4-98. Sett i gang og jobb 2. El Salvador staffeten 3. LAG mot MAI 3. Declaración del gobierno cubano 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4-98. Sett i gang og jobb 2. El Salvador staffeten 3. LAG mot MAI 3. Declaración del gobierno cubano 4"

Transkript

1 4-98 Sett i gang og jobb 2 El Salvador staffeten 3 LAG mot MAI 3 Declaración del gobierno cubano 4 PRONTUARIO DEL TI- RANO AUGUSTO JOSE RAMON Movimiento Patriótico Manuel Rodríguez Nombre: Augusto José Ramón Pinochet Ugarte, Edad: 82 años y cuando muera, que será más temprano que tarde, ni el Papa lo salva de irse al infierno. Nacimiento: 25 de noviembre, Ciudad: Valparaíso, Chile. Familia: Esposa, Lucía, es una mujer con muy mal gusto, se le nota en la ropa y en el asesino que eligió como esposo. Hijos: tres hijas y dos hijos, cual de todos más ladrones y fascistas, hay robos en la empresa de seguros del estado realizados por la hija mayor y para asegurar la vejez de un hijo le regaló unos chequecitos del ejército que cuando se lo fueron a cobrar habló con el presidente de la república para que los dejara sin efecto, y por si fuera poca la desgracia de Chile con al familia del caradura, también existe un yerno, Ponce Lerou que se echó al bolsillo millones de pesos por unos bosquecitos en la décima Continúa side 9 La guerra de la humanidad contra el neoliberalismo 5 Nytt fra LAU 7 Brev til LAG fra Utenriksministeren 8 Åpent brev til Utenrikministeren 8 Brevaksjon for Politiske fanger i Brasil 11

2 Sett i gang og jobb! Halldor Hustadnes, nyvald leiar Det nye styret i LAG Norge (LAU) er på plass. Etter tautrekking internt i styret sit underteikna igjen med tittelen leiar for den landsomfattande organisasjonen. Eg er glad for vervet, fordi eg dermed får vere med i jobben med å utvikle LAG til ein meir offensiv, synleg og utettervend organisasjon. Prosessen fram mot eit sentralt styreog leiarvalg i Latin-Amerika Gruppene er ikkje slik vi ideelt sett skulle ynskje oss. Geografiske omsyn gjer at ei rekkje framifrå kandidatar i praksis er ute av bildet. Mellom dei som ikkje er forhindra av slike grunnar, er konkurransen om tillitsverva diverre ikkje sterk. Eg går likevel ut frå, som sjølvsagt, at medlemene sluttar fullt ut opp om leiinga som er vald. Det er vi avhengige av.vi som har teke på oss denne oppgåva, gjer det av fleire grunnar. Vi er opptekne av organisasjonen, og vil gjere vårt for at han skal fungere og at vi kan nå måla våre: Å påvirke norsk politikk overfor landa i regionen i rett retning, auke medvitet om tilhøva i Latin- Amerika i Norge, og styrke rørsler i Latin-Amerika som arbeider for sosial rettferd. Dessutan ser vi dette som ei personleg utfordring. For underteikna og resten av LAU betyr dette at vi ikkje vil inn i ei reint byråkratisk rolle, der søknadsinnsending og brevveksling med NORAD og UD er dei altoverskuggande arbeidsoppgåver. Dette er rett nok viktige oppgåver, som heller ikkje dette LAU vil forsøme. Likevel ser vi andreting som viktigare: Politisk innsats overfor aktørar vi kan påvirke, å bidra til å aktivisere og effektivisere organisasjonen, og å samordne aksjonar og markeringar, Ved sida av kampen mot neoliberalismen, og dei konkrete politiske måla vi har sett oss, er kampen mot passivitet og vanetenking hos våre eigne medlemer jobb nummer ein. Ta for all del ikkje dette som sur kritikk. Eg er kjend med den fantastiske innsatsen mange gjer rundt i lokallaga. Her er utgivarane av LAG-Kontakt eit godt eksempel. Likevel er eg overbevist om at vi sit på store ressursar i den store medlemsmassen som sjeldan blir brukt. For eit par dagar sidan vart dette synleg demonstrert på eit møte her i Oslo: I løpet av eit par timar tok verkelege veteranbrigadistar frå Nicaragua initiativ til stand, innsamlingsaksjon og solidaritetskonsert for Nicaragua i amband med flaumkatastrofen. Ingen får meg til å tvile på at vi har engasjerte medlemer etter dette! Skal vi i styret lukkast i å utvikle LAG til den slagkraftige organisasjonen vi vil ha, og som vi allereie ser konturane av, er vi avhengige av dykkar aktive innsats. Vi lovar å legge vinn på å halde ein tett kontakt med heile LAG Norge. Men ansvaret kviler ikkje berre på oss: Sit ikkje på gjerdet og vent på telefonar. Grip tak i oss, ring oss om planar de har og som de trur vi kan få større effekt av ved å gjere fleire stader i landet, og skjell oss ut så raskt som mogleg når vi har gjort ein bommert. Telefonnnummera mine er og Men mest av alt: Sett i gang og jobb! LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Bladet trykkes i Solidaritetshuset, Oslo. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Layout: Omar Olsen Forside: Alejandra Henriquez, Canada «The English Patient» Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 1505 Kjelvene, 4004 Stavanger Tlf : (norsk), (spansk) adresser : loftesne@online.no franc@online.no f.castro@rl.telia.no Frist for innlegg til LAG-KONTAKT Nr er : 1.februar Red. for nr. 4/-1998 avsluttet kl. 21:00

3 GLEM IKKE EL SALVADOR STAFETTEN! Sammen med siste nummer av LAG- Kontakt sendte vi ut en giro-blankett og en oppfordring om å delta i El Salvador Stafett. Stafetten har fått en treg start. Vi tillater oss derfor å bruke anledningen til å minne dere som har kanskje lagt vekk stafett-blanketten sammen med halvt leste blader, om at vi fortsatt trenger din støtte for å gjøre stafetten til en suksess. Vi har også sett at flere av dere som har støttet stafetten har glemt å føre på navn til personer/organisasjoner dere vil utfordre til å være med. Det er en viktig del av stafetten at vi får navn på potensielle sympatisører slik at stafetten kan rulle videre! Sammen med søsterorganisasjoner i flere land har vi som mål å støtte FMLNs valgkampanje foran presidentvalget i mars Skal man endelig få en lovlig valgt progressiv regjering i Latin Amerika, som står på en anti-nyliberal politisk plattform og for reelle politiske, økonomiske og sosiale alternativer, er det viktig at FMLN ikke mangler økonomiske ressurser for å nå ut til folket. Disse alternativene hvor en mer rettferdig fordeling av lokale ressurser og folkelig deltagelse i politiske avgjørelser står sentralt, skremmer landets høyresiden og deres nordamerikanske støttespillere. Det er internasjonal solidaritet som skal stå som en motvekt til deres flere-millioner-dollar-us-stil valgkampanje ved å gi FMLN muligheten til å nå ut til folk både på grasrotnivå og i nasjonale media. VÆR MED OG GI DIN STEMME TIL FMLN SAMMEN MED DET SALVA- DORANSKE FOLKET!! Av Dave Watson, El Salvadorgruppa i LAG Bergen Obs: Har du mistet stafett-blanketten kan du likevel sette inn penger på: LAG- El Salvador Kampanjen, Olav Kyrresgt. 53, 5015 BERGEN, konto nr Skriv på navnene til to personer du vil utfordre. LAG HAR SLUTTET SEG TIL MOTSTANDEN MOT DEN MULTILATERALE INVESTERINGS- AVTALEN ( MAI) LAG sammen med andre frivillige organisasjoner har gått sammen om å danne et nettverk mot den planlagte multilaterale avtale om investeringer ( MAI) Organisasjonene mener MAIavtalen vil gi rettigheter til private investorer og fratar nasjonale myndigheter og lokale grupper makt og innflytelse. Det pekes på at MAI- avtalen vil komme investorer i nord til gode, på bekostning av mennesker i Sør. Organisasjonsnettverket mot MAI mener at avtalen vil begrense demokratiet. MAI- avtalen har «ikke-diskriminering» som hovedmål, dvs. at internasjonale investorer skal få de samme betingelser som lokale selskaper. Avtalen kan for eksempel gjøre det umulig for myndighetene å kreve bruk av lokal arbeidskraft, teknologioverføring eller å knytte spesifikke miljøkrav til investeringer. Dette vil spesielt ramme u- landene som kan ha behov for slike virkemidler eller å skjerme lokal industri i en oppbyggingsfase. Det kan også bli et problem for lokale selskaper å konkurrere med ressurssterke internasjonale bedrifter, selv om de førstnevnte skulle vise seg å gi større ringvirkninger til lokalsamfunnet eller landet der investeringen finner sted. Nettverket påpeker at hensynet til konkurranse og ikke- diskriminering ikke må komme foran viktige samfunnshensyn. Landene må selv kunne velge virkemidler for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidig og forsvarlig ressursutnyttelse. Utenriksdepartementet har laget en rapport kalt «Miljøkonsekvensanalyse for Norge» av MAI- avtalen, denne ble sendt til høring i sommer. LAG sammen med andre organisasjoner på Solidaritetshuset og WTO under Forum for Utvikling og Miljø har uttalt seg svært kritisk til rapporten. Kritikken går på at man mener de viktigste spørsmålene ikke er berørt, som f.eks. landenes mulighet til å innføre egne strenge miljøreguleringer. Samt at rapporten har et for snevert norsk fokus, og ikke ser på konsekvensene for fattige land. For mer info:

4 NICARAGUA: DECLARACION DEL GOBIERNO CUBANO tar un conjunto de medidas: -Solicitar a EE.UU una ampliación de la iniciativa de la Cuenca del Caribe, que exibe de aranceles a algunos productos centroamericanos. -Pedir a la Union Europea la eliminación FMI, BID, BCIE, el Grupo de los Siete, la Union Europea y las Naciones Unidas. -Demandar la condonación de las deudas externas de Nicaragua y Honduras de y 3800 millones de dolares respectivamente. Revista Liberación No. 892 semana 47 den 20 Nov. Ha surgido la idea de condonar la deuda externa de Honduras y Nicaragua, lo que consideramos absolutamente jus- de barreras arancelarias y tarifas. -Elaborar un plan de rehabilitación y reconstrucción de Centroamerica con el -Apelar a la comprensión de la comunidad internacional para que conceda una amnistia a los inmigrantes indocumentados centroamericanos. -Adoptar acciones urgentes para restaurar la red vial que une a la región a los efectos de restablecer el comercio interregional. Cuba apoya plenamente estas 4 to, teniendo en cuenta la magnitud del desastre; las decebnas de miles de vidas perdidas y el hecho de que sondos de los paises más pobres del hemisferio. Cuba considera igualmnete que debe aliviarse al maximo posible la deuda de Guatemala y El Salvador que también han sufrido considerablemente los efectos del huracán. Los gobiernos de Centroamerica en la reunion sostenida durante el día de ayer acordaron solici- apoyo del Banco Mundial, el Fondo Monetario Internacional, el Banco Interamericano de Desarrollo y el Banco Centroamericano de Integración Económica. -Pedir a la comunidad internacional que convoque a un grupo consultivo regional de emergencia que provea al itsmo de recursos frescos, con la representación de las más altas autoridades del BM, solicitudes de los paises centroamericanos. Nicaragua tiene una deuda contraida con Cuba que asciende a 50,1 millones de dolares. El gobierno de Cuba Ha decidido condonar totalmente la deuda de Nicaragua con Cuba. Del mismo modo, Cuba está dispuesta a poner a disposición de los paises centroamericanos afectados por el huracán, por el tiempo que se requiera, todo el personal medico que sea necesario. La Habana, 10 de Noviembre 1998

5 «LA GUERRA DE LA HUMANIDAD CONTRA EL NEOLIBERALISMO» Marta Zamorano, miembro del Comité Colombia en Stavanger Así ha descrito el Subcomandante Marcos la lucha zapatista en Chiapas: «La guerra de la humanidad contra el neoliberalismo». El 1o. De Enero de 1994 cuando entraba en vigor el Tratado de Libre Comercio en Mexico, abriendose paso del Rio Bravo hacia abajo el asentamiento del Neoliberalismo, un «Proyecto de Nación se levantaba en Rebeldia». ABELARDO MARQUEZ MORALES, Representante DEL FREN- TE ZAPATISTA DE LIBERACION NA- CIONAL, en visita realizada a la ciudad de Stavanger, nos cuenta.: «Existen dos Proyectos de Nación que luchan entre si para definir el futuro de nuestro pais. El uno, es del poder, es el de la inmovilidad. Implica la destruccion de la Nación mexicana, niega nuestra historia y raices, vende la soberania, hace de la traición y el crimen los fundamentos de la moderna politica, y de la simulagión y la mentira escalera de exito político, impone un programa economico que solo consigue ganancias en la desestabilización y la inseguridad de todos los ciudadanos y ciudadanas, y utiliza la represión y la intolerancia como argumentos de gobierno. El otro proyecto, el de los mexicanos y mexicanas del Pueblo con o sin organización, es el del movimiento. Implica la reconstrucción de la nación mexicana de la unica forma posible, es decir, de abajo hacia arriba; recupera historia y raiz de nuestro pueblo; defiende la soberanía; lucha por una transición a la democracia que no simule un cambio sino que se haga proyecto de reconstrucción del pais; lucha por un país que tenga la verdad y el mandar obedeciendo como norma del quehacer politico; lucha porque la democracia, la libertad y la justicia sean patrimonio nacional, lucha porque el dialogo, la tolerancia y la inclusión construyan una nueva forma de hacer politica». Maestro en Ciencias sociales, ABELARDO MARQUEZ MO- RALES, expresa: «La lucha de nuestros pueblos tiene origenes comunes: la injusticia y la opresión de los señores del Poder y del Dinero que no tienen ni patria, ni nación para destruir a la humanidad bajo la logica irracional del mercado. Sin embargo, cada uno de nosotros, con nuestras definiciones y nuestras distintas formas de lucha podemos crear un espacio con resistencia que nos permita construir «un mundo donde nos quepamos todos», un mundo donde brille la esperanza para nuestros pueblos». LAG. En si, cual es la esencia politica de El Frente Zapatista de Liberación Nacional? ABELARDO. Cuando se dá el proceso de dialogo entre el EZLN y el Gobierno Mejicano y cuando se comienzan a dar indicios que pronto iban a ser firmados los primeros acuerdos sobre Cultura y Derechos Indigenas, el EZLN realiza una consulta nacional para preguntarle a la sociedad civil si ella esta de acuerdo en que ellos deban convertirse en una fuerza política. Se realiza la consulta y un millon trescientas mil personas responden en que estan de acuerdo a que el EZLN se convierta en una fuerza politica pero con la caracteristica que ella debe ser independiente de cualquier fuerza politica en el pais. Cuando el proceso de dialogo parecia que iba a dar buenos frutos, buenos resultados mas bien, y que era probable que se firmaran los acuerdos y que por lo tanto se avanzara en un camino hacia la paz, el EZLN lanza la cuarta declaración sobre la Selva de LAGandona, y hace una convocatoria muy amplia a todos los ciudadanos hombres y mujeres sin partido que luchan por la democracia, la justicia y la libertad a que se integren al Frente Zapatista de Liberación Nacional. Las condiciones que establece para todas las personas es que no pertenezcan a partido politico alguno y que no aspiren al poder, es decir que no aspiren a ocupar ningun cargo de eleccion popular. Ahi se plantea la convocatoria a un arco iris de pen- 5

6 6 samientos, de ideas que se han manifestado a lo largo de los dos primeros años del movimiento a favor o en apoyo al EZLN sin que tuvieran que ser precisamente o fundamentalmente troskistas, guevaristas o maoistas, comunistas o socialistas o teologos de la liberación, lo importante es la lucha por la justicia, la democracia y la libertad y una paz con dignidad. Cuando el 16 de frebrero de 1996 se firman los primeros acuerdos, conocidos como acuerdos de San andres, estos tenian que traducirse en una iniciativa de ley que fuera presentada al congreso de la union por ambas partes para que fueran incorporados a la constitucion, y el proceso para que el EZLN se convirtiera en una fuerza politica esta plenamente determinado por unas respuestas concretas que se den en las demandas por las cuales se dió el levantamiento y además estan plasmadas en la mesa de dialogo. A no haber unas respuestas concretas el EZLN no puede avanzar en este transito, de pasar a ser una fuerza armada a una fuerza politica. Despues de año y medio de haber lanzado la convocatoria para la formacion del Frente el EZLN llega a la conclusion de que no puede hacer esperar mas a los civiles que desean incorporarse al frente zapatista. LAG. Es legal el frente? Es legal porque en la Constitución mexicana se dice que tenemos derecho a la libre asociacion y a la libre reunion, mas no porque hayamos pedido permiso a una instancia gubernamental. LAG. Es decir el Frente Zapatista es el brazo politico del EZLN. O el EZLN, es el brazo armado del Frente Zapatista de Liberacion Nacional? Ninguna de las dos cosas. El EZLN convoca a todos estos ciudadanos sin partido y que no aspiran al poder a que realisemos nuestro congreso de fundacion del FZLN y nos pide que nosotros mismos los que estamos interesados en hacer el frente definamos nuestro programa, nuestros pirncipios, nuestra estructura y nuestros estatutos y plan de accion, documentos basicos de esta nueva fuerza politica. Se empiezan a formar comites promotores y comites civiles por diferentes partes de la republica y estos promuevan la discusion de estos documentos tanto en grupos de simpatizantes como en lo individual. Y asi el 16 de septiembre del 97se realiza el congreso de la conformacion del FZLN en donde todos los presentes dimos una discusion muy amplia sobre el tipo de organizacion politica que queriamos. Señalamos que el EZLN no pudo incorporarse porque no se ha resuelto nada practicamente, por eso no ha habido esa transicion, ese transito del EZLN a una fuerza politica. El FZLN nace a inciativa del EZLN, nace respondiendo a la convocatoria del EZLN pero nos conformamos como un frente politico pero separado de las estrucutras politicas militares del EZLN. Por lo tanto el EZLN tiene su propia estrucutra politico militar y sus caudros al interior del ejercito que elaboran y discuten la politica del EZLN. LAG. Como es la estructura jerarquica al interior del Frente Zapatista de Liberación Nacional, FZLN. Aun no se han aprobado, en el primer congreso de fundacion se presentaron diferentes propuestas pero ninguna tuvo el consenso que se requeria para poder ser aprobado, fundamentalmente se busca un tipo de estrucutra diferente, nueva, que no tenga nada que ver con las estructuras tradicionales de las organizaciones politicas, no queremos una organizacion politica con una coordinacion general, una secretaria general, no queremos un presidente, tampoco queremos una estrucutra vertical, queremos una estrucutra realmente horizontal, democratica que permita la discusion y la participacion de todos los miembros del FZLN en la toma de decisiones, sabemos que es lo que no queremos sin embargo esa estructura nueva no ha podido ser consensada. Me parece importante que en el primer congreso no nos hayamos sujetado a una propuesta, la que tuvo la mayoria de votos fue el 36 % de la votacion y seria imponerle al resto de los integrantes del frente una estrucura que no quiere la mayoria, para que realmente sea una estructura convicente se decidió por consiguiente continuar con la discusión nuevamente desde los comites y presentar unas nuevas propuestas en el segundo congreso, puede ser en noviembre, pero como hay consulta popular, puede convocarse para meses mas tarde, despues de la consulta. Lo que funciona es lo siguiente. Son comites del frente que pueden ser sectoriales o que pueden ser locales o puede haber un comite en un municipio, o en una localidad, en una escuela o en un centro de trabajo. Y existen comisiones para realizar las actividades que decidan los miembros del comite, que no tienen un caracter de direccion, simplemente de ejecutar y de operatizar las tareas que van surgiendo. A nivel de cada uno de los estados se forman instancias de coordinacion de los diferentes comites que existen en un estado donde participan los representanres de los diferentes comites que existen en el mismo. Y a nivel nacional existe una comision nacional coordinadora integrada por dos representantes de cada uno de los comites de los estados, en la actualidad hay representantes de los 31 estados de la republica y hay registrados 400 comites. La comision nacional coordinadora no es una instancia de direccion sino una instancia que coordina las tareas y las actividadades que van surgiendo desde los comites mismos, desde las bases. Y para operatizar estas tareas se dividen en comisiones. Y asi existe: una comision de prensa, de formacion, internacional,

7 de enlage, comision de finanzas segun las necesidades y las coyunturas. En esta ultima reunion de la comision coordinadora se prepararon los docuemntos basicos para el proximo congreso y se nombro tambien una comision que prepare los documentos y la logistica necesaria para emprezar a promover la consulta del EZLN. LAG. Sobre la no aspiración a la toma del «poder»? Tradicionalmente se ha delegado en unas cuantas personas la toma de decisiones en nuestro pais. El conjunto de los ciudadanos elige a sus representantes para cargos de eleccion popular y practicamente les entrega un cheque en blanco y durante todo el tiempo que dura su periodo en la amdinistracion publica utiliza ese cheque en blanco para fines muy particulares, muy personales, la mayoria de las veces en contra incluso de la voluntad de la mayoria de la poblagion. No vuelven a consultar a la sociedad para la toma de decisones en ningun momento de su administracion. Hay una utilizacion por parte del sistema politico mejicano de este sistema de dominacion en el que a los ciudadanos unicamente se les utiliza para que ejerzan su voto y como en la sociedad mejicana, la mayoria de los trabajadores del campo y de la ciudad han sido corporatizados por el partido oficial durante mas de 70 años y el partido oficial controla las elecciones entonces se vuelve esta practica supuestamente democratica en una falsedad que solo utiliza para legitimarse. Los partidos politicos de oposicion han legitimado estos procesos electorales tan inequitativos y tan amañados porque aceptan participar con las reglas de juego que el sistema impone. Se ha visto la toma del poder en mejico como el querer aspirar a obtener una presidencia municipal una curul en el congreso o la presidencia de la republica. El poder para nosotros no es ningun puesto, ningun cargo, ni un edificio, ni ninguna institucion, el poder es la capcidad y la fuerza para participar en la toma de decisiones que cada uno de los ciudadanos tiene y que es necesario que ejerza. El poder se encuentra en cada uno de los espacios sociales en los que se encuentra cualquier grupo social, en la familia, en el barrio, en la comunidad, en el sindicato, en el centro del trabajo, en el municipio, y en todas las instancias estatales y nacionales, lo que hace falta en mexico es crear las condiciones para que los ciudadanos realmente participen en la toma de decisiones, que no se agotan unica y exclusivamente en elegir a un gobernante. El Frente Zapatista quiere ser un instrumento al servicio de la sociedad civil que participe en la construccion de estas condiciones que permitan a los ciudadanos ejercer su derecho en la toma de decisiones, en lo politico, en lo economico, en lo social, en lo cultural, en lo etnico. Finalmente el frente zapatista esta pensando que sí debe existir una instancia que represente a los ciudadanos porque es muy complejo que en el momento actual el conjunto de los ciudadanos pueda ejercer la democracia directa en sociedades tan densamente pobladas como es en mexico. Estamos hablando de una democracia que va mas alla de la representativa, si es necesario elegir a los representantes pero con la participación permanente de los ciudadanos en la toma de decisiones y en la vigilancia de su actuación. Estamos hablando entonces de una democracia participativa. Y por eso es importante que en nuestra constitución ademas de que exista una nueva ley electoral deba existir la figura del plebiscito, del referendum y de la consulta popular, para que pueda haber una democracia participativa. Cuando hablamos de una democracia participativa estamos hablando de que cada ciudadano ejerza su derecho a participar en la toma de decisiones en su sindicato, en su comunidad, en su centro de trabajo, en su ejido ( forma de tenencia de la tierra que surge Continúa en la página 9 NYTT FRA LAU Line Hegna for LAU Nytt fra LAU skrives i en periode hvor nyhetene om ødeleggelsene i Mellom-Amerika vel rører oss alle. Orkanen Mitch er en av de største katastrofene regionen har opplevd. Sammen med brigadegruppa i Trondheim, informasjonssekretær og andre engasjerte sjeler har LAU startet innsamling av penger til LAGs samarbeidspartnere i Nicaragua. Brev om dette har forhåpentligvis nådd alle LAGs medlemmer før dere leser dette. Støttekonserter er på trappene både i Trondheim og Oslo, og på en stands i Oslogatene sist lørdag fikk vi inn flere tusen kroner. Flere lokallag er sikkert igang med andre aktiviteter allerede. Støtt opp! Vær solidarisk! Det nye LAU har trådt inn i vervene på et tidspunkt hvor det skjer mer i Latin-Amerika enn på lenge. Arrestasjonen av Pinochet i London var en gledesnyhet. NTB siterte fra LAGs pressemelding og dette kom i alle fall på trykk i Aftenposten. I et brev til den norske utenriksministeren etterlyste LAU klarere uttalelser fra den norske regjeringen, på linje med reaksjonene fra engelske politikere. Knut Vollebæk svarte at Norge støttet arrestasjonen og mente de hadde gitt tydelig uttrykk for dette. Svatbrevet vil bli oversatt og sendt til chilenske medier. LAGs leder har holdt appeller ved de to store demonstrasjonene til støtte for arrestasjonen og da 10 chilenere bosatt i Oslo gikk til anmeldelse av Pinochet var LAU-medlemmer med på prosessen. I oktober deltok to LAG-medlemmer på et møte ved statsministerens 7

8 8 kontor i forbindelse med hans forestående reise til Chile, Argentina og Brasil. I tråd med LAGs handlingsplan informerte disse om impunidad i Chile og MST i Brasil. Radio America Latina i Oslo ønsket LAGs medvirkning i en programserie og vi har nå ett menneske engasjert i produksjonen. Virksomhetsplanen ble levert 1. november, og etter signaler om mer penger på statsbudsjettet til oss og likesinnede organisasjoner, søkte vi om betydelig mer penger enn i fjor. LAG vil jevnlig levere stoff til Klassekampens «åpne sider» og har oppfordret alle lokallag om å ta kontakt hvis de har noe de ønsker å skrive om. Oppfordringen gjentas her. Vi har allerede hatt èn artikkel på trykk. LAU konstituert seg altså i høst med Halldor Hustadnes som leder, Line Hegna som nestleder, Øystein Pedersen fortsetter som informasjonsansvarlig, Julio Pereira er økonomiansvarlig, Deborah Salinas sekretær, Dag Nagoda er prosjektansvarlig og Liv Tora Gulbrandsen studieansvarlig og lokallagskontakt. Vi er godt igang og sitter godt i vervstolene våre!... Det var vel de viktigste nyhetene fra LAU. Husk søknadsfristen 1.februar alle lokallag!!!!!!! Solidarisk hilsen! BREV TIL LAG FRA UTENRIKSMINISTER KNUT VOLLEBÆK, DATERT OSLO 4. NOVEMBER 1998, SOM SVAR PÅ ET BREV HVOR LAG NORGE ETTERLYSTE EN MER AKTIV NORSK HOLDNING I FORBINDELSE MED PINOCHET-SAKEN: «Det vises til brev av 22. oktober Norge fordømte Augusto Pinochets blodige kupp i 1973, og har hatt en klar holdning til det påfølgende terrorregimet som kostet flere tusen menneskers liv og helse. Som det vil være kjent, var Norge i fremste rekke i arbeidet med å beskytte personer som ble politisk forfulgt. Arrestasjonen av tidligere diktator Pinochet viser at personer som er anklaget for brudd på internasjonale bestemmelser om forbrytelser mot menneskeheten, ikke lenger kan føle seg trygge mot å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Regjeringen er opptatt av at personer som har begått slike forbrytelser som Pinochet er anklaget for, blir stilt til ansvar for sine handlinger. Det er denne klare holdningen som blant annet ligger til grunn for det sterke norske engasjementet for opprettelsen av den nye permanente internasjonale straffedomstolen på Roma-konferansen sist sommer, og etableringen av de to tribunalene for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda. Når det gjelder spørsmålet om arrestasjonen av Pinochet, er dette en sak som fortsatt er til behandling for britisk domstol. Denne saken vil bli avgjort etter britisk rett, og jeg finner det på denne bakgrunn ikke riktig å kommentere den nærmere. Regjeringen følger imidlertid nøye med i sakens utvikling. Regjeringen arbeider aktivt i internasjonale fora for at den nye permanente internasjonale straffedomstolen skal kunne tre i funksjon så snart som mulig. Derigjennom vil adgangen til å straffeforfølge personer som begår folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller alvorlige krigsforbrytelser bli vesentlig utvidet. Vennlig hilsen Knut Vollebæk» Åpent brev til Utenriksdepartementet Statsråd Knut Vollebæk Bergen, 18. november 1998 Vedr. arrestasjon av Augusto Pinochet Vi har mottatt kopi av Deres brev av 4 november 1998, adressert til Latinamerikagruppene i Norge. Vi er glade for den positive tonen i Deres brev, vedr. arrestasjonen av Augusto Pinochet, særlig med tanke på hvilken betydning dette kan få for en ny internasjonal rettspraksis i forbindelse med Krigsforbryterdomstolen. Vi savner imidlertid Deres bestemte standpunkt, med tanke på at Norge har vært sterkt engasjert i fredsforhandlinger i flere land, og at Norge ved Verdenserklæringen om menneskerettighetene, vedtatt av FNs Generalforsamling 10. desember 1948, forpliktet seg til samarbeid og effektiv aktelse for menneskets fundamentale rettigheter og frihet. Dessuten stiller vi spørsmål om hvilke standpunkt den norske regjeringen vil ta ved en eventuell løslatelse av diktatoren Pinochet og hans tilbakevending til Chile. På hvilken måte har da den norske regjeringen bidratt til kontinuitet i sitt engasjement i Chiles demokratiske utvikling? Tvert imot vil regjeringens passive holdning føre til medskyldighet i forsøket på å forkludre eller umuliggjøre den videre rettsprosessen i Spania. Under Pinochets arrest i London, har høyreekstremister, paramilitære grupper og de økonomiske makthavere ført en psykologisk krig mot befolkningen i Chile. Mange mennesker har blitt truet på livet og utsatt for umenneskelig press, noe som hørte hjemme i Pinochets diktatur.

9 I denne sammenheng, og i forbindelse med Statsministerens besøk til Chile senere i høst, vil vi oppmuntre den norske regjeringen til å bruke sin diplomatiske erfaring for å fremme en ivaretakelse av menneskerettighetene i Chile. Vi vil gjerne at Norge tar et klart standpunkt i denne saken, da presendensen som saken vil medføre vil være svært viktig. Med vennlig hilsen Chile Democrático i Bergen Solidaritetsgruppen for Chile i Oslo Solidaritetsgruppen for Chile i Stavanger Solidaritetsgruppen for Chile i Bardu Solidaritetsgruppen for Chile i Tromsø Prontuario del gorila.. viene de la primera página región y todo Chile se pregunta como llegó a ser dueño de SOQUIMICH. Educación: la enseñanza básica fue en la quinta región, no diremos el lugar porque fue sólo mala suerte que viviera allá, no los vamos a acusar de engendrar (perdón, educar) ogros. Academia Militar, Carrera para graduarse de gorila, cuyo título lo alcanza en 1973: Instructor, Academia de Guerra, 1954, hay que revisar a los alumnos de aquella generación. Subsecretario de Guerra, Desde esa época que deseaba poder participar en una, para poder materializar su sueño se convirtió en perro de presa de los momios (ricos, poderosos y dueños de todo) chilenos. Miembro de la misión chilena en Estados Unidos, 1956 Instructor de la Academia de Guerra de Ecuador, Comandante del Campo de prisioneros políticos en Pisagua. Allí inicia su carrera como asesino y torturador. Asciende a Coronel, Brigadier General, General de División, Comandante en jefe del Ejército, nombrado por el presidente constitucional y democráticamente elegido. Lo asesinó el 11 de septiembre de Carrera de la ignominia: Participó en la cúpula que derrocó al presidente Salvador Allende y cortó de raíz la democracia en chile, 11 de setiembre de Asesinó al General Bonilla, Organizador de la caravana de la muerte, Creador y jefe de la DINA en Creador de la CNI Terrorista internacional Dictador, genocida, terrorista y torturador del pueblo chileno, y Comandante en jefe del ejercito Sólo Comandante en jefe del gorila y fascista ejército chileno, pero con la pistola al cinto amenazando caraduramente Senador vitalicio desde 1998 hasta que la muerte se apiade de los chilenos y se lo lleve ensartado en el cañón de un tanque. Encarcelado, 16 de octubre de La guerra de la humanidad...viene de la página 7 con la revolucion mexicana), en el municipio, en el Estado, etc. Es un poco la idea que tenemos de que deben democratizarse todas las relagiones sociales y no solamente democratizar las instancias electorales o parlamentarias. LAG. Hablemos un poco sobre el «mandar obedeciendo» Pensamos que todos los representantes populares y los representantes en cualquier grupo social dentro de la sociedad mexicana, y obviamente dentro del Frente Zapatista de Liberación Nacional, debe someterse al principio de MANDAR OBEDECIENDO. Significa en que la soberania del grupo social al que pertenece ese representante es el que toma las decisiones, y el representante debe de obedecer a ese grupo social y buscar la manera de operatizarlas o de ponerlas en práctica, es lo que nosotros entendemos como MANDAR OBEDECIENDO. Vamos a poner algunos ejemplos, el representante sindical, el comisariado ejidal, el consejero estudiantil, el presidente municipal, el diputado, el gobernador, etc. deben actuar en consecuencia con los mandatos que la sociedad que representan les dicta, de no acatarlos se debe de ejerzer otro principio que en el FZLN hemos acordado, que es el de la REVOCABILIDAD DEL MANDATO, es decir que aquel representante que no acate los mandatos de sus representados debe ser removido de su cargo inmediatamente y no esperar los tres o los seis años, hasta que hayan nuevas elecciones, de la misma manera si comete actos de corrupción o de deshonestidad también deberá ser removido inmediatamente. LAG. En las elecciones del año 2000 el Frente Zapatista de Liberación Nacional podrá ejercer presión alguna para que haya un gobierno de transicion? 9

10 10 Cuando hayamos derrotado el sistema de dominacion actual se requerira forzosamente de un gobierno de transicion y es el que tendrá la tarea de preparar las condiciones para que la sociedad en un proceso eminentemente democratico participe en la conformacion de un nuevo congreso constituyente del que debe de emanar una nueva constitucion. Una nueva constitucion entendida como un nuevo pacto social en el que se eliminen todos los resabios antidemocraticos de la vieja constitucion y que incorpore las demandas sociales mas sentidas de todos los sectores mas desprotegidos de la sociedad, indigenas, campesinos, obreros, mujeres, profesionalistas o maestros, estudiantes, etc. la lucha para lograr la derrota de ese sistema de dominacion actual el FZLN la ha planteado a partir de una gran insurreccion social civil o una etapa de resistencia civil en la que se involucre la mayoria de la poblagion, donde haya huelgas de trabajadores, no pago de servicios de impuestos movilizaciones callejeras, paros, plantones, marchas y que obliguen a las gobernantes a salir, logremos pues la derrota del sistema, obviamente que para nosotros los civiles es un gran respaldo el que los compañeros del EZLN esten armados y continuen en sus posiciones en la montaña. A partir de esta insurrecion civil nosotros pensamos derrotar al sistema de dominacion actual y con el gobierno de transicion ir transformando las estructuras de control y de sujecion existentes, por estructuras eminentemente democraticas con la participacion de todos los sectores sociales. En el ano 2000 hipoteticamente podria darse la posibilidad de que un candidato de oposicion pudiera ganar las elecciones, en este caso concreto pudiera ser Cautemoc Cardenas del Partido de la Revolucion Democratica, de lograr este candidato el triunfo electoral nosotros exigiriamos de el consecuencia con el movimiento social en su conjunto y con el zapatismo tanto armado como civil para que asumiera el compromiso de ser un gobierno de transicion y que fuera él el que facilitara las condiciones para el cambio, para la conformacion del nuevo congreso constituyente del cual emanara la nueva constitucion en este nuevo pacto social. Nuestro plan de accion esta sentado en la primera parte, en la organizacion de los trabajadores de la ciudad y del campo, que juntos organizemos una gran movilizacion de resistencia y de lucha que permita derrocar al sistema de dominacion actual. No estamos pensando apostar a las elecciones, ni nos vamos a meter a hacer campaña electoral, ni vamos a boicotear las elecciones, simplemente nosotros en el periodo electoral seguiremos haciendo nuestro trabajo y dejaremos en libertad a la gente que simpatiza con nosotros y con el zapatismo armado a que participe de manera individual emitiendo su voto por el candidato que considere que puede ayudar a la transicion. LAG. La Sociedad Civil frente al Frente Zapatista o el Frente Zapatista frente a la sociedad civil?

11 La mayoria de las convocatorias incluso de las cinco declaraciones de la selva de la LAGonda que ha hecho el EZLN cuatro de estas están dirigidas a la sociedad civil, el EZLN siempre ha interpelado a la sociedad civil para que esta se organice porque la mayoria de las veces en la que se ha manifestado la sociedad civil lo ha hecho de manera muy espontanea y coyuntural, Asi por ejemplo, nació la Convención Nacional Democratica que despues por divisiones entre posiciones muy ultraizquierdistas y los sectores que mas simpatizaban con el EZLN se divide y fracasa, y se disuelve. Despues llama a la conformacion de un movimiento de liberacion nacional que también es abortado por posiciones tambien ultras. Sim embargo el EZLN no ha quitado el dedo del renglon y sigue llamando a la sociedad civil a organizarse. El FZLN se nutre principalmente por ciudadanos que nunca habían participado en organizacion politica o en organizaciones sociales alguna. Eran ciudadanos que individualmente habian participado en movilizaciones para parar las ofensivas militares del gobierno federal, pero que nunca se habia organizado politicamente, solo unos pocos miembros del Frente Zapatista han tenido en su pasado militancia y experiencia politica. Ahora el EZLN ha lanzado una convocatoria nuevamente a la sociedad civil para que sea ella la que por medio de una consulta no unicamente manifieste su opcion por una de las iniciativas de leyes que hoy se estan queriendo presentar al congreso de la union, sino que ademas sea una interpelagion para que la sociedad civil se organice, se movilize y presione al gobierno de zedillo a que cumpla con su palabra empeñada. En terminos generales podemos decir que el frente zapatista se nutre mayoritariamente con ciudadanos que nunca han militado en organizacion politica, y ademas hoy el FZLN tiene muy buena acpetacion en amplios sectores de la poblagion por fuera de los partidos politicos, por citar un ejemplo los comites del FZLN estan integrados en cada municipio o comunidad por un numero muy grande de miembros o activistas pero cuando estos convocan a movilizacion la respuesta han sido muy positivas. BREVAKSJON FOR POLITISKE FANGER I BRASIL. I LAG-KONTAKT 1/98 presenterte vi et brev fra 10 politiske fanger i Brasil, med oppfordring om en brevaksjon til støtte for disse. Vi har nå mottatt et svar som forteller at informasjonen om brevaksjonen har kommet fram til de fengslede i Brasil, og at det har betydd mye for dem å vite at de ikke er alene i kampen for frihet. I svaret fortelles det også at fangene siden 16. november i år har sultestreiket i fengselet. Sultestreiken kan komme til å bli langvarig fordi fangene mener dette er den siste utveien for å bli hørt av de brasilianske myndighetene. Det er igjen aktuellt med brevkampanje for å be om at saken vurderes på nytt og at de fengslede blir sendt til sine respektive land. Brevene skal sendes direkte til presidenten i Brasil eller til Brasils ambassade i Oslo, adresse; Sigurd Syrsgt. 4, 0273 Oslo. For nye lesere gjengir vi et utdrag av det opprinnelige brevet fra de politiske fangene (trykt i sin helhet i LAG- KONTAKT 1/98) og et forslag på engelsk til brev til Brasils president. BREV FRA DE CHILENSKE POLITISKE FANGER FENGSLET I BRASIL Kjære kamerater!..alle personer som ble fengslet var en del av en gruppe dannet for å utføre aksjoner for å støtte Farabundo Martis Fronten i El Salvador (FMLN). I denne gruppen var det militante medlemmer i FPL (Frigjøringsstyrkene i El Salvador) og i Mir-partiet (Den revolusjonære venstrebevegelse i Chile). I året 1989, planla og utførte denne gruppen en kidnapping av en brasiliansk forretningsmann. Målet var å samle inn økonomisk støtte til offensiven som FMLN satt mot hovedstaden i dette landet på slutten av samme året. Selve aksjonen ble en fiasko og 10 personer ble arrestert, fem chilenere og to argentinere som var medlemmer i Mirparti og to kanadiske og en brasilianer som var medlemmer i FPL. Alle de arresterte ble torturert, isolert i 15 måneder og senere dømt til fengselsstraff fra 26 til 28 år, uten at det ble tatt hensyn til ansvar, bakgrunn og andre elementer som loven pålegger for a skjelne mellom fengselsstraffer blant flere tiltalte i en forbrytelse. Tre kamerater (begge argentinerene og den brasilianeren) tok på seg det totale ansvar for aksjonen, mens alle chilenerne ble dømt for delaktighet fordi bevisene manglet og retten begrunnet med politiets påstand. Bruddet på våre menneskerettigheter er så innlysende at både den kanadiske og den chilenske regjeringen flere ganger har bedt de brasilianske myndigheter om en løsning på vår sak, inkludert til presidenten i Brasil, Fernando Henrique Cardoso. Det samme har menneskerettighets- 11

12 kommisjon i det brasilianske parlamentet, den katolske kirken, det latinamerikanske parlamentet, og flere folkevalgte i bl.a. Mexico, Uruguay, Chile, Panama, Frankrike og Belgia. Helt til nå har den brasilianske regjeringen nektet å svare på anmodningene og argumentert med at verdensopinionen ikke ville forstå vår frigivelse og at dette ville skape en bølge av kidnappinger og vold i noen av byene i dette landet, noe som vi selvfølgelig ikke har tilknytning til.... Også Arbeiderpartiet i Brasil (Partido dos Trabalhadores) har erklært at de anerkjenner vår status som politiske fanger og er bestemt på å støtte vår sak. Vi tror at støttearbeidet for våre anmodninger om at de utenlandske fanger blir utvist fra Brasil og at den brasilianske fangen blir satt fri kan gjøres på to utfyllende måter: reg.nummer: Ulises Gallardo Pedro Fernandez Sergio Olivares Hector Collante Adresse: Gral. Ataliba Leonel 656, CEP Carandiru, Sao Paulo, Brasil. Vi takker hjertelig for din solidaritet og støtte, noe som vi savner veldig etter 7 år i fangenskap langt fra våre hjemland og familie. Vi skal fortsette å skrive til dere for å holde dere informert om vår situasjon. Til dere en stor klem på vegne av mine kamerater. Oversatt spansk av Verónica Weishaupt FORSLAG TIL BREV: Norway,... fra adress: Gral. Ataliba Leonel 656, CEP Carandiru, Sao Paulo, Brasil. The case of these prisoners are internationally known. In several contries in the world there persons like me who support the request of these prisoners to be set free. I beg of you that the foreign prisoners be expelled from Brasil in accordance with 66 and 67 of the Constitution and that the Brasilian prisoner be set free. From Norway on the other side of the earth i send you my greetings and sincerely hope that my request be heard. Yours respectfully and sincerely Brevkampanje til presidenten i Brasil og andre brasilianske myndigheter med anmodning om utvisningen i samsvar med 66 og 67 i Grunnloven. - Brevkampanje til fagforeninger, humanitære, politiske og mennerettighetsorganisasjoner i det landet dere bor som skal sendes til tilsvarende organisasjoner i Brasil, med oppfordring om at de blir aktivt med i støttekampanjen for vår frihet som finnes i Brasil.... For ytterligere opplysninger kan dere kontakte: - Vår støttegruppe i Belgia: Rita Keipen, Rue Brammet 115, 1210 Bruxelles, Belgique. - I Brasil, kan dere kontakte Arbeiderpartiets folkevalgte representant Herr Nilmario Miranda, Camara de Diputados - anexo III/ gabinete 275, CEP , Brasilia D.F., Brasil. - Støtte brev til de chilenske fanger kan sendes til følgende navn og President of the Republic of Brasil Fernando Henrique Cardoso Palacio do Planalto Brasila D.F. CEP Brasil Dear Mr. President: I write this letter to you praying for 10 prisoners who have been in jail for several years in Brasil. Their names are: María Emilia Marchi (Chile), Ulises Gallardo (Chile), Pedro Fernandez (Chile), Sergio Olivares (Chile), Hector Collante (Chile), Humberto Paz 67803(Argentina), Horacio Paz (Argentina), Christine Lamont (Canadá), David Spencer 68861(Canadá), Raimundo Freire (Brasil)

13 13

14 14

15 15

16 16

SPA 1014: Praktisk spansk II

SPA 1014: Praktisk spansk II Universitetet i Tromsø / HSL-fak Side 1 Universitetet i Tromsø / HSL-Fak SPA 1014: Praktisk spansk II Mandag / Måndag 30. november 2009, kl. 09:00-15:00 Ingen hjelpemidler er tillatt. Ingen hjelpemiddel

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Oppgåve 1 Svar på spansk på desse spørsmåla: Te gusta pasar tiempo con gente mayor? Por qué?

Detaljer

SISTEMAS ELÉCTRICOS DE POTENCIA PRÁCTICA 4: MEDICIÓN DE FACTOR DE POTENCIA LIRA MARTÍNEZ MANUEL ALEJANDRO DOCENTE: BRICEÑO CHAN DIDIER

SISTEMAS ELÉCTRICOS DE POTENCIA PRÁCTICA 4: MEDICIÓN DE FACTOR DE POTENCIA LIRA MARTÍNEZ MANUEL ALEJANDRO DOCENTE: BRICEÑO CHAN DIDIER SISTEMAS ELÉCTRICOS DE POTENCIA PRÁCTICA 4: MEDICIÓN DE FACTOR DE POTENCIA LIRA MARTÍNEZ MANUEL ALEJANDRO DOCENTE: BRICEÑO CHAN DIDIER ENTREGA: 25/11/2010 1 INTRODUCCIÓN El factor de potencia es un valor

Detaljer

Guía básica del subjuntivo (parte práctica)

Guía básica del subjuntivo (parte práctica) Oraciones con que (at-setninger) Guía básica del subjuntivo (parte práctica) 1) En las siguientes oraciones encontramos dos verbos: el verbo principal de la oración (V1) y el verbo de la oración con que

Detaljer

Fagligpedagogisk dag. 2. November Presidentvalg i Chile 2017 Tor Opsvik

Fagligpedagogisk dag. 2. November Presidentvalg i Chile 2017 Tor Opsvik Fagligpedagogisk dag 2. November 2017 Presidentvalg i Chile 2017 Tor Opsvik 1 3 5 7 2 4 6 8 1 3 5 7 2 José Antonio Kast Kongressrepresentant Independiente Tidligere UDI 3,7 % 4 6 8 1 3 5 7 2 Sebastián

Detaljer

- Drømmen om Europa 1

- Drømmen om Europa 1 . FELLESUNDERVISNING HØST-07 Nombre:.. Skriftlig oppgave 1 (En la última página encontrarás unas instrucciones para realizar este ejercicio. Léelas antes de empezar). I. Del noruego al español: - Drømmen

Detaljer

Usar las 4 destrezas para contar una historia

Usar las 4 destrezas para contar una historia Usar las 4 destrezas para contar una historia http://bscw.rediris.es/pub/bscw.cgi/d90681 5/CAPERUCITA.pdf Está dirigida a nivel II, Vg2, Vg3 (se puede adaptar a otros niveles si se cambian los tiempos

Detaljer

2 Javier en Barcelona

2 Javier en Barcelona 2 Javier en Barcelona Kapittel 2 inneholder to tekster: Barcelona og Javier. Den første er en kort faktatekst i punktform om den katalanske hovedstaden, mens den andre handler om den fiktive hovedpersonen

Detaljer

Eksamen 20.11.2013. FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2013. FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2013 FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Oppgåve 1 Svar på spansk på spørsmålet under. Skriv ein tekst på 3 4 setningar.

Detaljer

VÅR- 10 SPA21 01. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

VÅR- 10 SPA21 01. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: SPA21 01. HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador el hjemmeoppgave con el que vayas a trabajar y nombra el

Detaljer

MED KJERRINGA MOT STRØMMEN

MED KJERRINGA MOT STRØMMEN MED KJERRINGA MOT STRØMMEN 16 MARS 2013 Felles språklærerdag. Med kjerringa mot strømmen, for framtida. Interkulturell og muntlig kompetanse i fremmedspråk Sted: Hellerud Vgs. Gloria Hernández EL PUNTO

Detaljer

Innlegg på KAI 2015 16.09.2015. Gaute Chr. Molaug

Innlegg på KAI 2015 16.09.2015. Gaute Chr. Molaug Innlegg på KAI 2015 16.09.2015 Gaute Chr. Molaug Hvordan bruke nettet til å øke synligheten, interessen og bruken av historiske arkiv? Keiserens nye klær? Eksempel på et konsept Utgangspunktet Hvordan

Detaljer

Svar på spørsmåla under ved å skrive ein kort, samanhengande tekst på 3 5 setningar på spansk.

Svar på spørsmåla under ved å skrive ein kort, samanhengande tekst på 3 5 setningar på spansk. Oppgåve 1 Svar på spørsmåla under ved å skrive ein kort, samanhengande tekst på 3 5 setningar på spansk. Cuál es el trabajo de tus sueños? Crees que lo vas a conseguir? Por qué o por qué no? Oppgåve 2

Detaljer

SPANIAMAGASINET.NO NIVÅ 2 LEKSJON 5. Prueba. Spaniamagasinet.no gratis spanskkurs. (Prøve)

SPANIAMAGASINET.NO NIVÅ 2 LEKSJON 5. Prueba. Spaniamagasinet.no gratis spanskkurs. (Prøve) Prueba (Prøve) Vi har nå gått gjennom fire leksjoner på nivå 2, så i denne femte leksjonen er det prøve! PS: Fasiten finner du på side 4. Oppgave leksjon 1 Sett inn de manglende endelsene på adjektivene:

Detaljer

3 Clara en La Habana Kapittel 3 består av to tekster og sangen Guantanamera. Cuba y La Habana er en kort faktatekst om Cuba og hovedstaden La Habana. I teksten Un día en La Habana møter vi den fiktive

Detaljer

Informe. José María Izquierdo Presidente de la ANPE-Norge Universidad de Oslo

Informe. José María Izquierdo Presidente de la ANPE-Norge Universidad de Oslo Informe José María Izquierdo Presidente de la ANPE-Norge Universidad de Oslo Den norske spansklærerforeningen Asociación Noruega de Profesores de Español Spansklærerforening i Norge er: en forening av

Detaljer

Construcciones con si

Construcciones con si Construcciones con si (oraciones condcionales) Om konjunktiv på norsk: http://no.wikipedia.org/wiki/konjunktiv Betingelsessetninger med si Man nevner oftest tre typer av "si-setninger. De tre typene deles

Detaljer

1) Descarga este hjemmeoppgave a tu ordenador y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc).

1) Descarga este hjemmeoppgave a tu ordenador y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). . HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: 1) Descarga este hjemmeoppgave a tu ordenador y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). 2) Escribe tus respuestas directamente sobre el documento

Detaljer

NIÑOS E IDIOMAS ANPE

NIÑOS E IDIOMAS ANPE NIÑOS E IDIOMAS ANPE NIÑOS E IDIOMA INTRODUCCIÒN DE LAS LENGUAS EXTANJERAS EN LA ESCUELA PRIMARIA QUIÉN DECIDIÓ? QUIÉN PARTICIPÓ? CÓMO SE ORGANIZÓ? 3 EXISTE UN PLAN DE IDIOMAS EXTRANJEROS PARA LA PRIMARIA?

Detaljer

Comienza la "Oktoberfest", la más famosa fiesta tradicional alemana 1

Comienza la Oktoberfest, la más famosa fiesta tradicional alemana 1 . FELLESUNDERVISNING HØST-07 Nombre:.. Skriftlig oppgave 2 (En la última página encontrarás unas instrucciones para realizar este ejercicio. Léelas antes de empezar). I. Del español al noruego: Comienza

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: . HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo:

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/ http://eksamensarkiv.net/ Oppgåve 1 Svar på spansk på spørsmåla under. Skriv ein kort, samanhengande tekst på 2 4 setningar. Te gusta mirar fútbol en la tele? Por qué o por qué

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. RETNINGER Det er fire hovedretninger: øst, vest, nord og sør. Det er også fire retninger til som ligger mellom de fire hovedretningene: nord-øst, sør-øst, nordvest, sør-vest. Vi bruker retningene for å

Detaljer

I) Palabras importantes

I) Palabras importantes 1 I) Palabras importantes Se på følgende ord. Prøv deretter å svare på spørsmålene under. frasco de cristal bote periódicos revistas tirar envase bolsa reciclar folio papel de aluminio respetar lata cajas

Detaljer

El verbo gustar en la clase de español en Noruega

El verbo gustar en la clase de español en Noruega Faglig-pedagogisk dag, Universitetet i Oslo (30.10.14) El verbo gustar en la clase de español en Noruega Maximino J. Ruiz Rufino, ILOS (m.j.r.rufino@ilos.uio.no) José María Izquierdo, UB (p.j.m.izquierdo@ub.uio.no)

Detaljer

Kommunismen har sviktet Cuba 1

Kommunismen har sviktet Cuba 1 . FELLESUNDERVISNING Vår-08 Nombre:.. Skriftlig oppgave 1 (En la última página encontrarás unas instrucciones para realizar este ejercicio. Léelas antes de empezar). I. Del noruego al español: Kommunismen

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con el ejercicio:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con el ejercicio: . FELLESUNDERVISNING Vår-09 Nombre:.. Skriftlig oppgave 1 Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con el ejercicio: 1) Descarga a tu ordenador el hjemmeoppgave con el que vayas a tu

Detaljer

Habla con nosotros! En la clase

Habla con nosotros! En la clase HABLA CON NOSOTROS! Heftet er gitt ut av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Ansvarlig redaktør: R. Steinar Nybøle Redaktør: Karin Dahlberg Pettersen Forfatter: Katrine Kjæreng Kolstad Alle

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: . HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo:

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: . HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo:

Detaljer

Eksamen 22.05.2012. FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 22.05.2012. FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.05.2012 FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk nivå II / I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg

Detaljer

1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc).

1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). . HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). 2) Escribe tus respuestas directamente sobre el documento

Detaljer

Guía básica del subjuntivo

Guía básica del subjuntivo Faglig-pedagogisk dag, Universitetet i Oslo (03.11.16) Guía básica del subjuntivo Maximino J. Ruiz Rufino, ILOS m.j.r.rufino@ilos.uio.no Guía básica el subjuntivo Hva bør vi kunne om konjunktiv? Hvordan

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: . HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo:

Detaljer

Eksamen FSP5095 Spansk II PSP5051 Spansk nivå II FSP5098 Spansk I+II. Nynorsk/Bokmål

Eksamen FSP5095 Spansk II PSP5051 Spansk nivå II FSP5098 Spansk I+II. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.05.2017 FSP5095 Spansk II PSP5051 Spansk nivå II FSP5098 Spansk I+II Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,

Detaljer

Eksamen 21.05.2013. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2013. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2013 FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Oppgåve 1 Svar kort på spansk med fullstendige setningar på spørsmåla: a) Cuándo no llevas

Detaljer

2 En Ecuador I Kapittel 2 får vi et gjensyn med den fiktive hovedpersonen Eduardo fra Ecuador, som har vært utvekslingsstudent i Norge, men som nå er tilbake i sitt hjemland. Han får besøk av sin venn

Detaljer

V Congreso nacional de la ANPE-Norge Informe intercongresual José María Izquierdo

V Congreso nacional de la ANPE-Norge Informe intercongresual José María Izquierdo V Congreso nacional de la ANPE-Norge Informe intercongresual 2012-2015 José María Izquierdo Actualización de datos del español en Noruega Curso 2014-15 «Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet»

Detaljer

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave:

Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: . HJEMMEOPPGAVE Nombre:.. Lee las siguientes instrucciones antes de empezar a trabajar con este hjemmeoppgave: 1) Descarga a tu ordenador este hjemmeoppgave y nombra el documento con tu apellido (ejemplo:

Detaljer

UTILIZANDO EL PORTFOLIO DE LAS LENGUAS EN CLASE DE ESPAÑOL Sabine Rolka 1

UTILIZANDO EL PORTFOLIO DE LAS LENGUAS EN CLASE DE ESPAÑOL Sabine Rolka 1 UTILIZANDO EL PORTFOLIO DE LAS LENGUAS EN CLASE DE ESPAÑOL Sabine Rolka 1 El documento Språk åpner dører 2 realizado por Utdanningsdirektoratet 3 en 2007 recomienda el portfolio de las lenguas 4 como herramienta

Detaljer

Eksamen 21.05.2012. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2012. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 21.05.2012 FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om

Detaljer

SPA2101. HJEMMEOPPGAVE Instrucciones:

SPA2101. HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: . HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: 1) Descarga este hjemmeoppgave a tu ordenador y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). 2) Escribe tus respuestas directamente sobre el documento

Detaljer

12 Retrato de un personaje

12 Retrato de un personaje 12 Retrato de un personaje Kapittel 12 handler om Che Guevara. Mens artikkelen Che Guevara bidrar med sentrale biografiske trekk, gir teksten La Ruta del Che både et innblikk i ulike syn på Che Guevara

Detaljer

IDI HØg skoleni Østfold

IDI HØg skoleni Østfold IDI HØg skoleni Østfold EKS AMEN Emnekode: SSP10408 Emne: Spanskog latinamerikansk historie og samfunn (Vår 2010) Dato:11 mai Eksamenstid:09.00-13.00 Hjelpemidler: Faglærer: - Ordbok (spansk-norsk,norsk-spansk+

Detaljer

Requerimientos de margen Actualizado

Requerimientos de margen Actualizado Requerimientos de margen Actualizado Tabla de contenidos 1. Programación... 2 1.1 Cronograma de eventos... 2 2. Requerimientos de Margen... 3 2.1 Requerimientos de margen para cuentas denominadas en USD...

Detaljer

FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS

FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS Características generales: Auto-regenerativo. Alta resistencia de aislamiento. Cuerpo cilíndrico. Vida útil: 100.000 horas (-40/D) 130.000 horas (-40/C) Amigables

Detaljer

FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS

FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS FICHA TÉCNICA CONDENSADORES TRIFÁSICOS Características generales: Auto-regenerativo. Alta resistencia de aislamiento. Cuerpo cilíndrico en cápsula de aluminio. Vida útil: 100.000 horas Amigables con el

Detaljer

FILM I KLASSE- ROMMET KULTUR- OG SPRÅKUNDERVISNING FØR, UNDER OG ETTER

FILM I KLASSE- ROMMET KULTUR- OG SPRÅKUNDERVISNING FØR, UNDER OG ETTER FILM I KLASSE- ROMMET KULTUR- OG SPRÅKUNDERVISNING FØR, UNDER OG ETTER KJELL GULBRANDSEN Lena-Valle videregående skole. Ø. Toten (norsk, engelsk, spansk og fransk) Eksamenssekretariatet, Læringssenteret

Detaljer

2 Javier y sus amigos

2 Javier y sus amigos TEMA 1: LA PRESENTACIÓN / 2 Javier y sus amigos 2 Javier y sus amigos Kapittel 2 inneholder tekstene Un concierto og Barcelona. Sistnevnte er en kort faktatekst om Barcelona. I Un concierto møter vi igjen

Detaljer

Årsplan Pasiones 1, VG1 1. termin

Årsplan Pasiones 1, VG1 1. termin Årsplan Pasiones 1, VG1 1. termin Denne årsplanen tar utgangspunkt i et løp der hvert kapittel er beregnet til 4 økter. Den kan gjennomføres på 32 undervisningsuker. Hvert kapittel inneholder mer stoff

Detaljer

3-02. Leder 2. Nytt fra LAU 3. LAG mot verdensbanken 3. Hvorfor huske 11 september , 11 de Septiembre 5

3-02. Leder 2. Nytt fra LAU 3. LAG mot verdensbanken 3. Hvorfor huske 11 september , 11 de Septiembre 5 3-02 Leder 2 Nytt fra LAU 3 LAG mot verdensbanken 3 Hvorfor huske 11 september 5 1973-2001, 11 de Septiembre 5 Chile:Libertad para Marco Riquelme - Ex politisk fange arrestert 8-9 EE.UU contra Cuba 9 2

Detaljer

Tepui http://es.wikipedia.org/wiki/tepuy http://www.nationalgeographic.com/traveler/articles/1017venezuela.html

Tepui http://es.wikipedia.org/wiki/tepuy http://www.nationalgeographic.com/traveler/articles/1017venezuela.html Tema 2: Cruzar fronteras 5 Clara en Venezuela I Kapittel 5 møter vi igjen den fiktive hovedpersonen Clara fra Cuba. Hun har nettopp arbeidet tre måneder som lege i Venezuela, som en del av Misión Barrio

Detaljer

Oppgåve 1 Svar på spørsmåla under. Skriv ein kort, samanhengande tekst på 3 5 setningar på spansk. Cuándo hablas, lees y escuchas otros idiomas aparte del noruego? Qué idiomas son? Cuáles son los idiomas

Detaljer

PEDIR Y DAR DATOS PERSONALES. Skriv riktig kombinasjon av spørsmål og svar i arbeidsboka.

PEDIR Y DAR DATOS PERSONALES. Skriv riktig kombinasjon av spørsmål og svar i arbeidsboka. juevesmartesviernesdomingolunesmiércolessábado PEDIR Y DAR DATOS PERSONALES Skriv riktig kombinasjon av spørsmål og svar i arbeidsboka. el fin de semana helgen la calle gata Cómo te llamas? De dónde eres?

Detaljer

David: Hola Juan, Qué tal? // Hei Juan, hvordan går det?

David: Hola Juan, Qué tal? // Hei Juan, hvordan går det? Conversación entre amigos (Samtale mellom venner) I denne leksjonen skal vi lese om to venner som forteller hverandre hvordan det går på jobben. Du vil også lære noen nye verb samt mange nyttige ord! (Ikke

Detaljer

Eksamen FSP5092 Spansk I PSP5049 Spansk nivå I. Nynorsk/Bokmål

Eksamen FSP5092 Spansk I PSP5049 Spansk nivå I. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2017 FSP5092 Spansk I PSP5049 Spansk nivå I Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett

Detaljer

SPA2101. HJEMMEOPPGAVE Instrucciones:

SPA2101. HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: . HJEMMEOPPGAVE Instrucciones: 1) Descarga este hjemmeoppgave a tu ordenador y nombra el documento con tu apellido (ejemplo: ruiz_rufino.doc). 2) Escribe tus respuestas directamente sobre el documento

Detaljer

Forslag til årsplan for Ganas 1

Forslag til årsplan for Ganas 1 Forslag til årsplan for Ganas 1 I Ganas er det to typer stoff: kjernestoff (merket med gult kapittelnummer) og fordypningsstoff (med vinrødt kapittelnummer) i tillegg til elevnettstedet, som fokuserer

Detaljer

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Sist oppdatert: 16/11/2011 // Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR) har over flere år blitt et stadig viktigere tema i Uruguay, men

Detaljer

Årsplan. Forslag til årsplan for Gente 9

Årsplan. Forslag til årsplan for Gente 9 Årsplan Spansk for ungdomstrinnet Forslag til årsplan for Gente 9 I Gente er det to typer stoff: kjernestoff (merket med oransje marg) og fordypningsstoff (uten oransje marg) i tillegg til elevnettstedet,

Detaljer

OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES

OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES 1 OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES CANT. MANTEROS JULIO DE 2016 OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES CIUDAD AUTONOMA DE BUENOS AIRES JULIO DE 2016 Procedimiento: Con el propósito

Detaljer

Årsplan Spansk for ungdomstrinnet

Årsplan Spansk for ungdomstrinnet Intro Bienvenidos! 2 uker augustseptember regelrette verb i presens verbene ser og tener samsvarbøying mellom substantiv og adjektiv tall å stille spørsmål og svare å beskrive folk - Dialoger: Snakke om

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER Obj108 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 8. trinn 2014/15 Læreverk: Amigos uno, Gyldendal Med forbehold om endringer! TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Detaljer

Utilizando el portfolio de las lenguas en clase de español. Sabine Rolka U. Pihl videregående skole Bergen

Utilizando el portfolio de las lenguas en clase de español. Sabine Rolka U. Pihl videregående skole Bergen Utilizando el portfolio de las lenguas en clase de español Sabine Rolka U. Pihl videregående skole Bergen El portfolio de las lenguas una herramienta El pasaporte La biografía lingüística(1): reflexiones

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Amigos dos, (), Gyldendal Med forbehold om endringer! TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Five tips for learning a new language or a second Language:

Five tips for learning a new language or a second Language: Learning a new language or a second language is not easy or quick. Especially the first few months, it requires a lot of time, a lot of patience, and commitment. Learning a new language or a second language

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35 37 38 40 Capítulo uno: Hola!

Detaljer

OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES

OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES 1 OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES EN LA CIUDAD DE BUENOS AIRES CANT. MANTEROS AGOSTO DE 2014 OCUPACION DE LOCALES COMERCIALES CIUDAD AUTONOMA DE BUENOS AIRES AGOSTO DE 2014 Procedimiento: Con el propósito

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35 37 Capítulo uno: Hola! Cómo

Detaljer

Eksamen 17.11.2015. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 17.11.2015. FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 17.11.2015 FSP5092/PSP5049 Spansk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om

Detaljer

11 Mi casa. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Refleksive verb: side 163-164. Verbet ir: side 161 og. Verbene ser og estar: side 158-159

11 Mi casa. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Refleksive verb: side 163-164. Verbet ir: side 161 og. Verbene ser og estar: side 158-159 11 Mi casa Kapittel 11 inneholder tekstene Dos vidas diferentes, La casa de Eduardo en Bergen, La postal de Eduardo og fordypningsteksten Vivir en casa. I den første teksten sammenliknes Eduardos liv i

Detaljer

1-99. Leiar: Stø kurs 2. Nytt fra LAU 3. LAGs arbeidsplan 1999 3. Ein felles bodskap 4. Ny investeringsavtale 5. Consulta Nacional in Mexico 8

1-99. Leiar: Stø kurs 2. Nytt fra LAU 3. LAGs arbeidsplan 1999 3. Ein felles bodskap 4. Ny investeringsavtale 5. Consulta Nacional in Mexico 8 1-99 MAI-MOTSTAND LAG er en av over 20 norske miljø-, bistands-, solidaritets- og, fagorganisasjoner som har tilsluttet seg Nettverk for MAI-motstand i Norge. I nettverkets plattformen heter det at «MAI

Detaljer

Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Ord og begreper Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt) Få Poco(s) Mange Mucho(s) Venstre Izquierda Høyre Derecha Øverst En lo más alto / Arriba Nederst Más abajo / Abajo Lite Poco Mye Mucho Flest Más /

Detaljer

CARGOS ASOCIADOS A LA CONEXIÓN

CARGOS ASOCIADOS A LA CONEXIÓN CARGOS ASOCIADOS A LA CONEXIÓN CODIGO SERVICIO SUBTOTAL IVA TOTAL 41 Estudio Particularmente Complejo 94,94 15,19 11,13 44 Verificación Medidor en Electrohuila 45 Contador Monofasico Bifilar 14,52 14,52

Detaljer

Uso del subjuntivo en oraciones subordinadas causales

Uso del subjuntivo en oraciones subordinadas causales Uso del subjuntivo en oraciones subordinadas 1 Uso del subjuntivo en proposiciones adverbiales y oraciones subordinadas: - Temporales (tidssetninger) - Condicionales (vilkårsetninger) - Finales (formålsetninger)

Detaljer

() Rekommandert brev (1 3 dagers fremføringstid) () Posten/Bring Ekspress over natten. NB! Ekstra gebyr () Jeg ønsker å hente visum hos Visumservice

() Rekommandert brev (1 3 dagers fremføringstid) () Posten/Bring Ekspress over natten. NB! Ekstra gebyr () Jeg ønsker å hente visum hos Visumservice VISUMSERVICE BESTILLINGSSKJEMA Fylles bare ut av den som skal være kontaktperson. Denne personen vil da motta all informasjon og oppdateringer fra Visumservice samt få dokumenter tilsendt i posten. Navn

Detaljer

Eksamen FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk II / Spansk I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister.

Eksamen FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk II / Spansk I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Eksamen 18.11.2011 FSP5095/PSP5051/FSP5098 Spansk II / Spansk I + II Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen

Detaljer

En la formulación contenida en dicho real decreto, se realiza:

En la formulación contenida en dicho real decreto, se realiza: PROYECTO DE ORDEN POR LA QUE SE APRUEBAN LAS INSTALACIONES TIPO Y LOS VALORES UNITARIOS DE REFERENCIA DE INVERSIÓN, DE OPERACIÓN Y MANTENIMIENTO POR ELEMENTO DE INMOVILIZADO Y LOS VALORES UNITARIOS DE

Detaljer

11 España en el siglo XX

11 España en el siglo XX 11 España en el siglo XX Dette kapitlet handler om Spania i det 20. århundre. Den første teksten, La cultura en Barcelona, begynner med en kommentar til romanen La sombra del viento (Vindens skygge), av

Detaljer

Ta språket i bruk! Kreativitet og dialog i språkopplæringen

Ta språket i bruk! Kreativitet og dialog i språkopplæringen Ta språket i bruk! Kreativitet og dialog i språkopplæringen Hoy hablamos en noruego Gruppeprosjekter og dialog Tekster som utgangspunkt Relevans for praktiske situasjoner, faktakunnskap (kultur) og egne

Detaljer

11 México. Aktuell grammatikk i kapitlet er ubestemte mengdeord. Bruk av indefinido er et viktig tema i fordypningsteksten.

11 México. Aktuell grammatikk i kapitlet er ubestemte mengdeord. Bruk av indefinido er et viktig tema i fordypningsteksten. 11 México Dette kapitlet handler om Mexico, som blir presentert fra ulike vinkler. I teksten Un programa de radio, får vi høre om Mexico som turistland: reisemål, pyramidene, mariachis og meksikansk mat.

Detaljer

4-03 Leder 2 Nytt fra LAU 3 15 år med Lag-Kontakt 4 Observatør i Chiapas 6 Resolución sobre Colombia 8 Chile y Bolivia deben entenderse de pueblo a pueblo 10 Stand up foredrag om Latin-Amerika 12 Vi bruker

Detaljer

Abstrakt.3. Introduksjon 4. Materiale..6. Metode..8. Resultat...9. Mayakvinner og legetilfredshet.10. Kvinner versus menn..15. Maya/Ladino.

Abstrakt.3. Introduksjon 4. Materiale..6. Metode..8. Resultat...9. Mayakvinner og legetilfredshet.10. Kvinner versus menn..15. Maya/Ladino. 5-års oppgave i stadium IV, profesjonsstudiet i medisin ved universitetet i Tromsø Mayakvinner og legetilfredshet i Solola, Guatemala. En kvalitativ analyse. Mari Elisabeth Sandberg, MK-04 Veileder: Nils

Detaljer

Velkommen til første leksjon på nivå 2. På nivå 1 lærte vi mye grunnleggende spansk som vi skal bygge videre på.

Velkommen til første leksjon på nivå 2. På nivå 1 lærte vi mye grunnleggende spansk som vi skal bygge videre på. Un poco sobre España (Litt om Spania) Velkommen til første leksjon på nivå 2. På nivå 1 lærte vi mye grunnleggende spansk som vi skal bygge videre på. I denne leksjonen skal vi først lese en kort tekst

Detaljer

2-02. Colombia: Business med paramilitær støtte 5. Fra Landsstyremøtet 6. Historiens første brigade til Brasil 8

2-02. Colombia: Business med paramilitær støtte 5. Fra Landsstyremøtet 6. Historiens første brigade til Brasil 8 2-02 Colombia: Business med paramilitær støtte 5 Fra Landsstyremøtet 6 Historiens første brigade til Brasil 8 Chile: Remozamiento del Estado Policial 9 Sjefen på Landsstyremøtet i Stavanger Qué es el neoliberalismo?

Detaljer

Forslag til årsplan for Gente 8

Forslag til årsplan for Gente 8 Forslag til årsplan for Gente 8 I Gente er det to typer stoff: kjernestoff (merket med grønn marg) og fordypningsstoff (uten grønn marg) i tillegg til elevnettstedet, som fokuserer mer på drilloppgaver.

Detaljer

8 Hispanohablantes en Noruega

8 Hispanohablantes en Noruega 8 Hispanohablantes en Noruega Dette kapitlet handler om spansktalende i Norge, men også om det flerkulturelle samfunn og om hva det innebærer å vokse opp med to kulturer. I hovedteksten, El mundo de Lucía,

Detaljer

Los tiempos pasados del subjuntivo

Los tiempos pasados del subjuntivo Los tiempos pasados del subjuntivo indicativo (ikke vanlig) pasado presente futuro que yo hubiese hablado Future que yo hablare (ikke vanlig) Future perfect que yo hubiere hablado (ikke vanlig) 4 2 3 1

Detaljer

Plan de trabajo Español 10

Plan de trabajo Español 10 Plan de trabajo Español 10 Uke 18-23, 2017 Nombre: LÆRINGSMÅL LÆRESTOFF VURDERING Du skal kunne: I Muntlig aktivitet Fortelle om Norge Læreboka Vale 3 Vise at du kan svare på spørsmål Bøye verb i ulike

Detaljer

1-03. Eduardo Galeano «Los valores sin precio» Palabras pronunciadas en el Foro Social Mundial, Porto Alegre, el 26 de enero de Side 6.

1-03. Eduardo Galeano «Los valores sin precio» Palabras pronunciadas en el Foro Social Mundial, Porto Alegre, el 26 de enero de Side 6. 1-03 Leder 2 Nytt fra LAU 2 Eduardo Galeano «Los valores sin precio» Palabras pronunciadas en el Foro Social Mundial, Porto Alegre, el 26 de enero de 2003. Side 6 Globaliseringen har skapt en ny politisk

Detaljer

Uso del subjuntivo en proposiciones adverbiales temporales

Uso del subjuntivo en proposiciones adverbiales temporales Uso del subjuntivo en proposiciones adverbiales 1 Uso del subjuntivo en proposiciones adverbiales y oraciones subordinadas: - Temporales (tidssetninger) - Condicionales (vilkårsetninger) - Finales (formålsetninger)

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 36 38 Capítulo uno: El

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole.

Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole. Årsplan i Spansk 10.klasse, 2011 2012, Fagertun skole. Læreverk: Amigos tres, Gyldendal Norsk Forlag, (Amigos dos og Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag.) Uke Kapittel, tema, grammatikk Mål for perioden

Detaljer

Parte 1 - Cuestionario

Parte 1 - Cuestionario Copyright! ll rights reserved www.anestesi.no 2010- Spansk side 1 av 6 Språk: Spansk Oversatt av: Maria Victoria Rieber-Mohn Dato: Juni 2010 Parte 1 - Cuestionario Del 1 Spørreskjema: Queremos hacerle

Detaljer

El uso de textos auténticos en la enseñanza de ELE en Noruega

El uso de textos auténticos en la enseñanza de ELE en Noruega El uso de textos auténticos en la enseñanza de ELE en Noruega Un estudio cuantitativo sobre la perspectiva de los profesores Ingrid Robbestad Gylterud Masteroppgåve i spansk, lektorprogrammet 30 studiepoeng

Detaljer

Årsplan i Spansk 8.klasse, , Fagertun skole.

Årsplan i Spansk 8.klasse, , Fagertun skole. Årsplan i Spansk 8.klasse, 2011 2012, Fagertun skole. Læreverk: Amigos uno, Gyldendal Norsk Forlag. Uke Kapittel, tema, grammatikk Mål for perioden Arbeidsmåter, prosjekt, prøver etc 34-36 Capítulo uno:

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i spansk for 9. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i spansk for 9. trinn 2018/19 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i spansk for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Oppstartsuke 35-36 Capítulo

Detaljer

14 El cine. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Konjunktiv i at-setninger: side 178. Konjunktiv i relative leddsetninger: side

14 El cine. Referanser til minigrammatikken i tekstboka Konjunktiv i at-setninger: side 178. Konjunktiv i relative leddsetninger: side 14 El cine Kapittel 14 handler om spansk film. I teksten Vamos al cine! møter vi Paranoia som planlegger et kinobesøk. Teksten elmejorcinelatino.com er laget som en fiktiv web-side med lenker til flere

Detaljer