SENTERBLADET 2012/2013 SMAKEBITER PÅ HVA SOM SKJER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENTERBLADET 2012/2013 SMAKEBITER PÅ HVA SOM SKJER"

Transkript

1 SENTERBLADET 2012/2013 SMAKEBITER PÅ HVA SOM SKJER

2 INNHOLD Innledning Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Vestlandet Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Senter for omsorgsforskning Østlandet Hva gjør vi Kontaktinformasjon Senterbladet utgis av Sentrene for omsorgsforskning. Redaksjonskomité: Maren Sogstad Kari Bjerke Gjærde Senter for omsorgsforskning, Østlandet Illustrasjonsfoto: colourbox.com

3 INNLEDNING Sentrene for omsorgsforskning presenterer i dette heftet noen smakebiter på ulike prosjekter. Vi representerer fem regionale sentre. De fem sentrene for omsorgsforskning ligger i Sør (Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark), Vest (Høgskolen i Bergen), Nord-Norge (Universitetet i Tromsø), Midt-Norge (Høgskolen i Nord-Trøndelag) og Østlandet (Høgskolen i Gjøvik). Disse fem sentrene ble utnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, som en følge av Stortingsmelding 25 ( ). Sentrene for omsorgsforskning er tverrfaglige forsknings- og kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Senter for omsorgsforskning, Østlandet, har en nasjonalt koordinerende rolle. Til sist i heftet, kan du også lese om hva vi kan tilby av praksisnær forskning, og hvordan du kan henvende deg. God lesning! 3

4 4

5 SØR AKTIV OMSORG - OPPLÆRINGSPROGRAM Senter for Omsorgsforskning Sør har påtatt seg å utvikle et nasjonalt opplæringsprogram innenfor aktiv omsorg på oppdrag fra Helsedirektoratet. Aktiv omsorg innebærer å gi meningsfylte aktiviteter til utsatte grupper som våre eldste eldre, men også til yngre brukergrupper innen rusomsorgen, i psykiatrien samt til funksjonshemmede. Opplæringsprogrammet blir samlingsbasert og skal tilbys ansatte som arbeider nær brukere/ pasienter samt deres ledere i helse- og omsorgstjenestene. Det er også aktuelt å delta for andre personer som enten gjennom frivillig arbeid eller på annen måte bidrar til å styrke tilbudet om aktiv omsorg i sin kommune. Opplæringen tar utgangspunkt i ulike aktivitetsformer, og det vil bli lagt vekt på aksjonslæring i samarbeid med egen arbeidsplass. Det er et mål at 400 deltagere fra hele landet skal gis denne kompetansen. Det er gjennom et tidligere prosjekt ved Senter for Omsorgsforskning Sør utviklet en elektronisk idébank for tilrettelegging av aktiviteter i norske sykehjem og omsorgstjenester. Studieprogrammet blir mulig å følge av personer både med og uten formell studiekompetanse, 5

6 Senter for omsorgsforskning Sør og gir 15 studiepoeng om en velger å avlegge eksamen. Planlagt oppstart er våren Senter for Omsorgsforskning Sør og Høgskolen i Telemark har tidligere foretatt en nasjonal kartleggingsundersøkelse av opplæringstilbud og aktiviteter innenfor aktiv omsorg og har lang erfaring med videreutdanning i Kultur for helse. Mer informasjon om prosjektet og utdanningen: Kontaktperson: prosjektleder Gro Lorentzen, Høgskolen i Telemark 6

7 Senter for omsorgsforskning Sør MED HJERTE FOR ARENDAL ET GODT STED Å BO FOR ALLE I Norge er over halve befolkningen engasjert i frivillig arbeid, og gjennom spørreundersøkelser finner vi ut av enda flere sier at de ville bidratt om de ble spurt direkte. Vi spør dem direkte: vil du være med å gjøre Arendal til en bedre by å bo i? Økte velferdsutfordringer krever et større mangfold av bidragsytere. Arendal kommune har på bakgrunn av dette, i samarbeid med KS, invitert sivilsamfunnet ved fem ideelle/frivillige organisasjoner til å sammen jobbe fram en samarbeidsmodell for utvikling av medborgerskap og velferd i kommunen i perioden Hva er utfordringene i Arendal? I en kommunal undersøkelse gjennomført i Arendal i 2012 kom det frem 100 forslag om enkle og uformelle tiltak innenfor velferd. Tiltakene er knyttet til: Demensomsorgen Aktiv omsorg knyttet til kommunens institusjoner Barn og unge Fattigdomsbekjempelse og marginalisering 7

8 Senter for omsorgsforskning Sør Bo og bo-trening for utsatte grupper Forebyggende helsearbeid Med utgangspunkt i utfordringene ønsker de fem organisasjonene å bidra i videreutvikling av forebyggende arbeid, styrke sosial inkludering og motvirke ensomhet, samt å kjempe mot fattigdom og marginalisering. Hva skal kommunen gjøre? Tilrettelegge for økt frivillighet Samarbeide med frivillig sektor i utvikling av velferdstilbud Styrke forutsigbarheten for frivillige organisasjoner støtter og oppmuntrer til mer frivillig arbeid i Arendal. Her kan man annonsere etter frivillige på en enkel måte, og frivillige kan melde sin interesse for enkeltoppdrag som legges ut. Hva skal de frivillige organisasjonene gjøre? Skape entusiasme for deltakelse Mobilisere innbyggerne i byen til å ta ansvar for at Arendal skal være en god kommune å bo i Styrke det frivillige engasjementet Samarbeidet skal være Nyskapende Preget av likverdighet Gi tilførsel av ekstra kvalitet til kommunale tjenester Basert på en tydelig rollefordeling av ansvar mellom det offentlige og det frivillig 8

9 Senter for omsorgsforskning Sør Prosjektet skal styrke samhandling mellom de frivillige organisasjonene og det offentlige, for på denne måten ta grep om de velferdsutfordringene vi felles har ansvar for. Organisasjonene vil jobbe parallelt med : Etablere, vedlikeholde og videreutvikle egne tiltak I et samarbeid å etablere en ordning av frivillige aktivitetsvenner Å involvere det øvrige sivilsamfunn i Arendal Hovedfokus 2013: Engasjere og lære opp frivillige aktivitetsvenner Fokus : La tiltak og prosjekter vokse fram i takt med ambisjonene i hovedprosjektet og hva som er realistisk å få til.

10 Senter for omsorgsforskning Sør Organisering av prosjektet Det etableres et samarbeidsforum hvor alle lag, foreninger og ideelle organisasjoner i kommunen gis mulighet for å engasjere seg i prosjektet. Et samarbeidsutvalg bestående av representanter for idelle organisasjoner, kommune og næringsliv sørger for den løpende utvikling av prosjektet. De første 2 år betraktes som en interimssperiode hvor de 5 ideelle organisasjonene sikrer overgangen til permanent organisering. Prosjektet har en varighet på 4 år og en økonomisk ramme for perioden på 6 mill. kroner Det engasjeres en prosjektleder som har samarbeidsutvalget som oppdragsgiver og kommunen som arbeidsgiver. Forskning og utviklingsarbeid - deling av kunnskap Når partnere på denne måten samarbeider på tvers oppstår både muligheter og dilemmaer. Erfaringene fra prosjektet i Arendal vil kunne ha stor evaluerings- og spredningsverdi for andre kommuner og Bildet viser noen av deltagerne som har deltatt i utformingen av hovedprosjektet.

11 Senter for omsorgsforskning Sør organisasjoner. Det er ønskelig å ha en følgeforskning som dokumenterer utfordringer og suksesser, og som samtidig kan være en god partner i jakten på de gode innovative løsningene. Kontaktperson i Arendal kommune: Spesialrådgiver Kjell Sjursen Kontaktperson i Arendal Røde Kors: Rådgiver: Ellen Dale Kwekam Kontaktperson i Senter for Omsorgsforskning Sør: Høgskolelektor Per Gunnar Disch

12

13 VESTLANDET DET GODE SYKEHJEM Prosjektet har søkelys på forutsetninger for det gode sykehjem for beboere, pårørende og pasienter, med særlig vekt på organisatoriske og romlige og arkitektoniske forhold ved sykehjemmene. Det finansieres av Norges forskningsråd over tre år og ledes av forskningsleder Mia Vabø ved NOVA. Engelsk tittel er: Contested spaces: Exploring how policy and practice shape Norwegian nursing homes. Senter for omsorgsforskning Vest er medsøker og deltaker i dette treårige prosjektet, som hadde oppstart i Studiens mål er å 1. identifisere fysiske omgivelser og organisatoriske tilnærminger som kan bidra til lovende praksiser for omsorgsarbeid i sykehjem 2. utforske og bidra til forståelse for hvordan forbindelsen mellom politiske målsettinger og praksis kan bli best mulig slik at det som både pasienter og stab identifiserer som forutsetninger for det gode sykehjem er til stede 3. utforske hvordan rom og sted i sykehjem oppfattes og tenkes omkring av ulike premissleverandører for fysiske 13

14 Senter for omsorgsforskning Vestlandet utforming av sykehjem og i hvilken grad disse tar hensyn til ønsker og behov hos dem som bor, arbeider ved og bruker sykehjemmets rom. Senter for omsorgsforskning Vest ved forskningsleder Frode F. Jacobsen vil i særlig grad være involvert i gjennomføringen i forhold til mål 1), knyttet til romlige og organisatoriske forutsetninger for lovende praksiser, og delvis også relatert til mål 3), hvor man undersøker viktige perspektiver og føringer fra Husbanken og flere andre viktige premissleverandører i sykehjemssektoren. Ni sykehjem, tre hver i Oslo, Bergen og Trondheim, er valgt ut som case for feltarbeid som inkluderer observasjonsstudier og individuelle intervjuer med pasienter, pårørende og pleiefaglig stab. Feltarbeidet er godt i gang i alle de tre byene. Forskerteamet i prosjektet samarbeider med internasjonale og særlig nordiske forskningsmiljø og avholdt en forskersamling, på NOVA i Oslo oktober 2012, med deltakende forskere fra Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Prosjektet avsluttes i

15 Senter for omsorgsforskning Vestlandet TJENESTETILBUDET TIL VOKSNE PERSONER MED NEVROLOGISKE LIDELSER På oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomførte Senter for omsorgsforskning Vest i 2011 og 2012 i samarbeid med de andre sentrene en kartleggingsstudie av tjenestetilbudet til voksne personer med nevrologiske lidelser. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge tjenester rettet mot voksne personer med nevrologisk lidelse. Informasjonen rapporten bygger på er fremkommet gjennom intervju med ledere i 44 kommuner. Tema i intervjuene var: koordinering av tjenester, identifisering av ulike samhandlingspartnere og -modeller, brukermedvirkning, bruk av Individuell Plan (IP), habilitering, rehabilitering og supplerende tjenester. Semi-strukturert intervju med intervjuguide ble benyttet. Hovedtendenser: Informantene understreker at tjenestemottaker skal være omdreiningspunkt for aktuelle tjenester. Lovpålagte tjenester, som Koordinerende enhet (KE), IP og rehabilitering blir prioritert av tjenesteyterne. Tilbudene for å innfri tjenestene varierer avhengig av region og kommunestørrelse. Det fremkommer at fastlegen inne- 15

16 Senter for omsorgsforskning Vestlandet har en nøkkelrolle i samspill med tjenestemottaker, KE, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre tjenesteytere. Små kommuner viser stor oppfinnsomhet med hensyn til å imøtekomme ønsker og behov for brukeren til tross for lite fagmiljø. Mangel på fagfolk vanskeliggjør etablering av systemer og rutiner. Store kommuner har utarbeidet gode retningslinjer for deler av tjenestetilbudet. Det erfares at tjenestemottaker og pårørende i økende grad er ressurssterke og krever mer fra tjenesteapparatet hvilket kan oppleves utfordrende for tjenesteyterne. Når det offentlige tjenesteapparat fungerer viser tjenesteyterne kreativitet og engasjement for å kunne skreddersy individuelle løsninger for tjenestemottaker. Det ligger store utfordringer i å utvikle samhandlingsmodeller som ivaretar lovpålagte ytelser og samtidig ivaretar fleksibilitet i utforming og utøving av tjenestene. 16

17 Senter for omsorgsforskning Vestlandet Prosjektleder har vært Anne Ingebjørg Takvam. Sluttrapport forelå , og inngår i Senter for omsorgsforskning sin rapportserie nr Du finner rapporten ved å gå inn på: TJENESTETILBUDET TIL VOKSNE PERSONER MED NEVROLOGISKE LIDELSER Mange tuer i et kupert terreng ANNE INGEBJØRG TAKVAM Høgskolen i Bergen Senter for omsorgsforsking rapportserie nr

18 18

19 MIDT-NORGE HVORDAN UTVIKLE KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I OMSORGSPRAKSIS? Senter for omsorgsforskning (SOF), Midt- Norge arbeider med både utviklingsprosjekter og forskning. Utviklingsarbeidet innebærer samarbeid med kommuner i regionen, Utviklingssenter for sykehjem og for hjemmetjenester, og høgskolene i Midt-Norge. Her vil vi beskrive arbeid med utviklingsprosjekter, henholdsvis innen hospitering og kunnskapsoverføring, og som ledd i kompetansehevingen på registrering av Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) kartlegging. 19

20 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge HOSPITERING OG KUNNSKAPSOVERFØRING På oppdrag for fire kommuner og Distriktsmedisinsk senter (DMS), Inn-Trøndelag, har Senter for omsorgsforskning Midt-Norge våren 2012 ledet prosjekt «Hospitering kunnskapsoverføring». De fire kommunene; Verran, Snåsa, Steinkjer og Inderøy, har sammen med Helseforetaket, Midt- Norge, inngått samarbeidsavtale om etablering av DMS, Inn-Trøndelag. Rapport finnes på SOF s nettsted. Av: Hildfrid V. Brataas, PhD/ Forsker, Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge, Høgskolen i Nord-Trøndelag Mål for prosjektet var Kartlegge behov for hospitering i alle retninger --> Kommune, DMS, Helse Nord-Trøndelag Sette opp forslag til en plan for hvordan denne implementeringen kan skje i nært samarbeide med prosjektdeltagerne fra de respektive fagmiljøene i kommunene Forberede faglige opplegg og innhold for gjensidige hospiteringsopphold og programinnhold ihht angitte behov fra prosjektgruppa Lage forslag til systemer som ivaretar deltagelse med antall/ajourhold i samarbeid med prosjektgruppa Helseledere i de fire kommunene og DMS Inn-Trøndelag deltok i prosjektgruppa. De tilførte prosjektet informasjon om behov for hospitering og bidrog i prioritering og utvikling av fire hospiteringsmodeller: 20

21 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Modell A: Etisk kompetanse, kunnskapsoverføring og nettverksbygging Etisk kompetanse hos alle yrkesgrupper var vurdert som svært viktig. Modell A beskriver rekruttering av ressurspersoner til veiledning på etisk refleksjon internt i kommunene og DMS. Ressurspersoner på etikkveiledning oppretter tverrfaglige refleksjonsgrupper lokalt. Nettverk av ressurspersoner på de fem arbeidsstedene etableres, og det planlegges nettverkskonferanse en dag pr halvår. Kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring skal skje lokalt gjennom refleksjonsgrupper, og regionalt gjennom nettverkets samlinger. Modell B: Kunnskapsoverføring om pasienter med spesielle behov Noen pasientsituasjoner/case kan forekomme sjelden i kommunehelsetjenesten. Pasienter kan ha spesielle og sammensatte behov. Pasientens behov skal ivaretas gjennom hele forløp mellom tjenestenivåer. Modell B beskriver hospitering i slike situasjoner. Personell på alle tjenestenivåer kan være aktuelle hospitanter. Modell C: Hospitering ved Distriktsmedisinsk senter, DMS Inn-Trøndelag DMS er en ny samhandlingspart. Hospiteringsmodellen har som mål at ledere og alle faggrupper i kommunene blir kjent med den nye samhandlingsparten og hvordan DMS fungerer i pasientarbeidet, og å få overført kunnskap om utvalgte tekniske arbeidsoppgaver. 21

22 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Modell D: Interkommunal hospitering - kunnskapsoverføring Enheter i kommuner og DMS kan være ressurser for hverandre og overføre kunnskap til andre. Det gjelder generelt, og spesielt der noen institusjoner har utviklet nye måter å utforme deler av praksis på. Dette kan eksempelvis dreie seg om nye aktivitetsprosjekter, eller nye måter å ivareta kontortjenester eller renhold. Altså er alle yrkesgrupper relevante. Søker beskriver tema og mål for hospitering, og hvordan den kunnskapen planlegges overført til egen arbeidsplass. Hospitering skal gi kunnskap som tenkes overføret på eget arbeidssted. Innføring av modellene, og evaluering av gjennomføring og effekter var ikke mandat for dette prosjektet. Generelt ser vi behov for oppsummert kunnskap om betydning av forskjellige hospiteringsmodeller. 22

23 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge DIALOG KAFÉ OM IPLOS KARTLEGGING Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) er et helseregister som blant annet danner grunnlag for sentral statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Statistisk sentralbyrå behandler data på vegne av Helsedirektoratet (http://www.ssb.no/innrapportering/iplos/). Målet med IPLOS er å bidra til systematisert kunnskap og statistikk til kommuner og sentrale myndigheter, dette som datagrunnlag for kvalitetsutvikling av tjenesten, god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester (Helsedirektoratet 2009). Verdal kommune har Utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag, og har som mål å være pådriver for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling hos ansatte. Erfaringer i kommunen tilsa at det var behov for å undersøke kompetansebehov og møte identifiserte behov for å høyne ansattes kompetanse i å bruke IPLOS som kartleggingsverktøy. Samtidig ville man bidra til at sykepleierstudenter tilegnet seg kompetanse på feltet. Et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avd. helsefag og Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge, er gjennomført i Prosjektet ble innledet med kartlegging av opplæringsbehov hos ansatte. Deretter ble det gjennomført dialogkafé som kompetansehevende tiltak. 45 ansatte i kommunen og 5 studenter på 23

24 Senter for omsorgsforskning Midt-Norge praksis der, deltok på tre dialogkafeer. Kartlegging av opplæringsbehov er gjentatt etter at dialogkafeer var gjennomført. For å få informasjon om hvordan tiltaket ble erfart, er det gjennomført gruppesamtaler med noen av deltakerne. Resultatene viser at det skjer læring gjennom refleksjon og dialog i kafé-gruppene, men det ser ut til å være behov for mer kompetanseheving på feltet. Å gjøre observasjoner og analysere pasientsituasjoner, og bruke kunnskap om IPLOS variabler på situasjonsriktig og faglig gode måter er kunnskapskrevende arbeid. Det trengs utprøving av flere tiltak og forskning som kan gi kunnskap om gode læringseffekter og høyning av kompetanse på IPLOS kartlegging. Rapport om prosjektet finnes på SOF s nettsted. 24

25 NORD-NORGE IDENTITETSBEVARENDE OMSORG FOR PERSONER MED ALZHEIMERS SYKDOM OG DERES FAMILIER Samarbeid med pårørende til personer med demenssykdom er grunnleggende både for å skape kvalitativt gode tjenestetilbud til den enkelte og for å avlaste/støtte pårørende. I Demensplan 2015 «Den gode dagen» påpekes det at demenssykdommene handler om enkeltmenneskers skjebne, så vel som familiers og pårørendes opplevelser og erfaringer. Om en regn- 25

26 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge er med de nærmeste pårørende, er minst mennesker berørt av demenssykdommer i Norge. Å være familieomsorgsgiver for en person med demenssykdom, kan være svært belastende. Prosjektet «Identitetsbevarende omsorg for personer med Alzheimers sykdom og deres familier» er finansiert av Norges forskningsråd. Bakgrunn Vi undersøker om oppfølging av familier med spesielt tilrettelagte samtaler kan medvirke til at personer med Alzheimers sykdom og deres familier bevarer gode relasjoner og får positive livserfaringer i sykdomsforløpet. Formål Formålet er å hjelpe personer med Alzheimers sykdom til å bevare sin identitetsfølelse, bevare familienes integritet og skape velvære, livskvalitet og opplevelse av mening. Design Personer som har fått sykdommen og to familiemedlemmer til hver person deltar i studien. Familiene er tilfeldig fordelt mellom to grupper. Det er 5 familier i hver gruppe. Familiene i gruppe 1 har fått gjennomført tre familiesamtaler i løpet av en to måneders periode, deretter samme opplegg etter ½ år og når familiene selv ønsket samtaler. Alle deltakerne i gruppen er blitt intervjuet før og eventuelt etter familiesamtalene. Vi har benyttet 8 ulike spørreskjemaer. Familiene i gruppe 2 er kun blitt intervjuet, 26

27 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge en gang hver 6. måned. De samme 8 spørreskjema er blitt benyttet. Begge gruppene har hatt en kontaktperson. Vedkommende har støttet personene med Alzheimers sykdom og familiene deres når det gjelder tilgang til omsorgsressurser, og gitt råd i praktiske og følelsesmessige spørsmål. Status i prosjektet Det arbeides nå med analyse av data og skriving av artikler. Datainnsamlingen startet november 2009 og ble avsluttet våren Prosjektgruppen består av Prosjektleder professor Kenneth Asplund Professor Astrid Norberg Professor Martin Eisemann Professor Ketil Normann Overlege/førsteamanuensis II Torgeir Engstad Prosjektmedarbeider/Ph.D Aud-Mari Sohini Fjelltun Post doctor Mari Wolff Skaalvik Prosjektet ble våren 2011 tildelt en universitetsstipendiatstilling. Stipendiaten ble tilsatt i prosjektet

28 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge LÆRE Å LEVE MED HJERNESLAG Hvordan lærer slagrammede og nærstående seg å leve med konsekvensene av hjerneslag? Forskningsprosjektet utgår fra Universitetssykehuset i Nord Norge og er finansiert gjennom Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Senter for Omsorgsforskning i Tromsø er en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Prosjektet ledes av postdoktorstipendiat Cathrine Arntzen. Prosjektet avsluttes i Konsekvenser av slaget Hjerneslag er en av hovedårsakene til funksjonshemming i befolkningen. I tillegg til sansetap og lammelser kan hjerneslag gi ulike kognitive problemer som talevansker, oppmerksomhet- og konsentrasjons vansker, nedsatt hukommelse, vansker med redskapshåndtering, samt nedsatt evne til problemløsning og nylæring. Disse kroppslige- og handlingsorienterte konsekvensene utfordrer selvet, hverdagen og familien på mange plan. 28

29 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge Formål Hensikten med studien er å få mer innsikt i hvilke behov og utfordringer personer med hjerneslag og deres nærmeste har i ulike faser av rehabiliteringsforløpet. Studien undersøker hva som skaper gode læringsbetingelser og endringsprosesser i hverdagen over tid i møte med helsevesenet, i nære relasjoner, i ulike kontekster. Sentrale spørsmål er: hva læres, hvor, når og sammen med hvem skjer læringen? Og på den annen side - hvilke prosesser er på spill når læring og endring synes å ha vanskelige kår? Forskningen kan bidra til å hjelpe slagrammede og deres nærmeste til lettere å takle overgangen til en annerledes hverdag, samt bidra til at helsepersonell kan videreutvikle gode rehabiliteringstjenester skreddersydd familiers behov og læringsprosess. Kvalitative intervju Studien følger ni slagrammede og tretten nærstående gjennom ulike lærings- og mestringskurs eller primærrehabiliteringsopphold. Utvalget 29

30 Senter for omsorgsforskning Nord-Norge består av tre kvinner og seks menn i alderen år. De fleste mange års erfaring med å leve med hjerneslag og har bred erfaring med ulike rehabiliteringstilbud. Nærstående er i alderen år, og er enten ektefelle, samboer, barn, foreldre, søsken eller venner. Datamaterialet består av feltarbeidsnotater og gjentakende dybdeintervjuer av både slagrammede og nærstående. Foreløpige resultat Analyse og artikkelskriving er godt i gang. Studien løfter blant annet frem hvordan overgangen fra rehabiliteringsopphold og hjem representerer en kritisk, sårbar fase der helsepersonell spiller en nøkkelrolle for at ikke trygghet, kontinuitet og læring skal trues. Studien gir også en analyse av hvordan rehabiliteringsforløpet over tid kan forstås som ulike måter å forvalte kropp, deltakelse og selv på. Studien utvikler videre kunnskap om hvilke dynamikker som er på spill i nære relasjoner og hva verdsatte aktiviteter og spesifikke kontekster betyr for læring og endring hos slagrammede og nærstående over tid. 30

31 ØSTLANDET ER LEDELSE VIKTIG FOR KVALITETEN I NORSKE SYKEHJEM? Media skriver om det daglig, politikerne er opptatt av det ved hvert valg og for beboere og pårørende er det essensielt; hva skal til å få velfungerende sykehjemsavdelinger? Søker man svar i den offentlige debatten, kan man få inntrykk av at høyere og bedre kvalifisert bemanning er nøkkelen til bedre sykehjemskvalitet, og at det er en automatisk sammenheng mellom bemanning og kvalitet. Men er det så enkelt? Kan det være at ledelse har vel så stor betydning? Og hvis ledelse er viktig, hvilken ledelsesstil er egnet? Temaet for vår undersøkelse var ledelse i sykehjem. For å svare på spørsmålet innhentet vi data fra 40 sykehjemsavdelinger i 22 sykehjem i middels store og store kommuner over hele landet. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema til ansatte og pårørende, intervju med avdelingsledere og feltobservasjoner. For å måle ledelsesstilen til avdelingslederne, stilte vi spørsmål til ansatte. Flere ulike ledelsesstiler ble forsøkt målt, men kun to stiler skilte seg ut; oppgaveorientert 31

32 Senter for omsorgsforskning Østlandet ledelse og relasjonsorienter ledelse. I oppgaveorientert ledelse er fokuset på å løse organisasjonens arbeidsoppgaver på en best mulig måte, planlegge og organisere aktiviteter, klargjøre roller, planer og ansvar og kontrollere at arbeidet utføres i henhold til organisasjonens mål. Oppgaveorientert ledelse må imidlertid ikke forveksles med autoritær ledelse, hvor lederen dikterer de ansatte uten å involvere dem i hvordan avdelingen skal styres. I relasjonsorientert ledelse er fokuset derimot på å utvikle gode relasjoner mellom lederen og de ansatte og mellom de ansatte, være støttende overfor de ansatte og utvikle egenskaper ved de ansatte. Begge ledelsesstilene er anerkjente innen for ledelsesforskning, og har i flere tidligere studier vist å ha effekt på organisasjoners prestasjonsnivå. Kvaliteten ved sykehjemsavdelingene ble målt ved hjelp av spørsmål til pårørende og ansatte på sykehjemsavdelingene og feltobservasjoner. For 32

33 Senter for omsorgsforskning Østlandet å studere om det var noen sammenheng mellom ledelsesstilene og kvalitet kjørte vi såkalte regresjonsanalyser. I analysene kontrollerte vi for en rekke forhold, blant annet størrelse på sykehjemmet og avdelingen, bemanningsnivå og -miks og turnover. Analysene viste at det var en sterk sammenheng mellom begge de to ledelsesstilene og de tre kvalitetsmålene fra henholdsvis pårørende, ansatte og feltobservasjoner. Videre viste resultatene at oppgaveorientert ledelse hadde en sterkere effekt på kvalitetsnivået enn relasjonsorientert ledelse. Resultatet viser også at avdelingslederen spiller en avgjørende rolle for kvalitetsnivået i sykehjem, og at lederen bør være aktiv, tydelig og fortløpende ta tak i problemer og utfordringer som oppstår på avdelingen. Den relativt sterke effekten av oppgaveorientert ledelse kan tildels skyldes karaktertrekk ved sykehjemmene; oppgaveorientert ledelse har vist seg å ha større effekt på arbeidsplasser som er preget av rutineoppgaver og relativt lite selvbestemmelse og frihet. Angående relasjonsorientert ledelsesstil er det viktig å understreke at denne ledelsesstilen også var en viktig faktor for kvalitetsnivået, og at sykehjemsledere bør kombinere de to ledelsesstilene i utøvelsen av sin ledelse. Når det gjelder ledelse i sykehjem er det viktig å være oppmerksom på at mange sykehjemsbeboere har demens og at de dermed ikke er i stand til å gi en fornuftig tilbakemelding på kvaliteten av tjenestene de mottar. Når en organisasjon mottar begrenset med tilbakemelding og evaluering, kan resultatet bli at det utvikler seg en ukultur på arbeidsplassen. På 33

34 Senter for omsorgsforskning Østlandet sykehjem kan dette skje ved at det utvikler seg en kultur preget av hva ansatte ønsker og foretrekker snarere enn hva som er til det beste for beboerne. For å korrigere for manglende tilbakemelding bør ledere i sykehjem utøve en aktiv og oppgaveorientert ledelse, hvor de kontrollerer at sykehjemmet utøver sine oppgaver i tråd med organisasjonens mål. 34

35 Senter for omsorgsforskning Østlandet RESULTATEVALUERING AV OMSORGSPLAN 2015 Dette prosjektet legger opp til en resultatevaluering av «Omsorgsplan 2015» på kommunalt nivå. Målsettingen med evalueringen er: å undersøke hvordan Omsorgsplanen har materialisert seg i ulike kommuner. Fokus skal settes på konkrete resultater som har kommet ut av Omsorgsplanen og dens fire hovedsaker: Nye årsverk, nye omsorgsplasser, Demensplan 2015, Kompetanseløftet Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer, og oppdraget forutsetter evaluering av resultatene langs flere dimensjoner. Derfor inngår flere miljøer som til sammen dekker ulike fag og tilnærmingsmåter i evalueringsprosjektet. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn ved Universitet i Oslo, Senter for omsorgsforskning, Østlandet ved Høgskolen i Gjøvik og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) utgjør en samarbeidsgruppe for resultatevalueringen. Prosjektet omfatter både kartlegging av konkrete resultater i kommunene og en nærmere analyse av forklaringer på de resultatene vi observerer, herunder om virkemidlene i Omsorgsplan 35

36 Senter for omsorgsforskning Østlandet 2015 har hatt de forventede effektene. Evalueringen vil benytte data fra flere kilder og omfatter tre delprosjekter der vi studerer Omsorgsplan 2015 sine effekter på Kommunale omsorgsplaner Kommunenes drifts- og investeringsnivå i pleieog omsorgstjenestene Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet To trekk karakteriserer utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene de siste årene: Desentralisering av ansvar til kommunene og avinstitusjonalisering. Sistnevnte beskriver primært overgangen fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester. Fra å være et tilbud primært rettet mot eldre brukere, har hjemmebasert omsorg utviklet seg til å bli et fullverdig tilbud til hjelpetrengende i alle aldre med et bredt spektrum av behov. Fra og med 2005 brukte norske kommuner om lag like mange årsverk innenfor hjemmebaserte tjenester som de gjorde 36

37 Senter for omsorgsforskning Østlandet innenfor institusjonsbasert omsorg. Kommunene har en sentral rolle som produsent av velferdstjenester i Norge. Staten har klare målsettinger for kommunenes aktiviteter. Omsorgsplan 2015 kan forstås som et uttrykk for dette. Hovedmålene i Omsorgsplan 2015 er Etablering av nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden Gi tilskudd til omsorgsplasser i perioden Bygge flere tilpassede botilbud, øke dagtilbudet og bedre kunnskapen og kompetansen om demente Sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene 37

HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik

HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik HVA FORVENTER OMSORGSTJENESTE LEDERE AV OSS? Professor Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik Kjernen i vårt mandat Kunnskapsutvikling Kunnskapsforvaltning Kunnskapsformidling

Detaljer

Forskning i kommunene hva nå? Fellesseminar for Regionalt helseprosjekt 16. januar 2012. Maren R. Sogstad, leder og Siv Magnussen, Phdstipendiat

Forskning i kommunene hva nå? Fellesseminar for Regionalt helseprosjekt 16. januar 2012. Maren R. Sogstad, leder og Siv Magnussen, Phdstipendiat Forskning i kommunene hva nå? Fellesseminar for Regionalt helseprosjekt 16. januar 2012 Maren R. Sogstad, leder og Siv Magnussen, Phdstipendiat, Senter for omsorgsforskning, Østlandet Disposisjon 1. Ny

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning

Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning Karin Torvik Høgskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleierutdanning Bakgrunn Opprettet sommeren 2008 Styrke praksisnær forskning og utvikling Drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet.

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet. Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet. Handlingsplan : Satelittundervisningssykehjemmet i Nord Trøndelag, Verdal bo- og helsetun Her oppsummeres punktvis: årstall start

Detaljer

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Prosjekt/ aktivitet Lindrende behandling Demensomsorgen Innhold Samarbeids - partnere

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Men lyset er ikke slukket

Men lyset er ikke slukket FAGNYTT I NORDNR 1. - MARS 2011 Hva med familien? Side 2 Nordøya hjemmetjeneste side 3 Kultur på hjul side 6 Fra praksis til forskning side 7 Et demensfyrtårnprosjekt er avsluttet Men lyset er ikke slukket

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 Handlingsplan FoU- avdelingen 2010 1.0. Hovedfokus i 2010... 3 1.1. Samarbeid... 4 2.0. Informasjon og kommunikasjon... 4 2.1. IKT og USH... 5 3.0. Faglige satsingsområder i 2010... 5 3.1. Omsorgsfilosofiens

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Stortingets helse- og omsorgskomite Levanger, 24. februar Odd Håpnes, daglig leder Hva er kultur og helse? Systematiske og gjennomtenkte kulturtiltak

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Stockholm 4. mai 2011 Litt historie Avvikling av institusjonene i 1991 Vertskommunene De eldre

Detaljer

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen Knut Engedal, professor, MD, PhD Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22.

Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22. Demens og eldre innvandrere 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram Frokostmøte Likeverdige helsetjenester Sykehjemsetaten 22.mars 2012 Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens Gode øyeblikk Hildfrid V. Brataas SOF, Midt-Norge Gode øyeblikk Dagtilbud for hjemmeboende med mild demens Tilbud en dag i

Detaljer

Fagnyheter. Fra Sør-Trøndelag. Pådriverrollen Mat, måltid og ernæring Omsorgspraksis Utviklingskonferansen Demensdagene

Fagnyheter. Fra Sør-Trøndelag. Pådriverrollen Mat, måltid og ernæring Omsorgspraksis Utviklingskonferansen Demensdagene ellom i mellom Nummer 2 2012 1. årgang Åfjord Hjemmetjeneste og Søbstad Helsehus Fagnyheter Åfjord kommune Fra Sør-Trøndelag Pådriverrollen Mat, måltid og ernæring Omsorgspraksis Utviklingskonferansen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus «Samordning av dagtilbud» Prosessbistand fra RO Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Samordning av dagtilbud status og innspill Presentere noe av arbeidet

Detaljer

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011

Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt. 6 april 2011 Samhandling med kommuner og med Stokke spesielt 6 april 2011 Sykehuset i tall 2010 55 792 sykehusopphold 2 500 årsverk 3 800 ansatte 19 sengeposter Ca. 400 senger Den akuttmedisinske kjeden av tjenester

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no kontakt@barnepalliasjon.no } Alle har en historie } Andreas reise

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer