SENTERBLADET 2012/2013 SMAKEBITER PÅ HVA SOM SKJER

Transkript

1 SENTERBLADET 2012/2013 SMAKEBITER PÅ HVA SOM SKJER

2 INNHOLD Innledning Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Vestlandet Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Senter for omsorgsforskning Østlandet Hva gjør vi Kontaktinformasjon Senterbladet utgis av Sentrene for omsorgsforskning. Redaksjonskomité: Maren Sogstad maren.sogstad@hig.no Kari Bjerke Gjærde kari.gjarde@hig.no Senter for omsorgsforskning, Østlandet Illustrasjonsfoto: colourbox.com

3 INNLEDNING Sentrene for omsorgsforskning presenterer i dette heftet noen smakebiter på ulike prosjekter. Vi representerer fem regionale sentre. De fem sentrene for omsorgsforskning ligger i Sør (Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark), Vest (Høgskolen i Bergen), Nord-Norge (Universitetet i Tromsø), Midt-Norge (Høgskolen i Nord-Trøndelag) og Østlandet (Høgskolen i Gjøvik). Disse fem sentrene ble utnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, som en følge av Stortingsmelding 25 ( ). Sentrene for omsorgsforskning er tverrfaglige forsknings- og kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Senter for omsorgsforskning, Østlandet, har en nasjonalt koordinerende rolle. Til sist i heftet, kan du også lese om hva vi kan tilby av praksisnær forskning, og hvordan du kan henvende deg. God lesning! 3

4 4

5 SØR AKTIV OMSORG - OPPLÆRINGSPROGRAM Senter for Omsorgsforskning Sør har påtatt seg å utvikle et nasjonalt opplæringsprogram innenfor aktiv omsorg på oppdrag fra Helsedirektoratet. Aktiv omsorg innebærer å gi meningsfylte aktiviteter til utsatte grupper som våre eldste eldre, men også til yngre brukergrupper innen rusomsorgen, i psykiatrien samt til funksjonshemmede. Opplæringsprogrammet blir samlingsbasert og skal tilbys ansatte som arbeider nær brukere/ pasienter samt deres ledere i helse- og omsorgstjenestene. Det er også aktuelt å delta for andre personer som enten gjennom frivillig arbeid eller på annen måte bidrar til å styrke tilbudet om aktiv omsorg i sin kommune. Opplæringen tar utgangspunkt i ulike aktivitetsformer, og det vil bli lagt vekt på aksjonslæring i samarbeid med egen arbeidsplass. Det er et mål at 400 deltagere fra hele landet skal gis denne kompetansen. Det er gjennom et tidligere prosjekt ved Senter for Omsorgsforskning Sør utviklet en elektronisk idébank for tilrettelegging av aktiviteter i norske sykehjem og omsorgstjenester. Studieprogrammet blir mulig å følge av personer både med og uten formell studiekompetanse, 5

6 Senter for omsorgsforskning Sør og gir 15 studiepoeng om en velger å avlegge eksamen. Planlagt oppstart er våren Senter for Omsorgsforskning Sør og Høgskolen i Telemark har tidligere foretatt en nasjonal kartleggingsundersøkelse av opplæringstilbud og aktiviteter innenfor aktiv omsorg og har lang erfaring med videreutdanning i Kultur for helse. Mer informasjon om prosjektet og utdanningen: Kontaktperson: prosjektleder Gro Lorentzen, Høgskolen i Telemark gro.lorentzen@hit.no 6

7 Senter for omsorgsforskning Sør MED HJERTE FOR ARENDAL ET GODT STED Å BO FOR ALLE I Norge er over halve befolkningen engasjert i frivillig arbeid, og gjennom spørreundersøkelser finner vi ut av enda flere sier at de ville bidratt om de ble spurt direkte. Vi spør dem direkte: vil du være med å gjøre Arendal til en bedre by å bo i? Økte velferdsutfordringer krever et større mangfold av bidragsytere. Arendal kommune har på bakgrunn av dette, i samarbeid med KS, invitert sivilsamfunnet ved fem ideelle/frivillige organisasjoner til å sammen jobbe fram en samarbeidsmodell for utvikling av medborgerskap og velferd i kommunen i perioden Hva er utfordringene i Arendal? I en kommunal undersøkelse gjennomført i Arendal i 2012 kom det frem 100 forslag om enkle og uformelle tiltak innenfor velferd. Tiltakene er knyttet til: Demensomsorgen Aktiv omsorg knyttet til kommunens institusjoner Barn og unge Fattigdomsbekjempelse og marginalisering 7

8 Senter for omsorgsforskning Sør Bo og bo-trening for utsatte grupper Forebyggende helsearbeid Med utgangspunkt i utfordringene ønsker de fem organisasjonene å bidra i videreutvikling av forebyggende arbeid, styrke sosial inkludering og motvirke ensomhet, samt å kjempe mot fattigdom og marginalisering. Hva skal kommunen gjøre? Tilrettelegge for økt frivillighet Samarbeide med frivillig sektor i utvikling av velferdstilbud Styrke forutsigbarheten for frivillige organisasjoner støtter og oppmuntrer til mer frivillig arbeid i Arendal. Her kan man annonsere etter frivillige på en enkel måte, og frivillige kan melde sin interesse for enkeltoppdrag som legges ut. Hva skal de frivillige organisasjonene gjøre? Skape entusiasme for deltakelse Mobilisere innbyggerne i byen til å ta ansvar for at Arendal skal være en god kommune å bo i Styrke det frivillige engasjementet Samarbeidet skal være Nyskapende Preget av likverdighet Gi tilførsel av ekstra kvalitet til kommunale tjenester Basert på en tydelig rollefordeling av ansvar mellom det offentlige og det frivillig 8

9 Senter for omsorgsforskning Sør Prosjektet skal styrke samhandling mellom de frivillige organisasjonene og det offentlige, for på denne måten ta grep om de velferdsutfordringene vi felles har ansvar for. Organisasjonene vil jobbe parallelt med : Etablere, vedlikeholde og videreutvikle egne tiltak I et samarbeid å etablere en ordning av frivillige aktivitetsvenner Å involvere det øvrige sivilsamfunn i Arendal Hovedfokus 2013: Engasjere og lære opp frivillige aktivitetsvenner Fokus : La tiltak og prosjekter vokse fram i takt med ambisjonene i hovedprosjektet og hva som er realistisk å få til.

10 Senter for omsorgsforskning Sør Organisering av prosjektet Det etableres et samarbeidsforum hvor alle lag, foreninger og ideelle organisasjoner i kommunen gis mulighet for å engasjere seg i prosjektet. Et samarbeidsutvalg bestående av representanter for idelle organisasjoner, kommune og næringsliv sørger for den løpende utvikling av prosjektet. De første 2 år betraktes som en interimssperiode hvor de 5 ideelle organisasjonene sikrer overgangen til permanent organisering. Prosjektet har en varighet på 4 år og en økonomisk ramme for perioden på 6 mill. kroner Det engasjeres en prosjektleder som har samarbeidsutvalget som oppdragsgiver og kommunen som arbeidsgiver. Forskning og utviklingsarbeid - deling av kunnskap Når partnere på denne måten samarbeider på tvers oppstår både muligheter og dilemmaer. Erfaringene fra prosjektet i Arendal vil kunne ha stor evaluerings- og spredningsverdi for andre kommuner og Bildet viser noen av deltagerne som har deltatt i utformingen av hovedprosjektet.

11 Senter for omsorgsforskning Sør organisasjoner. Det er ønskelig å ha en følgeforskning som dokumenterer utfordringer og suksesser, og som samtidig kan være en god partner i jakten på de gode innovative løsningene. Kontaktperson i Arendal kommune: Spesialrådgiver Kjell Sjursen Kjell.Sjursen@arendal.kommune.no Kontaktperson i Arendal Røde Kors: Rådgiver: Ellen Dale Kwekam ellendale.kwekam@redcross.no Kontaktperson i Senter for Omsorgsforskning Sør: Høgskolelektor Per Gunnar Disch Per.G.Disch@hit.no

12

13 VESTLANDET DET GODE SYKEHJEM Prosjektet har søkelys på forutsetninger for det gode sykehjem for beboere, pårørende og pasienter, med særlig vekt på organisatoriske og romlige og arkitektoniske forhold ved sykehjemmene. Det finansieres av Norges forskningsråd over tre år og ledes av forskningsleder Mia Vabø ved NOVA. Engelsk tittel er: Contested spaces: Exploring how policy and practice shape Norwegian nursing homes. Senter for omsorgsforskning Vest er medsøker og deltaker i dette treårige prosjektet, som hadde oppstart i Studiens mål er å 1. identifisere fysiske omgivelser og organisatoriske tilnærminger som kan bidra til lovende praksiser for omsorgsarbeid i sykehjem 2. utforske og bidra til forståelse for hvordan forbindelsen mellom politiske målsettinger og praksis kan bli best mulig slik at det som både pasienter og stab identifiserer som forutsetninger for det gode sykehjem er til stede 3. utforske hvordan rom og sted i sykehjem oppfattes og tenkes omkring av ulike premissleverandører for fysiske 13

14 Senter for omsorgsforskning Vestlandet utforming av sykehjem og i hvilken grad disse tar hensyn til ønsker og behov hos dem som bor, arbeider ved og bruker sykehjemmets rom. Senter for omsorgsforskning Vest ved forskningsleder Frode F. Jacobsen vil i særlig grad være involvert i gjennomføringen i forhold til mål 1), knyttet til romlige og organisatoriske forutsetninger for lovende praksiser, og delvis også relatert til mål 3), hvor man undersøker viktige perspektiver og føringer fra Husbanken og flere andre viktige premissleverandører i sykehjemssektoren. Ni sykehjem, tre hver i Oslo, Bergen og Trondheim, er valgt ut som case for feltarbeid som inkluderer observasjonsstudier og individuelle intervjuer med pasienter, pårørende og pleiefaglig stab. Feltarbeidet er godt i gang i alle de tre byene. Forskerteamet i prosjektet samarbeider med internasjonale og særlig nordiske forskningsmiljø og avholdt en forskersamling, på NOVA i Oslo oktober 2012, med deltakende forskere fra Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Prosjektet avsluttes i

15 Senter for omsorgsforskning Vestlandet TJENESTETILBUDET TIL VOKSNE PERSONER MED NEVROLOGISKE LIDELSER På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomførte Senter for omsorgsforskning Vest i 2011 og 2012 i samarbeid med de andre sentrene en kartleggingsstudie av tjenestetilbudet til voksne personer med nevrologiske lidelser. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge tjenester rettet mot voksne personer med nevrologisk lidelse. Informasjonen rapporten bygger på er fremkommet gjennom intervju med ledere i 44 kommuner. Tema i intervjuene var: koordinering av tjenester, identifisering av ulike samhandlingspartnere og -modeller, brukermedvirkning, bruk av Individuell Plan (IP), habilitering, rehabilitering og supplerende tjenester. Semi-strukturert intervju med intervjuguide ble benyttet. Hovedtendenser: Informantene understreker at tjenestemottaker skal være omdreiningspunkt for aktuelle tjenester. Lovpålagte tjenester, som Koordinerende enhet (KE), IP og rehabilitering blir prioritert av tjenesteyterne. Tilbudene for å innfri tjenestene varierer avhengig av region og kommunestørrelse. Det fremkommer at fastlegen inne- 15

16 Senter for omsorgsforskning Vestlandet har en nøkkelrolle i samspill med tjenestemottaker, KE, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre tjenesteytere. Små kommuner viser stor oppfinnsomhet med hensyn til å imøtekomme ønsker og behov for brukeren til tross for lite fagmiljø. Mangel på fagfolk vanskeliggjør etablering av systemer og rutiner. Store kommuner har utarbeidet gode retningslinjer for deler av tjenestetilbudet. Det erfares at tjenestemottaker og pårørende i økende grad er ressurssterke og krever mer fra tjenesteapparatet hvilket kan oppleves utfordrende for tjenesteyterne. Når det offentlige tjenesteapparat fungerer viser tjenesteyterne kreativitet og engasjement for å kunne skreddersy individuelle løsninger for tjenestemottaker. Det ligger store utfordringer i å utvikle samhandlingsmodeller som ivaretar lovpålagte ytelser og samtidig ivaretar fleksibilitet i utforming og utøving av tjenestene. 16

17 Senter for omsorgsforskning Vestlandet Prosjektleder har vært Anne Ingebjørg Takvam. Sluttrapport forelå , og inngår i Senter for omsorgsforskning sin rapportserie nr Du finner rapporten ved å gå inn på: TJENESTETILBUDET TIL VOKSNE PERSONER MED NEVROLOGISKE LIDELSER Mange tuer i et kupert terreng ANNE INGEBJØRG TAKVAM Høgskolen i Bergen Senter for omsorgsforsking rapportserie nr

18 18

19 MIDT-NORGE HVORDAN UTVIKLE KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I OMSORGSPRAKSIS? Senter for omsorgsforskning (SOF), Midt- Norge arbeider med både utviklingsprosjekter og forskning. Utviklingsarbeidet innebærer samarbeid med kommuner i regionen, Utviklingssenter for sykehjem og for hjemmetjenester, og høgskolene i Midt-Norge. Her vil vi beskrive arbeid med utviklingsprosjekter, henholdsvis innen hospitering og kunnskapsoverføring, og som ledd i kompetansehevingen på registrering av Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) kartlegging. 19

20 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge HOSPITERING OG KUNNSKAPSOVERFØRING På oppdrag for fire kommuner og Distriktsmedisinsk senter (DMS), Inn-Trøndelag, har Senter for omsorgsforskning Midt-Norge våren 2012 ledet prosjekt «Hospitering kunnskapsoverføring». De fire kommunene; Verran, Snåsa, Steinkjer og Inderøy, har sammen med Helseforetaket, Midt- Norge, inngått samarbeidsavtale om etablering av DMS, Inn-Trøndelag. Rapport finnes på SOF s nettsted. Av: Hildfrid V. Brataas, PhD/ Forsker, Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge, Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål for prosjektet var Kartlegge behov for hospitering i alle retninger --> Kommune, DMS, Helse Nord-Trøndelag Sette opp forslag til en plan for hvordan denne implementeringen kan skje i nært samarbeide med prosjektdeltagerne fra de respektive fagmiljøene i kommunene Forberede faglige opplegg og innhold for gjensidige hospiteringsopphold og programinnhold ihht angitte behov fra prosjektgruppa Lage forslag til systemer som ivaretar deltagelse med antall/ajourhold i samarbeid med prosjektgruppa Helseledere i de fire kommunene og DMS Inn-Trøndelag deltok i prosjektgruppa. De tilførte prosjektet informasjon om behov for hospitering og bidrog i prioritering og utvikling av fire hospiteringsmodeller: 20

21 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Modell A: Etisk kompetanse, kunnskapsoverføring og nettverksbygging Etisk kompetanse hos alle yrkesgrupper var vurdert som svært viktig. Modell A beskriver rekruttering av ressurspersoner til veiledning på etisk refleksjon internt i kommunene og DMS. Ressurspersoner på etikkveiledning oppretter tverrfaglige refleksjonsgrupper lokalt. Nettverk av ressurspersoner på de fem arbeidsstedene etableres, og det planlegges nettverkskonferanse en dag pr halvår. Kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring skal skje lokalt gjennom refleksjonsgrupper, og regionalt gjennom nettverkets samlinger. Modell B: Kunnskapsoverføring om pasienter med spesielle behov Noen pasientsituasjoner/case kan forekomme sjelden i kommunehelsetjenesten. Pasienter kan ha spesielle og sammensatte behov. Pasientens behov skal ivaretas gjennom hele forløp mellom tjenestenivåer. Modell B beskriver hospitering i slike situasjoner. Personell på alle tjenestenivåer kan være aktuelle hospitanter. Modell C: Hospitering ved Distriktsmedisinsk senter, DMS Inn-Trøndelag DMS er en ny samhandlingspart. Hospiteringsmodellen har som mål at ledere og alle faggrupper i kommunene blir kjent med den nye samhandlingsparten og hvordan DMS fungerer i pasientarbeidet, og å få overført kunnskap om utvalgte tekniske arbeidsoppgaver. 21

22 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Modell D: Interkommunal hospitering - kunnskapsoverføring Enheter i kommuner og DMS kan være ressurser for hverandre og overføre kunnskap til andre. Det gjelder generelt, og spesielt der noen institusjoner har utviklet nye måter å utforme deler av praksis på. Dette kan eksempelvis dreie seg om nye aktivitetsprosjekter, eller nye måter å ivareta kontortjenester eller renhold. Altså er alle yrkesgrupper relevante. Søker beskriver tema og mål for hospitering, og hvordan den kunnskapen planlegges overført til egen arbeidsplass. Hospitering skal gi kunnskap som tenkes overføret på eget arbeidssted. Innføring av modellene, og evaluering av gjennomføring og effekter var ikke mandat for dette prosjektet. Generelt ser vi behov for oppsummert kunnskap om betydning av forskjellige hospiteringsmodeller. 22

23 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge DIALOG KAFÉ OM IPLOS KARTLEGGING Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) er et helseregister som blant annet danner grunnlag for sentral statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Statistisk sentralbyrå behandler data på vegne av Helsedirektoratet ( Målet med IPLOS er å bidra til systematisert kunnskap og statistikk til kommuner og sentrale myndigheter, dette som datagrunnlag for kvalitetsutvikling av tjenesten, god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester (Helsedirektoratet 2009). Verdal kommune har Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, og har som mål å være pådriver for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling hos ansatte. Erfaringer i kommunen tilsa at det var behov for å undersøke kompetansebehov og møte identifiserte behov for å høyne ansattes kompetanse i å bruke IPLOS som kartleggingsverktøy. Samtidig ville man bidra til at sykepleierstudenter tilegnet seg kompetanse på feltet. Et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avd. helsefag og Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge, er gjennomført i Prosjektet ble innledet med kartlegging av opplæringsbehov hos ansatte. Deretter ble det gjennomført dialogkafé som kompetansehevende tiltak. 45 ansatte i kommunen og 5 studenter på 23

24 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge praksis der, deltok på tre dialogkafeer. Kartlegging av opplæringsbehov er gjentatt etter at dialogkafeer var gjennomført. For å få informasjon om hvordan tiltaket ble erfart, er det gjennomført gruppesamtaler med noen av deltakerne. Resultatene viser at det skjer læring gjennom refleksjon og dialog i kafé-gruppene, men det ser ut til å være behov for mer kompetanseheving på feltet. Å gjøre observasjoner og analysere pasientsituasjoner, og bruke kunnskap om IPLOS variabler på situasjonsriktig og faglig gode måter er kunnskapskrevende arbeid. Det trengs utprøving av flere tiltak og forskning som kan gi kunnskap om gode læringseffekter og høyning av kompetanse på IPLOS kartlegging. Rapport om prosjektet finnes på SOF s nettsted. 24

25 NORD-NORGE IDENTITETSBEVARENDE OMSORG FOR PERSONER MED ALZHEIMERS SYKDOM OG DERES FAMILIER Samarbeid med pårørende til personer med demenssykdom er grunnleggende både for å skape kvalitativt gode tjenestetilbud til den enkelte og for å avlaste/støtte pårørende. I Demensplan 2015 «Den gode dagen» påpekes det at demenssykdommene handler om enkeltmenneskers skjebne, så vel som familiers og pårørendes opplevelser og erfaringer. Om en regn- 25

26 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge er med de nærmeste pårørende, er minst mennesker berørt av demenssykdommer i Norge. Å være familieomsorgsgiver for en person med demenssykdom, kan være svært belastende. Prosjektet «Identitetsbevarende omsorg for personer med Alzheimers sykdom og deres familier» er finansiert av Norges forskningsråd. Bakgrunn Vi undersøker om oppfølging av familier med spesielt tilrettelagte samtaler kan medvirke til at personer med Alzheimers sykdom og deres familier bevarer gode relasjoner og får positive livserfaringer i sykdomsforløpet. Formål Formålet er å hjelpe personer med Alzheimers sykdom til å bevare sin identitetsfølelse, bevare familienes integritet og skape velvære, livskvalitet og opplevelse av mening. Design Personer som har fått sykdommen og to familiemedlemmer til hver person deltar i studien. Familiene er tilfeldig fordelt mellom to grupper. Det er 5 familier i hver gruppe. Familiene i gruppe 1 har fått gjennomført tre familiesamtaler i løpet av en to måneders periode, deretter samme opplegg etter ½ år og når familiene selv ønsket samtaler. Alle deltakerne i gruppen er blitt intervjuet før og eventuelt etter familiesamtalene. Vi har benyttet 8 ulike spørreskjemaer. Familiene i gruppe 2 er kun blitt intervjuet, 26

27 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge en gang hver 6. måned. De samme 8 spørreskjema er blitt benyttet. Begge gruppene har hatt en kontaktperson. Vedkommende har støttet personene med Alzheimers sykdom og familiene deres når det gjelder tilgang til omsorgsressurser, og gitt råd i praktiske og følelsesmessige spørsmål. Status i prosjektet Det arbeides nå med analyse av data og skriving av artikler. Datainnsamlingen startet november 2009 og ble avsluttet våren Prosjektgruppen består av Prosjektleder professor Kenneth Asplund Professor Astrid Norberg Professor Martin Eisemann Professor Ketil Normann Overlege/førsteamanuensis II Torgeir Engstad Prosjektmedarbeider/Ph.D Aud-Mari Sohini Fjelltun Post doctor Mari Wolff Skaalvik Prosjektet ble våren 2011 tildelt en universitetsstipendiatstilling. Stipendiaten ble tilsatt i prosjektet

28 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge LÆRE Å LEVE MED HJERNESLAG Hvordan lærer slagrammede og nærstående seg å leve med konsekvensene av hjerneslag? Forskningsprosjektet utgår fra Universitetssykehuset i Nord Norge og er finansiert gjennom Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Senter for Omsorgsforskning i Tromsø er en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Prosjektet ledes av postdoktorstipendiat Cathrine Arntzen. Prosjektet avsluttes i Konsekvenser av slaget Hjerneslag er en av hovedårsakene til funksjonshemming i befolkningen. I tillegg til sansetap og lammelser kan hjerneslag gi ulike kognitive problemer som talevansker, oppmerksomhet- og konsentrasjons vansker, nedsatt hukommelse, vansker med redskapshåndtering, samt nedsatt evne til problemløsning og nylæring. Disse kroppslige- og handlingsorienterte konsekvensene utfordrer selvet, hverdagen og familien på mange plan. 28

29 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Formål Hensikten med studien er å få mer innsikt i hvilke behov og utfordringer personer med hjerneslag og deres nærmeste har i ulike faser av rehabiliteringsforløpet. Studien undersøker hva som skaper gode læringsbetingelser og endringsprosesser i hverdagen over tid i møte med helsevesenet, i nære relasjoner, i ulike kontekster. Sentrale spørsmål er: hva læres, hvor, når og sammen med hvem skjer læringen? Og på den annen side - hvilke prosesser er på spill når læring og endring synes å ha vanskelige kår? Forskningen kan bidra til å hjelpe slagrammede og deres nærmeste til lettere å takle overgangen til en annerledes hverdag, samt bidra til at helsepersonell kan videreutvikle gode rehabiliteringstjenester skreddersydd familiers behov og læringsprosess. Kvalitative intervju Studien følger ni slagrammede og tretten nærstående gjennom ulike lærings- og mestringskurs eller primærrehabiliteringsopphold. Utvalget 29

30 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge består av tre kvinner og seks menn i alderen år. De fleste mange års erfaring med å leve med hjerneslag og har bred erfaring med ulike rehabiliteringstilbud. Nærstående er i alderen år, og er enten ektefelle, samboer, barn, foreldre, søsken eller venner. Datamaterialet består av feltarbeidsnotater og gjentakende dybdeintervjuer av både slagrammede og nærstående. Foreløpige resultat Analyse og artikkelskriving er godt i gang. Studien løfter blant annet frem hvordan overgangen fra rehabiliteringsopphold og hjem representerer en kritisk, sårbar fase der helsepersonell spiller en nøkkelrolle for at ikke trygghet, kontinuitet og læring skal trues. Studien gir også en analyse av hvordan rehabiliteringsforløpet over tid kan forstås som ulike måter å forvalte kropp, deltakelse og selv på. Studien utvikler videre kunnskap om hvilke dynamikker som er på spill i nære relasjoner og hva verdsatte aktiviteter og spesifikke kontekster betyr for læring og endring hos slagrammede og nærstående over tid. 30

31 ØSTLANDET ER LEDELSE VIKTIG FOR KVALITETEN I NORSKE SYKEHJEM? Media skriver om det daglig, politikerne er opptatt av det ved hvert valg og for beboere og pårørende er det essensielt; hva skal til å få velfungerende sykehjemsavdelinger? Søker man svar i den offentlige debatten, kan man få inntrykk av at høyere og bedre kvalifisert bemanning er nøkkelen til bedre sykehjemskvalitet, og at det er en automatisk sammenheng mellom bemanning og kvalitet. Men er det så enkelt? Kan det være at ledelse har vel så stor betydning? Og hvis ledelse er viktig, hvilken ledelsesstil er egnet? Temaet for vår undersøkelse var ledelse i sykehjem. For å svare på spørsmålet innhentet vi data fra 40 sykehjemsavdelinger i 22 sykehjem i middels store og store kommuner over hele landet. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema til ansatte og pårørende, intervju med avdelingsledere og feltobservasjoner. For å måle ledelsesstilen til avdelingslederne, stilte vi spørsmål til ansatte. Flere ulike ledelsesstiler ble forsøkt målt, men kun to stiler skilte seg ut; oppgaveorientert 31

32 Senter for omsorgsforskning Østlandet ledelse og relasjonsorienter ledelse. I oppgaveorientert ledelse er fokuset på å løse organisasjonens arbeidsoppgaver på en best mulig måte, planlegge og organisere aktiviteter, klargjøre roller, planer og ansvar og kontrollere at arbeidet utføres i henhold til organisasjonens mål. Oppgaveorientert ledelse må imidlertid ikke forveksles med autoritær ledelse, hvor lederen dikterer de ansatte uten å involvere dem i hvordan avdelingen skal styres. I relasjonsorientert ledelse er fokuset derimot på å utvikle gode relasjoner mellom lederen og de ansatte og mellom de ansatte, være støttende overfor de ansatte og utvikle egenskaper ved de ansatte. Begge ledelsesstilene er anerkjente innen for ledelsesforskning, og har i flere tidligere studier vist å ha effekt på organisasjoners prestasjonsnivå. Kvaliteten ved sykehjemsavdelingene ble målt ved hjelp av spørsmål til pårørende og ansatte på sykehjemsavdelingene og feltobservasjoner. For 32

33 Senter for omsorgsforskning Østlandet å studere om det var noen sammenheng mellom ledelsesstilene og kvalitet kjørte vi såkalte regresjonsanalyser. I analysene kontrollerte vi for en rekke forhold, blant annet størrelse på sykehjemmet og avdelingen, bemanningsnivå og -miks og turnover. Analysene viste at det var en sterk sammenheng mellom begge de to ledelsesstilene og de tre kvalitetsmålene fra henholdsvis pårørende, ansatte og feltobservasjoner. Videre viste resultatene at oppgaveorientert ledelse hadde en sterkere effekt på kvalitetsnivået enn relasjonsorientert ledelse. Resultatet viser også at avdelingslederen spiller en avgjørende rolle for kvalitetsnivået i sykehjem, og at lederen bør være aktiv, tydelig og fortløpende ta tak i problemer og utfordringer som oppstår på avdelingen. Den relativt sterke effekten av oppgaveorientert ledelse kan tildels skyldes karaktertrekk ved sykehjemmene; oppgaveorientert ledelse har vist seg å ha større effekt på arbeidsplasser som er preget av rutineoppgaver og relativt lite selvbestemmelse og frihet. Angående relasjonsorientert ledelsesstil er det viktig å understreke at denne ledelsesstilen også var en viktig faktor for kvalitetsnivået, og at sykehjemsledere bør kombinere de to ledelsesstilene i utøvelsen av sin ledelse. Når det gjelder ledelse i sykehjem er det viktig å være oppmerksom på at mange sykehjemsbeboere har demens og at de dermed ikke er i stand til å gi en fornuftig tilbakemelding på kvaliteten av tjenestene de mottar. Når en organisasjon mottar begrenset med tilbakemelding og evaluering, kan resultatet bli at det utvikler seg en ukultur på arbeidsplassen. På 33

34 Senter for omsorgsforskning Østlandet sykehjem kan dette skje ved at det utvikler seg en kultur preget av hva ansatte ønsker og foretrekker snarere enn hva som er til det beste for beboerne. For å korrigere for manglende tilbakemelding bør ledere i sykehjem utøve en aktiv og oppgaveorientert ledelse, hvor de kontrollerer at sykehjemmet utøver sine oppgaver i tråd med organisasjonens mål. 34

35 Senter for omsorgsforskning Østlandet RESULTATEVALUERING AV OMSORGSPLAN 2015 Dette prosjektet legger opp til en resultatevaluering av «Omsorgsplan 2015» på kommunalt nivå. Målsettingen med evalueringen er: å undersøke hvordan Omsorgsplanen har materialisert seg i ulike kommuner. Fokus skal settes på konkrete resultater som har kommet ut av Omsorgsplanen og dens fire hovedsaker: Nye årsverk, nye omsorgsplasser, Demensplan 2015, Kompetanseløftet Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer, og oppdraget forutsetter evaluering av resultatene langs flere dimensjoner. Derfor inngår flere miljøer som til sammen dekker ulike fag og tilnærmingsmåter i evalueringsprosjektet. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn ved Universitet i Oslo, Senter for omsorgsforskning, Østlandet ved Høgskolen i Gjøvik og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) utgjør en samarbeidsgruppe for resultatevalueringen. Prosjektet omfatter både kartlegging av konkrete resultater i kommunene og en nærmere analyse av forklaringer på de resultatene vi observerer, herunder om virkemidlene i Omsorgsplan 35

36 Senter for omsorgsforskning Østlandet 2015 har hatt de forventede effektene. Evalueringen vil benytte data fra flere kilder og omfatter tre delprosjekter der vi studerer Omsorgsplan 2015 sine effekter på Kommunale omsorgsplaner Kommunenes drifts- og investeringsnivå i pleieog omsorgstjenestene Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet To trekk karakteriserer utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene de siste årene: Desentralisering av ansvar til kommunene og avinstitusjonalisering. Sistnevnte beskriver primært overgangen fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester. Fra å være et tilbud primært rettet mot eldre brukere, har hjemmebasert omsorg utviklet seg til å bli et fullverdig tilbud til hjelpetrengende i alle aldre med et bredt spektrum av behov. Fra og med 2005 brukte norske kommuner om lag like mange årsverk innenfor hjemmebaserte tjenester som de gjorde 36

37 Senter for omsorgsforskning Østlandet innenfor institusjonsbasert omsorg. Kommunene har en sentral rolle som produsent av velferdstjenester i Norge. Staten har klare målsettinger for kommunenes aktiviteter. Omsorgsplan 2015 kan forstås som et uttrykk for dette. Hovedmålene i Omsorgsplan 2015 er Etablering av nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden Gi tilskudd til omsorgsplasser i perioden Bygge flere tilpassede botilbud, øke dagtilbudet og bedre kunnskapen og kompetansen om demente Sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene 37