Vår dato Søknad om deltakelse i utvikling av Boligsosialt velferdsprogram

Transkript

1 Wza Husbanken Vår kontaktperson Siri Erdal, tlf Vår dato Var referanseside 1 av 2 Sogndal kommune Boks Sogndal Søknad om deltakelse i utvikling av Boligsosialt velferdsprogram Vi viser til søknad om deltakelse i utvikling av Boligsosialt velferdsprogram. Husbanken meddeler herved at Sogndal kommune ikke ble tatt opp i Boligsosialt velferdsprogram i denne omgang. Dette ble meddelt kommunen på telefon I. Programrådets anbefaling Søknadene om deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram ble drøftet i programrådets møte (se vedlagt referat fra møte i Programrådet). Programrådet hadde i forkant fått tilsendt søknadene fra kommunene, Husbankens vurderinger av søknadene samt en del generell informasjon om Husbankens virkemidler og bruken av disse virkemidlene i regionen generelt og i de ti inviterte kommunene spesielt. Gjennom en bred og grundig diskusjon i programrådet fremmet et samlet programråd råd om at følgende kommuner burde tas opp i programmet fra : Flora Bergen Fjell Haugesund og Karmøy samlet Stavanger Hvis Haugesund og Karmøy ikke kunne tas opp samlet (etter flere års tett samarbeid om boligsosialt arbeid) ville programrådet prioritere Haugesund. 2. Husbankens beslutning Ut fra kapasitetshensyn er det en forutsetning at det kun tas opp fem kommuner i programmet i Husbanken har derfor på bakgrunn av søknadene og programrådets anbefaling besluttet å ta opp følgende kommuner i Boligsosialt velferdsprogram fra : Flora Bergen Fjell Haugesund Stavanger Kontoradresse: Postadresse: Organisasjonsnr.: Kontonr.: Telefon: Solheimsgt 11 6.etg Solheimsgt Bergen 5058 BERGEN e-post: firrnapost.vest@husbanken.no Internett:

2 Husbanken Vår dato Vår referanse Side 2 av Sogndal kommune leverte en god søknad. Søknaden viser til en rekke planer som berører boligsosialt arbeid. Videre viser kommunen vilje til å samle nasjonale og lokale boligsosiale virkemidler og avklare hvordan kommunen kan nyttiggjøre seg disse. Søknaden var kort og tydelig men en mer utfyllende søknad hadde gitt Husbanken et bedre grunnlag for å vurdere de langsiktige og strategiske målene. Husbanken vurderer at det er ønskelig at kommunen i en ny søknad viser tydeligere planlagte endringer og utviklingstiltak på et overordnet nivå og viser til mer langsiktige mål og strategier når det gjelder organisering og utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Husbanken vil gjerne ha et møte med Sogndal kommune for å utdype Husbankens vurderinger av søknaden, og planlegge det videre samarbeidet med kommunen. Vi ber om at kommunen kommer med forslag til møtetidspunkt. Sogndal kommune inviteres og til a søke om deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram fra Med hilsen HUSBANKEN Region vest kwu Mabel Jol apsen Sverre Høynes Regiondirektbr Seniorrådgiver Vedlegg: Referat fra møte i programrådet

3 uwa Husbanken MØTEREFERAT Programrådet Boligsosialt velferdsprogram Referat Møtedato: Tid: fra: Møteleder: Lars Sponheim Referent: Sverre Høynes Ref.dato: Deltakere: Lars Sponheim, fylkesmann i Hordaland (leder), Rigmor Ward (Fylkesmannen i Rogaland). Kari Vold Olsen (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Hans Stenby (Helse Vest), Per Sigurd Våge (Kriminalomsorgen Region vest), Per Arne Foshaug (Bufetat Region vest), Bente Blytt (IMDi Vest), Tommy Johansen (NAV Hordaland), Helene Arholm (KS Vest-Norge). Vibeke Johannessen (Kornpetansesenter rus Region vest), Thorbjørn Fosse (Røde Kors). Fra Husbanken: Mabel Johansen. Lars-Marius Ulfrstad, Sverre Høynes, Sin Erdal SAKER Velkommen og presentasjon av deltakerne v/lars Sponheim Godkjenning av referat fra møte Referatet ble godkjent Kort orientering ved Husbanken. Mabel Johansen redegjorde for intensjonene og planene med Boligsosialt velferdsprogram, og la vekt på at alle de inviterte kommunene hadde levert gode søknader. Viktige suksessfaktorer i utviklingen av velferdsprogrammet er å ha med kommuner som kan gå foran og inspirere, og at programarbeidet bygger på kommunenes eget initiativ. Innledningsvis la hun og vekt på at Bergen kommune som den største kommunen i regionen bør tas opp i programmet, både ut fra de storbyutfordringene kommunen står overfor og den kompetanse og erfaring kommunen kan bidra med inn i programmet. Før programrådsmøte hadde programrådet fått tilsendt alle søknadene, Husbankens vurderinger av søknadene, programrådets mandat og generell informasjon om Husbankens virkemidler, og bruk av disse virkemidlene i regionen generelt og i de ti inviterte kommunene spesielt. Sverre Høynes redegjorde for mandatet til programrådet. Programrådet skal møtes to ganger arlig dvs, i desember hvert ar for å vurdere søknader om deltakelse i programmet og foreslå nye kommuner som skal inviteres til å søke om deltakelse i programmet, og i mal hvert år for å vurdere arbeidet i programkommunene og Husbankens arbeid med programmet. Programrådet sluttet seg til mandatet. Siri Erdal gav en kunnskapsoversikt (tallmateriale) over det utsendte materialet for hele regionen generelt, og de ti inviterte søkerkommunene spesielt. Det ble og gitt en oversikt over Husbankens virkemidler på det boligsosiale området. 4. Kort gjennomgang av hver av søknadene v/husbanken Sverre Høynes og Siri Erdal gikk igjennom og kommenterte hver av de ti søknadene. Fra programradets side var det viktig å fa fram hva Husbanken oppfattet som det genuine med hver av søknadene. Fra Husbankens side ble det derfor gitt

4 betraktninger i hvor stor grad søknadene tilfredsstilte kriteriene for deltakelse i programmet, og på hvilke mate søknadene kunne vise til motivasjon og nødvendig gjennomføringsevne på det boligsosiale feltet. Det var enighet fra Husbankens side at søknadene var forskjellige, at de i større og mindre grad forholdt seg til kriteriene og at kriteriene for deltakelse i programmet bør gjennomgås. 5. Gjennomgang av søknadene Programrådet hadde innledningsvis behov for å diskutere noen elementer ifht. søknadsprosessen. Det første som ble tatt opp var i hvor stor grad volum skal ha betydning for å bli tatt opp i programmet? I rådet ble det argumentert for at de kommunene som hadde de største boligsosiale utfordringene (av erfaring de kommunene med størst innbyggertall) bør vurderes særskilt. Et annet element var at noen kommuner som har et godt utviklet boligsosialt arbeid bør bli tatt opp i programmet, slik at de kan være «drivere» overfor kommuner som trenger noe a «strekke» seg etter. Et tredje element var at det bør velges ut kommuner til programmet som representerte alle de tre fylkene i regionen. Av andre mer generelle temaer som ble diskutert var i hvilke grad det statlige samarbeidet kan være med å utvikle det boligsosiale arbeidet i programkommunene, om de strategiske virkemidlene som Husbanken disponerer er de rette for kommunene og om kommunene gjennom deltakelse i programmet kan fremme forslag til nye virkemidler. Fra Husbankens side ble det fremhevet at det gjennom Boligsosialt velferdsprogram er et mål om å utvikle felles statlige mål og strategier på det boligsosiale feltet, og at samarbeidet med programkommunene vil fremme større grad av samsvar mellom hva Husbanken kan tilby av virkemidler, og hva kommunene har behov for. 6. De statlige aktørenes syn på søknadene Kriminalomsorgens poengterte at etaten hadde plikt til å samhandle med andre både statlige og kommunale aktører ifbm. løslatelse av innsatte (jfr. tilbakeføringsgarantien). Målet er å redusere tilbakefall, og sørge for at tidligere innsatte både får bolig og nødvendige tjenester. Det ble stilt spørsmål om hvordan målgruppen skal defineres innenfor programmet? Det viktigste er uansett at programarbeidet må ta utgangspunkt i individet, og de behov som vanskeligstilte individer har. Bufetat trakk fram viktigheten av god og langsiktig planlegging ved overgang fra tiltak i barnevernet til det å skulle mestre egen tilværelse. Skole og bolig er viktige forutsetninger for at dette skal lykkes. Bufetat rår over ulike typer tiltak, ogsa overgangs- eller omsorgsbaser der unge gradvis får et større ansvar for egen tilværelse. Det er viktig å tenke forebyggende også ifht. unge som har vært i barnevernstiltak, slik at de ikke ender opp som varige sosialklienter. I de fleste tilfellene er det det kommunale barnevernet som følger opp unge vanskeligstilte over i egen tilværelse. Kompetansesenter Rus samarbeider med en rekke kommuner for å utvikle innsatser innen rusforebygging, tidlig intervensjon og kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige. Pa rusområdet ble det trukket frem at det er store utfordringer når det gjelder behandling og bolig. Kommunene har generelt dårlig oversikt over boligsituasjonen for rusmiddelmisbrukere, og mange har opphold på midlertidige bopeler. For mange er det og en utfordring at husleie ikke blir betalt under behandlingen, slik at mange opplever å stå uten bolig ved behandlingens slutt. 2

5 IMDi har stort behov for å bosette flyktninger. Når det gjelder bosetting av flyktninger handler det derfor i stor grad om volum dvs, å få kommuner til å ta i mot og bosette flyktninger. Noen kommuner trenger hjelp for a kunne organisere både bosetting og integrering på en bedre måte. Helse Vest understrekte viktigheten av at kommunene hadde gode planer og tiltak for å bosette pasienter som var ferdigbehandlet, eller som var utskrevet fra behandlingsopplegg innenfor for eksempel rusomsorgen. Fra fylkesmannen i Rogalands side var det viktig å se på forholdet mellom volum og «de beste søknadene». For at Boligsosialt velferdsprogram skal kunne nå sine målsettinger er det viktig å ha med kommuner som kan fungere som «motorer» i utviklingen av det boligsosiale arbeidet. I forhold til søknadene var det noen steder vanskelig å se hvilke fokus kommunen hadde på de mest vanskeligstilte, mens andre søknader ikke på en god nok måte fikk fram den positive vitjen som en visste var i kommunen. Det er og viktig å se satsingen med Boligsosialt velferdsprogram i sammenheng med andre statlige satsinger som for eksempel Ny Giv. Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane var det viktig å få med en kommune fra fylket dvs. Flora. Det er viktig å både ha med kommuner som er kommet langt i det boligsosiale arbeidet, og kommuner som trenger drahjelp. Fra KS sin side var det og viktig med gode «drivere» innenfor programmet, som kunne være med å gi støtte og inspirasjon til kommuner som hadde behov for dette. Fra Røde kors sin side er det viktig å se hva frivillige organisasjoner kan bidra med innenfor det boligsosiale feltet. Mange frivillige organisasjoner har tiltak og aktiviteter som nettopp fokuserer på å hjelpe vanskeligstilte i overgangen mellom behandling, soning osv, og egen tilværelse, det å være flyktning eller ung enslig asylsøkere osv, i kommunene. I den generelle diskusjonen av søknadene ønsket rådet at Husbanken i større grad skulle tenke «tematikk» eller målgrupper når det gjaldt å videreutvikle det boligsosiale arbeidet innenfor programmet. På dette viset ville det bli lettere å definere målgrupper, sammenligne arbeidet i kommunene og se effekten av arbeidet i den enkelte kommune. Eksempler på slik «tematikk» kunne være kriminalitet/rus/psykiatri og flyktning/integrering/barnevern. Ved at deltakerkommunene gjennom programmet har slikt felles fokus kan læringsutbytte på tvers av kommunene bli bedre. Andre slike «tematikker» kan at alle programkommunene tar i bruk en felles metodikk som for eksempel Housing first. Viktigheten av å definere felles statlige målsettinger ifht. bestemte målgrupper ble derfor trukket fram. Hvordan kan involverte statlige aktører bidra til større måloppnåelse i kommunene ifht. målgruppen «kriminelle med store utfordringer knyttet til rus og psykiatri», ved at disse aktørene i samarbeid med kommunene planlegger og tar i bruk for eksempel Housing first som metode? Deltakelse i Boligsosialt velferdsprogram vil kunne være med å sikre en slik helhetlig og langsiktig tilnærming. Et tema som og ble tatt opp av programrådet var om to kommuner kunne tas opp sammen. Forslagene her var Haugesund og Karmøy ut fra det langvarige samarbeidet disse to kommunene har utviklet på det boligsosiale feltet, og 3

6 Askøy/Fjell ut fra de erfaringene disse to kommunene har opparbeidet gjennom flere fellesprosjekt. Fra programrådets side var det viktig å understreke viktigheten av at de statlige aktørene møter kommunene med en større bredde enn bare gjennom Husbankens virkemiddelapparat. Fylkesmennene har her et ansvar for å koordinere statlig virksomhet overfor kommunene, noe som og kan nyttes i programarbeidet. Hvordan de statlige aktørene i større grad kan involveres i den enkelte kommunes søknadsprosess, og hvordan samarbeidet med statlige aktører kan fremkomme i kriteriene for utvelgelse av nye deltakere osv, ble og diskutert. 7. Programrådets råd om hvilke kommuner som bør tas opp i programmet Hver og en av deltakerne i programrådet la fram sine forslag til hvilke kommuner som burde tas opp i Boligsosialt velferdsprogram. De kommunene som programrådet i fellesskap foreslo var Flora, Bergen, Fjell, Haugesund og Karmøy sammen og Stavanger. Hvis Haugesund og Karmøy ikke kunne tas opp sammen ville programrådet prioritere Haugesund. Fra Husbankens side ble det under møtet pekt på at det vil være vanskelig å ta opp to mer enn fem kommuner ut fra kapasitetshensyn. Det ble og vist til ny søknadsrunde i 2013 ifht. opptak av nye programkommuner fra (Etter møtet i programrådet er Husbanken ogsa av den oppfatning at det er kommuner som sådan som skal være deltakere i programmet). 8. Hvilke nye kommuner bør inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014? I utvelgelsen av nye kommuner som inviteres til å søke om deltakelse i programmet er det viktig å gå igjennom kriteriene og se om disse evt. er overlappende (eller vanskelig å skille fra hverandre i en slik søkeprosess?), om det kan legges mer vekt på om kommunene fremstår som nytenkende (hva vil de oppnå gjennom programmet?), vektlegge statlig samarbeid, om det er mulig å se kommuner i en mindre region i sammenheng der en kommune får en ekstra oppgave med å være «drivere» i regionen osv. Husbanken la fram et notat der de kom med begrunnet forslag om at følgende nye kommuner burde inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014: Førde, Voss, Lindås, Sola og Egersund. Etter diskusjon foreslo programrådet at følgende fem nye kommuner bør inviteres til å søke om deltakelse i programmet fra 2014 sammen med Sogndal, Askøy, Stord, Karmøy og Sandnes: Førde, Voss, Lindås, Sauda og Egersund. Sola ble ikke foreslått pga. generell høy score ifht. levekår. 9. Neste møte i programrådet Neste møte i programrådet blir tirsdag kl

7 Søknad om Husbanken kompetansetilskudd 1. THskuddssøker ( Org. nr. (9 sitfert Tilskuddssøker Telefon pa d(3 Motultelefon Postadresse Postnr. Poststed E-postadresse Prosjektleder/kontaktperson Telefon pa dag1k1 Mobiltelefon E-postadresse Prosjektets navn Prosjektets hovedmål Boligsoselt Bærekraffigog byggkvalitet Type boligsosialt prosjekt (fylles ut dersom hovedmal boligsosialt er fylt ut) Bostedsløs Boligsosialt E Løslatt fra fengsel Flyktninger Boligsosialt nullø Barnevern I I Ungdom Psyluati i Utkastelse Eldre I I Knseboliger I 5. Type boligkvalitet (fylles ut dersom hovedmål kvalltet er fylt ut) Universell utforming Bevegelseshemmet n Onenteringshemmet n Mtlgahemmet Funksjonshem. org Heis n Miljø/energi n Stedsutvikling Type prosjekt ri E FoU Kompetanse generell Kompetanse kommune EvalueringPlaniegging Boligsosiale handlingsplanerpdotprosjekt ri Forsøksprosjekl Informallon og formidling n Konferanse Fremdriftsplan Dato for oppstart Dato for fercløstillelse as 8. Det søkes om Tilskuddsbeløp service Er del søkt om midler fra andre7 n Ja Nel Ønskes delutbetaling Ønsket mållorm Bokmål Nynorsk Trykk 9. Finansieringsplan Beløp Kompetansettskudd Egne midler Tilskudd fra andre I-IB Sum

8 10. Aktivitetsplan med tilhørende utglfter Aktivilet Antatt ferdigdato Bedøp Totalaum Vedie n Prosrektbesknyelse E Annet Underskrift Undertegnede seker bekrafter at overstaende opplysninger er nkbge. og gir Husbanken fullmakt til å mnhente opplysninger om megfoss som er madvendig for å behandle seknadeh Jecinn er oppmerksom på at fedaldige opplysrunger kan føre bl al tdskuddet kan bh krevd mnfncld. Opplysningene kan benyttes til statistiske formål. Sted Dato Underskrift

9 13. Utdypende opplysninger om saken Bakgrunn og formål For Husbanken Bakgrunn og formal med arbeidet Hvilke resultater forventes oppnadd? Hva er resultatenes overtøringsverdi til andre? Forankring og organisering For Husbanken Er planarbeidet forankret kommunen, eventuelt hvordan? Dersom søkeren er annen instans, gjør rede for konlakt med kommunen. Samarbeidspartner Styringsgruppe Referansegruppe Brukermedvirkning Formidlingsplan For Husbanken Hvordan skal erfannger og resultater formulles?

10 14. Praktiske opplysninger Overse: over Husoaneens regeekontorer og hvor seldeden siee sendes r-- Felles telefonnummer til Husbanken Region sør Region sørregion øst Kontorsted Arendal Postboks 787 Stoa 4809 Arendal Kontorsted Drammen Postboks Drammen BesøksadresseBeseksadresse Kystveien 2Grønland 1 Dekker fylkene Aust-Agder Vest-Agder Telefaks Dekker fylkene Telemark Vestfold Buskerud Postboks Oslo Besøksadresse Støperig 1 Telefaks Dekker fylkene Østfold Akershus Oslo Oppland Hedmark Region vest Region Bodø Region Midt-Norge Solheimsg 11 Postboks 1404 Postboks 2438 Sluppen 5058 Bergen 8002 Bodø 7005 Trondheim Besøksadresse Besøksadresse Besøksadresse Solheimsg 11, 6. etg Torvg 2 Peter Egges plass 2 Telefaks Telefaks Telefaks Dekker fylkene Dekker fylkene Dekker fylkene Hordaland Nordland Møre og Romsdal Rogaland Sør-Troms Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Svalbard Nord-Trøndelag Region Hammerfest Postboks Hammerfest Besøksadresse Sjeg 6 Telefaks Dekker fylkene Nord-Troms Finnmark Tromsø Kontonr Orgamsasjonsnummer Søknaden med vedlegg sendes til Husbanken Denne siden sendes ikke til Husbanken