Møteinnkalling Arendal kirkelige fellesråd

Transkript

1 Møteinnkalling Tid: 26. oktober 2011 kl. 18:00 Sted: ARENDAL RÅDHUS, Strømsbu Forfall må meldes snarest. Vi ber deg melde fra til vararepresentant dersom du selv ikke kan møte. Sakliste: AKF 43/2011 AKF 44/2011 AKF 45/2011 AKF 46/2011 AKF 47/2011 AKF 48/2011 AKF 49/2011 AKF 50/2011 AKF 51/2011 MØTEPROTOKOLL - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD OPPNEVNING AV VALGKOMITE TIL VALG AV KA`s LANDSRÅD DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTREVISJON MUR MOT NABOEIENDOM - BARBU KIRKEGÅRD VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID VED STUENES SKOLE GUDSTJENESTEREFORMEN- MATERIELL SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - ROM BAK ORGELET I AUSTRE MOLAND KIRKE AV-UTSTYR _ SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE BALANSEKONTO FOR AVSETNING AV DRIFTSINNTEKTER FRA INVESTERINGSMOMS AKF 52/2011 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Arendal, den Leder Kontorsjef

2 AKF 43/2011 MØTEPROTOKOLL - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Bilag i saken: - Møteprotokoll fra fellesrådet Tidligere sendt ut. Møteprotokoll fra s møte legges frem for godkjenning. godkjenner møteprotokoll fra møte

3 AKF 44/2011 OPPNEVNING AV VALGKOMITE TIL VALG AV KA`s LANDSRÅD Bilag i saken: - Brev fra KA vedr oppnevning av valgkomite til valg av KAs landsråd KA skal velge nytt Landsråd i et Landsråd som sitter for fire år frem til I den forbindelse inviteres alle KAs medlemmer til å foreslå kandidater til valgkomiteen(e). Valgkomiteen består av tre personer fra hvert bispedømme. Alle som sitter i fellesråd (menighetsråd) som er medlem i KA kan oppnevnes til valgkomite. Det er rådsmedlemmer i utgående fellesråd som oppnevnes til valgkomiteene. I neste omgang nominerer valgkomiteen representanter til KAs landsråd fra de nyvalgte fellesrådene (menighetsrådene). Forslag på kandidater som kan sitte i valgkomiteen sendes KA innen Saken legges frem uten innstilling.

4 AKF 45/2011 DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTREVISJON Pr 10. oktober ser regnskapet i hovedsak ut til å bevege seg mot et resultat i nærheten av balanse. Konto 340* Lønn har en utgift på kr , som er vel 78,5 % av budsjettet på kr Her kan det bli noen innsparinger. Konto 310* og 320* Varer og tjenester har utgiftsført kr , som er 103,77 % av budsjettert beløp på kr Her trengs en budsjettjustering på 3-4 hundre tusen kroner. Konto 33* Refusjoner viser forbruk på kr og trenger budsjettjustering på kr Konto 34* Tilskudd og gaver til andre viser et forbruk på kr ,50. Det utgjør 70,245 % av budsjettert utgift på kr Konto 35* Finansieringsutgifter viser forbruk på kr som er 9,1 % av budsjettert beløp på kr Samlet utgift på kr utgjør 81,7 % av budsjettet. Samlet inntekt er ført med kr , eller 87,16 % av budsjettet på kr Da er hele kommunens driftstilskudd overført, men det gjenstår store refusjonsbeløp for en del av stillingene. Inntekter fra festeavgifter ligger allerede kr over budsjettert på kr. 2,4 mill. Sykepengerefusjon er foreløpig inntektsført med kr , mens det ennå ikke er lagt inn noe beløp i budsjettet. Planen var å utarbeide et samlet forslag til budsjettrevisjon, men siste døgns avbrudd i dataforbindelsen til regnskapsprogrammet har vanskeliggjort dette. Et slikt forslag kan legges fram direkte i møtet den 26. oktober. Det er også mulig å utsettes det til møtet i slutten av november, men det er litt sent. Jeg foreslår at fellesrådet i møtet den 26. oktober tar stilling til et evt. justeringsforslag, eller gir kirkevergen fullmakt til å utarbeide et justert budsjett, i tråd med de signaler som ligger i fellesrådets behandling av denne statusrapporten. tar kirkevergens rapport om regnskap 2011, og slutter seg til forslag til budsjettrevisjon lagt fram i møtet.

5 AKF 46/2011 MUR MOT NABOEIENDOM - BARBU KIRKEGÅRD Vedlegg: 1. Kartutsnitt datert På nordsiden av Barbu kirkegård er det etablert en forstøtningsmur som skiller naboeiendommen fra kirkegården. En del av denne muren står nå i fare for å rase ut, og det må foretas en utbedring i dette området. Det vises til sak AKF 34/2010 som ble behandlet i fellesrådet Kirkevergen har fått utarbeidet planer og innhentet tilbud på utbedring av muren. De mottatte pristilbud lå betydelig høyere enn summen som var beregnet i forbindelse med planleggingen. Arendal kommune har arbeidet med å komme fram til en avtale med nabo om fordeling av ansvar og utgifter. Nabo motsetter seg at det kan etableres en lavere mur slik kirkegården har behov for, i stedet for å beholde den høye muren. Videre har det vært hevdet at det er kommunen/kirkegården som har ansvar for muren, og at den må utbedres til full høyde slik den er i dag. I tillegg er det kommet innvendinger mot pris og utførelse på den løsningen kirkevergen har fått planlagt. Nabo har selv innhentet en betydelig lavere pris på utbedring av muren, og stilt spørsmål om selv å stå som byggherre for arbeidene. Kirkevergen har hatt flere møter med jurist i Arendal kommune som behandler saken. I tillegg til spørsmålet om hvem som skal stå ansvarlig for arbeidet, har det vært forhandlet om fordeling av utbedringsutgiftene og videre framtidig eieransvar for muren. Det siste tilbudet fra Arendal kommune går i hovedsak ut på at: 1. Nabo står som byggherre for utbedringsarbeidene 2. Kommunen (fellesrådets budsjett) dekker 60 % av utbedringsutgiftene, begrenset til kr , nabo tar 40 % av utgiftene 3. Utgifter til framtidig fordeling av vedlikehold av selve muren fordeles med samme andeler 4. Eventuelle framtidige setninger på naboeiendom er kommunen uvedkommende 5. Avtalen skal godkjennes av og skal tinglyses Det er ikke kommet tilbakemelding fra nabo på dette tilbudet. Basert på at det først og fremst er naboeiendommen som har behov for den høye muren som støtte for løsmasser i egen hage, og at største delen av muren ifølge målebrev ligger på naboeiendommen, synes det urimelig at kommunen (fellesrådet) skal ta hele ansvaret for muren, og det må derfor finnes en fordeling av ansvar og forpliktelser. Ettersom dette vil bli en avtale som fastlegger framtidige forpliktelser, vil det være nødvendig med fellesrådets godkjenning. Dersom det viser seg ikke å være mulig å oppnå en avtale basert på fordelingen som er anført ovenfor, kan det søkes en rettslig avklaring om eier- og ansvarsforholdene. En rettslig avklaring vil medføre utgifter i form av saksomkostninger, og utfallet er selvsagt ikke gitt på forhånd.

6 kan godkjenne en avtale i samsvar med forslag utarbeidet av Arendal kommune der muren mellom Barbu kirkegård og naboeiendommen gnr. 507, bnr 164 utbedres. Eier av naboeiendom står som byggherre for arbeidene. Utbedringsutgiftene og framtidige vedlikeholdsutgifter for selve muren fordeles med 60 % på kirkegården, 40 % på naboeiendom. Ansvar for eventuelle setninger på naboeiendom er kirkegården uvedkommende. Avtalen tinglyses. Dersom det ikke oppnås en avtale om fordeling av ansvar og utgifter vedr. den aktuelle utbedring av muren, og fordeling av de framtidige forpliktelser, anbefaler fellesrådet at det søkes en rettslig avklaring av eier- og ansvarsforholdene.

