Evalueringsrapport. Øvelse Tyr 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsrapport. Øvelse Tyr 2008"

Transkript

1 Evalueringsrapport Øvelse Tyr

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Formål Evaluering/metoder Rammer for rapporten Sammendrag Planlegging Planprosess Erfaring Gjennomføring av øvelsen Beredskapsprinsipper Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Deltakende enheter Departement og direktorat Regionale og lokale myndigheter Helse Politiet Kommuner Bistandsenheter Beredskapssenter/geologi Media/kommunikasjon/varsling Scenario Organisering og gjennomføring av spillstaben Erfaring Ledelse, samordning og kommunikasjon - departement/direktorat Justisdepartementet (JD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Politidirektoratet (POD) Helsedirektoratet (Helsedir.) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Erfaring Ledelse, samordning og kommunikasjons - regionale/lokale enheter Fylkesmannen Politimester Beredskapssenteret HRS/LRS Helsetjenesten Kommunene Kystverket Vei/transport Kraftsektoren Telekommunikasjon og varsling Mattilsynet Bedrifter/industri Erfaringer

3 6 Felttjenesteøvelsen Operasjonsområder/ressurser Innsatsenheter Politiet - innsatsledelse Sivilforsvaret Røde Kors Brannvesen Forsvaret Utrykningspolitiet/Politireserven Politiets helikoptertjeneste (luftfart) Kripos/Politiets data- og materielltjeneste Erfaringer Utflytting/evakuering/pårørende Utflytting Evakuering Pårørende Erfaringer Forskrifter/retningslinjer: Roller og ansvar Fellesplanen Endringsbehov Informasjon /media Presse og informasjon Spillmedia NRK P5 - informasjon Erfaringer IKT IKT-systemer og samband Felleslogg Samband Geografisk informasjonssystem (GIS) Disaster Involved Registration system (DIR) Erfaringer/fremtidig strategi Markører/Helse, miljø og sikkerhet (HMS)/logistikk Erfaringer Øvingsmål Hovedmål Anbefalinger (Konklusjoner)

4 1 Innledning 1.1. Bakgrunn Høsten 2007 gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) to spilløvelser knyttet til temaet natur- og klimarelaterte hendelser, Øvelse SKRED 2007 og Sivil Nasjonal Øvelse SNØ Begge øvelsene var relatert til å håndtere de ulike fasene ved en stor flodbølgehendelse i Storfjorden forårsaket av et fjellskred i Åkneset. Aktørene var i stor grad de samme som deltok under Øvelse Tyr DSBs evalueringsrapport (utgitt september 2008) viser blant annet læringspunkter om at planverket forbedres på lokalt og regionalt nivå for å sikre en god samordning, samt at en god samordning krever en tydelig ledelse, og her vil grensesnittet mellom fylkesmann, politiet og Beredskapssenteret være viktig. Evalueringsrapporten kom sent i planleggingsfasen for Øvelse Tyr 2008, men den innholder vesentlig informasjon for vurderingene av Øvelse Tyr 2008 og videre oppfølging i planarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt for dette scenariet, og er et sentralt referansedokument. Øvelse Tyr 2008, som er Politidirektoratets (PODs) årlige samvirkeøvelse, ble gjennomført i Møre og Romsdal i kontortiden i tidsrommet fredag til og med onsdag Øvelsen hadde fokus på forberedelse til og håndtering av, fjellskred på Åkneset i Sunnmøre. Øvelsens fase 1 ble gjennomført i tidsrommet fredag til og med mandag Denne fasen som i liten grad er evaluert, var innledning til hoveddelen av Øvelse Tyr Mandag ble det gjennomført flytting av kommunale virksomheter i Norddal, Ørskog og Stranda kommuner. Fase 2 ble gjennomført som en fullskalaøvelse fra tirsdag til og med onsdag I dette tidsrommet gjennomførte politiet evakuering av mennesker om oppholdt seg i Valldal (Norddal) kommune og Geiranger (Stranda kommune) gikk øvelsen primært over til en redningsøvelse (jf fellesplanen). Det ble samme dag gjennomført en feltøvelse i Stordal kommune som omfattet en trafikkulykke med buss på Overøye. 1.2 Formål Formålet med Øvelse Tyr 2008 var å gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på Sunnmøre med aktuelle aktører hvor scenario bygget på naturkatastrofe (fjellskred) og fare for fjellskred. Øvelsen ble gjennomført for å bedre krisehåndteringsevnen før og etter et større varslet fjellskred i sjøen. I tillegg ville man gjennom øvelsen bidra til økt trygghet hos innbyggerne og andre som oppholdt seg i øvingsområdet. 1.3 Evaluering/metoder Evalueringen av Øvelse Tyr 2008 ble koordinert av Politidirektoratet. En gruppe representanter fra de involverte etater/organisasjoner har deltatt i innhenting og gjennomgang av informasjon som har dannet grunnlaget for øvelsens evalueringsrapport. To representanter fra POD har bearbeidet, analysert og sammenstilt evalueringsmaterialet. Hensikten med evalueringen har vært: Vurdere om deltakerne har nådd felles mål, samt organisasjonens/enhetens mål for øvelsen. Identifisere positiv og negativ erfaring (læringspunkter). 4

5 Foreslå forbedringer for de enkelte funksjonsområdene, samspillet ved denne typen samordnende operasjoner og forbedringer for fremtidige øvelser. Videreutvikle beredskapsplanverk. Følgende metodikk har vært benyttet: Observasjon av aktiviteter med fokus på sentrale hendelser og mål som fremgår av øvingsdirektivet og spillets utvikling Intervju av sentrale øvingsdeltakere Evalueringsrapporter fra de involverte aktørene Gjennomgang av planverk, logger og annet skriftlig materiale Informasjon fra førsteinntrykkssamlingen Rammer for rapporten Ved å følge planprosess, gjennomføring og ved mottak av et stort antall evalueringsrapporter er det samlet et omfattende materiale som grunnlag for denne felles evalueringsrapporten. Det er umulig og heller ikke hensiktsmessig å referere eller kommentere alle de momenter som er notert under gjennomføringen og omtalt i de tilbakemeldinger som er gitt. Rapporten vil søke å få frem hovedpunktene, knyttet til formål og hovedmål for øvelsen, og gjennom dette søke å identifisere sentrale læringspunkter for oppfølging i et forbedringsperspektiv. Rapporten bør kunne brukes av de enkelte deltakerne til egen videreutvikling og til fellestiltak der det kreves. 1.5 Sammendrag Øvelse Tyr 2008 ble gjennomført i Møre og Romsdal i tidsrommet fredag til og med onsdag Øvelsen omfattet mer enn 50 virksomheter og mellom personer i lokal, regional og nasjonal innsats. Øvelsen, som omfattet to faser, hadde fokus på forberedelser til og håndtering av fjellskred på Åkneset i Sunnmøre. Fase 1 ble gjennomført i tidsrommet fredag til og med mandag Denne fasen er i liten grad evaluert. Fase 2 ble innledet mandag med flytting av kommunale virksomheter i Norddal, Ørskog og Stranda kommuner. En fullskalaøvelse ble gjennomført fra tirsdag til og med onsdag I dette tidsrommet gjennomførte politiet evakuering av mennesker som oppholdt seg i Valldal (Norddal kommune) og Geiranger (Stranda kommune). Politidirektoratet koordinerte planprosessen. Det ble gjennomført fire felles planmøter. Møtene var godt planlagt, hadde god struktur og var nyttige for øvingsdeltakerne. Planarbeidet og utarbeidelse av dreieboken medførte at de deltakende aktører i stor grad følte at de hadde fått øvd på en tilfredsstillende måte. Det var enkelte enheter som ikke oppnådde å øve som forutsatt i planleggingen/dreieboken. Dette kan i enkelte sammenhenger forklares med manglende innspill og engasjement fra egen etat. Gjennomføring av øvelsen ble ledet av en spillstab hvor alle deltakende enheter var representert. Spillstaben var lokalisert til Beredskapssenteret på Stranda. Logistikk og infrastruktur for staben var godt tilrettelagt. Effektiv ledelse av spillestaben bidro til en i alt vesentlig vellykket gjennomføring av Øvelse Tyr Øvelsen ble gjennomført på tre nivå: 1. Departement og direktorat 2. Regionale og lokale myndigheter og institusjoner 3. Lokale feltaktiviteter av innsatsgrupper/bistandsressurser En rekke institusjoner gjennomførte øvelsen med egen stab og kriseledelse. En felleslogg som ble benyttet av alle deltakende organisasjoner og institusjoner, dannet et viktig grunnlag for informasjonsformidling. Loggen var et nyttig verktøy som bør videreutvikles og brukes etter fastsatte retningslinjer. I tillegg til fellesloggen førte enkelte etater lokale logger. 5

6 De ulike stabene/ledelsene høstet til dels betydelig erfaring som vil være viktige bidrag til å justere/videreutvikle eget stabsarbeid og krisehåndtering. Hovedøvelsen omfattet tre scenarier: Iverksettelse av tiltak frem til og under beredskapstrinn Oransje. Iverksettelse av og beredskapstiltak under beredskapstrinn Rød. Siste dag av øvelsen spilte man at et skred ble utløst på Åkneset. Denne del av øvelsen ble definert og håndtert som en redningsøvelse under ledelse av Hovedredningssentralen for Sør-Norge og Lokal redningssentral (politimesteren på Sunnmøre). I tillegg ble det spilt inn en trafikkulykke i Stordal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal samordnet de deltakende etaters innsats til og med Oransje Beredskapstrinn. På dette beredskapstrinnet ble det gjennomført fysisk utflytting av enkelte kommunale etater i kommunene Ørskog (Sjøholdt), Norddal (Valldal) og Stranda (Geiranger). Etater som Statens Vegvesen, Kystverket, Mattilsynet m. fl. gjennomførte forberedelser til tiltak innen egne sektorer. Politimesteren i Sunnmøre samordnet innsatsen på Rød Beredskap. På dette trinnet ble det øvd evakuering av deler av befolkningen i de samme kommunene med deltakelse fra politi, kommunale etater, Røde Kors og Sivilforsvaret. Politidistriktet hadde problemer med å bemanne planlagte sentrale funksjoner både i egen stab, operasjonsrom og på innsatssteder. Dette påvirket i ikke ubetydelig grad evne til å fylle oppgavene i øvelsen så godt som ønsket både av distriktet og som forutsatt i dreieboken ble det øvd en trafikkulykke med buss i Stordal med Helse Midt-Norge og Helse Sunnmøre som sentrale aktører. Beredskapssenteret på Stranda hadde en sentral rolle når det gjaldt overvåking av Åkneset, varsling og rådgivning til fylkesmann og politimester om å etablere beredskapsnivå. Øvelse Tyr 2008 fikk stor mediedekning. Pågangen fra reell presse var større enn forventet. NRK deltok aktivt i øvelsen blant annet med tanke på å innhente erfaringer for å kunne gjennomføre sendinger før, under og etter en ekstraordinær hendelse på Åkneset. En egen gruppe planla, organiserte og gjennomførte mediespill under øvelsen. Mediespillet omfattet opprettelsen av to medieportaler på Internet. I tillegg ble det øvd mediepress på enkelte øvingsdeltakere. Samarbeidet mellom innsatsenhetene fungerte tilfredsstillende. En felles logg som ble benyttet av alle deltakerne, var viktig og nyttig for informasjonsformidlingen. Flere deltakere etterlyste mer informasjon fra politiet i fellesloggen. Hver etat hadde eget samband. Enkelte etater brukte i stor grad mobiltelefon. I en ekstraordinær situasjon vil det bli stor belastning på mobiltelefonen. Et felles nødnett for flere av aktørene vil bedre mulighetene for oppgaveløsning og effektivisere felles kommunikasjon betydelig. Øvelse Tyr 2008 var en nyttig øvelse for alle aktører. Øvelsen har gitt betydelig erfaring som vil være viktige bidrag til å justere og revidere planverk, prosedyrer, kriseledelse m.m. 6

7 2 Planlegging 2.1 Planprosess Politidirektoratet koordinerte planprosessen. Det ble gjennomført fire felles planmøter. Første planmøte ble gjennomført i Ålesund Møtene var godt planlagt, hadde god struktur og var nyttige for øvingsdeltakerne. Planprosessen omfattet mange organisasjoner og enheter. En spørreundersøkelse, som ble gjennomført etter siste møte blant deltakere i plangruppen, viser at det generelle inntrykket av planleggingen har vært bra. Enkelte etater skiftet planleggere fra møte til møte. Dette kunne påvirke kontinuiteten for vedkommende etat. På øvelsens siste dag kunne man hatt flere innspill for å aktivisere deltakere som ikke var direkte knyttet til redningstjenestefunksjoner. Før øvelsen startet hadde øvingsplanleggerne pekt ut personer som hadde til oppgave å fungere som kontrollere og evaluatorer ved de ulike hendelsene. Det var vanskelig å samle kontrollerne før øvelsen, og det hadde vært ønskelig å forberede flere av disse på en mer tilfredsstillende måte. Planarbeidet og utarbeidelse av dreieboken medførte at de deltakende aktører i stor grad følte at de hadde fått øvd på en tilfredsstillende måte. Det var enkelte enheter som ikke oppnådde å øve som forutsatt i planleggingen/dreieboken. 2.2 Erfaring Planlegging av Øvelse Tyr 2008 har vært omfattende også fordi det var mange aktører som skulle få tilfredsstillende øvingsutbytte. Planleggingen av en stor øvelse krever aktivt engasjement fra de som vil delta for derved å bidra til godt utbytte for egen instans og øvrige medvirkere. Planleggingen har vært gjennomført på en effektiv og systematisk måte. Planprosessen har fått positiv tilbakemelding fra de ulike deltakende organisasjonene. 3 Gjennomføring av øvelsen 3.1 Beredskapsprinsipper Planleggingen og gjennomføringen bygget på de generelle prinsipper for beredskapsarbeid: Ansvarsprinsippet: Den som har ansvar for et fagområde i normalsituasjon har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet: Den organisering man har til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres (organisatorisk) på et lavest mulig nivå. 3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Scenariet for øvelsen har utgangspunkt i det planverk som ble laget før og videreutviklet gjennom øvelsene SKRED 2007 og SNØ 2007, og det felles bildet som er etablert gjennom å følge bevegelsene i Åkneset fra Beredskapssenteret som er etablert på Stranda (nå som et IKS med statlig støtte). Beredskapssenteret har utarbeidet en risikovurdering, sist oppgradert i 2007, og denne ligger til grunn for de felles vurderinger og tiltak som er beskrevet i fellesplanen. Disse vurderingene og beskrivelser av konsekvenser i fellesplanen, med tilhørende tiltak, var grunnlaget for scenarieutviklingen i øvelsen. Det er ikke tatt med eller vurdert eventuelle interne ROS-analyser som den enkelte medvirkende instans måtte ha utarbeidet for sine interne tiltak (eksempelvis gjennom flytting av befolkningen i ei bygd, sykehjem, skole etc.). 7

8 3.3 Deltakende enheter Departement og direktorat Justisdepartementet (JD) Forsvarsdepartementet (FD) Politidirektoratet (POD) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Helsedirektoratet (Helsedir.) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Regionale og lokale myndigheter Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR) Kystverket (KyV) Tafjord Kraft Statens vegvesen Sunnmøre distrikt (SVVSD) Fjord1 MRF Hovedredningssentralen i Sør Norge (HRS-SN) Sunnmøre Lokale Redningssentral (LRS) Mattilsynet, Sunnmøre distriktskontor (MTSD) Helse Helse Midt-Norge RHF (HMN) Helse Sunnmøre HF (HSM) Regional AMK St. Olavs hospital Lokal AMK Ålesund Politiet Sunnmøre politidistrikt (SMPD) Oslo politidistrikt (OPD) Nordmøre og Romsdal politidistrikt (NRPD) Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) Kripos Utrykningspolitiet (UP) Politireserven (PR) Kommuner Stranda kommune (fullskala) Ørskog kommune (fullskala) Norddal kommune (fullskala) Stordal kommune (enkelthendelser) Skodje kommune (papirøvelse) Sykkylven kommune (papirøvelse) Ørsta kommune (papirøvelse) Sula kommune (papirøvelse) Bistandsenheter Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) Møre og Romsdal Røde Kors Hjelpekorps (MRRK) Møre og Romsdal 110-sentral (MR-110) Møre og Romsdal Sivilforsvarsdistrikt (MRSF) 8

9 Møre og Fjordane Heimvernsdistrikt (HV-11) 330 Skvadron Beredskapssenter/geologi Åknes/Tafjord beredskapssenter IKS (ÅTB) Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) Media/kommunikasjon/varsling NRK Telenor Unified Messaging System AS (UMS) Høgskulen i Volda 3.4 Scenario Øvelsens fase 1 startet fredag Denne delen av øvelsen som ble avsluttet mandag , var en innledende del av Øvelse Tyr Deltakerne skulle i denne del av øvelsen gjøre seg kjent med bruk av felleslogg, varslingsprosedyrer, opptrapping av beredskapsnivå samt motta relevant informasjon som skulle danne grunnlaget for fase 2. Mandag kl besluttet FMMR etter råd fra Beredskapssenteret og i samråd med Sunnmøre politidistrikt å heve beredskapsnivået til Oransje Beredskap. Oransje er det nest høyeste beredskapstrinn i planverket for Åkneset. Trinnet innebærer blant annet at de enkelte etatene vurderer/gjennomfører flytting, forbereder stengning av veier og sjøterritorium samt forbereder en eventuell varsling og evakuering. I løpet av dagen gjennomførte tre kommuner delvis flytting av beboere. Politiet besluttet tirsdag kl å planlegge for opprettelse av følgende observasjonsposter. 1. Nedre Ljøen og Åsen (Hellesylt) 2. Oaldsbygda 3. Møll og Humlung (Geiranger) 4. Lingeåsen og Sylte (Valldal) Postene skulle besettes av personell fra Trollstigen Heimevernsområde og av politiet. I tillegg skulle det organiseres mobile observasjonsposter. Redningsledelsen ved Sunnmøre LRS ble innkalt og møtte. Tirsdag kl sendte politimesterens stab melding til innsatsleder (IL) i Geiranger at vedkommende skulle forberede evakuering og andre tiltak under Rød Beredskap Samme melding ble sendt til Innsatsleder i Valldal kl kl sendte Beredskapssenteret melding til Sunnmøre politidistrikt med anbefaling om å iverksette Rød Beredskap. Kl. 1031/1036 (?) erklærte politimesteren Rød Beredskap etter samråd med fylkesmannen. Denne endringen av beredskapsnivå er sentral i forhold til ansvar for beredskapskoordinering etc. slik planen beskriver, med overføring av ansvar fra fylkesmannen til politimester. På Rød Beredskap forutsetter fellesplanen at situasjonen nå skal håndteres som redningstjeneste under politiets ledelse. Politiet skal forestå viderevarsling til andre myndigheter og publikum/media, og evakuering skal gjennomføres på politimesterens beslutning. Kl fikk IL Valldal ordre fra politimesterens stab om å gjennomføre evakuering og besette sperreposter i h. t. plan. I tillegg ble det opprettet mobile observasjonsposter. Det ble opprette en rekke observasjonsposter av Forsvaret i samarbeid med politiet kl besluttet Kystverket å stenge Storfjorden i h. t. gitte koordinater kl iverksatte Statens Vegvesen stegning av veier på 30 veipunkter innen aktuelt område. 9

10 kl meldte Beredskapssenteret at de hadde indikasjoner på at det ville gå et ras på Åkneset kl meldte observasjonsposten i Oaldsbygda at raset gikk kl ble det meldt om en bussulykke ved Overøye i Stordal kommune. Dette var en planlagt redningsøvelse kl 1320 ble øvelse Tyr 2008 avsluttet. 3.5 Organisering og gjennomføring av spillstaben Spillstaben besto av mange aktører. Gode lokaliteter og teknisk infrastruktur (telefon, Internet og tilgang til videokonferanseutstyr) gjorde at deltakerne fullt ut fikk gode arbeidsforhold. Det var også en utmerket forpleining slik at deltakerne ikke hadde behov for å forlate øvingslokalene for å spise. For enkelte aktører var det tidvis vanskelig å skille mellom fysisk aktivt spill, fysiske ressurser og papirspill/papirressurser. Spillestab var godt organisert. Leder for operasjonen gjennomførte faste møter hvor status fra deltakerne ble presentert. Til tross for mange aktører i spillstaben, gjennomførte lederen møtene meget effektivt. Spillestaben hadde god kontroll og styring på utvikling av spillet. 3.6 Erfaring Spillstabens oppgaver ble gjennomførte på en effektiv og velorganisert måte. Spillstaben klarte både å veilede og korrigere spillerne i forhold til dreiebok og målsettinger. 4 Ledelse, samordning og kommunikasjon - departement/direktorat 4.1 Justisdepartementet (JD) Justisdepartementet fikk rollen som lederdepartement for overordnet kriseledelse. Stab og kriseledelse ble raskt etablert og var tilgjengelig under hele øvelsen. Intern varsling og varsling mellom etatene ble gjennomføret etter planen. Regjeringens kriseråd deltok ikke aktivt i øvelsen. Man gjennomførte et spill der kriseutvalget ble innkalt. Situasjonsrapporter og talepunkter ble lagt fram for utvalget. Informasjonsinnhenting er alltid et fokusområde under større øvelser. Informasjonstilgangen gikk noe tregt i starten. Politidirektoratet hadde problemer med å få oppdatert informasjon fra Sunnmøre politidistrikt. Justisdepartementet gjennomførte videokonferanser (VTC) med POD og DSB. Konferansene er nyttige og et godt hjelpemiddel til effektiv informasjonsutveksling. Justisdepartementet fikk første situasjonsrapport fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) kl Direktoratets rapport bygde på rapport fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal via samordningskanalen. Det er viktig å motta situasjonsrapporter tidlig. Rapportene bør være korte med beskrivelse av situasjonen (ikke detaljert). Behovet for oppdatert korrekt informasjon til departementet er stort med tanke på å iverksette nødvendige tiltak på strategisk nivå. I slike situasjoner vil politisk nivå ha et stort behov for å være oppdatert. Dette gjelder lederdepartementet, Statsministerens kontor (SMK) og andre involverte departement. Justisdepartementet vurderer å etablere en liaison fra POD i JD i slike saker, samt på forhånd å ha definert vedkommendes rolle. JD hadde liten mediepågang fra virkelig media og spillmedia underøvelsen. En av årsakene til dette kan være at media hadde kontakt med justisministeren under hans besøk i øvelsesområdet. 10

