FOLKEKULTURFORBUNDET. Vågå Næringshage, 2680 Vågå. Folkekultur for alle

Transkript

1 FOLKEKULTURFORBUNDET Vågå Næringshage, 2680 Vågå Folkekultur for alle

2

3 Informasjon til lag og organisasjoner Folkekulturforbundet Vågå Næringshage 2680 Vågå Telefonnr: Telefaksnr:

4

5 Innhold Innledning 1 Fluebinding i Verdal`n 3 Husflidsfredag 3 Moro! Engasjerende! Trivelig! 4 Ups and Downs 5 Hva kan ditt lag gjøre 6 Samarbeid? Samarbeid! 7 Spleiselag 8 Tilskudd til særlige målgrupper 9 Skjema om innmelding 10 Skjema for avtale med lærer 11 Nedsatt funksjonsevne 12 Sjekkliste 13 Flyktninger og innvandrere 14 Sjekkliste 15 Fengsel 16 Sjekkliste 17 Skjema 18 Andre grupper 19 Folkekultur for alle 20

6 Hva skjer? For alle? En målsetting for Folkekulturforbundet (FOLK) er at alle skal ha mulighet til å lære om folkekultur. Men hvordan og hvorfor gjør vi det? Dette heftet prøver å gi svar på begge deler. Hvorfor? Alle kan si seg enige i FOLK sin visjon, det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære folkelige kulturuttrykk i skapende og trygge fellesskap. Idealisme er vel og bra, og en del av det må også til når vi jobber i frivillige organisasjoner. Men den viktigste grunnen til at vi ønsker å arbeide mot såkalte særlige målgrupper, er at vi ønsker å dele gleden over de aktivitetene som gir oss glede. Å jobbe mot særlige målgrupper er ikke noe annerledes enn å invitere vanlige folk til å delta i aktivitetene våre. Det krever bare litt mer planlegging og tilrettelegging. Hvem? Definisjonen særlige målgrupper har vi fra Kunnskapsdepartementet som yter et spesielt tilskudd til voksenopplæring for denne gruppen. Med særlige målgrupper menes voksne som av ulike årsaker har hindringer i forhold til å delta i opplæringstilbud. Prioriterte grupper er: Funksjonshemmede Innvandrere Personer med særlig svak førstegangsutdanning Personer med særlige omsorgsforpliktelser Til voksenopplæring for denne gruppen er det en egen støtteordning. Det blir gitt ekstra tilskudd som skal dekke ekstrakostnadene for arrangøren. 1

7 Hvordan? Arbeidet mot særlige målgrupper kan vi drive på mange nivå. Vi kan ta med oss en eller noen deltakere fra denne gruppa i et kurs som vi likevel skal holde. Vi kan arrangere kurs spesielt tilrettelagt for ei gruppe som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi kan inngå et langvarig samarbeid om å holde kurs for folk som er tilknytta institusjoner. Uansett hvilket nivå vårt lag ønsker å drive på, er det nyttig. Dette heftet er ment å være en bruksanvisning for å gjøre det enklere å jobbe mot grupper som har særlige behov. I de gruppene som vi snakker om, finnes det mange trivelige mennesker som vi vil ha glede av å omgås i våre frivillige organisasjoner. Vi håper at heftet skal rydde unna en del praktiske hindringer for dere slik at dere skal kunne forholde dere til personer fra disse gruppene som til en hvilken som helst person som har samme fritidsinteresse som dere. I heftet vil dere finne eksempler fra arbeid som har blitt gjort, dere vil finne informasjon om tilskuddsordningen og dere vil finne informasjon om hvordan det er lurt å gå fram for å komme i gang med kursene for særlige målgrupper. Vi håper heftet vil være til nytte for dere. Lykke til! Folkekulturforbundet Bjørg Schultz Trine Thommessen 2

8 Hva skjer? Fluebinding i Verdal n Gutta vil ut for å fiske! I det åpne fengselet i Verdal har Folkekulturforbundet hatt kurs for de innsatte i flere år. IVerdal fengsel blir det arrangert kurs hvert år. Temaene strekker seg fra fluebinding med påfølgende fiskedag, til datakurs. Keramikkovn er kjøpt inn, så nå er det også klart for keramikkurs. Innsatte i fengsel har ikke veldig mange tilbud til fritidsaktiviteter, så kursvirksomheten har blitt godt mottatt. Det fortelles om innsatte som har nekta å reise på perm fordi de da ville gå glipp av kursaktivitet. I Verdal ble det dannet et lokallag av Folkekulturforbundet som står for kursvirksomheten. Dette var en god løsning i Verdal, men andre steder kan kursvirksomheten i fengsel like gjerne drives av et vanlig lokallag. Husflidsfredag Se på veska mi! Begeistringen lyser ut av de glade ansiktene når Folkekulturforbundets utsendte kommer på besøk. Asker husflidslag har holdt kurs for innvandrere som en del av Introduksjonsprogrammet. Dette programmet skal sørge for at innvandrere som har fått lovlig opphold i Norge lærer norsk og samfunnskunnskap. I Asker er det Folkeuniversitetet som har norsk- og samfunnsfagopplæringen for kommunen. Hver fredag ettermiddag når det er husflidsfredag kommer en kurslærer fra husflidslaget. Kvinnene på kurset har tovet, sydd og strikket med forskjellige kurslærere. Kurs har fulgt på kurs. 3

9 Dele glede? Moro! Engasjerende! Trivelig! Vi som er med i frivillig organisasjonsarbeid har våre grunner: Vi trives med det! Det gir oss noe, vi blir glade og fornøyde. Vi lærer nytt og vi har det hyggelig sammen med andre mens vi lærer. Det handler om å dele glede. Det hender selvsagt også at vi har våre frustrasjoner. Organisasjonsarbeid er ikke alltid lett eller morsomt, men vi holder ut fordi vi har en grunnleggende glede over å delta og å lære. Det er denne gleden vi tilbyr andre å dele når vi inviterer til kurs og lagsarbeid. Folkekulturforbundets visjon Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære folkelige kulturuttrykk i skapende og trygge fellesskap. Folkekulturforbundet ønsker at det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære folkelige kulturuttrykk. Det er et høyt mål å sette seg, - å ønske å nå alle som bor i Norge. Det er veldig mange mennesker, selv når vi holder oss til de som er over 14 år (for det er de som kommer inn under Lov om Voksenopplæring). Medlemsorganisasjonene våre har et stort antall medlemmer, men det er langt igjen til vi har nådd alle. Vi kan likevel nå flere. Det letteste er å rekruttere folk som er lik oss selv og de andre som er med i laget. Det er vanskeligere å få med seg folk som vi synes er litt annerledes, enten det er fordi de er yngre, av et annet kjønn, fra et annet land eller har en synlig eller usynlig funksjonshemming. Men umulig er det ikke når det handler om å dele gleden over den aktiviteten vi selv trives med. Det er hyggeligere å være medlem i et lag der det er åpen dør og stor takhøyde enn i et lag som holder seg for seg selv. Fordi det blir sett på som vanskeligere å nå fram til noen grupper enn andre, er det laget en tilskuddsordning som skal gjøre det enklere å stå på litt ekstra for å få med særlige målgrupper på kurs, se side 9 4

10 Hva skjer? Ups and Downs Familier med Downs-barn har hatt helgekurs og oppdaget at alle søsken og mor og far kan lære spennende nye aktiviteter sammen. Bror og søster TTil sammen 35 personer tovet og laget tau på reperbane sammen med Bjørg Lundeby fra Østfold fylkeshusflidslag. De gikk tur på øya for å finne materialer til å lage hver sin Knerten som de siden malte. Spikking viste seg også å være en populær aktivitet. Både eventyrfortelling og sang skapte ekstra stemning rundt aktivitetene.. Eventyrstund Tauarbeid 5

11 Hva kan ditt lag gjøre? Det er mange måter å jobbe med særlige målgrupper på. Fra å ha med enkeltpersoner som trenger litt ekstra støtte, til å inngå forpliktende samarbeid om kursvirksomhet. I FOLK sine medlemsorganisasjoner finnes det veldig mange forskjellige lokallag. Det er lag som er så store at de har fast ansatte til å ta seg av deler av organisasjonsvirksomheten, og det finnes lag som har bare noen få medlemmer og må tilpasse aktiviteten etter det. På samme måte som den vanlige kursaktiviteten varierer, er det også naturlig at aktiviteten for særlige målgrupper varierer. Men alle kan gjøre noe, og ethvert bidrag er positivt. Integrering i vanlige kurs For noen lag passer det best å gjøre litt ekstra for å rekruttere fra denne målgruppa til kurs som allerede er planlagt. Noen kvier seg for å melde seg på kurs og trenger litt ekstra motivasjon. Andre trenger noen til å følge seg fordi de for eksempel trenger praktisk hjelp eller tolking. Tilskuddsordningen for Særlige målgrupper gjør det mulig for laget å bære slike ekstra kostnader. Egne kurs for særlige målgrupper Det kan også være aktuelt å arrangere egne kurs som er særlig planlagt for en spesiell målgruppe. For noen lag er det fullt mulig å planlegge og gjennomføre ett og ett kurs, mens det kan virke uoverkommelig å forplikte seg til et langvarig samarbeid om kursvirksomhet. Forpliktende samarbeid For noen lag kan det være aktuelt å inngå samarbeidsavtaler om kursvirksomhet med fengsel, flyktningmyndigheter, organisasjoner for funksjonshemmede eller lignende. Denne typen samarbeid krever at laget kan involvere seg i større grad, og at hele laget blir involvert for å sikre kontinuitet i arbeidet. Arbeidet blir veldig sårbart om alt hviler på èn ildsjel. 6

12 Dele glede! Samarbeid? Samarbeid! Det er lett å snakke om samarbeid, men ikke alltid like lett å få det til i praksis. Samarbeid mellom frivillige og kommune, aetat, trygdekontor osv er ofte bygd på personlige bekjentskap. Vi kan ha nytte av hverandre, både organisasjoner og offentlige myndigheter, men erfaring viser at det kan være vanskelig for frivillige å finne fram til rette vedkommende og at det tar tid å få til et samarbeid som fungerer. Jeg vinner + du vinner = vi vinner Det er viktig å tenke på at både vi i laget og våre samarbeidspartnere skal ha utbytte av, eller vinne på, samarbeidet. Vi må skape en vinn-vinn -situasjon. Det vil si at vi må finne fram til hva vi kan få ut av samarbeidet og vi må tenke på hva samarbeidspartneren kan få ut av det. Et eksempel på en vinn-vinn -situasjon: Innvandrerkvinnen som kommer på strikkekurs arrangert av bunadgruppa i et lokallag av Noregs Ungdomslag, sammen med støttekontakten, en flyktningguide fra Røde Kors, blir i løpet av kurstida invitert til å komme på møte i bunadgruppa og vise fram folkedrakten sin. Hun blir invitert til å bli med i gruppa og til å melde seg inn i ungdomslaget. Kvinnen får nye venner (=vinn) og ungdomslaget får nye impulser (=vinn) og kanskje et nytt medlem (=vinn). I denne situasjonen viste det seg at kontakten til Røde Kors ble en langsiktig vinn-vinn -situasjon, for Røde Kors sine flyktningguider trenger aktiviteter de kan gjøre sammen med flyktningene og ungdomslaget trenger nye medlemmer. 7

13 Dele glede! Et eksempel på en vinn-vinn -situasjon som er under planlegging I en kommune på Sørlandet inviterte Folkekulturforbundet sentralt til et møte mellom den kommunale voksenopplæringen og Folkekulturforbundet sine medlemsorganisasjoner. Alle var kontaktet på telefon på forhånd og hadde takket ja til å komme på møtet som fant sted i voksenopplæringen sine lokaler. Voksenopplæringen ønsket å tilby flere praktisk-estetiske aktiviteter til sine elever, både til de som lærer norsk under Introduksjonsprogrammet og til andre elever som skal ta grunnskoleeksamen, trenes opp etter sykdom eller har andre behov for å lære. Organisasjonene så for seg en mulighet for å samarbeide om kurs: I stedet for å være på jakt etter gode kurslokaler, kunne de arrangere kurs sammen i voksenopplæringens lokaler (=vinn for organisasjonene). Kursene skal henvende seg både til elevene på voksenopplæringen (=vinn for voksenopplæringen) og til alle andre. Kanskje kan organisasjonene verve nye medlemmer (=vinn) og elever på voksenopplæringen få nye nettverk (=vinn)? Spleiselag Et godt samarbeid skaper vinn-vinn -situasjoner. Det betyr at begge parter får noe igjen for samarbeidet og at begge parter må yte. FOLK kan bidra med økonomisk støtte som kommer fra Kunnskapsdepartementet. Her er det egen ordning for særlige målgrupper (Se side 9) Hva kan samarbeidspartneren bidra med? Dette spørsmålet må vi ta opp når vi forhandler fram en samarbeidsavtale. Som oftest er det best med en skriftlig samarbeidsavtale. Ta kontakt med Folkekulturforbundet for å få bistand til å lage utkast til en avtale om du har behov for det. 8

14 Tilskudd til særlige målgrupper Særlige målgrupper er personer med ulike opplæringshindringer, som funksjonshemming, folk med svak førstegangsutdanning, fremmedspråklige eller personer med særlige omsorgsforpliktelser. Eksempler på toppfinansiering - støtte til studiemateriell eller materialer - støtte til å betale støttekontakt - Tilskuddet blir gitt som toppfinansiering. Det kan brukes til egne kurs for særlige målgrupper eller som ekstra støtte til enkeltpersoner som deltar på vanlige studieringer/kurs. Søknadene behandles fortløpende og det tildeles penger så lenge det er penger i potten. NB! Ekstra tilskudd blir gitt for å utviske forskjellene mellom personer med særlige behov og andre kursdeltakere. Tilskuddet skal dekke merkostnadene for kursarrangøren. Merkostnader kan være lønn til assistent, ekstra lærer, tolk, eller kostnader til særskilt undervisningsmateriell. Det kan òg dekke utgifter som er nødvendig for at kursdeltaker skal ha mulighet for å komme på kurs. Eksempel på slike er utgifter til barnepass, utgifter til transport, deltakeravgift med mer. Kriteriene for kurs for særlige målgrupper er de samme som for vanlige kurs: minst 5 deltakere med minst 75% frammøte, minst 12 timer kurs. Se FOLK sine nettsider for nærmere informasjon Reglene håndteres fleksibelt og du kan når som helst på året ta kontakt for å drøfte om det er mulig å få ekstra tilskudd. Utbetaling skjer to ganger i året om ikke annet er avtalt. På sidene som følger finnes eksempel på ferdig utfylt innmeldingsskjema for kurs for særlige målgrupper. Skjemaene kan lastes ned fra FOLK sine nettsider eller de kan bestilles fra kontoret i Vågå. Skjema fylles ut og sendes til FOLK før kurset starter. Ferdigmelding sendes etter at kurset er avsluttet. Studieplaner for mange kurs finnes på hjemmesidene til FOLK. 9

15 Skjema Blå skrift: Fylles ut før innmelding Rosa skrift: Fylles ut under kurset og ved ferdigmelding 1 0

16 Skjema Kursarrangør gjør avtale med lærer for hvert kurs. Under følger eksempel på ferdig utfylt avtale. Også avtaleskjema finnes på nettsidene til FOLK Kursarrangør Borgen Husflidslag Bjørg Berg Adresse Bergstien 3, 3333 Borgen Telefon E-post Kursarrangør Lærer Lærer Kari Karlsen Adresse Kroken 4 Telefon E-post Kontonr. Fødsels-/personnr. Avtalen gjelder kurs i Strikking for nybegynnere som går over 20 timer i perioden Økonomi Brutto lønn før skattetrekk: Lønn med feriepenger: 20 timer a kr = kr Legg ved skattekort / foretaksnummer for næringsdrivende. Lærere har ikke krav på lønn ved sykdom. Andre utgifter: (for eksempel reiseutgifter, opphold etc.) Avlysning: Kursarrangøren tar forbehold om avlysning ved for liten påmelding innen Særskilt avtale om godtgjøring for lærer og kursarrangør (for eksempel erstatning av lærer ved sykdom) : Denne avtalen er skrevet i to eksemplarer, ett til hver av partene. Dato Underskrift lærer Dato Underskrift arrangør 1 1

17 Hva gjør vi Nedsatt funksjonsevne Å ha nedsatt funksjonsevne kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelse, syns- eller hørselsfunksjon, psykisk funksjonshemming eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. En stor andel av befolkningen har nedsatt funksjonsevne og risikoen øker med alderen, men alle er ikke funksjonshemmede. Funksjonshemming oppstår når det er et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. J eg trur man trenger å bli kjent med noen for å få et sunt forhold til det (Instruktøren for en musikal med noen blinde deltakere) 1. Hvis vi skal bli kjent, må vi invitere folk inn og vi må legge forholdene til rette. Det er både mulig å bruke støtteordningen tilskudd til særlige målgrupper til å lage egne kurs for ulike grupper av funksjonshemmede og til å dekke ekstrautgifter (for eksempel til assistent) ved å ha en funksjonshemmet deltaker på et vanlig kurs. Heftet "Inkluderende fellesskap" fra Frikirkelig Studieforbund gir praktiske råd og tips om tilrettelegging av studieaktiviteter for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og psykisk utviklingshemmede. Heftet koster 40,- kr. Kvantumsrabatt: 150,- kr for fem hefter. Bestill heftet på fsf@online.no; (tillegg for porto). 1 Sitatet er hentet fra Inkluderende fellesskap veiledning om inkludering av funksjonshemmede fra Frikirkelig studieforbund 1 2

18 Sjekkliste Sjekkliste! Diskuter hvorfor det kan være bra for laget å gjøre noe ekstra for særlige målgrupper! Velg en ansvarlig for arbeidet (som oftest er det sikkert en ildsjel som har lyst til dette). Ildsjelen trenger ikke være studieleder i laget.! Tenk på hvordan dere kan involvere flere fra laget i arbeidet. Kontinuiteten i arbeidet er veldig sårbar dersom alt hviler på en person.! Finn ut hvem som har ansvaret for kulturtilbud til funksjonshemmede i kommunen.! Finn ut hvilke organisasjoner for funksjonshemmede som finnes i lokalmiljøet.! Be om et møte med rette vedkommende, enten i kommunen og/eller i en av organisasjonene. Ikke gi deg før du finner ut hvem det er, får tak i personen og får laget en møteavtale!! På møtet forteller du at laget er interessert i et samarbeid, hva dere kan tilby og du informerer om støtteordningene. Kanskje får du napp med en gang, kanskje vil de tenke på det.! Ta kontakt etter møtet og sørg for at dere kommer et steg videre, enten til å begynne et samarbeid eller til at dere avklarer at et samarbeid ikke er aktuelt. Vær forberedt på at det kan ta tid å bli enige om hva man skal samarbeide om og å få tiltaket i gang. Vær tålmodig, men ikke gi deg! Avtale om samarbeid Det er lurt å lage en skriftlig samarbeidsavtale. Pass på at disse punktene er med:! Beskrivelse av tiltaket og arbeidsdeling: Hvem skal gjøre hva?! Budsjett! Hvem skal betale for hva?! Dato og underskrift av begge samarbeidspartnere 1 3

19 Hva gjør vi Flyktninger og innvandrere Flyktninger bor på asylmottak før de eventuelt får lov til å oppholde seg i landet. Det er vanskelig å få oppholdstillatelse i Norge, derfor må mange av flyktningene forlate landet. Innvandrere har bosatt seg i Norge og har lov til å være her. Mange flyktninger og innvandrere trenger venner og nettverk. Mange lag og foreninger trenger nye impulser. Vi har felles interesser i å bli kjent. Det er både mulig å bruke støtteordningen tilskudd til særlige målgrupper til å lage egne kurs for innvandrere og til å dekke ekstrautgifter (for eksempel til tolk) ved å ha en minoritetsspråklig deltaker på et vanlig kurs. Innvandrere som har bodd kort tid på et sted, omfattes av Introduksjons-programmet for innvandrere. En mulighet er å samarbeid med kommunen om et kurstilbud til denne gruppa. Introduksjonsprogrammet for innvandrere er styrt av Introduksjonsloven. (Loven ligger på nettet, - søk på introduksjonsloven ). Utgangspunktet for loven er at nyankomne innvandrerne selv har ansvaret for å delta aktivt i samfunnet, men at samfunnet må legge forholdene til rette. Kommunale introduksjonsprogram tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberedelse til deltakelse i yrkesliv eller ordinær utdanning. Programmet er helårlig og på full tid med lønn. Det kan som hovedregel vare inntil to år. De som deltar i programmet er innvandrere mellom 18 og 55 år som har fått innvilget opphold. Kommunene får et statlig tilskudd, men må dekke mye av egne midler. De har derfor en egeninteresse av å samarbeide med for eksempel lokale lag og organisasjoner. I noen kommuner er det flyktningkonsulenten som har ansvaret for Introduksjonsprogrammet, i andre er det den kommunale voksenopplæringen. Erfaringene hittil viser at det kan være behov for at enkeltindivider kan få delta på kurs som en del av sitt individuelle program tilbud til valgfag tilbud om ferieaktiviteter 1 4

20 Sjekkliste Sjekkliste! Diskuter hvorfor det kan være bra for laget å gjøre noe ekstra for særlige målgrupper! Velg en ansvarlig for arbeidet (som oftest er det sikkert en ildsjel som har lyst til dette). Ildsjelen trenger ikke være studieleder i laget.! Tenk på hvordan dere kan involvere flere fra laget i arbeidet. Kontinuiteten i arbeidet er veldig sårbar dersom alt hviler på en person.! Finn ut hvem som har ansvaret for flyktninger i kommunen. Når du først snakker med kommunen, kan det være greit å skaffe seg litt oversikt: - Er det asylmottak her? - Hvor mange flyktninger bor her? - Hvor mange innvandrere bor her? - Hva gjør kommunen for flyktninger og innvandrere? - Har vi et internasjonalt kultursenter eller andre møtesteder for innvandrere og nordmenn? - Hvem arbeider med Introduksjonsloven? - Er det noen spesielle steder hvor det er enkeltpersoner som trenger kontakt?! Be om et møte med rette vedkommende. Ikke gi deg før du finner ut hvem det er, får tak i personen og får laget en møteavtale!! På møtet forteller du at laget er interessert i et samarbeid, hva dere kan tilby og du informerer om støtteordningene. Kanskje får du napp med en gang, kanskje vil de tenke på det.! Ta kontakt etter møtet og sørg for at dere kommer et steg videre, enten til å begynne et samarbeid eller til at dere avklarer at et samarbeid ikke er aktuelt. Vær forberedt på at det kan ta tid å bli enige om hva man skal samarbeide om og å få tiltaket i gang. Vær tålmodig, men ikke gi deg! Avtale om samarbeid Det er klokt å lage en skriftlig samarbeidsavtale. Pass på at disse punktene er med:! Beskrivelse av tiltaket og arbeidsdeling: Hvem skal gjøre hva?! Budsjett! Hvem skal betale for hva?! Dato og underskrift av begge samarbeidspartnere 1 5

21 Hva gjør vi? Fengsel Kursvirksomhet i fengsel byr på noen ekstra utfordringer fordi kursene holdes i et samfunn med regler og avtaler som er annerledes enn ute i det fri. Kursvirksomhet kan være en både nyttig og trivelig avveksling i et ensformig fengselsliv. Samarbeid med fengselsmyndighetene må til Fengselsreglementet er absolutt og de retningslinjer for kursvirksomheten som fengselsledelsen setter opp, må følges av kurslærer og andre involverte. FOLK sentralt har inngått avtale om samarbeid med Kriminalomsorgen region nord. Kriminalomsorgen ønsker at samarbeid om nye fengselsprosjekt starter opp via FOLK sentralt. Har dere ønske om å starte kursvirksomhet i fengsel, enten det er i region nord eller andre steder i landet, ta kontakt med oss, så hjelper vi til i startfasen. Etter hvert har vi fått en del erfaring med denne typen kurs og vi har utarbeida avtaler og retningslinjer. Gode avtaler Det er viktig å ha gode avtaler med kurslærer og med fengselet. Fengselet har avtale med dere (eksempel på avtaler nedenfor) og dere har avtale med kurslærer(e). For avtale med kurslærer kan dere bruke det vanlige kurslæreravtaleskjemaet (se side 11), eventuelt med ekstra tekst om forholdsregler for oppholdet i fengsel. Dette utarbeides i samarbeid med fengselet. Involver hele laget Kursvirksomhet i fengsel gir et tilbud til folk som ikke har særlig mange tilbud fra før, og det gir mye tilbake for de som er involvert. Det er lurt å ha en kontaktperson som tar seg av fengselskursa. Samtidig er det viktig å involvere flere fra laget i arbeidet. 1 6

22 Sjekkliste Sjekkliste! Diskuter hvorfor det kan være bra for laget å holde kurs for innsatte.! Ta kontakt med FOLK for mer informasjon/veiledning.! Velg en ansvarlig for arbeidet (som oftest er det sikkert en ildsjel som har lyst til dette). Ildsjelen trenger ikke være studieleder i laget.! Tenk på hvordan dere kan involvere flere fra laget i arbeidet. Kontinuiteten i arbeidet er veldig sårbar dersom alt hviler på en person.! Ta kontakt med fengselet og diskuter hva de har av ønsker om kurs, og hva dere kan tilby. Tenk også praktisk tilrettelegging.! Sørg for at alle involverte (kurslærere, kontaktpersoner) har god informasjon om hvordan de skal forholde seg i fengselet. Avtale om samarbeid Det er lurt å lage en skriftlig samarbeidsavtale. Bruk skjemaet som er avbildet her. Dere får det ved å henvende dere til FOLK sitt kontor i Vågå. I Verdal fengsel har de innsatte fått keramikkovn og går på keramikkurs. Her er noen av de ferdige produktene. 1 7

23 Skjema Avtale om gjennomføring av voksenopplæring for innsatte i fengsel..fengsel og Folkekulturforbundet (FOLK) ved.(lokal medlemsorganisasjon) er enige om å gjennomføre kurs for innsatte i fengslet. I løpet av år 20.vil det bli arrangert.(antall) kurs på om lag 20 timer per kurs. Tema for kursene er..(kontaktperson i FOLK) har ansvaret for å skaffe kurslærer og gjøre avtale med kurslærer for hvert kurs. Lokale for kursene er Transport til kurs foregår ved at. (i de tilfelle der kurset foregår utenfor fengselet) FOLK sin stedlige representan.kan også være til stede på kurskveldene etter avtale med fengselet. Alle involverte i kursvirksomheten har taushetsplikt. Kurset innmeldes på forhånd gjennom FOLK sitt system for voksenopplæring og rapporteres på vanlig måte ved kursets slutt. På frammøtelista kan navn på deltakerne begrenses til fornavn. Liste med fullt navn på kursdeltakerne oppbevares i fengselet og kan stilles til disposisjon for eventuell revisjon.. ( FOLK sin stedlige representant) har ansvaret for innmelding og ferdigmelding av kursene. Sted dato Sted..dato....fengsel Folkekulturforbundet (lokallag) Kopi av denne avtalen sendes FOLK sentralt og oppbevares her. 1 8

24 Andre grupper Begrepet særlige målgrupper er et vidt begrep som kan omfatte flere enn de gruppene vi her har nevnt. I tillegg til de nevnte kan personer som har spesielle omsorgsforpliktelser gå inn under begrepet. Det betyr personer som for eksempel kan ha omsorg for funksjonshemma barn, eller som har spesielle forpliktelser i forhold til eldre slektninger. Her kan det for eksempel ytes tilskudd til tilsyn med de personene disse har omsorg for. Særlige målgrupper kan også innbefatte folk som av forskjellige årsaker har dårlig førstegangsutdannelse. Dette er en gruppe som kan ha god nytte av å delta på våre kurs for å få mer utdanning og for å bryte barrierene de ofte kan ha for å ta utdannelse. Disse personene kan for eksempel få dekket deler av eller hele kursavgiften. 1 9

25 Folkekultur for alle Fra 2000 til 2005 gjennomførte Folkekulturforbundet prosjektet Folkekultur for alle. Prosjektleder var Trine Thommessen. Det ble i løpet av prosjektperioden holdt samlinger der søkelyset ble satt på å øke arbeidet for særlige målgrupper. Deltakerne på samlingene kom fra følgende lag: Akershus Fylkeshusflidslag, Arendal voksenopplæring, Arendal og omegn husflidslag, Asker Husflidslag, FOLK Verdal, Forbundet KYSTEN, Furnes Husflidslag, Inntrøndelag Ungdomssamlag, Moss Husflidslag, Oppegård Husflidslag, Oslo Fylkeshusflidslag, Vadsø Husflidslag, Vefsn Husflidslag Vågå Husflidslag, Østfold Husflidslag. Prosjektet førte til at FOLK ble med i to internasjonale prosjekt finansiert av EU-midler gjennom Gruntvigprogrammet. 2 0

26 Visjon: Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære folkelige kulturuttrykk i skapende og trygge fellesskap. Virksomhetsidé: Folkekulturforbundet skal organisere og legge forholdene til rette for folkeopplysning og opplæring i medlemsorganisasjonene, innen rammen av Lov om voksenopplæring. Grunnleggende prinsipp: Folkekulturforbundet setter det skapende mennesket i sentrum ved å legge til rette for: - personlig utvikling og læring på egne premisser - opplevelse av levende kulturtradisjoner - bevissthet om mennesket som en del av en økologisk enhet - erfaring med demokratisk organisasjonspraksis 2 1

27 Folkekulturforbundet, Vågå Næringshage, 2680 Vågå tlf