7 AKF 47/2011 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID VED STUENES SKOLE Vedlegg: 1. Brev fra Arendal kommune med varsel om oppstart av planarbeid datert Kartutsnitt Stokken kirke og kirkegård datert Arendal kommune skal starte opp planarbeid i området ved Stuenes skole. Oppstart er varslet gjennom annonser og videre i brev datert til naboer og berørte parter. Kirkevergen er varslet da området grenser inn til kirke og kirkegårder på Stokken. Frist for å sende inn merknader er satt til Ettersom fristen for merknader er satt til sender kirkevergen saksframstilling og innstilling direkte til Arendal kommune. Fellesrådets vedtak vil bli ettersendt umiddelbart etter møtet. Merknader som kommer inn til kommunen vil bli gjennomgått, og bli en del av bakgrunnsmaterialet som skal danne grunnlag for utarbeidelsen av planen. Gjeldende reguleringsplan er fra 1984, og inneholder områder for skole, boliger, kirkegård og friområder. Utsnitt som dekker det aktuelle området mot kirke/kirkegård er vist på vedlegg 2, og grensene for planområdet/ny reguleringsgrense er inntegnet. Formålet med planarbeidet er å foreta en reguleringsendring for å skaffe hjemmel til å bygge skole på Stuenes på en måte som tilpasses inntil friområde, kirkegård samt nytt og eldre boligområde. Spørsmålet om konsekvensutredning er vurdert av planstaben i Arendal kommune, som har konkludert med at utbyggingen ikke er så stor, eller har så vesentlige virkninger på miljø og samfunn, at planen automatisk skal konsekvensutredes. Som det framgår av kart går reguleringsgrensen like nordvest for kirkegård B (kapellkirkegåden). Det er viktig å sikre en buffersone mellom kirkegård og skoleanlegg, både visuelt og fysisk. Dersom området reguleres til skoleanlegg, blir det ikke anledning til å utvide denne kirkegården mot nordøst, slik det tidligere har vært utredet muligheter for, - og som har vært oversendt kommunen som forslag i forbindelse med kommuneplanprosessen (Jf. FR sak 43/2010, den ). Grunnen til at en utvidelse mot nordøst ble pekt på som en mulighet, var en mulig konflikt med lekeområde på jordet nedenfor på sørsiden av kapellkirkegården. Hvis skoleutbyggingen nå vanskeliggjør utvidelse mot nordøst, vil det medføre behov for ytterligere større framtidig kirkegårdsareal mot sør /sørøst. Prosesjonsveien som i dag nyttes opp til kirkegård B ved begravelser, er lite hensiktsmessig ettersom den går ned på offentlig bilvei, og opp den smale og bratte bakken, totalt ca meter. Det er mulig å etablere en ny prosesjonsvei rett opp bakken mot øst fra kirken, og derfra mot sør til kirkegård B. Denne veien vil bli ca m, vil være kortere og en vil redusere bruk av offentlig trafikkert vei. Reguleringsgrensen går også helt inntil nordre side av kirkegård C. Grensen for det området som skal omreguleres følger dagens grense mellom skoleområde og kirkegård, og det må legges til grunn at det ikke planlegges bebyggelse nærmere kirkegården enn det som er tilfellet i dag. sender følgende merknad til Arendal kommune i forbindelse med oppstart av planarbeid ved Stuenes skole: Det legges til grunn at området som skal omreguleres, ikke skal inneholde areal til framtidig

8 kirkegård. Fellesrådet ber derfor om at det sikres nødvendig buffersone langs nordøstre side av Stokken kirkegård B. Likeledes legges til grunn at framtidig utvidelse av kirkegård B kan skje mot sørøst slik gjeldende kommuneplan viser. I kommende rullering av arealplanen bør vurderes en større utvidelse i sørøst, dersom arealet mot sørvest blir redusert. Fellesrådet vil videre peke på muligheten for å etablere en prosesjonsvei i østlig retning fra Stokken kirke og opp til kirkegård B. Grensen for omregulering går helt inntil kirkegård C. Det forutsettes at det ikke kommer ny bebyggelse som blir liggende nærmere kirkegården enn det som er tilfelle for eksisterende bebyggelse. Også her må det tilstrebes å få en best mulig buffersone mot kirkegårdsarealet. Vedlagte kartutsnitt datert viser hvilke arealer og elementer som er omtalt ovenfor.

9 AKF 48/2011 GUDSTJENESTEREFORMEN - MATERIELL Arbeidet med å fornye høymessen i vår kirke nærmer seg endelig sluttføring etter flere års arbeid. Ungdommens kirkemøte tok allerede opp saken i 2003 og stilte spørsmålet: Hva slags gudstjeneste vil vi ha? Kirkemøtet vedtok å be Kirkerådet arbeide for en mer fleksibel høymesse- og gudstjenesteordning og dette ble startskuddet for gudstjenestereformen i Den norske kirke. Det var da 25 år siden den nåværende høymesseordning ble innført i Kirkerådet organiserte reformprosessen og arbeidet kom i gang på forsommeren Etter grundige høringsrunder og på bakgrunn av erfaringer fra diverse forsøksmenigheter ble ny ordning for hovedgudstjeneste, ny dåpsliturgi og ny tekstbok vedtatt på Kirkemøtet i april Det er åpnet for at nyordningen kan tas i bruk fra1. søndag i advent 2011 i den tempoplan hver lokalmenighet finner det hensiktsmessig. Lokalt i Arendal prosti har det i inneværende år blitt arbeidet grundig med forberedelsene til å ta i bruk nyordningen under ledelse av sokneprest Rannveig Aas Olsbu og kantor Thor Henning Isachsen. Aktuelt materiell tilhørende reformen vil fortløpende gjøres tilgjengelig i endelig utgave for innkjøp til hver enkelt kirke. Dette gjelder i første omgang nye tekst- og liturgibøker og aktuelt notemateriell til bruk for kantor/organist. Etter avtale med prosten er det antydet at det er ønskelig at det kjøpes inn to sett pr. kirke. Dette er materiell som naturlig inngår i kirkens standardutrustning og vil følgelig måtte finansieres over fellesrådets budsjett. Samlet kostnadsoverslag: Kr ,- vedtar å kjøpe inn nødvendig materiell til kirkene i forbindelse med den vedtatte gudstjenestereformen. Det kjøpes inn to sett til hver kirke. Materiellet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet, konto: Utgiftskonto:

10 AKF 49/2011 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - ROM BAK ORGELET I AUSTRE MOLAND KIRKE Vedlegg: - Søknad av fra Austre Moland menighetsråd Austre Moland menighetsråd har i lengre tid gjennomført et arbeid for å ta vare på de gamle gjenstandene som har tilknytning til Austre Moland kirke. Planen er at gjenstandene plasseres i en glassmonter i rommet bak orgelet. Dette rommet må oppgraderes med maling og elektrisk installasjon, og menighetsrådet ser for seg et samarbeid med historielaget i dette arbeidet. Menighetsrådet kan stille noen midler til disposisjon til formålet og tenker seg noe av arbeidet gjennomført på dugnad. Menighetsrådet har fått nødvendig godkjenning fra Riksantikvaren når det gjelder bruk av dette rommet til formålet. Menighetsrådet søker på bakgrunn av dette fellesrådet om et økonomisk bidrag på kr ,- Kirkevergen ser positivt på det lokale initiativet fra Austre Moland menighetsråd når det gjelder å ta vare på gjenstander som igjennom tidene har vært knyttet til Austre Moland kirke på en slik måte at gjenstandene også blir tilgjengelige for publikum. Samtidig ser kirkevergen dette som et prosjekt som faller utenfor fellesrådets ansvar som bygningsforvalter og som både praktisk og økonomisk vil være avhengig av menighetens egne ressurser og prioritering. Den krevende økonomiske situasjon for fellesrådet i inneværende år gir fellesrådet begrensede muligheter til å støtte dette prosjektet. Kirkevergen ber fellesrådet likevel vurdere å bidra med et beløp på kr ,- til formålet. vedtar å bidra med kr ,- til oppgradering av rommet bak orgelet i Austre Moland kirke. Utgiften finansieres ved bruk av disposisjonsfondet, konto Utgiftskonto:

11 AKF 50/2011 AV-UTSTYR - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE Vedlegg: - Søknad av 19.juni 2011 fra Flosta menighetsråd - Søknad av fra Austre Moland menighetsråd - Søknad av fra Barbu menighetsråd Fellesrådet har mottatt søknader om økonomisk støtte fra de aktuelle menighetsråd i forbindelse med etablering og drift av audio-visuelt utstyr i Austre Moland, Flosta og Barbu kirke. Søknad av Flosta menighetsråd: Flosta menighetsråd søker om støtte til frittstående projektor til bruk i Flosta kirke. Ønsket er at denne kan benyttes til visning av salmer og lignende i gudstjenester og andre arrangementer og til innøving av sanger i korsammenheng. Kostnadsoverslag: Kr Menighetsrådet ønsker på sikt en permanent installasjon i kirken og ønsker å komme tilbake til dette ved en senere anledning. Søknad av Austre Moland menighetsråd: Austre Moland søker om økonomisk støtte til innkjøp av en bærbar PC til bruk i kirkens eksisterende prosjektor-løsning. Kostnadsoverslag: Kr Søknad av Barbu menighetsråd: Barbu menighetsråd har i lengre tid arbeidet med å få på plass projektorer til bruk i gudstjenester og andre arrangementer i kirken. Dette har vært en lang prosess knyttet til godkjenning, etablering og utprøving. En del eldre, underdimensjonert utstyr er byttet ut og trådløst opplegg er erstattet med en kablet løsning. Innkjøp og montering av utstyret har samlet kostet menigheten kr ,- (inkl. mva.) Vurdering: behandlet i sitt møte fellesrådets økonomiske og praktiske ansvar i forbindelse med etablering og drift av AV-utstyr i kirkene på prinsipielt grunnlag. AV-utstyr kan i denne sammenheng dreie seg om alt fra video-projektorer for visning av video/bilde til avspillingsutstyr for digitale medier og musikkanlegg/ sanganlegg til bruk for kor og konserter. Et avgjørende moment for fellesrådets vurdering var hvorvidt slik utstyr er å forstå som en del av kirkens inventar og standard utrustning og dermed faller inn under fellesrådets praktiske og økonomiske ansvar. Eller om slik etablering og drift i hovedsak faller utenfor fellesråds ansvar og vil være avhengig av lokalt initiativ og økonomi. gjorde følgende vedtak i FRSak 62/2010: vedtar at det til grunnutrustning for kirkene i Arendal inngår et lydanlegg optimalisert for tale og med utvidelse for hørselshemmede.

12 Ved en lokalinitiert etablering av audiovisuelt utstyr utover dette vil menighetsrådene kunne søke fellesrådet om økonomisk støtte i forbindelse med etableringen. Tekniske tilrettelegging og fysiske implementering gjennomføres i samarbeid med kirkevergen. Fellesrådets vedtak klargjør at innkjøp, montering og drifting av utstyr utover kirkens grunnutrustning i utgangspunktet er menighetens eget ansvar og at en eventuell økonomisk støtte fra fellesrådet vil være avhengig av fellesrådets økonomiske situasjon til enhver tid. Den økonomiske situasjon for fellesråds i inneværende år viser seg å være anstrengt og med lite rom for å gi økonomiske bidrag til andre enn fellesrådets primære oppgaver. Skal anmodningen om slik støtte allikevel imøtekommes bør dette, slik kirkevergen ser det, være av mer symbolsk karakter, dvs ikke overstiger 50% og kr ,-. vedtar å bidra til søknadene fra Flosta, Austre Moland og Barbu med 50% hvert enkelt formål, inntil kr ,- Utgiftene finansieres ved bruk av disposisjonsfondet, konto Utgiftskonto: Aktuell art på de respektive ansvar.

13 AKF 51/2011 BALANSEKONTO FOR AVSETNING AV DRIFTSINNTEKTER FRA INVESTERINGSMOMS Budsjett- og regnskapsforskriftene forutsetter at fellesrådets driftsinntekter i form av momskompensasjon som kommer fra utgifter over investeringsregnskapet, skal tilbakeføres til investeringsformål. Fra og med 2014 skal hele denne inntekten tilbakeføres til investeringsformål. For driftsåret 2011 skal 40 % tilbakeføres. I 2012 øker dette til 60 %. Tilbakeføringen kan skje ved at midler overføres direkte fra driftsregnskapet til et bestemt investeringsprosjekt. Alternativt kan midlene overføres til en felles balansekonto som knyttes mot investeringsformål, uten at de i første omgang behøver å bli øremerket for ett bestemt investeringsprosjekt. I 2010-regnskapet ble tilbakeføringen gjort dels ved overføring til fondskonto for nytt orgel i Trefoldighetskirken, hvorfra midlene videre ble overført til orgelprosjektets investeringsregnskap. Dels ble midlene avsatt på konto disposisjonsfond ved fellesrådet, hvorfra det i all hovedsak er videreført til investeringsregnskaper. Revisjonsberetningen inneholdt kommentarer om at midlene ble avsatt på et disposisjonsfond, som etter forskriftene kan anvendes både til drift- og investeringsformål. Jeg har forstått dette slik at det ville vært formelt mer korrekt om overføringen av det beløpet som var pålagte tilbakeført til investeringer (som i 2010 var 20 %), hadde skjedd direkte fra drift til investering, uten å gjøre det indirekte ved å gå via kapitalregnskapet, eller at tilbakeføringen til investeringsformål var blitt sikret gjennom avsetning på en balansekonto bundet til investeringer. Denne forståelsen har jeg fått bekreftet av revisor. Han bekrefter og at tilbakeføringen ikke behøver å bindes til de investeringsprosjektene som har generert momskompensasjonen, men kan inngå i felles finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet. Inntekter i form av momskompensasjon fra investeringer er i budsjett 2011 og 2012 budsjettert som driftsinntekter. Andelen av disse inntektene på henholdsvis 40 % og 60 % som vi er pålagt å tilbakeføre til investeringer, er lagt inn i budsjettet som driftsutgifter. Til hvilke investeringsprosjekter midlene skal overføres til, er det så langt ikke tatt stilling til. Ved å opprette en felles balansekonto for tilbakeført investeringsmoms, kan bruken av disse midlene fastlegges senere år, eller de kan øremerkes bestemte prosjekter allerede i samme år som inntekten oppstår. vedtar å opprette et ubundet investeringsfond i balanseregnskapet, konto Tilbakeført investeringsmoms. Driftsinntekter i form av momskompensasjon fra investeringsmoms som pålegges tilbakeført investeringsformål, avsettes på denne kontoen, i den utstrekning de ikke allerede er øremerket et bestemt investeringsprosjekt. Bruken av midlene på denne kontoen godkjennes av fellesrådet.

14 AKF 52/2011 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD a) Postliste kirkevergen. Vedlagt b) Sak AU 1/2011 vedr. Barbu kirke - utskifting av gulvkonstruksjon. Saksfremlegg og referat fra møte i fellesrådets arbeidsutvalg Vedlagt. c) Brev av fra Riksantikvaren til Agder og Telemark biskop vedr. søknad om godkjenning av plan for utbedring av rullestolatkomst Hisøy kirke. d) Brev av fra Agder og Telemark biskop vedr. godkjenning av rullestolrampe. e) Brev av til Riksantikvaren med søknad om dispensasjon fra kulturminneloven vedr. endringer på Austre Moland kirkegård. f) Referat fra møte vedr. inngåelse av intensjonsavtale om samarbeid mellom Arendal kommune, KS Agder, Norges Røde Kors, Frelsesarmeen i Norge, Kirkens Bymisjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Blå Kors Region Sør. g) Referat fra møte mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo v/terje Kaupang og representanter for de kirkelige rådene i Arendal og Froland om evt. lokal etablering av Kirkens Bymisjon i Arendal. h) Brev datert fra Arendal kommune til Austre Moland menighetsråd om at AM kirke er tildelt gateadressen Molandsveien 972. i) Informasjon om framdrift av prosjekter. Vedlagt. j) Brev datert til Riksantikvaren med "Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven - Tromøy kirke" vedr. konstruksjonstekniske tiltak vedr. orgelgalleriets bæreevne. k) Bibelkontaktsamling i Arendal Brev av fra Bibelkomiteen for Agder. Se vedlegg for referatsakene. ORIENTERINGER: - Kommuneplan med arealplan foreligger nå i ferdigtrykket versjon - Kurs for nye menighetsråd onsdag Kurs vedr. ny gudstjenestereform torsdag Budsjett forutsetninger som må endres. tar de fremlagte referatsaker til etterretning.