Korsveis internasjonale relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korsveis internasjonale relasjoner"

Transkript

1 Korsveis internasjonale relasjoner Oversikt 1 Innledning 2 Kartlegging 3 Betydning 4 Virkemidler 5 Kriterier for identifisering, oppfølging og donering 6 Anbefalinger 7 Vedlegg 1 Innledning Korsvei har utviklet seg i tett kontakt med internasjonale impulser. Svært mange av Korsveiengasjerte personer har et stort internasjonalt engasjement, og mange har lengre utenlandsopphold. Korsvei sitter dermed med betydelig internasjonal kompetanse og relasjoner. Korsvei har vært med på å formidle et vell av ulike fornyelsesretninger og former i det norske kirkelivet. Siden Korsvei forstår seg som en økumenisk bevegelse gir det seg selv at valget av internasjonale kontakter har skjedd uavhengig av kirkesamfunn. Dette dokumentet har tre formål: For det første å gi en beskrivelse av hvilke internasjonale relasjoner Korsveibevegelsen vært involvert i. For det andre å sikre overføring av denne kunnskapen til nye styrer, Forumkomiteer og Festivalkomiteer, samt hele Korsveibevegelsen. For det tredje å gi enhetlige begrunnelser for valg av hvilke initiativer, kampanjer og innsamlingsformål Korsveibevegelsen skal fremme eller slutte opp om. Dokumentet har en form hvor det enkelt kan oppdateres og suppleres med ny informasjon eller nye prinsipper. Det er ønskelig at dokumentet iallfall diskuteres hvert annet år eksempelvis i forkant av Festivaler. Første gang dokumentet ble utarbeidet var i Valget av hvem som er blitt løftet fram som hovedtaler, seminarholder, håpstegn eller innsamlingsformål har skjedd av styret, men uten at det har ligget til grunn noen retningslinjer for slike valg. Dette er bekreftet av et notat om arbeidsfordeling mellom Styret og festivalkomiteer, vedtatt i november I et tilsvarende notat om arbeidsdeling mellom Styret og forumkomiteer, vedtatt i juni 2007, er det imidlertid lagt opp til at det er de lokale komiteene som skal bestemme hovedtaler, med den begrunnelsen at dette er viktig for å sikre eierskap i de lokale komiteene.

2 Korsvei er blitt ønsket som deltaker i ulike sammenhenger, eksempelvis Europeisk kongress for kirkelige bevegelser i Stuttgart i mai 2007, med Foccolare som en sentral aktør både i Norge og på europeisk nivå. Debatten om Korsvei skulle delta her var den umiddelbare bakgrunnen til at dokumentet ble skrevet. 2 Kartlegging Korsvei startet med utgangspunkt i bevegelsene Rettferdigheten kan ikke vente og Samling om skaperverket, med tydelige impulser fra Skandinavia, særlig Sverige, allerede svært tidlig. Boken Shalom Jord (H. Månsus) fra 1984 ble utforsket på den første Korsveisamlingen i Senere har internasjonale hovedtalere vært regelen, snarere enn unntaket, med Magnus Malm som hovedtaler på to festivaler så langt (1996 og 2005), og seminarholder på andre festivaler. Peter Halldorf (pinsevenn) er også trukket inn som seminarholder, og Korsvei har også vært med på å synliggjøre andre personer med forankring i tidsskriftet Trots Alt og Pilgrim, i første rekke Ylva Eggehorn. Det er særlig spennende at det nå etableres Korsveinettverk i Sverige og Danmark. En særlig utfordring er hvordan det skal sikres at disse opplever seg som en del av Korsvei-familien, også mellom festivalene. Innføring av Kristuskransen til Norge skyldes i hovedsak at Martin Lönnebo var hovedtaler på festivalen i 2000, og brukte Kristuskransen i bibeltimene. Kontaktene til Europa for øvrig har vært preget av to impulser: Taize og den keltiske spiritualiteten. Korsvei har vært den fremste formidler av Taize i en norsk kontekst, og var med på å støtte prosjektet Taize på norsk, som resulterte i et eget hefte med Taizesanger. Den keltiske impulsen har vært målbåret av andre enn Korsvei i en tidlig, men gjennom blant andre Hans Olav Mørk har Korsvei formidlet den keltiske spirtualiteten, gjennom morgenbønner på de siste festivalene. Også a Rocca, som bidro på festivalen i 2007, Gerald Hughes, en jesuitt, fra England, som var hovedtaler i 2003, og Ray Simpson, som var hovedtaler på Korsveiforum 2006, må nevnes her. Kontakten til Asia har vært primært Bukas Palad-kontakten, etablert i etterkant av besøket til familien Myhrer i Dette bofellesskapet har fungert som et håpstegn i en fattig del av Manilla, startet opp av Foccolare, et økumenisk bevegelse innenfor Den Katolske Kirke. Bukas Palad fikk blant annet inntektene fra Balubaen i Bukas Palad-kontakten har opplevd å få både et konkret adopsjonsprogram og en utveksling, drevet fram av Stiftelsen Bukas Palads venner, med forankring blant personer som er aktive innenfor

3 Korsvei. Det er foreslått å initiere en kontakt med kristne i Midt-Østen, men dette er foreløpig ikke konkretisert. I Afrika har kontakten primært vært knyttet til personen Judy Bassing, som var til stede på Festivalen i 2000, og på nytt i 2007, nå som representant for kampanjeorganisasjonen Gun-free south Africa. Også valg av hovedtaler i 2007, Gerald West, fra Ujamaa Center i Durban, indikerer en vilje til å utvikle tettere bånd til våre kristne søstre og brødre på dette kontinentet. Hva gjelder Sør-Amerika, har det ikke vært direkte kontakter hit. Likevel kan det vises til Korsveis rolle i Kolibri Kapital, som pr i dag låner ut penger til mikrofinansinstitusjoner i fire land (Bolivia, Equador, Nicaragua og Aserbadjan), hvorav tre befinner seg i Sør-Amerika. Dette gir iallfall grunnlag for å hevde at de innenfor Korsveibevegelsen som har valgt å investere i Kolibri Kapital, har bidratt til å bygge bro til dette kontinentet. Nord-Amerika har flere sentre som arbeider langs de samme linjer som Korsvei, i første rekke miljøet rundt magasinet Sojourners (Jim Wallis, hovedtaler i 1994) og Psalters, som inviteres på nytt til 2009-festivalen, sammen med Shane Calibourne, etter flotte erfaringer under 2007-festivalen. Korsvei kan fortsatt spille en rolle for å synliggjøre disse miljøene i Norge. I tillegg må vi under denne kartleggingen nevne tre forhold Misjon: Det vises her til årsmelding fra Styret i Stiftelsen Korsvei for 2005: I forbindelse med at kirkemøtet 05 drøftet misjonsbegrepet og at Korsvei tidligere har blitt bedt om å avklare sitt forhold til misjon, ønsket styret i løpet av 2005 å stimulere til en samtale om bevegelsens forhold til misjon. Styret la til rette for samtaler under flere av årets møtesteder, bl.a. festivalen05. Korsveifolk med erfaring fra både misjonsarbeid og bistandsarbeid var involvert i samtalen. Styret uttrykte at Korsveis veivisere er i samklang med misjonens grunnvesen. Miljø, forbruk og rettferd: Det finnes personer fra Korsveibevegelsen i alle de regionale ressursgruppene etablert for å konkretisere arbeidet med miljø, forbruk og rettferd, og Korsvei er formelt representert i den nasjonale ressursgruppen, koordinert av Kirkerådet. Korsveis styre har imidlertid valgt å ikke slutte seg til den kirkelige alliansen for rettferdige handelsregler, men arbeider med rettferdig handel innenfor det bredere miljø, forbruk og rettferd-engasjementet. Ikke-vold: Et samarbeid mellom Changemaker, Korsvei og Dominikanerne resulterte i markeringer annenhver dag utenfor den amerikanske ambassade vinteren for å

4 advare mot en militær invasjon av Irak. Korsvei har også medarrangør av den store kirkelige markeringen utenfor regjeringsbygningen tidlig i februar Initiativtaker Asle Finnseth har senere arbeidet for å mobilisere til et bredere ikke-voldsengasjement i Korsvei, noe som blant annet har gitt seg utslag i han bidrag i boken Gudsrikets gåte. 3 Betydning Det er ikke lett å gi en objektiv vurdering av betydningen av Korsveis internasjonale engasjement. For å få hjelp ble følgende personer kontaktet pr e- post for å svare på fire spørsmål: Estrid Hessellund (Kirkens Nord/Sør-Informasjon), Jan Bjarne Sødal, Norges Kristne Råd (nå Prosjektleder HIV/AIDS før prosjektleder Taize), Jens Aas Hansen (leder Changemaker) og Astrid Hareide (regionkonsulent for Kirkens Nødhjelp i Agder og Telemark). Personene som ble valgt ut har hatt kontakt med Korsvei, men som ikke er faste deltakere på festivalene. Videre ble det forsøkt å ha en viss spredning aldersmessig og geografisk. Ønsket var altså å få noen blikk utenfra. De fire spørsmålene lød: 1 Nevn opp til tre ting du forbinder med Korsveis internasjonale arbeid. (Dersom du ikke forbinder noe med dette, er det fullt mulig å svare blankt). 2 Kan du finne noen konsistent begrunnelse for Korsveis internasjonale engasjement? 3 Hva har vært betydningen av Korsveis internasjonale engasjement for norsk kirkeliv? 4 Har du noen forslag til hvor fokuset for det internasjonale engasjement bør rettes (tematisk/geografisk/virkemiddelmessig)? Vi fikk svar fra alle. Det er generelt en positiv vurdering av Korsveis bidrag som kommer til uttrykk. En person uttaler at Korsvei nettopp kobler sammen vårt internasjonale diakonale ansvar med enkelt levesett, handlingsalternativer som rekkes ut til barn, unge, familier og voksne...med en genuin og solid og enkel (rett forstått) formidling av trosliv, bønneliv som får konsekvenser. Samme person sier samtidig at Korsvei kan kanskje være enda tydeligere på å koble disse ting sammen. En annen person sier at vedkommende savner et tydeligere engasjement og større innvirkning, ut ifra veiviserne deres. Når det gjelder fokus for det internasjonale engasjementet, ble det sagt at arbeidet må være konkret og økumenisk. En person uttaler at det er viktig å se på de globale problemene der deler av løsningen ligger innenfor rekkevidde. På den måten løfter man problemstillinger det er mulig å gjøre noe med. Handling er viktig. Geografisk har jeg ingen forslag utover at jeg mener det er viktig å løfte nord/sør-saker. Virkemiddelmessig har jeg tro på en kombinasjon av å gjøre noe med eget liv og legge press på ledere og beslutningstakere

5 innenfor vår rekkevidde. Ved å gjøre noe med eget liv viser vi beslutningstakere at vi mener alvor med kravene våre. En annen person sier: De 4 veivisere er fine retningsangivelser. Det internasjonale engasjement bør relateres hele veien til disse 4 føringer. Spesifikke tiltak vil sikkert være avhengig av hvem som til enhver tid er aktive i Korsvei (man gjenkjenner noen av ildsjelene bak kartleggingen). Styrken ved Korsvei er så vidt jeg kan høre og se, festivalene, som samler barnefamilier så vel som voksne venninner. Flott og viktig å synliggjøre det internasjonale engasjement her på alle plan. Det ble også bedt om større varsomhet med å regne invitasjon av gode predikanter fra utlandet som et uttrykk for internasjonalt engasjement, men samtidig understreket at slike besøk kan settes inn i et større engasjement som allerede finnes i organisasjonen [bevegelsen], og det tror jeg dere til en viss grad har gjort. På denne bakgrunn synes det rimelig å konkludere at Korsvei truffet valg som er positivt mottatt av sentrale personer som ikke tilhører den sentrale Korsvei-kjernen, men som på ulik måte er formidlere med kjennskap til Korsveis bærende ideer og potensiale. Disse personene ber oss om å styrke og tydeliggjøre at kirken har et økumenisk og internasjonalt legeme. 4 Virkemidler Korsveis målsetting er å inspirere og utfordre mennesker til å søke fortrolig fellesskap med Jesus Kristus, og forenes med ham i kampen for livet i vår verden (fra vedtektene). Korsvei er en bevegelse uten medlemmer, og med en svak organisasjonssturktur. Samtidig kan Korsvei nå langt og sette i gang mange prosesser ved å inspirere og utfordre mennesker i kampen for livet i vår verden. At Korsvei som bevegelse har en egenverdi, er opplagt. Ressursene kan brukes på å skape arenaer (møtesteder) for inspirasjon og utfordring, framfor å bygge organisasjon. Samtidig kan Korsvei ha betydning for kirkene og kirkesamarbeidet, gjennom å hente inn fornyelseskrefter og nye ressurser fra kirker og kristne fellesskap som arbeider i tråd med Korsveis veivisere. Kort fortalt har Korsvei fem virkemidler: 1 Introduksjon av nye liturgier, liturgielementer, sanger og bønner i Norge/Skandinavia. 2 Synliggjøring av personer eller fellesskap som lever i pakt med Korsveis veivisere, og formidle deres budskap til et norsk/skandinavisk publikum, for derigjennom å skape endringsprosesser.

6 3 Legge til rette for utveksling og besøk, slik at særlig ungdommer kan hente inspirasjon fra kristne fellesskap og fornyelsesbevegelser i andre land, og løfte fram noen av disse som Korsveis søsterbevegelser. 4 Delta i eller selv initiere kampanjer eller markeringer for å fremme politisk endring, hos både norske og utenlandske lands myndigheter. 5 Mobilisere penger for å støtte økonomisk spesifikke formål som er i tråd med Korsveis veivisere. Alt dette har skjedd gjennom initiativer fra enkeltpersoner eller nettverk innenfor Korsveibevegelsen. Det er grunn til å hevde at initiativene som er tatt har vært vellykkede, men det er samtidig klart at det vil bli vanskelig å styre prioriteringene rett når Korsvei vokser som bevegelse, når mange har forventninger til hva Korsvei kan bidra med i ulike sammenhenger, og når potensialet for eksempel hva gjelder innsamlingsbeløp under en festival nærmer seg ,-. For å treffe de rette valg, gir dokumentet hjelp. Korsvei vil alltid være avhengig av de gode initiativer fra enkeltpersoner, men det kan også tenkes at en gjennomarbeidet strategi kan øke effekten av de ulike initiativene. 5 Kriterier Styret har funnet det nødvendig å lage kriterier for å prioritere innenfor alle de fem virkemidlene nevnt over. Samtidig er det viktig å ikke være for detaljert, siden det er opplagt at det sentrale må være om tiltaket er i samsvar med Korsveis veivisere, og samtidig kan representere håpstegn som blir lagt merke til og har betydning også utenfor kirken. Det er samtidig opplagt at Korsvei ikke skal etterstrebe synlighet for synlighetens egen skyld. Styret mener at følgende 5 kriterier skal være retningsgivende for valg og prioriteringer i forhold til ovennevnte virkemidler: 1 De skal på en særlig måte konkretisere Korsveis veivisere, og skal ha en klar grasrotforankring uavhengig av formelle strukturer, men likevel med ambisjon om å påvirke disse strukturene. 2 De skal representere håpstegn som har forankring innenfor en kirkelig virkelighet, men de trenger ikke være kirkelig initiert. 3 De har ikke nødvendigvis en norsk kirkelig partner, men har relasjoner til bevegelser Korsvei særlig identifiserer seg med. 4 De skal ha et budskap som reflekterer kirkens kritiske røst i samfunnet, som søker å utfordre strukturer som skeivt fordeler rikdom og makt, og som søker å formidle særlig ungdom og kvinners stemmer.

7 5 De skal være mulige for enkeltpersoner eller lokale nettverk innenfor Korsvei å knytte kontakter til prosjektet, og de medvirkende i prosjektet skal være åpne for dette. Disse kriteriene kan brukes både for å identifisere, følge opp og donere midler til relevante samarbeidspartnere. 6 Anbefalinger Verken virkemidlene eller kriteriene er skrevet i stein, og kan revideres og oppdateres. Det er likevel klart at disse anbefalingene bør være kjent for FK og lokale forumkomiteer når de skal planlegge programinnhold, og for styret når de skal bestemme og innsamlingsformål eller hvilke kampanjer eller aksjoner Korsvei vil gå inn i. Kriteriene kan til en viss grad også være retningsgivende for valg av tema og hovedtaler på festival. Det er styret som må ha ansvar for at bevisstheten om både virkemidler og kriterier holdes oppe. Skrevet av Hans Morten Haugen

8 7 Vedlegg Svarene fra våre informanter 1 Nevn opp til tre ting du forbinder med Korsveis internasjonale arbeid. (Dersom du ikke forbinder noe med dette, er det fullt mulig å svare blankt). - Miljø, bærekraft og klima. - Såkorn, patenter, WTO, biomangfold. - Solidaritet, dugnad, generell global bevissthet, aktiv handling. Kolibri, aksjonen mot Irak og i sin tid kontakten med og impulsene fra Sojourners. - at vi som kristne ikke kan kalle oss kristne og satse som Jesu etterfølgere UTEN å ta et ansvar for våre brødre og søstre som lider i verden - at Korsvei på denne bakgrunn engasjerer seg for og på et internasjonalt bakgrunnsteppe - gjennom aksjoner der de samler inn penger på Korsvei samlinger, gjennom forkynnere og formidling av ansvar gjennom økumeniske kontakter som trekkes inn på samlingene - gjennom en tydelig profilering av vårt ansvar for å leve etisk forsvarlig som en verdensborger Medstifter / promotør av Kolibri Kapital. Kontakt til og formidling av spiritualitet fra Iona, Lindisfarne og Taizé. Korsvei var ikke de første som brakte Taizé-stoff til Norge (ref heftet Bønn og lovsang i fellesskap med 34 nyoversatte sanger, gudstjenestemetodikk, bønner mv - utgitt av Kirkerådet til Norske Kirkedager i Bodø 1989). 2 Kan du finne noen konsistent begrunnelse for Korsveis internasjonale engasjement? Ja, ansvar for skaperverket og medmenneskers rettigheter er helt essensielle kristne verdier. Vi blir også utfordret av vår tro til konkret handling. Her er det viktig å være mange og å gjøre ting sammen. Både endre egen livsstil og legge press på våre beslutningstakere. Jeg finner tvert i mot ingen konsistent begrunnelse for at Korsvei ikke skulle hatt noe internasjonalt engasjement. Begrunnelsen ligger i mitt første strekpunkt - at vi tilhører EN jord, der vi som stor-forbrukere har et spesielt ansvar!! Jesu kall:...det dere har gjort for en av disse mine minste brødre har dere gjort mot meg. Internasjonal diakoni. Evangeliet skal presenteres...om nødvendig med ord!! Være en del av det økumeniske kirkefelleskap

9 Jeg finner ingen konsistent begrunnelse for at Korsvei ikke skal ha et internasjonalt engasjement. Det er mer foruroligende at spørsmålet stilles, for å si det sånn. Leve enklere kan vel ikke bare ha sin begrunnelse i at det gjør vårt eget liv bedre? Fremme rettferdighet må jo så absolutt ha med det internasjonale å gjøre. Og til 7. og sist også det å Søke Kristus og å Bygge Fellesskap om det da ikke er en norsk Kristus for et eksklusivt fellesskap. 3 Hva har vært betydningen av Korsveis internasjonale engasjement for norsk kirkeliv? Her er jeg litt usikker. Det tydeligste var absolutt aksjonene mot Irak-krigen, tenker jeg. Men også engasjementet for Forbruk og Rettferd. Min usikkerhet knytter seg til tilbakeholdenhet mht hva én organisasjon har betydd innenfor et felt. Men dere har vært med, så absolutt. Men jeg savner et tydeligere engasjement og større innvirkning, ut ifra veiviserne deres Vanskelig å svare på, men Korsvei mobiliserer mange mennesker som tar med seg engasjementet inn i lokalmiljøet og i menighetene. For meg virker det som om den globale bevisstheten i kirka generelt har blitt styrket i senere tid. JA, det har hatt betydning for norsk kirkeliv: Fordi Korsvei nettopp kobler sammen vårt internasjonale diakonale ansvar med enkelt levesett, handlingsalternativer som rekkes ut til barn, unge, familier og voksne...med en genuin og solid og enkel (rett forstått) formidling av trosliv, bønneliv som får konsekvenser...(etisk handel, enkel livsstil, dele med andre) Dette SAVNES sårt i kirkene våre de aller fleste steder idag!! Korsvei blir en plogspiss inn i dette slik jeg ser det - og kan kanskje være enda tydeligere på å koble disse ting sammen. (eks.vis Miljø/Klima og vårt ansvar som stor-utslipps-nasjon av CO2) Medvirkende pådriver for Miljø, forbruk og rettferd -engasjementet i norske kirker og organisasjoner 4 Har du noen forslag til hvor fokuset for det internasjonale engasjement bør rettes (tematisk/ geografisk/ virkemiddelmessig)? Tematisk tror jeg det er viktig å se på de globale problemene der deler av løsningen ligger innenfor rekkevidde. På den måten løfter man problemstillinger det er mulig å gjøre noe med. Handling er viktig. Geografisk har jeg ingen forslag utover at jeg mener det er viktig å løfte nord/sør-saker. Virkemiddelmessig har jeg tro på en kombinasjon av å gjøre noe med eget liv og legge press på ledere og beslutningstakere innenfor vår rekkevidde. Ved å gjøre noe med eget liv viser vi beslutningstakere at vi mener alvor med kravene våre. Finn i hvert fall noe som er konkret, som er ØKUMENISK (det mest økumeniske jeg vet som rettes mot verdens nød - både i Norge og ute: er Misjonsalliansen og Kirkens Nødhjelp). Sørg for at

10 bevegelsens valg IKKE henger på enkeltpersoner(som jeg leser at har hendt til nå) - men fest det til noe mer solid, noe som kan etterfølges over tid. Bruk derfor en av våre få helt ØKUMENISKE organisasjoner - der midler følges og etterrøktes.(det er vanskelig på sikt å få til gjennom enkeltmenneskers engasjement!) Først vil jeg utfordre til større varsomhet med å regne invitasjon av gode predikanter fra utlandet som et uttrykk for internasjonalt engasjement! Vi har tradisjoner som ofte henter the big shots ikke minst fra USA. Det betyr absolutt ikke at dette er sammenhenger som har et åpnere syn på den store verden og dens utfordringer. Men slike besøk kan settes inn i et større engasjement som allerede finnes i organisasjonen, og det tror jeg dere til en viss grad har gjort. Selv med mitt engasjement for Taizé vil jeg for eksempel være tilbakeholden med å kalle det et uttrykk for internasjonalt engasjement. De 4 veivisere er fine retningsangivelser. Det internasjonale engasjement bør relateres hele veien til disse 4 føringer. Spesifikke tiltak vil sikkert være avhengig av hvem som til enhver tid er aktive i Korsvei (man gjenkjenner noen av ildsjelene bak kartleggingen). Styrken ved Korsvei er så vidt jeg kan høre og se, festivalene, som samler barnefamilier så vel som voksne venninner. Flott og viktig å synliggjøre det internasjonale engasjement her på alle plan. Mitt hjerte ligge jo Afrika nærmest, så lykke til med Gerald (ikke Gerhard) West til sommerens festival! Han er et dynamisk og flott menneske. En av respondentene kom også med følgende forslag: - først og fremst vil jeg foreslå at det jobbes med kirkeforståelsen at det ikke finnes en kirke utenom en verdensvid kirke. - Dernest vil jeg tenke at Korsvei vil være et utmerket sted til å jobbe tematisk noe jeg tenker at dere til en viss grad allerede har gjort. Av tema vi jeg først og fremst nevne globaliseringen, og i disse dager klima! - Slik dere var tydelige da det bygget opp mot Irak-krigen, kunne dere være et miljø som kontinuerlig forsøker å ta tiden på pulsen og lete etter områder der det er viktig at kirken er tydelig. Jeg nevner dette blant annet fordi jeg anser dere for å være et miljø med en god del ressurssterke og reflekterende mennesker, noe som trengs i denne type analyse av hva det er som foregår der ute som både utfordrer og berører oss som en kirke som ikke er nasjonal. En nasjonal kirke er for meg en selvmotsigelse! - Og så hadde jeg sett med glede på at dere ville kunne ta tak i noen av de sakene som det ofte er vanskelig for kirkene å ta tak i, hiv/aids som et godt eksempel, og som berører så utrolig mange felt. - Jeg tror at tilstedeværelsen av noen som representerer et prosjekt på festivalene kan være viktig, slik jeg vet det er blitt gjort tidligere.

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET 2015-2018 MER HIMMEL MER JORD Kirken på Frogner - Rom for tro og tilhørighet Vedtatt på MR-møte 11/10-16 1. FLERE DELTAR I GUDSTJENESTEN OG MØTER GUD I FELLESSKAPET Høymessen

Detaljer

Grønn handlingsplan for Voksen menighet

Grønn handlingsplan for Voksen menighet Grønn handlingsplan for Voksen menighet Grunnlag for planen: Vi har sammenstilt MRs gamle plan med den nye punktlisten «Vår grønne menighet», og bruker dette som grunnlag for en ny plan. Vi må ha 25 punkt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

Vår grønne. menighet

Vår grønne. menighet Vår grønne menighet Vår grønne menighet ønsker å bidra til glede, takknemlighet og undring i menighetene over å være del av skaperverket, og forløse engasjement og kreativitet til å ta vare på den verden

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Eli Margrete Nielsen Karagøz, 61 år

Eli Margrete Nielsen Karagøz, 61 år Kandidater til Gamlebyen og Grønland menighetsråd Kandidatene har svart på følgende 3 spørsmål: 1. Hvorfor ønsker du å være kandidat til menighetsrådsvalget i 2015? 2. Hva er det viktigste du kan bidra

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet. Diakoniplan for Sandefjord menighet Diakoni beskrives i Plan for i for Den Norske kirke som kirkens omsorgstjeneste, evangeliet i handling. Planen har fire hovedområder: Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Leder kjenn deg selv.

Leder kjenn deg selv. Nevn fem positive egenskaper ved deg selv - egenskaper som du tror kan være gode å ha i en lederposisjon: Hvilke typer arbeid tror du selv at du i dag fungerer bra i? Skriv ned de fem typene i prioritert

Detaljer

En tjenende kirke. Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste

En tjenende kirke. Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste En tjenende kirke Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste Visjonen for Den norske kirkes diakonale tjeneste Diakonien er et hovedaspekt ved kirkens oppdrag

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 08/08 En kirke for alle uansett funksjonsnivå Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det. (1. mos 1,27a) Et menneske

Detaljer

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 1. Innledning Årsplanen peker ut bevegelsens prioriteringer og satsinger, med utgangspunkt i strategiplanen. Årsplanen legger særlig føringer for styret og

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2013-2016. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN Strusshamn menighet ÅRSMELDING - VEDLEGG I MENIGHETPROFIL / PLAN 2017 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

MÅL FOR PERIODEN Overordnet mål: Mål for arbeidet

MÅL FOR PERIODEN Overordnet mål: Mål for arbeidet IINNLEDNING I 2007 vedtok Kirkerådet ny Plan for diakoni. Planen trådte i kraft 01.01.08. Definisjonen i planen gir uttrykk for ønsket retning i det diakonale arbeidet i årene fremover og skal gjenspeiles

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet. 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke

Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet. 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke Mine erfaringer med den lokale kirken På en skala fra 1-6, hvor enig eller uenig

Detaljer

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016

Fra organisasjon til bevegelse. Lagets strategiplan 2012-2016 Fra organisasjon til bevegelse Lagets strategiplan 2012-2016 Vedtatt på Lagets Generalforsamling 24. mars 2012 45 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 31 1.1 FORMÅL 32 1.2 VISJON 32 1.3 MÅL 32 2.0 STRATEGI

Detaljer

UKM 06/13 Økumenisk dialog

UKM 06/13 Økumenisk dialog UKM 06/13 Økumenisk dialog Bakgrunn for saken: De senere år har UKM og KM behandlet flere saker som vedrører økumenikk. Noen eksempler: 1) I 2009 behandlet UKM en sak om Kirke som fellesskap (UKM 04/09).

Detaljer

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling FOKUS Muligheter i lokalmenigheten Senter for menighetsutvikling www.mhs.no 30.05.2016 Bakgrunn FOKUS bygger på Leading Your Church Into Growth Et kurs som er velprøvd i den anglikanske kirke gjennom 20

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Hva skjer? SABU 2014 2015

Hva skjer? SABU 2014 2015 Hva skjer? SABU 2014 2015 1 Hei Her er et lite hefte med informasjon om de forskjellige begivenhetene som skjer for barn og ungdom i 2014 og 2015. SABU jobber for at unge mennesker skal ha det bra, møte

Detaljer

Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee

Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee Søknadsskjema Ny Generasjon-Trainee Skoleåret 12/ 13 Innhold - Introduksjon til trainee og praktisk info - Søknadsskjema (side 1-7) - Anbefalingsskjema for leder (side 8-11) - Anbefalingsskjema for venn

Detaljer

Stiftelsen Korsvei. Årsmelding for 2009

Stiftelsen Korsvei. Årsmelding for 2009 Stiftelsen Korsvei Årsmelding for 2009 Innhold 1 Styrets vurdering av året 2 Styrets sammensetning 3 Styrets arbeid 4 Tidsskriftet Kors:vei og nettsida 5 Økonomi 1 STYRETS VURDERING AV ÅRET Korsvei vil

Detaljer

Mål og strategier. FOR FRELSESARMEEN I NORGE, ISLAND OG FÆRØYENE Gjelder fra januar

Mål og strategier. FOR FRELSESARMEEN I NORGE, ISLAND OG FÆRØYENE Gjelder fra januar Mål og strategier FOR FRELSESARMEEN I NORGE, ISLAND OG FÆRØYENE Gjelder fra januar 2008 1 Suppe, såpe og frelse; det var viktig for William Booth både å vise hva som var målet og hvilke strategier en skulle

Detaljer

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 Konfirmant 2013 -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 KONFIRMANTÅRET 2012/2013 VELKOMMEN TIL ETT SPENNENDE ÅR! Kristen tro og kirken

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

DIAKONIPLAN 2014-2018 Revisjon av plan 2009-2013

DIAKONIPLAN 2014-2018 Revisjon av plan 2009-2013 1 DIAKONIPLAN 2014-2018 Revisjon av plan 2009-2013 INNLEDNING I 2007 vedtok Kirkerådet ny Plan for diakoni. Planen trådte i kraft 01.01.08. Definisjonen i planen gir uttrykk for ønsket retning i det diakonale

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

FIRST LEGO League i hele verden

FIRST LEGO League i hele verden FIRST LEGO League FIRST LEGO League i hele verden FIRST LEGO League er et verdensomspennende arrangement, og det arrangeres i mer enn 40 land. Det kommer stadig nye land til i rekken av arrangørsteder.

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Kjære medlem og venn av Ny Generasjon!

Kjære medlem og venn av Ny Generasjon! Kjære medlem og venn av Ny Generasjon! Vi i Ny Generasjon sender deg søknadsskjema for Trainee/Team og vil gjerne invitere deg med på et livsforvandlende år. Det handler om å leve for noe større enn seg

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste I følge Matteusevangeliet ber Jesus disiplene sine om å gå ut i hele verden og bringe evangeliet om ham videre til alle mennesker (Matt 28). Det oppdraget kirken

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Plan for diakoni Orkanger menighet. Tiltak Målsetting Gjennomføring Evaluering Ressurser Samarbeid med Ansvarlig

Plan for diakoni Orkanger menighet. Tiltak Målsetting Gjennomføring Evaluering Ressurser Samarbeid med Ansvarlig NESTEKJÆRLIGHET Hilsen til jubilanter på 75-, 80-, 85-, 90-, 95-årsdag og alle dager deretter. Vise omsorg og omtanke. Bokgave ved: - 75: Gode ord på vandringen - 80: Syng Med - deretter blomster Til åremålsdager

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer