Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet Viltfond 2015 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har fått ansvar for dei regionale viltfondsmidlane. Ordninga er utlyst sentralt for heile landet frå Direktoratet for naturforvaltning, og regionalt frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Rundskriv og forskrift om viltfond følgjer som vedlegg. Det er i alt motteke 23 søknader med ein total søknadssum på kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune har dei seinare åra fått tildelt kroner til viltfondet. Vi har enno ikkje motteke tildelingsbrev for 2015, men ein tek utgangspunkt i tildeling frå førre år. Skulle det verte ei endring av løyvde midlar, vil administrasjonen be fullmakt til å justere utbetalinga Vurdering Etter 7 i naturmangfaldlova(nml) skal miljøprinsippa i NML ( 8-12) leggjast til grunn som retningsliner ved tildeling av tilskot. Søknadane er vurdert kvar for seg og gjeld kurs, kunnskapsinnhenting eller tilrettelegging av jakt på ikkjetruga haustbare artar. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget ( 8) som tilstrekkeleg. Det er derfor liten grunn til å foreta vurderingar etter dei andre miljøprinsippa (NML 9 12). Nedanfor gjer vi greie for kvar søknad og gir ei vurdering av desse: 1. NJFF Møre og Romsdal; opplæring i føring av hund NJFF MR ønskjer å arrangere eit kurs om føring av fuglehund på småviltjakt. Kursinga vil føregå på Smøla. Kurset er for kvinner. NJFF MR vil tilby kurset til så lav kostnad for deltakarane som mogleg og søker difor om midlar frå viltfondet til å finansiere delar av kurskostnadane. Samla kostnad er rekna til kroner og søkt tilskot frå viltfondet er kroner. Småviltjakt er ofte den form for jakt som dei fleste startar med, og er ei jaktform som er viktig i forhold til rekruttering av nye jegerar. Det er og eit mål å justere kjønnsbalansen blant jegerar mot fleire kvinner. Sjølv om fleire og fleire kvinner deltek i jakta, er det fortsatt eit klart overtal av menn som jaktar i Møre og Romsdal. Kursing og oppfølging har vist seg som viktig i arbeidet med å auke kvinneandelen blant jegerar. NJFF søker om midlar for å kunne senke kurskostnadane for deltakarane.

2 2. NJFF Møre og Romsdal; Skyteopplæring NJFF Møre og Romsdal ønskjer å tilby kurs for å utdanne instruktørar innanfor hagleskyting og rifleskyting. Instruktørane nyttast mellom anna til skytetrening og skyteopplæring. Dei blir og brukt i forbindelse med jegerprøvekurs. Totalkostnad er kroner og søkt tilskot er kroner. Rett skyteteknikk er viktig for presisjon og treffprosent ved hagle og rifleskyting. Gode instruktørar bidrar til auka kompetanse ute på skytebanar i regionen. Det er likevel ingen krav om instruktørkurs for vakter på skytebanar. Sjølv om det er ein svært viktig funksjon i jegeropplæring- og trening vurderer Møre og Romsdal fylkeskommune at dette ikkje er dette feltet som ein bør fordele midlane i år. 3. NJFF Møre og Romsdal; Videregåande kurs ettersøk I 2014 ble det vedtatt ein endring i forskrift om jakt, felling og fangst. Forskriftsendringa inneber mellom anna at kravet for å kunne drive offentlig ettersøk blir strengare. Frå 2015 skal alle som driver ettersøk i regi av det offentlege ha gjennomført vidaregåande kurs i ettersøk. Det stillas også strengare krav til hund. Det blir søkt om tilskot for å redusere pris på kurs. Totalkostnad er kroner, og det er søkt om kroner. Å raskt lokalisere og avlive trafikkskade vilt er viktig for å sikre dyrevelferd. Kommunen er ansvarleg for ettersøk etter trafikkskadd vilt. Dette blir oftast gjort gjennom ettersøksjegerar og ringar som tek på seg oppdrag for kommunen. Ved forskriftsendringa blir det satt større krav til utdanning av ettersøksekvipasjar som tek på seg kommunale oppdrag. Samstundes blir det krav til regodkjenning av hund. Skal kommunane følgje reglerverekt rundt trafikkskadd vilt må dei ha tilgang til godkjente ettersøksekvipasjar. Å sikre god og rimeleg kursing vil vere ein viktig bidragsytar til dette. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 4. NJFF Møre og Romsdal; Kunstig revehi for trening av jakthund NJFF Møre og Romsdal har gode områder for hundetrening rundt Skaret. Det er eit ønske om å gjerde inn større områder for hundetrening. Her skal det plasserast kunstige revehi for trening av hundar til hijakt på rev og mink. Det visast til at hijakt på mink er ein svært effektiv måte å redusere minkebestand på. Det er få trena hundar for hijakt i regionen og ein ønskjer å legge til rette for dette. Totalkostnad for tiltak er kroner og søkte midlar er kroner. Revejakt er ein ressurs som blir mindre jakta no enn tidlegare. Menneskeleg arealbruk har i tillegg lagt til rette for rev. Det er truleg historiske høge revebestandar i landet. Mink er ein uønska art i norsk natur og er svartelista. Å legge til rette for trening av hihundar vil kunne bidra til ein auka interesse for jakt på disse artane. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 5. NJFF Møre og Romsdal; Utdanning av intruktørar hundetrening: Ny forskrift om utøving av jakt, felling og fangst stiller strengare krav til utdanning og oppdatering av ettersøkshundar og ettersøksekvipasjar. Alle som jaktar hjort, elg eller rådyr må ha tilgang på godkjent ettersøkshund. Hovudmålet med dette er å sikre human jaktutøving, bidra til eit effektivt

3 ettersøk og avliving av skada dyr, samt å gje jegeren ei reell moglegheit til å finne att døde dyr som ikkje hadde vore mogleg å finne utan hund. Det er eit stort behov for fleire instruktørar i ettersøk, spesielt etter at den nye forskrifta trer i kraft. Ein treng og instruktørar for aversjontrening for sau. Til dette er det krav om «Grunnkurs hund». Totalkostnad er kroner og søkt tilskot er kroner. Det vil vere viktig å oppretthalde og auke talet ettersøksjegerar i regionen i åra framover. Då vil det og vere nødvendig å sikre tilstrekkeleg med instruktørar. Spesielt med tanke på dei nye krava i forskrift. Gode instruktørar innan aversjonstrening vil og vere viktig for å sikre at flest mogleg dresserar hundane sine mot å angripe bufe. Det vil og vere positivt for jaktutøvinga at regionen har eit godt tilbod innan jaktdressur, som vil vere attraktiv for mange jegerar. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 6. NJFF Møre og Romsdal; Oppgradering skytesimulator NJFFMR har ein skytesimulator innkjøpt i 2008 av midlar frå viltfondet. Simaltoren gjør det mogleg å drive jaktskyting i periodar av året der skytebane er stengt. Dette aukar treningsmengda og bidreg til sikrare og meir human jakt. Simulatoren blir nytta i rekrutteringsarbeid og under jegeropplæring. Simulatoren blir mykje brukt av lokalforeiningar og ein del slitasjedelar må byttas ut, til dømes laser og sensor. Totalkostnad er kroner og det er søkt om tilskot på kroner. Vurdering; Simulatoren er i nyttig simulering av praktisk jakt i årstida der skytebanar er stengt. Dette gir moglegheit for skytetrening året rundt. Ein ser likevel at ein ikkje kan prioritere dette blant årets søknadar. 7. NJFF Møre og Romsdal; Småpredatorjakt NJFFMR vil følgje opp sin eigen handlingsplan der det skal stimulerast til jakt og fangst på smårovvilt og andre små predatorar. Det er tidlegare gitt støtta frå viltfondet til kurs i revejakt og fangst av mink. I år ønskjer ein å fokusere på artar som tar småfisk i elvane, da spesielt fugleartar. Ein ønskjer å kartlegge utfordringar og lage prosjekt for å få fleire til å jakte mellom anna laksand. Det vurderast og å invitere foredragshaldarar for motivasjon. Totalkostnad er kroner. Det er søkt om kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune har tidlegare gitt midlar til ein auka fokus på predatorjakt. Dette med bakgrunn i at jaktinteressa for disse har minka, bestandane av rev har auka og at nyare forsking tydar på at smårovvilt kan ha til dels stor innverknad på bestandar av artar som rype, storfugl og orrfugl. I år er fokuset satt på predatorer som tar småfisk som til dømes laksand. 8. NJFF Møre og Romsdal; Opplæringsjakt hjortevilt NJFF Møre og Romsdal leiger eit statleg sikra friluftsområde i Kristiansund kommune for opplæringsjakt. I tillegg skal det arrangerast kurs i opplæringsjakt andre stadar i fylke. Søknadsbeløpet skal nyttast kursverksemd på storviltjakt. Opplæringsjakt vil bli tilbudt til nye jegerar i alle aldrar. Total kostnad for tiltaket

4 er kroner der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Storviltjakt er målet for mange nyutdanna jegerar, men å få innpass i eksisterande jaktlag eller tilgang på eige jaktareal er ofte vanskeleg, og er eit hinder for mange nyutdanna som vil prøve denne jaktforma. Tiltaket vil bidra til å sikre at fleire får delta i praktisk jakt å styrke rekrutteringa. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 9. NJFF Møre og Romsdal; Opplæringsjakt småvilt NJFF MR ønskjer også i år å tilby kurs i småviltjakt for damer og ungdom. Kurs vil gjelde artane rype, skogsfugl og hare. Målet er å gi nye jegerar erfaring i praktisk jakt. Endeleg område for jakta er ikkje bestemt. Rypejaktopplæring vil truleg foregå i Storlidalen i Oppdal kommune. Anna jakt vil truleg skje i Møre og Romsdal. Total kostnad for tiltaket er kroner der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Tilgjengeleg jaktterreng er ein viktig faktor for at både unge og eldre skal få moglegheit for utøving av jakt. NJFF Møre og Romsdal sitt arbeid arbeid med rekruttering av ungdom til jakt og opplæring vil bidra til sikker og human jaktutøving, samt skape gode haldningar til jakt og friluftsliv. Å få komme ut å jakte raskt etter fullført jegerprøvekurs er og viktig for å sikre at ein startar aktivt med jakt. Dermed er tilgang til jaktterreng særs viktig. Vi tilrår å tildele tilskot på kroner. 10. NJFF Møre og Romsdal; Kurs i sjøfugljakt NJFF Møre og Romsdal ønskjer at jegerar skal oppdage kva moglegheiter som ligg i jakt på sjøfugl. Målet er å fremme interessa for sjøfugljakt, samt å auke kunnskapen om dei ulike sjøfuglane og jaktmetodar på disse. Nye jegerar får høve til praktisk jakt. Totalkostnad for tiltak er kroner og det er søkt om kroner. Kysten i Møre og Romsdal er lett tilgjengeleg. Sjøfugl er generelt ein lite nytta ressurs i fylke. Kurs som aukar både kunnskap og interesse for sjøfugl og sjøfugljakt vurderast som positivt. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 11. NJFF Møre og Romsdal; Utdanning av jegerprøveinstruktørar NJFF har frå 2015 ikkje ansvar for å utdanne jegerprøveinstruktørar i Norge. Det søkast om tilskot til å dekke utgifter foreininga får til utdanning av nye instruktørar. Total kostnad for tiltaket er kroner og søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Det er andre aktørar som har ansvaret for utdanning av jegerprøveinstruktørar og tilskot til utgifter NJFF Møre og Romsdal får ikkje prioritet.

5 12. NJFF Møre og Romsdal: leige av jaktterreng NJFF Møre og Romsdal leier jaktterreng av Kristiansund kommune. Område nyttast til opplæringsjakt for hjort og rådyr og trening av hund. Ein av 5 hjort seljast gjennom Inatur. Tiltaket kostar kroner og det er søkt om kroner. Det er viktig å sikre rekruttering til jakta. Erfaringsmessig vil fleire nyutdanna jegerar oppleve utfordringar knytt til å få tilgang til storviltjakt. Tilbodet frå NJFF Møre og Romsdal er difor viktig for at fleire skal kome i gang med praktisk storviltjakt. Å komme i gang rakst med praktisk jakt bidreg og til at fleire held fram med jakt. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 13. Giske Jeger- og Fiskeforeining GJFF ønskjer å kartlegge fiskevatn i kommunen, etablere fiskeprosjekt og lage naturløype med informasjonsskilt. Det er og ønske om å kartlegge minksbestand og andre artar som til dømes oter. Gjennom samarbeid med skular, ornitologar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønskjer ein å finne samanheng mellom mink og ørnebestand og andre fugleartar. I første omgang skal ein gå til innkjøp av 2 viltkamera for kartlegging av mink og utarbeiding av temahefte. Temahefte vil bli gitt til alle skulane i kommunen. Innhaldet i hefte skal spegle eit bestemt område i kommunen i nær tilknyting til skulemiljøa. Hefte skal leggast til rettes slik at ulike alderstrinn kan oppsøke område. GJFF vil skilte same naturområdeområde i kommunen i samsvar med heftet. Det søkast om tilskot på kroner. GJFF ønskjer å kartlegge fiske- og minkbestand, utarbeide temahefte og skape aktivitet i nærmiljøet. Det er positivt å auke kunnskapen i nærmiljøet om naturen ein har rundt seg. Meir konkret skal pengane nyttast til innkjøp av viltkamera og utarbeiding av temahefte. Ein vurderer dette som eit positivt tiltak. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 14. Sogn og Fjordane Skogeigarlag; Forvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga til Sogn og Fjordane Skogeigarlag/Vestskog har utarbeidd ei prosjektskisse for å etablere ein reell bestandsforvaltning for hjort på Vestlandet. Resultata frå merkeprosjektet viser at hjorten bruker større areal enn det som er forvalta gjennom dagens inndeling av hjorteviltvald. I tillegg går hjorten sin arealbruk på tvers av dei administrative inndelingane som i dag står styrande for hjorteviltforvaltninga. Prosjektet sitt hovudmål er å etablere bestandsforvaltning av hjort i dei 4 vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet skal identifisere, definere og kartfeste bestandsområder for hjort basert på kunnskap om hjorten sin områdebruk. Vidare skal det etablerast felles forvaltning innan kvart av dei definerte bestandsområda, inklusiv oppstart og drift av desse nye forvaltningsorgana, samt etablere gode faglege kvalitetssikra verktøy for analyse og vurdering av bestandsforholda for kvart område. Totalkostnad for tiltaket er 3,9 mill. kroner, og søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner.

6 Prosjektet er satt opp for ein tidsperiode på 5 år, frå , og er basert på lokal, regional og nasjonal finansiering på til saman 3,9 mill. kroner per år. Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt som vil omfatte alle aktørar innan hjorteviltforvaltning; forsking, kommunar, fylkeskommunar, grunneigarar, Norsk Hjortesenter og andre tilbydarar av faglege viltforvaltningstenester. Utmarksavdeling Vestskog/SF skog har teke på seg prosjekteigarrolla. Ein ser likevel ikkje at nytta av prosjektet skal forsvare kostnadene 15. Norsk Hjortesenter; Handbok i praktisk hjorteviltforvaltning Undersøkingar og erfaringar tilseier at kommunane får mindre tid til fagleg arbeid knytt til viltforvaltning og må nytte meir tid til sakshandsaming. Samstundes utfører rettshavarane stadig meir av den praktiske delen av hjorteviltforvaltninga. Difor er det eit aukande behov for faglege retningsliner og konkrete dømer for å kunne utøve praktisk hjorteviltforvaltning hjå kommunar og grunneigarar. Ei digital handbok vil vere eit godt verktøy for å løyse utfordringane i den praktiske hjorteviltforvaltninga. Totalkostnad for tiltaket er kroner der søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. I dagens forvaltningsregime, der kunnskapsbaserte handlingar og vedtak skal vere regelen, kan det vere utfordrande for både offentlege viltforvalterar og private å utøve ein slik viltfagleg basert praksis. Dei treng ofte både konkrete retningsliner og rådgjeving for å kunne utøve sin praksis slik nasjonale myndigheiter har som målsetnad i forhold til fagleg standard og bruk av lovverk. Første kapittel av handboka er ferdig. I 2015 vil fokus bli retta mot kommunale mål og oppstart av arbeidet med kapitlet om bestandsplanområder og bestandsplanlegging. 16. Norsk Hjortesenter; Hjort 2015 Norsk Hjortesenter har sidan 1999 arrangert nasjonale og regionale seminar som arena og møtestad for alle aktørar innan hjorteviltforvaltning. Det er viktig at forvalterar på alle nivå (sentralt, regionalt, kommunalt og privat) og andre fagfolk og forskarar kan møtast for å utveksle erfaringar om hjorteviltforvaltninga. Seminaret Hjort (årstal) har vore ein god bidragsytar til ei stadig meir kompetansebasert hjorteviltforvaltning. Totalkostnad for tiltaket er kroner og søkt tilskot frå viltfondet i Møre og Romsdal er kroner. Det årlege seminaret om hjorteviltforvaltning i Florø er ein nyttig møteplass for utveksling av kunnskapsbasert hjorteviltforvaltning. Møre og Romsdal fylke er i så måte delt i to ved at enkelte kommunar på Sunnmøre deltek på seminaret i Florø, medan Romsdal og Nordmøre deltek på NINA Naturdata sitt seminar i Steinkjer.

7 17. Bioforsk v/ Erling Meisingset: Sunn-Hjort -et merkeprosjekt for hjort på Sunnmøre: Det er behov for auka kunnskap om hjorten sitt trekk og arealbruk og å integrere av kunnskapen i forvaltninga på både lokalt og regionalt hold. Kunnskapen om hjorten sitt arealbruk har auka betydeleg i løpet av dei ti siste åra gjennom fleire merkeprosjekt. Det manglar framleis data og kunnskap frå kommunane sør for Moldefjorden, med unntak av Rauma. Dette prosjektet vil derfor vere viktig for å auke kunnskapen for dei sørlege delane av fylke. I dette prosjektet ønskjer ein difor å auke denne kunnskapen gjennom å radiomerke hjort med GPS-halsband i denne regionen. Studieområdet dekker ca km² og omfattar kommunane Norddal, Stranda, Sykkylven og Stordal på Indre Sunnmøre. Prosjektet skal gå frå 2014 til 2018 og det er søkt om tilskot på kroner per år, til saman kroner. Målet for hjorteviltforvaltninga er å få til ei kunnskapsbasert, heilskapleg og bestandsretta forvaltning. I sørlege delar av fylke er det i liten grad gjort merkingar som vil kunne bidra til å auke kunnskapen om arealbruk til hjort i denne regionen. Skal ein få på plass ei forvaltning på hjortebestandsnivå, må ein først få kunnskap om arealbruken til hjorten. Dette prosjektet vil bidra til å auke ein slik kunnskap. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 18. Bioforsk v/ Erling Meisingset: Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter: Vinteren 2014 har gitt ekstreme utslag for skogsvegetasjonen i hele Møre og Romsdal. Kombinasjonen med lite nedbør, lite snø og mykje vind saman med periodar med høg temperatur gav en nær fullstendig uttørring av vintergrøne planter, som til dømes tyttebær, blåbær, og røsslyng. Bioforsk ønskjer å utarbeide ein rapport over korleis klimastresset på beiteplantane har hatt effekt på beitetilgangen for hjorteviltet i Møre og Romsdal. Rapporten skal baserast på feltundersøkingar av beiteplantane. Totalkostand for tiltak er kroner og det er søkt om kroner. Vinteren 2014 var svært mild tørr. Viktige beiteplanter for hjort som blåbær, røsslyng og tyttebær blei uttørka i større område i fylke. Dette førte til uro for tilgjengeleg vinterbeite påfølgande vinter og effektar dette hadde på hjortevilt. Bestandar av hjort reguleras i dag hovudsakleg gjennom jakt. Når ein kommunen tildeler kvote på hjort, er det mellom anna med utgangspunkt i ønska tettleik, skader på innmark og skog og trafikktryggleik. At bestanden er tilpassa tilgjengeleg vinterbeite er og ein viktig faktor, som vil kunne ha effekt både på skadar på innmark og dyrevelferd. Og auke kunnskapen om korleis slik klimastress påverkar vinterbeite vil være viktig for forvaltninga. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 19. NINA; Hønsefuglportalen Ein føresetnad for å kunne gjennomføre ei moderne kunnskapsbasert småviltforvaltning er at bestandsstatus før jakt er kjend, slik at ein på grunnlag av dette kan ta nødvendige forvaltningsgrep. Portalen skal gjere takseringsresultat tilgjengelege, noko som er svært viktig i forvaltning av hønsefugl. Prosjektet har ein totalkostnad på kroner, og det er søkt tilskot på kroner.

8 Skogshøns er ettertrakta som jaktobjekt, og er ein av dei mest populære jaktformene i regionen. Dei siste år har bestandene blitt mindre og følgjeleg har jaktutbytte også vorte redusert. Nyare forsking tydar på at jakta utgjer ein større regulerande faktor av bestandar hjå skogshøns enn tidlegare antatt. Justere jaktuttaket vil difor kunne vere eit forvaltningsgrep som vil kunne få eit aukande fokus. Skal ein regulere jakta, må dette baserast på kunnskap om bestandane kvart år før jakt. Ein hønsefuglportal vil vere nyttig i så måte. Prosjektet visar til taksering på Smøla. Ein føresetnad for å gi tilskot er at aktivteten aktiviteten omfattar Møre og Romsdal fylke. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 20. NINA; Kunnskap om tettleik av rev: Nina ønskjer å auke kunnskapen om tettleik av raudrev. Til tross for ein stor utbreiing i landet er kunnskap om arealbruk og tettleik liten. Ein ønskjer å styrke kunnskapen om raudrevens grunnleggande økologi, tettleik i ulike landskap og kva som regulerer bestand. Ein ønskjer å ha studieområder som reflekterer raudrevens forskjellige habitatbruk. I første omgang vil prosjektet gå ut på å finne eigna studieområde og metodar for DNA-innsamling. Dei ønskjer å etablere studieområde i Møre og Romsdal for å sjå tettleik i produktive kystområdar. Raudreven er spredt over heile landet. Det er ein vanleg art i Møre og Romsdal. Ein har i dei seinare år fått ein auka interesse for revejakt. Nyare forsking tydar og på at raudreven har ei viktig rolle i dynamikken for skogsfugl gjennom reirpredasjon. Til tross for ein stor utbredelse, auka jaktinteresse og kunnskap om effektar raudrev har på vilt, har ein ikkje tilstrekkeleg kunnskap om tettleiken og økologien en til raudrev. Føresetnad for utbetaling av tilskot er at studieområde etablerast i Møre og Romsdal. Administrasjonen ber om fullmakt til å omfordele midlane viss studieområde ikkje blir etablert i Møre og Romsdal. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner. 21. NINA; SUSTHERB - Vegetasjonsanalyser Tettleik av elg og hjort har auka kraftig i Norge siste år, som mellom anna har ført til auka beitetrykk på vegetasjonen. Prosjektet skal gjennomføre systematisk overvaking av bestandsutviklinga til viktige beiteplantar i skogen, og forsking på det gjensidige forholdet mellom beiteplantar og hjortevilt. Prosjektet er eit samarbeid med fleire institusjonar der Bioforsk på Tingvoll er med. Arbeidet blir utført over heile landet, mellom anna i Tingvoll. Totalkostnad er satt til kroner og det er søkt tilskot om kroner. I hjorteviltforvaltninga er bestandstettleiken i stor grad bestemt gjennom jakt. Det er opptil kommunen å ha målsetting om tettleik av hjort i område og tildele fellingsløyve deretter. Kommunen må vurdere ønske tettleik etter blant anna akseptabel skade på innmark og skog, og andre effektar hjorteviltbestanden har på miljøet. Dette krev kunnskap som i dag ikkje er god nok. Skal ein drive ei kunnskapsbasert forvaltning av hjortevilt er det behov for å auke kunnskap om effektane av hjorteviltbestandane. Vi tilrår å tildele eit tilskot på kroner.

9 22. Norsk viltsjukehus: Etablering av norsk viltsjukehus Formålet ved sjukehuset er å behandle skada og sjukt vilt. Behandlingssted er lokalisert i Rogaland. Det er inngått avtale med SAS cargo for å sende dyr til Rogaland for behandling. Dette gjeld rovdyr og rovfugl. Slik søknaden framstår, er det kun rovdyr og rovfugl som kan sendast med fly. På generelt grunnlag er det positivt at vilt blir ivaretatt. Behandling i Rogland betyr ei lengre reise for skada og stressa vilt. Ein kan stille spørsmål om dyrevelferd da best i varetakast lokalt, ved rask avliving. 23. Kristiansund hjorteviltområde: Søknad om støtte til bestandsplan Kristiansund Hjorteviltområde er eit bestandsplanområde som består av alle 10 vald. Våren 2015 skal det utarbeidast ein ny fleirårig bestandsplan. I Kristiansund er det ein stor utfordring med forvaltning av hjortevilt på grunn av halvtam hjort inne i tettbygde områder i byen. Dette har ført til konflikt. Kristiansund Hjorteviltområde har på bakgrunn av dette gjennomført ei stor avskyting av hjort i valdet Nordlandet dei siste to år. Dei har også gitt sterke signaler til den politiske og administrative leiinga i Kristiansund kommune om at dei som jaktrettshavarorganisasjon skal bidra også i kommande bestandsplan for at byen skal ha lavast mogleg hjortebestand. Det blir søkt om tilskot til utarbeiding av ny bestandsplan for hjort og rådyr for Kristiansund Hjorteviltområde. Totalkostnad er satt til kroner og det er søkt om kroner i tilskot. Kristiansund Hjorteviltområde har hatt spesielle utfordringar i sitt bestandsplanområde. Dette har blitt tatt på alvor, og utfordringane er løyst på ein ryddig og god måte. Møre og Romsdal fylkeskommune ser svært positivt på det arbeidet som blir gjort gjennom bestandsplana. Sjølv om bestandsplanområde har spesielle utfordringar, er det likevel fleire bestandsplanområde i fylke. Det blir vanskeleg å prioritere fram ei over andre..

10 Nr. Søker Forslag til vedtak: Miljøutvalet tildeler viltfondsmidlane etter følgjande fordeling: 1 NJFF Møre og Romsdal Tiltak Søkt beløp Tildelt Opplæring i føring av hund småvilt kvinner NJFF Møre og Romsdal Opplæring skyteinstruktørar NJFF Møre og Romsdal Vidaregåande kurs ettersøk NJFF Møre og Romsdal Kunstig revehii for trening av hund NJFF Møre og Romsdal Utdanning instruktørar hundetrening NJFF Møre og Romsdal Oppgradering av skytesimulator NJFF Møre og Romsdal Kurs i småpredatorjakt NJFF Møre og Romsdal Opplæringsjakt Storvilt NJFF Møre og Romsdal Opplæringsjakt småvilt NJFF Møre og Romsdal Kurs i sjøfugljakt NJFF Møre og Romsdal Utdanning av jegerprøveinstruktørar NJFF Møre og Romsdal Leie av jaktterreng Giske jff Utarbeide hefte og kartlegge mink SFskog Forvaltning av hjortebestand Norsk hjortesenter Handbok praktisk hjorteviltforvaltning Norsk hjortesenter Hjort Bioforsk økologisk SunnHjort- merkeprosjekt Sunnmøre Bioforsk økologisk Effekter av klimastress på vinterbeite NINA Hønsefuglportalen NINA Kunnskap om tettleik av rev* NINA SUSTHERB-Vegetasjonsanalyser Norsk Viltsykehus Etablering av Norsk viltsykehus Kristiansund hjorteviltområde Ny bestandsplan SUM *Tilskot til kartlegging av rev er med vilkår om aktivitet i Møre og Romsdal. Viss vilkåra ikkje blir møtt, får administrasjonen fullmakt til å omfordele midlane Frank Madsøy ass. regional- og næringssjef Vedlegg 1 Rundskriv - Tilskotsordningar Forskrift viltfond