Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /08 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR STAVANGER-REGIONEN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E. 037 &01 : N.O.Høiland Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /08 Bystyret STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR STAVANGER-REGIONEN ENDELIG PLAN 1. Bakgrunn for saken Stavanger-regionen Næringsutvikling (SrN) har ved brev av sendt ut forslag til oppdatert Strategisk Næringsplan for regionen. De ber om sluttbehandling av planen i Sandnes kommune. Planforslaget er sendt de 16 partnerskapskommunene, samt til fylkeskommunen, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og andre sentrale samarbeidspartnere til uttalelse. Adressatene er bedt om å avgi uttalelse innen utgangen av september. Sandnes formannskap behandlet planen den 8.april 2008 og vedtok å gi følgende innspill til planrevisjonen : 1. Sandnes kommune gir sin tilslutning til Strategisk Næringsplan slik det fremgår av vedlegg Sandnes kommune er av den oppfatning at rekruttering tas inn som satsningsområde og at varehandel vurderes som egen klynge/tema 3. Følgende områder bør vektlegges/videreutvikles sett fra Sandnes kommunes ståsted: Finansnæringen, aquakultur, teknisk service og områder innen byggeråstoffer. Stavanger regionen Næringsutvikling presenterte revidert utgave av næringsplanen for Sandnes kommune - Næringslivsutvalg, utvidet med gruppeledere, 16.juni Etter omfattende planprosess er nå næringsplanen klar for sluttbehandling. 2. Bakgrunn for planen Dette er tredje generasjon av en interkommunal, strategisk næringsplan. Den første planen omfattet de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og dekket planperioden Denne planen ble ved neste revisjon videreført på vegne av alle de fjorten kommunene i storbyregionen og dekket da perioden I løpet av denne oppdateringen har også kommunene Suldal og Sirdal sluttet seg til partnerskapet, slik at planen nå omfatter næringsutviklingsstrategier for seksten kommuner. Den felles næringsplanen er et godt uttrykk for kommunenes felles situasjonsoppfatning og nære samarbeid når det gjelder tilrettelegging for økt verdiskaping i regionen. Med dagens boligetableringer, kommunikasjonsmuligheter, næringslivets preferanser mv. har det vokst fram en forståelse for at det er mer meningsfylt å sammen utvikle én næringsplan for den felles bolig-, arbeids- og serviceregionen framfor å utarbeide egne, kommunespesifikke planer. Særlig når det gjelder næringsutvikling vil én kommunes suksess være positivt også for nabokommunen. Side 1 av 5

2 Kommunene i storbyregionen har selvsagt ulikt utgangspunkt og ulike forutsetninger. Regionen omfatter to av landets åtte største byer, betydelige jordbrukskommuner, industrikommuner og distriktskommuner med spredt bosetting. Likevel er det en felles forståelse av rollefordelingen mellom de forskjellige delene av regionen som gjør det mulig å samle seg om de samme målsettingene og de samme strategiene. På denne måten makter kommunene å stå sammen om en regionalt forankret politikk for næringsutvikling og verdiskaping i et fellesskap. Strategisk Næringsplan har vært et sentralt virkemiddel i prosessen med å lage en slik integrert og samlende politikk på tvers av mange kommunegrenser. 3. Planprosessen Arbeidet med å oppdatere Strategisk Næringsplan startet høsten Bakgrunnen for oppdateringen var både at regionen og omgivelsene har endret seg siden forrige plan ble vedtatt, og at kommunevalget samme høst ville føre til utskiftinger i kommunenes styrende organer. Det har vært en forutsetning med arbeidet at dette var en oppdatering og videreføring av den eksisterende planen, og at det ikke skulle lages en helt ny plan. Nettopp at regionen har vært konsistent i sin satsing over tid, og holdt fast på sine målsettinger og strategier, kan sies å være én av flere forklaringer på at næringssatsingen i all hovedsak har vært vellykket. Det er blitt gjennomført en ekstern evaluering av den eksisterende planen. Kartleggingen, som ble utført av forskingsinstitusjonen IRIS, viste bl.a. at fire femtedeler hadde brukt planen til å underbygge beslutninger og tiltak i egen bedrift, organisasjon eller kommune. Bare en femtedel av de spurte hadde ikke brukt planen til noe formål. Et slikt resultat viser betydningen av at næringsplanen har en solid lokal og regional forankring, og ved arbeidet med oppdateringen av planen har derfor planprosessen blitt tillagt betydelig vekt. Planarbeidet har vært organisert i arbeidsgrupper for hver av de seks innsatsområdene for verdiskaping (kompetanse, infrastruktur, nyskaping, livskvalitet, internasjonalisering og offentlige tjenester). Det har vært gjennomført drøftinger med fagmiljøer mm. for næringsklyngene energi og mat. Deltakerne i arbeidsgruppene har vært bredt rekruttert, og har representert kommuner, fylkeskommunen, regionale/statlige myndigheter, forskningsmiljøer, næringsforeninger, bransjeorganisasjoner, partene i arbeidslivet og enkeltbedrifter. Strategiene og virkemidlene som er innspilt fra gruppene, er i all hovedsak videreført i planen. I tillegg til arbeidsgruppene har det vært avholdt tre godt besøkte debatt- og innspillsmøter i regi av Næringsforeningen i Stavanger-regionen, der temaer i planen har blitt presentert og gjennomgått. I tillegg til å omfatte inviterte deltakere har møtene vært åpne for alle. Underveis i arbeidet har planen eller deler av planen blitt presentert og debattert i en rekke sammenhenger. Særlig har det vært et nært samarbeid med partnerskapskommunenes næringsansvarlige, både enkeltvis og i de jevnlige fellesmøtene. Videre har planen vært tema i møtene ledelsen i SrN har gjennomført med alle kommunene, og på kontaktmøte med regionens ordførere og rådmenn. Styret i SrN, som er bredt sammensatt av ordførere og av representanter for FOU-miljøene, næringslivet og arbeidstakerorganisasjoner, har også drøftet både arbeidsopplegget og planforslaget. Før sommeren ble det arrangert et stormøte der nærmere hundre inviterte deltakere diskuterte planforslaget og satsingene som foreslås. En redaksjonskomité i Stavanger-regionen Næringsutvikling har redigert de innkomne bidragene, fanget opp innspillene fra drøftingsmøter og ellers skrevet ut de øvrige delene av planen. Side 2 av 5

3 NOEN HOVEDELEMENTER I PLANEN Visjon Hovedmål : Stavanger-regionen skal framstå som åpen, energisk og nyskapende. : Stavanger-regionen skal innen 2020 være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Begge deler er videreført fra gjeldende næringsplan. Innspillene som har kommet under planarbeidet, både fra offentlig og privat sektor, understreker at det er av størst betydning å sikre regionen tilstrekkelig kompetanse og at utbygging av infrastrukturen ikke stopper opp. Dette er forsøkt ivaretatt i plandokumentet. For kompetanseområdet er de strategiske grepene å sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, å utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet, og å skape gode vekstvilkår for kunnskapsbaserte næringer. De strategiske grepene for infrastruktursatsingen er videreutvikling av intern og ekstern person- og godstransport, utvikling av regionen som nasjonalt logistikknutepunkt, videreutvikling av Stavanger Lufthavn Sola som en internasjonal lufthavn, samt å utvikle samferdselstiltak som bidrar til oppfylling av statlig fastsatte klimamål. Det er innen matnæringen og energiproduksjon Stavanger-regionen har de beste forutsetninger for vekst og verdiskaping, og innenfor disse næringene vi finner tydelige klyngedannelser. For matklyngen er de strategiske grepene styrking av nyskapingen, økt fokus på innovasjonsdrivende kompetanse samt økt vekt på profilering og samordning. For energiklyngen er strategiene å stimulere utviklingen av fornybar energi, å videreutvikle spisskompetansen innen brønnteknologi, å satse miljøfokusert innen bruken av gass samt å følge opp leverandørindustrien. En av regionens åpenbare svakheter, er vår sårbare næringsstruktur med stor avhengighet av petroleumsnæringen. Derfor er det er spesielt vurdert om det har vokst fram nye næringsklynger etter utarbeidelsen av forrige plan. Planen konkluderer ikke med at dette har funnet sted, men påpeker at kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringene, finansnæringen og helserelatert næringsvirksomhet har potensial som det kan bygges videre på. Det må hele tiden være en oppmerksomhet på om nye klynger vokser fram, men foreløpig ser man ingen som tilfredsstiller kravene. Denne foreløpige konklusjonen er selvsagt ikke til hinder for tunge satsinger der man finner dette hensiktsmessig. Planen inneholder også strategier for profilering, omdømmeforbedring og påvirkningsarbeid. 4. Handlingsprogram Når Strategisk Næringsplan er sluttbehandlet, vil SrN utarbeide et fireårig handlingsprogram for de prioriterte satsingsområdene. Programmet vil i all hovedsak bestå av de tiltakene som allerede omfattes av planen samt av andre konkrete innspill fra kommunene. Kommunestyrebehandlingen av Strategisk Næringsplan er en viktig anledning for framsetting av forslag til de tiltak partene finner ønskelig at regionen arbeider videre med for å gjennomføre de valgte strategiene. Handlingsprogrammet vil foreligge i løpet av høsten. Handlingsprogrammet vil for det første være en manifestering av de viktigste næringspolitiske satsingene i regionen, og dermed viktig for kommunenes eget engasjement når næringsplanen skal gjennomføres på lokalt nivå. For det andre vil det være utgjøre et viktig grunnlag for prioriteringen av arbeidet til Stavanger-regionen Næringsutvikling, da dette vil bestemme hvilke prosjekter man skal starte opp. For det tredje er det handlingsprogrammet som vil gjøre det mulig å gjennomføre senere evalueringer og resultatoppfølginger. Side 3 av 5

4 5. Videre behandling av planen Planforslaget behandles nå av alle seksten partnerskapskommuner og fylkeskommunen før sluttbehandling i Stavanger-regionen Næringsutviklings styre. For at behandlingen av et så stort antall vedtak skal være håndterbar, og for å få innspill til det videre arbeidet med en handlingsprogram, er det et ønske fra SrN at kommunestyrevedtakene omfatter tre ledd. - I første ledd bes kommunene ta stilling til om de kan slutte seg til hovedtrekkene i næringsplanen eller ikke. - I annet ledd tar kommunene inn de elementene de mener mangler eller bør endres i forslaget til strategisk plan. - I det tredje leddet oppfordres kommunene til å ta inn de konkrete tiltakene man ønsker regionen skal arbeide videre med ved gjennomføringen av planen. 6. Rådmanns vurdering Etter rådmanns vurdering er det foreliggende forslaget til strategisk næringsplan et godt gjennomarbeidet grunnlag for innsats om næringsutviklingen i regionen fremover. For at regionen skal lykkes nasjonalt og internasjonalt må det være felles strategiske grep som blir tatt. Rådmann berømmer medvirkningsopplegget som har vært i planprosessen, det er viktig med nærhet til det endelige sluttproduktet for politikere så vel som for administrasjon i Sandnes kommune. Rådmannen har merket seg de tre hovedområdene som er fremholdt som mulige kandidater til fremtidig ny(e) næringsklynge(r). Samtidig savner rådmannen vurderinger av innspillet som kommunen har gitt om varehandel som mulig egen næringsklynge. I revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på nord-jæren er samordnet areal- og transport, næringsarealproblematikk og lokaliseringsstrategier sentralt plantema. For Sandnes er dette vesentlig, både i forhold til å legge planpremisser for utviklingen i Sandnes øst (masterplanen) og området på Vagle, og i gjennomføringen av kommunedelplan for sentrum. Lokaliseringsstyring og strategisk næringsutvikling av varehandel er en del av dette. Kommunedelplan for sentrum legger til rette for utviklingen av Sandnes sentrum som ett av regionens to regionsentre, hvor varehandel utgjør en vesentlig del av næringen. Rådmannen er tilfreds med at kompetanse og livskvalitet er fremholdt som to av drivkreftene. Imidlertid savner rådmannen strategier som retter seg inn mot hhv. mangfold, seniorpolitiske tiltak og barn og unge. Tilgang på arbeidskraft i fremtiden både i privat og offentlig sektor er i dag kjennetegnet av å være et trusselbilde. Med målrettet innsats nå mener rådmannen dette kan dreies til å bli et fortrinn og en mulighet. Den store andelen barn og unge representerer en stor ressurs for utviklingen i vår region. Det krever målrettet innsats fra så vel offentlig som privat sektor. Muligheter for fagopplæring, bredde i utdanningstilbud og et variert arbeidsmarked er sentrale elementer. Tilsvarende er rådmannen opptatt av å styrke innsatsen mht mangfold og integrering. Fokus på norsk opplæring, økt universell utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidstid er eksempler på tiltak. Flere kommuner i regionen har en vel utviklet seniorpolitikk. At flere kan stå i arbeid lengre er viktig mht tilgangen på arbeidskraft. I strategiene for kompetanse og den foretrukne bostedsregion savner derfor rådmannen innsats ift denne ressursgruppen i den strategiske næringsplanen. Saken skal behandles av formannskapet og bystyret fatter endelig vedtak. Side 4 av 5

5 Rådmannen tilrår at bystyret fatter slikt VEDTAK: 1. Sandnes kommune gir sin tilslutning til Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen med de visjoner, hovedmål og strategier som framgår av dokumentet. Kommunen vil søke å innarbeide planelementene i egne kommunale planer der dette er relevant. 2. Sandnes kommune anbefaler at følgende elementer i planutkastet vurderes endret: a) Varehandel vurderes som ny næringsklynge jfr. fylkesdelplanen (FDP-J) sitt arbeid med samordnet areal og transport, og lokaliseringsstyring. 3. Sandnes kommune ønsker at følgende tiltak vurderes i forbindelse med utarbeiding av næringsplanens handlingsprogram: a) Styrking av Veterinærhøgskolens institutt for småfeforskning på Høyland b) Styrking av det realfaglige og vitenskaplige miljø i relasjon til det vestnorsk Vitensenteret Jærmuseet - Vitenfabrikken, c) Rekrutteringstiltak for regionen, herunder mangfold, seniorpolitikk og videregående opplæring RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes Rådmann Nina Othilie Høiland Næringssjef Vedlegg: 1.Strategisk Næringsplan Evaluering av Strategisk Næringsplan Side 5 av 5