Nr GLED EN som gruer seg til jul. Måltidsfellesskap mot ensomhet Tangerudbakken stiller opp Stort intervju med Ole Paus

Transkript

1 Nr GLED EN som gruer seg til jul Måltidsfellesskap mot ensomhet Tangerudbakken stiller opp Stort intervju med Ole Paus

2 Leder KJØP 5 stk. ALTERNATIVE pakkelapper Gled en som gruer seg til jul Til Fra PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) Til Fra PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) INNHOLD Til Fra PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) Til Fra PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) Send sms pakkelapper til 2490 (200kr.) Til Fra PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) Til Fra En venn Deg PS Dette kortet er kjøpt for 40,- og gjør at vi kan servere middag til en i rus- og gatemiljøet. Hilsen Kirkens Bymisjon. Gi to middager Send sms GLEDE til 2490 ( 80,-) Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon E post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Ståle Lidsheim staale.lidsheim@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: Prinfo Unique Opplag: IK kontrollert innsamlingskonto: Tiden Tiden er inne, sier vi. Eller: Tiden er moden. Tiden er kommet. Det er en annen tid enn klokketiden, eller kalenderens urokkelige rytme. Det er en tid som er fylt med noe spesielt. Når noe spesielt skal skje. Når noe nytt kan oppstå. «Karpe diem»: Grip dagen! Adventstider er forberedelsen til en slik spesiell tid. Den blir vel aldri helt rutine, til tross for alle gjentakelsene og ritualene. Det er en fortettet tid. I dette tette, forventningsfulle, er det mange som kjenner på uro og bekymring. Kanskje er de redde for, eller rett og slett vet med seg selv, at de gode forventningene som alt rundt oss spiller opp til, ikke vil bli innfridd for dem. Adventstid blir en tid for tydeliggjøring av det som ikke går på skinner, en synliggjøring av ensomhet og utenforskap. En tid for å ta skuffelsen på forskudd. Glede en som gruer seg til jul! Det øres ut som det er lettere sagt enn gjort. Det trenger det ikke være. Her kan små handlinger ha stor effekt. Og det handler om noe stort: Å holde tiden åpen, for andre, for oss selv. Noe nytt kan skje. Skuffelser kan snus. Forventninger kan innfris, kanskje på andre måter enn vi trodde. Hele Kirkens Bymisjons arbeid bæres av tro og håp. Tro på at noe nytt kan skje. Håp om at godheten finner nye livsuttrykk. Særlig for mennesker som opplever trange og vanskelige tider. Derfor er adventstid en fortettet tid også for Kirkens Bymisjon. Vi setter alle kluter til for å gjøre små og store håp til handlinger, og muligheter. For tiden er fylt- og åpen for noe nytt. Slik julens gledesbudskap fra gammelt av lyder: "I tidens fylde sendte Gud sin sønn..." Julen helliggjør det sårbare menneskelivet. Derfor er den håpets høytid. Tiden er også inne for meg til å takke for meg i denne lederspalten, og som leder av Kirkens Bymisjon. Det har vært sju inspirerende år, fylt av mange øyeblikk av håp. Det snakket jeg med to av våre deltakere om nå før jul. Samtalen med Rikhard og Rita finner du i dette bladet God advent! Tema: Møtesteder s 4 7 Tangerudbakken er frivillige i Kirkens Bymisjon s 8 11 Raus: Julemat på Prindsen s Bymisjonsglimt fra andre byer s Ole Paus: Poet med hjemlengsel s Møte med sjefen s MILJØMERKET Trykksak 709 Sturla Stålsett generalsekretær 2 3

3 11 år med matglede på Møtestedet STAMGJESTER: Eddy-Jarl Eklund (Mmidten)og Ola Nesset (t. h.) har spist middag tre-fire ganger i uka i elleve år på Møtestedet til Kirkens Bymisjon i Skippergata. Kirsten Eeg har jobbet der siden første gang de kom inn kafédøra. Førsteklasses mat og jeg kan komme akkurat som jeg er, derfor elsker jeg dette stedet, sier Eddy (50). For elleve år siden endte han i Oslos rus- og gatemiljø, siden har han vært fast middagsgjest på Møtestedet kafé. H adde det ikke vært for denne kafeen hadde jeg gått mye sulten og manglet en viktig trygghet i livet, sier Eddy-Jarl Eklund. Det er onsdag, middagstid og kø for å få servert lammebollene, som har satt sitt duftpreg på kafeen i Skippergata. Eddy kommer rett fra 14 dagers sykehusopphold på Aker sykehus. På stamstedet behøver han ikke å skjule at rusmisbruket ble for tøft for kroppen. Ei heller stoltheten ved at han nettopp har blitt farfar for første gang. Dette er gutta mine, her kjenner jeg alle. Det er som å sitte i stua mi, sier Eddy, som nikker og hilser til den ene etter den andre som renner inn kafédøra. Kvalitetsmat. Over 40 frivillige medarbeidere bidrar til driften av kafeen. På kjøkkenet er de opptatt av å servere næringsrik mat til gjestene, for å styrke gjestenes fysiske og psykiske helse, og med det forebygge underernæring, sykdom og overdosedødsfall. Det er varm kvalitetsmat hver dag. Jeg har jo ikke råd til å lage sånne fine middager selv. Samtidig kan man få hjelp til veldig, veldig mye hvis man vil, sier Ola Nesset (49) Da han kom til kafeen for elleve år siden bodde han ute i telt. På Møtestedet har han fått hjelp til å kontakte hjelpeapparat og komme seg videre. Nå bor han i egen bolig, og har pålagt seg selv daglige urinprøver for å holde seg unna andre stoffer enn metadon. Vi er strenge på å holde kjøp, salg og prat om rus utenfor kafeen. På den måten blir det et ordentlig fristed hvor også jeg kan gå uten å bli tilbudt og fristet med alt mulig, sier Ola. Fortrolighet og forståelse Stamgjestene forteller at mange i rusmiljøene mangler rusfrie personer som de kan snakke med om ting de er opptatt av. Kirsten Eeg har jobbet på kafeen helt siden Eddy og Ola kom inn døra første gang for elleve år siden, og relasjonen har utviklet seg til en fortrolig og god kontakt. Jeg kan ha skuffet meg selv og jeg kan ha skuffet andre, men her får jeg en klem uansett, sier Eddy, og ser på Kirsten. Eddy og Ola spiser middag i kafeen mellom tre og fire ganger i uken, slik de har gjort i alle år. Samtalene over middagsbordet har vært en viktig erfaring for Kirsten. - Ingen kan gi ut en hel historie med en gang, men siden vi er her over lang tid, får vi med tid og stunder nye biter til historien. Hver nye bit gir ny trygghet, og en større forståelse og respekt for hva mange av gjestene våre er og hva de bærer på. Middagene her gir innsikt i hvorfor ting blir som de blir, sier Kirsten. Møtestedet kafé Kirkens Bymisjons kafé for mennesker i rus og gatemiljøet i Oslo sentrum. Hadde ca besøk og serverte middager i Hadde i 2012 besøkende fra mer enn 60 ulike land. Personalet driver oppsøkende arbeid blant mennesker med rusproblemer i området rundt Oslo S. Over 40 frivillige medarbeidere bidrar til driften. Kirkens Bymisjon har tilsvarende kafeer og møtesteder i ni av landets ti største byer Som man er. Bak Eddys nyblekede hår og velkledde stil, er det en rushistorie som har kostet dyrt. Eddy kjempet seg ut av rusen han startet med som 14 åring. Han fikk ekteskap, småbruk og familie, ble en anerkjent leder for barn med adferds og rusproblemer, men for elleve år siden raknet hverdagen. Eddy endte som hjemløs i Oslos rus og gatemiljø. Nå kjemper han igjen for å komme tilbake. Det er en merkelig ting i dette livet, at vi gjør det vi ikke vil. Og det vi vil, gjør vi ikke. Mens jeg holder på med alt dette jeg ikke vil gjøre, så er jeg så glad for at det finnes et sted som dette, der jeg kan komme akkurat som jeg er, sier Eddy. Gruer seg til jul. Kulturaktiviteter og konserter er en viktig del av kafétilbudet. På åpningsdagen av Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul» gledet Ole Paus kafégjestene med intimkonsert. Både Eddy og Ola kjenner seg godt igjen i juleaksjonenes budskap. Jeg savner familien i jula. Jeg tenker at jeg skulle ha vært der mer, men vil jo ikke plage dem med det jeg driver med. Det er en tung og vanskelig tid for nesten alle her, sier Ola, og avløses av Eddy. Den tida gruer jeg meg til hvert år. Det er lange og stille dager hvor man blir veldig alene, og er prisgitt fellesskap å gå til, sier Eddy. Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad 4 5

4 Bymisjonssenteret er det viktigste jeg har i møte med jula, uten tvil... ÅPENHET: Hilde Marita Jensen er fast gjest på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Hun er opptatt av åpenhet om ensomheten i jula, som utgjør et stadig større fellesskap. Det skal være greit å si at man er ENSOM I JULA Hilde Marita Jensen (52) hadde aldri trodd det skulle bli sånn, men for andre året på rad er Kirkens Bymisjons møtested det viktigste hun har i møte med julehøytiden. Og hun vil ikke skjule det. V i er mange som sitter alene på julaften og gjennom jula, det er virkeligheten. Det er ikke stas, men jeg vil ikke klore meg fast til noen fasade. Det skal være greit å si at man er ensom i jula, og takknemlig for tilbudene som finnes, sier Hilde Marita Jensen fra en sofa på stamstedet sitt, Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. For andre året på rad tar hun med glede imot invitasjonen om å være sammen med gjester og frivillige på Bymisjonssenteret på julaften, i romjulen og på nyttårsaften. Der gleder hun seg til å møte om lag 250 gjester og frivillige gjennom julehøytiden, til gudstjeneste, middag, juletregang, gaveutdeling, kaffe, kaker, fest og fellesskap. Én av fem plaget av ensomhet. I fjor våget enken Reidun Orest (89) å sette ord på ensomheten som blir en belastning i møte med juletiden, da hun rørte en nasjon med annonsen sin i Aftenposten med ønsket om å være sammen med noen på julaften. Også Hilde Marita er opptatt av åpenhet om ensomheten, som utgjør et stadig større fellesskap. Julen er en trasig tid. Veldig mye er stengt, og man kan ikke unngå å registrere hvordan de fleste gleder seg over julefeiring og samvær med venner og familie. Det er på et helt annet nivå enn det jeg har fått lov til å oppleve i livet mitt, men jeg tror vi etterhvert er mange som ikke har disse naturlige bindingene og fellesskapene, sier hun, og får støtte fra ferske tall. Kirkens Bymisjons krisetelefon i Oslo, Kirkens SOS, forteller at hver femte nordmann oppgir å være ofte eller av og til plaget av ensomhet. Julen er for mange en forsterker på det som i utgangspunktet ikke oppleves bra i livet, og i desember i fjor besvarte de ti prosent flere henvendelser enn ellers i året. Også ressurssterke mennesker kan ende opp med vonde og vanskelige liv. Man kan se både oppegående og friske ut, men allikevel slite med en alvorlig diagnose, sier Hilde Marita, og snakker av erfaring. Satt på sidelinjen av sykdom og trygd. Nerveproblemene gjorde det blant annet vanskelig for Hilde Marita å være i jobb, og etter flere år på arbeidstiltak gikk hun over på trygd for to år siden. Sykdom og trygd har satt meg helt på sidelinjen. Alle haster forbi, mens jeg opplever at jeg ikke er på vei noe sted, sier Hilde Marita, og fortsetter sin ærlige beskrivelse av hverdagen. Uten Bymisjonssenteret kan det gå tre og fire dager uten at jeg føler meg sett av noen, det er for mange timer å surre rundt alene. Ribbe og medister på menyen. Hun har gjestet Bymisjonssenteret for middag og prat hver onsdag, torsdag og fredag i to år. Nå er hun «evig takknemlig» for at ettermiddagene i kafeen også har gitt gode venner. For når hun setter seg på båten fra Nesodden på julaften, er det glede, fellesskap, ribbe, medister, tradisjonelt tilbehør, og riskrem til dessert, som står på menyen. Bymisjonssenteret er det viktigste jeg har i møte med jula, uten tvil, og gjør juletiden så mye enklere. Det er godt å kunne si til seg selv, når det ikke er så mye annet å glede seg over, at jeg jo tross alt har Bymisjonssenteret og folka der. Der holdes liv i håpet om bedre dager, og jeg tror jo at de kommer, sier Hilde Marita. Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Bymisjonssenteret i Tøyenkirken På julaften samles ca. 120 gjester og 30 frivillige til julefest. På menyen står ribbe og medister med tradisjonelt tilbehør, og riskrem til dessert. Gaveutdeling, juletregang og julegudstjeneste. I løpet av romjulsdagene er det også åpent, og kafeen har ca.50 gjester i åpningstiden. På nyttårsaften samles ca. 60 gjester og 10 frivillige til fellesskap og god mat, for å sammen gå inn i det nye året. TRE PÅ GATA: Hvilke forventninger har du til jula? Brit-Lise Brunes, Tøyen: Å være sammen med de jeg er glad i, så enkelt er det. Jeg har vært med mange år når dørene åpnes på rådhuset og folk fra gatemiljøet inviteres på julelunsj. Det er bra. Jeg inviterer gjerne hjem de jeg kjenner og tror er ensomme. Adrian Melliard, Ljan: Å finne fred og ro, og være sammen med datteren min. Men jeg har opplevd å være alene i jula, og da var det like viktig å kunne oppsøke venner. Jeg og samboeren min er bevisst på å møte og invitere hjem venner i jula. Særlig dem vi tror er ensomme. Gunnar Gunnarsson, Ski: Stille og rolig feiring, med nære og kjære. Etter det som ble skrevet om ensomhet i avisene i fjor, tenker jeg mer på dette. Da går tankene til mine foreldre som bor på Island. De er to, men det er også en form for ensomhet, fordi alle barn og barnebarn bor langt unna. Derfor er det viktig å bruke jula til å samles. 6 7

5 Tangerudbakken lager ny tvnorge-serie FRivilligE for Bymisjonen De populære beboerne i Tangerudbakken borettslag har meldt seg som frivillige i Kirkens Bymisjon for å glede noen som er vanskeligere stilt. Resultatet blir en juleserie som vises på TVNorge før jul neste år. Her får du en sniktitt fra innspillingen. 8 9

6 SKJERFAKSJON: Sammen med Hansine var Olav grytidlig oppe for å være med på både forberedelsene og gjennomføringen av åpningsdagen for julekampanjen «Gled en som gruer seg til jul», da Oslo våknet til at sentrum var farget med 300 oransje skjerf. GLEDESPREDERE: Før jul meldte Tangerudgjengen seg som frivillige på St Hanshaugen frivilligsentral. Der gledet Bjørn-Terje leder ved frivilligsentralen Sunniva Sved Johnson med et kyss på kinnet. AMBASSADØRER: Hansine, Hege Anette, Olav og alle de andre beboerne er gode ambassadører for medmenneskelighet, toleranse og raushet, og er klare for å gjøre en skikkelig innsats for mennesker som har det vanskelig i jula. Dermed er det duket for en varm og fordomsfri juleserie med både humor og alvor. Alle må vi hjelpe hverandre, vi må jobbe sammen, sier Bjørn-Terje, mens han sitter på Kirkens Bymisjons frivilligsentral på St.Hanshaugen en torsdag i november. Der er også Hege-Anette, Olav, Hansine, Hans og Cecilie, for å melde seg til tjeneste som frivillig gjennom julen. Rundt den muntre gjengen svirrer to kameraer og en lydmann, og dermed er rammen lagt for en varm og fordomsfri juleserie med både humor og alvor. I fire sesonger har beboerne i Tangerudbakken borettslag klart å le, gråte, krangle og seile seg vei inn til seerhjerter over hele Norge. Nå er den folkekjære gjengen i gang med Det er viktig at vi hjelper hverandre så alle kan få en fin jul. innspillingen av en ny sesong, der vi skal følge juleforberedelsene på Tangerudbakken og beboernes arbeid som frivillige for Kirkens Bymisjon. Langt borte fra kjøpepress og forbruk ønsker gjengen et innblikk i hvordan julen er for dem som er vanskeligere stilt. Vi ser folk som sliter, og som kanskje ikke har familie eller venner å være sammen med i jula. Da kan frivillige steppe inn å glede disse, og kanskje være med å gjøre juletiden litt enklere. Også er det jo inspirerende å være med som frivillig, sier Olav, som blant annet skal glede beboerne på St.Halvardshjemmet til Kirkens Bymisjon. Bjørn-Terje får bruke sine praktiske talenter som «handyman» for brukerne av frivilligsentralen på Stovner, mens den matglade duoen Hans og Hansine skal lage middag til kafégjestene på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Hege-Anette og Cecilie skal blant annet spre glede og varme til både dyr og besøkende i Betlehemsstallen på Jernbanetorget. Vi vil være snille og hjelpsomme mot de som ikke har det så bra. Det er viktig at vi hjelper hverandre så alle kan få en fin jul, sier Hege-Anette. Programserien skal sendes på TVNorge første gang i førjulstiden 2014 Tekst og foto: Krristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle 10 11

7 Hverdagsmirakler og julemat Måltidet er sentralt i Kirkens Bymisjon. Med kokeboka "Raus" møter vi bymisjonsmiljøer over hele Norge. En fellesnevner er at det handler om mat og måltider. Vi gir deg her et kapittel fra boka. Bli med på julefest på Aktivitetshuset Prindsen, en av bymisjonens møtesteder i Oslo som vet mye om hverdagsmirakler.. Virksomhetslederen står ved inngangen til Prindsen og titter ut i vintermørket. Det kan hende det ikke kommer så mange i kveld, på grunn av kulden, sier Olav R. Thelle. Det er ingen grunn til bekymring. Når Prindsen inviterer til julemåltid, er været intet hinder. Aktivetshuset Prindsen er et møtested for mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer i Grünerløkka bydel i Oslo. Denne torsdagskvelden trosser rundt 70 gjester vinteren, og finner veien til det åpne huset. I første etasje blir de møtt velkommen med varm gløgg, søte pepperkaker og saftige klementiner. Mat er viktig i alle sammenhenger. For oss i Kirkens Bymisjon er måltidet ekstra viktig, sier Olav. Stearinlys og julestjerner. Gjestene benker seg rundt bordene. De sitter tett mellom de gule veggene. Bordene er pyntet med levende lys og røde, glitrende julestjerner. Snart er det så varmt i rommet at døren ut mot bakgården må åpnes på vidt gap. Noen går ut og tar seg en røyk. Praten går lett. Her er det mange som kjenner hverandre fra før, og flere har vært med på julemiddagene i en årrekke. Jeg har gått her siden de startet opp, forteller Ann Cathrin Berge (34), eller «Annca», som alle kaller henne. Det vil si helt siden Annca har inntatt den komfortable massasjestolen, innerst i rommet. Her liker hun å slappe av, halvveis sittende, halvveis liggende. Hver mandag og torsdag kommer jeg hit. Jeg kommer for selskapet skyld. Personalet er så hyggelig, og jeg liker å 12 13

8 prate med folk. Og maten er kjempegod, skryter Annca. For henne betyr Prindsen veldig mye. Av og til er hun med på å lage mat, både kaker og middag, eller julekort og keramikk. Men det sosiale fellesskapet er det viktigste. Uten Prindsen ville jeg ikke hatt noe å gjøre. Da ville jeg bare sittet på rommet mitt og sett på TV, sier hun. Kalkun og rotgrønnsaker I andre etasje er arbeidsgjengen fra Sodexo godt i gang med forberedelsene til årets julemiddag. Det er fjerde året på rad at selskapet sponser julemiddagen på Prindsen. De stiller med all mat, kassevis med brus og Farris og fire frivillige, som tar seg av serveringen. På menyen står det kalkunfilet med rotgrønnsaker, krydderbakte poteter og brun saus. Til dessert serveres riskrem med rød bringebærsaus, forteller driftssjef Roger Borge i Sodexo, som selv er med på å servere maten denne kvelden. Menyen er RAUS måltider som metter mer enn magen En inspirerende og annerledes kokebok med over 100 oppskrifter, bidrag fra Kronprinsparet, kjente kokker og gripende måltidshistorier fra Bymisjonen over hele landet. En flott gave- og bruksbok! Inntekter går til Kirkens Bymisjons arbeid. Boken kan kjøpes i bokhandleren eller på bokkilden.no Foto: Torstein Ihle Veil. pris 399,- Viktig med godsaker på bordet både til hverdags og fest på Aktivitetshuset Prindsen valgt med tanke på at den skal være lett å spise. Den skal også passe for alle uansett kulturell eller religiøs bakgrunn. Rundt klokken 17 åpnes dørene inn til spisesalen. Langbordene er pyntet med hvite duker, røde servietter og røde løpere. Lysene er tent, og gjestene er spent. Det tar ikke lang tid før dagens gjester har unnagjort trappene og funnet en plass i den romslige spisesalen. Givende arbeid. Det er stor plass, men snart er det likevel fullt. Denne kvelden er det ikke bare de som bruker Prindsen til daglig, som er gjester. De mange frivillige ved aktivitetshuset er også blant gjestene. Hege Espetvedt er en av dem. Hun jobber som frivillig ved Prindsen tre dager i uken, og er ofte med på å lage mat. Jeg har alltid vært glad i å jobbe, men å være frivillig her er det nærmeste jeg kommer abstinens! Jeg er helt hekta. Dette arbeidet gir meg så mye energi at jeg blir litt høy på det, sier Hege og ler høyt. Hver tirsdag morgen svinger Hege innom United Bakeries på Vinderen, for å hente bakeriets overskuddsvarer fra dagen før. Dermed får gjestene på Prindsen servert deilige brød og bakervarer hver uke. Dersom det blir noe til overs, kan gjestene ta meg seg baksten hjem. Jeg har også lært mange nye oppskrifter mens jeg har vært her. Ghazem har blant annet lært meg å lage iransk mat, sier Hege. Ghazem Sabahizadeh (58) smiler beskjedent. Han er på Prindsen alle dager de holder åpent og beskriver seg selv som både bruker og frivillig. Jeg liker å være på kjøkkenet, og jeg liker å lage mat sammen med Hege. Vi lager masse godt sammen. Her forleden serverte vi en deilig tunfisksalat, med majones, rødløk og erter, forteller Ghazem, som er født i Iran. Byens oase. Ghazem skulle ønske at Prindsen var åpent hver dag, hele uken. Jeg er den første som kommer om morgenen, og den siste som går om kvelden. Lørdag og søndag er det stengt her. Det er sørgedager for meg. Prindsen er blitt som min andre familie! Willie Smith (38) er også blant gjestene ved denne julemiddagen. Han sitter på bordet sammen med Hege og Ghazem, og nikker og smiler når de to forteller om all den gode maten Lite kjøkken kan inneholde mye omsorg de lager. Han vil gjerne også fortelle om Anette, en av de andre frivillige ved Prindsen. Hun lager mat til oss hver torsdag, og det er alltid godt! Når hun koker norsk mat, blir det aldri kjedelig. Andre ganger eksperimenterer hun. Hun tilbereder mat med kjærlighet. Ikke bare smaker det nydelig. Det hun serverer er i tillegg estetisk og vakkert å se på. Willie er opprinnelig frisør, og innimellom svinger han saksen og klipper de som spør. Jeg vil gjerne bidra med noe, og opplever at jeg får mye tilbake. For meg er Prindsen en oase i Oslo! Dette er det nærmeste jeg kommer «utlandet». Her opplever jeg en blanding av ekte følelser og ærlighet. Her kan du komme som du er. Hverdagsmirakler. Julematen er servert. Alle har i tur og orden vært innom buffeten og fått et velsmakende måltid av gjengen fra Sodexo. Noen har forsynt seg to ganger, og fortsatt er det mat igjen. Mens maten synker, er det tid for loddtrekning. Fine gaver fra Stelton loddes ut, donert av Jernia. En glad vinner jubler over å ha vunnet en fargerik brødkurv. En annen får overrakt en original julekalender med lys og glass. Flere gaver deles ut, og vinnersmilene brer seg mens de andre gjestene klapper entusiastisk. Julen omtales ofte som «miraklenes tid». Vi kan oppleve store og små undre i hverdagen også, konstaterer Olav underveis i loddtrekningen. Vennlighetens kraft Etterpå tar miljøterapeut Øivind Egeland ordet. Han oppsummerer halvåret som har gått. Denne høsten har det vært rekordstort antall besøkende på torsdagsmiddagene. Produksjonen av glassenglene på huset har allerede innbragt over kroner, og beløpet vil fortsette å stige frem mot jul. Det meste av overskuddet går til veldedige formål. Prindsen har vært på flere utflukter i løpet av året som har gått, blant annet til Eplegården på Hurum, Frognerseteren og Hvasser. Kreativiteten har også fått utløp de siste månedene, og på aktivitetshuset har det blant annet blitt arrangert kurs i akvarellmaling og tegning. Det viktigste som skjer i hverdagen er likevel samtalene. Det er vårt fundament, sammen med varme håndtrykk og gode blikk. Vennlighet er en kraft vi alle besitter, og som vi ikke skal undervurdere. Det å vise en annen vennlighet kan forandre et øyeblikk, en dag, en uke, et helt liv! Aktivitetene her på Prindsen handler om det. Fortellingen er hentet fra kokeboka "Raus", som kan kjøpes i bokhandelen og på www. bymisjon.no/rausbestilling. Inntekter fra salget går til Kirkens Bymisjon. Tekst: Irina Lee Foto: Torstein Ihle 14 15

9 FØRJULSGlede Norge Rundt Kirkens Bymisjon er tilstede i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Haugesund, Kristiansand, Arendal, Kragerø, Ålesund, Stord, Bodø, Tromsø, Drammen, Kongsberg, Lillestrøm, Tønsberg, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden. Her er glimt fra våre kafeer og møtesteder nå i førjulstiden. Arendal Arendal er av de aller nyeste bymisjonsbyene. Som bildet viser åpnet vi med brask og bram i midten av november. Vi starter med åpen barnehage i byen, og i tiden som kommer skal vi også arbeide for ettervern og drive kafevirksomhet i sørlandsbyen. Vi gleder oss! Foto: Torstein Ihle Trondheim 750 hjemmestrikkede oransje skjerf, mengder med klementiner og løpesedler. Det var resultatet etter at frivillige og ansatte i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tønsberg gikk grytidlig ut i bybildet 29.oktober. I tillegg til å være en gave til noen som fryser og en vennlig hilsen på morgenen, minnet vi folk om at det lever mange mennesker i byen som ikke gleder seg til jul. Bildet er fra morgentrikken i Trondheim. Stavanger I 20 år har Kirkens Bymisjon vært med å tilby frokost i St. Petri kirke i Stavanger. Opptil 30 personer med rus- eller fattigdomsproblemer kommer for smørbrød og en god start på uka denne førjulstiden. På torsdager inviterer vi til middag med fellesskap rundt et langbord. Etter måltidene er det messe i kirkerommet for de som ønsker å stoppe igjen. Ved dødsfall har vi en minnestund med lystenning. Fredrikstad Britannia er Kirkens Bymisjons kafé i Fredrikstad. Her gir vi byens befolkning god mat i inkluderende omgivelser. Personalet i kafeen er frivillige eller de er deltagere som er på vei tilbake til arbeidslivet, og som vet at et raust møtested er viktig for alle mennesker i byen. Her kan man komme alene for middag hele året, møte en venn for en kopp kaffe, og alltid vite at det er plass til alle. Foto: Øystein Westlie Bergen Linda Amundsen og Anny Espelid er frivillige på Møtestedet i Bergen, der Kirkens Bymisjon sju dager i uken tilbyr varmestue og matservering til rusavhengige. Hver dag serverer vi ca. 80 middagsporsjoner, utallige smørbrød og gode prater. I Bergen tilbyr Kirkens Bymisjon en åpen dør hver dag gjennom hele jula, og på julaften møtes rundt 400 mennesker til julemat, julestemning og alt som hører med til en tradisjonell julekveld. Tønsberg Det kan være magi i god mat og vennlighet. Mange finner også trøst og styrke i å tenne lys i alterveggen på Møtestedet vårt i Tønsberg. Solveig Ann Thue er en av de mange frivillige, der Reidar Andersen er en av mange kjære gjester. Kafeen er et lavterskeltilbud til rusmisbrukere og andre marginaliserte grupper, og er et kjent og kjært holdepunkt i bybildet for mange. Foto: Leif Thesen

10 CHristel Alsos med JULEPLATE til Kirkens Bymisjon: Som en glasskule med snø PORTRETTET Poet med hjemlengsel Artisten Christel Alsos samarbeider med Kirkens Bymisjon når hun for første gang utgir en plate med norske sanger. Med sin stille særegne form, gir hun oss julesanger i sårbart hvilende toneleie. Jeg husker så godt glasskulene man kunne riste på og lage en fredelig snøstemning av. Jeg håper at denne plata og disse sangene kan virke sånn. Som gjør verden lun og trygg i ihvertfall en liten stund. Et øyeblikks fri. Plata er ganske stille? Ja, jeg vil ikke være påståelig. Det er mye sårbarhet i disse sangene. Det blir sterkere med antydninger. Hvorfor vil du samarbeide med Kirkens Bymisjon? Jeg driver med musikk for å dele, og håper at det kan bety noe for andre. Det gir en særlig mening å kunne støtte arbeidet til bymisjonen. Jeg ønsker at juleplata skal kunne bidra til et avbrekk for mange som lever i en tung og bratt hverdag; sier Alsos. Christel Alsos har selv et godt forhold til juletida. Hun gleder seg til å reise hjem til samvær med slekt og venner i Fauske i Nordland, men forstår godt at mange kan grue seg jul. Når jeg reiser hjem, er det jo noen igjen. Jeg vet at mange blir isolert og opplever jula som vanskelig med en påtatt stemning, der man blir konfrontert med seg selv og sine nærmeste. Jeg har aldri gruet meg til jul, men synes den er en utfordring til å tenke gjennom: Hvordan vil jeg livet skal være...? Til jul søker jeg det jeg er vokst opp i. Mye er forandret med årene, men «snøkula» ristes til jul og så er minnene og tradisjonene der igjen. I løpet av november og desember har Christel Alsos besøkt flere bymisjonsvirksomheter med små intimkonserter. Desember er nesten fylt opp av julekonserter sammen med Kurt Nilsen. I Oslo synger hun én kveld, 7. desember i Jakobkirken, til inntekt for Kirkens Bymisjon. Butikkjeden Platekompaniet selger platen «I den kalde vinter» der 20 kroner av hver plate går til Kirkens Bymisjon. Tekst: Per Frogner Foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Gatemusikanter med julealbum Oslos beste gatemusikanter har sammen med Kirkelig Kulturverksted laget juleplata Jul på gata. Profesjonelle gatemusikanter som til daglig fyller gatene med god musikk, har gått sammen med en rekke andre gatemusikanter i Oslo fra mange kanter av verden. Resultatet er et nytt og spennende julealbum fra Kirkelig Kulturverksted (KKV), som har navnet Jul på gata, og inneholder julesanger fra en rekke land. 25 kroner av hver solgte CD av Christel Alsos julealbum går til Kirkens Bymisjons juleaksjon. Platekompaniet spanderer frakten. - Ideen med hele dette prosjektet er å gi resonans til den hjemløse familien som var på vei til Betlehem for 2000 år siden, og vise at julesanger kanskje har et annet utgangspunkt enn veldig mye pynt og glitter. Dette er gatemusikantenes julealbum, sier produsent Erik Hillestad. Gatemusikantene blir betalt som profesjonelle musikere. All artistroyalty går til Kirkens Bymisjons arbeid på Oslos gater. KKV er et aksjeselskap der Kirkens Bymisjon er deleier Det er fantastisk å bli tatt så godt i mot av mennesker som burde ha mer enn nok med sitt eget. Jeg trives her. Det er få steder det er så mye livserfaringer under ett tak som på bymisjonskafeen Møtestedet. Artisten Ole Paus var igjen på besøk i Møtestedet, bymisjonskafeen i Skippergata da aksjonen «Gled en som gruer seg til jul» startet. På veggen her henger gullplata han fikk for juleplata Jul i Skippergata, spilt inn i dette lokalet i Her heier publikum han fram mellom sangene. De er på fornavn med Ole. Etter den intime konserten midt i kafeen kommer gjester og sier at de ikke har ledd så godt og hatt det så fint på lenge. Noen får en raus klem av den kjente artisten, og det synes at det betyr noe. Noen dager etter møtes vi igjen, med tid til en lengre prat med mannen som gjennom flere tiår med plater, bøker, dikt, tv programmer og konserter har gitt uttrykk for norsk virkelighet med gjøgling, refs og trøst

11 Hvorfor trives du blant folk med vanskelige liv? Det er egentlig ingen forskjell på dem og meg. Livet er tilfeldig. Det er ikke naturlig å trekke så sterkt skille mellom dem og oss. Ingen vet helt hvilke sår andre bærer på. Ingen vet når man trenger hjelp av hvem. De er frie folk og jeg blir rørt og stolt når de lytter. Paus virker ydmyk i møte med folk fra rus og gate - miljøene. Han skulle gjerne «tatt folk til seg» på en bedre måte. Han er opptatt av at vi som sivilisasjon er lite inviterende. Kjenner du igjen det å «grue seg til jul»? Ikke så mye på eget liv. Jeg er et bortskjemt barn av min tid. Men jeg ser hva ensomheten kan gjøre med folk. Du skal ikke ha levd lenge før du ser hva fraværet av et annet menneske kan føre til. Hvordan møter du selv julen? Jeg er glad i høytider og gleder meg til jul. Det er jo den eneste åndelige høytid vi har felles. Høytidene skulle være hjørnesteinene i tilværelsen. Nå er det så mange og så mye som roper på oppmerksomhet, men jula er felles. Paus har skrevet bok og holdt konserter om Josef i juleevangeliet. Om mannen som fulgte sin lille familie gjennom alt, men i jule evangeliet er han en stille tilskuer til historien. Kjenner Ole seg igjen i Josef? Alle som har elsket noen vil kjenne seg igjen i Josef. Alt han ønsket var et vanlig liv, med kvinnen han elsket. Det var han villig til å gi fra seg for noe som var større enn han selv, og det ble hans liv. Det er virkelig sant at kjærligheten er størst av alt! Ingen vet helt hvilke sår andre bærer på. Ingen vet når man trenger hjelp av hvem... Inntektene fra boka gir han nå til Helsesenteret for papriløse migranter, drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Sangene dine handler ofte om hjemlengsel og tilhørighet? Ja, jeg har vært rotløs hele mitt liv. Jeg flyttet mye i oppveksten og var ikke hjemme noe sted. Det er en fortvilelse i det. Jeg tror rotløshet og hjemløshet griper om seg. For eksempel ser det ut til at mange barn mangler et fast punkt... Noen av sangene høres ut som salmer. Er de ment slik? Nei. Jeg vet ikke hva som er forskjell på en sang og en salme. Sangene lever sitt eget liv uten min fortjeneste. Men jeg legger merke til at når det virkelig røyner på er det to steder folk særlig søker: Til kirken og til musikken. Hva er det uttrykk for? Hjemlengsel. Mannen bak hundrevis av sangtekster har «O bli hos meg» som favorittsalme, og synes uttrykket «hjelpeløses hjelper» i den er fantastisk. Der har du det konkrete kristendomsbegrepet som bymisjonen og andre praktiserer. Barmhjertigheten. Alt man blir oppfordret til er egentlig den gode gjerning. «Nåden» er mer diffus. Den får de ta seg av på den andre siden... Han etterlyser bedre kår for kjærlighet og barmhjertighet i norske samfunnet nå. Han synes det forandret seg til det verre. Han synes forfengelighet er blitt et bærende prinsipp også blant offentlige personer. Politikere sier hele tiden at «alle har krav på å bli sett». Det er uforpliktende preik. Det de burde sagt er at alle er ansvarlige for det de ser. Det gjelder oss alle. Hvis vi virkelig tok ansvar for det vi ser rundt oss, hadde det vært mye mindre ensomhet. Vi har fått en slags tro på at rikdom frifinner. Fordi vi er rike tror vi at vi har lov til å være kalde. På 50 tallet da Norge var ganske fattig, var det mer selvfølgelig å se hverandre og ta vare på hverandre. Da var nærhet og fellesskap synlige verdier. Det var enkelte ting man bare ikke gjorde. Ole Paus ble en av de tydelige stemmene etter 22.juli tragedien i Hans sang «Mitt lille land» ble en signaturmelodi for trøst og samhold. Rosetog, folkemøter og lystenning samlet folk. Men Ole er skuffet og kritisk til det som skjedde etterpå. Som nasjon fikk vi på aller forferdeligste måte en mulighet med den hendelsen. Det var så rystende, at alt måtte defineres på nytt. Det var sant som Kongen sa i sin tale: Dette har vi ikke ord for i vårt språk. Jens Stoltenberg holdt sin kloke tale om mer åpenhet og demokrati, men det skjedde ikke. Vi hadde en mulighet til å forandre noe til det bedre gjennom det forferdeligste, men vi ga muligheten fra oss. Hvordan da? Det viste seg at løftene var bygget på løgn. De ble stående som det. Vi valgte ikke åpenhet. Det var som om hjertene våre visste noe som vi kunne bygge på, men det som skjedde var tvert imot. I stedet er det blitt sterkere skiller mellom ulikheter, vi distanserer oss fra de som står i veien for vår egen utfoldelse. Vi merker det på asylmottak og kafeer for rusmiljøet. Som om det ikke angår oss. Vi må erkjenne at alt angår oss! Oles tydeligste eksempel på ubarmhjertigheten er myndighetenes behandling av de såkalte asylbarna. Flere hundre barn må regne med utsending etter at forslaget om opphold for asylsøkerbarn oppvokst i Norge ble avvist. Det ble så tydelig og hjerteskjærende. De er så få som en middels norsk skole. Mange er intergrert i lokalsamfunnet. Foreldrene har forferdelige historier. Hva har Norge møtt dem med? Årevis med venting i mottak som man ikke vil unne noen å være på. Og så skal de sendes ut av landet! For et kristent menneske er det dette Bibelen kaller vederstyggelig, sier Paus stille, men kraftfullt. Han har engasjert seg i saken. Sangen om den 9 år gamle bergensgutten Natan synger han over alt. I samarbeid med Røde Kors, Kirkens Bymisjon og flere andre organisasjoner har han skrevet brev til alle politiske partier med forslag om nye forskrifter for «barnets beste» i utlendingsloven (?) Vi har ikke fått svar fra noen! Jeg hadde forventet vanlig folkeskikk med svar, i alle fall fra en høyrestatsminister. Norge kan si nei til EU, men ikke til verden. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste som samfunn hvis vi møter virkeligheten med frykt og hat, sier Ole Paus og understreker at hans engasjement ikke handler om hans egen snillhet: Dette handler om å overleve som sivilisasjon. Hvis vi ikke bygger vårt samfunn med inkludering og kjærlighet, lager vi en tilværelse som ingen kan overleve! Folk lytter når Ole Paus taler og synger. Han er etterspurt. Med sine milde smil og salte utspill kan han minne om tidligere «nasjonalskalder»: Erik Bye, Alf Prøysen, Odd Børretzen. Han ser ned når vi nevner det. Det ville vært galt, dumt og forfengelig å ønske meg en slik rolle. Jeg prøver med det jeg gjør å være til nytte. Om det har virket får man se senere. Det er så mange som gjør så uendelig mye mer enn meg. Men han tenker at enkeltmennesker kan ha stor betydning for innstillingen i et folk. At de kan få en særlig betydning. Som Erik Bye som gikk dypt inn i historie og samfunnsforhold. Som Kong Harald. Da han omfavnet kalde og gråtende ungdommer på Sundvolden etter Utøyatragedien, og de så opp og så at det var kongen... Ole Paus tok farvel med platebransjen nå i høst. Men han slutter ikke å skrive sanger og tekster. Jeg kan tenke meg å skrive flere dikt og utgi dem. Og holde små konserter. Ellers vil jeg gjerne være en stille mann i mengden. Er ke det flott a? Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle 20 21

12 Avskjedsintervju med Sturla Menneskene er alltid hovedsaken Sturla Stålsett (49) slutter som generalsekretær i Kirkens Bymisjon ved årsskiftet. Det er tid for avskjed og oppsummering. Hvem kan stille de gode spørsmålene til den avtroppende lederen? To av bymisjonens deltakere og brukere tok jobben. Vi satte oss til bords i et av Kirkens Bymisjons hjerterom: Herzberg kro i Bymisjonssenteret på Tøyen. Det ble en klok samtale om personlige erfaringer, muligheter, samfunnsutvikling, verdier, om det som ikke gikk og det som går bra. Om menneskelivet, rett og slett. Rita Rolandsen er bruker og praksisvakt ved Natthjemmet for kvinner, og har bakgrunn med ruserfaringer. Rikhard Heierstad er deltaker ved Safir (Sentral for frivillighet på rusfeltet) og deltar bl.a. i teatergruppa Forum 2 der. Rikhard er ganske ny i bymisjonsmiljøet, men forteller sterkt om hvordan han ble så godt mottatt på Safir. Han skjønte at her kunne han utvikle seg og treffe folk med lignende erfaring som seg selv. Rita har som bruker av Natt

13 hjemmet fått medansvar for driften på huset, og forteller om spennende runder som deltaker i møter med byrådet og politisk påvirkningsarbeid. Sturla forteller om sin motivasjon for å ta jobben i sin tid. Med erfaring fra menneskerettighetsarbeid i Latin- Amerika, presteutdanning og ønske om arbeid med mennesker i bratte livssituasjoner, søkte han lederjobben i Kirkens Bymisjon for åtte år siden. Har det vært krevende? spør Rikhard. Ja, og spennende og inspirerende. Hadde det bare vært å «være generalsekretær» skulle jeg gjerne vært det for alltid, men jobben skal gjøres også, om man må gi alt så lenge man kan holde på. Det har vært en ære å få ha dette oppdraget, men nå har jeg behov for et annet tempo og andre oppgaver. Rita går rett på og spør hva som har vært det verste og det beste. Sturla må ta en tidlig tenkepause. Det er mye å velge i. Det beste er en «topp 100»-liste mye mer enn topp ti. Så mange fine opplevelser. Så mange kneiker vi har passert som fellesskap, og der jeg sammen med andre har opplevd gnist håp og glede. Det verste er nok opplevelsene av krise. Når mennesker ble skadet, syke, døde og jeg måtte spørre: Hva kunne vært gjort annerledes? Hva med politikken? Det har vært politiske skifter på høyt nivå, og Kirkens Bymisjon vil jo gjerne påvirke. En dag snakker politikerne om satsing på rus og psykiatri, og en annen dag om noe helt annet. Frustrerende? spør Rita. Jeg vet at politikken er sånn. Men av og til blir jeg irritert, når jeg ser at et politisk spill blir en handel som skaper store konsekvenser i livet til folk på våre virksomheter for eksempel. Men det er inspirerende å se at vi har politisk tyngde når vi kan fortelle med egne erfaringer fra arbeidet vårt hvordan politikken virker. Jeg har selv deltatt på deputasjoner i byrådet, sier Rita. Det er viktig å fortelle politikerne om konsekvensene politikk og nedskjæringer får. Små penger kan ha store utslag. Det har viktig for meg også å komme inn i institusjonene og merke at der sitter det verdier og erfaringer i veggene som det er viktig å ta med ut i samfunnet, svarer Sturla. Vi må klare å motstå det kommersielle språket der alt handler om penger og tall. Vi må holde fast på at menneskene alltid er hovedsaken! Men Sturla, Har du fått gjort noen forandring som leder? Det håper jeg. Jeg får tilbakemeldinger på at vi sammen har påvirket samfunnsdebatten. Et eksempel er oppstarten av Helsesenteret for papirløse migranter sammen med Røde Kors. Da pekte Erna Solberg (H) og Fremskrittspartiet på politiet, og Arbeiderpartiet kalte det uønsket. Ingen sier det nå. Folk skjønner at et slikt tilbud er nødvendig. Vi har nok flyttet noe, men ikke alt handler om endring. En like viktig utfordring har vært å være nær og stå sammen med de som ikke opplever endring over tid. Jeg håper jeg har bidratt til av vi er kommet nærmere de som trenger det mest. At vi har fått til mer av bymisjonsvisjonen om respekt, rettferdighet og omsorg, slik at folk erfarer det og ikke bare får det fortalt. Du har hatt mange sterke inntrykk? sier Richard. Men Sturla, har du fått gjort noen forandring som leder? det er å stå i dette og møte folk som er Ja, og jeg blir aldri helt vant til det. Jeg tror vi skal passe oss for å bli vant til andres nød. Det er en lærdom at det ikke er så stor forskjell på folk. Alle kan være nær en krise, og grenselandet mellom liv og død er utfordrende. Vi må ta vare på erfaringene med hvordan langt nede, på mange ulike felt. Dere har jo selv masse å bidra med her. Vi må lære av dere! Får dere brukt erfaringen deres? Jeg synes Kirkens Bymisjon er god på det å inkludere folk med ulike bakgrunner og få det inn i arbeidet, sier Rita. På Natthjemmet bare hopper vi idet og fordeler oppgaver på huset. Det kan være en risikosport og noen ganger må vi stoppe opp og justere opplegget. Kirkens Bymisjon har vokst i Sturlas ledertid. Flere av distriktsbymisjonene har hatt «knoppskyting» til nabobyer. Nylig ble en ny bymisjonsstiftelse etablert på Møre. Rita vil vite om bymisjonen har voksesmerter eller elefantsyke. Det blir muntert rundt bordet. Sturla må svare at det tydeligvis er behov for Kirkens Bymisjon rundt i landet, på flere og flere steder. Vi har tillit, ansatte, gode folk og erfaring. Da må vi være strategiske og tenke «Vi kan gjøre mer» Hva har du ikke fått til da? spør Rikhard. Ikke så lett å summere opp akkurat nå, men jeg tenker av og til : "kunne vi ikke fått til enda mer da!" Jeg tror særlig vi har utfordringer med at bymiljøet er blitt så internasjonalt. Menneskehandel, tilreisende fattige fra mange lang, migrasjon og rusvaner, - og aldersutfordringer blant folk fra rusmiljøene også nærmer seg alderdommen. Vi må lære oss mer om alt dette! Men jeg lærer mer av det som går bra, enn det som går dårlig. Det er råd jeg har fått fra en venn. Spørsmålet: Hvorfor gikk dette bra, er et kjempeviktig spørsmål. Da kan vi bruke det vi fikk til for viderutvikling og nye mål. De tre rundt bordet går inn i ordveksling om lov og orden, om politiets rydding av rusmiljøene på gata, om legalisering, om sexkjøpsloven. Hva er rett og hva er galt? Hvordan fungerer lovverket? Hva mener generalsekretæren i Kirkens Bymisjon? Det er ikke alltid at det som er feil eller uheldig som bør forbys, sier Sturla: For eksempel er det ingen som ønsker tigging, men det kan være feil å bruke loven mot det. Et forbud treffer bare de som tigger og gjør det verre for dem. Det jeg alltid vil reagere på er når det er knyttet andre hensyn til en bestemmelse enn hensynet til folk som har det vanskelig. Vi må motvirke kategorisering av mennesker. Som setter folk i boks, sier Rikhard. Nettopp! Vi må aldri si at «de er sånn». Vi må utrettelig si at alle er forskjellige, alle trenger noen, vi er alle avhengige av hverandre på ulike måter, ting henger nøye sammen. Hvem som blir rammet av en lov, og hva som er de best mulige hjelpetiltakene, er viktige arbeidsspørsmål, sier Sturla. Jeg tror vi må finne gode måter å invitere på, som gjør at folk får lyst til å si ja. «Rom for alle» betyr også «bruk for alle». Mange kan bidra til et fellesskap. Vi må være kreative i kampen mot ensomhet, sier Sturla Hva mener du Kirkens Bymisjon kan bidra med blant ensomme før jul da? Vi legger vekt på måltider og fellesskap og kan nok bli enda bedre på å finne former som inkluderer ulike aldersgrupper og interesser. Jeg har vært begeistret når nye arbeidsformer har dukket opp i Kirkens Bymisjon med sykkelverksteder, engleverksted og miljøutvikling som vi ikke tenkte på en gang for 15 år siden. Det er bare fantasien som setter grenser. Sturla Stålsett har det siste året ledet arbeidet med nytt strategidokument for organisasjonen han forlater. Et viktig stikkord i dokumentet er myndiggjøring Vi har tillit, ansatte, gode folk og erfaring. Da må vi være strategiske og tenke «Vi kan gjøre mer» av enkeltpersoner og grupper. Hva tenker de to deltakerne i møte med Sturla om det? Kjempeviktig, sier Rita. Dette er det vi gjør og lærer av på Natthjemmet. Den som blir delaktig får et eierforhold både til stedet man er på og seg selv, fordi man må ta ansvar. Man vokser på å delta! Når du får en utfordring blir du bevisst: Hvor er du i eget liv? Ingen endringer skjer uten at du er med på det sjøl. Du må eie den endringen! Rikhard er enig. Når du blir tatt imot med åpne armer, løfter det folk opp. Hvis du tar deg tid, skjer det noe med folk, sånn som jeg opplevde. Tekst: Per Frogner Foto: Torstein Ihle 24 25

14 Gjesteblogg: Med livet som gave Dette er min historie og min takk til de som hjalp meg ut av rusavhengighet, slik at jeg kan sitte hjemme i en varm stue med alle jeg er glade i på julaften. Slik at barna mine kunne få tilbake mammaen og pappaen sin. Har dere kjent det? Den bitende kulden som sniker seg inn under klærne, pusten som lager små bomullsdotter når den forlater kroppen. Til og med på lukten kan man kjenne at selveste Kong Vinter er på vei. Aldri tenker jeg så mye på hvor jeg kommer fra, som når kulda setter inn. Kulda, med sine infeksjoner, kalde hender og føtter. Jo kaldere det ble, jo høyere ble dosene. Livseliksiren... Varm mat og en god samtalepartner. Aldri går jeg med min rusavhengighet på utsiden slik som jeg gjør når vinteren setter inn. Aldri er jeg så takknemlig for hva mennesker med store hjerter, dype lommer, godt vett og en real dose nestekjærlighet kan bety. Å bli sett av et knippe mennesker som har en indre glød, som ønsker å redde verden, et menneske av gangen. Det var som sendt fra oven, en Gudegave til lille meg. Varm mat, klær og en god samtalepartner når man trengte det som mest, det er hva Kirkens Bymisjon betød for meg. Men ikke minst, den ene, som var villig til å strekke seg hakket lenger enn alle andre, som mer eller mindre leide meg inn på Møtet, med stor M, der hvor jeg fikk lagt inn min klage på å ikke komme inn i behandling slik jeg ønsket. Han holdt meg i hånden, mens jeg la frem saken min, jeg gråt og saksbehandleren gråt. Dagene, ukene og månedene gikk, og Kirkens Bymisjon holdt liv i meg, nå var det satt av en dato for innleggelsen min. Aldri er jeg blitt tutet ørene så fulle av lovord om meg selv. Rusfri rusavhengig. Her sitter jeg, 3 år etter, som rusfri rusavhengig. Med livet i hånden, takknemligheten i hjertet og håpet for fremtiden. Nå går det mot vinter igjen, og jeg kjenner kulden kiler meg på ryggen, slik den pleide å gjøre. Så husker jeg på at takket være dere, og takket være meg, så kan jeg sitte i min varme stue, mens mannen og barna har lagt seg for kvelden, hundene puster tungt, og skrive et brev til dere i takknemlighet. I takknemlighet for at dere så mennesket bak rusen, bak sprøytene og alle maskene. I takknemlighet for at dere fortsetter med det, redder de som ingen andre tror er hverken verdt det eller de alle andre har gitt opp. Takk for at dere redder verden, et menneske av gangen! Grethe Haga har vært gjest hos Kirkens Bymisjon i flere år, og driver bloggen densmalesti.priv.no. Teksten er hentet fra bystemmer.no. Les flere blogger her: Det er klart for festforestillinger i Gamle Logen! 25 år med «Adventskonsert» til inntekt for Kirkens Bymisjon markeres med jubileumskonserter 1. og 8. desember. Programmmet i år er Minioperaen» Piken med svovelstikkene» etter H.C. Andersens eventyr. Norsk og internasjonal julemusikk, med profesjonelle sangsolister. Kor: Tryllefløytene og Scenario - Velkommen til en vakker Av Grethe Haga konsert og en viktig dugnad for Kirkens Bymisjons arbeid blant vanskeligstilte barn og unge i Oslo, sier Finn Røgenæs, initiativtaker og koordinator gjennom alle 25 konsertår. Adventkonsertene har gjennom årene innbrakt mer enn 13 millioner kroner til bymisjonsarbeidet! Billetter kan bestilles i Gamle Logen , billettservice.no eller på Posten. Et enstemmig styre besluttet å tilby Lars Erik Flatø (49) stillingen som ny generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Flatø ny generalsekretær Lars Erik Flatø (49) har takket ja til stillingen som generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Han overtar etter Sturla Stålsett som går av ved årsskiftet. Flatø kommer fra stillingen som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, der han har vært i totalt sju år. Flatø har en bred og tung ledererfaring, og har blant annet vært statssekretær i Sosial- og helsedepartementet, stabssjef ved Statsministerens kontor, bystyremedlem i Oslo, sekretariatsleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og Helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune. Jeg ser fram til å lede arbeidet med å være både direkte hjelper og samfunnsaktør. Kirkens Bymisjon har en nærhet til, og er der for brukere. Samtidig vil bymisjonen være en tydelig stemme for de mest utsatte blant oss i samfunnsdebatten, sier Flatø. Åge Petter Christiansen, styreleder i Kirkens Bymisjon Oslo, forteller at det var et enstemmig styre som besluttet å tilby Lars Erik Flatø stillingen som generalsekretær. Vi er stolte og glade for å ha fått en leder med så sterk kompetanse fra områder som helse, politikk, diakoni og ledelse. Vi er trygge på at Lars Erik er en toppleder som forstår Kirkens Bymisjons verdier og strategiske plattform innenfor diakonien, sier Christiansen. Tidspunktet for når Flatø trer inn som generalsekretær er ikke endelig avtalt. Tekst: Ståle Lidsheim Foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Landets ellevte bymisjonsstiftelse etablert Kirkens Bymisjon er nå etablert i Ålesund. Den nye stiftelsen bærer navnet Stiftelsen Kirkens Bymisjon Møre, og er den ellevte bymisjonsstiftelsen i rekken. Ildsjeler fra kirke og næringsliv, samt personer med lang politisk fartstid i Ålesund, har i to år arbeidet for en etablering. I første omgang skal det etableres et lavterskel samtaletilbud for ungdom i Ålesund-området som befinner seg i utsatte livssituasjoner. Tilbudet tar plass på byens store kjøpesenter og knutepunkt, Moa. Den nye stiftelsen rommer hele Møre og Romsdal fylke, som gir grunnlag for mulig bymisjonsarbeid i flere byer i fylket. Ny kamp for å redde Robust Kirkens Bymisjons samtaletilbud Robust er for andre året på rad strøket fra byrådets forslag til Oslo-budsjett. Nå kjempes det igjen for at Oslo ikke skal miste det unike gratistilbudet for barn, unge og familier som sliter. I fjor klarte Robust å påvirke viktige politiske partier slik at tilbudet kom inn på budsjettet. Nå kjempes det for fullt igjen. Uten midlene må tilbudet legges ned. - Politikerne må bevare Robust. Det motsatte vil være et svik mot barn og unge i Oslo, sier Robust-leder Brit Selvik. Budsjettet 2014 vedtas i bystyrets møte 11. desember.. Følg oss i sosiale medier Engasjer deg i vårt arbeid, få siste nytt og fortellinger fra vårt arbeid. Twitter: Facebook: Bystemmer:

15 Papirløse får støtte fra Fagforbundet Fagforbundet gav under sitt landsmøte i november kroner til helsesenter for papirløse migranter, som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Papirløse migranter er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. - Støtten går til mennesker som er stilt utenfor nesten alle sammenhenger, og som trenger vår solidaritet ikke bare som honnørord, men også i praksis, sa Fagforbundets avtroppende leder Jan Davidsen fra talerstolen. Budsjettmidler redder trolig akuttovernattingen Akuttovernattingen for fattige tilreisende er trolig reddet etter at 10 millioner kroner til humanitære tiltak for fattige tilreisende er lagt inn i statsbudsjettet. Stoltenberg-regjeringen kom med den såkalte «tiggerpakken» i sommer, som gjorde det mulig for Kirkens Bymisjon og Røde Kors å opprette akuttovernattingstilbudet, som har vært svært vellykket. Hverken Stoltenberg-regjerningen eller den nye Solberg-regjeringen la posten inn i sine forslag til statsbudsjett, men i siste runde fikk Kristelig Folkeparti og Venstre til enighet med regjeringspartiene om 10 millionerspotten. - Dette bekrefter verdien av tiltak som akuttovernattingen, og er både et håndslag til fattige tilreisende som kommer til Norge, og uttrykk for en vilje til at humanitære verdier skal stå høyt i møte med utsatte mennesker, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett. Oslo City bidrar til et varmere samfunn I forbindelse med feiringen av sitt 25-årsjubileum donerte Oslo City 100 kroner per ansatt til Kirkens Bymisjon. Totalt ble kr overrakt Kirkens Bymisjons arbeid overfor vanskeligstilte kvinner i Oslo. - Som en sentral del av bybildet syntes vi det er viktig å bidra, og tror den beste måten å gjøre det på er å gi støtte til de som virkelig kan utgjøre en forskjell. Kirkens Bymisjon er blant de viktigste organisasjonene for Oslos vanskeligstilte, og pengene vil bidra til å gi kvinnene nye muligheter, sier Monica Eriksen, senterleder for Oslo City. Barnas Hus gir 10 kroner per solgte plagg For oss er det en ære å få mulighet til å selge klær i våre butikker hvor samarbeidet med Kirkens Bymisjon synliggjøres, sier Sølvi Foss, HR- og informasjonsansvarlig i Barnas Hus. Kjeden har siden 2010 samarbeidet med Kirkens Bymisjon og donert klær og utstyr til barn som har det vanskelig. Nå utvides samarbeidet. I forbindelse med at klesmerket Reflex fyller 20 år, selger 50 Bare Barnbutikker og 20 Barnas Hus -butikker over hele Norge, ullkolleksjonen Varme Barn, der 10 kroner per plagg går til Bymisjonens arbeid for vanskeligstilte. Samarbeidet med Bymisjonen gjør at vi når direkte ut til barn og familier som har det vanskelig, og vi kan gjennom støtten vi gir, gjøre en forskjell i disse familienes liv, sier Foss. Kirkens Bymisjon får overlevert ,- kroner fra Barnas Hus i desember, før neste overrekkelse gjøres i februar Denne typen samarbeid, der kunden selger varer og noe av inntekten går til en god sak, er på fremmars i Norge. Barnas Hus har et svært gjennomtenkt konsept som det er mye å lære av, sier næringslivsansvarlig i Kirkens Bymisjon, Ragnhild H. Østmo. Av Kristian Badendyck Fjeldstad ( Foto: Barnas Hus) Kaffe og boller til inntekt for barn og unge Deli de Luca selger kaffe og boller i desember til inntekt for Kirkens Bymisjon arbeid for 5. år på rad. For hver kaffe og bollepakke går kr 1,- til forebyggende arbeid overfor barn og unge. Drømmeprosjekt som det kalles, samlet inn ,- til juleaksjonen Gled en som gruer seg til jul i fjor, noe som ga over julemiddager. I år er målet å samle inn mer enn ,-. Helse- og omsorgsminister Bent Høie besøkte «Maja» Larsen (99, t.v) og Solveig Hermine Eriksen (101). Beboere på Ammerudhjemmet endret statsbudsjettet Da helseminister Bent Høie besøkte Ammerudhjemmets i november, var det for å røpe at to beboere hadde endret norsk politikk. Anne Marie «Maja» Larsen (99) og Solveig Hermine Eriksen (101) gikk for to år siden til pressen, der de fortalte om hvordan de hadde havnet på dobbeltrom mot sin vilje, samtidig som de måtte betale like mye egenandel for dobbeltrom, som om de hadde hatt enkeltrom. Ordningen har vært vanlig praksis på norske sykehjem i en årrekke. I den nye regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 foreslås det at sykehjemsbeboere som havner ufrivillig på dobbeltrom ved langtidsopphold, ikke skal måtte betale full pris. Høie fortalte at venninnenes utspill berørte ham, og var den utløsende årsaken til endringen i statsbudsjettet. Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Kirkens Bymisjons til/fra-lapper er i salg Kirkens Bymisjon gjentar suksessen fra i fjor og selger alternative til/fra lapper. Hver lapp gir én middag til folk som trenger det på en av bymisjonens virksomheter. I fjor lå flere tusen alternative pakkelapper fra Kirkens Bymisjon under juletrær over hele Norge. Dersom du ønsker å kjøpe disse, send sms <PAKKELAPPER> til 2490 (200,-). Lappene sendes i posten. Også bedrifter og samarbeidspartnere har kastet seg på ideen. Blant annet selger Comfort Hotel Børsparken for andre året på rad til/fra lappene til hotellets gjester, og Comfort Hotel Grand Central gjør det samme. Flere av Kirkens Bymisjons samarbeidspartnere vil gjøre noe tilsvarende internt i egen bedrift. Våre åpne arrangementer julen 2013 Adventkonserter i Gamle Logen 1. desember kl desember kl. 14.oo. Norsk og internasjonal julemusikk og sang. Billetter bestilles på billettservice. Telenorkonserten i kulturkirken Jacob 3. desember kl Gratis. Åpent for alle Kirkens Bymisjons gjester, brukere, beboere, frivillige og ansatte (m/familie). Gjestebudet i Tøyenkirken 6. desember kl Gratis. Åpen julemiddag og -fest for gatas folk. Luciafeiring og åpning av stallen på Oslo S 13. desember klokka Vi går Luciatog fra Domkirken til Oslo S, der vi åpner Bethlehemsstallen. Stallen på Oslo S 13. til 23. desember, fra kl Kom innom Bethlehemsstallen ved Oslo S for en kopp gløgg, klappe et esel og snakke litt med Kirkens Bymisjons ansatte og frivillige. Gategudstjeneste på Oslo S 23. desember klokka Åpent for alle. Julaften i Domkirken og Bymisjonssenteret 24. desember kl begge steder. Gratis. Påmelding til julaften på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken i resepsjonen eller på tlf: Til Julaften i Domkirken kan man komme uten påmelding. I tillegg er det mange lokale arrangementer, og særlig Bymisjonssenteret i Tøyenkirken har mye på programmet i romjulen og nyttårshelgen. Velkommen skal du være! 28

16 Gi en julegave til Kirkens Bymisjons arbeid i din by Gi varme måltider og sosialt fellesskap Julemat smaker bedre i fellesskap. Gir du 320 kroner bidrar du til at vi kan servere middag til 8 personer. TIL en som gruer seg til jul Fra deg Gi varm kaffe og noen å snakke med En kaffekopp er mye mer enn varm drikke! Gir du 200 kroner kan vi servere 40 kaffekopper. TIL en som gruer seg til jul Fra deg Gatas verden er brutal. Vårt mål er å gjøre hverdagen bedre for de som lever livene sine her. Kari GRAN leder ved et av våre møtesteder for mennesker i rus- og gatemiljøet. Gi omsorg til de som trenger nytt håp Gir du 500 kroner bidrar du til at vi kan være der for en som har det vanskelig i julen. TIL en som gruer seg til jul Fra deg Kontonummer:

17 Stallen på OSLO S Før jul står «Betlehemsstallen» på Jernbanetorget i Oslo. Den har levende dyr, et sted å sitte ned og folk som har tid til en prat. Noen tenner et lys. Her er varm drikke og en kakebit. Vi ønsker at stallen kan være et undringens sted et pusterom og sted for stillhet i dager som er travle og krevende for mange, sier gateprest Carl Petter Opsahl. Velkommen.