumentert. Det fremgår samtidig av datagrunnlaget at indirekte kostnader utgjør en svært liten del av de samlede kostnadene på selvkostområdet, og eventuelle svakheter ved fordelingsnøklene påvirker derfor i liten grad selvkost på oppmålingstjenestene. Revisjonen mener likevel kommunen bør utarbeide skriftlig dokumentasjon av de prinsippene som ligger til grunn for fordelingene. Kommunen kan for eksempel vurdere om tidsregistrering av aktiviteter knyttet til de ulike områdene kan være et egnet virkemiddel for å gi et enda bedre grunnlag for fordeling av kostnader. Revisjonen vurderer det som en svakhet at selvkostregnskapet inneholder periodiseringsforskjeller mellom inntekter og utgifter. Periodiseringsforskjeller gjør det vanskeligere å vurdere om nivået på gebyrinntekter er riktig og således om årlige gebyrer er «riktige». Kommunen bør derfor vurdere å etablere rutiner som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor selvkostområdet oppmåling. Side18 12

19 4 Beregning av selvkost i den enkelte sak Foreligger det tilstrekkelig grunnlag for beregningen og innkrevingen av selvkost i den enkelte sak? 4.1 Revisjonskriterier Den enkelte kommune kan med hjemmel i matrikkelloven 32 fastsette egne gebyrregulativ. Av 32 første ledd går det videre frem at kommunens gebyrer for oppmålingstjenester i sum ikke kan være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Av forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.57 ( ) 1 står blant annet følgende om gebyrfastsettelse: «( ) Gebyra bør i utgangspunktet fastsetjast på bakgrunn av kostnadane i den enkelte saka, men det er ikkje noko krav om eksakte berekningar. Kommunen kan til ein viss grad la enkelte typar saker subsidiere andre typar saker. ( )» Sivilombudsmannen har 12. september 2012 (Sak 2011/1789) uttalt seg om en sak som gjelder oppmålingsgebyr. Sivilombudsmannen peker i sin uttalelse på at det ved anførsler om at et gebyr er i strid med selvkostprinsippet, er forvaltningen som har bevisbyrden for at dette ikke er tilfellet. Det blir videre vist til at det er avviket mellom gebyret og de faktiske kostnadene som er bestemmende for om gebyret er å anse som urimelig. Det at forvaltningen har lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at gebyrileggelsen er i tråd med selvkostprinsippet, er en forutsetning for å kunne vurdere gebyret opp mot de faktiske utgiftene. Sivilombudsmannen peker på at kommunen må kunne dokumentere at gebyrene er i samsvar med selvkostprinsippet, og at en forutsetning for dette er at forvaltningen kan dokumentere de snittkostnadene som ligger til grunn for fastsettelsen av gebyrsatsene i den enkelte sakstype. En nærmere beskrivelse av de krav som gjelder for kommunens beregning og innkreving av selvkost i den enkelte sak, fremgår av vedlegg 2 til rapporten. 4.2 Faktagrunnlag Fastsettelse av gebyrregulativ Askøy kommunes gebyrsatser på oppmålingsområdet går frem av kommunens gebyrregulativ. Dette oppdateres årlig. I gebyrregulativet er det skilt mellom ulike sakstyper. Sakstyper relatert til oppretting av matrikkelenhet er: Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppretting av uteareal til eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie Eksempler på andre sakstyper er grensejustering av henholdsvis grunneiendom, festegrunn og jordsameie eller anleggseiendom, arealoverføring knytt til henholdsvis grunneiendom, festegrunn og jordsameie eller anleggseiendom, samt klarlegging av eksisterende grense. 1 Ot.prp.nr.57 ( ): Om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering o.a. Side19 13

20 Innenfor de fleste sakstyper er det oppgitt ulike gebyrklasser som i hovedsak er basert på areal. Innenfor sakstypen oppretting av grunneiendom og festegrunn, var det i kommunens gebyrregulativ for 2014 delt inn i følgende gebyrklasser med tilhørende priser: For enkelte sakstyper er pris fastsatt per matrikkelenhet (registrering av jordsameie) eller for et visst antall punkt (klarlegging av eksisterende grense). De kommunale gebyrene ble betydelig endret fra 2011 til 2012, på grunn av at Askøy kommune fra 2012 innførte full selvkost på oppmålingsområdet. Regulativet hadde samme oppbygging som før innføring av full selvkost, men kostnad knyttet til ulike sakstyper og gebyrklasser ble vesentlig endret. Fra kommunen blir det opplyst at representanter fra økonomi- og oppmålingsavdelingen ved innføring av full selvkost fra 2012 gjennomgikk antall og typer saker på oppmålingsområdet som var blitt fakturert i Den prosentvise fordelingen av ulike typer saker ble brukt til å beregne pris på de enkelte sakstypene og gebyrklassene. Regnestykker som ligger til grunn for satsene var basert på antall saker innenfor de ulike kategoriene. Totalkostnadene ble fordelt på typer saker og antall saker. Det er ikke gjort noen tilsvarende gjennomgang etter Det er ikke gjennomført beregninger av faktiske gjennomsnittlige kostnader innenfor ulike sakstyper og gebyrklasser med det formål å vurdere om gebyrene innenfor ulike sakstyper og gebyrklasser gir et korrekt uttrykk for selvkost på tjenesten. Ut over en generell økning av gebyrene i 2013, som ble reversert samme år, har det kun i liten grad blitt gjort endringer i gebyrsatsene fra 2012 og frem til i dag. Fra 2013 til 2014 ble det innført en ny gebyrklasse knyttet til oppmåling av uteareal til eierseksjon, og det ble innført en rabattordning ved oppretting av mer enn fem tilgrensende tomter. Fra 2015 er det innført en ny gebyrklasse knyttet til oppretting av grunneiendom, og det er innført ytterligere rabattordning ved oppretting av mer enn ti tilgrensende tomter. Innføring av rabatter har ført til at gebyrer for arbeid knyttet til større felt har blitt redusert i perioden 2013 til Fra kommunen blir det opplyst at innføringen av rabattordninger blant annet er gjort med bakgrunn i at kommunen har erfart at det er noen «stordriftsfordeler» knyttet til større felt. I gebyrregulativet inngår enkelte sakstyper som det ikke har vært levert tjenester innenfor, for eksempel anleggseiendommer. For disse sakstypene er gebyret fastsatt ut fra skjønn Beregning av gebyr i den enkelte sak Gebyr i den enkelte sak beregnes i henhold til kommunens vedtatte satser for ulike sakstyper og gebyrklasser som fremgår av gebyrregulativet. Gebyrer i den enkelte sak er i all hovedsak fastsatt med utgangspunkt i areal, jf. inndelingen i ulike gebyrklasser som er beskrevet over. Oppmålingsavdelingen har de siste årene hatt en rutine som innebærer at det skal registreres tidsbruk per oppdrag, men rutinen har i varierende grad blitt fulgt, og nøyaktigheten i registreringene varierer. Timeregistreringen gjøres manuelt på fastsatte skjemaer. Revisjonens stikkprøvekontroll viser at det foreligger skjema med registrert tidsbruk i 20 av 30 kontrollerte saker. Informasjonen på skjemaene blir imidlertid ikke registrert elektronisk og skjemaene blir heller ikke gjennomgått systematisk. Det er ikke utarbeidet oversikter, statistikker eller lignende basert på skjemaene. Side20 14

21 Kommunen opplyser at tidsbruk på samme type saker, innenfor samme gebyrklasse, kan variere svært mye, og dermed også de faktiske kostnadene knyttet til arbeid med saken. Det blir vist til at dette innebærer at enkelte saker subsidierer andre. Det er mange forhold som kan påvirke tidsbruken i en sak, for eksempel topografi og kjøreavstander. Det kan være ulendt terreng som gjør oppmålingsjobben krevende og uenighet om tomtegrenser kan medføre ekstra tidsbruk på et oppdrag. Kommunen har ikke gjort en beregning av faktiske gjennomsnittlige kostnader med saker innenfor ulike sakstyper og gebyrklasser, og har følgelig ikke dokumentasjon på om satsene stemmer med faktiske gjennomsnittlige kostnader i de aktuelle typer saker. Det opplyses om at kommunen etter innføringen av full selvkost har fått noen klager på gebyrstørrelse, men at ingen av klagene har ført til beregnet gebyr har blitt redusert. I forbindelse med forvaltningsrevisjonen ble det gjennomført en stikkprøvekontroll av fastsatt gebyr i 30 saker fordelt på årene 2012, 2013 og Stikkprøvekontrollen viser at gebyrer i hovedsak er fastsatt i samsvar med gjeldende gebyrregulativ, og at sakene faktureres etter gjeldene pris ved mottatt komplett rekvisisjon/søknad. Imidlertid viser revisjonens kontroller også at det er fastsatt feil gebyr i fire av 30 saker (ca. 13 %), når innkrevd gebyr vurderes opp mot aktuelle satser i gjeldende gebyrregulativ. Følgende feil ble avdekket i kontrollen: En sak gjelder oppretting av grunneiendom som omfatter seks tilgrensende tomter i et felt. Det er ikke gitt rabatt fra tomt nummer seks, slik det ifølge kommunens gebyrregulativ skal. I tillegg er det for en tomt på over 2000 m2 krevd inn feil gebyr. Ifølge gebyrregulativet skal det for areal fra 2001 m2 fakturers kr 2000 per påbegynt daa, i tillegg til gebyr for tomt mellom 501 og 2000 m2. Dette er ikke gjort i samsvar med regulativet. En sak gjelder oppretting av grunneiendom som omfatter 26 tomter i et felt. For åtte av tomtene er det krevd inn for høyt gebyr. Gebyr er fastsatt basert på at hver av disse tomtene var mellom 251 og 500 m2, mens dokumentene i saken viser at de aktuelle tomtene var under 250 m2. Prisforskjellen er på kr 5000 per tomt. En sak gjelder arealoverføring knyttet til én tomt. Her er utgangspunktet for fastsetting av gebyr korrekt, men det er benyttet gebyrsats for feil år (2010 i stedet for 2011). Saken ble avbrutt etter oppmålingsforretning, og det skal da betales 2/3 av gebyr. I utregningen av gebyret er det regnefeil som medfører at det er krevd inn et gebyr som er marginalt lavere enn 2/3. En sak gjelder oppretting av grunneiendom som omfatter tretten tomter i et felt. For tre av tomtene er det krevd inn for høyt gebyr. Gebyr er fastsatt basert på at hver av disse tomtene var mellom 251 og 500 m2, mens dokumentene i saken viser at de aktuelle tomtene var under 250 m2. Prisforskjellen er på kr 5000 per tomt. Utbygger klagde via advokat på kommunens gebyrfastsettelse. Kommunen svarte ved å oversende selvkostkalkyle samt informasjon om prinsippene for fastsettelse av gebyrer. Feilene i gebyrfastsettelsen ble ikke avdekket i forbindelse med klagen. 4.3 Revisjonens vurderinger Askøy kommune kan ikke dokumentere i hvilken grad fastsatte gebyrer i gebyrregulativet samsvarer med faktiske gjennomsnittlige kostnader kommunen har med saker innenfor de enkelte sakstyper og gebyrklasser. Kommunen kan dermed heller ikke dokumentere at gebyret i den enkelte sak er i samsvar med selvkostprinsippet. Revisjonen mener det er positivt at Askøy kommune har dokumentert timeforbruk i enkeltsaker. Kommunen bør imidlertid vurdere å etablere tydelige retningslinjer og systemer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak, og etablere systemer for gjennomsnittsberegninger av kostnader knyttet til ulike sakstyper/gebyrklasser. Dette er en forutsetning for å kunne dokumentere at gebyrene er i samsvar med selvkostprinsippet. Side21 15

22 Revisjonen mener at det ikke er tilfredsstillende at det i 13 % av sakene som inngikk i revisjonens stikkprøvekontroll, ikke er krevd inn korrekt gebyr i samsvar med kommunens gebyrregulativ. Feilene indikerer etter revisjonens vurdering at kommunen ikke har tilfredsstillende kontrollrutiner knyttet til beregning og innkreving av gebyrer. Side22 16

23 5 Konklusjon og anbefalinger Kommunens system for beregning av selvkostkalkyler gir etter revisjonens vurdering rimelig sikkerhet for at selvkostregelverket følges. Det bør imidlertid i større grad utarbeides skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroller av selvkostkalkyler. I tillegg mener revisjonen at kommunen bør utarbeide skriftlig dokumentasjon av grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av fordelingsnøklene som benyttes ved fordeling av indirekte kostnader. Revisjonen mener at Askøy kommune ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere at fastsatte gebyrer i den enkelte sak er i samsvar med selvkostprinsippet, da kommunen ikke har dokumentasjon på faktiske gjennomsnittlige kostnader innenfor den enkelte sakstype. Avdekkede feil i beregningen og innkrevingen av gebyrer, viser også at kommunens kontrollrutiner for disse arbeidsprosessene ikke er tilstrekkelige. Revisjonen anbefaler at Askøy kommune setter i verk følgende tiltak: 1. Utarbeider skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkyler 2. Utarbeider skriftlig dokumentasjon av grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av fordelingsnøklene for indirekte kostnader 3. Vurderer å etablere rutiner som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor selvkostområdet oppmåling 4. Vurderer å etablere tydelige retningslinjer og systemer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak 5. Etablerer systemer for gjennomsnittsberegning av kostnader knyttet til ulike sakstyper/gebyrklasser 6. Etablerer kontrollrutiner knyttet til beregning og innkreving av gebyr i den enkelte sak Side23 17

24 Vedlegg 1: Høringsuttalelse Høringsuttalelse fra rådmannen i Askøy kommune ble oversendt til revisjonen fra økonomirådgiver i kommunen 11. juni 2015, som vedlegg til e-post. Følgende går frem av høringsuttalelsen: «Administrasjonens kommentar til revisjonens konklusjon til Askøy kommune: Askøy kommune tar revisjonens konklusjon til etterretning. Administrasjonens kommentar til revisjonens anbefalinger til Askøy kommune: 1. Administrasjonen vil utarbeide skriftlige retningslinjer og rutiner for utarbeidelse og kontroll av selvkostkalkyler. 2. Administrasjonen vil utarbeide skriftlig dokumentasjon på fordelingsnøkler og grunnlaget for disse i henhold til H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, pkt INTERNTJENESTER MED FORDELINGSNØKKEL. 3. Administrasjonen vil vurdere å utarbeide rutine som i større grad bidrar til korrekt periodisering innenfor de begrensinger som god kommunal regnskapsskikk (GKRS) gir, på selvkostområdet oppmåling. 4. Administrasjonen vil utarbeide tydeligere retningslinjer for registrering av tidsbruk i den enkelte sak. 5. Administrasjonen vil etablere ett system for gjennomsnittsberegning av kostnader knyttet til de ulike sakstyper/gebyrklasser. 6. Administrasjonen har innført kontrollrutine for beregning og innkreving av gebyr i den enkelte sak.» Side24 18

25 Vedlegg 2: Revisjonskriterier Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) 32 omhandler offentlige gebyrer og betaling for matrikkelopplysninger. Av 32 første ledd fremgår følgende: «Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd.» Retningslinjer for beregning av selvkost For årene 2012, 2013 og 2014, som er omfattet av denne forvaltningsrevisjonen, er det rundskriv H fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gir retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I retningslinjene fremgår blant annet sentrale prinsipper for beregning av selvkost, hvordan selkostprinsippet bør praktiseres, og det angis en avgrensing av hvilke kostnader som bør inngå i en selvkostkalkyle. Av retningslinjene fremgår det at kommunen innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må utarbeide en selvkostkalkyle (for- og etterkalkyle) av kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Informasjon om dette gis i forbindelse med kommunens årsregnskap, hvor det i henhold til god kommunal regnskapsskikk bør vises «beregningen av gebyrfinansierte selvkosttjenester der kommunen fastsetter betalingen etter lov og forskrift, herunder resultatet av selvkostberegningen, gjerne over flere år». Av rundskriv H fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Retningslinjene er gjeldende f.o.m. 2015, men det fremgår at kommuner eller selskaper som er omfattet av reglene om selvkost, kan legge de nye retningslinjene til grunn for etterkalkylen/selvkostregnskapet også for 2014, om de selv ønsker det. I følge både rundskriv H og rundskriv H må kostnadene som skal med i selvkost består av direkte kostnader, kapitalkostnader knyttet til direkte tjenester, netto indirekte kostnader, samt kapitalkostnader for indirekte tjenester, fratrukket andre tjenester. Direkte utgifter er de utgifter som direkte eller umiddelbart kan tilordnes den aktuelle tjenesten. Dette gjelder både faste og variable direkte utgifter. Direkte utgifter kan også kalles kostander til kjerneproduktet, dvs. alle kostnader som er forbundet med produksjonen av den tjenesten brukeren opplever at han/hun mottar fra kommunen, og som brukeren skal betale for. Alle slike utgifter skal henføres til den aktuelle tjenesten. Indirekte utgifter vil være utgifter til aktiviteter som mer indirekte kan være koblet til kjerneproduktet som brukeren skal betale for. Selvkosttjenestens indirekte utgifter tas med i selvkostkalkylen. Fordelingsmetode for indirekte kostnader i selvkostkalkylen bør primært være en som best gir uttrykk for bruken av interntjenesten. Kapitalkostnaden i selvkostkalkylen skal fange opp kostnader som oppstår når kapital bindes opp i en realinvestering (bygninger, anlegg mv.). Årlige kapitalkostnader består av to elementer: Avskrivningskostnader, dvs. kostnadsfordeling av anskaffelseskost over brukstiden. Side25 19

26 Alternativkostnader (kalkulatorisk rentekostnad), dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende (netto) investeringsbeløpet (etter avskrivninger) i markedet. Også kapitalkostnader som knytter seg til de indirekte tjenestene må henføres til selvkost. Dette må beregnes ut fra hvilken andel av de samlede kapitalkostnadene som kan knyttes til selvkosttjenestens forbruk, og tilsvarende fordelingsnøkler kan legges til grunn for disse kostandene som for de indirekte driftskostnadene. Fordelingsmetode bør primært være en som best gir uttrykk for bruken av interntjenesten. Årets selvkostresultat er differansen mellom gebyrinntekter og driftskostnadene (gebyrgrunnlaget). Dersom gebyrområdet har fremførbart underskudd, og det er vedtatt selvkost, kan et overskudd disponeres til å dekke inn tidligere års underskudd. Et eventuelt resterende overskudd avsettes til selvkostfond (bundet driftsfond). Et selvkostfond er et akkumulert overskudd som er oppstått i selvkostregnskapet. Et positivt resultat (overskudd) skal avsettes til bundet driftsfond (selvkostfond). Et negativt resultat (underskudd) skal motregnes selvkostfondet i den utstrekning det er midler på fondet. Også i kommuneregnskapet skal overskudd på selvkost avsettes til fond (egenkapital med restriksjoner). Hvert selvkostområde skal ha sitt eget selvkostfond. For å ivareta generasjonsprinsippet må et positivt selvkostresultat (overskudd) være tilbakeført til brukerne av selvkosttjenesten innen fem år. Generasjonsprinsippet innebærer at kommunen ikke skal bygge opp fond over lengre tid men ha en planlagt prosess både for oppbygging og nedbygging av fondet, som ledd i økonomiplanarbeidet. Tilgjengelighet, dokumentasjon og åpenhet om selvkostberegningene Oppbevaring av dokumentasjon for offentlige organer skal skje i kommunens arkivsystem i henhold til gjeldende regler for arkivering, regulert i lov av nr. 126 om arkiv med tilhørende forskrifter. Hovedregelen er at arkivmateriale skal oppbevares for alltid, med mindre det finnes hjemmel for noe annet i forskrift eller vedtak fra Riksarkivaren, se 9. Regnskapsdokumenter omfattes av arkivlovens definisjon av arkivdokumenter, men det er i forskrift gitt tillatelse til kassasjon av deler av regnskapsmateriale. Bokføringsloven supplerer disse reglene og gjelder for regnskapsinformasjon i regnskapet. Etter bokføringsloven 13.2 er aktuell oppbevaringstid 10 år (primærdokumentasjon) eller 3 1/2 år (sekundær dokumentasjon). Hele beregningsgrunnlaget, det vil si grunnlagsdata, selvkostkalkylen og etterkalkylen bør kunne dokumenteres i 10 år. Oppbevaringen må foretas på en ordnet måte og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Fordelen med oppbevaringsperiode i 10 år er at kommunen vil kunne ha historikk for samme periode som det er oppbevaringsplikt for regnskapsdata, og dette vil gi bedre sikkerhet for at dokumentasjonen oppbevares lenge nok. Det kan være nyttig om det er behov for å gå tilbake i tid ved eventuelle undersøkelser av feil i selvkost. Fastsettelse av gebyr i den enkelte sak Kommunene har etter matrikkelloven 32 hjemmel til selv å fastsette et gebyrregulativ. Av Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16 går det frem at «gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen.» I forarbeidene til matrikkelloven, Ot.prp.nr.57 ( ) 2 står blant annet følgende om gebyrfastsettelse: «( ) Gebyra bør i utgangspunktet fastsetjast på bakgrunn av kostnadane i den enkelte saka, men det er ikkje noko krav om eksakte berekningar. Kommunen kan til ein viss grad la enkelte typar saker subsidiere andre typar saker. 2 Ot.prp.nr.57 ( ): Om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering o.a. Side26 20

27 Høgsterett tok 26. oktober 2004 stilling til kva som kan reknast som ugyldig oppmålingsgebyr etter delingslova, jf. Rt-2004 s Saka gjaldt eit stort utbyggingsareal på ca 356 dekar. Kommunen hadde brukt ca 200 timer på arbeidet. Basert på ei timesats på kr 940 ville dette gitt eit gebyr på i underkant av kr Kommunen berekna i staden eit gebyr basert på storleiken av arealet, og kom til ca 1,1 mill. kr. Eit fleirtal på tre dommarar meinte at eit slikt gebyr var ugyldig. Fleirtalet aksepterte at kommunen baserte gebyrberekninga på arealet, men meinte at kommunen i så fall måtte bruke satsar som tok større omsyn til dei gjennomsnittlege kostnadane slik at gebyret kom nærare dei faktiske kostnadane òg for så store areal. ( ) Kommunane skal, innafor desse rammene, likevel ha stor fridom til korleis dei vil byggje opp eigne gebyrregulativ. Det må såleis liggje føre ein vesentleg beløpsdifferanse i forhold til dei faktiske kostnadane før eit gebyr skal reknast som ugyldig. Departementet oppfordrar Kommunanes sentralforbund til å vidareføre arbeidet med rettleiande gebyrnormalar. Det vil i så fall vere naturleg at kommunane i regelen følgjer denne rettleiinga.» Sivilombudsmannen har 12. september 2012 (Sak 2011/1789) uttalt seg om en sak som gjelder oppmålingsgebyr. I den aktuelle saken var søknad om skjønnsmessig nedsettelse av gebyr avslått, og kommunens avslag var stadfestet av fylkesmannen. Sivilombudsmannen kom til at det knyttet seg tvil til om saken var tilstrekkelig opplyst. I uttalelsen blir det blant annet pekt på at det ved anførsler om at et gebyr er i strid med selvkostprinsippet, er forvaltningen som har bevisbyrden for at dette ikke er tilfellet. Sivilombudsmannen viser til forarbeidene til matrikkelloven, og presiserer basert på disse at «selvkost skal altså tilstrebes i den enkelte sak.» Det blir videre vist til at det er avviket mellom gebyret og de faktiske kostnadene som er bestemmende for om gebyret er å anse som urimelig, og at det at forvaltningen har lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at gebyrileggelsen er i tråd med selvkostprinsippet, er en forutsetning for å kunne vurdere gebyret opp mot de faktiske utgiftene. Det blir vist til høyesteretts dom Rt (se over) og til en uttalelse i premiss 41, der det er pekt på at det er «en grense for hvor store gebyrer en arealklasse kan pålegges uten at kommunen kan dokumentere at de gjennomsnittlige utgiftene for vedkommende klasse er tilsvarende store.» Sivilombudsmannen peker på at kommunen må kunne dokumentere at gebyrene er i samsvar med selvkostprinsippet, og at en forutsetning for dette er at forvaltningen kan dokumentere de snittkostnadene som ligger til grunn for fastsettelsen av gebyrsatsene i den enkelte sakstype. Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en presentasjon for å vise viktige prinsipper i fastsettelsen av gebyrer etter matrikkelloven. Her blir det vist til gjeldende regelverk og til sivilombudsmannens uttalelse (se over). Videre blir det vist til at det bør føres en form for timeregnskap i sakene for å unngå å komme i en situasjon der man ikke klarer å dokumentere at selvkostprinsippet er overholdt. Side27 21

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Kommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak

Kommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak Bildet kan ikke vises. R 52-2018 Forvaltningsrevisjon i Tolga kommune: Kommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak Formålet med prosjektet er å finne svar på om kommunen

Detaljer

PROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak

PROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak Kommune: Rennebu kommune Rapportnr: R 49 Dato: 09/11/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid

Detaljer

Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i

Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i eierseksjoneringsloven 7 matrikkelloven 30, 32 og matrikkelforskriften 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2018 Vedtatt av Lunner kommunestyre i sak xxx/xx, den xx.12.2018

Detaljer

Saksbehandling i gebyrsaker. Rune Fredriksen

Saksbehandling i gebyrsaker. Rune Fredriksen Saksbehandling i gebyrsaker Rune Fredriksen Gebyr etter plan- og bygningsloven Pbl 33-1: «Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse

Detaljer

Gebyrregulativ med hjemmel i

Gebyrregulativ med hjemmel i Gebyrregulativ med hjemmel i Eierseksjoneringsloven 7 Matrikkelloven 30, 32 og matrikkelforskriften 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2018 Vedtatt av Lunner kommunestyre i sak 152/17, den 14.12.2017 Referanse:17/2316-5

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015 1000 kr 1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale

Detaljer

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon 1.1 Innledning EnviDan Momentum AS (heretter kalt Momentum) har på oppdrag fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS utarbeidet

Detaljer

Gebyrregulativ med hjemmel i

Gebyrregulativ med hjemmel i Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2015 Vedtatt av Lunner

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Gebyrregulativ med hjemmel i

Gebyrregulativ med hjemmel i Gebyrregulativ med hjemmel i Eierseksjoneringsloven 7 Matrikkelloven 30, 32 og matrikkelforskriften 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1. januar 2017 Vedtatt av Lunner kommunestyre i sak 149/16, den 15. desember

Detaljer

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Momentum Consulting Momentum Consulting: etablert januar 2004 Kontorer i Oslo og Åndalsnes Ti ansatte,

Detaljer

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven LOKAL UTVIKLING Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Vedteke i Klepp kommunestyre 19.02.2018 1. INNLEDNING Kommunene har hjemmel i Lov 2005-06-17 nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 1000 kr Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016 Dønna kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Detaljer

Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2019 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av

Detaljer

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2015/16846 213181/2016 Eirik Olsen Endring av gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling - Høring Saksgang

Detaljer

NYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN

NYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN Ark.: 231 Lnr.: 7755/09 Arkivsaksnr.: 09/1296-1 Saksbehandler: Gudmund Forseth NYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN Vedlegg: 1. Statens Kartverk Brev datert 26.10.2009 vedrørende

Detaljer

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010

Detaljer

Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2017 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av

Detaljer

Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7

Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7 Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7 Sigdal kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Detaljer

Lunner kommune. Referanse:11/1812-4

Lunner kommune. Referanse:11/1812-4 Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 Regulativet

Detaljer

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 14. november 2013, sak 85/13.

Detaljer

Selvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS

Selvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS Selvkost Økonomiforum Nord-Trøndelag 17. Oktober 2016, Grong Hotell Knut Tanem, registrert revisor oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS 1 Selvkost Definisjon på selvkost: Selvkost er den totale kostnadsøkningen

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV NR 101.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV NR 101. Gebyrsatser 2017 MÅLSELV KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV 2005-06- 17 NR 101. Gebyrregulativ med hjemmel i matrikkellovens 32, forskriftene 16

Detaljer

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015.

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra 01.01.2015. Nord-Odal kommune Arkiv: FE - 231, TI - &00 ArkivsakID: 15/2298-1 Saksbehandler: Ellisiv Hovig Dato: 18.10.2015 Saksframlegg Priser og gebyrer - kommunale tjenester 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel

Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, og matrikkelforskriften 16, fastsettes som følger: 3.1 Opprettelse av matrikkelenhet Kr. Varenr. 3.1.1 Opprettelse

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013. GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 20. desember 2012, sak nr. 0133/12. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 16.12.11, sak nr. 114/11 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting

Detaljer

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor Gebyr i henhold til matrikkelloven 2017 - inklusiv vinterforskrift År: 2017 Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/16 15.12.16 Plankontor Torhild.Hessevik.Eikeland@lyngdal.kommune.no 1

Detaljer

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra

Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra Gebyrer 2015 - Birkenes kommune kommune Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret 10.12.2009 og gjelder fra 01.01.2010 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftene 16) fastsettes

Detaljer

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017

Verran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1827-1 Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle

Detaljer

Gebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift

Gebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift Plankontor Notat Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 2016/1009-0 Torhild Hessevik Eikeland 151 15.11.2016 Gebyrer i hht. matrikkelloven 2017 inklusiv vinterforskrift Gebyrer

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den, sak 1.1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978

Detaljer

Gebyrregulativ i henhold til Lov om eiendomsregistrering

Gebyrregulativ i henhold til Lov om eiendomsregistrering Gebyrregulativ i henhold til Lov om eiendomsregistrering 1. Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013.

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. LEKA KOMMUNE Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. Innhold: Innledning/ bakgrunn Forslag til forskrift om unntak for tidsfrister

Detaljer

Saksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth. Gebyrer og betalingssatser 2018

Saksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth. Gebyrer og betalingssatser 2018 Arkivsaksnr.: 17/2290 Lnr.: 20504/17 Ark.: Saksbehandler: controller Ann-Kristin Mauseth Gebyrer og betalingssatser 2018 Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 33-1 Matrikkelloven 30 og 32. Lov om eierseksjoner

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2017

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2017 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2017 1. Generelle bestemmelser. 2. Gebyrer. 1 Generelle bestemmelser. 1.1 Betalingsplikt. Den som får utført tjenester etter

Detaljer

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter matrikkelloven 2017 (jfr. lovens 32, forskriftene 16) (Sist revidert.12.2017 kommunestyrevedtak K- /16) Gebyrregulativet gjelder for saker

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2018 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre. 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

Gebyrer for matrikkelføringer og fristforlengelse for oppmålingsforretninger i Ibestad kommune

Gebyrer for matrikkelføringer og fristforlengelse for oppmålingsforretninger i Ibestad kommune Gebyrer for matrikkelføringer og fristforlengelse for oppmålingsforretninger i Ibestad kommune Innhold 1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET... 2 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn... 2 1.2 Matrikulering

Detaljer

6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra

6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra 6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra 01.01.2019 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: Pkt. Tekst Gebyr 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRER VEDTATT AV SARPSBORG BYSTYRE MED HJEMMEL I: 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2019

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2019 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Fosnes Kommune 2019 1. Generelle bestemmelser. 2. Gebyrer. 1 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

1.1 Oppretting av matrikkelenhet. 1.2 av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

1.1 Oppretting av matrikkelenhet. 1.2 av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning 1. Gebyrer kart og oppmåling - Arbeid etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) 2017 Faktura skal være betalt før arbeid etter matrikkelloven i gangsettes jf matrikkelforskriften 16 nr 5 1.1 Oppretting

Detaljer

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Vedtak og kunngjøring FORSLAG Vedtatt av kommunestyret 17.12.2011 K-sak??/11 Kunngjort i media dd.mm.åååå Hjemmel matrikkellovens 32, forskriftens

Detaljer

Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651 Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v. Kommunestyrevedtak 66/14 Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v.: Nytt gebyr trådte i kraft 1. januar 2015. 1.1 Oppretting av grunneiendom og

Detaljer

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ

KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven og Lov om eierseksjoner for 2018 (Jfr. Matrikkellovens 32 / Forskriftene 16 og Lov om eierseksjoner 15 / Forskiftene 15)

Detaljer

Selvkost på byggesaksområdet. NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik

Selvkost på byggesaksområdet. NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik Selvkost på byggesaksområdet NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik Side 2 Om bestillingen fra KU Problemstillingene: 1. I hvilken grad får kommunen dekket kostnadene

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER

GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER Sortland kommune Vedtatt av Sortland kommunestyre 11.04.2019 Innhold Kap. 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 2 Kap. 2. ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN, jfr. lovens 32 og forskriftens

Detaljer

Tillatelse til seksjonering, registrering av eierseksjoner Gebyrer Tillatelse til seksjonering, reg. av 3.400,- 3.

Tillatelse til seksjonering, registrering av eierseksjoner Gebyrer Tillatelse til seksjonering, reg. av 3.400,- 3. 6.10 Gebyr etter matrikkelloven Gebyrene er ikke merverdiavgift pliktige. 6.10.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.10.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 500 m² 7.300,- 7.090,- areal

Detaljer

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn

Detaljer

Selvkost i oppmålings- og seksjoneringssaker. Ketil Endre Pedersen (siv. øk.)

Selvkost i oppmålings- og seksjoneringssaker. Ketil Endre Pedersen (siv. øk.) Selvkost i oppmålings- og seksjoneringssaker Ketil Endre Pedersen (siv. øk.) Overordnet lovgivning og høyesterettsdom Matrikkelloven (17. juni 2005) «32: Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige

Detaljer

Saksfremlegg. Forslag til endring av forskrift for gebyrregulativ legges ut på høring

Saksfremlegg. Forslag til endring av forskrift for gebyrregulativ legges ut på høring Saksfremlegg Saksnr.: 09/4315-2 Arkiv: 231 Sakbeh.: Siw Helene Solli Sakstittel: REVIDERT GEBYRFORSKRIFT - 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Kautokeino kommune Guovdageainnu suohkana dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 2/2017 7. november 2017 Arkivkode 4/1 05 Journalnr. 2017/15063-5 I N N S T I L L I N G SAK 11/17 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

GEBYRER ETTER MATRIKKELLOVEN FOR SAUHERAD KOMMUNE 2019

GEBYRER ETTER MATRIKKELLOVEN FOR SAUHERAD KOMMUNE 2019 GEBYRER ETTER MATRIKKELLOVEN FOR SAUHERAD KOMMUNE 2019 GEBYR VEDTATT AV KOMMUNESTYRESAK 085/18, 13.12.2018. MED HJEMMEL I: 32 i Lov 2005-06-17 nr 101: Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 7 i lov

Detaljer

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 Hjemmel Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Fræna kommunestyre 1 Generelle

Detaljer

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 19.1.2016 INFORMASJONSSKRIV 1/2016 REVISORS OPPGAVER VED REVISJON AV SELVKOSTOMRÅDER I ÅRSREGNSKAPET 0. Innledning Revisjonskomiteens informasjonsskriv

Detaljer

6 Gebyrer Oppretting av matrikkelenhet. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

6 Gebyrer Oppretting av matrikkelenhet. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6 Gebyrer 2017 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0

Detaljer

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.

Detaljer

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.

Detaljer

1. GENERELLE BESTEMMELSER

1. GENERELLE BESTEMMELSER 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Grunnlag Grunnlaget for gebyrregulativet er kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, jordloven, konsesjonsloven,

Detaljer

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven GJEMNES KOMMUNE Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak: Gjemnes

Detaljer

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Gebyr for arbeid etter eierseksjonsloven 1. Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

Kapittel 3. Seksjoneringssaker

Kapittel 3. Seksjoneringssaker Kapittel 3. Seksjoneringssaker 3-0. Betalingssatser 3.1 For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på 3 * rettsgebyret uten befaring 3.1.1 Må det holdes befaring settes gebyret til 5 * rettsgebyret

Detaljer

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Selvkost Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune Stavangers visjon: Sammen for en levende by Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden Fakta om

Detaljer

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift - 2012 LOPPA KOMMUNE 1. Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 2. Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister (vinterforskrift) Bakgrunn

Detaljer

GJENNOMGANG AV KOMMUNALE GEBYRER PÅ SELVKOSTOMRÅDET

GJENNOMGANG AV KOMMUNALE GEBYRER PÅ SELVKOSTOMRÅDET Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 17/237 GJENNOMGANG AV KOMMUNALE GEBYRER PÅ SELVKOSTOMRÅDET Vedlegg: Regneark - sammenstilling av gebyrer Øyer kommunes gebyrregulativ innenfor

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: 07.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 56 15 80 25. Side1 Side2

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER 2017

GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER 2017 GEBYRREGULATIV FOR GEODATATJENESTER 2017 Sortland kommune gjeldende fra og med 15.06.2017 Innhold Kap. 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 2 Kap. 2. ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN, jfr. lovens 32 og forskriftens

Detaljer

Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider

Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider Arealplanlegging, byggesak, kart og oppmålingsarbeider - 2017 Tjeneste Satser Reguleringsplaner fritidsbebyggelse Fast gebyr for plan, inntil 10 tomter Kr. 47.973 Tillegg pr. tomt fra 11-20 Kr. 2.398 Tillegg

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven i Nes kommune Side 1 av 6 Vedtatt i kommunestyret 17.12.13 1 Gebyrer Gebyrer

Detaljer

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016 Vedtatt i kommunestyret 17.12.13 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven i Nes kommune Side 1 av 5 1 Gebyrer Gebyrer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Harald Bjørhusdal Arkiv: 231 &00 Arkivsaksnr.: 15/2084

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Harald Bjørhusdal Arkiv: 231 &00 Arkivsaksnr.: 15/2084 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Harald Bjørhusdal Arkiv: 231 &00 Arkivsaksnr.: 15/2084 Forslag til ny forskrift for gebyrregulativ etter matrikkelloven utlegging til offentlig ettersyn... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats.

Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. GEBYRER FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN 1.1. Generelle bestemmelser 1.1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Halden

Møteinnkalling Kontrollutvalget Halden Møteinnkalling Kontrollutvalget Halden Møtested: Folkets hus, møterom Lille sal Tidspunkt: 19.06.2018 kl. 18.00 Eventuelle forfall meldes til Anita Dahl Aannerød på telefon 900 867 40 eller på e-post:

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L EIENDOMSFORESPØRSLER UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland

Detaljer

Gebyrregulativ gjeldende fra

Gebyrregulativ gjeldende fra FORSLAG TIL ENDRINGER (rød tekst) I GEBYR FOR MATRIKKELSAKER (KAPITTEL 5) FRA 2011 TIL 2012. Tekst som angår byggesaker, plansaker og seksjoneringssaker er utelatt i dette dokumentet Endringer i gebyr

Detaljer

D.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

D.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Side 1 av 4 D Gebyrer for oppmålingsavdelingen gjeldende fra 01.01.2018 Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16 ) Fastsettes som følgende for Våler kommune. Seksjon STAB D.

Detaljer

Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker

Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Gjelder fra 1.1.2016 og erstatter Gebyrregulativ fra 1.1.2015. Fastsatt i medhold av 33 1 i Plan

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland kommune Teknisk

Detaljer

FORSKRIFT OM GEBYRER BETALINGSREGULATIV

FORSKRIFT OM GEBYRER BETALINGSREGULATIV FORSKRIFT OM GEBYRER OG BETALINGSREGULATIV 2010 FOR SAKSBEHANDLING I KVÆFJORD KOMMUNE ETTER: 1. Plan- og bygningsloven (Plandelen) 2. Matrikkelloven 1 1. Gebyrer i plansaker Gebyrer for arbeider etter

Detaljer

Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C

Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C Sørfold kommune Gebyrregulativ DEL 1 Kapittel C Med forskrift om unntak for tidsfrister i vinterhalvåret i saker som krever oppmålingsforretning i Sørfold kommune Fastsatt av Sørfold kommunestyre med hjemmel

Detaljer

Kart- og oppmålingsarbeider

Kart- og oppmålingsarbeider Kart- og oppmålingsarbeider Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2014 2015 A. Oppretting

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/475 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Selvkost vann og avløp - planlegging av

Detaljer

Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019.

Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019. Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019. Generelle føresegn 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter dei satsane og retningslinjene som går fram

Detaljer