Psykososial helse e,er hjerneslag
|
|
- Sigrid Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykososial helse e,er hjerneslag En randomisert, kontrollert, singel blindet mul8senter studie Fjernundervisning: Fysikalsk medisin og rehabilitering KFMR, Kysthospitalet, SiV, Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD, Postdoc 1, Førsteamanuensis 2 1 Oslo Universitetssykehus Ullevål, Geriatrisk Avdeling, Medisinsk Klinikk 2 Universitetet i Oslo, Avdeling for sykepleievitenskap
2 Psyksososial helse e,er hjerneslag En randomisert kontrollert singel blindet studie Samarbeidsprosjekt og mul8senterstudie Prosjektansvarlige: Marit Kirkevold (UiO) Unni Sveen (OUS)
3 Forskerteam Marit Kirkevold (PI) (Sykepleier, professor), Universitetet i Oslo (UiO) Unni Sveen (co-pi) (Ergoterapeut, professor), Oslo Universitetssykehus (OUS)/Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Line Kildal Bragstad (Ergoterapeut, PhD), Postdoc, OUS/UiO Ellen Gabrielsen Hjelle (Ergoterapeut), PhD kandidat, UiO Berit Bronken (Sykepleier, PhD), Høgskolen i Hedmark Randi Mar8nsen (Sykepleier, Phd), Høgskolen i Hedmark Kari Kvigne (Sykepleier, professor sykepleie), Høgskolen i Hedmark Margrete Mangset (Sykepleier, PhD), Forsker, OUS Siren Eriksen (Sykepleier, PhD), Redaktør/Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Torgeir Bruun Wyller (Lege, professor geriatri), OUS/UiO Gabriele Kitzmüller (Sykepleier, PhD), Universitetet i Tromsø, Campus Narvik Dag Hofoss, Statsviter/sta8s8ker, Professor, UiO Karianne Berg, NTNU & Line Haaland, Logoped, Bredtvedt Kompetansesenter Internasjonale samarbeidspartnere Katerina Hilari (Psychologist/Assoc. Prof.) City University London, UK Liz Lightbody (RN, Senior researcher) University of Central Lancashire, UK Sanne Angel (Sykepleier, PhD), Aarhus Universitet, Danmark
4 Disposisjon Bakgrunn Utvikling av intervensjonen og studien Intervensjonen Presentasjon av arbeidsark Evaluering av effekt RCT design Evaluering av intervensjonen Status og erfaringer e,er e, år
5 Psykososial helse e,er hjerneslag Vanlige symptomer: Depresjon Angst Emosjonell instabilitet Sosial isolasjon Afasi (Hackett et. al. 2008a,b; Campbell Burton et. al. 2013; Ferro et. al. 2009; Barker-Collo 2009; Kouwenhoven et. al. 2011; Engelter et. al. 2006) Colourbox.com
6 Psykososial helse e,er hjerneslag Påvirker: Funksjonsnivå Livskvalitet Overlevelse Hyppige ubordringer: Gir opp fri8dsak8viteter Vanskeligheter med å gjenoppta arbeid (Hacke, et. al. 2008a,b; Redfern et al. 2006; Teoh et. al. 2009; Northco, & Hilari 2011; Mar8nsen et. al ; Ferro et. al. 2009; Kouwenhoven et. al. 2011)
7 Eksisterende intervensjoner Intervensjoner med fokus på informasjon, emosjonell stø,e, prak8ske råd, og mo8verende stø,e Uklart hvordan de ulike komponentene bidrar 8l posi8ve resultater Få effek$ve psykososiale intervensjoner eksisterer (Hackett et. al. 2008a,b; Knapp et. al. 2000; Redfern et al. 2006; Smith et. al. 2008; Ellis et. al. 2010; Lund 2012)
8 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)
9 Psykososial helse e,er hjerneslag Studien omhandler en psykososial intervensjon utviklet og 8lpasset spesielt for slagrammede Intervensjonen er utviklet og pilo,estet av medlemmer av forskergruppa med professor Marit Kirkevold som ansvarlig Utvikling og pilot dokumentert i 2 phd-avhandlinger fra UiO i 2014 (Bronken 2014, Martinsen 2014)
10 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)
11 Identifying evidence & theory Review of literature Qualitative review and synthesis Development of initial intervention protocol Modeling process & outcomes Critical review and consensus process involving stroke patients, relatives, clinical experts, health care leaders & researchers Finalizing intervention protocol for exploratory trial Exploratory trial Initial testing Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues
12 Hovedideen med intervensjonen Helsefremmende / forebyggende fokus: Stø,e den slagrammedes egne ressurser og mestringsmuligheter Empowermenbokus: De fleste slagrammede ønsker å ha / ta kontroll over eget liv og egen helse, men mange trenger kvalifisert stø,e, hjelp og veiledning i ubordrende overgangsperioder
13 Teore8ske antagelser Helse og velvære definert som en følelse av sammenheng: Life experiences are comprehensible, manageable & meaningful (Antonovsky) Livskvalitet definert som psykososialt velvære A basic sense of contentment Meaningful ac8vi8es Close and reciprocal rela8ons A posi8ve self concept, self acceptance, usefulness and belief in one s own abili8es (Næss) Historiefortelling narra=v psykologi A basic human approach to create meaning and coherence in experiences (Polkinghorne, Manngly, Frank) Guidet egenbeslutning en metode for å stø,e empowerment og mestring (Zoffmann) StøBet samtale for voksne med afsi (Kagan)
14 Intervensjonen 8 individuelle møter á 1 8me mellom slagrammet og opplært personell Hjemme hos deltageren eller der han/hun er (rehab-ins8tusjon) Foregår i 8dsrommet 1-6 måneder e,er slaget Pårørende kan delta på 1-2 møter Arbeidsark som tar for seg temaer kny,et 8l psykososial helse Arbeidsark og kommunikasjon er 8lpasset afasirammede
15 Tema i intervensjonens 8 møter 1. Introduksjon: hva skjedde? 2. Hva er vik8g for deg? Livet før hjerneslaget Sosialt ne,verk 3. Livet som slagrammet Kroppslige forandringer e,er slaget 4. Hverdagsliv og følelsesliv 5. Problemløsning Hva er vanskelig Ak8viteter i hverdagen Samvær med andre 6. Sykdom og liv 7. Mestring og balanse i hverdagen 8. Oppsummering
16 1. Introduksjon og hva skjedde?
17 2. Hva er vik8g for deg?
18 3. Kroppslige forandringer e,er slaget
19 4. Hverdags- og følelsesliv
20 5. Problemløsning, ak8viteter i hverdagen og samvær med andre
21 6. Å leve med hjerneslag
22 7. Mestring og balanse i hverdagen
23 8. Oppsummering I siste møte: oppsummering av møter og progresjon Hvor langt har deltageren kommet i sin rehabilitering? Hvordan ser frem8den ut? Hva og hvem er vik8ge for å ha fortsa, progresjon? Hvordan ser livet ut nå og framover? Se =lbake på arbeidsark som har vært vik=ge i forløpet
24 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)
25 Initial testing Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues Finalizing protocol for Randomized controlled trial Randomized controlled trial Intervention group Control group Evaluation Assessing effectiveness of intervention Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues
26 Rekru&ering Studiedesign T1 intervju ved 1 måned Totalt antall i intervensjonsgruppe 200 i kontrollgruppe Blindet datasamling ved 1, 6 og 12 måneder e,er hjerneslaget Datasamling ubøres av opplært personell / forskergruppa Intervensjonsgruppe 5 måneder intervensjon T2 intervju ved 6 måneder Randomisering Kontrollgruppe Vanlig oppfølging T2 intervju ved 6 måneder T3 intervju ved 12 måneder T3 intervju ved 12 måneder
27 Utvalg Inklusjonskriterier: Slagrammet over 18 år, Aku, slag innenfor de siste 4 uker, Medisinsk stabile, Tilstrekkelig kogni8v funksjon 8l å kunne delta (vurdert av legen/slagteamet), Forstår og snakker norsk. Personer med afasi vil bli inkludert hvis de er I stand 8l å forstå og snakke norsk før slaget og ikke har alvorlige språkvansker på UAS. Eksklusjonskriterier: Demens, alvorlig sykdom/kortere forventet livslengde enn e, år eller ikke I stand 8l å gi si, samtykke Alvorlige språkproblemer (impressiv afasi)
28 Status 15. januar 2016 Område Samtykke Frafall Ak=ve Intervensjoner Innlandet Østlandet Totalt RekruBeringen vil fortsebe i 2016 à400
29 Evaluering av effekt Instrument General Health Ques8onnaire (GHQ-28) Stroke and Aphasia Quality of Life scale (SAQOL) Sense of Coherence (SOC-13) Ullevål Aphasia Screening (UAS) The Yale Brown single item ques8onnaire (Yale) Lee s fa8gue scale (Lee 5) Fa8gue Ques8onnaire-2 (FQ-2) Type of variable Primary outcome Secondary outcome Secondary/ intermediate Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Data collec=on T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1 T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1, T2, T3
30 Evaluering Evaluering av effekt RCT er i datasamlingsfase Strategi for å evaluere selve intervensjonen 1. Deltagere i intervensjonsgruppen Individuelle kvalita8ve intervju 2. Helsepersonell som ubører intervensjonen Fokusgruppeintervju Feltnotater - loggnotater 3. Analyse av frafall (Craig et al. 2008)
31 Erfaringer så langt Tidsramme for rekru,ering Frafall Frafall i kontrollgruppen Frafall fra intervensjonsgruppen Naturlige årsaker Posi8ve 8lbakemeldinger fra deltagerne
Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerPsykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie
Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie Professor Marit Kirkevold Førsteamanuensis Kari Kvigne Doktorgradsstipendiat Berit Arnsveen Bronken Doktorgradsstipendiat
DetaljerInstitutt for helse og samfunn. Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS
Institutt for helse og samfunn Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE & CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS «Komplekse intervensjoner i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» Forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerStressmestring via app? Resultat fra en studie
Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerLOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS
LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS
DetaljerForventninger, erfaringer og effekt av mestringskurs ved Friskliv og mestring for mennesker med langvarige smerter
Knowledge for a Better World Forventninger, erfaringer og effekt av mestringskurs ved Friskliv og mestring for mennesker med langvarige smerter - En pågående pragmatisk, toarmet randomisert kontrollert
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerTelerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!
Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme! Paolo Zanaboni PhD, Forsker Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset nord-norge, Tromsø Bakgrunn
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerInnlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum. Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland
Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland Behov for forskning på hverdagsrehabilitering på følgende
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerSamtalegrupper for personer med kols
Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring
DetaljerBirgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.
Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerKartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom
Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom Marleen van Walsem S8pendiat / psykolog Universitetet i Oslo / Oslo Universitetssykehus Fagseminar 25.04.2014, Oslo Disposisjon
DetaljerMarit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo
Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Mitt svar Gjennom målrettet forskning som utvider kunnskapsgrunnlaget for sykepleieutøvelsen Har implikasjoner for utdanning, ledelse,
DetaljerStø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie
Stø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie NK LMHs forskerkonferanse 2014 Liv Wensaas PhD, RN Senter for pasientmedvirkning
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerPresentasjon av nye SHP-prosjekter
Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerEt meningsfullt og aktivt dagligliv
Et meningsfullt og aktivt dagligliv Barn, ungdom, voksne og eldre med utviklingshemming sett i et livsløpsperspektiv Hege Aarlie Campus Bergen 10.1.2019 Menneskerettighetserklæringen Artikkel 27 «Enhver
DetaljerProsjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
DetaljerVi må tenke ny4 i kre+omsorg!
Vi må tenke ny4 i kre+omsorg! Roar Johansen, Fagansvarlig onkolog Volvat Kre+omsorg Innen 48 6mer 23.03.2017 KreMomsorg har mange faser og aspekter Mye fokus på effek6ve pasieneorløp og gode utredninger
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerMODUL 3, EMNE 1 OG 2: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2014
MODUL 3, EMNE 1 OG 2: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2014 Uke 38 Mandag 15.09 Tirsdag 16.09 Onsdag 17.09 Torsdag 18.09 Fredag 19.09 Tema Forskningsprosessen Vitenskapsteori Forskningskvalitet
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
Detaljeribedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen
ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen Fjernundervisning KFMR, Kysthospitalet, SiV, 16.02.16 Tone Langjordet Johnsen Doktorgradsstipendiat tone.johnsen@siv.no Trygg i
DetaljerSAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold
SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Høgskole Avdeling for
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerGrønne tjenester - helseeffekter
Grønne tjenester - helseeffekter Avslutningskonferanse, Natur og Næring, NFR Camilla Ihlebæk Forskergruppe Natur, Helse og Livskvalitet Universitetet for Miljø og Biovitenskap Forskergruppe Natur, miljø
DetaljerHvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1
Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerAt ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi
DetaljerBelyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.
Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"
DetaljerHverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS
Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
DetaljerKriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:
Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege
Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Samarbeid med fastlegene Gjennom SKIL (senter for kvalitet i fastlegekontor) Time hos fastlegen
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerKriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:
Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet
DetaljerBlodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerKursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15
Forelesningsplan for fordypningsområdet Symptom, SYKVIT4303, 15 poeng Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Mål for kurset er: Studentene skal kjenne til modellen og systemteori,
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerRehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO
Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker
DetaljerGRADE-CERQual-metoden for å vurdere hvor mye 9llit vi bør ha 9l resultater fra systema9ske oversikter av kvalita9v forskning
GRADE-CERQual-metoden for å vurdere hvor mye 9llit vi bør ha 9l resultater fra systema9ske oversikter av kvalita9v forskning Heather Munthe-Kaas På vegne av GRADE-CERQual Project Group Samfunnsmedisinkurs
DetaljerTilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje
Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng
Detaljermuligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD
muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD MS PD ALS DEMENS KM Myhr C Tzoulis K Haugarvoll L Bindoff C Vedeler OB Tysnes A systems medicine
DetaljerTilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. Post doctor/forsker Christine R.
Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Post doctor/forsker Christine R. Borge Agenda Bakgrunnsinformasjon til prosjektet Definisjon: kols og «health
DetaljerRevidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,
DetaljerHvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)
Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet
Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerForskernettverk - effekter av kreftrehabilitering
Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerA study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC
Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik
DetaljerSlagbehandlingskjeden Bergen
Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling
DetaljerKurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet
Detaljer«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU
1 «Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 2 Disposisjon Hvilken type forskning har gjennomslag på det medisinske og helsefaglige
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerAseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
Detaljer