Spenningsnytt. årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spenningsnytt. årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris"

Transkript

1 Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Februar 2009, årgang 27 årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris

2 Ørnerokke på Cozumel, Mexico. Å dykke sammen med disse vakre skapningene føles som å fly. De kommer svevende gjennom vannet, frie og rolige med myke bevegelser. Foto: Vebjørn Karlsen ingen flyr for høyt når en flyr med egne vinger fritt sitert Pushwagner 2 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

3 Kjære leser Ikke alltid lett å være et lite blad med få utgaver i året. Like etter at oktobernummeret gikk i trykken, gjorde vi et intervju med Kari Steinsvik i forbindelse med doktordisputsen hennes, og gledet oss til å formidle nyheten til dere kolleger. Men jammen har tidsskriftet Fysioterapeuten også intervjuet henne, og de rakk å få det på trykk før oss. Så noen nyhet er den nybakte doktor ikke lenger, men vi håper dere har glede av å lese intervjuet likevel. Av og til hadde det vært bra med flere utgaver i året, så stoffet kan presenteres så ferskt som mulig. Men så er det dette med at vi skal ha tid til å lage bladet også, i tillegg til økonomiske rammer og alle slike praktiske ting. Og vi skal skaffe nok stoff til å fylle hvert blad med. Forunderlig det der, jeg får av og til litt panikk og tenker: hva i alle dager skal vi fylle neste nummer med?. Men så ordner det seg alltid. Og jammen ble det et blad ut av det denne gangen også! Fortsett å send oss tips, innlegg, ideer og tanker! Og ikke minst bilder, vi må utnytte at vi har 4 sider fargetrykk! Sender ikke dere inn bilder, ender dere opp med å få mine feriebilder i hvert nummer! Med hilsen redaksjonskomiteen ved Borghild Innhold Kjære leser 3 Noen ord fra leder 4 Årsmøtepapirer 5 Program årsmøteseminar Bergen 12 Velkommen til kollegabasert samling 14 Inntrykk fra doktordisputas 15 Intervju med en fersk filosofidoktor Stafetten 19 Til debatt og ettertanke 21 Helse i utvikling Kroppspsykoterapikonferansen i Paris 28 Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer 31 Oversikt hovedfag /masteroppgaver/doktoravh. 32 Diverse (annonsering, boktips) 34 Retningslinjer for artikler i Spenningsnytt 35 Ellinor Alstad Ringvålv Heimdal ellials@start.no Borghild Viem Vestre Grønnåsen 8D 8074 Bodø bj-viem@online.no André Karlsen Kreklingveien Levanger andre-k@online.no Frist for innsendelse av stoff til juniutgaven av Spenningsnytt: Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 600,- Opplag: utgivelser pr år. 10.mai Vi oppfordrer til å sende bidrag per e-post! Forsidefoto: Vebjørn Karlsen Illustrasjon: Spenningsnytt nr. 1, februar

4 Noen ord fra leder`n Kjære kollegaer i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi! Nytt år, nye muligheter? Finanskrise. Omlegging av finansiering av fysioterapi i privat praksis. Fjerning av fysioterapi som en skal-tjeneste i kommunene? Ingen øremerking av penger til fysioterapi i rammeoverføringene til kommunene. Kommunalt selvstyre. Avslutning av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Flere stillinger til fysioterapeuter i kommuner og helseforetak? Hva tenker du om fremtiden for faget ditt nå? Gro Cecilie M. Montarou og jeg var så heldige å få delta på konferansen Helse i utvikling 08 Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. (Les mer om dette lenger bak i bladet eller sjekk lenken for å se web tv). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/ fagforeninger. Per i dag er den ingen fysioterapeuter representert i rådet. Hvem som tar ansvaret for å fremme våre erfaringer inn i dette arbeidet vet vi ikke. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen åpnet konferansen med en tale om regjeringens nye satsning på forebygging. Min lokalavis tar i dag opp det samme temaet i sin leder. Den uttaler også at Bruken av helsekroner i Norge er altfor skjev. Det er på det forebyggende plan vi har mye å hente. Godt forebyggende helsearbeid er billigere for samfunnet og ikke minst bedre for den enkelte. Hvordan bibringe dette tilsynelatende enkle og innlysende(?) budskapet til de som er ansvarlige for budsjettene rundt omkring? Vi må utfordre oss selv på å bringe faget og budskapet ut av behandlingsrommene og inn til beslutningstakerne. Vi stilte med roll up, samtaler og faggruppebrosjyrer og med et lønnlig håp om synliggjøring! Det nytter hvis vi alle gjør litt hver. I januar deltok jeg på enda en kongress på Lillehammer. Du kan lese mer på AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ARR Åpen arena - en nasjonal storarena med hovedfokus på å bygge broene mellom arbeid og helse innen rehabilitering. Behovet for nye samhandlingsformer er stort. Arenaen søkte å bidra med løsninger som imøtekommer nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (St.prp.nr. 1 ( )) sitt mål om økt og bedre samhandling. Tema for arenaen var Hva er våre muligheter og praktiske grep for tverrfaglig/ tverrsektoriell samhandling innen ARR? For meg var det en øyeåpner å se at vi har laget et system som skiller mellom nivåer av helsetjenester på en slik måte. Deltakerne jeg diskuterte med skildret en helt annen hverdag enn den jeg og mange kollegaer opplever ute i kommunehelsetjenesten. I Raskere tilbake er det nok av penger! Det blir en stor kontrast til hverdagen i kommunehelsetjenesten hvor vi opplever nedskjæringer, innskrenkninger, kutt i stillinger og inndragning av hjemler. Hvorfor svartmale slik, lurer du kanskje på? Jo, fordi jeg sitter her og prøver å formulere noe som kan vekke, forarge, irritere, pirre og mobilisere ditt engasjement! Jeg sitter faktisk her og lurer på om også vi kan smittes av Obama-effekten. Har du lest talen hans? Jeg likte særlig det han sa om at vi alle må bidra, vi må trekke sammen og vi skal klare det! Og jeg blir stolt når jeg leser denne utgaven av Spenningnytt! Derfor håper at du kan bidra med ditt engasjement og tanker på årsmøtet. Bli med å legge føringene for hvordan vi kan jobbe for enda bedre synliggjøring av faget vårt. Kjenner du en kollega som jobber innen fagfeltet og som ikke er medlem av faggruppen, så fortell at nå er det viktig å bli med og dermed støtte hverandre i disse viktige utfordringene som ligger foran oss! Tar du utfordringen? Vi ses! Styret i faggruppen: Leder: Mona Lønning Kjos Johan Fastingsgt.23, 2318 Hamar mona@fysioteam.no tlf.priv: mob: tlf.arb: Økonomiansvarlig: Else Mølbach Huitfeldtsgt. 9, 0253 Oslo elsecanto@hotmail.com tlf.arb: Sekretær: Jannicke Smith Bregnevn.19 B, 0875 Oslo jannickesmith@hotmail.com tlf.arb: tlf.priv mob: Ansvarlig for psykisk helsevern: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad Tine@herland.no mob Ansvarlig for barn og unge: Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Solåsv. 1, 1450 Nesoddtangen montarou@frisurf.no tlf.arb: tlf.priv: Ansvarlig for utdanning: Inger Anita Herheim Vetleflaten 8, 5700 Voss inanfjos@online.no tlf.priv: tlf.arb: Faggruppens nettside: Planlagte styremøter: * 12.mars i Bergen * 11.mai * 5.juni Med hilsen fra styret v/ Mona Lønning Kjos 4 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

5 ÅRSMØTE Årsmøte i NFFs faggruppe for psykiatrisk & psykosomatisk fysioterapi torsdag 12. mars 2009 kl Radisson SAS Royal hotell Bryggen, Bergen foto: Vebjørn Karlsen DAGSORDEN : 1. Åpning ved faggruppeleder 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 3. Valg av ordstyrere 4. Valg av referenter 5. Valg av protokollunderskrivere og tellekorps 6. Hilsen fra NFF ved nestleder Elin Engeseth 7. Årsberetninger 8. Målstyringsdokument for Innkomne årsmøtesaker 10. Godkjenning av mønstervedtekter 11. Regnskap for 2008 (ikke revidert) 12. Budsjett for Årsmøtet Påskjønnelser 15. Valg Spenningsnytt nr. 1, februar

6 ÅRSMØTE Sak 7. ÅRSBERETNINGER 7.1. STYRET Styrets sammensetning etter årsmøtet i 2008: Leder og medlemskontakt nett: Mona Lønning Kjos, Hamar Arb.område 1, sekretær: Jannicke Smith, Oslo: Arb.område 2, barn og unge: Gro Cecilie M. Montarou, Oslo Arb.område 3, utdanning: Inger Anita Herheim, Voss Arb.område 4, økonomi: Else Mølbach, Oslo Arb.område 5, psykisk helsevern: Tine Møller, Svarstad Året 2008 har vært nok et travelt år i faggruppestyret og komiteer, fylt med mange oppgaver og mye engasjement, også blant faggruppemedlemmene. Vi har avholdt 8 styremøter fordelt ut over året, hovedsaklig i NFFs lokaler i Stensberggaten, og behandlet 44 saker. Styret har deltatt på NFFs representantskapsmøte og ledermøte i mai, på Gardermoen Rica hotell, med Fag- og interessegruppemøte i forkant. Der deltok Mona og Jannicke (hver for seg). På NFFs høstledermøte i oktober, på Holberg terrasse i Oslo, deltok Tine. Vi har hatt et styremøte med Spenningsnyttredaksjonen i Tromsø og et med Kurs- og fagutviklingskomiteen i Oslo. Spenningsnytt har kommet ut i tre nummer i To på våren og et på høsten. Gjennom året har faggruppen også vært representert i Privat råd, ved Mona, i NFFs Fag- og spesialistråd ved Eva Sundsvold, og i NFFs valgkomité ved Berit Ianssen, som også sitter i Privat råd. Mona har også deltatt i årets takst- og driftstilskuddsforhandlinger i NFFs delegasjon, samt i arbeidsgruppen for gjennomgang av gamle ASA 4313, og i delegasjonen som fremforhandlet den nye ASA 4313-avtalen med KS. I tillegg til dette har hun sittet i en arbeidsgruppe som skulle følge opp LMvedtaket Et strukturert og synlig tilbud til NFFs medlemmer uavhengig av ansettelsesforhold. Gruppen leverte inn sin rapport til sentralstyret i november. Mona deltok også på Fag- og spesialistrådets møte i juni, hvor endrede krav til A9-taksten ble behandlet. I forkant av dette møtet ble det avholdt et møte på initiativ fra NFFs fagseksjon, hvor NFFs nestleder, faggruppen, NFF, HiB, HiTø og HiO deltok for å diskutere saken. Utover dette har faggruppestyret hatt kontakt med videreutdanningsstudentene ved HiO og deltatt på et informasjonsmøte i klassens time. Vi hadde også gleden av å være tilstede ved avslutningsmarkeringen for dette kullet. Styret har også deltatt på to internasjonale konferanser i år, i tillegg til 3 nasjonale. 23. januar deltok Jannicke og Gro Cecilie på Rådet for psykisk helses Rådslag. PFGs vinterseminar ble avholdt på Voss 31. Januar til 2.februar, og der deltok Else og Inger Anita. I februar deltok Gro Cecilie og Mona på 2. International Conference for Physiotherapy in Psychiatry and Mental Health, på Solstrand Hotell utenfor Bergen. HiB var vert for konferansen og 130 deltakere fra 20 land var med. I april avholdt rådet for Psykisk helse sin generalforsamling, og der var faggruppen representert ved Else. Faggruppens årsmøte og faggruppeseminar ble avholdt på Radisson SAS hotell i Tromsø mars. Det var et flott og engasjert årsmøte som gav oss tillit og muligheter for å øke aktiviteten enda mer i inneværende år, i form av mer penger til markedsføring og synliggjøring. Vi tok derfor sats og brukte ressurser på å få faggruppebrosjyren ferdigstilt og trykket i nytt opplag på 5000 eksemplarer. I tillegg fikk vi den oversatt til engelsk og fransk, samt utarbeidet 2 roll up-plakater og visittkort på norsk og engelsk til promotering av fagfeltet vårt. Det ble også gjort som ledd i faggruppestyrets deltagelse på en verdenskongress i kroppspsykoterapi Congrès Psychothérapie Corporelle International Corps et Conscience, , i Paris. Foruten styret på 6, reiste vi sammen med 4 fysioterapeutkollegaer i faggruppen. Foruten oss var det flere norske psykologer på kongressen, flere svenske kollegaer og noen danske. Deltakerne ellers var fra hele verden. Det var en stor opplevelse å delta på parallellsesjonene til Berit Bunkan, Kirsten Ekerholt og Kina Meurle-Hallberg (fra Sverige) og stå på faggruppens stand og formidle hva vi jobber med i vårt fagfelt i Norge, både på norsk og fransk. Og dessuten svært inspirerende å delta på en så stor kongress med et vidt spekter av tilnærminger til kropp og psyke. Gro Cecilie har også i år representert faggruppen og fagfeltet på workshop for HRRP-prosedyrekodeverk for psykisk helsevern/rusbehandling. Et viktig arbeid for å synliggjøre fysioterapi som en behandlingsmulighet allerede på systemnivå. Hun deltok også på Rådet for Psykisk helses konferanse Forskning nytter 25.november. Årets siste styremøte ble avholdt den 12. desember, uken etter at Mona og Gro Cecilie deltok på Helse i utvikling 08 Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Den ble avholdt på Thon Hotell Arena i Lillestrøm, 3. og 4. desember. Der hørte vi bl.a. helseministeren tale om regjeringens nye satsning på forebyggende behandling og styrking av kommunehelsetjenesten. Fysioterapi ble ikke nevnt med et ord. Vi har gjennom året hatt løpende kontakt med NFFs fagseksjon, servicekontor og politisk ledelse, og kommet med innspill og forslag både uoppfordret og på forespørsel. Ofte gjelder korte tidsfrister for tilbakemeldinger og det kan dessverre virke begrensende for hvor mye research en får tid til å gjøre før respons må gis. Selv henvendelser på e-post tar tid å svare på, selv om vi tilstreber kort responstid både til medlemmer og øvrige samarbeidspartnere 6 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

7 ÅRSMØTE Videreutdanning/master: I 2008 har det vært stillstand i arbeidet med masteren på den måten at det ikke ser ut til at man har kommet noe nærmere en fastsatt oppstartsdato for et masterstudie i fagfeltet i Bergen, enten ved UiB eller HiB. I 2008 har det vært noen oppklaringsrunder i brevs form med Fondet og UiB/HiB. En snarlig løsning ser dessverre ut til å være i det blå, og situasjonen ble ytterligere forverret da finansieringen av MT-studiet ved UiB var i fare. Et lite tilbakeblikk fra : Faggruppen har ikke hatt en egen representant inn i den nye arbeidsgruppen etter Fondsmøtet den , men har blitt representert gjennom Elisabeth Møyner i NFFs fagseksjon. Gjennom året 2007 har denne arbeidsgruppen bestående av NFF og tidligere nevnte utdanningsinstitusjoner samt HiTø, møttes 3 ganger: i mai, oktober og desember 07. Fondet bevilget ,- etter møtet i februar til det videre utviklingsarbeidet. Dessverre har UiB ikke klart å utarbeide en ferdig studieplan og i skrivende stund er det uklart hvem som tar denne oppgaven. Masteren ser ut til å bli ytterligere forsinket i f.h.t. skissert oppstart høsten 08/jan 09. Faggruppestyret har hatt løpende dialog med NFF underveis og gitt innspill til møtene som har vært avholdt. Vi mener fortsatt at arbeidet med masteren må føre til en så snarlig igangsetting av studiet som mulig. Fagfeltet trenger mer forskning. Vi fortsetter det videre påvirkningsarbeidet på lag med NFF og håper å bringe ytterligere oppdateringer på årsmøtet 08. Etter Fag- og spesialistrådsmøtet i juni 08, ble kravene til A9-kompetanse skjerpet, gjeldende fra Det var ønskelig å heve kravene opp mot en kommende master på 120 stp, bl.a. for å kunne forsvare at A9 fortsatt skal være en spesialisttakst på linje med A8-taksten for manuellterapi. Det betyr at de eksisterende videreutdanningene i Oslo og Tromsø, som til da ga uttelling i form av takstkompetanse etter gjennomført videreutdanning + 20 egenbehandling og 200 timer praksis, mistet denne muligheten hvis studentene ikke tar utdanning eller kurs i tillegg. Tilleggsutdanningen kan bestå av 60 stp relevant videreutdanning innen fagfeltet psykisk helsearbeid eller 30 stp relevant videreutdanning kurstimer relevant for fagfeltet. Det betyr at den fysioterapispesifikke delen av B BAM fra HiB på 30 stp kan brukes til å bygge opp en A9-kompetanse hvis den kommer i tillegg til 60 stp-videreutdanningene i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved HiTø (UiTø) eller videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved HiO, også 60 stp. Vi håper at dette gir en mulighet for styrking og bevaring av den solide kompetansen som finnes i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og bidrar til ytterligere styrking og utvikling av faget vårt, også til en master kommer i gang. Etterutdanning: Planen som lagt av fagseksjonen og faggruppen i 2007, er i hovedtrekk fulgt i 2008, med noen nedskjæringer. λ! Fysioterapi og spiseforstyrrelser - 24 deltakere λ! Bevegelse og bevisstgjøring etter psykomotoriske prinsipper 18 deltakere λ! Basal Kroppskjennskap I - 15 deltakere (II- kurs avlyst, 4 påmeldte) λ! Basiskurs i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (avlyst, 8 påmeldte) λ! Bevegelse, avspenning og mestring 17 deltakere λ! Behandling av barn og ungdom med psykosomatiske og psykiatriske problemer 25 deltakere og venteliste 5 kurs i alt. Totalt antall deltakere på disse 5 kursene: 99 deltakere. Faggruppen har hatt møte med fagseksjonen og kommet med innspill til kursplanen for Arbeidet fra 2008 videreføres. Spesialister: ble det godkjent 3 nye spesialister i psykiatrisk og psykiatrisk fysioterapi. 16 kollegaer fikk fornyet spesialiteten sin ble det godkjent 12 nye spesialister i fagfeltet.13 kollegaer fikk fornyet spesialiteten sin. Inger Anita i styret har gjort innstillingene av førstegangssøknadene for NFF. Fagutviklingsmidler Kr ble gitt til The 2nd international conference Physiotherapy in Psychiatry an Mental Health i Bergen i februar. Rapport og regnskap er mottatt. Ett medlem har fått støtte til kurset Vår lærende hjerne og ett medlem til første år i masterstudium i praktisk kunnskap, begge kr hver. Vi har kjøpt et album med CD er fra Congrès Psychotérapie Corporelle International i Paris i november. Eiendeler Leder og sekretær har hver sin bærbare PC. Vi har 4 postere ( roll-ups ). Kroppen husker på norsk og engelsk, de er p.t. hos Jannicke Smith. Angstmestring i den norske fjellheimen av Inger Anita Herheim, på norsk hos henne og på engelsk i NFFs arkiv. Mappen med CD er fra kongressen kroppspsykoterapi i Paris er hos faggruppeleder. Styret har i hele perioden arbeidet i henhold til Handlingsplanen Henvendelser fra kolleger i inn- og utland er fortløpende behandlet. Vi vil takke for alle gode innspill til styret! For styret i faggruppen, Mona Lønning Kjos, faggruppeleder Spenningsnytt nr. 1, februar

8 ÅRSMØTE 7.2. SPENNINGSNYTTREDAKSJONEN Spenningsnytt har i 2008 kommet ut med 3 nummer. Samarbeidet i redaksjonskomiteen har foregått via e- post, bortsett fra et møte i forbindelse med årsmøteseminaret i Tromsø, hvor vi også hadde møte med styret. Vi har skiftet trykkeri, og endret layouten på bladet. Utgiftene til trykking av bladet er nå betydelig lavere enn tidligere, og vi i redaksjonskomiteen har dermed fått dekt utgifter til reise i forbindelse med stoff vi har skrevet for bladet. Vi har forøvrig i år oppnådd å nå litt utenfor bladet med stoff vi har produsert, da intervjuet Prosjekt fysioterapi i BUP Vesterålen ble publisert på intern nettavis til ansatte ved Nordlandssykehuset, og i Barnestafetten (medlemsbladet for faggruppen for barne og ungdomsfysioterapi). Vi ønsker ellers fortsatt veldig gjerne mer innspill fra medlemmene, både i form av innlegg, tilbakemeldinger på det som skrives og tips om hva vi bør skrive om. Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt Ellinor Alstad, Borghild Viem og André Karlsen stoff. Dette kan komme med i Spenningsnytt ved første gangs presentasjon. Senere står publikasjonen i komplett liste i ett nr. pr. år foreslår vi. - Ved å ha ei nettside med både diskusjonsforum og plass for ideer, refleksjoner og fagstoff, kunne flere komme på banen uten at det var så strenge formelle krav. Ei nettside som skal fungere godt bør være profesjonelt laget, og vi vil utrede kostnader ved dette. På nettsida vil vi ha en kalenderservice med oversikt over diverse arrangementer, konferanser og seminarer, for å stimulere medlemmene til å delta for tverrfaglig oppdatering og for å knytte kontakter og presentere vårt fagfelt for andre. - Utrede behov for nye kurs, jfr. Pkt. 4 i mandatet. Det blir ingen nye kurs i 2009, men det innhentes innspill som kan fremmes for fagseksjonen for vurdering.til senere. Jobben for å utvikle og synliggjøre faget (pkt. 1 i mandatet), må vi gjøre sammen! Medlemmene oppfordres til å benytte anledningen årsmøteseminaret er, til å treffes og dele ideer. Vi i komiteen er tilgjengelige der og tar imot innspill av alle slag! Kurs- og fagutviklingskomiteen Lisbeth Borelly, Jorunn Helgesen og Karl-Fredrik Skjørshammer 7.3. KURS - OG FAGUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsformen i en komite med så spredt bosetning har blitt en prosess litt på tvers. Vi har hatt flere telefonsamtaler, sendt noen mailer, og når 2 har møttes i forbindelse med kurs og veiledning, har vi prøvd å ta opp emner som har forbindelse med komiteen. Det har blitt mange uformelle samtaler uten referat. Høsten -08 nedfelte vi noen av elementene vi var enig om i et notat, og for øvrig foreligger 2 referater fra komitemedlemmers møter med styret eller deler av styret: Oslo, august -08 og Trondheim, januar -09. Vi oppfatter at vårt mandat åpner for flere innfallsvinkler, og at vi derfor måtte definere vår rolle. Begrepet katalysatorfunksjon kan passe. På ulike måter bør vi utfordre kolleger til å dele erfaringer og viten, jfr. Pkt. 5 i mandatet. - være åpne og nysgjerrige på kollegers arbeidsområde og ressurser. - aktivt påvirke erfarne kolleger med mye kompetanse til å komme ut og vise den og formulere hva de gjør. - fremme presentasjon av allerede utgitt og nytt stoff i Spenningsnytt, og på nettsidene, jfr. Pkt 6 i mandatet. Vi har fått noen henvendelser om oppgaver som går inn i ei liste i Spenningsnytt. Etter overveielse syns vi at det blir minst byråkratisk at forfattere av masteroppgaver, doktoravhandlinger og andre publikasjoner sender informasjon direkte til Spenningsnytt. Det kunne være naturlig at de som har fått midler fra Fondet samtidig leverer et sammendrag av innholdet, og slik få anledning til å formidle sitt 7.4. VALGKOMITEEN I 2008 arbeidet valgkomiteen med å finne kandidater til verv, som sto på valg ved årsmøtet i Tromsø. I styret var økonomiansvarlig, Barn og ungdom, Utdanning, og vervet Psykisk Helse på valg. Else Mølbach tok gjenvalg for 1 år, Gro Cecilie Meisingseth Montarou og Inger Anita Fjose tok begge gjenvalg for 2 år, og Tine Møller kom inn som stedfortreder for Marit Nilsen som valgte å gå ut etter 1 år i vervet Psykisk Helse. Tine Møller gikk inn her for 1 år, og står på valg i Kurs og Fagutviklingskomiteen skulle ha inn 3 nye representanter, og her fikk vi Jorunn Almaas Helgesen, Karl- Fredrik Sjørshammer, Lisbeth Lyngaas Borelly. Alle tre valgt for 2 år. I valgkomiteen skulle vi ha inn en ny representant. Inn kom Anne-Bjørg Lie fra Tromsø. Hun ble valgt for 2 år. I Spenningsnytt tok Ellinor Alstad gjenvalg for 1 år. Alle forannevnte ble på årsmøtet enstemmig valgt med akklamasjon!! Valgkomiteen har i 2008 bestått av 3 personer. En bosatt i Tromsø, en i Hurum og en i Hardanger. Vi har fordelt oppgavene slik at vi har hatt ansvar for hver vår komité. På denne måten har arbeidet blitt mer avgrenset for den enkelte. Arbeidet mot årsmøtet i Bergen i 2009, har vært å finne representanter, som kunne tenke seg verv i styret, i valgkomiteen og i Spenningsnytt. I alt står 9 verv på valg i år. Her kan alle ta gjenvalg/forlenge vervene. I styret gjelder valget i 2009 for leder, sekretær, økonomiansvarlig og 8 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

9 ÅRSMØTE ansvarlig for psykisk helse. Valgkomiteen trenger 2 nye representanter og Spenningsnytt 3. Kontakten vår har vært på telefon og mail, og det har fungert godt. Slik må det bli når vi bor så langt fra hverandre. I skrivende stund håper jeg vi klarer å få engasjerte folk til alle vervene, når årsmøtet går av stabelen i Bergen 12 mars Inger Randi Dahl, leder for valgkomiteen Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet tar årsrapportene til etterretning. Sak 9. INNKOMNE ÅRSMØTESAKER Det er ingen innkomne saker til årsmøtet. Styret ønsker derimot å utnevne et æresmedlem. Utnevnelsen vil bekjentgjøres på årsmøtet Sak 10. GODKJENNING AV MØNSTER- VEDTEKTER Lovutvalget har levert sin innstilling med kommentarer til Sentralstyret, som har vedtatt at faggruppens mønstervedtekter godkjennes med de tilføyelser Lovutvalget har forslått. (Mønstervedtektene finner du på faggruppens nettside) Sak 8. MÅLSTYRINGSDOKUMENT FOR ÅRSMØTEPERIODEN For at styret skal kunne gjøre en best mulig jobb, er det vesentlig at det er konsensus om viktige satsningsområder for årsmøteperioden Det er fra styrets side ønskelig å få gjort en realistisk prioritering. Styret foreslår at det i kommende periode prioriteres følgende målområder: SAMHANDLING, SYNLIGHET, TILGJENGELIGHET OG STILLINGER Samhandling: Styret vil i kommende årsmøteperiode arbeide aktivt for at forholdene for samhandling i helsetjenesten kan bli bedre. Helseministeren uttaler at god samhandling skal skje på grunn av systemene, ikke på tross av. Vi vil ta innspillene fra praksisfeltet med videre til NFF ved ansatt og privat råd for videreformidling i forhandlinger med stat og kommune. Synlighet og tilgjengelighet: Styret har fått henvendelser fra leger, fysioterapeuter og andre samarbeidspartnere, som viser at vår kompetanse er etterspurt, men at vi bør bli enda mer synlig og tilgjengelige. For å imøtekomme denne etterspørselen, foreslår styret at det utarbeides en registrering av bl.a. hvor medlemmene jobber, omfang av en eventuell driftsavtale og evt. grupper. Vi ønsker at Questback-undersøkelsen kan bidra til dette slik at det kan søkes opp på og være tilgjengelig for alle. Stillinger: Vårt fagfelt har mye å bidra med både innen forebyggende helsearbeid, psykisk helse, inkluderende arbeidsliv og innen Raskere tilbake osv. Vi ønsker å jobbe videre med å markedsføre vårt bidrag innen disse feltene, både gjennom markedsføringstiltak og mobilisering av medlemmene. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner mønstervedtektene slik de foreligger fra SST. Sak 11. REGNSKAP FOR 2008 (se side 11) Faggruppens årsregnskap for 2008 er ennå ikke revidert, da dette gjøres av NFF sentralt i april. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet forutsatt revisors godkjenning. Sak 12. BUDSJETT FOR 2009 (se side 11) Styrets forslag til budsjett innebærer en kontingentøkning til kr 1500,- f.o.m. 2009, alternativt en økning på kr 1400,- Styrets forslag til vedtak: Styret tar årsmøtets vedtak til etterretning. Sak 13. ÅRSMØTET 2010 Forslaget legges frem for årsmøtet. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner forslaget. Styrets forslag til vedtak: For årsmøteperioden skal styret i særlig grad fokusere på målområdene samhandling, synlighet, tilgjengelighet og stillinger. Sak 14. PÅSKJØNNELSER Spenningsnytt nr. 1, februar

10 ÅRSMØTE Sak 15. VALG Følgende 9 verv står på valg ved årsmøtet i Bergen: STYRET: Leder, sekretær, økonomiansvarlig og ansvarlig for psykisk helsevern VALGKOMITEEN: 2 representanter SPENNINGSNYTT: 3 representanter Valgkomiteen innstiller følgende til styret: leder: Mona Lønning Kjos, gjenvalg 1 år sekretær: Jannicke Smith, gjenvalg 1 år ansvarlig psykisk helsevern: Tine Møller, gjenvalg 1 år økonomiansvarlig: ikke klart ennå Valgkomiteen innstiller følgende til valgkomiteen: Margreet Passchier Kristin Storm Valgkomiteen innstiller følgende til Spenningsnytt: Borghild Viem, gjenvalg 1 år Ellinor Alstad, gjenvalg 1 år Siste representant ikke klart ennå Valgkomiteen har herved kunngjort sin innstilling. Faggruppens medlemmer ble henstilt og oppmuntret via Spenningsnytt og Faggruppens nettside om å komme med forslag til nye kandidater til ledige verv. Valgkomiteen har ikke mottatt forslag. Med vennlig hilsen Inger Randi Dahl, leder for valgkomiteen Presentasjon av nye kandidater: Hvilket verv: Kandidat til valgkomiteen. Personalia: Margreet Passchier, 52 år, Fauske Videreutdanning: Utdannet i 1979 i Utrecht, Nederland. Videreutd. i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Høgskolen i Oslo Videreutdanning i medisinsk treningslære høgskolen i bergen Praksis: Valnesfjord helsesportsenter fra 1982, sjefsfysioterapeut der i 10 år, fra % stilling som spesialfysioterapeut ved helsesportsenteret, og 50% driftstilskudd i Fauske kommune. Tillitsverv: Leder for NFF Nordland i 4 år på 80-tallet. Plasstillitsvalgt, og senere ansattes representant i helsesportsenterets styre. Hvilket verv: Kandidat til valgkomiteen. Personalia: Kristin Storm, 53 år. Oslo Videreutdanning: Eksamen i psykomotorisk fysioterapi i 1981 etter utdannng og praksis hos Gudrun Øvreberg. Godkjent som spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi i Praksis: Arbeider med psykomotorisk fysioterapi på Holmenkollen fysikalske institutt. Har de siste årene jobbet mye med pasienter med spiseforstyrrelser. Da er det bare å se frem til et godt årsmøte med friske diskusjoner! Foto: Vebjørn Karlsen 10 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

11 ÅRSMØTE Regnskap og budsjett for 2008 og 9 Resultat Budsjett 2008 Regnskap 2008 Budsjett 2009 Inntekter Ved serviceavgift kr. : Serviceavg Spenningsnytt NFF, fast tilskudd Årsmøteseminar Sum Utgifter Lønn til leder Forsikring LO/NHO-ordningen Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Reise og opphold styremøter Årsmøteseminar 1) Spenningsnytt Komiteer Fagutvikling PR, representasjon og nettside 2) Adm, porto, gebyr mm Gaver Dataprogram til de to PC'ene Avskriving 2 bærbare PC'er Årsmøteseminaret Sum Resultat før renter Renteinntekt Resultat etter renter Balanse 01-jan 31-des Eiendeler 1) Hvorav kr er tapt arbeidsfortjeneste og 2 bærbare PC'er, leder og sekretær kr arbeidsgiveravgift Informasjonsmateriell 5 Brukskonto ) Hvorav kr er tapt arbeidsfortjeneste og Plasseringskonto kr arbeidsgiveravgift Fordringer "Aadel viser vei" Sum Egenkapital og Gjeld Etter at regnskapet var ferdig, fikk vi regning fra NFF for de tre siste kvartaler av 2008 på ca. kr Gjeld NFF mer enn dette regnskapet viser. Annen gjeld Det legges derfor fram nytt regnskap på årsmøtet. Egenkapital Årsmøteseminaret Sum Oslo, 30/01-09, Else Mølbach Bergen by. Foto: Vebjørn Karlsen Spenningsnytt nr. 1, februar

12 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTESEMINAR I BERGEN Radisson SAS Royal Hotell, Bryggen mars 2009 BEVEGELSE OG ENDRING Seminaret tar sikte på å belyse hvordan bevegelse skaper endring, og hvilke livsbetingelser og hendelser som kan hindre utvikling og endring. Bevegelse er sentral i all fysioterapi. Vi har tatt som utgangspunkt at bevegelse er praksis, og at det finnes mange måter å utøve denne praksisen på. Vi har tillatt oss også å invitere fagfolk utenfor egne rekker, slik at det kan bli mulig å delta i andre bevegelsespraksiser enn de vi vanligvis erfarer. Vi vil ha hele 5 parallellsesjoner med bevegelse. Vi har fått en forsker med bred kompetanse og lang erfaring til å snakke om sine oppfølgingsstudier om ettervirkninger etter traumer. Hvilke helsemessige konsekvenser har det å oppleve vold, krig og traumer? Vi vil også få belyst kronisk trøtthet, som er et relativt nytt, og kanskje ukjent felt for oss fysioterapeuter. Komiteen gleder seg til å ha kolleger som våre gjester her i Bergen! Arrangementskomiteen ved Målfrid Klingenberg Foto: Laila Røberg, Praktiske opplysninger: Kollegabasert samling torsdag: kr 205. Middag torsdag: kr 265. Hotell: Radisson SAS Royal Hotell, Bryggen i Bergen Festmiddag fredag kl 20.00: kr 850. Seminarpriser: Medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr Ikke-medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr En dags deltagelse - medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr En dags deltagelse - ikke medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr Studenter og turnuskandidater - halv pris på seminaret. Det garanteres ikke plass på parallelle sesjoner. Påmelding: (link på faggruppens nettside) Om du ikke har tilgang til elektronisk påmelidng, ta kontakt med VIA Travel, Edith Beyer, tlf , e-post: edith.beyer@viatravel.no 12 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

13 PROGRAM BEVEGELSE OG ENDRING Torsdag Registering Kollegabasert samling Pause med baguette /te/kaffe Kollegabasert samling forts Pause med kaffe /te/frukt Registering av årsmøtedeltagere Årsmøte (pause med kaffe/kake midt i) Middag SAS -hotellet Fredag Registrering Velkommen og kulturelt innslag Dagfinn Winje. Psykiske langtidsvirkninger etter traumatiske hendelser. Dr.psychol, Spes klin psykologi, førsteamanuensis psykologisk fakultet, UiB Pause Bjarte Stubhaug. Kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME: Forståelse og effektiv behandling. Dr. med., psykiater. Frihamnsenteret, Skånevik/ Universitetet i bergen/ Helse Fonna Lunsj Parallelle sesjoner, sesjon 1: vær tidlig ute med påmelding, kun en bevegelsessesjon per deltager! Ta med ledig tøy Kaffepause Parallelle sesjoner. Sesjon Festmiddag Lørdag Kulturelt innslag Ingar Kvebæk: Håpløst forelsket i sitt eget skjelett. Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Pause Synnøve Kåresen. Kronisk utmattelsessyndrom; kropp - samtale bevegelse - sykdom - kultur. MSc, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Avskjedslunsj Sesjon 1: Pilates Pilates Bevegelse Bevegelse Tai Chi Angst og fysisk aktivitet, foredrag I Odd Katla psykomotorisk fysioterapeut Eldrid Natvig manuell terapeut Liv Basberg Laban School of Dance & Movement, fysioterapeut Gunn Engelsrud Seksjonsleder NIH, professor II, UIO Dr. polit. Knud Jørgen Holck mangeårig elev av Jaques Dropsy Anders Hovland, psykolog Bevegelse og biologi. Hva kan endres og kan det måles? Sesjon 2: Pilates Pilates Bevegelse Bevegelse Tai Chi Angst og fysisk aktivitet, foredrag II Odd Katla psykomotorisk fysioterapeut Eldrid Natvig manuell terapeut Liv Basberg Laban School of Dance & Movement, fysioterapeut Gunn Engelsrud Seksjonsleder NIH, professor II, UIO Dr. polit. Knud Jørgen Holck mangeårig elev av Jaques Dropsy Bente Årskog Gjerstad fysioterapeut Bevegelse som behandling. En manualisert gruppebehandling Spenningsnytt nr. 1, ferbruar

14 ÅRSMØTE Velkommen til kollegabasert samling! torsdag 12. mars 2009 kl Styret i faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi arrangerer også år kollegabasert samling før årsmøtet. Som kjent stiller NFF krav om praksisorientert kollegasamarbeid både for å oppnå og for å få fornyet godkjenning som spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Det kreves 80 timer kollegasamarbeid, der kollegabaserte samlinger teller med inntil 64 timer. Det viktigste prinsippet i kollegabasert samling er refleksjon over praksis i gruppe. Faglige såvel som fagpolitiske temaer er aktuelle. Dere vil bli inndelt i grupper på 6-8 personer. Oversikt over gruppeinndelingen, gruppeoppgavene og deltakebevis for kollegabasert samling får dere ved tildeling av kursmappene ved registreringen til årsmøteseminaret. Husk at alle i din gruppe må signere ditt deltakerbevis. NFF er i gang med å revidere innholdet i spesialistordningen og skal ferdigstille dette arbeidet innen juni I denne sammenheng har faggruppestyret mottatt et brev fra NFF der vi oppfordres til å bruke kollegabasert samling til spesielt å diskutere vårt fagfelts kjerneområder og krav til praksis. Målet for revideringsprosjektet er følgende: -Etablere en spesialistordning som er framtidsrettet i forhold til utdanningssystemene og behovene i helsevesenet. -Etablere en spesialistordning som er i tråd med politiske føringer for en eventuell offentlig godkjent spesialistordning. -Være et system som ivaretar pasientene, er lett forståelig for brukerne og samarbeidspartnere i helsevesenet, og som har en helhetlig oppbygning for alle spesialiteter. NFF ønsker at vi skal drøfte: 1. Hvilke kjerneområder / faglig plattform skal vårt fagfelt inneholde? Sett spesialiteten inn i morgendagens helsevesen, der samhandling og satsning på primærhelsetjenesten blir sentralt. Rehabiliteringsfeltet skal styrkes gjennom samhandlingsreformen som kommer i april. Morgendagens sykdomsbilde vil bl.a. være preget av rus og psykiske lidelser. Hvordan kan vår faggruppe møte disse utfordringene? 2. Praksis. I dag er det krav om 3 års praksis innen spesialistfeltet, uten nærmere spesifisering for de fleste spesialitetene. a. Skal det stilles krav om flere ulike typer praksis/ praksissteder for å bli spesialist innen fagfeltet? b. Direktoratet har antydet at praksis bør være veiledet. Hvordan tenker faggruppen at dette kan organiseres? Elin Elvestad, seniorrådgiver i NFFs fagseksjon og ansvarlig for revideringen av spesialistordningen vil innlede til gruppearbeidet. Styret har enda ikke tatt stilling til om gruppenes synspunkter på disse problemstillingene skal legges fram i plenum eller formidles gjennom referater. Denne informasjonen vil bli gitt ved oppstart av kollegabasert samling. Styret håper at så mange som mulig vil bidra med synspunkter i denne viktige debatten. Illustrasjon: Med vennlig hilsen styret v/ Jannicke Smith 14 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

15 Inntrykk fra doktordisputas Spenningsnytt har vært i Stockholm på disputasen i forbindelse med doktoravhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep av Kari Steinsvik. Det skjedde 24.oktober 2008, ved Kungliga Tekniska Högskolan i samarbeid med Høgskolen i Bodø. tekst: Borghild Viem foto: Tone Øverlie Haugsgjerds begeistring over avhandlingen, fikk gleden til virkelig å boble over. Jeg hadde lyst til å løpe frem og gi han et saftig kyss! Ofte sliter vi med å formidle faget vårt til andre faggrupper, men det har Steinsvik tydeligvis klart utmerket i sin avhandling. Disputant Kari Steinsvik og opponent Svein Haugsgjerd, fornøyde etter en vellykket disputas. Banebrytende avhandling, et paradigmeskifte, avhandlingen bør ha relevans for fysioterapi generelt. Slik åpnet opponent Svein Haugsgjerd disputasen. Og han fortsatte: Psykomotorisk fysioterapi slik det presenteres her er ikke et supplement, men en egen form for psykoterapi, med kroppen som innfallsport. En psykoterapiform som står selvstendig, uten samhandling med psykolog. Sterke ord fra en psykiater! Sterk var også virkningen på meg som tilhører; stolt over faget vårt satt jeg der, og kjente tusen glade lerker kvitre i kor i hver celle av kroppen. Jeg hadde dagen før lest ferdig doktoravhandlingen, og var selv begeistret og inspirert. Takknemlig for at Kari Steinsvik har tatt arbeidet med å sette ord på dilemma jeg selv kjenner igjen fra praksis, var jeg allerede som en unge som har fått en fin gave. Å høre Anders Lindseth, filosof, påpekte i sin tale under festmiddagen at det på mange måter hadde vært en uvanlig disputas. Han hadde merket seg at spørsmålene fra opponentene bar preg av at avhandlingen hadde satt i gang en refleksjon i forhold til deres egen yrkespraksis. De tok alle tak i problemstillinger som tangerte deres interessefelt. Og dette sa egentlig mye om avhandlingen. Steinsviks direkte og nakne måte å studere egen praksis, setter leserens egen selvrefleksjon i sving. Vekslingen mellom aktør og betrakter bidrar sterkt til dette. Og ikke minst den kortfattete og presise formen. Pasientsituasjonene er som hugget i stein, i følge opponenten. Situasjoner så tydelige at du nesten tror du har vært til stede i rommet, kombinert med teoretiske refleksjoner på leting etter ord som kan begripe grepene, gjør dette til noe som angår enhver terapeut. Haugsgjerd mente beskrivelsen av behandlingen kaster lys over hans psykoanalytiske tradisjon også, at det er gjenkjennbart. Og videre at det kaster lys på en dyp måte. Grep du gjør fordi du er grepet selv. At du har tatt inn noe på et preverbalt plan var andre setninger jeg noterte ned underveis fra Haugsgjerds opponering. Haugsgjerd avslutter med å spørre Steinsvik om det er tilfeldig at hun bruker metaforen fotavtrykk når hun snakker om fagfeltet /disiplinen, men fingeravtrykk når hun snakker om behandler /behandling. Steinsvik svarer at fotavtrykk står for noe mer fast, varig og markant, mens fingeravtrykk er mer flyktig, der og da. Hvorpå Haugsgjerd avslutter sin opponering med å si: Gratulerer med avhandlingen, håper du setter fotavtrykk, ikke bare fingeravtrykk i fagfeltet ditt Sammendrag av avhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep Denne avhandlingen er et bidrag til en refleksjon over grunnleggende tenkemåter og ideer om kropp, liv og kunnskap i praktisk-klinisk fysioterapi. Bakgrunnen er erfaringer av at dette idegrunnlaget i økende grad settes på prøve i takt med forfattarens egen fortrolighet med den praktiske utøvelsen. Den er dermed en refleksjon over dette fagfeltet sett i perspektivet av tyve års klinisk erfaring. Forfattaren går ut fra et perspektiv der profesjonens grunnleggende antakelser om kropp, liv og helse er iboende i handlinger, og der slike handlinger utspiller seg i bestemte handlingsrom som vi kaller praksis. Gjennom utdanning og utøvelse i et praksisfellesskap lærer vi hvordan noen handlinger teller som god kunnskap og andre som mindre gode eller gyldige. Mens vi er utøvere av konkrete grep og handlinger i behandlingsrommet, trenger vi sjelden å utdype for oss selv eller for omgivelsene hva slags grunnleggende vitenskapsfilosofiske - og teoretiske ideer, antakelser og perspektiver på kropp, liv og helse disse konkrete handlingene bygger på. For dette grunnlaget er ofte usynlig for oss fra perspektivet av den praktiske utøvelsen. Avhandlingen kan kjøpes på Spenningsnytt nr. 1, februar

16 Intervju med en fersk filosofidoktor i praktisk kunnskap tekst og foto: Borghild Viem bj-viem@online.no I oktober 2008 disputerte psykomotorisk fysioterapeut Kari Steinsvik med avhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Hun har hatt stipendiatstilling ved Senter for praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø i 4 år. Avhandlingen ble ferdig før NOKUTkomiteen godkjente doktorgraden i Bodø. Det var naturlig å disputere i Stockholm, da det allerede var etablert samarbeid mellom Senter for praktisk kunnskap i Bodø og avdelingen for Yrkeskunnande och filosofi i Stockholm. Steinsvik er dermed filosofidoktor i yrkeskunnande og teknologi. Det er ikke det samme som doktorgrad i faget filosofi. På norsk blir det filosofidoktor i praktisk kunnskap. Det var sterke ord opponent Svein Haugsgjerd (psykiater) innledet med: Banebrytende avhandling, et paradigmeskifte. Har du fått fordøyd inntrykkene? Både ja og nei. Det jeg kjenner nå er utmattelse etter å ha jobbet intens med dette hver dag og hver helg det siste året. Karakteristika som banebrytende og paradigmeskifte er vanskelig å forholde seg til. Det er gledelig at det leses slik fra utsiden, men jeg har ikke hatt slike ambisjoner. Mitt ønske med avhandlingen er å bidra til refleksjon. Haugsgjerd siterte Merleau-Ponty: Forskning er å ta utgangspunkt i egen uorden. Stemmer det for ditt prosjekt? Ja det er absolutt gjenkjennbart, og beskriver godt hvordan vi arbeider ved Senter for praktisk kunnskap. Man starter med noe som er uklart, og vet ikke hvor en skal. Sammenhengen trer mer og mer frem etter hvert som man skriver. Jeg har tatt utgangspunkt i den praktiske hverdag. Hvordan er det jeg tenker og handler, og hvordan resonnerer jeg rundt disse handlingene. Hvilke dilemma og spørsmål oppstår i behandlingsrommet, men blir glemt i strømmen av nye handlinger og nye pasienter. Jeg har prøvd å fiksere og stoppe denne strøm-men, og gå dypt inn i det som flere ganger har stått for meg som gjentagende, repe-terende dilemma. Å forske på denne måten blir som en spennende opp-dagelsesreise, men også en veldig usikker reise, hvor en spør seg inninmellom tenk om jeg ikke oppdager noe, tenk om det ikke er noe i dette her, at jeg ikke finner noe som helst av interesse. Under arbeidet med disse fortellingene, har jeg gått mange runder for å gjøre de presise, få frem det jeg ville ha frem. Samtidig har jeg lett i litteratur for å finne noe som kan øke forståelsen, og så dukker det frem et begrep, og du kjenner at akkurat der fikk du noe på plass. Og så leter du videre. Det har vært en vandring i ukjent terreng uten kart, og så blir terrenget mer kjent etter hvert. Du kom lite til orde i disputasen, opponenten var så full av assosiasjoner til egen praksis etter å ha lest avhandlingen, at det ble mer monolog enn dialog. Hvordan var det å sitte der? Selve disputasen var en situasjon jeg hadde grudd for, jeg trodde jeg måtte stå der på høye hæler og motta kritiske spørsmål. Det var en enorm lettelse å oppdage at jeg fikk sitte! Det jeg husker best, var at Haugsgjerd så tydelig anerkjente avhandlingen min. Det var en umiddelbar lettelse å kjenne seg anerkjent, jeg ble trygg. Han forkynte tidlig at han ville konsentrere seg om det kliniske, og da var jeg på hjemmebane. Likevel var det en veldig anstrengende situasjon, da svarene føltes definitive, sier jeg noe dumt nå, er det ingen vei tilbake. Og du hadde hengende over deg bestått/ ikke bestått Ja slik er det i Sverige. Det sitter en komité, betygsnemden, og følger med. Opponentens mange og lange refleksjoner ga meg tid til å tenke ut svar som understreket det jeg mente var viktig å få frem. Dersom opponenten hadde gitt uttrykk for at avhandlingen min var problematisk, og at han stilte alvorlige spørsmål ved den, hadde det vært 2 ½ forferdelige timer. Det var likevel lang tid å være fullt konsentrert. Da spørsmålene fra nemden og publikum kom siste halvtimen, følte jeg svarene ble litt goddag-mann-økseskaft, jeg var skikkelig sliten. I fagfeltet vårt er det et tema å bli synlig utad, og finne ord som ikke er for interne sånn at andre faggrupper forstår hva vi snakker om. Derfor arti at denne avhandlingen, som springer ut fra konkrete behandlingssituasjoner, er vokst frem og blir Kari Steinsvik på sitt behandlingsrom en uke etter disputasen 16 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

17 behandlet i et fagmiljø stort sett uten fysioterapeuter. Vi var tre fysioterapeuter blant publikum, men det var alt. Betygsnemden besto av en professor i filosofi, en sykepleier / filosof, og en lege/skribent, og opponenten var som sagt psykiater. Veilederne dine fra Sverige har heller ikke helsefaglig bakgrunn? Den ene er i bunn journalist, den andre ingeniør, og den tredje filosof. De har virkelig grepet fatt i uklarheter, ikke minst kliniske ting. Det har forundret meg at de, som kanskje aldri har vært i et behandlingsrom, har stilt så relevante og presise spørsmål. De har virkelig arrestert meg på kryptiske formuleringer som fysioterapeuter kanskje ville godtatt. Jeg har måttet skjerpe meg, de har gått setning for setning i veiledninga si. Dette er noe av ideen ved Senter for praktisk kunnskap, at det skjer en tverrfaglig refleksjon, hvor en henter inspirasjon fra andre kilder enn fagfeltet selv, fra praksisfilosofi og fra kunnskapsteori, Kanskje er det ofte lurt å gå ut av eget fagfelt for å forstå det bedre. Du er nøktern når det gjelder å presentere mirakeleksempler. Fremstillingen preges av forståelse for at forandring tar tid, og det er langsomme prosesser. Det er ikke lette kasus du beskriver. Det har slått meg underveis at de vellykka behandlingene tar jeg for gitt, har nesten lagt for lite vekt på dem. I hverdagspraksis har jeg inntrykk av at denne behandlingen oftest fungerer veldig godt for folk. Jeg har tatt utgangspunkt i behandlinger som reiser vanskelige underliggende spørsmål, det er de som har interessert meg og drevet meg videre i prosessen med å forstå. En ting jeg husker du sa, var å ta pasientens ord på alvor. Et eksempel var bildet en av pasientene ga med å snurpe seg sammen om skjelettet sitt. Du assosierte til et pinnsvin, hvordan det lukker seg inne, samler seg om sin verdi, og tenkte videre at jeg vet noe om å stole på skjelettet. Det høres ut som at det å sammen skape metaforer var viktig for å kunne anerkjenne og forstå den andres virkelighet, og få en felles forståelse? Forskningen jeg ble kjent med via samarbeidet med KTH gjorde meg oppmerksom på hvor altomfattende bruken av metaforer er når man ikke lenger kan finne tekniske begrep for det som skjer. Det slo meg at jeg alltid har brukt metaforer, det lærte jeg som lærling hos Gudrun Øvreberg. Hun er god til å finne metaforer som gjør kroppen forståelig fra innsiden. Jeg har funnet mine egne metaforer etter hvert. Når pasienten forsøker finne et språk for kroppens erfaring, forlater en 3. person-perspektivet, hvor kroppen forklares i begrep fra anatomi, fysiologi eller psykologi for den saks skyld. Metaforer er viktig i bestrebelsen på å begrepsfeste erfaringene som gjøres i behandlingsrommet. Eksemplet du nevnte var en metafor som gjorde at jeg umiddelbart forsto, jeg hengte meg på den og det medførte at det vi drev på med ble mer forståelig for oss begge. Det ble en overskridelse i behandlingen takket være at vi forsto hverandres metaforer. Du bruker også mange gode bilder i boka for å gjøre stoffet begripelig for leseren. Boka er blanding av metaforer som har ramla inn under behandlinger og kommet seilende under skrivinga. Den essayistiske skrivemåten gir rom for å bruke metaforer, den gir mulighet til å være leken og utprøvende med det du vi ha fram. I fysioterapi har det vært en tanke at en skal beskrive alt mulig. Men vi kommer til et grenseland hvor vi ikke kan beskrive med ord det vi erfarer, vi viser det i handling; i bevegelsesvalg, og hvordan vi svarer på pusten. Det er en lettelse å erkjenne at dette ikke nødvendigvis skal eller kan beskrives presis, men det kan synliggjøres eller billedliggjøres gjennom metaforer. Det var en erkjennelse jeg kom frem til, en slags anerkjennelse av fagfeltet vårt, at selv om det ikke alltid er like beskrivbart, så er det ikke ukunnskap av den grunn. Metaforer er ikke holdt for å være stuerene i tradisjonell forskning, ikke presise nok, men metaforer er jo noe vi alle tar i bruk for å formidle presist hva vi mener. De tar utgangspunkt i hvordan vi kjenner det i kroppen, i allmen menneskelig erfaring, dermed blir de en presis måte å beskrive det ubeskrivelige på? Diagnosebegrepet regnes mer presist enn en metafor, men det spørs på perspektivet og hensikten, om du ser det utenfra eller innenfra fra den som erfarer det selv. Når kroppen er fraværende og du ikke klarer skape noen forandring eller gjenklang i pasienten, det er da jeg kjenner meg skikkelig mislykket som terapeut. Fristende da å si at pasienten ikke egner seg for PMF? Ja det har jeg sagt mange ganger opp gjennom årene. Menjeg har samtidig hatt en ubehagelig tanke at det er jeg som mangler verktøyet. Disse pasientene har ofte vært gjennom hele psykiatriens tilbud, hvor denne har konkludert med at de må jobbe med kroppen. De har vært i et grenseland, hvor verken psykiatrien eller fysioterapien har hatt noe å tilby. Erfaring og trygghet på egne ferdigheter som behandler er vel stikkord for å kunne åpne opp og lete sammen med pasienten, finne nye veier? Ja det å tåle min egen usikkerhet, gi uttrykk for den for pasienten og åpne for en felles utforskningsprosess var det som førte frem. Dette slår ikke alltid like godt an hos pasienter som vil bli reparert. Men de pasientene jeg har brukt i avhandlingen, har vært innstilt på å utforske uten oppskrift og garantier. Du brukte et sitat i bok di: Hvordan kan man bli erfaren lite snabbare? Du beskriver selv en lang vei fram til du klarte slippe handlingstvangen, og heller forsøke gripe pasientens virkelighet. Som uerfaren trenger man konkrete grep / teknikker å gripe til. Det holder ikke med åpent sinn, en må også øve opp blikket og hendene til å fange opp og møte nyanser i pasientens uttrykk. Hvordan bør utdanningene balansere dette? Avhandlingen min stopper ved dette spørsmålet. Jeg håper noen tar opp tråden videre. Skal jeg se på egenprosess, handler det om å først være i en regelstyrt prosess. Så ser man at verden er mer nyansert enn hva reglene kan gi av svar, og man forlater gradvis reglene. Dette kan man gjøre fordi man kan de og vet hva man gjør. Jeg ser ikke bort fra at man må gjennom en slik prosess. Akkurat som å lage mat på kjøkkenet; man er avhengig av oppskriften til å begynne med for å utvikle sin egen personlige vri etter hvert. Utviklingen fra novise til ekspert er et av temaene jeg tar opp i avhandlingen. På kanten til et paradigmeskifte i fysioterapi sa Haugsgjerd engasjert, og fortsatte: hva vil du sette i stedet? Han understreket at skal det som er i emning komme videre, må vi tydeliggjøre hva vi tar avstand fra, og hva vi nå tenker i stedet. Jeg ser det som vesentlig at vi finner gode begreper. Med gode begrep på det vi gjør, famler vi mindre i blinde. Og vi blir tydeligere i behandlingen, i grepene. Det jeg har opplevd problematisk, er den direkte oversettelsen fra at når kroppen er sånn og sånn, så er psyken sånn og sånn. Denne lovmessigheten mellom uttrykket og det indre opplever jeg ikke stemmer i praksis. Min erfaring er at en bestemt kroppsholdning eller samling at funn kan bety svært forskjellige ting i den enkeltes verden. Og dermed syns jeg at fenomenologiens livsverdensbegrep fanger bedre det at kroppen er levd og levende erfaring, og betyr helt forskjellige og individuelle ting. Jeg anser at man alltid må være i åpen dialog med det pasienten uttrykker med sin kropp. Jeg har selv i egenbehandling og i andre sammenhenger som prøvekanin, opplevd hvor låsende og begrensende det er å bli forklart utfra en Spenningsnytt nr. 1, februar

18 generell formel om hvordan funn henger sammen. Det låser terapeutens blikk på meg, og det låser mitt eget blikk på meg selv. Jeg tror det ikke er veien å gå for å drive faget fremover. Jeg har prøvd å skrive om dette at kroppen sett innenfra, fra den som lever den og erfarer den, kaller på andre begreper enn kroppen sett utenfra som biologisk maskin. Vi står i balansekunsten mellom å forklare med begreper fra medisinfaget, og forholde oss til hvordan kroppen erfares fra innsiden. Vi klarer oss ikke uten begrep utenfra, men det er forskjell på å slå fast sammenheng mellom kropp og psyke som pasienten selv ikke erfarer som viktig, og å være i dialog med pasientens egen opplevelse. Det er gjennom det siste det blir liv og fremdrift i behandlingen. Tidligere har jeg holdt fast på forklaringsmodeller i tråd med PMF teori, og pasienten har protestert og kjent seg fremmed. Jeg har notert meg at pasienten har manglet innsikt osv, men i dag vil jeg tenke at det er noe med mine begrep som ikke treffer pasientens erfaringer, og det må jeg ta inn over meg, og kanskje forhandle om de begrep vi skal bruke. Jeg tenker vi må endre på betydningen av et utenfra-perspektiv på kroppen, og bli gode til å fange opp det som er viktig utfra hans eller hennes livsverden. Spesielt i Berit- historien ser jeg at jeg er veldig opptatt av forklaringer av alt mulig. Når Berit er i ferd med å oppfatte en viktig sammenheng eller nærvær i kroppen sin, hopper jeg videre og forklarer og beskriver. Det handler om å ikke våge være i erfaringen, uten å skulle begrepsfeste den i en slags faglig forklaringsmodell med en gang. Så vi har ikke bare en handlingstvang, men også en forklaringstvang? Jeg tenker at jeg er en bærer av en fagtradisjon her. Tradisjonen i meg sier at det er riktig og viktig å komme med faglig begrunnede forklaringer og svar. Dette er en selvkritisk studie, hvor jeg forsøker være kritisk til de ting jeg tar for gitt, og stoppe opp når jeg kjenner noe skurre. Og når jeg i etter tid dveler ved situasjonene, ser jeg at jeg bryter noe vesentlig hos pasienten, og at dette ikke er noe engangstilfelle, men noe som ofte skjer. Hvordan er det å være tilbake i en hverdag med privat praksis og pasienter? I starten følte jeg meg ubehjelpelig og klossete i forhold til handlinger og grep, men det tok bare noen dager så var jeg inne i det igjen. Jeg ser feltet på en ny måte, er mye mer kritisk til egne handlinger og mer observant på svar fra pasientene. Så jeg syns jeg har lært veldig mye, som gjør meg til en bedre fysioterapeut. Mindre forvirrende dillemma? Jeg gjenkjenner i alle fall lettere at dette er et dillemma, dette må jeg undersøke nærmere. Så jeg har fått god trening i å formulere og identifisere uklare spørsmål som krever andre svar enn de jeg kan gi i øyeblikket. Tror jeg har blitt mindre tilbøyelig til å gi raske forklaringer på ting jeg egentlig ikke kan vite noe om, eller det ikke er forklaringer på. Jeg våger stå i det uklare sammen med pasienten. Tidligere falt jeg for fristelsen å gi svar jeg egentlig ikke hadde. Nå står jeg mer i det, sier at vi må se hva som skjer osv. Jeg kjenner mer grensene mine for hva jeg kan bidra med. Et spørsmål fra komiteen var om det ikke hadde vært bedre om leseren fikk vite mer detaljer fra pasientenes liv for å bedre forstå metaforene som ble brukt. Hva er din tanke med utvalget du gjorde? Underveis ble det klart at å sette mitt eget kunnskapsbegrep under kritisk lys, var viktigere enn å fokusere på foretellingene. Det ble da naturlig å velge bort detaljerte historier som ville vist intensiteten og grusomhetene i pasientenes erfaringer, men som kanskje ville tatt fokus bort fra det jeg ønsker belyse. Det handler også om å være sikker på at jeg ivaretar pasientene. Jeg har vært bevisst på å ikke servere grusomme detaljer som krydder. Dine planer videre? Du ble sterkt oppfordret til å følge opp dette? Jeg var for utmattet til å forholde meg til oppfordringen der og da. Det er mye jeg kan tenke meg å gå videre med, men har ingen klare planer. Men nå som jeg først har fått smaken på å forske på denne måten, så tror jeg at jeg vil fortsette. Jeg vil ikke velge meg selv som studieobjekt en gang til. Jeg tror at det å forske på andres erfaring, snakke med og observere andres handling, vil være enklere. Ikke i form av lettere, men enklere å få klart for seg spørsmålene en lurer på og svar på de. Det er en spesiell utfordring å forske på egen uartikulert erfaring, det holder med en gang! En av pasientene fra avhandlingen, skrev en tilbakemelding etter å ha lest boka. Den ble delt ut på disputasen, og vi har fått tillatelse til å ta med noen utdrag: For meg handlet det om et veldig stort ønske og et nesten desperat behov om å få denne behandlinga, en følelse av en slags missing-link som jeg trodde jeg kunne finne her på veien til et helt menneske. For å rettferdiggjøre meg selv og mine ønsker så dreide det seg ikke om at du skulle gi meg dette, mer et ønske om at noen kunne hjelpe meg fordi jeg ikke kunne gjøre det i et tomrom. Jeg trengte noen som kunne være min ledsager, kanskje guide i jakten på kroppen. Jeg trengte noen som orket å ta på meg, som kunne tåle mine reaksjoner og kramper og som ikke tok fra meg retten til å være meg.(...) Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å bli avgrenset, innrammet. De fleste mennesker går vel rundt i verden og tar kroppen som en selvfølge. (...) Etter å ha opplevd meg styrt utenfra gjennom et langt liv hadde jeg et ønske om en slags indrestyring. (... ) Jeg hadde vel ikke evnen til å forestille meg at denne indrestyringa hadde noe med den fysiske kroppen å gjøre, at den faktisk ønsket et ord med i laget. At det var noe der inne som levde, og som jeg kunne lytte til for råd. (...) Jeg opplevde at du var med meg på å utforske min kropp, og at den ikke ble forsøkt satt inn i en slags normalitet. Den ble behandlet som min, den fikk gi de svar som bare min kropp kunne gi under dine hender og jeg følte vel at den ble respektert med de svar den ga. Det vil si at min konklusjon ble når du så til de grader aksepterte min fysiske og psykiske reaksjoner, når du kunne være så raus mot kroppen min, så kanskje kunne jeg det også. Det at du aldri benektet mine følelser for kroppen, ikke prøvde å realitetsorientere meg eller hva det nå er helsevesenet ofte prøver på, betydde mye. Jeg hadde en følelse av at når du aksepterte den så var det kanskje fordi den var der. Og når den var der, så kunne jeg kanskje gi den en sjanse. Gradvis begynte jeg å forestille meg at kroppen var der og at den faktisk var i stand til å avhjelpe meg mine forsøk på å holde meg oppe, at jeg kunne gi slipp på kontrollen iblant. Dine bestrebelser på å visualisere et indre byggverk hjalp, og fikk støtte i de forsøkene jeg gjorde på å teste det ut. (...) Var vel av og til engstelig for at behandlingen skulle bli slutt før jeg var rede for det. Det gjorde den ikke. Jeg var klar til å gå videre og kan vel nå konkludere med at jeg fremdels er til stede i kroppen selv om jeg av og til tar meg en liten tur ut. 18 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

19 Stafetten Kropp og stemme i samklang av Jannicke Devold Takk for stafettpinnen og et kreativt forslag fra Anette Hartmann. Syntes det var gøy å få pinnen og oppfordringen, men så kommer den vanlige skrivesperren. Hjelp! Kunne trengt skikkelig turboterapi for å løse opp den. Den beskjedenheten vår gruppe lider av er jo det Anette skriver noe om og vil gjøre noe med. Når jeg er på kurs med andre i fysioterapeuter både i og utenfor vår faggruppe synes jeg det er gøy og fasinerende å høre om hvor, med hva og hvordan folk jobber. Vi kan bruke faget vårt på så mange måter og det gjør vi også. Jeg tror den nye offentlige videreutdanningen (vært nå 11 år)og BK utdanningen har bidratt til større mangfold, men ikke på bekostning av kvalitet. Jeg synes nok det var noe trangt og smalt i fagfeltet når jeg ser tilbake på mitt første årsmøteseminar i faggruppen. Jeg håper at nye som kommer inn, kan oppleve raushet og en inkluderende atmosfære.!? Vi har allsidig kunnskap gjennom utdanning, kurs og veiledning som er unik og som kan brukes til så mye. Det er vel kanskje derfor at så mange andre faggrupper ikke bare smyger, men tråkker seg inn i vårt fagfelt. Mange er interessert og mener de kan noe om kropp og sjel, pust og spenning, bevegelse og massasje, og de snakker og skriver om dette som om det er nyoppdaget og mange påberoper seg å ha funnet sannheten og løsningen. Hvor er vi og hvordan forholder vi oss til alt som er på markedet innenfor vårt fagfelt? Fra min egen bakgrunn er jeg opplært til å ha respekt for andres fagarenaer og har trodd at andre respekterer vårt. Men vi risikerer kanskje å bli akterutseilt for verden ser annerledes ut nå. Mange andre faggrupper er inne på vår arena. Det er noe som heter If you can`t beat them, then join them. Kan vi f.eks.tillate oss å popularisere mer der det trengs, og være seriøs der det trengs? Kan vi våge å gi mer slipp på perfeksjonismen og prestasjonsangsten? Jeg tror vi trenger å gjøre noen revurderinger, kanskje finne nye spor og arenaer, og følge oppfordringen til Bunkan og flere og komme mer på banen og på flere baner. Hva skal til for å bli mer modig i så måte? Trenger vi å reise kjerringa og bli mer stolte av faget vårt? Trenger vi å minne oss på at faget er forankret i både teori og lang klinisk erfaring og at ikke alle andres er mer interessant og bedre enn det vi kan? Stå mer sammen og heie hverandre frem? Går det an å lage seg en lavere terskel for å si og skrive noe? Trene seg på det gjennom kurs i formidling? Få inn mer om dette i videreutdanningen? Hvor er så jeg? Jo, 2 dager på Psykomotorisk Fysioterapi Nesbru i Asker, og resten av uken midt i Logopedenes høyborg! For 6 år siden ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe i stemmeteamet på Bredtvet Kompetansesenter fordi de så at de trengte vår kompetanse; en fysioterapeut med spesialisering i psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi. (Noe de hadde hatt tidligere også). Alt lå til rette for dette, og feltet stemmevansker syntes jeg var spennende. Jeg har 60 % stilling, og det er mange oppgaver: vurdering og oppfølging av brukere individuelt, bevegelsesgrupper, undervisning og veiledning for studenter, holde foredag og kurs for logopeder og andre. Som kompetansesenter kreves det også at vi skal skrive artikler, forske og være oppdatert på det som skjer i stemmefeltet både i inn- og utland. Illustrasjon: Spenningsnytt nr.1, februar

20 Bredtvet er et kompetansesenter for språk-, tale- og stemmevansker. Senteret har spesialistkompetanse innenfor språk, dysleksi, taleflyt, afasi, leppe-kjeve-ganespalte og stemmevansker. Selv jobber jeg i team for stemmevansker. Innenfor tema stemmevansker, jobber vi også med stupeopererte (laryngectomerte) og transkjønnede. Stemmevansker kan være organisk og funksjonelt betinget. Den sistnevnte gruppen er det flest av, og man sier gjerne at en slik stemmevanske er et symptom på noe annet. En stemmevanske oppleves ofte ved at stemmen ikke innfrir de forventninger som er satt til den. Det kan oppstå ubehag og smerte i strupen knyttet til spontan tale og sang. Stemmen kan bli hes, skurrete, luftfylt, presset, hakkete, ustabil. Noen ganger blir stemmeleiet for lyst, og noen ganger blir stemmen rett og slett helt borte. Årsaken har ofte sammenheng med feil bruk og overbelastning av muskler i strupen, kombinert med uhensiktsmessig talepust. Det kan være stress og livskriser som manifisterer seg i kropp og stemme. Mange av våre brukere sier de er stive og stramme og har vondt i nakken. De fleste er overspent i nakke, kjeve og rundt strupen, og strupen er ofte trukket opp eller skjevstilt. Det er også mye stive brystkasser og rygger. Så her er det nok av utfordringer. Kropp, pust, tanker og følelser henger som vi vet sammen, og blir derfor et nødvendig innhold i tilnærmingen. Vi er dermed midt i smørøyet for faget vårt, og det betyr at vi har mye å tilføre til mennesker med stemmevansker. Vi anbefaler derfor at mange brukere får oppfølging hos fysioterapeuter med videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Både psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap er velegnet til stemmearbeid. Jeg har utdanning i begge deler og bruker det i stor grad om hverandre, i tillegg til alt det andre som jeg har i verktøykassa mi. Blant annet har jeg vært på mange kurs som som går på det å frigjøre stemmen. Da er min bakgrunn svært relevant, for det handler mer og mer om at kropp og pust brukes som innfallsvinkel til stemmefrigjøring. En av metodene som vi benytter og har gode resultater med er Coblenzer øvelser. I sin bok Åndedræt og Stemme fremstiller Coblenzer og Muhar stemmebrugen som specialfunktion av vejrtækningen. Den måten man trekker vejret på, er afgjørende for stemmebrugens økonomi. Videre uttrykker han at hensikten med veiledningen er at forbinde dette at kende med at kunne. Videre sitat: Vi vil vise at der alltid er forbindelse mellem bevægelse, veijrtrækning og stemme. Dette skal koordineres og dette koordineres best ved bruk av rytme hvor det stadig blir skifte mellom arbeids- og hvilefasen. Vi gjør i dette arbeidet bruk av endogene rytme-virkninger, som er noe vi selv gir impulser til. Barn som med tiltagende glede rir på en gyngehest og nynner til, kan være eksempel på dette og som er nøkkelprinsippet. Åndedræt, stemme og bevegelse settes sammen i den samme rytme, omtrent som når en klokker trekker i klokkestrengen og synger samtidig. Ut i fra det jeg nå har beskrevet, håper jeg å få fram, hvordan vi arbeider oss inn i hverandres fagfelt og hvor viktig tverrfaglig samarbeid er. Logopedene bruker også en del avspenningsteknikker, og går forøvrig ganske rett i strupen på folk, med god begrunnelse i sitt fag. Men i det faget skjer det også mye nytt. Jeg har vært på mange seminar og kongresser med logopeder, sangpedagoger, sangere hvor kropp og følelser er et hot tema. En kongress hadde som tema The close relationship between Stress, Voice and Emotion and how to cope when problems occur. Alt de snakket om der, kan også vi noe om! Der skulle du hatt et paper og workshop sa mine kollegaer. Da er vi tilbake til det jeg startet med: tore, våge. Nå har jeg i alle fall tatt plass i Spenningsnytt!!! Stafettpinnen sender jeg videre til: Vestlandet - Ragnhild W. Johnsen Gjøvik - Marie Heilemann og så må jeg utfordre en trønder også: Jorun Almås Helgesen. Hilsen Jannicke Devold Fysioterapeut, Spes. Psykiatrisk og Psykosomatisk fysioterapi Statlig spesialpedagogisk Støttesystem Bredtvet Kompetansesenter Bredtvetveien 4, 0950 Oslo Tlf Fax E-post jannicke.devold@statped.no 20 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

Spenningsnytt. årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris

Spenningsnytt. årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Februar 2009, årgang 27 årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ÅRSBERETNING NFFs Faggruppe for Mensendieckfysioterapi 2017

ÅRSBERETNING NFFs Faggruppe for Mensendieckfysioterapi 2017 1. Fakta om faggruppen ÅRSBERETNING NFFs Faggruppe for Mensendieckfysioterapi 2017 Medlemstallet var 154 ved utgangen av 2017. Styret har hatt 4 styremøter i perioden, og 30 saker er behandlet. Det har

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Til: Nielsen. vedtekter. Ref.:2.1. MKN

Til: Nielsen. vedtekter. Ref.:2.1. MKN Til: s Medlemsorganisasjoner 7. januar 2009 Ref.:2.1. MKN Innkalling til Generalforsamling og medlemsmøte om forslag til nye vedtekter Hermer fremsendes første innkalling til s generalforsamling den 24-26

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Emilie, Ane, Andreas, Maja, Mira, Sara, Simen, Snorre, Stephanie, Anosha og Stein Thoresen. Marte, Aslak, Fridtjof, og Karl

Emilie, Ane, Andreas, Maja, Mira, Sara, Simen, Snorre, Stephanie, Anosha og Stein Thoresen. Marte, Aslak, Fridtjof, og Karl Oslo kommune Bydel Nordre Aker Seksjon for ungdom og kultur Protokoll Utvalg: Ungdomsrådet Møtedato: Onsdag 17.03.10 og torsdag 18.03.10 Tidspunkt: 18.00 20.00 Møtested: Glasshuset på Nordberg skole. Sognsveien

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Kraft-konferansen. 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim. En nyttig og mental vitamininnsprøytning...

Kraft-konferansen. 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim. En nyttig og mental vitamininnsprøytning... Kraft-konferansen 22. mars 2007 Radisson SAS Royal Garden Hotel Trondheim En nyttig og mental vitamininnsprøytning... Velkommen til Kraft-konferansen 2007 Konferansen arrangeres for åttende gang, og i

Detaljer

PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013

PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013 PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013 Tid: Lørdag 23. februar 2013 klokka 14 Sted: Selbusjøen hotell Tilstede: 34 stemmeberettigede medlemmer fra FFHB Sør-Trøndelag, hvorav åtte representanter

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Årsmøte Saksliste. 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. 2. Valg av møteleder, referent og tellekorps. 3. Årsmelding

Årsmøte Saksliste. 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. 2. Valg av møteleder, referent og tellekorps. 3. Årsmelding Saksliste 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av møteleder, referent og tellekorps 3. Årsmelding 4. Årsregnskap og budsjett 5. Valg av styremedlem 1. Godkjenning av innkalling og saksliste

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 20. FEBRUAR 2014 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 13 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Årsberetning godkjent med ovenstående merknader. Årsmøtet ga Kirsten Svendsen uttalerett.

Årsberetning godkjent med ovenstående merknader. Årsmøtet ga Kirsten Svendsen uttalerett. Referat fra årsmøte i Irish Softcoated Wheaten Terrierklubben, Lørdag 28.11.2009 Tilstede: 25 stemmeberettigede medlemmer. Gjester: Fra Norsk Terrierklubb, leder Eirik Kahrs og nestleder Kirsten Svendsen.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

1. Hvilken rolle/stilling har du i din kommune/virksomhet?

1. Hvilken rolle/stilling har du i din kommune/virksomhet? 1. Hvilken rolle/stilling har du i din kommune/virksomhet? 17.09. 19:04 10 9 8 7 6 50, 27,1% 20,8% 1 2,1% 0, 2. Hvilke samlinger har du deltatt på i nettverket EN AV OSS? 17.09. 19:04 10 9 83,3% 8 7 6

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

«Hver dag- nye muligheter?»

«Hver dag- nye muligheter?» Den 8. Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur «Hver dag- nye muligheter?» 7.-8. SEPTEMBER 2015 Scandic City Hotell Historikk: Helsefremmende

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer