UNGDOMSREPRESENTASJON I AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: / /2009 / C83 Saksframlegg Saksbehandler: Elisabeth Nærestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget UNGDOMSREPRESENTASJON I AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det opprettes et fylkeselevråd satt sammen av elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene i Aust-Agder. Fylkeselevrådet innkalles første gang i månedsskiftet september/oktober Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. Det avsettes i tillegg en ressurs fra fylkesrådmannens kontor for å tilrettelegge saksinformasjon og oppfølging av ungdommenes innspill.

2 2. SAMMENDRAG Videregående opplæring er fylkeskommunens mest ressurskrevende ansvarsområde, men elever har begrensede muligheter til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres skolehverdag, eller si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører ungdom. Det foreslås derfor å opprette et fylkeselevråd, bestående av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust-Agder. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i juni 2004 (jfr. sak 27) å opprette et ungdomsforum med hovedformål å sikre god kontakt mellom fylkestinget og ungdommen. Ungdomsforumet bestod av ungdomsrepresentanter fra det politiske miljøet og andre organisasjoner som har ungdommer som medlemmer. Skoleåret 2006/07 var det 14 ungdomsrepresentanter. Ungdomsforumet slet imidlertid med fremmøte og lav aktivitet. Organisasjonene som skulle utnevne ungdomsrepresentanter slet med å finne motiverte ungdommer til å stille i ungdomsforumet. I sin evaluering gav ungdommene selv disse årsaksforklaringene: Fylkestingssakene er vanskelig tilgjengelige Alle elevrådene burde få sakspapirene så de kan kontakte ungdomsrepresentantene før møtene Få møter gjør det vanskelig med kontinuitet i arbeidet (de møttes tre ganger per år) Dårlig informasjonsflyt i oppnevnende organisasjon. I april 2007 (jfr. sak 9) ble det derfor vedtatt å legge ned ungdomsforumet og be elev- og lærlingombudet om å utarbeide alternative former for kontakt mellom fylkestinget og ungdommen, herunder også hyppigere kontakt, og å vurdere de modellene som har vist seg vellykket i andre fylker. 4. MODELLER FOR ORGANISERING 4.1 Ungdommens fylkesting Det store flertallet av fylker har valgt å arrangere ungdommens fylkesting/ungdomskonferanse/ ungdommens fylkesråd (UF) en til to ganger i året med ungdomsdelegater fra skoler, organisasjoner og kommuner. Disse fylkestingene er ulike både når det gjelder alderssammensetning, møtehyppighet, oppgaver og administrativ støtte. Felles for dem er at det er relativt store forsamlinger. Ungdommene er gjerne samlet i to til tre dager i strekk, og velger en arbeidsgruppe som møtes jevnlig og har ansvar for å følge opp vedtakene som fattes. Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag arrangerer UF. Ungdommens fylkesting er ressurskrevende og store arrangement. Alle fylkene som arrangerer UF har avsatt mellom 40 og 100 % ressurs for å følge opp arbeidet. I Oppland er det politisk sekretariat som fungerer som tilrettelegger for ungdomstinget, i Hordaland er sekretariatet lagt til barne- og ungdomsrådet, mens det i Telemark, Nordland, Sogn- og Fjordane, Hedmark og Sør- Trøndelag er en egen stilling i fylkeskommunen. I Østfold er stillingen kombinert med elevog lærlingombudstillingen.

3 Aktiviteten i UF varierer. Noen fylker har iblant måtte avlyse på grunn av manglende påmelding, mens andre lykkes i å skape stort engasjement og blest om sakene ungdommene er opptatt av. Hedmark og Nordland er eksempler på fylker som har lykkes i denne satsingen. 4.2 Fylkeselevråd Vestfold og Vest-Agder har valgt å knytte ungdomsmedvirkningen til videregående opplæring. I Vestfold har man siden 2004 hatt et fylkeselevråd som består av ca. 25 representanter. Videre har de et fylkeselevrådsstyre som tar opp saker fortløpende (møte ca. 2-3 ganger i måneden). Det er to representanter fra fylkeselevrådet i hovedutvalget for utdanning. Høsten 2007 opprettet de en nettverksgruppe for lærlinger som ivaretar lærlingenes interesser. Gruppen samles før hvert møte i Yrkesopplæringsnemnda. Det er elev- og lærlingombudet (ansatt i utdanningsavdelingen) som er sekretær for begge foraene, og han gir uttrykk for at særlig fylkeselevrådet har stor aktivitet og tar opp saker på eget initiativ. I Vest-Agder har man tidligere hatt fylkeselevråd, men i 2006 ble fylkeselevrådet endret til Elevrådsforum Agder etter elevens eget initiativ. Her er elevrådsleder og nestleder fra alle de fylkeskommunale videregående skolene representert, og de møtes to ganger per år. Elevrådsforum drøfter aktuelle saker, bidrar til at skolene blir kjent med hverandres muligheter, utfordringer, og problemstillinger, og hjelper hverandre med felles elevrådsoppgaver. I hovedutvalget for kultur og utdanning evaluerte man 14/02-08 ordningen og påpekte at Elevrådsforumet har fungert dårlig både når det gjelder møtefrekvens, innkallinger, oppmøte, møteinnhold og rapportering. Konklusjonen etter vurderingen var denne: Erfaringene viser at det ikke er tilstrekkelig å ha en fast kontaktperson i utdanningsavdelingen. Det er nødvendig at kontaktpersonen har tid til et tett samarbeid med forumet slik at kvaliteten på møtene sikres. Møtene bør inneholde både opplæring og erfaringsutveksling. Det er avgjørende at elevene og skolene oppfatter forumet som et seriøst tilbud som de har nytte av, og at rektorene følger opp arbeidet. 4.3 Andre modeller Oslo har ungdommens bystyremøte, som består av ungdomsorganisasjoner, bydelenes ungdomsråd og elevråd. Nord-Troms arrangerer regionsamling for kommunale ungdomsråd, mens Finnmark har et ungdomspolitisk utvalg bestående av representanter fra de ungdomspolitiske partiene. Disse fylkene har samlinger en eller to ganger i året for sine ungdomsrepresentanter Akershus og Buskerud rekrutterer ungdomsrepresentanter i råd og utvalg fra elevorganisasjonen (EO). Per i dag er Elevorganisasjonen i Aust Agder elevenes representant i noen utdanningsrelaterte prosjekter. 5. ORGANISERINGSMODELL FOR UNGDOMSMEDVIRKNING I AUST-AGDER Arbeidsgruppen som vurderte organiseringsform da ungdomsforumet ble opprettet i 2004, mente at å arrangere et ungdommens fylkesting var for ressurskrevende i forhold til hva en kunne få ut av det, mens et fylkeselevråd ville gi for ensidig fokusering på ungdom under utdanning. Det er imidlertid flere argumenter som taler for at ungdomsmedvirkningen i fylket knyttet nært opp til opplæringssituasjonen.

4 I Aust- Agder er det over elever og om lag lærlinger fordelt på ni videregående skoler og over 750 lærebedrifter. Videregående opplæring er det største og mest ressurskrevende ansvarsområdet til fylkeskommunen. Videregående opplæring er også det ansvarsområdet som mest direkte angår ungdom, men brukerne av denne tjenesten har få kanaler og lite kontakt med dem som legger føringer og bevilger penger til videregående opplæring. Opplæringsloven slår fast skolenes plikt til å ha elevråd, skoleutvalg og skolemiljøutvalg. Elevundersøkelsene de siste årene viser imidlertid at elevenes opplevelse av påvirkningsmulighet gjennom disse organene ikke er tilfredsstillende. Når elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene møtes, får de mulighet til å utveksle erfaringer, hente inspirasjon og fungere som rådgivere for hverandre, og på den måten styrke elevrådsarbeidet på egen skole. Det forrige ungdomsforumet slet med å finne engasjerte ungdomsrepresentanter. Ved at representantene velges på de videregående skolene, sikrer man representativitet, geografisk spredning og god tilgang på valgbare kandidater som selv ønsker å delta. Den enkelte deltaker vil ha gode muligheter til å formidle og innhente synspunkter fra dem han/hun representerer via elevrådet og de tillitsvalgte på sin egen skole. Det er nærliggende å anta at når representantene rekrutteres i kraft av at de er i en opplæringssituasjon, så vil dette avspeiles i sakene som engasjerer dem. Dette er likevel ikke til hinder for at ungdommene også vil kunne ta stilling til saker knyttet til andre saksområder som presenteres for dem. 5.1 Innspill fra ungdom 20. mars 2009 inviterte elev- og lærlingombudet elevrådsrepresentanter for de videregående skolene til konferanse med dette som tema. Tre skoler stilte med representanter på møtet, og elevene og elev- og lærlingombudet diskutert seg fram til følgende: Mange saker går igjen fra skole til skole, og det er nyttig å komme sammen og diskutere dem. Når man først setter seg ned og diskuterer, dukker det opp flere og nye tanker rundt temaet og en blir engasjert. For å kunne ha en mening om politiske saker, trenger ungdom opplæring om hvordan saker avgjøres i fylkeskommunen, og hva slags saker fylkeskommunen jobber med. Det er mer spennende å få saken presentert av en som jobber med det, enn å lese et saksnotat. Det opprettes et fylkeselevråd bestående av to representanter fra hvert elevråd på de videregående skolene. Fylkeselevrådet møtes to dager i året: En gang om høsten, tidlig i budsjettprosessen, og andre gang i januar når budsjettet er vedtatt, så vi kan se hvilke konsekvenser ungdommenes innspill har fått. Det opprettes et nettforum hvor fylkeselevrådet holder kontakt mellom de to årlige møtene. Her kan forumansvarlig legge ut polititiske saker til diskusjon, og elevrådene på de ulike skolene kan utveksle erfaringer, ta opp utfordringer de møter i elevrådsarbeidet og gi hverandre tips. På fylkeskommunens nye web- portal ønsker elevene en egen temaboks som handlet om ungdom. Når de videregående skolene får samme web- portal, bør denne ungdomsboksen også finnes på skolenes hjemmesider. Denne boksen inneholder informasjon om saker som angår ungdom, elevrådsarbeid på skolene, elevombudet, elevorganisasjonen, folkehelsearbeid, miljø- og klimasatsing rettet mot ungdom,

5 ungdomspartier, ungdommens bystyre i kommunene, kulturkort for ungdom etc. Det er en fordel om informasjonen kan deles via nettsamfunn som Facebook og Nettby. Ungdomsboksen på web-portalen inneholder et åpent chatteforum hvor ungdom kan si sin mening om skole og politisk saker. Chatteforumet gir også mulighet for å klikke seg inn på politikere som de ønsker å sende melding til. Skal en få en slik side til å fungere, må noen ha ansvar for å holde den ryddig, luke bort useriøse innlegg etc. Det legges ut podcast av taler og diskusjoner som er relevante for elever/ungdom. 6. ORGANISATORISK TILHØRIGHET/ØKONOMI Fra og med september 2007 har man hatt elev- og lærlingombud i 60 % stilling. Elev- og lærlingombudet har en uavhengig stilling i fylkeskommunen og arbeider for å ivareta elevers og lærlingers rettigheter og legge til rette for økt medvirkning. Oppfølging av et fylkeselevråd kan inngå som en del av dette arbeidet. Dersom man i tillegg avsetter en mindre ressurs ved fylkesrådmannens kontor til dette arbeidet, knyttet spesielt til tilrettelegging av saker og oppfølging av ungdommenes innspill, vil dette bidra til en sterkere forankring av ungdomsmedvirkning. Oppfølgingen av ungdommene vil også bli mindre sårbar ved at ansvaret deles av to personer. 7. KRITISKE FAKTORER FOR Å LYKKES MED UNGDOMSMEDVIRKNING Ungdomsmedvirkning i Aust- Agder etterspørres av fylkespolitikerne, og administrasjonen gir uttrykk for at den ønsker ungdommenes mening i planer som legges. Evalueringen fra det forrige ungdomsforumet i Aust-Agder og erfaringene fra andre fylker forteller at det er en del utfordringer knyttet til ungdomsmedvirkning, og at for å lykkes med en slik satsing er det visse faktorer som må være på plass: 7.1 Reell innflytelse til ungdommen. En forutsetning for et reell innflytelse er at ungdomsmedvirkningen integreres i det politiske landskapet og at politikerne og administrasjonen forplikter seg til dette. Det gir liten eller ingen mening å invitere ungdommer til å være med å influere over vedtak hvis politikere og andre beslutningstakere ikke er villig til å lytte til de råd som kommer. Skal ungdom motiveres til å delta, må de oppleve at de har en reell mulighet til å påvirke. 7.2 Tilbakemelding Ungdom slutter relativt raskt å bidra med innspill hvis det ikke finnes noen forbindelse til de vedtak som fattes. Det er derfor viktig at det innarbeiders rutiner som sikrer at deltakerne får tilbakemelding om hvordan deres innspill har hatt betydning. 7.3 Selvbestemmelse For at ungdommene skal oppleve at forumet er deres, må de sette sitt eget preg på det. Formen på møtene, språk, struktur, og image bør være på deres premisser. Ikke minst bør det være opp

6 til ungdommene selv å bestemme hvilke saker de vil engasjere seg i og hvilke kanaler de vil bruke for å fremme sine synspunkter. 7.4 Informasjon For å være med i diskusjonen og danne seg en mening, trenger man sakskunnskap. Ønsker man ungdommenes mening, må man gi dem god og tilrettelagt informasjon. Gode muligheter for å komme i dialog med politikere og andre beslutningstakere styrker tilgangen på engasjerende, saklig informasjon. 7.5 Opplæring God opplæring gjør ungdommene tryggere i rollen sin. Kurs innen temaer som tale- og debattteknikk, møteledelse, lobbyvirksomhet og organisering er eksempler på nyttig lærdom som gjør terskelen lavere og viljen større til å ytre seg i det offentlige rom. 7.6 Oppfølging En engasjert kontaktperson som holder tett kontakt med ungdommene, som ordner det praktiske, formidler informasjon og følger opp vedtak som gjøres, er en viktig suksessfaktor. Man må derfor være villig til å avsette ressurser til dette arbeidet. 8. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes et fylkeselevråd satt sammen av elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene i Aust-Agder. Fylkeselevrådet innkalles første gang i månedsskiftet september/oktober Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. Det avsettes i tillegg en ressurs ved fylkesrådmannens kontor til å tilrettelegge saksinformasjon og oppfølging av ungdommenes innspill.

7 Innstilling avgitt til fylkestingets plenumsbehandling den : Komiteen avgir følgende enstemmige innstilling: Punkt 1 og 2 - Som fylkesrådmannens tilråding i saken. Nytt punkt 3: Fylkeselevrådet gis reise/møtegodtgjørelse Nytt punkt 4: Fylkeslevrådet evalueres etter 1 års drift. Deretter som årlig melding til fylkestinget. Oversendelsesforslag: Det vurderes om leder / en representant for fylkeselevrådet skal gis talerett i Fylkestinget eventuelt i aktuell fagkomite Behandling i fylkestinget Kåre Gunnar Fløystad fremmet følgende tilleggsforslag (etter skolene i Aust-Agder i pkt. 1):, og to representanter for lærlingene i Aust-Agder. Votering: Komiteens flertallsinnstilling til pkt. 1 ble vedtatt med 33 mot 1 stemme. Fløystads tilleggsforslag ble vedtatt med 33 mot 1 stemme. Komiteens flertallsinnstilling til pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Komiteens flertallsinnstilling til nytt pkt. 3 og 4. Komiteens oversendelsesforslag ble enstemmig vedtatt oversendt fylkesutvalget. Dermed var følgende vedtatt: 1. Det opprettes et fylkeselevråd satt sammen av elevrådsrepresentanter fra de videregående skolene i Aust-Agder og 2 representanter for lærlingene i Aust-Agder. Fylkeselevrådet innkalles første gang i månedsskiftet september/oktober Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. Det avsettes i tillegg en ressurs fra fylkesrådmannens kontor for å tilrettelegge saksinformasjon og oppfølging av ungdommenes innspill. 3. Fylkeselevrådet gis reise/møtegodtgjørelse. 4. Fylkeselevrådet evalueres etter 1 års drift. Deretter som årlig melding til fylkestinget. Følgende forslag oversendes fylkesutvalget: Det vurderes om leder / en representant for fylkeselevrådet skal gis talerett i fylkestinget, evt. i aktuell fagkomite.