Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide. Hvordan kommuniserer de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide. Hvordan kommuniserer de?"

Transkript

1 SEVU Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide Hvordan kommuniserer de? Gabriel Ernesto Romero Semesteroppgave våren 2007 Norge som innvandringsland 2/ etnisitet, kjønn og kommunikasjon SEVU -UiB Veileder: Marie Mandt

2 INNLEDNING...2 PROBLEMSTILLING...3 VALG AV METODE...4 Kvalitativ intervjumetode...5 Ulemper ved kvalitativ metode...5 Fordeler ved kvalitativ metode...5 TEORETISKE AVGRENSNINGER...6 Kultur...6 Kulturidentitet...7 Interkulturell kommunikasjon...7 Språk...8 ANALYSE AV MATERIALET...10 Det første møtet...10 Kultur kulturidentitet...11 Interkulturell kommunikasjon...12 KONKLUSJON...13 LITTERATURLISTE...15 VEDLEGG Spørsmål til informantene:

3 INNLEDNING Et nytt land, ny kultur, et nytt språk, en ny hverdag, nye forventninger, nye krav og nye muligheter. Det er hverdagen for mange flyktninger som kommer til Norge. Når man er nyinnflyttet er det ofte vanskelig å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Som nyinnflyttet er det også ofte vanskelig å finne frem i kommunens tilbud og i lokalmiljøet. Røde Kors ønsket å gjøre noe med den manglende kontakten mellom nye og etablerte innbyggere, og startet i 1999 aktiviteten Flyktningeguide. Aktiviteten skjer ved at en flyktning kobles sammen med en frivillig flyktningeguide. Flyktningeguiden fungerer som en veiviser inn i det norske samfunnet, og kan f.eks vise de aktiviteter og tilbud som finnes i kommunen. Flyktningeguiden og flyktningen kobles sammen på grunnlag av likhet, de skal ha noe til felles. Det kan være interesser, yrke eller bakgrunn. Flyktningeguiden og flyktningen bygger i fellesskap opp sosiale nettverk. Kommunikasjonen mellom dem er på norsk, og på denne måten får flyktningen en bedre kjennskap til det norske språket og en mulighet til å kommunisere utenfor klasserommet. I fellesskap kan flyktningen og guiden gjøre hva de ønsker; det kan være å gå tur, utøve idrett eller gå på kafé. De kan snakke om norske tradisjoner eller flyktningens tradisjoner. For det er like viktig at guiden lærer om flyktningens bakgrunn og kultur som at flyktningen lærer om den norske. Gjennom å kommunisere kan man lettere forstå hverandre. I felleskap fremmes integrering, og veien inn i det norske samfunnet går gjennom menneskene som bor her. Flyktningeguide har så langt vært et vellykket frivillighetsprosjekt i Norge, i alle fall når det er snakk om integrering av flyktninger. Svært mange av flyktningene som har vært innom prosjektet, har fått hjelp til å gå videre på skole eller få kontakt med arbeidslivet og samtlige er blitt bedre kjent med det norske samfunnet. Siden 2001 har jeg jobbet som leder i Røde Kors Flyktningeguide. Først i Rogaland, der jeg gjennom distriktskontoret samarbeidet med 8 kommuner. Fra 2003 har jeg vært leder for tilsvarende aktivitet i Røde Kors Vest-Agder. Begge steder var jeg ansvarlig for oppstart av flyktningeguide-aktiviteten. Som leder har jeg bl.a. ansvar for markedsføring, rådgivning, koordinering, rekruttering, kursing og kobling av flyktninger og guider. Jeg samarbeider også med offentlige kommunale instanser som flyktningetjeneste og voksenopplæring. Arbeidet er svært interessant og spennende og jeg har sett hvor stor betydning en god kommunikasjon har mellom mennesker fra forskjellige kulturer. 2