11 4.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB var ikke med i planleggingsfasen av Øvelse Tyr 2008, men deltok i øvelsen fra egne lokaler i Tønsberg. Mye av kontakten gikk mellom DSB og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og i konferanser (også via VTC) med POD og Justisdepartementet. DSB fulgte opp samordningsinstruksen for fylkesmenn av , som i henhold til fellesplanen var aktiv allerede på Gul Beredskap, gjennom rapporteringsrutiner fra fylkesmannen på samordningskanalen. DSB anmodet også fylkesmannen om å vurdere behov for tiltak etter Sivilt Beredskapssystem (SBS). I planrevisjonen må man gjennomgå og vurdere hvilken rolle SBS kan ha for tiltak i fellesplanen. 4.3 Politidirektoratet (POD) POD etablerte stab under Øvelse Tyr Oppgavene og utfordringene var ikke spesielt store. Ved en eventuell reell hendelse er det grunn til å tro at trykket på staben vil bli stort. Det var ikke utarbeidet egne øvingsmål for staben, men sentrale oppgaver under denne type øvelser er situasjonsrapportering til JD, medieovervåking og mediehåndtering, samt bistand til politidistriktet med ressurstilføring. Etablering og oppstart av stab i Politidirektoratet gikk litt tregt i innledningsfasen. Staben fungerte godt etter hvert som øvelsen skred frem. Det er et forbedringspotensial når det gjelder situasjonsrapportering. Det er viktig at man har et system for hurtig informasjonsinnhenting og bearbeiding av informasjon. Bruk av videokonferanser var nyttige verktøy i informasjonsformidlingen. Det ble gjennomført to videokonferanser med JD og DSB. I tillegg ble det gjennomført videokonferanser med Sunnmøre politidistrikt. Politidirektoratet abonnerer på et eget telefonnummer ( ) som skal kunne brukes som pårørendetelefon. Ved en ekstraordinær hendelse kan dette telefonnummer kobles opp mot et aktuelt politidistrikt. Under Øvelse Tyr 2008 greide man ikke å koble telefonnummeret opp mot Sunnmøre politidistrikt før på slutten av øvelsen. Dette må betegnes en vesentlig svikt. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har det tekniske ansvaret for oppkoblingen. 4.4 Helsedirektoratet (Helsedir.) Helsedirektorat deltok i begrenset omfang under øvelse Tyr Under øvelsen mottok direktoratet informasjon fra fellesloggen, fra fylkesmannen i Møre og Romsdal og Helse Midt Norge RHF. Direktoratet savnet informasjon fra rapporter til DSB i samordningskanalen. Det var godt oppdatert. Tilgang til felleslogg med kart og beredskapsplan var meget nyttig. Helsedir. mottok i ikke direkte henvendelse om koordinering på direktoratsnivå (informasjonsdeling, hvordan involverte direktorater vurderer situasjonen, diskusjon av aktuelle tiltak, osv.). På forespørsel til Politidirektoratet (POD), vurderte POD at det ikke var behov for liaison fra Helsedir. til POD. I en reell situasjon mener Helsedirektoratet at dette hadde vært nødvendig. Mål for deltakelse var: Varsling og rapportering Arbeid i Kriseutvalg og i stab, Liaisonfunksjon mot POD Helsedirektoratets koordineringsfunksjon Helsedir oppfatter øvelse TYR 2008 som en god øvelse der direktoratet i stor grad fikk testet egne delmål. 11

12 4.5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skal fra 1. januar 2009 ha ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Oppgavene innebærer blant annet å gi skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner. NVE deltok i Øvelse Tyr 2008 med en representant i spillstab og representanter i hovedkontoret og på regionkontoret i Førde. En av oppgavene var å etablere og opprettholde kontakt med NGU og Beredskapssenteret på Stranda. Blant annet sendte NVE (spillmessig) kommunikasjonsrådgivere for å støtte Beredskapssenteret. Under øvelsen bisto direktoratet med faglig bistand og vurderinger. NVE har ikke utarbeidet beredskapsplanverk for de nye oppgavene. Øvelsen bidro til å innhente nyttig informasjon og erfaring for de kommende oppgavene. Direktoratets øvingsmål ble nådd. 4.6 Erfaring Justisdepartementet er av den oppfatning at kontakten mellom POD og DSB, med hensyn til informasjonsutveksling, kan bedres. Justisdepartementet ønsker, i denne type øvelser, at POD sender en liaison til Justisdepartementets stab. En viktig oppgave for POD vil være utsendelse av forhåndsvarsel til alle som kan tenkes å kunne bistå i en ekstraordinær situasjon, samt foreta administrative klargjøringer for slike disponeringer. Politidirektoratet fikk mye god trening i bruk av videokonferanser. Pårørendetelefon via ble ikke klargjort under øvelsen. NVE fikk nyttig erfaring for å utvikle evne til å ivareta sin nye nasjonale ledelse og koordinering av skredforebyggende tiltak. Betydningen av raske og gode situasjonsrapporter understrekes. 5 Ledelse, samordning og kommunikasjons - regionale/lokale enheter 5.1 Fylkesmannen Fylkesmannen i Møre og Romsdal etablerte kriseledelse i egne lokaler. Kriseledelsen ble ledet av fungerende fylkesberedskapsleder på en fullt ut tilfredsstillende måte. I tillegg opprettet fylkesmannen en informasjonsenhet i tilknytning til kriseledelsen. Fylkesberedskapsrådet gjennomførte ett møte. I tillegg ble det gjennomført et simulert møte etter at raset hadde gått. Fellesplanen forutsetter en utvikling av beredskapen som innebærer at det allerede på Gul Beredskap er beskrevet at fylkesmannen kan iverksette sin samordning etter instruks av Planen viderefører dette på Oransje Beredskap. Det er sentralt i samordningen at fylkesmannen skal utarbeide en informasjonsstrategi, som skal informere godt og riktig, men også bidra til å berolige og skape trygghet i de berørte områdene. Spillmessig var dette godt gjennomført med spillnettside og god kontakt med spillmedia. Fylkesmannen samordnet og besluttet beredskapstiltak frem til og med Oransje Beredskap. Beredskapstrinnene ble besluttet etter anbefaling fra Beredskapssenteret og i samråd med Politimesteren i Sunnmøre (på Oransje Beredskap) gjennomførte Ørskog, Norddal og Stranda utflytting av personell/beboere fra enkelte kommunale institusjoner. Den kommunale beslutningen ble gjennomført i nært samarbeid med fylkesmannen. Fylkesmannen gjennomførte kommunikasjon med politi og Beredskapssenter ved hjelp av videokonferanser. 12

13 Samordning mellom fylkesmannen og politimesteren om informasjon til media, vil alltid være en utfordring. Øvelsen vil utvilsom bidra med nyttig erfaring. Fylkesmannen har ansvaret for å koordinere planarbeidet med ROS-analyser knyttet til sårbar infrastruktur. Øvelse Tyr 2008 ga en rekke nyttige innspill i videreutvikling av en egen ROS-analyse knyttet til faren for fjellskred i fylket. Kommunikasjonen med kommunene ble gjennomført ved bruk av felleslogg, e-post og telefon/telefonkonferanser. Kommunikasjonen med kommunene var god. Kommunikasjonen med politimesterens stab/lrs var ikke fullt ut tilfredsstillende da politiet i mindre grad brukte fellesloggen til informasjonsformidling. Behovet for en liaison fra fylkesmannen i politimesterens stab synes klart å være til stede kl publiserte fylkesmannen på embetets hjemmeside faglig informasjon som beskriver konsekvenser av en eventuell flodbølge. Informasjonen som er utarbeidet av ulike faggrupper, er et viktig informasjonstiltak knyttet til fjellskredproblematikken. Fylkesmannen benyttet også lokalradioavtalen til å formidle informasjon til publikum. Øvelsen ga fylkesmannen en rekke læringspunkter. Planlagte øvingsmål ble nådd. 5.2 Politimester Sunnmøre politidistrikt (SMPD) var en sentral aktør i øvelsen, og hadde erfaringer fra scenariet gjennom deltakelse i SKRED 2007 og SNØ Distriktet hadde også fått et eget stabskurs i regi av Politihøgskolen på Stavern i uke 41, i tillegg til det omfattende arbeid som var lagt i utarbeidelse av fellesplanen med de andre aktørene. Det var lagt opp til et omfattende engasjement av polititjenester i mange relasjoner. En del av disse måtte spilles papirmessig, noe som skapte en viss usikkerhet hos andre spillere. Det viste seg også at distriktet fikk vanskeligheter med å bemanne planlagte sentrale funksjoner både i egen stab, operasjonsrom og på innsatssteder. Dette påvirket i ikke ubetydelig grad evnen til å fylle oppgavene i øvelsen så godt som ønsket både av distriktet og forutsatt i dreieboken. Den reduserte bemanning må tas hensyn til når evalueringen av distriktets deltakelse skal gjøres. SMPD fikk likevel øvd viktige funksjoner i sitt beredskapsansvar, både i stabsoppgaver og i innsatsledelse på steder som ville bli sterkt berørt av et skred. Livreddende funksjoner ble prioritert med den kapasitet man hadde. Dette medførte nok at flere av andre spillere ikke fikk forventet tilbakemelding eller kontakt på områder som politiet mente var mer perifere og dels ble vurdert som bistandsoppgaver til andre med fagansvar (kommuner, Mattilsyn og andre). Dette bidro til å få diskusjoner om roller og ansvar, særlig med de forutsetningene fellesplanen gav om politiets ansvar på Rød Beredskap. I en virkelig situasjon vil SMPD i betydelig grad kunne forsterke sin bemanning både ved politimesterens stabsapparat og i distriktet, bl.a. ved bistand fra andre politidistrikt etc. Fellesplanen forutsetter omfattende kontakt med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det ble lagt til rette for og gjennomført gode dialoger ved hjelp av VTC (både video og telefon) gjennom hele øvelsen. Dette var en nyttig erfaring som kunne, ved bedre kapasitet, vært brukt i større grad overfor kommunene. Fellesplanen legger opp til at kontakten med fylkesmannen også bidrar til å sortere ansvarsforholdene mellom flere myndigheter. Dette ble tydeligst markert ved overgangen fra Oransje Beredskap til Rød Beredskap, besluttet ca kl 1030, etter prosedyrene i planen. Ved denne overgangen skal politimesteren overta det som er beskrevet som et helhetlig ansvar, og det er etablert redningstjeneste som er basis for beslutninger. Denne planforutsetningen, og gjennomføringen av denne, viste seg å være problematisk i forståelse og oppfølging hos mange. Politiledelsen klarte ikke tilstrekkelig å tydeliggjøre roller og oppgaver slik planen forutsetter overfor myndigheter som etter 13

14 ansvars- og likhetsprinsippene ikke blir fratatt sitt sektoransvar. Dette var jo på et tidspunkt da det ikke var gått noe skred og således ikke forelå et akutt redningstilfelle. Politimesteren var klar på at hans prioriteringer gjaldt liv og helse, men mange andre oppgaver skulle jo også løses, særlig som konsekvenser av pålagt evakuering. Det ble mye trening i stabsarbeid som gav mange interne erfaringer (møtestruktur, forberedelser, stabsinstruks, referater etc.) som grunnlag for et forbedringsarbeid. Fellesloggen ble lite bruk av politistaben, både for informasjon inn til og ut fra staben, og det oppstod særlig et merkbart informasjonstomrom hos ledelsen. Dette ble bedret GIS ble i liten grad brukt i stabsarbeid. Det bør særlig nevnes behovet for rapporteringer til sidestilte og overordnede nivåer. POD var tydelig på behovet for situasjonsrapporter fra SMPD, og gikk dette tregt. POD ba om rapporter ved behov. Det er vanskelig for rapportavgiver å forholde seg til en slik bestilling, og situasjonsrapporter bør avtales til faste tidspunkter/intervaller, enten det er noe nytt å meddele eller ikke. SMPD er også ansvarlig for å drive Sunnmøre Lokale Redningssentral. Dette omtales nærmere under punkt 5.4. Det ble lagt inn momenter knyttet til oversikt over evakuerte og deres pårørende ved spillet i Geiranger, Valldal og Sjøholdt. Både politidistriktet, PDMT og Kripos høstet verdifulle erfaringer som gir grunn for videre oppfølginger. Øvelsen forutsatte både et reelt mediespill (om øvelsen) og aktiv bruk av spillmedier. Det blir gitt mer omtale av gjennomføringen av P5 i punkt Beredskapssenteret Beredskapssenteret hadde fire hovedoppgaver under Øvelse Tyr 2008: 1. Overvåke utviklingen på Åkneset og gi faglige råd til ulike etater 2. Gi anbefalinger om beredskapstrinn til fylkesmann og politimester 3. Stille lokaler og infrastruktur (herunder Internet) til rådighet for spillstab, mediespill m.fl. 4. Levere befolkningsvarsling gjennom tyfoner og telefoni (Jf. Pkt 5.10) Beredskapssenteret løste oppgavene på en utmerket måte. Senteret hadde betydelig medietrykk både av virkelig media og spillmedia. En av utfordringene til Beredskapssenteret var å gi faglig vurderinger etter at raset hadde gått. Faglig personell må være raskt på plass med kompetanse og tekniske løsninger for raskt å klargjøre om evakueringen kan oppheves. Samarbeidet og kommunikasjonen med fylkesmannen og politiet fungerte greitt ved bruk av videokonferanser. Det er relativt nytt for alle disse tre aktørene å bruke videokonferanseverktøy. Det bør trenes regelmessig i tida framover for å få full effekt av dette verktøyet. Effekten av tyfonvarsling ga erfaringsgrunnlag for å videreutvikle systemet. Tilbakemeldinger indikerte at det kan være problemer med å høre tyfonene når man oppholder seg innendørs. Det er naturlig at en i en vurdering ser varsling via tyfon og telefon i sammenheng. Det er trolig den samlede effekten som er interessant. Beredskapssenteret innhentet en rekke erfaringer som har betydning for samarbeidet med ulike etater - ikke minst NVE som fra 2009 har oppgaven som nasjonal skredetat. Erfaringen vil også bidra til en forbedring av planverket. 14

15 5.4 HRS/LRS Fellesplanen forutsetter at det på Rød Beredskap blir redningstjenestens regime for ansvar og prioriteringer som er bærende for tiltak, og med politimesteren som ansvarlig. I planleggingsfasen for øvelsen ble det kjent at verken HRS eller LRS hadde egne planverk for det aktuelle scenario. HRS utarbeidet en midlertidig delplan, mens LRS under øvelsen brukte fellesplanen og det generelle redningsplanverket for politidistriktet. Det er fra POD og JD stilt spørsmål om situasjonen på Rød Beredskap , og frem til raset gikk, var redningstjeneste, jfr. formuleringene i fellesplanen. Situasjonen (umiddelbar fare for stort skred) forutsetter at ansvarlige redningsmyndigheter gjør sine forberedelser og planer (jf. forutsetninger i kgl. res. av ), men annet ansvar for politimesteren ut over redningstjeneste, dvs. annet enn akutt fare for liv og helse, vil formentlig bli tatt opp i planrevisjonen. Etter at raset gikk, delegerte HRS til LRS den koordinerende ledelse av redningsaksjonen. HRS skulle støtte etter behov. HRS melder å ha hatt en god øvelse, hvor en felles koordinator og flere redningsledere ble engasjert i øvelsen. Sentrale samspillmomenter kom opp og ble løst, også i den foreberedende eller forebyggende fase etter at Oransje Beredskap ble besluttet, og hvor redningssentralene skal søke å forberede samvirkedeltakerne på det som kan skje, bl.a. knyttet til ressursbehov og ressursdisponering. Man vil bygge videre på øvelsen for videreutviklingen av den aktuelle delplanen. LRS samlet sin kollektive redningsledelse, dvs. faste representanter fra samvirkepartene iht. planverket, med deltakelse fra til øvelsesslutt De var samlet i et møterom ved siden av politimesterens kontor, i 4. etasje i bygget. Politimesterens stabsrom og operasjonssentral er i 7. etasje. Det refereres her fra den umiddelbare tilbakemeldingen fra medlemmene i den kollektive redningsledelse: Det var bra å være samlet som kollegium for å bli kjent med hverandre. Gruppen følte seg isolert fra resten av apparatet på politihuset. Det var stor fysisk avstand fra operasjonssentralen/politistaben til redningsledelsen. Det var for lite informasjon fra politistaben til redningsledelsen om utviklingen av øvelsen, noe som har medført at redningsledelsen har hatt for sviktende beslutningsgrunnlag. Politiets datasystem bør ha en ordning med gjestebruker for tilgang til PO og andre politisystem. Flere hadde med egen PC for å få tilgang til egne system, men nettilgang var for dårlig. Kapasiteten i politistaben var for dårlig (eksempel: Melding til politistab kom ikke inn i fellesloggen før etter 4 timer). 5.5 Helsetjenesten Helsetjenesten deltok med to staber i Helse Midt-Norge. Staben på strategisk nivå var lokalisert til St. Olavs hospital i Trondheim. På regionalt nivå deltok også Regional AMK Sør-Trøndelag. Staben på taktisk nivå var lokalisert til Lokalt Helseforetak Sunnmøre i Ålesund og lokal AMK i Ålesund. Operative helseressurser som i deltok i øvelsen var: Ambulanseteam fra Ålesund, Ørskog, Valldal, Stranda og Geiranger Luftambulanse Kommuneleger (deltok i varierende grad fysisk). Disse ressursene var i hovedsak knyttet til bussulykken på Overøye. Helses kriseorganisasjon fungerte tilfredsstillende. Samarbeidet og kommunikasjon innen egen organisasjon var god. Samarbeidet med eksterne aktører var i hovedsak god. Helse savnet kommunikasjon til politimesterens stab og LRS. Helse Sunnmøre ba om å bli representert som rådgiver i politimesterens stab. Kommunikasjonslinjene mellom regionalt AMK og Hovedredningssentralen ble avklart i et telefonmøte. Helse fikk nyttig informasjon gjennom fellesloggen. Helse kunne også lese iverksatte tiltak fra HRS i nevnte logg. 15

16 Helses operative innsats var knyttet til bussulykken på Overøye. Fagleder Helse ankom skadestedet med helikopter og måtte ta del i pasientbehandlingen som eneste tilstedeværende lege. Stordal kommune opprettet samleplass for evakuerte hvor kommunal helsetjeneste deltok. Samleplassen fungerte godt. Staben i regionalt og lokalt helseforetak fungerte godt. Den store utfordringen for Helse under øvelsen var dårlig kommunikasjon med, og informasjon fra, politimesterens stab/lrs. Helse Midt-Norge fikk øvet flere nivå i krisehåndteringen. 5.6 Kommunene Åtte kommuner deltok i Øvelse Tyr Stranda kommune, Ørskog kommune og Norddal kommune øvde med operative enheter og gjennomførte operative tiltak. Stordal kommune deltok operativt i håndtering av en bussulykke. Skodje, Sykkylven, Ørsta og Sula kommuner deltok i et papirspill. Kommunene benyttet felleslogg til informasjonsutveksling. Enkelte av disse kommunene kunne kanskje ha vært mer involvert i øvelsen gjennom flere innspill i dreieboken. Ørskog kommune opprettet egen kriseledelse (stab). Kriseledelsen var godt organisert og arbeidet effektivt med fokus på oppgaveløsningen. Kriseledelsen hadde forventet at politiet skulle delta lokalt i øvelsen. Denne misforståelsen ble etter hvert avklart. Informasjonsformidlingen ble ivaretatt på en god måte gjennom e-post, internlogg, felleslogg og kommunenes internettside. Manglende deltakelse fra politiet medførte at øvelsen ikke fikk den fremdriften som flytting av elever fra Sjøholdt skole forutsatte. Siste gruppe av elever måtte evakuere etter at varsel om dette ble gitt over tyfonanlegget på Rødt Beredskapstrinn. Dette medførte at beredskapsgruppen på Sjøholdt skole på eget initiativ tok beslutning om å evakuere de resterende elevene. Politiet gjennomførte registrering av de evakuerte elevene i ettertid og sendte registreringene til DIR-senteret i Ålesund. Flytting av personell og funksjoner fra rådhuset ble gjennomført som et papirspill. Kriseledelsen kunne kanskje ha gjennomført statusmøter for å formidle felles forståelse av situasjonsbildet. Kriseledelsen som gjennomførte øvelsen på en effektiv måte, høstet nyttig erfaring for å justere og videreutvikle planverket. Et av områdene man vil se nærmere på er beredskap knyttet til strømtilførselen. Hovedmålene for øvelsen ble i stor grad nådd. Norddal kommune opprettet egen kriseledelse. Denne var godt organisert. Kriseledelsen gjennomførte arbeidet på en fullt ut tilfredsstillende måte. Kommunikasjonen med politiets innsatsleder i Valldal var god. Rolle og ansvarsforståelse mellom innsatsleder og kriseledelsen var også fullt ut tilfredsstillende kl flyttet Norddal kommune 10 beboere fra omsorgsboligen i Valldal til Valldal skole. Flytteøvelsen ble gjennomført med bruk av 10 markører fra Røde Kors. Flyttingen var et samspill mellom Sivilforsvaret, kommunens brannvesen og pleiere ved omsorgsboligene. Gjennomføringen av flyttingen ble utført på en fullt ut tilfredsstillende måte. Registrering av beboerne ble gjennomført på mottaksstedet. 16

17 og deltok representanter for kommunen i evakuering av personer som oppholdt seg i Valldal. Kommunens omsorgsgruppe hadde en aktiv rolle i evakuertesenteret i Valldal. Informasjonsformidlingen ble ivaretatt gjennom e-post, internlogg, felleslogg og kommunenes internettside. Meldingsmottak/ meldingsformidling og pårørendetelefoner var lokalisert i egne rom. Fellesloggen fungerer etter intensjonen, med det er uheldig at råd om Rød Beredskap ble skrevet inn i fellesloggen. Når politiet har bestemt overgang til Rød Beredskap, må dette direkte inn i loggen for ikke å skape usikkerhet blant involverte aktører. Pressekonferansene ble effektivt gjennomført og pressen ble behandlet på en god og ryddig måte. Kommunens planverk for Åkneset ble benyttet fullt ut. Øvelsen bidro til å belyse momenter i planverket som kan forbedres. Blant annet vil følgende momenter være aktuelle: Kontaktpersoner i Tafjord som har retningslinjer for koordinering av en ekstraordinær innsats (med tildelt begrenset politimyndighet?) Vannforsyning og øvrig infrastruktur Fastlagte oppgaver for bistandsenheter Øvelse Tyr 2008 var en god øvelse for Norddal kommune. Samtlige hovedmål ble øvd. Stranda kommune opprettet egen kriseledelse i Beredskapssenteret på Stranda. Mandag flyttet beboere fra sykehjemmet i Geiranger til Union hotell. Flyttingen var vellykket. Samme dag ble det arrangert et folkemøte i Geiranger hvor ordfører og lensmann møtte. Møtet var tilfredsstillende gjennomført. Oppmøtet var godt og forsamlingen var lydhør. På tirsdag gjennomførte politiet evakuering av beboere i Geiranger. Strandas kommunale brannvesen i Geiranger skulle være en viktig bistandsressurs i forbindelse med evakuering. Brannvesenet fikk ikke anmodning om bistand fra politistaben i Ålesund og ble derfor ikke øvd. Kommunen savnet en kommunal myndighet i Geiranger dersom vei- og sjøforbindelse til Geiranger blir blokkert. Flytting, evakuering og gjennomføring av arbeidet i kriseledelsen ga viktig læring for Stranda kommune. Stordal kommune deltok i hovedsak operativt med kommunens brann- og redningsetat på trafikkulykken på Overøye. Kommunen opprette en velfungerende samleplass for evakuerte etter trafikkulykken. Sula kommune, som ikke deltok med operativt personell, samlet kriseledelsen under øvelsen. En rekke oppgaver (papirspill) ble løst av linjeorganisasjonen. Samarbeidet med fylkesmannen var tilfredsstillende, men samarbeidet med lokalt politi var vanskelig. Det var sannsynligvis mangel på informasjon om deltakelse og spilltekniske forutsetninger for de kommunene som ikke skulle delta operativt ( papirkommuner ). Kommunen høstet nyttige erfaringer når det gjelder revisjon av kommunens planverk samt klargjøring av organisering og roller innen beredskapsarbeidet. Skodje kommune samlet kriseledelsen under øvelsen. Kommunen høstet nyttige erfaringer når det gjelder samarbeidet mellom kriseledelsen og beredskapssekretariatet. Det var en viss usikkerhet knyttet til roller og ansvar mellom de ulike myndigheter. Dette omfattet blant annet evakuering. Kommunens planverk for Åkneset ble benyttet. Planverket fungerte godt. Kommunen har utarbeidet tiltakskort for ulike roller. Øvelsen bekreftet at eksisterende planverk er et godt utgangspunkt for videre beredskapsarbeid. 17

18 Sykkylven kommune gjennomførte Øvelse TYR 2008 som et papirspill for kommunens kriseledelse. Fellesloggen og eksisterende planverk ble benyttet. Øvelsen var lærerik og nyttig for kommunen i arbeidet med å videreutvikle kommunens planverk. Ørsta kommune deltok med papirspill i øvelsen i hovedsak Kriseledelsen var samlet. Fellesloggen ble benyttet til informasjonsutveksling. Øvelsen ga nyttig erfaring for kommunen til å utvikle beredskapsplanverk for Åkneset/Tafjord. 5.7 Kystverket Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for sjøtransport, sjøsikkerhet, havner og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket ledes av kystdirektøren. Kystverkets hovedkontor ligger i Ålesund og består i tillegg av en beredskapsavdeling, som ligger i Horten. Kystverket er organisert i fem regioner med regionkontor i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Under Øvelse Tyr 2008 deltok representanter fra Kystverkets Hovedkontor og Kystverkets region Midt-Norge (Ålesund). Stab ble etablert på region Midt-Norge sine kontorer på Nørve i Ålesund. Kystverket hovedkontor hadde en representant i spillstaben. Kystverkets operative tiltak var i hovedsak knyttet til et papirspill som ble gjennomført av staben uten bruk av fysiske ressurser. Sentrale oppgaver var: Stengning av aktuelt sjøområde i henhold til ikke-iverksatt forskrift Håndtering av akutt forurensning Vakthold av sjøterritorium Samarbeid med Mattilsynet om borttauing av fiskemærer Opprydding i havområdet etter at raset hadde gått Stegning av sjøområdet ble gjennomført som om forskrift allerede var utferdiget. Det ble reist spørsmål om ansvaret for opprydding på land etter skredet. Fylkesmannen ga tilbakemelding til Kystverket om at politiet vil ha et koordineringsansvar så lenge området er utrygt (fare for nye skred). Etter dette ville den enkelte kommune har koordineringsansvar i samarbeid med de ulike sektorer. Kystverket Region Midt-Norge har deltatt i utarbeidelse av den felles beredskapsplanen for fjellskred. Under øvelsen fungerte planen både med tanke på funksjonalitet og roller. I den felles beredskapsplanen fremgår det at Kystverket skal stenge Storfjorden på Rød Beredskap med hjemmel i planlagt forskrift. Utfordringen for Kystverket er i det øyeblikket de skal gå over fra felles beredskapsplan (Åkneset) og iverksette beredskapsplanen for akutt forurensning. Kystverket vil etablere beredskapsorganisasjon og benytte beredskapsplaner for håndtering av akutt forurensning. Øvelsen viste at forskriften bør vurderes nærmere, både med tanke på behov for forskriften på generell basis, men også virkeområde og hvordan den skal iverksettes. Det bør også foretas en revurdering på om sjøsikkerheten ivaretas i gjeldende planverk. Kystverkets mål var å teste egen rolle i fells beredskapsplan for Åkerneset. Denne målsettingen ble nådd. Kystverket skal gjennomføre interne prosesser for å vurdere hvordan slike scenario skal håndteres opp mot etablert beredskapsplan mot akutt forurensning. 5.8 Vei/transport Statens vegvesen Statens vegvesen omfatter 5 regioner. Region Midt med administrasjonskontor i Molde består av 4 distrikt. Under Øvelse Tyr 2008 deltok distrikt Sunnmøre. 18

19 Distrikt Sunnmøre opprettet stab ved distriktskontoret i Ålesund under ledelse av fungerende distriktssjef. Staben ble opprette og organisert i samsvar med eget planverk. Etatsvarslingen ble gjennomført av Vegtrafikksentralen. Gjennomføring av øvingsaktiviteter i egen organisasjon var god. Stengning av veier ble gjennomført i h. t. eget planverk. Det ble gjennomført stengning på 30 punkter på Rød Beredskap. Stengningen var forberedt på Oransje Beredskap. Statens vegvesen ønsket imidlertid at politiet skulle ha tatt beslutningen om stengning noe raskere. Kontakten med fylkesmannen, politiet og de involverte kommunene kunne ha vært atskillig bedre. Fellesloggen ble av kommunene brukt til å stille spørsmål i stedet for å ta direkte kontakt med vegvesenet. Staben kunne ha vært litt mer proaktiv i forhold til manglende kontakt fra politi og fylkesmann. Staben var veldig beslutningsdyktig og hadde god lokalkunnskap. Alle var godt forberedt og fulgte de oppsatte planer. Statens vegvesen hadde ønske om å delta på pressekonferanser som ble gjennomført av politiet samt delta på fylkesmannens telefonkonferanse med kommunene etter at raset hadde gått. Statens vegvesen har behov for å justere eget planverk etter øvelsen. Det er behov for å koordinere planverket med kommunene og Tafjord kraft. Det er også behov for å utarbeide planer for organisering av ekstrastyrker fra andre distrikter. Statens vegvesens distriktskontor i Ålesund nådde overordnet målsetting for øvelsen. Målsettingen omfattet organisasjonens kapasitet, evne, tilstand og kompetanse. Fjord 1 Fjord1 MRF som deltok i Øvelse Tyr 2008, er et datterselskap til konsernet Fjord1. Rederiet deltok i øvelsen med en beredskapsgruppe i rederiets lokaler i Molde og en representant i spillstaben. Rederiet har avtale med Statens vegvesen om å stille til rådighet en beredskapsferge på Sunnmøre. Under øvelsen var denne fergen plasser i Eidsdal. Rederiet hadde forventet at man skulle ta stilling til stengning av fergesambandet Liabygd Stranda samt disponering av beredskapsfergene i Eidsdal. Disse to momentene ble ikke spilt inn i øvelsen. Selv om Fjord 1MFR hadde liten kontakt med politiet, var øvelsen en fin gjennomgang av rederiets beredskapsorganisasjon. 5.9 Kraftsektoren Stranda energiverk, Norddal kraftselskap, Tussa og Tafjord Kraft er aktører knyttet til energiforsyningen innenfor et beredskapsområde som kan bli berørt av fjellskred i Åkneset/Tafjord. Det var bare Tafjord Kraft som deltok i øvelsen. Man kunne ha ønsket å få flere øvingserfaringer fra andre deler av kraftsektoren i regionen. Tafjord Kraft hadde ikke oversikt over beredskapsplaner som er knyttet til Åknes-/Tafjordprosjektet før de deltok på Øvelse TYR Kraftselskapet var av den oppfatning at planleggere av øvelsen, og eksisterende kriseplaner, ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til kraftforsyningen ved et fjellskred i nevnte område. Det vil være svært viktig å koble ned deler av kraftforsyningen raskt ved et ras. Tafjord Kraft har også muligheter til å utøve andre samfunnsfunksjoner dersom bygda blir isolert. Under øvelsen tildelte Norddal kommune kraftselskapet begrenset politimyndighet i Tafjordområdet. Dette bør avklares i ettertid med Politimesteren i Sunnmøre Telekommunikasjon og varsling Telenor Telenor deltok i øvelsen med personell ved støttesenteret på Fornebu, en representant i 19

20 spillstaben og en representant i redningsledelsen ved LRS Sunnmøre politidistrikt. (Telenor ble ikke innkalt til møte i fylkesberedskapsrådet). Informasjonen innen egen organisasjon fungerte godt. Det ble utvekslet lite informasjon mellom Telenor og andre aktører. Generelt sett var utveksling av informasjon tilfredsstillende gjennom spillstab og felles logg. Ett unntak var mangel på informasjon til Telenors representant i LRS fra politiets logg (PO). I en beredskapssituasjon er det viktig å ha god kontakt med kraftselskapene. Øvelse Tyr 2008 var meget nyttig for Telenor. Organisasjonen fikk god innsikt i de utfordringene man står overfor når det gjelder trusselen fra Åkneset. Dette har stor betydning for utarbeiding/tilpasning av beredskapsplaner for å håndtere en ekstraordinær situasjon. Telefonvarsling - UMS (Unified Message System AS) Beredskapssenteret har bygd opp egne databaser over telefonnummer for varsling i faresonene. Dette er gjort i samarbeid med UMS som leverer varslingstjenesten via sitt datasystem for masseoppringing av telefoner. UMS gjennomførte under Øvelse Tyr 2008 varsling av befolkning via telefonoppringing (mobil- og fasttelefoner) og tekstmelding (SMS) både som leverandør og utøvende part for Åknes/Tafjord Beredskap IKS. SMS-tjenesten ble levert over Netcom sitt sendernett og fungerte tilfredsstillende. Under øvelsen ble Telenor igjen konfrontert med at selskapet ikke leverer denne tjenesten. Tilrettelegging for masseutsending av SMS til mobilbrukere som befinner seg innenfor bestemte geografiske områder, vil ventelig være klart i Telenors nett i løpet av Varsling via telefonoppringning gikk ut til registrerte fasttelefoner og mobiltelefoner til beboere og bedrifter innenfor sikringssonene. Sonene omfatter steder som ligger langs Storfjorden i Stranda, Norddal, Stordal og Ørskog kommuner. Meldingene ble sendt ut fire ganger i løpet av øvelsen. To ganger ble det sendt ut melding i tilknytning til sirenevarslinger som ble utløst av Beredskapssenteret. Tyfonvarsling Beredskapssenteret har opprettet et eget tyfonvarslingssystem i aktuelle kommuner som vil bli berørt av flodbølgen i forbindelse med fjellskred. Tyfonvarslingen som ble utløst to ganger ( og ) ved å sende ut sirenevarsel og ferdigproduserte talemeldinger, var en nyttig varslingstest for tettsteder i de aktuelle kommunene. Tyfonene kunne være vanskelig å oppfatte innendørs. Blant annet vurderer Ekornes å viderekoble varslingene med tyfon/talemeldinger inn i fabrikken, slik at det blir lettere for ansatte å fange opp meldingene. Tyfonvarsling og varsling over telefon er hver sine ledd i et samlet varslingsopplegg som må sees i sammenheng Mattilsynet Mattilsynet er organisert i 8 regioner. Mattilsynets distriktskontor på Sunnmøre, som deltok i øvelsen, har to kontorsteder Stranda og Dragsund. Distriktskontoret er underlagt Regionkontor Trøndelag/ Møre og Romsdal som har kontorsted i Steinkjer. Mattilsynet satte ikke stab ved distriktskontoret på Stranda eller ved regionkontoret i Steinkjer. Regionkontoret ble varslet om beredskapstrinn på et relativt sent tidspunkt. Informasjonsflyten mellom distriktskontorets to kontorsteder gikk greitt selv om det kan være enkelte utfordringer med to kontorsteder. Politiet anmodet Mattilsynet om avliving av dyr i Geiranger, mens politiet fikk anmodning fra Mattilsynet om avliving av dyr i Norddal. Mattilsynet er ikke utstyrt med skytevåpen for å kunne gjennomføre en slik avliving. En av utfordringene til Mattilsynet var flytting av oppdrettsfisk fra rasutsatt område. Dette ble avklart etter hvert i samarbeid med Kystverket og Fiskeridirektoratet. Det er grunn til å se nærmere på utfordringer knyttet til flytting av oppdrettsfisk. 20

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

John Kåre Flo Politioverbetjent

John Kåre Flo Politioverbetjent John Kåre Flo Politioverbetjent FELLESOPERATIV ENHET 14.03.2016 Side 1 Sørøst-Asia, desember 2004 14.03.2016 Side 2 tror du sånn kan skje i norge?" Hei du! En stor flodbølge av dette slag kan ikke skje

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Se høringsliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/7305 - MESE 05.02.2015 Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet (JD)sender vedlagte forslag

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan

Detaljer

Lokal redningssentral

Lokal redningssentral Lokal redningssentral -ansvar og oppgaver ved storulykker Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon"

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon Innledning Kommunikasjon er en svært viktig del av beredskapsarbeidet både før, under og etter hendelser. En rekke studier av ulike kriser viser at mellom 70 og 80 prosent av krisehåndteringen

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

SkagEx 11. Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering

SkagEx 11. Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering SkagEx 11 Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering SkagEx11 i korte trekk Initiert via tildelingsbrevet fra Justisdepartementet (SNØ 2011) Scenarioet er et av 9 i NRB Skipsulykke brann og kollisjon

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau 22.oktober «Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau Kommunen tilbød hotellrom en person tok tilbudet i to netter To personer overnattet på eiendommene

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal varslingsøvelse 2013 - Evalueringsrapport

RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal varslingsøvelse 2013 - Evalueringsrapport 13 RAPPORT VEILEDNING Nasjonal varslingsøvelse 2013 - Evalueringsrapport Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-323-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

Farlege fjell eller troll som kan temjast? Farlege fjell eller troll som kan temjast? - risiko - scenario - beredskap - utfordringar Samfunnstryggleikskonferansen i Stavanger, 12. januar 2009 Ved fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Søraust-Asia,

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED

RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED 1. INNLEDNING I retningslinjene forstås kriser i fred som; ulykker, uværsituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Evalueringsrapport Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Scenario 3 3. Deltakere 3 3.1 Øvingsledelse 3 3.2 De som ble øvd 4 3.3 Responscelle 4 4. Mål for øvelsen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer