tidende Gjenbruk Hårete mål Gjenbruksglede Tre blir én Tema nr årgang

Transkript

1 gjenbruk misjon s tidende nr årgang Tema Gjenbruk Hårete mål Gjenbruksglede Tre blir én

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland Redaksjonssekretær: Marit Rødland Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Kjære leser Jeg blir fasinert av NMS Gjenbruk. Jeg vet ikke hvor mange i organisasjonen som hadde tro på dette da den første gjenbruksbutikken ble åpnet for 15 år siden, men det aner meg at det i hvert fall var noen skeptikere. Så bra at det er folk i NMS som har visjoner og tør å satse! En fin påminnelse til oss som av og sigurd egeland, kommunikasj. sjef til er litt redde for å prøve nye ting. Gjenbruksbutikkene er nå ett av de beina NMS har å stå på i innsamlingsarbeidet. Men det er samtidig mye mer. Jeg er av de heldige i verden som har eget hus å bo i. Stort er det også, og mange ting rommer det. Noe av det jeg virkelig setter pris på, er å tømme huset mitt for ting. Jeg kjenner en deilig tilfredsstillelse ved å se at jeg har færre ting rundt meg. Det er noen år siden det gikk opp for meg at det ikke bare er en glede å eie ting, det er også en byrde. Men de tingene jeg har lyst til å bli kvitt er som regel brukbare, og kan derfor ikke kastes. Her blir jeg reddet av gjenbruksbutikken, som sørger for at gleden ved å ha færre ting i huset blir dobbel og vel så det. Ikke bare blir jeg kvitt noe av det jeg eier, andre kan ha bruk for det, og det kan til og med sørge for at misjonsarbeidet holdes gående. Gjenbruksbutikken brukes også i oppdragelsen av neste generasjon. Vi er så rike i dette landet at vi kan få nesten alt det vi peker på. Derfor gjør vi av og til et poeng av å ta med barna og kjøpe ting som andre har brukt før oss. Nå gjenstår det naturligvis å se om det blir godtfolk av de små, men i en verden som lider under de rikes overforbruk er det greit å ha et sted å gå til og forklare noen av sammenhengene mellom bruk og kast og ressursutnyttelse og bærekraft og andre viktige ting. Det som også er påfallende med gjenbruksbutikkene er at det virker som at de som jobber der trives så godt. Mange steder fungerer butikkene som et sosialt samlingssted, og som et vindu inn mot resten av det NMS holder på med, og her er det sannsynligvis enda mer å gå på. Det blir spennende å se hvordan NMS Gjenbruk ser ut om 10 år. Jeg skal ikke ta helt av og si at jeg gleder meg til å bli pensjonist, men jeg ser i hvert fall for meg at når den tid kommer vil jeg bli å finne bak en disk i en gjenbruksbutikk. Jeg er rimelig sikker på at jeg skal klare å selge deg et kaffeservise eller to. Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET forsidefoto: istockphoto.com 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 norge: Hårete Målet for NMS Gjenbruk er at vi skal ha 50 butikker før NMS sin generalforsamling sommeren norge: Glede Gjenbruk med glede! Vi har besøkt gjenbruksbutikkene i Bergen og Os. 12 england: Samtaler I England har en av våre samarbeidsmenigheter, St. James i Carlisle, en liknende butikk som vår NMS Gjenbruk; Opportunity Shop. Gode samtaler med kundene over en kopp te eller kaffi er viktig. 14 thailand: Bruktsalg Også i Thailand har kirken bruktsalg for å få inntekter til diakoni norge: Framtidsrettet Sju kristne organisasjoner, deriblant Det Norske Misjonsselskap, står samlet bak satsingen på høyere utdanning i Norge. NLA, Gimlekollen og Staffeldtsgate er nå blitt én: NLA Høgskolen. 20 mali: Flyktninger Det har vært en massiv økning i antallet flyktninger i Mali. Fra desember 2012 er det hjelp til flyktninger som er blitt det prioriterte arbeidsfeltet for NMS. 22 mali: Doktor Religiøs flyktning og doktor i teologi. Les om Mohamed- Ibrahim Yattara. 23 mali: Pause NMS tar pause i Mali. 18 faste spalter Kjære leser Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U-sidene 20 misjonstidende

4 - Hårete gjenbruks mål Målet er hårete: 50 NMS Gjenbruk-butikker før generalforsamlingen i Det betyr oppstart på sju nye butikker innen ett og et halvt år. tekst & foto: marit rødland norge: Vi kan klare det, men det gjør seg ikke selv, sier gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland på hovedkontoret i Stavanger. Vær på utkikk Nå må vi alle legge på hverandre at vi har øynene åpne for steder vi tror det kan være aktuelt med en NMS Gjenbruksbutikk. Alle må være med og tenke på dette, være på utkikk, både frivillige og ansatte, og komme med forslag, fortsetter hun. Og vi trenger ikke å stanse ved 50 butikker. De fire siste butikkene vi har åpnet får inn omkring en million kroner i året hver. Det betyr fantastisk mye for NMS! Foreningstallet er stadig synkende. Den formen for engasjement er ikke så interessant for de yngre generasjonene mer, sier Anne Margrete Seland videre. Men det er derimot in både for yngre og godt voksne med gjenbruk. Så ingenting er bedre om vi også klarer å få mange flere enn 50 butikker. Gjenbruksbutikkene er en suksess for NMS. Suksess For gjenbruksbutikkene er en suksess for NMS, og har i sin snart 15-årige historie bidratt med ganske mange millioner kroner til organisasjonen. Tallene for 2012 er ikke klare enda når dette skrives, men for 2011 solgte gjenbruksbutikkene for 21 millioner kroner. Når utgiftene var trukket fra, kunne ca 14 millioner kroner overføres til misjonsorganisasjonen. Vi ser at de butikkene som har store lokaler og derfor kan selge møbler, tjener godt på det, selv om leieutgiftene også da blir større. Det ligger mye penger i møbler. Og man skal selge mange glass og kopper før man kommer opp i summen til en god sofa. Vi ser også at de butikkene som får nye, større lokaler selger mer enn før, forteller Seland. t gjenbruk "in": Det er "in" med gjenbruk, sier gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland. 4 misjonstidende

5 Skeptisk Det var få som hadde tro på at NMS Gjenbruk skulle bli en suksesshistorie for 15 år siden. Men nå vet vi at det nettopp er det det er: En suksess og en nødvendighet. Det var landsstyret som i sin tid ga daværende leder av NMS Norge, Rune Rasmussen, i oppdrag å tenke ut nye måter å få inn penger til NMS på. Nedgangen i foreninger gjorde at gavene også minket. Hvordan skulle man kompensere for nedgangen? Rasmussen hadde sett at man i Danmark hadde startet opp med gjenbruksforretninger i misjonssammenheng, og han tok med seg flere personer på en studietur dit. Ikke alle hadde tro på at dette kom til å virke bra i Norge, men Rasmussen var mer overbevist enn noen gang om at dette måtte prøves. Den første gjenbruksbutikken så dagens lys i november 1998, på Sola i Region Stavanger. Det kom to nye tilvekster i 1999, og hele sju nye i 2000! Og slik har mengden butikker økt til man nå har 41 av dem, og den siste tilveksten er på Hinna i Stavanger. Den åpner 1. februar og blir butikk nr. 42. Hva skal til for å starte butikk? Et tettsted, liten by, et knutepunkt En del positive mennesker med ledig tid Et egnet lokale Glade støttespillere/givere La oss jobbe sammen! Blir du med? Her finner du NMS Gjenbruksbutikker Arendal Bergen Bremnes Bryne Bø Egersund Evje Flekkefjord Førde Grimstad Haugesund Heddal Hå Knarvik Knausen Kongsberg Kristiansand Kristiansund Larvik Levanger Lillesand Lillestrøm Molde Myrvåg Mysen Namsos Os Randaberg Risør Råde Sandnes Skei Skien Sogndal Sola Stavanger Tau Trondheim Tønsberg Ulsteinvik Volda Ålesund Ålgård Mye god jobb Det er mye jobb med å drive en gjenbruksbutikk, det skal ikke stikkes under en stol. Ingen kan lene seg tilbake og slappe av, det er hele tiden noe som skjer. Men så er det også slik at en av responsene fra publikum er at våre butikker er så rene og fine. Ingenting lukter gammelt, alt er vasket og pusset, dukene er både vasket og strøket. Og så er betjeningen så utrolig positiv, sier kundene. Slikt er kjekt å høre, og vi er stolte av alle disse frivillige som står på år etter år. De er gull verdt! Seland forteller også at det ikke bare er de nye butikkene man tenker på. Man må også utvikle, styrke og vitalisere de som alt finnes. Det er også veldig kjekt at gjenbruksbutikkene har tre m er som motto: Misjon, miljø og møteplass. Kjøper vi brukt, begrenser vi nyproduksjonen, som igjen gjør at miljøet spares. Og så er mange av butikkene gode møtesteder for folk. Noen vil prate, andre vil bare møte folk. Vi har alle behov for møtesteder, og NMS Gjenbruk er blitt et slikt møtested for mange. Det er også mange av medarbeiderne som sier de har fått en mye mer innholdsrik hverdag etter at de begynte i butikken. Og hver butikk er også et sted der NMS får fortalt litt om organisasjonen og hva pengene går til overfor et bredt publikum. Tenk kreativt Det må et krafttak til for at vi skal nå målet vårt på 50 butikker innen sommeren Skal vi det, MÅ alle være kreative og tenke på både personell og lokaler. Det må være en overordnet arbeidsoppgave for alle ansatte over hele landet å tenke hvor en butikk kan bli startet i deres område. De siste butikkene som er startet, er kommet til fordi misjonsvenner har sett muligheten av en butikk og henvendt seg til oss, sier Anne Margrethe Seland til slutt. miljø misjon møteplass misjonstidende

6 Gjenbruk med glede:) De som leverer ting til oss er glade for at vi tar imot dem, vi i butikken er glade for å få tingene deres, de som kjøper blir glade når de finner det de vil ha, misjonen er glad for å få penger slik at de kan spre det glade budskap - og til slutt: Vi er glade over å få jobbe her. tekst & foto: bethi dirdal jåtun norge: Det er Kjersti Mossige Torød som beskriver gledes-kjeden for oss. Hun har jobbet i NMS Gjenbruk i Bergen siden starten av. Og det er ikke vanskelig å merke at arbeidslaget i butikken i Dreggsalmenningen 20, ikke langt fra Bryggen, har med seg gledes-kjeden som en naturlig del av driften. Den gode atmosfæren kjennes allerede idet vi åpner døren til butikken. Klokken er rundt ett, og Kjersti er travelt opptatt med å ekspedere kunder. Et ungt par har funnet et servise til 250 kroner, og det må pakkes skikkelig. Avispapir legges inn mellom hver tallerken, og mer hentes fra regionkontoret til NMS som ligger vegg i vegg med butikken. Samlokalisering Vi ville være samlokalisert med Gjenbruksbutikken. Det var blant annet derfor vi valgte å flytte kontorene våre i 2011, forteller Ingfrid Mulen i NMS Bjørgvin. Dessuten ønsket vi å være mer tilgjengelige. Tidligere satt vi i et bygg i tredje etasje, nå er vi på gateplanet og opp- 6 misjonstidende

7 t GLAD: (bilde side 6) Kjersti Mossige Torød har vært med i gjenbruksbutikken i Bergen siden starten. Hun trives som plommen i egget. t BEGEISTRET: (bilde øverst t.v.) Kjersti Mossige Torød viser fram bildet hun fikk fra barnbarnet i julepresang til å selge i gjenbruksbutikken. t STYRELEDER: (bilde øverst t.h.) Ingfrid Mulen i NMS Bjørgvin er svært godt fornøyd med at regionkontoret ligger vegg i vegg med gjenbruksbutikken. t HVEM, HVA, HVOR: (bilde nederst t.v.) Den perfekte gave til hvem som helst. Stas å få en hel bok om hendelser fra året du ble født. t SAMLOKALISERING: (bilde nederst t.h) Ingeborg Breivik er styreleder i gjenbruksbutikken i Bergen. lever at stadig flere kommer innom. Dessuten drar vi nytte av at butikken holder åpent lengre enn oss. Det betyr at folk kan hente eller levere ting til oss også etter arbeidstid. Glass og serviser dominerer butikken, men personalet har også veldig mye annet på lur: Pyntegjenstander av ulike slag, malerier, broderier, hatter, duker, bøker, leker, småbord, hyller, pyntetallerkener 40 personer Vi får inn veldig mye fint. Mange ganger tenker jeg at dette er livet vårt på utstilling, for det dukker stadig opp ting som vi husker fra tantes kaffebord eller skapene hjemme. Noe av det vi får inn må vi imidlertid luke bort. Grethe Lie Gammelsæter peker og forteller. Hun er nettopp kommet for å ta neste vakt. Det samme er Ingeborg Breivik, styreleder i gjenbruksbutikken. Vi er tre stykker i styret. I tillegg til Kirsten Nordbø og meg er det Harald Gammelsæter. Han er kasserer og tar seg av det økonomiske. Og ordner opp med kassen når vi ikke forstår helt hva vi har gjort, blunker Grethe til Ingeborg. De ler. Ingen av oss har jo jobbet i butikk tidligere. Vi har hatt helt andre jobber, men med litt hjelp finner vi alltid utav det. Dette er livet vårt på utstilling. Mellom 30 og 35 personer står på listene til NMS Gjenbruk i Bergen. De fleste av dem jobber en dag i uken, noen mer, noen mindre. Hver dag er delt opp i to vakter, og det er alltid to i butikken. Det er ikke vanskelig å få folk med, for vi har det så kjekt sammen. Og flere har faktisk sagt: Dette er min redning. Pensjonisttilværelsen er ikke alltid like lett. Her får man både sosialt fellesskap og en meningsfull jobb, forteller damene. misjonstidende

8 u EKSPONERING: (bilde øverst t.v.) Store vinduer gjør at mange nysgjerrige stikker innom gjenbruksbutikken på Bryggen i Bergen. u LUNSJPAUSE: (bilde øverst i midten) Grethe L. Gammelsæter (t.v.) og Ingeborg Breivik inntar lunsjen i sofakroken. u SERVISE: (bilde øverst t.h.) Det er servisene som dominerer i gjenbruksbutikken i Bergen. De får de mange av, og de går også raskt ut. u TURISTER: (bilde nederst t.v.) Etter at butikken flyttet til nye lokaler på Bryggen i 2011, har turistene blitt en vesentlig større kundegruppe. u KJEKT: (bilde nederst t.h.) Grethe Lie Gammelsæter stortrives i NMS Gjenbruk: Vi har det så kjekt sammen! 50 prosent økning Det går i døren. En mann og to gutter kommer inn. De ser seg nærmest litt spørrende rundt. Grethe tilbyr dem hjelp og slår raskt over på engelsk da hun skjønner at dette er utlendinger. Vi har økt omsetningen med nær 50 prosent etter at vi flyttet hit, sier Ingeborg. Vi har større plass, ligger mer sentralt og har store vinduer ut mot gata. Ofte kommer kunder innom som har sett oss fra bussvinduet. Og så har vi stadig turister innom. Jeg glemmer aldri mannen som skulle møblere leiligheten sin. Han fant det meste hos oss, fra sofa og bord til glass, kopper og kar. Han trengte også gardiner, noe en av oss hadde hjemme og likevel skulle kvitte seg med. Gardinene var litt for lange for vinduene hjemme hos ham, men vi ble enige om at vi skulle legge dem opp. Du skulle sett ansiktet hans. Han ble så glad. Kjersti stråler når hun forteller. Hun har fått på seg jakken nå. Arbeidsdagen er over, men det er ikke like lett å komme seg ut dørene, for hun har mange beskjeder til de som overtar. Det skjer mye i gjenbruksbutikken i løpet av et skift. Sofakroken Vil du ha kaffe? En kunde får tilbudet og takker ja. Sofakroken er viktig for NMS Gjenbruk som møtested. Vi har stadig folk innom som slår av en prat. Noen har behov for noen å snakke med, andre konsentrerer seg utelukkende om utvalget i butikken. Vi har plass til alle. Det medmenneskelige aspektet er uansett viktig, fastslår Grethe. Dagens ettermiddagsvakt er i gang, og det er mye å gjøre. Vi gleder oss! miljø misjon møteplass 8 misjonstidende

9 300 m 2 t passiar: Leif Fjellvang (t.v.), styreleder i gjenbruksbutikken i Os, er innom butikken hver dag. Her i god passiar med en fast kunde og leverandør. gjenbruk Den 10. september 2011 åpnet NMS Gjenbruk i Os. Ett år etter feiret butikken sitt ettårsjubileum med fest og egen gjenbrukssang, og på styremøtet i januar ble tallene lagt fram: Et resultat på nær én million. tekst & foto: bethi dirdal jåtun norge: Jeg kom inn i gjenbruksplanleggingen som representant for NMS sin mannsgruppe i Os og ble regelrett utpekt som styreleder av Per Fimreite (red.anm: Tidligere prost i Os), begynner Leif Fjellvang smilende. Han hadde ikke noe imot det, vant til å lede og ta ansvar som han er. Enestående gjeng Misjonstidende møter ham i Os sentrum, på kontoret til Travelnet, reisebyrået han driver sammen med sine to barn. Han har riktignok vært pensjonert i flere år, men er innom kontoret omtrent hver eneste dag. Han starter gjerne dagen her for så å fortsette på gjenbruksbutikken, der han har et stort team med frivillige medarbeidere med seg. En flott gjeng som alle har gjort sitt til at vi har etablert en virksomhet som allerede gir god avkastning, fastslår styrelederen. I tillegg til en priskomité bestående av tre faste representanter, med enestående beslutningsmyndighet, har han et transportteam til rådighet. Eget transportteam Et eget transportteam både henter og bringer varer, sier Fjellvang. Nicolai A. Lunde, pensjonert doktor, er sjåfør med bil og henger, og Per Fimreite, er viktig Et resultat på nær én million på ett år! medspiller. De har utstyr for å kunne få på plass det meste, også av større ting, fortsetter Fjellvang, som også har en snekkermester med på laget: Vår egen snekker, Edvard Bjørnevik, er svært viktig for oss og har blant annet bidratt med hyllesnekring på lageret, en fantastisk jobb! roser Fjellvang, som har cirka 300 kvadrat-meter til rådighet i lokaliteter som tidligere har fungert både som kantine og utsalgssted. Stort varetilfang Ut fra varetilfanget kunne vi faktisk hatt større plass. Han smårister på hodet. Det er ikke vanskelig å få ting til butikken, og de frivillige har hendene fulle med prising og plassering av varer. Gjenbrukslaget i Os satte seg én million som mål for første driftsår. Det har de klart, og det skal feires under årsfesten den 19. februar. Vi fikk laget vår egen sang til ettårsjubileet. Denne skal helt klart hentes fram på årsfesten. Og jeg ser for meg at dette skal være fast innslag på alle samlingene framover, sier han engasjert. Vi vil at gjenbruksbutikken først og fremst skal være et godt sted å være, men vi er også opptatt av å tilby fine varer på en god måte til riktig pris, sier styrelederen. Det synes som om de allerede er på god vei. misjonstidende

10 En fredag på Os:) q PRISKOMITEEN: Marit Sørfonn (fremst) og Margrete Rød (midten) priser alle varene i butikken og jobber tre dager i uken. Her er de på lageret sammen med Leif. p GOD HANDEL: Butikken i Os har allerede opparbeidet seg flere faste kunder som stadig finner noe spennende i hyllene. Det blir handel av slikt. u BOKBUA: Et populært sted for kundene i gjenbruksbutikken i Os. Har man tid, kan man også sette seg godt til rette i stolen. p KOMMER IGJEN: Man må vite om butikken for å finne den. Men når man først vet det, kommer man garantert igjen. Far og datter er skjønt enige. 300 m 2 gjenbruk p VENTER PÅ BORD: Jeg har ventet i et halvt år på å finne det rette bordet og har tid til å vente litt til. Dette bordet er nesten akkurat slik jeg har tenkt meg det. Hege Varhaug-Lekven er stamkunde og vet nøyaktig hva hun vil ha. 10 misjonstidende

11 Gjenbruksvise på hordalandsdialekt tekst: jimmy øvredal melodi: det har vi (otto nielsen) Koppa og kruse og utvaska truse Og bøkje og bla ifrå a te å; innspelte orgel e og å få og skåp so kan passa i kvar ei krå! Glas får du fat i og gryte med mat i, Og flaske med farga frå gul te blå! Gafla og kniva ja alt kan du få!! Refr.: Da har me da har me; p GRATIS KAFFE: Kundene oppfordres til å ta seg en kopp kaffe i sofakroken. t FRA 1916: Pianoet fra 1916 er et nydelig møbel, men har fått stå lenge. Foreløpig har ikke den rette kjøperen dukket opp. da får du ikkje på Fløt n! Nei, ska du ha nåke rimele må gjenbrukssjappo te!! p INFO OM VARENE: Leif studere et av de nye bildene som er kommet. Det er interessant å finne ut mer om varene. Det er også noe vi bør etterstrebe, sier han. p HYLLELAGER: Mange varer venter i lagerhyllene. Gjenbruksbutikken i Os har ikke problemer med varetilfanget. Trenge du ringa te omled og finga og grisa og ugle med sparerom? Vraka du dei er du beint fram dom! Ein boks nedi bankjen kan brått bli tom!! Hydle og taske og boksa og flaske dei sele me mesta for ingjenting! Eldgamle plate med pols og swing går onna før litt klingeling!! Refr.: Alt har me, alt har me! Alt får du ikkje på øyro! Nei, ska du ha nåke rimele Må gjenbrukssjappo te! miljø misjon møteplass misjonstidende

12 Gjenbruksbutikk blir hjørnestein england: St James Opportunity Shop - kjent som Op Shop - selger alt fra brukte klær til nips, elektronisk utstyr, leker, møbler og husholdningsartikler. Varene som selges i butikken er donert fra lokalsamfunnet. En del av arbeidet er å åpne poser og sortere donasjoner. De tingene som er i god stand selges og resten går til gjenvinning. Den opprinnelige butikken åpnet i byen for 20 år siden, og var den første gjenbruksbutikken i Carlisle som ble drevet av en kirke. Det er nå fem menighetsdrevne gjenbruksbutikker i byen. Det engelske Opportunity Shop-konseptet minner om NMS sine gjenbruksbutikker. Målet er å nå mannen og kvinnen i gata gjennom samtaler over en kopp kaffe. Og kanskje tenne misjonsengasjementet. tekst & foto: marilia gabriela pfeiffer (nms-ettåring/volontør fra brasil) oversettelse: siv ane nerhus Flere mål Op Shop har mange formål. De viktigste målene er å samle inn penger til menigheten/misjon, og å bruke stedet som en møteplass mellom de frivillige og bydelens beboere. I fjor flyttet Denton Op Shop, Carlisle, til et annet lokale rett over veien. Det gamle lokalet er revet, og et helt nytt bygg, reist av menigheten som erstatning for det gamle, huser nå et nytt prosjekt kalt Cornerstone (hjørnestein). Prosjektet er initiert av St. James menighet som har et ønske om å øke innflytelsen av kirken i samfunnet og møte de åndelige og praktiske behovene man har i denne bydelen. Målet er å gi bydelen et samlingspunkt. I England kaller de det hub som betyr nav på norsk. Når den nye bygningen nå er reist, vil fokuset være på fellesskap, praktisk støtte og sosial kontakt. Bygningen omfatter først og fremst en kaffe- og cocktailbar med alkoholfri servering og en liten gjenbruksavdeling for å henvise til butikken på andre siden av ga- 12 misjonstidende

13 Små samtaler kan lede til viktige samtaler om dypere tema. Kommentar fra Europa-representanten Som Europa-representant har det vært interessant å følge utviklingen av gjenbruksbutikker i Carlisle (Nord-England). Arbeidet drives litt forskjellig fra vårt eget gjenbrukskonsept, hvilket Marilias artikkel vitner om. Har vi kanskje noe å lære? tekst: per ivar johansen (bilde) ten. Men her finnes også et bønne-/ samtalerom, samt kjøkken, kontor og grupperom i andre etasje. Av foreløpige aktiviteter kan nevnes strikkeog håndverksklubber, forbønnstjeneste, tilgang til internett, opplæring for arbeidsledige som vil ut i jobb igjen (i samarbeid med kommunen). Gode samtaler Jeg hadde stor glede av å arbeide i den gamle Op Shop i I perioden jeg var der pleide jeg å hjelpe med priser og organisering. I november 2012 kom jeg tilbake og er nå frivillig medarbeider ved Cornerstone. Cornerstone er navnet både på prosjektet og på butikken/kaféen. Jeg trives veldig godt. Cornerstone er et svært fleksibelt sted. Folk kommer for å ta en kopp kaffe eller drikke den velkjente britiske teen. Da har vi anledning til å bli kjent og små samtaler kan lede til viktige samtaler om dypere tema. Godt møte Denne uken hadde jeg en fin opplevelse. Mens jeg holdt på å prise varer kom en dame i åttiårene inn i butikken for å drikke te. Noen av de frivillige serverte henne og hun ble sittende veldig nær der hvor jeg stod og jobbet. Jeg begynte å snakke med henne og hun fortalte om livet sitt. Hun var alene i Carlisle, men vi hadde et par hyggelige timer sammen. Vi må ikke forvente at folk skal komme til oss. Vi må se etter anledninger hvor vi kan nå de som er rundt oss. Kjære barn, la oss ikke elske med ord eller tunge, men med handlinger og sannhet, 1 Joh 3:18. Forskjell 1: Ungdom De største frivillighetsressursene er som hos oss å finne i de pensjonertes rekker. Men for at butikkene skal ha appell også til andre aldersgrupper, både i vareutvalg og i form av medarbeidere i ulik alder, har gjenbruksbutikkene i Carlisle vært opptatt av også å rekruttere ungdom med i dette frivillige arbeidet. Marilia er én av ganske mange NMS-ettåringer som de senere år har vært innom og delvis hatt sitt arbeid tilknyttet gjenbruksbutikker i Carlisle. Og de fleste har vært begeistret. Forskjell 2: Målsetting Som hos oss, er gjenbruksbutikkene i Carlisle opprettet for om mulig å skaffe alternative inntekter; i deres tilfelle primært til lokalt kirkelig arbeid. Men samtidig har de ansvarlige alltid understreket at dette ikke er en hovedbegrunnelse for butikkenes eksistens. Den primære målsetting er derimot å opptre som en kirkelig agent i lokalmiljøer som på samme tid har mange sosiale utfordringer og en minimal kirketilhørighet. Forskjell 3: Ulike aktiviteter Denne målsetting har skapt en bevissthet om at det er viktig å se og ta imot mennesker, lytte til deres historier og behov. For å få dette til har de vektlagt minst to ting: Det ene handler om bruk av lokaler, hvor mulighet for å servere en kaffekopp og for å trekke seg tilbake til et rom for samtale, er et minimum. Det andre handler om å knytte andre aktiviteter/tilbud til enten butikk eller tilstøtende lokaler. Cornerstone er i så måte siste utbygging av gjenbruksdriften i nettopp denne retning. Forskjell 4: Kombinasjon av ansatte og frivillige Mens NMS-Gjenbruk koordineres av et sentralt kontor med et par ansatte, har Op Shop-kjeden i Carlisle valgt å ha én ansatt leder i hver butikk. Fordelen er da større mulighet til styring av og krav til den lokale virksomhet. Baksiden er imidlertid mindre økonomisk overskudd. Her er det altså snakk om diverse likheter og forskjeller. Disse trekkes ikke fram for å si at vi må bli som dem. Men likevel: Kanskje finnes her idéer å hente som bør diskuteres og kanskje integreres for å gjøre vårt eget suksessfulle gjenbruksarbeid til en enda større suksess. I alle fall finnes det nettopp i gjenbruksarbeidet et voldsomt potensial for økt kontaktflate mellom lokalbefolkning og misjon. misjonstidende

14 Diakonidagen i kirken vår thailand: I slutten av februar er det diakonidager i kirken vår. Det var diakoniavdelingen som i sin tid tok inititiativ til denne dagen, og målet deres var å rette et fokus mot menighetsdiakoni og oppmuntre de ulike menigheter til å fokusere på diakoniarbeid. Markeringen er lagt til en lørdag og søndag. På lørdagen blir det laget i stand et stort marked på området ved hovedkirken vår, der selges det brukte ting som klær, utstyr og leker, i tilegg til at det blir solgt mat og drikke. Det er folk i de ulike menighetene som har gitt bort ting de ikke trenger lenger. Alle inntekter denne dagen går til diakoniarbeidet. Tingene selges billig, så selv de som har lite å rutte med kan få kjøpt noe de tren- ger den dagen. Ting som har en større verdi auksjoneres gjerne bort. På søndagens gudstjeneste er det et spesielt fokus på diakoni. Fastebøssene blir også delt ut den dagen. Noen kirker arrangerer også loppemarked jevnlig, og noen selger gamle ting og klær på det lokale markedet for å skaffe inntekter til diakoniarbeidet. Det sendes også brukte klær opp til menigheter i Nord-Thailand med jevne mellomrom. tekst: anne storstein haug 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt inger kari søyland, programsjef og ass. generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Gudstjeneste for lokalmiljøet Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Den norske kirke har de senere årene vært gjennom mange og omfattende reformer. Trosopplæring, diakoni, kirkemusikk og nå sist gudstjenestereformen. Det er gjort et grundig og krevende reformarbeid i Norges mange menigheter, og fra 1.søndag i advent 2012 er endringer innført. Gudstjenestereformen har tatt mål av seg å øke menighetenes vekt på stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Dette har åpnet for et større mangfold og variasjon i gudstjenestefeiringen, noe vi i NMS setter pris på. NMS har gjennom mange år drevet med menighetsutvikling, gudstjenestefornyelse og menighetsplanting innenfor Den norske kirke. Gjennom arbeidet i NMS nettverk for misjonale menigheter er stedegen gudstjeneste ett av tre tydelige fokusområder. Stedegengjøring er kjent fra misjonsvirkeligheten verden over. I formidling av evangeliet til nye folkeslag og kulturer, er det viktig å luke ut det som hører til egen kultur og erstatte det med lokale stedegne uttrykk. I denne sammenheng handler det bl.a om å fremelske stedlige sang og musikkuttrykk som treffer den lokale befolkningen, og tilpasse liturgiske ledd, bønner og formuleringer til den lokale kultur og språk. Det legges vekt på å bruke ord som kommuniserer godt med de menneskene som faktisk bor der. I NMS har vi ønsket å gjøre nytte av våre internasjonale erfaringer i arbeid med menighetsutvikling i Norge. Hovedintensjonen med en stedegen gudstjeneste er at den skal oppleves relevant og aktuell for dem som kommer til gudstjeneste. Dessuten vektlegger en å nå de som faktisk bor i menigheten, og lar gudstjenesten få preg av det. Dette har ført til at mange av de menighetene som NMS er involvert i, har flere barn og unge enn voksne engasjert i gudstjenesten. Flergenerasjonsmenigheter er nå en realitet som jeg unner stadig flere å komme på sporet av. Uansett hvilken lokal grunnordning som er valgt, gjenstår nå det viktigste. Vi går inn i en spennende periode hvor de enkelte ledd i gudstjenesten skal fylles med innhold, slik at mennesker blir møtt, bekreftet og utfordret gjennom det som skjer. Det gjenstår å se at reformens gode intensjoner blir virkeliggjort og får gode levevilkår innenfor de rammene som er gitt. Jeg er kjent med at noen menigheter opplever de nye retningslinjene som begrensende i forhold til de visjoner de har for menighetsutvikling, men jeg har tro på at en her vil finne gode løsninger i dialog med dem det gjelder. Det er viktig at det videre arbeidet med gudstjenestene omfatter alle aldre, ulike mennesker med ulikt funksjonsnivå, og mennesker fra ulike sosiale lag i samfunnet. Involvering er et viktig kjerneord for å klare nettopp dette, og det utfordrer igjen den enkelte av oss til å la oss involvere i vår lokale menighet og dens gudstjenestefeiring. Slik kan vi alle bidra til videre utvikling av levende og misjonale menigheter! misjonstidende

16 Nistepakken anne beth bore programkonsulent personell foto: elisabeth mulelid Møter oss I Bibelen er det mange fortellinger om Jesus som møter mennesker som av en eller annen grunn har havnet på utsiden av samfunnet. De hadde handlet på en måte som gjorde at andre støtte dem fra seg. De ble ikke inkludert i det gode selskap. I Luk 7, 37 og utover kan vi lese om kvinnen som levde et syndefullt liv. Hun gråt ved Jesu føtter, hun vætet føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Hun opplever seg bekreftet hos Jesus, og uttrykker takknemlighet. Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet (v. 47). I Luk 5, 27 kaller Jesus tolleren Levi. Levi hadde vært i en posisjon hvor han hadde hatt mulighet til å tilrøve seg penger fra folk. Han hadde benyttet seg av den muligheten. Så kom Jesus forbi. "Følg meg", sa Jesus. Da forlot han alt og kom og fulgte ham.(v 28) Dette er to mennesker som antakelig var klar over sine feil og mangler. De var vant med å bli møtt av harde og dømmende blikk. Kanskje noen til og med var litt redde for å ha kontakt med dem. De møter Jesus og blir overveldet av hans godhet. Han kommer ikke med harde ord, pekefinger og dom, men med bekreftelse, raushet og kjærlighet. Selv om vi verken har vært tollere eller prostituerte, så tror jeg vi alle kjenner oss igjen i de menneskene i Bibelen som Jesus møter. De som av en eller annen grunn har havnet på utsiden. Fordi vi ganske enkelt kjenner oss igjen i å gjøre feil og komme til kort. Vi vet så inderlig godt at vi ikke strekker til. Noen har nok også fått merke andre menneskers dom. De harde blikkene. Dommen fra omverdenen kan være hard. Jesus møter oss med bekreftelse, raushet og godhet. Det ser vi gjennom Ordet hans. Igjen og igjen viser han oss at menneskelige feil og mangler møtes med kjærlighet. Gjennom disse møtene med en kjærlig Herre, blir liv forandret. Vi som har fått lov å høre til en sånn Herre er heldige. Tilgivelse og godhet er godt å møte. Noen ganger er det vanskelig å forstå at Guds godhet også gjelder oss. Vi kan også bli bekreftet, tilgitt og elsket av Herren. Vi kan trenge litt tid før vi faktisk forstår det. Vi er akseptert, elsket og oppreist, uansett hva følelsene våre sier. Derfor kan vi være rakrygget. Jesu beskjed til oss i dag er: Du er elsket, tilgitt og oppreist. Så gå derfor ut misjonstidende

17 Bønnesiden ved gunn bakken bønn Mali Be for land og folk - om en fredelig løsning i denne vanskelige konflikten og at kloke beslutninger tas Be om beskyttelse og trygghet også for de fulanikristne og de utfordringene de står i Be for misjonærene som nå er trukket ut av landet - og om visdom til å se hva NMS kan bidra med i denne tiden NMS U Takk og be for alle som sitter i et regionråd Be om godt samarbeid mellom NMS U og NMS Be om Guds ledelse i en travel hverdag Takk og be for alle ansatte og frivillige som skal være ledere på leirer i vinterferien Hald Takk for rekordkull med 76 studenter Takk for stabil og engasjert stab Takk for godt samarbeid med NMS sine partnere i sør Takk for den tjenesten flotte og engasjerte studenter utfører i Norge og i andre land Be for god rekruttering våren 2013 Be om personlig vekst, beskyttelse og trygghet for alle studentene som er i praksis Be om varige resultater av utvekslingen både for NMS og våre partnerorganisasjoner i sør Be for de utenlandske studentene sin hjemkomst og videre liv Etiopia Takk for at vi får arbeide i Guds kirke på jord og bidra til vekst og fremgang i Mekane Yesus-kirken Takk og be for gode og dyktige nasjonale medarbeidere og godt samarbeid med etiopiske kolleger Takk og be for ledelsen i Mekane Yesus-kirken Takk og be for misjonærene Marit Breen, Sonja og Klaus-Christian Küspert Be om at Gud gir kraft og styrke til å mestre alle arbeidsoppgavene Be for en fredelig og rettferdig bruk av Nilens vann Be om at de som må flytte på grunn av dambygging, må finne seg nye hjem Be for evangelistenes arbeid i Metekel Be om at de som får stipend gjennomfører skolegangen og vil arbeide for sine folkegrupper Ettåringstjenesten i NMS Takk og be for årets ettåringer og alt de bidrar med Be om at Gud må holde sin hånd over dem, så de holder seg friske Be om at ettåringen må være til velsignelse for folket de skal arbeide og vitne blant Be om at de må se Guds ledelse i livet sitt når det gjelder utdannelse og jobb Be om at det nye utviklingsprosjektet for mao- og komo-folket i Begi får en god start Be om at mao- og komofolket en dag får mulighet til å forkynne evangeliet på sitt morsmål Be om at de fire nyutdannete jordmødrene i Boji og Begi finner seg til rette i enkle omgivelser og blir til hjelp for kvinner og barn som kommer til helsestasjonene Be for ungdommer i Gimbi som må klare seg selv fordi foreldrene er rammet av hiv/aids Be om at de må finne sin plass i NMS / NMS U Be om mange og gode søkere til et nytt arbeidsår misjonstidende

18 Fra tre til én Sju kristne organisasjoner står nå samlet bak satsingen på høyere utdanning i Norge. NLA, Gimlekollen og Staffeldtsgate ble ved årsskiftet én høgskole under navnet NLA Høgskolen. Framtidsrettet, fastslo KrF-leder og stortingsrepresentant Knut Arild Hareide. tekst & foto: bethi dirdal jåtun norge: KrF-toppen var en av talerne under fusjonsmarkeringen i Bergen torsdag 3. januar. Den nye NLA Høgskolen hadde invitert ansatte ved de tre skolene, styrerepresentanter, eiere og noen representanter fra andre høgskoler til åpningsseremoni på Edvard Grieg Hotell i Bergen. 180 mennesker var samlet i den store konferansesalen, og om Deg være ære har blitt sunget på hotellet tidligere, så har den i alle fall ikke runget gjennom lokalene som den gjorde denne dagen, inspirert akkompangert av Peter Sandwalls lekne pianoakkorder. Bedre vilkår Norge som samfunn trenger dette utdanningstilbudet. Jeg lover at dersom det blir et nytt flertall i Stortinget, med eller uten KrF, så skal vi få på plass tilskuddsordninger som gir bedre vilkår for private høgskoler. Studentene skal få de samme muligheter her som ved andre studiesteder i Norge, sa en engasjert Hareide, som med glimt i øyet ble introdusert som andrevalg av rektor ved den nye NLA Høgskolen, Bjarne Kvam: Det var Jon Lilletun vi skulle hatt her i dag. De må gå saman! var hans gjentatte oppfordring. Nå er det et faktum. Fra nå av skriver vi felles historie, konstanterte Kvam, som holdt en engasjert og fokusert tale til en lydhør forsamling. Det er ikke noe nytt at vi finner på å fusjonere. Det er en naturlig del av et uviklingsforløp. Hadde vi tre slått oss til ro der vi begynte, var vi alle døde. Vi har en oppgave å gjøre i det norske samfunnet. I dag er vi heldigvis ikke utelukkende vendt Norge trenger dette utdanningstilbudet. mot våre eiere, men ut mot samfunnet der vi har en svært viktig rolle å spille. Vi utdanner unge mennesker til tjeneste, gir dem kompetanse bygget på tro og verdier, fastslo Kvam. Høy kompetanse Knut Arild Hareide trakk i sin tale også fram styrken til de ulike studiestedene, og skrøt over det utviklingsarbeidet som hittil er gjort. Han fremhevet også Bjarne Kvam som en foregangsmann: Kvam har gjennom sitt engasjement og sin kompetanse formet kartet for de kristne høgskolene i Norge. Han har sittet i flere utvalg og er å regne som en av de fremste på sitt område. Den nye høgskolen har i så måte en rektor som ikke står tilbake for noen. Lars Dale og Jan Gossner, henholdsvis tidligere rektorer ved Gimlekollen og Staffeldtsgate, mister sin rektortittel, men vil i praksis fortsatt fungere som leder for hvert sitt studiested. 18 misjonstidende

19 Disse eier NLA Høgskolen: Den evangelisk lutherske frikirke Det Norske Misjonsselskap Indremisjonsforbundet Norges kristelige student- og skoleungdomslag Norsk Luthersk Misjonssamband Normisjon Søndagsskoleforbundet t DE TO TALERNE: KrF-politiker og Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (t.v.) og NLA-rektor Bjarne Kvam, holdt dagens to taler. Dette er meningsfullt! Rektorvisjoner Jeg håper å kunne se tilbake på dette med glede, og så ønsker jeg å hente frem mer av arven etter Hans Nielsen Hauge, var Staffeldtsgates Jan Gossners kommentar. Og fusjonen har allerede muliggjort en realisering av sistnevnte. Til høsten tilbyr NLA Høgskolen Staffeldtsgate bachelorstudiet Hauge School of Management. Lars Dale er på sin side opptatt av å jobbe for å utvikle samarbeidspotensialet som ligger i koplingen av de ulike kompetanseområdene, som for eksempel media og pedagogikk eller media og musikk. Fusjonsmarkeringen ga uttrykk for stor vilje og motivasjon i det arbeidet som nå ligger foran. Så det er klart at det over kaffekoppene i pausene surret ulike meninger og bekymringer fra mang en ansatt. For hvordan vil fusjonen påvirke den institusjonen de har bidratt til å utvikle? Rektor Bjarne Kvam imøtegikk på et vis dette i sin tale, der han blant annet understreket viktigheten av å gi hver enkelt ansatt det handlingsrom som behøves. Jeg håper at vi om ti år kan se oss tilbake og si at vi tok det rette valget, sa Kvam i sin tale. Men svaret kom allerede minutter etter: Du trenger ikke vente i ti år på å få svaret. Dere har gjort det rette! Denne fusjonen vil gi dere muligheten til å forme det norske utdanningssystemet, og det er viktig, fastslo Knut Arild Hareide. Lars Dale (bildet), rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen, nå NLA Høgskolen Gimlekollen, sier til Misjonstidende at fusjonen er den beste veien å gå for de tre høgskolene. Han mener at Gimlekollen på ingen måte vil miste sitt særpreg eller sin posisjon som følge av sammenslåingen, tvert om. Vi skal fortsatt jobbe like iherdig for å videreutvikle medieutdanningen, det er vår spesialkompetanse, og vi er stolte over at vi har utdannet prosent av alle journalister i dette landet. Jeg tror vi har mye å vinne på fusjonen, ikke minst i det potensialet vi sammen har til å utvikle nye fagområder, sier han. Rent politisk er fusjonen et viktig sjakktrekk. Myndighetene ønsker mer samarbeid mellom institusjoner, noe som også vil utløse mer støtte. Dessuten har sammenslåingen av de tre kristne høgskolene en klar strategisk begrunnelse: Vi representerer sju eierorganisasjoner og jobber både inn mot kirke og menighet og ut mot samfunnet. Ved å stå sammen kan hver av eierne våre få virkeliggjort kallstanken i sitt oppdrag på en annen måte enn tidligere, tror Dale, som er svært motivert for det videre arbeidet. Han er i tillegg opptatt av at eierorganisasjonene kan gjøre mer når det gjelder rekruttering, og utfordrer blant annet NMS: Vær talentspeidere! Jeg er sikker på at det er mange ungdommer i deres rekker som kunne bli gode journalister. Medias rolle i samfunnet er viktig. Vi trenger kristne mediefolk. Til de som har vurdert å søke Gimlekollen og som nå er usikre på om tilbudet vil bli det samme, har Dale følgende å si: Vi skal ha et minst like godt studietilbud som i dag. Studentene vil ikke merke forskjell, bortsett fra at studietilbudet framover vil utvides og valgmulighetene bli større. Men det skal ikke gå på bekostning av noe. Vår faglige tyngde og kompetanse skal gjennomsyre alt vi gjør. misjonstidende

20 p flyktningleir: Vel 1000 mennesker bor pr i dag i flyktningleiren i Sevare. De øvrige flyktningene er innlosjert privat i Mopti og Sevare. Flyktninger får Store utviklingsprosjekter har lenge vært en del av NMS' diakonale arbeid i Mali, fra desember 2012 er hjelp til flyktninger blitt et prioritert arbeidsfelt. tekst & foto: else storaas vatne mali: I Mali jobber NMS gjennom en samarbeidpartner dannet av NMS, Frikirken i Norge og fem afrikanske kirker. Samarbeid Samarbeidskomiteen for krisehjelp ledes av statens direktør for sosialt arbeid i regionen, men det er liten tvil om at den finansielle og faglige styrken ligger hos de store hjelpeorganisasjonene, blant annet Røde Kors, Catholic Relief Services og FN-organisasjonen Verdens Matvareprogram (WFP/PAM). Vår partner er en del av denne komitéen. Flyktninger Om lag flyktninger fra Nord-Mali er i dag registrert i Mopti region. Størst er antallet i Mopti kommune, som består av «tvilling-byene» Mopti og Sévaré. De fleste av flyktningene bor hos familie, men i overkant av 1000 mennesker bor for tiden i en liten flyktningeleir som er opprettet i utkanten av Sévaré. Flyktningene har fått til disposisjon en ny bygning som ennå ikke var tatt i bruk pluss en del store telt stilt til disposisjon av sveitsisk Røde Kors. Hjelpearbeidet er organisert slik at hver av de deltakende organisasjonene får tildelt sine oppgaver. MELM skal bidra med matutdeling etter tildelte lister over registrerte flyktninger. Det blir MELM som selv kjøper inn og deler ut maten, i tråd med oppsatte retningslinjer. Så her blir innsamlede penger fulgt helt til maten er levert i hånden til dem som trenger den. Det er et økende behov for hjelp. Økende behov Det er ikke usannsynlig at behovet for hjelp vil øke. Nå er det nemlig avklart at det vil bli satt i gang en motoffensiv med soldater fra flere vestafrikanske land for å frigjøre nordområdene. Sikkerhetsrådet i FN har gitt grønt lys til en slik aksjon. Men ingen vet når militæraksjonen starter, og ingen vet hva konsekvensene blir for lokalbefolkningen. For flyktningekomiteen i region Mopti handler det uansett om å være forberedt på at en ny, stor flyktningestrøm kan komme. Denne planleggingen er nå i gang. Mopti regionen har siden midten av 80-tallet vært hovednedslagsfelt for misjonsarbeidet i Mali. I evangeliseringsarbeidet har fokus vært på de fulanispråklige, men i det diakonale arbeidet har det handlet om å vise nestekjærlighet med varig virkning til alle folkegrupper i en vanskelig livssituasjon i området. Å hjelpe flyktninger er i dag, slik situasjonen er blitt i Mali, en naturlig utvidelse av det diakonale arbeidet i vårt satsingsområde. 20 misjonstidende