4 PROBLEMSTILLING Jeg formulerer min problemstilling basert på arbeidet mitt i Røde Kors Flyktningeguide. I min semesteroppgave avgrenser jeg til utenlandske ungdomsjenter i møte med norske ungdomsjenter. Det har vist seg å være utfordrende for enkelte ungdommer å opprettholde kontaktene gjennom hele perioden. Jeg ønsker derfor å for mer kunnskap om hvordan de unge kommuniserer, slik at jeg lettere kan bidra med konstruktiv oppfølging. Da intervjuene skulle finne sted, var det jenter som hadde anledning til å være informanter. På grunn av manglende kjennskap til for eksempel språk og sosiale samværsformer, vil migranten oppleve sin situasjon som uoversiktlig, og relativt utrygg. En blir travelt opptatt med å lære et nytt språk, finne måter å opprette nye sosiale sammenhenger, og finne nye venner. (Hegen/Quereshi 1996:33) Noen av mine brukere er utenlandske ungdomsjenter som benytter seg av dette tilbudet som en mulighet til å få kontakt med norsk ungdom. På denne måten får de også praktisere språk og lære seg de uformelle reglene, slik Hegen/Quereshi beskriver i sitatet over. Det vil derfor være nyttig i min funksjon som veileder å finne ut hva som fremmer og eventuelt hindrer en god kommunikasjon i denne aldersgruppen. Dette vil være en god erfaring for meg å ta med i det videre arbeidet når jeg skal informere og kurse nye frivillige, både guider og flyktninger. En utfordring i prosjektet er at både flyktninger og guider lærer av hverandre samtidig som de har ulike ferdigheter på et felles språk (norsk) og har forskjellig kulturell bakgrunn. Et viktig spørsmål blir da hvordan man kan tilrettelegge for god kommunikasjon. Problemstillingen i denne oppgaven blir derfor: "Hvordan er kommunikasjon mulig mellom guide og flyktning når etnisitet, kultur og språk er forskjellig?" Det er viktig for meg å finne ut hva som har betydning for kommunikasjonen når to mennesker treffes for å lære av hverandre på tross av at språkferdigheten på norsk mellom de to er forskjellig. I min undersøkelse vil jeg fokusere på hvilke elementer i kommunikasjonen mellom flyktningeguiden og flyktningen som er med på å skape relasjoner, kontakt og respekt. Jeg vil også se på om det finnes felles identitet uansett forkjellig etnisitet i en gruppe bestående av norske og utenlandske ungdomsjenter. 3

5 VALG AV METODE Hvor mange intervjupersoner trenger jeg? Hvis målet er å forstå hvordan en bestemt person opplever verden, er det tilstrekkelig med denne ene intervjupersonen. En vanlig kritikk av intervjustudier er at funnene ikke er generaliserbare ettersom de involverer for få personer. (Kvale 1997:58-59) For å belyse problemstillingen har jeg valgt å intervjue 6 informanter, tre flyktninger og deres guider. De fleste flyktninger ønsker å praktisere det norske språket og å forbedre den kommunikative kompetansen, slik at man kan komme i en bedre forståelse med sine omgivelser. Man må imidlertid være klar over at når man bruker et kvalitativt intervju, får man fram informantens subjektive mening. Det betyr at man ikke nødvendigvis kan generalisere den informasjonen man får, slik som Kvale påpeker. Utvalget av informanter er seks personer: 3 norske og 3 utenlandske jenter i alderen 17 til 25 år, der gjennomsnittsalderen er 19,3 år. De 3 norske jentene er flyktningeguider til de 3 utenlandske jentene. Alle de 3 utenlandske jentene går på Kristiansand Voksenopplæring. Alle informantene er medlemmer av en aktivitetsgruppe der de møtes månedlig for å gjøre ting sammen. Jeg har valgt å anonymisere informantene, og kaller flyktningene for F1, F2 og F3 og guidene for G1, G2 og G3. F1 er 19 år og kommer fra Kambodsja. Hun har bodd 3 år i Norge sammen med sin familie. G1 er 21 år og kommer fra Kristiansand. Hun studerer til sosionom og bor på hybel. F2 er en 17 år gammel palestiner fra Syria. Hun har bodd 1 år i Norge sammen med sin mor og sine søsken. G2 er 17 år fra Kristiansand. Hun går på videregående skole og bor hjemme hos foreldrene. F3 er 17 år gammel og kommer fra Somalia. Hun har bodd 2 år i Norge og bor i et kollektiv for enslige mindreårige flyktninger. G3 er 25 år og kommer fra Arendal. Hun studerer statsvitenskap og bor på hybel. Alle intervjuene ble gjort individuelt. Alle informantene ble stilt mer eller mindre de samme spørsmålene 1, dog med noe fleksibilitet, og de ble stilt på samme måte. Det var til dels stor forskjell på hvor mye den enkelte svarte. Intervjuene varte i gjennomsnitt mellom 1 og 2 timer og de fleste ble gjennomført på et kontor hos Vest-Agder Røde Kors. Ett intervju ble foretatt hjemme hos informanten. Under intervjuene følte jeg at det var tillit og åpenhet mellom informanter og intervjuer. 1 Spørsmål til informanter, vedlegg 1. 4

6 Intervjuene klassifiserte jeg etterpå tematisk for lettere å kunne sammenligne utsagnene. Dette er gjort uavhengig av hvem som har kommet med utsagnet. Kvalitativ intervjumetode Jeg bestemte meg for å bruke den kvalitative intervjuformen som Sigmund Grønmo kaller et uformelt intervju, fordi det er en åpen samtaleform som kan gi innsikt og opplysninger i forhold til problemstillingen. "...samtaler mellom intervjueren og de ulike respondentene. Verken spørsmålene eller svaralternativene er fastlagt på forhånd. Intervjueren benytter vanligvis en intervjuguide, som gir generelle retningslinjer for gjennomføringen og styringen av samtalene." (Grønmo 2004:127). Kjennetegnet ved å bruke kvalitativ metode er at man konsentrerer seg om noen få intervjuobjekter, og undersøker disse svært grundig; i motsetning til kvantitativ metode der man undersøker flest mulig. Ulemper ved kvalitativ metode På grunn av begrenset utvalg kan man ikke trekke generaliserbare slutninger. Det er også en fare for at intervjuobjektene ikke er sikret anonymitet og at resultatet vil være påvirket av den individuelle forsker og dennes subjektive rolle. I mitt tilfelle kan dobbeltrolle som prosjektleder og som intervjuer føre til at informantene for eksempel ikke ønsker å si noe som oppfattes negativ om denne aktiviteten. Kjønnsforskjellen kan også føre til at jeg som mann ikke får innblikk i de unge jentenes innester tanker. På den annen side tror jeg aldersforskjellen mellom oss, og det at de allerede kjenner meg, hjelper meg til å få ut den informasjonen jeg ønsker. Den kvalitative metoden er ofte også tids- og ressurskrevende, derfor er antall informanter begrenset i denne oppgaven. Fordeler ved kvalitativ metode Intervjuobjektene får mulighet til å utdype sine meninger. Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess. Ved kvalitativ metode har man også mulighet til å komme med oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt. 5

7 TEORETISKE AVGRENSNINGER Jeg vil i oppaven konsentrere meg om kultur, kulturidentitet og interkulturell kommunikasjon. Dette vil være de teoretiske og begrepsmessige avgrensningene som etter min mening er naturlig relatert til kommunikasjon mellom flyktning og guide. Kultur Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. Dette er en mer tradisjonell definisjon av kultur. Selve ordet kommer fra de latinske ordene colere eller cultura, som betyr å «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere». På et generelt plan kan vi si at alt som er lært er kulturelt, mens alt som er medfødt er naturlig. (Eriksen 3. utg. 2004:37) Thomas Hylland Eriksen definerer kultur på en ny måte. Han mener at felles kultur er det som muliggjør kommunikasjon:.. hvis jeg kan kommunisere greit med en annen person har vi noen felles elementer av kultur. (Eriksen/Sørheim 2001) Det finnes selvfølgelig kulturforskjeller; for kultur er kunnskap og mennesker er forskjellige. Vi har alle vår egen unike bagasje av kunnskap og erfaringer med oss, og det setter sitt preg på oss. På den ene siden ser vi på kultur som noe med en overveldende detaljrikdom, noe veldig intrikat som den kompetente etnografen må vise at hun mestrer. På den andre siden hyller vi et dristighetsideal i bruken av abstraksjoner, på jakt etter den underliggende essensen i dette materialet. (Bart 1991:106) Dette kan jeg oppsummere i bildet nedenfor: 6

8 Kulturidentitet Etnisitet er ikke noe man er født med, ikke noe som er naturlig. Det er noe som kan konstrueres for å gi tilhørighet eller ekskludering i forhold til en gruppe. Det kan f. eks. handle om sosiale og kulturelle skillelinjer. Tilhørighet ligger nært opp til identitet. Identitet kommer fra latin idem «det samme» og refererer til aspekter ved en person (eller et fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. "Et individ kan identifisere seg med ulike "grupper" avhengig av situasjonen og sammenhengen (konteksten), for eksempel kjønn, slekt/klan, generasjon, yrkeskategori og klasse" (Ytrehus ) Identitet er det et menneske identifiserer seg med, det man ser seg selv som identisk med. Det som er identisk med seg selv og derfor er gjenkjennelig som "meg". Dersom vi med "meg" mener en enkeltperson, et individ, så har individet en unik, psykologisk identitet, mens hvis vi mener et "oss" - en vennegjeng, en by, en familie, en minoritet, en nasjon - så har gruppen en felles identitet. Medlemmene i gruppen er blitt enige med seg selv om at de er en gruppe, at de har noe felles, i kraft av at de alle for eksempel er norske, eller alle er frivillige i Røde Kors, eller at alle tilhører familien Pedersen, som Ytrehus fastslår og vises i figuren nedenfor: Interkulturell kommunikasjon (Fra latin: communicare, gjøre i fellesskap ) Kommunikasjon kan defineres som det å overføre signaler fra en person til en annen når hensikten er å frembringe forståelse, en bestemt mening eller en bestemt respons hos den andre. Responsen trenger ikke bare være muntlig, men kan også være bestemte tegn eller uttrykk, eller en bestemt atferd. Neegaard (1998) mener at begge parter må ha en felles kode, en viss felles erfaring eller en felles opplevelse for å oppnå felles forståelse. 7

9 Prosessene kan vi se veldig klart i den klassiske kommunikasjonsmodellen fra Dahl slik: Prosessmodell (Dahl 2001:38) Dette er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn. Folk flytter stadig mer, både innenlands og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Det er derfor ikke bare en lineær kommunikasjon mellom mennesker som kan påvirke en god kommunikasjon. Det er mer hva som ligger i ord og mening, og hvordan en slik mottakelse av informasjon tolkes i mottakers mentale referanseramme. Ogden og Richards trekantmodell kan hjelpe oss å se dette: Figur 2.4 Ogden og Richards trekantmodell (Dahl 2001:42) Språk Kommunikasjon mellom mennesker kan utvikle seg fra nonverbal til verbal. Vi kan se på språk som en sum av tegn og symboler, og det er noe som mennesker lærer i samhandling 8

10 mellom og med andre mennesker og sine omgivelser. Dette innebærer at den språkbruken avsenderen velger kan påvirke oppfatningen mottakeren får av budskapet. Dette gjelder også hvordan inntrykkene struktureres. I all språkbruk har vi valget mellom flere tilgjengelige uttrykksmåter, og de som skal tolke har det på samme måte. De skal avkode budskapet og det kan skape problemer. Både inn- og avkoding kan være vanskelig når begge språkbrukerne har forskjellig referanseramme. I sin beskrivelse om læring av nye språk, sier Dahl: "Å lære et nytt eller fremmed språk er å starte opp helt på nytt. Vi er nødt til ikke bare forstå, men kaste oss utpå og utrykke oss på språk som er annerledes bygd opp, med andre lyder og andre måter å se omgivelsene på; språket er knyttet til et helt annet kulturelt kompleks et helt annet meningsunivers." (Dahl 2001: 82) Mange har vel erfart at det første møtet mellom mennesker fra forskjellige steder i verden preges av nonverbal kommunikasjon, som Loona sier: ". Er det viktig å huske at språk er ikke det samme som tale. Både dyr og mennesker har evne til å kommunisere ved å gestikulere, for eksempel ved å bruke tegn." (Sørheim/Loona 2001) Etter hvert brukes mer og mer verbal kommunikasjon, da man tilegner seg ferdigheter på et felles språk både innenfor formidling og avkoding. Kommunikasjon mellom mennesker fra de forskjellige deler av verden kalles "interkulturell kommunikasjon". I følge Dahl er dette en prosess mellom mennesker som: "1 oppfatter seg som representanter for kulturelle fellesskap så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes. 2 representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes." (Dahl 2004:78) Dette er det teoretiske grunnlaget for videre analyse og drøfting i forhold til min problemstilling om hvordan guide og flyktning kommuniserer. Teoriene hjelper meg å belyse hvordan kommunikasjonen er mellom mennesker med forskjellig kultur og med norsk som felles språkkanal. 9

11 ANALYSE AV MATERIALET I min oppgave har jeg formulert problemstillingen: "Hvordan er kommunikasjon mulig mellom guide og flyktning når etnisitet, kultur og språk er forskjellig?" I møtene mellom flyktning og flyktningeguide spiller språket en stor rolle i kommunikasjonen. Det er imidlertid stor nivåforskjell i beherskelsen av det felles verbale språket (norsk). Den ene parten behersker dette 100 %, mens den andre parten er mer eller mindre nybegynner i språket. En del av hensikten med møtene er nettopp at flyktningen skal lære å beherske det norske språket bedre. Etnisitet synes i liten grad å være relevant. Begge parter vet at nasjonalitet og morsmål er forskjellig, noe som ikke oppleves som et hinder. Utgangspunktet for å treffes er jo nettopp denne forskjellen, og begge parter er innstilt på å bli kjent og å lære mer av og om hverandre. Derfor blir identitet, som er en del av etnisitet, her et felles element for å fremme kommunikasjon mellom partene. Det første møtet Gjennom intervjuene kommer det frem at den nonverbale kommunikasjonen er veldig viktig i det første møtet mellom flyktning og guide. Som G1 sier:...at man ser på øynene og viser interesse, og hører på. G1 Dette finner vi igjen hos Dahl:..spiller det nonverbale en viktig rolle i interkulturell kommunikasjon. (Dahl 2001). I noen kulturer, som i F2s, er det høflig å ikke se en eldre person direkte i øynene. "Hun har også veldig respekt for folk. Hun hilser med hodet bøyd. Jeg har sagt at i Norge ser man folk i øynene for hun ser nesten aldri folk i øynene." G3 Her ser vi at det er kulturforskjeller i den nonverbale kommunikasjonen mellom G3 og F2. De uskrevne reglene og normene er synlige og forskjellige, noe som krever åpenhet mellom partene. I det første møtet mellom guide og flyktning opplever flyktningen i noen tilfeller også et møte med en ukjent dialekt. Jeg lærer bokmål på skolen, og snakker bare somalisk med venninnene mine. F3. 10

12 Når flyktninger kommer til Norge få de mulighet til å lære seg norsk, og når de får en flyktningeguide får de også muligheten til å praktisere språket og lære å kjenne forskjellige dialekter. Dette er en av nøklene til integrering. Som Loona sier: "Det hevdes ofte at gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering av innvandrere. Men det omvendte er kanskje enda viktigere det vil si at integrering kanskje er nøkkelen til utvikling av gode norskkunnskaper hos innvandrere." (Sørheim/Loona: 2001:226) I begynnelsen ble det litt problemer, men hele tiden er det en utfordring hvis samtalen blir mer dyp og det er vanskelig språk. G1 Uttalelsen til G1 viser at det er støy i kommunikasjonen mellom avsender guide/flyktning og mottaker flyktning/guide. Dette er på grunn av at språket, som er en kanal mellom partene, ikke er på samme nivå hos avsender og mottaker. (Prosessmodell, Dahl 2001). Mens kommunikasjonen utvikler seg mellom partene ser man også at elementer av felles kultur blant ungdomsjentene kan være til hjelp. Den identiteten er gjennom den synlige delen av kulturen da den er del av et kulturfelleskap. Kultur kulturidentitet Hvis man har noen felles elementer i sin kultur og identitet, er utgangspunktet for kommunikasjon sterkere til stede, mener Eriksen, slik jeg allerede har referert på s. 5. I min oppgave er alder og kjønn felles elementer av identitet, noe som gjør det lettere å etablere et fellesskap. Hun har ikke så lyst til å treffe mine venner. Jeg tror hun er utrygg på andre. Men hun er blitt trygg på meg. G3 Sitatet over gjenspeiler Quereshis teori (1996) om utrygghet i forhold til et samfunn og i forhold til egen identitet. G2 ga uttrykk for at de begge to er ungdommer og har ting felles. Begge er interessert i musikk, klær, gå på byen og snakke om gutter. Alder og kjønn i tillegg til interessene gjør begge at de identifiserer seg med hverandre. (Ytrehus, s.5) Slik jentene opplever det lærer man av hverandre når man treffer hverandre: 11

13 Jeg lærte også om norsk kultur og om hvordan man må passe på seg selv. F1 Jeg syns hun har en styrke som jeg ikke har, hun er voksen i to land og jeg bare i ett. G2 Interkulturell kommunikasjon Etter at guide og flyktning har truffet hverandre noen ganger blir kommunikasjonen lettere. Begge parter har utviklet seg, både som avsender og som mottaker. Den ene parten har lært å utrykke ordene bedre og forstå dialekt, mens den andre parten har forstått at språknivået må senkes. De har begge fått mer erfaring i å tolke sin partner. Det har imidlertid vært enkelte misforståelser. "Kanskje ikke misforståelser, men hun har kommet for sent uten at hun gir beskjed om det. Hun kommer kanskje 15 minutter for sent. Men da har jeg sagt fra at hvis vi har en avtale kl. fem og hun ikke kan komme akkurat da, så må hun ringe meg og gi beskjed. Etter det har hun alltid gitt beskjed hvis hun var litt sen."g3 Uttalelsen viser at mottatt budskap kan være forskjellig fra det avsenderen hadde ment. Mottakeren tolker en melding ut fra sine egne forutsetninger basert på tidligere opplevelser og erfaringer. Avtalen var kanskje at de skulle møtes kl I Norge, og altså for de norske guidene, betyr dette at man skal være på møtestedet kl For F3 innebærer kanskje avtalen at hun skal møte G3 på møtestedet en eller annen gang mellom kl og 18.00, slik det er vanlig i Somalia. I de første møtene så vi at nonverbal kommunikasjon var en viktig del av kommunikasjonen mellom guide og flyktning (s.10). I tillegg var kommunikasjonen til dels preget av støy, slik det fremkommer i Dahls prosessmodell s.3. Etter hvert som jentene ble bedre kjent med hverandre avtok imidlertid støyen. Slik utsagnene nedenfor illustrerer, lærte jentene å tilpasse seg hverandres språknivå: Hun har blitt mye bedre i norsk, og det fungerer veldig fint. Det er toveis kommunikasjon og vi sender meldinger til hverandre. Det er blitt mye bedre. G3. Hun snakker litt fort. Vi forstår hverandre bedre nå. F1... nå blir mye lettere å forstå S. Men noen ganger er det vanskelig for henne å forstå meg. Vi prøver å forklare hverandre med andre ord hvis vi to ikke forstår. F3 12

14 I en interkulturell kommunikasjon er det imidlertid ikke bare den lineære kommunikasjonen man må være oppmerksom på. Man må også være oppmerksom på hva den enkelte legger i meningen av de ordene... noen ganger sier hun til meg: jeg savner deg. Men som til mine nærmeste venner sier vi ikke det til hverandre. Så jeg prøver å forstå hva hun tenker eller mener, da jeg ikke føler henne som nær familie. Men kanskje hun opplever meg nærmere enn jeg opplever henne. G1 Her kan man tenke på Oden og Richards trekantmodell (s 6) hvordan det i mange tilfeller ikke bare er å lære seg et nytt språk (norsk), som en verbal kanal i lineær kommunikasjon. Når vi setter ordet savne inn i trekantmodellen ser vi at bokstavene utgjør symbolet, selve ordet savne er referenten og meningen av ordet er referansen. Savne har en annen betydning for G1 enn for F1. For G1 kunne ordet heller vært erstattet med det er lenge siden sist. Dette fordi hun er en norsk ungdomsjente som bor alene og som bruker ordet savne bare i forbindelse med nær familie og nære venner. F1 er i en læreprosess når det gjelder det norske språket. For henne har ordet kanskje en annen referanse, eller hun oppfatter G1 som en nær venn, og at savnet da har vært reelt. Tegnmodellen kan være nyttig teori om hvordan vi gir navn til ting i våre omgivelser og hvordan vi danner oss mentale forestillinger som vi kan bruke til å tenke med. (Dahl 2001:43) KONKLUSJON I min oppgave har jeg funnet at kommunikasjonen mellom guide og flyktning krever at begge parter har et ønske om å lære av hverandre. Jeg synes det er positivt at G1 opplever at hun har noe å lære av en person som har vokst opp i to land. Informantene fremhever hvor viktig det nonverbale er for kommunikasjonen. Det var en positiv overraskelse at informantene var så bevisst denne siden ved kommunikasjonen. De fremhever også hvor viktig det er å tilpasse taletempo og ordforråd. På skolen lærer innvandrere norsk bokmål og er ikke vant til dialekt. Utenfor klasserommet møter man imidlertid ulike dialekter, som i begynnelsen kan være vanskelige å forstå. En av guidene har erfart at dialekt er en hindring, og hun anbefaler derfor å ikke bruke dialekt i første fase. Jo bedre de blir kjent, jo lettere er det å forstå hverandre. En annen hindring som informantene belyser er å snakke for fort og å bruke avansert ordforråd. Dette blir det viktig for en 13

15 koordinator å understreke for nye guider. De har ikke fagkunnskap om tilegnelse av et nytt språk, og slik informasjon er derfor ikke en selvfølgelig for dem. En av guidene forteller om misforståelser når det gjelder tidspunkt for å møtes. Dette viser at man må være veldig konkret i det man sier og passe på at man får bekreftelse. I kommunikasjon med individer som kommer til et nytt land og må lære seg et nytt språk er det viktig at de som melder seg frivillig som flyktningeguider har forståelse og empati for den personen som kommer. Man må ikke bruke kompliserte ord og uttrykk, men mer basisspråk. I tillegg må man få innsikt i at både språklige og kulturelle uttrykk kan ha forskjellig mening for guide og flyktning. Slik som for eksempel Jeg savner deg. Dette vil være et viktig punkt i informasjonen til nye frivillige. Når man kommuniserer med mennesker som er i en læreprosess når det gjelder norsk, er det også viktig at begge parter gir tilbakemelding dersom det er noe i kommunikasjonen de ikke forstår. For å kunne etablere sosiale relasjoner og for å ikke misforstå, må man i tillegg kunne beherske og forstå den nonverbale kommunikasjonen. Jeg synes det er interessant at nettopp den nonverbale kommunikasjonen ble fremhevet som viktig av informantene. På min arbeidsplass har vi temamøter hver måned, og det ville da være naturlig å legge fram det som jeg lært i arbeidet med denne oppgaven, både til kolleger og til andre samarbeidspartnere. Informasjon til frivillige har alltid vært en stor del av mitt daglige virke, og gjennom dette studiet har jeg fått mer innsikt i hva som kan hindre eller fremme kommunikasjon. Det har også vært pekt på at til tross for ulike språk og kulturforskjeller, så viser all erfaring at interkulturell kommunikasjon ikke er umulig, bare mer eller mindre vanskelig. (Dahl 2001:92). Ja, interkulturell kommunikasjon kan være vanskelig, men som Dahl sier, så er det ikke umulig. Dette er også min personlige erfaring. Mennesker må treffes hvis man vil lære av hverandre. Kontakt skaper kommunikasjon. 14

16 LITTERATURLISTE Dahl,Øyvind (2001) Møter mellom mennesker, Interkulturell kommunikasjon. Gyldendal 2001 Fossåskaret, Erik, Otto Laurits Fuglestad og Tor Halfdan Aase (1997): Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitativ data. Universitetsforslaget Grønmo, Sigmund (2004): Samfunnsviteskapelige metoder. Bergen Fagbokforlag Hagen, Gerd og Naushad Ali Queresh (1996) Etnisitet i sosialt arbeid. Prosesser og faser i forbindelse med migrasjonen. Kpt. 2., Steinar Kvale (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Ad notam Gyldendal Loona, Sunil: (2001) Tospråklighet. i Thomas Hylland Eriksen Flerkulturell forståelse. Universitetsforlaget Skytte, Marianne (2001): Språk og identitet i Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid, Gyldendal, s Neegaard, Gunnar (1998): Flerkulturell håndbok. Kommuneforlaget a.s., Oslo Stortingsmelding nr. 17, Asyl- og flyktningpolitikken i Norge. 7. (2001) 15

17 VEDLEGG 1 Spørsmål til informantene: 1. Hva gjør dere når dere er sammen? 2. Hva synes du var det kjekkeste dere har gjort sammen? 3. Hvem bestemmer hva dere skal gjøre? 4. Hvordan ble bestemmelsen tatt? 5. Har dere misforstått hverandre noen ganger? Hva skjedde da? Ble misforståelsen oppklart? 6. Har du et råd for de som blir guide for første gang? Har du et råd for ungdommer som skal få en guide? 7. Har du merket språklig utvikling hos flyktning? Har du merket at guiden forstår deg bedre etter hvert? 8. Merker du at du kommuniserer med flyktningen på en annen måte enn med andre nordmenn? 9. Merker du at du kommuniserer på annen måte enn før? a.) Er du mer oppmerksom på nonverbal kommunikasjon? b.) Bruker du bevisst korte setninger? 16

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST!

Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Mer om problemstillinger: FORMULÈR PROBLEMET OG DET ER LØST! Hovedskillet mellom temavalg og problemstilling er at det første beskriver et emne, mens det siste peker på mot å belyse et problem: Ungdom,

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Språk er viktig gjør det riktig!

Språk er viktig gjør det riktig! OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Kultur hva er det? (Eriksen 2001)

Kultur hva er det? (Eriksen 2001) 1 Kultur hva er det? Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter. (Eriksen 2001) 2 Kultur er

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Pårørendeskole vår 2015

Pårørendeskole vår 2015 Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik

Fagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter

Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter Kulturmøter på arbeidsplassen utfordringer og muligheter Sipan Sendi, 2016 1 Halabja 1988. 2 Hva er kultur? Kultur er en kode i bakhodet ( Øyvind Dahl) Kultur er lært, en matrise for handling ( Thomas

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Så ta da mine hender og før meg frem

Så ta da mine hender og før meg frem Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer