Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide. Hvordan kommuniserer de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide. Hvordan kommuniserer de?"

Transkript

1 SEVU Ungdommer i Røde Kors Flyktningeguide Hvordan kommuniserer de? Gabriel Ernesto Romero Semesteroppgave våren 2007 Norge som innvandringsland 2/ etnisitet, kjønn og kommunikasjon SEVU -UiB Veileder: Marie Mandt

2 INNLEDNING...2 PROBLEMSTILLING...3 VALG AV METODE...4 Kvalitativ intervjumetode...5 Ulemper ved kvalitativ metode...5 Fordeler ved kvalitativ metode...5 TEORETISKE AVGRENSNINGER...6 Kultur...6 Kulturidentitet...7 Interkulturell kommunikasjon...7 Språk...8 ANALYSE AV MATERIALET...10 Det første møtet...10 Kultur kulturidentitet...11 Interkulturell kommunikasjon...12 KONKLUSJON...13 LITTERATURLISTE...15 VEDLEGG Spørsmål til informantene:

3 INNLEDNING Et nytt land, ny kultur, et nytt språk, en ny hverdag, nye forventninger, nye krav og nye muligheter. Det er hverdagen for mange flyktninger som kommer til Norge. Når man er nyinnflyttet er det ofte vanskelig å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Som nyinnflyttet er det også ofte vanskelig å finne frem i kommunens tilbud og i lokalmiljøet. Røde Kors ønsket å gjøre noe med den manglende kontakten mellom nye og etablerte innbyggere, og startet i 1999 aktiviteten Flyktningeguide. Aktiviteten skjer ved at en flyktning kobles sammen med en frivillig flyktningeguide. Flyktningeguiden fungerer som en veiviser inn i det norske samfunnet, og kan f.eks vise de aktiviteter og tilbud som finnes i kommunen. Flyktningeguiden og flyktningen kobles sammen på grunnlag av likhet, de skal ha noe til felles. Det kan være interesser, yrke eller bakgrunn. Flyktningeguiden og flyktningen bygger i fellesskap opp sosiale nettverk. Kommunikasjonen mellom dem er på norsk, og på denne måten får flyktningen en bedre kjennskap til det norske språket og en mulighet til å kommunisere utenfor klasserommet. I fellesskap kan flyktningen og guiden gjøre hva de ønsker; det kan være å gå tur, utøve idrett eller gå på kafé. De kan snakke om norske tradisjoner eller flyktningens tradisjoner. For det er like viktig at guiden lærer om flyktningens bakgrunn og kultur som at flyktningen lærer om den norske. Gjennom å kommunisere kan man lettere forstå hverandre. I felleskap fremmes integrering, og veien inn i det norske samfunnet går gjennom menneskene som bor her. Flyktningeguide har så langt vært et vellykket frivillighetsprosjekt i Norge, i alle fall når det er snakk om integrering av flyktninger. Svært mange av flyktningene som har vært innom prosjektet, har fått hjelp til å gå videre på skole eller få kontakt med arbeidslivet og samtlige er blitt bedre kjent med det norske samfunnet. Siden 2001 har jeg jobbet som leder i Røde Kors Flyktningeguide. Først i Rogaland, der jeg gjennom distriktskontoret samarbeidet med 8 kommuner. Fra 2003 har jeg vært leder for tilsvarende aktivitet i Røde Kors Vest-Agder. Begge steder var jeg ansvarlig for oppstart av flyktningeguide-aktiviteten. Som leder har jeg bl.a. ansvar for markedsføring, rådgivning, koordinering, rekruttering, kursing og kobling av flyktninger og guider. Jeg samarbeider også med offentlige kommunale instanser som flyktningetjeneste og voksenopplæring. Arbeidet er svært interessant og spennende og jeg har sett hvor stor betydning en god kommunikasjon har mellom mennesker fra forskjellige kulturer. 2

4 PROBLEMSTILLING Jeg formulerer min problemstilling basert på arbeidet mitt i Røde Kors Flyktningeguide. I min semesteroppgave avgrenser jeg til utenlandske ungdomsjenter i møte med norske ungdomsjenter. Det har vist seg å være utfordrende for enkelte ungdommer å opprettholde kontaktene gjennom hele perioden. Jeg ønsker derfor å for mer kunnskap om hvordan de unge kommuniserer, slik at jeg lettere kan bidra med konstruktiv oppfølging. Da intervjuene skulle finne sted, var det jenter som hadde anledning til å være informanter. På grunn av manglende kjennskap til for eksempel språk og sosiale samværsformer, vil migranten oppleve sin situasjon som uoversiktlig, og relativt utrygg. En blir travelt opptatt med å lære et nytt språk, finne måter å opprette nye sosiale sammenhenger, og finne nye venner. (Hegen/Quereshi 1996:33) Noen av mine brukere er utenlandske ungdomsjenter som benytter seg av dette tilbudet som en mulighet til å få kontakt med norsk ungdom. På denne måten får de også praktisere språk og lære seg de uformelle reglene, slik Hegen/Quereshi beskriver i sitatet over. Det vil derfor være nyttig i min funksjon som veileder å finne ut hva som fremmer og eventuelt hindrer en god kommunikasjon i denne aldersgruppen. Dette vil være en god erfaring for meg å ta med i det videre arbeidet når jeg skal informere og kurse nye frivillige, både guider og flyktninger. En utfordring i prosjektet er at både flyktninger og guider lærer av hverandre samtidig som de har ulike ferdigheter på et felles språk (norsk) og har forskjellig kulturell bakgrunn. Et viktig spørsmål blir da hvordan man kan tilrettelegge for god kommunikasjon. Problemstillingen i denne oppgaven blir derfor: "Hvordan er kommunikasjon mulig mellom guide og flyktning når etnisitet, kultur og språk er forskjellig?" Det er viktig for meg å finne ut hva som har betydning for kommunikasjonen når to mennesker treffes for å lære av hverandre på tross av at språkferdigheten på norsk mellom de to er forskjellig. I min undersøkelse vil jeg fokusere på hvilke elementer i kommunikasjonen mellom flyktningeguiden og flyktningen som er med på å skape relasjoner, kontakt og respekt. Jeg vil også se på om det finnes felles identitet uansett forkjellig etnisitet i en gruppe bestående av norske og utenlandske ungdomsjenter. 3

5 VALG AV METODE Hvor mange intervjupersoner trenger jeg? Hvis målet er å forstå hvordan en bestemt person opplever verden, er det tilstrekkelig med denne ene intervjupersonen. En vanlig kritikk av intervjustudier er at funnene ikke er generaliserbare ettersom de involverer for få personer. (Kvale 1997:58-59) For å belyse problemstillingen har jeg valgt å intervjue 6 informanter, tre flyktninger og deres guider. De fleste flyktninger ønsker å praktisere det norske språket og å forbedre den kommunikative kompetansen, slik at man kan komme i en bedre forståelse med sine omgivelser. Man må imidlertid være klar over at når man bruker et kvalitativt intervju, får man fram informantens subjektive mening. Det betyr at man ikke nødvendigvis kan generalisere den informasjonen man får, slik som Kvale påpeker. Utvalget av informanter er seks personer: 3 norske og 3 utenlandske jenter i alderen 17 til 25 år, der gjennomsnittsalderen er 19,3 år. De 3 norske jentene er flyktningeguider til de 3 utenlandske jentene. Alle de 3 utenlandske jentene går på Kristiansand Voksenopplæring. Alle informantene er medlemmer av en aktivitetsgruppe der de møtes månedlig for å gjøre ting sammen. Jeg har valgt å anonymisere informantene, og kaller flyktningene for F1, F2 og F3 og guidene for G1, G2 og G3. F1 er 19 år og kommer fra Kambodsja. Hun har bodd 3 år i Norge sammen med sin familie. G1 er 21 år og kommer fra Kristiansand. Hun studerer til sosionom og bor på hybel. F2 er en 17 år gammel palestiner fra Syria. Hun har bodd 1 år i Norge sammen med sin mor og sine søsken. G2 er 17 år fra Kristiansand. Hun går på videregående skole og bor hjemme hos foreldrene. F3 er 17 år gammel og kommer fra Somalia. Hun har bodd 2 år i Norge og bor i et kollektiv for enslige mindreårige flyktninger. G3 er 25 år og kommer fra Arendal. Hun studerer statsvitenskap og bor på hybel. Alle intervjuene ble gjort individuelt. Alle informantene ble stilt mer eller mindre de samme spørsmålene 1, dog med noe fleksibilitet, og de ble stilt på samme måte. Det var til dels stor forskjell på hvor mye den enkelte svarte. Intervjuene varte i gjennomsnitt mellom 1 og 2 timer og de fleste ble gjennomført på et kontor hos Vest-Agder Røde Kors. Ett intervju ble foretatt hjemme hos informanten. Under intervjuene følte jeg at det var tillit og åpenhet mellom informanter og intervjuer. 1 Spørsmål til informanter, vedlegg 1. 4

6 Intervjuene klassifiserte jeg etterpå tematisk for lettere å kunne sammenligne utsagnene. Dette er gjort uavhengig av hvem som har kommet med utsagnet. Kvalitativ intervjumetode Jeg bestemte meg for å bruke den kvalitative intervjuformen som Sigmund Grønmo kaller et uformelt intervju, fordi det er en åpen samtaleform som kan gi innsikt og opplysninger i forhold til problemstillingen. "...samtaler mellom intervjueren og de ulike respondentene. Verken spørsmålene eller svaralternativene er fastlagt på forhånd. Intervjueren benytter vanligvis en intervjuguide, som gir generelle retningslinjer for gjennomføringen og styringen av samtalene." (Grønmo 2004:127). Kjennetegnet ved å bruke kvalitativ metode er at man konsentrerer seg om noen få intervjuobjekter, og undersøker disse svært grundig; i motsetning til kvantitativ metode der man undersøker flest mulig. Ulemper ved kvalitativ metode På grunn av begrenset utvalg kan man ikke trekke generaliserbare slutninger. Det er også en fare for at intervjuobjektene ikke er sikret anonymitet og at resultatet vil være påvirket av den individuelle forsker og dennes subjektive rolle. I mitt tilfelle kan dobbeltrolle som prosjektleder og som intervjuer føre til at informantene for eksempel ikke ønsker å si noe som oppfattes negativ om denne aktiviteten. Kjønnsforskjellen kan også føre til at jeg som mann ikke får innblikk i de unge jentenes innester tanker. På den annen side tror jeg aldersforskjellen mellom oss, og det at de allerede kjenner meg, hjelper meg til å få ut den informasjonen jeg ønsker. Den kvalitative metoden er ofte også tids- og ressurskrevende, derfor er antall informanter begrenset i denne oppgaven. Fordeler ved kvalitativ metode Intervjuobjektene får mulighet til å utdype sine meninger. Man kan få avstemt en ide med noen nøkkelpersoner tidlig i en prosess. Ved kvalitativ metode har man også mulighet til å komme med oppfølgingsspørsmål både fra intervjuer og intervjuobjekt. 5

7 TEORETISKE AVGRENSNINGER Jeg vil i oppaven konsentrere meg om kultur, kulturidentitet og interkulturell kommunikasjon. Dette vil være de teoretiske og begrepsmessige avgrensningene som etter min mening er naturlig relatert til kommunikasjon mellom flyktning og guide. Kultur Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn. Dette er en mer tradisjonell definisjon av kultur. Selve ordet kommer fra de latinske ordene colere eller cultura, som betyr å «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere». På et generelt plan kan vi si at alt som er lært er kulturelt, mens alt som er medfødt er naturlig. (Eriksen 3. utg. 2004:37) Thomas Hylland Eriksen definerer kultur på en ny måte. Han mener at felles kultur er det som muliggjør kommunikasjon:.. hvis jeg kan kommunisere greit med en annen person har vi noen felles elementer av kultur. (Eriksen/Sørheim 2001) Det finnes selvfølgelig kulturforskjeller; for kultur er kunnskap og mennesker er forskjellige. Vi har alle vår egen unike bagasje av kunnskap og erfaringer med oss, og det setter sitt preg på oss. På den ene siden ser vi på kultur som noe med en overveldende detaljrikdom, noe veldig intrikat som den kompetente etnografen må vise at hun mestrer. På den andre siden hyller vi et dristighetsideal i bruken av abstraksjoner, på jakt etter den underliggende essensen i dette materialet. (Bart 1991:106) Dette kan jeg oppsummere i bildet nedenfor: 6

8 Kulturidentitet Etnisitet er ikke noe man er født med, ikke noe som er naturlig. Det er noe som kan konstrueres for å gi tilhørighet eller ekskludering i forhold til en gruppe. Det kan f. eks. handle om sosiale og kulturelle skillelinjer. Tilhørighet ligger nært opp til identitet. Identitet kommer fra latin idem «det samme» og refererer til aspekter ved en person (eller et fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid. "Et individ kan identifisere seg med ulike "grupper" avhengig av situasjonen og sammenhengen (konteksten), for eksempel kjønn, slekt/klan, generasjon, yrkeskategori og klasse" (Ytrehus ) Identitet er det et menneske identifiserer seg med, det man ser seg selv som identisk med. Det som er identisk med seg selv og derfor er gjenkjennelig som "meg". Dersom vi med "meg" mener en enkeltperson, et individ, så har individet en unik, psykologisk identitet, mens hvis vi mener et "oss" - en vennegjeng, en by, en familie, en minoritet, en nasjon - så har gruppen en felles identitet. Medlemmene i gruppen er blitt enige med seg selv om at de er en gruppe, at de har noe felles, i kraft av at de alle for eksempel er norske, eller alle er frivillige i Røde Kors, eller at alle tilhører familien Pedersen, som Ytrehus fastslår og vises i figuren nedenfor: Interkulturell kommunikasjon (Fra latin: communicare, gjøre i fellesskap ) Kommunikasjon kan defineres som det å overføre signaler fra en person til en annen når hensikten er å frembringe forståelse, en bestemt mening eller en bestemt respons hos den andre. Responsen trenger ikke bare være muntlig, men kan også være bestemte tegn eller uttrykk, eller en bestemt atferd. Neegaard (1998) mener at begge parter må ha en felles kode, en viss felles erfaring eller en felles opplevelse for å oppnå felles forståelse. 7

9 Prosessene kan vi se veldig klart i den klassiske kommunikasjonsmodellen fra Dahl slik: Prosessmodell (Dahl 2001:38) Dette er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn. Folk flytter stadig mer, både innenlands og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Det er derfor ikke bare en lineær kommunikasjon mellom mennesker som kan påvirke en god kommunikasjon. Det er mer hva som ligger i ord og mening, og hvordan en slik mottakelse av informasjon tolkes i mottakers mentale referanseramme. Ogden og Richards trekantmodell kan hjelpe oss å se dette: Figur 2.4 Ogden og Richards trekantmodell (Dahl 2001:42) Språk Kommunikasjon mellom mennesker kan utvikle seg fra nonverbal til verbal. Vi kan se på språk som en sum av tegn og symboler, og det er noe som mennesker lærer i samhandling 8

10 mellom og med andre mennesker og sine omgivelser. Dette innebærer at den språkbruken avsenderen velger kan påvirke oppfatningen mottakeren får av budskapet. Dette gjelder også hvordan inntrykkene struktureres. I all språkbruk har vi valget mellom flere tilgjengelige uttrykksmåter, og de som skal tolke har det på samme måte. De skal avkode budskapet og det kan skape problemer. Både inn- og avkoding kan være vanskelig når begge språkbrukerne har forskjellig referanseramme. I sin beskrivelse om læring av nye språk, sier Dahl: "Å lære et nytt eller fremmed språk er å starte opp helt på nytt. Vi er nødt til ikke bare forstå, men kaste oss utpå og utrykke oss på språk som er annerledes bygd opp, med andre lyder og andre måter å se omgivelsene på; språket er knyttet til et helt annet kulturelt kompleks et helt annet meningsunivers." (Dahl 2001: 82) Mange har vel erfart at det første møtet mellom mennesker fra forskjellige steder i verden preges av nonverbal kommunikasjon, som Loona sier: ". Er det viktig å huske at språk er ikke det samme som tale. Både dyr og mennesker har evne til å kommunisere ved å gestikulere, for eksempel ved å bruke tegn." (Sørheim/Loona 2001) Etter hvert brukes mer og mer verbal kommunikasjon, da man tilegner seg ferdigheter på et felles språk både innenfor formidling og avkoding. Kommunikasjon mellom mennesker fra de forskjellige deler av verden kalles "interkulturell kommunikasjon". I følge Dahl er dette en prosess mellom mennesker som: "1 oppfatter seg som representanter for kulturelle fellesskap så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes. 2 representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes." (Dahl 2004:78) Dette er det teoretiske grunnlaget for videre analyse og drøfting i forhold til min problemstilling om hvordan guide og flyktning kommuniserer. Teoriene hjelper meg å belyse hvordan kommunikasjonen er mellom mennesker med forskjellig kultur og med norsk som felles språkkanal. 9

11 ANALYSE AV MATERIALET I min oppgave har jeg formulert problemstillingen: "Hvordan er kommunikasjon mulig mellom guide og flyktning når etnisitet, kultur og språk er forskjellig?" I møtene mellom flyktning og flyktningeguide spiller språket en stor rolle i kommunikasjonen. Det er imidlertid stor nivåforskjell i beherskelsen av det felles verbale språket (norsk). Den ene parten behersker dette 100 %, mens den andre parten er mer eller mindre nybegynner i språket. En del av hensikten med møtene er nettopp at flyktningen skal lære å beherske det norske språket bedre. Etnisitet synes i liten grad å være relevant. Begge parter vet at nasjonalitet og morsmål er forskjellig, noe som ikke oppleves som et hinder. Utgangspunktet for å treffes er jo nettopp denne forskjellen, og begge parter er innstilt på å bli kjent og å lære mer av og om hverandre. Derfor blir identitet, som er en del av etnisitet, her et felles element for å fremme kommunikasjon mellom partene. Det første møtet Gjennom intervjuene kommer det frem at den nonverbale kommunikasjonen er veldig viktig i det første møtet mellom flyktning og guide. Som G1 sier:...at man ser på øynene og viser interesse, og hører på. G1 Dette finner vi igjen hos Dahl:..spiller det nonverbale en viktig rolle i interkulturell kommunikasjon. (Dahl 2001). I noen kulturer, som i F2s, er det høflig å ikke se en eldre person direkte i øynene. "Hun har også veldig respekt for folk. Hun hilser med hodet bøyd. Jeg har sagt at i Norge ser man folk i øynene for hun ser nesten aldri folk i øynene." G3 Her ser vi at det er kulturforskjeller i den nonverbale kommunikasjonen mellom G3 og F2. De uskrevne reglene og normene er synlige og forskjellige, noe som krever åpenhet mellom partene. I det første møtet mellom guide og flyktning opplever flyktningen i noen tilfeller også et møte med en ukjent dialekt. Jeg lærer bokmål på skolen, og snakker bare somalisk med venninnene mine. F3. 10

12 Når flyktninger kommer til Norge få de mulighet til å lære seg norsk, og når de får en flyktningeguide får de også muligheten til å praktisere språket og lære å kjenne forskjellige dialekter. Dette er en av nøklene til integrering. Som Loona sier: "Det hevdes ofte at gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering av innvandrere. Men det omvendte er kanskje enda viktigere det vil si at integrering kanskje er nøkkelen til utvikling av gode norskkunnskaper hos innvandrere." (Sørheim/Loona: 2001:226) I begynnelsen ble det litt problemer, men hele tiden er det en utfordring hvis samtalen blir mer dyp og det er vanskelig språk. G1 Uttalelsen til G1 viser at det er støy i kommunikasjonen mellom avsender guide/flyktning og mottaker flyktning/guide. Dette er på grunn av at språket, som er en kanal mellom partene, ikke er på samme nivå hos avsender og mottaker. (Prosessmodell, Dahl 2001). Mens kommunikasjonen utvikler seg mellom partene ser man også at elementer av felles kultur blant ungdomsjentene kan være til hjelp. Den identiteten er gjennom den synlige delen av kulturen da den er del av et kulturfelleskap. Kultur kulturidentitet Hvis man har noen felles elementer i sin kultur og identitet, er utgangspunktet for kommunikasjon sterkere til stede, mener Eriksen, slik jeg allerede har referert på s. 5. I min oppgave er alder og kjønn felles elementer av identitet, noe som gjør det lettere å etablere et fellesskap. Hun har ikke så lyst til å treffe mine venner. Jeg tror hun er utrygg på andre. Men hun er blitt trygg på meg. G3 Sitatet over gjenspeiler Quereshis teori (1996) om utrygghet i forhold til et samfunn og i forhold til egen identitet. G2 ga uttrykk for at de begge to er ungdommer og har ting felles. Begge er interessert i musikk, klær, gå på byen og snakke om gutter. Alder og kjønn i tillegg til interessene gjør begge at de identifiserer seg med hverandre. (Ytrehus, s.5) Slik jentene opplever det lærer man av hverandre når man treffer hverandre: 11

13 Jeg lærte også om norsk kultur og om hvordan man må passe på seg selv. F1 Jeg syns hun har en styrke som jeg ikke har, hun er voksen i to land og jeg bare i ett. G2 Interkulturell kommunikasjon Etter at guide og flyktning har truffet hverandre noen ganger blir kommunikasjonen lettere. Begge parter har utviklet seg, både som avsender og som mottaker. Den ene parten har lært å utrykke ordene bedre og forstå dialekt, mens den andre parten har forstått at språknivået må senkes. De har begge fått mer erfaring i å tolke sin partner. Det har imidlertid vært enkelte misforståelser. "Kanskje ikke misforståelser, men hun har kommet for sent uten at hun gir beskjed om det. Hun kommer kanskje 15 minutter for sent. Men da har jeg sagt fra at hvis vi har en avtale kl. fem og hun ikke kan komme akkurat da, så må hun ringe meg og gi beskjed. Etter det har hun alltid gitt beskjed hvis hun var litt sen."g3 Uttalelsen viser at mottatt budskap kan være forskjellig fra det avsenderen hadde ment. Mottakeren tolker en melding ut fra sine egne forutsetninger basert på tidligere opplevelser og erfaringer. Avtalen var kanskje at de skulle møtes kl I Norge, og altså for de norske guidene, betyr dette at man skal være på møtestedet kl For F3 innebærer kanskje avtalen at hun skal møte G3 på møtestedet en eller annen gang mellom kl og 18.00, slik det er vanlig i Somalia. I de første møtene så vi at nonverbal kommunikasjon var en viktig del av kommunikasjonen mellom guide og flyktning (s.10). I tillegg var kommunikasjonen til dels preget av støy, slik det fremkommer i Dahls prosessmodell s.3. Etter hvert som jentene ble bedre kjent med hverandre avtok imidlertid støyen. Slik utsagnene nedenfor illustrerer, lærte jentene å tilpasse seg hverandres språknivå: Hun har blitt mye bedre i norsk, og det fungerer veldig fint. Det er toveis kommunikasjon og vi sender meldinger til hverandre. Det er blitt mye bedre. G3. Hun snakker litt fort. Vi forstår hverandre bedre nå. F1... nå blir mye lettere å forstå S. Men noen ganger er det vanskelig for henne å forstå meg. Vi prøver å forklare hverandre med andre ord hvis vi to ikke forstår. F3 12

14 I en interkulturell kommunikasjon er det imidlertid ikke bare den lineære kommunikasjonen man må være oppmerksom på. Man må også være oppmerksom på hva den enkelte legger i meningen av de ordene... noen ganger sier hun til meg: jeg savner deg. Men som til mine nærmeste venner sier vi ikke det til hverandre. Så jeg prøver å forstå hva hun tenker eller mener, da jeg ikke føler henne som nær familie. Men kanskje hun opplever meg nærmere enn jeg opplever henne. G1 Her kan man tenke på Oden og Richards trekantmodell (s 6) hvordan det i mange tilfeller ikke bare er å lære seg et nytt språk (norsk), som en verbal kanal i lineær kommunikasjon. Når vi setter ordet savne inn i trekantmodellen ser vi at bokstavene utgjør symbolet, selve ordet savne er referenten og meningen av ordet er referansen. Savne har en annen betydning for G1 enn for F1. For G1 kunne ordet heller vært erstattet med det er lenge siden sist. Dette fordi hun er en norsk ungdomsjente som bor alene og som bruker ordet savne bare i forbindelse med nær familie og nære venner. F1 er i en læreprosess når det gjelder det norske språket. For henne har ordet kanskje en annen referanse, eller hun oppfatter G1 som en nær venn, og at savnet da har vært reelt. Tegnmodellen kan være nyttig teori om hvordan vi gir navn til ting i våre omgivelser og hvordan vi danner oss mentale forestillinger som vi kan bruke til å tenke med. (Dahl 2001:43) KONKLUSJON I min oppgave har jeg funnet at kommunikasjonen mellom guide og flyktning krever at begge parter har et ønske om å lære av hverandre. Jeg synes det er positivt at G1 opplever at hun har noe å lære av en person som har vokst opp i to land. Informantene fremhever hvor viktig det nonverbale er for kommunikasjonen. Det var en positiv overraskelse at informantene var så bevisst denne siden ved kommunikasjonen. De fremhever også hvor viktig det er å tilpasse taletempo og ordforråd. På skolen lærer innvandrere norsk bokmål og er ikke vant til dialekt. Utenfor klasserommet møter man imidlertid ulike dialekter, som i begynnelsen kan være vanskelige å forstå. En av guidene har erfart at dialekt er en hindring, og hun anbefaler derfor å ikke bruke dialekt i første fase. Jo bedre de blir kjent, jo lettere er det å forstå hverandre. En annen hindring som informantene belyser er å snakke for fort og å bruke avansert ordforråd. Dette blir det viktig for en 13

15 koordinator å understreke for nye guider. De har ikke fagkunnskap om tilegnelse av et nytt språk, og slik informasjon er derfor ikke en selvfølgelig for dem. En av guidene forteller om misforståelser når det gjelder tidspunkt for å møtes. Dette viser at man må være veldig konkret i det man sier og passe på at man får bekreftelse. I kommunikasjon med individer som kommer til et nytt land og må lære seg et nytt språk er det viktig at de som melder seg frivillig som flyktningeguider har forståelse og empati for den personen som kommer. Man må ikke bruke kompliserte ord og uttrykk, men mer basisspråk. I tillegg må man få innsikt i at både språklige og kulturelle uttrykk kan ha forskjellig mening for guide og flyktning. Slik som for eksempel Jeg savner deg. Dette vil være et viktig punkt i informasjonen til nye frivillige. Når man kommuniserer med mennesker som er i en læreprosess når det gjelder norsk, er det også viktig at begge parter gir tilbakemelding dersom det er noe i kommunikasjonen de ikke forstår. For å kunne etablere sosiale relasjoner og for å ikke misforstå, må man i tillegg kunne beherske og forstå den nonverbale kommunikasjonen. Jeg synes det er interessant at nettopp den nonverbale kommunikasjonen ble fremhevet som viktig av informantene. På min arbeidsplass har vi temamøter hver måned, og det ville da være naturlig å legge fram det som jeg lært i arbeidet med denne oppgaven, både til kolleger og til andre samarbeidspartnere. Informasjon til frivillige har alltid vært en stor del av mitt daglige virke, og gjennom dette studiet har jeg fått mer innsikt i hva som kan hindre eller fremme kommunikasjon. Det har også vært pekt på at til tross for ulike språk og kulturforskjeller, så viser all erfaring at interkulturell kommunikasjon ikke er umulig, bare mer eller mindre vanskelig. (Dahl 2001:92). Ja, interkulturell kommunikasjon kan være vanskelig, men som Dahl sier, så er det ikke umulig. Dette er også min personlige erfaring. Mennesker må treffes hvis man vil lære av hverandre. Kontakt skaper kommunikasjon. 14

16 LITTERATURLISTE Dahl,Øyvind (2001) Møter mellom mennesker, Interkulturell kommunikasjon. Gyldendal 2001 Fossåskaret, Erik, Otto Laurits Fuglestad og Tor Halfdan Aase (1997): Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitativ data. Universitetsforslaget Grønmo, Sigmund (2004): Samfunnsviteskapelige metoder. Bergen Fagbokforlag Hagen, Gerd og Naushad Ali Queresh (1996) Etnisitet i sosialt arbeid. Prosesser og faser i forbindelse med migrasjonen. Kpt. 2., Steinar Kvale (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Ad notam Gyldendal Loona, Sunil: (2001) Tospråklighet. i Thomas Hylland Eriksen Flerkulturell forståelse. Universitetsforlaget Skytte, Marianne (2001): Språk og identitet i Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid, Gyldendal, s Neegaard, Gunnar (1998): Flerkulturell håndbok. Kommuneforlaget a.s., Oslo Stortingsmelding nr. 17, Asyl- og flyktningpolitikken i Norge. 7. (2001) 15

17 VEDLEGG 1 Spørsmål til informantene: 1. Hva gjør dere når dere er sammen? 2. Hva synes du var det kjekkeste dere har gjort sammen? 3. Hvem bestemmer hva dere skal gjøre? 4. Hvordan ble bestemmelsen tatt? 5. Har dere misforstått hverandre noen ganger? Hva skjedde da? Ble misforståelsen oppklart? 6. Har du et råd for de som blir guide for første gang? Har du et råd for ungdommer som skal få en guide? 7. Har du merket språklig utvikling hos flyktning? Har du merket at guiden forstår deg bedre etter hvert? 8. Merker du at du kommuniserer med flyktningen på en annen måte enn med andre nordmenn? 9. Merker du at du kommuniserer på annen måte enn før? a.) Er du mer oppmerksom på nonverbal kommunikasjon? b.) Bruker du bevisst korte setninger? 16

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kultur hva er det? (Eriksen 2001)

Kultur hva er det? (Eriksen 2001) 1 Kultur hva er det? Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter. (Eriksen 2001) 2 Kultur er

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Oppgave 1: Bildeanalyse

Oppgave 1: Bildeanalyse Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold

Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold 1.1 Mål Elever på nivå 1 har forståelse for grunnleggende språkmaterialer relatert til en hverdagslig kontekst. Kan med en viss nøyaktighet gjenta, lære utenat og kopiere

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer