Psykososial helse e,er hjerneslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykososial helse e,er hjerneslag"

Transkript

1 Psykososial helse e,er hjerneslag En randomisert, kontrollert, singel blindet mul8senter studie Fjernundervisning: Fysikalsk medisin og rehabilitering KFMR, Kysthospitalet, SiV, Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD, Postdoc 1, Førsteamanuensis 2 1 Oslo Universitetssykehus Ullevål, Geriatrisk Avdeling, Medisinsk Klinikk 2 Universitetet i Oslo, Avdeling for sykepleievitenskap

2 Psyksososial helse e,er hjerneslag En randomisert kontrollert singel blindet studie Samarbeidsprosjekt og mul8senterstudie Prosjektansvarlige: Marit Kirkevold (UiO) Unni Sveen (OUS)

3 Forskerteam Marit Kirkevold (PI) (Sykepleier, professor), Universitetet i Oslo (UiO) Unni Sveen (co-pi) (Ergoterapeut, professor), Oslo Universitetssykehus (OUS)/Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Line Kildal Bragstad (Ergoterapeut, PhD), Postdoc, OUS/UiO Ellen Gabrielsen Hjelle (Ergoterapeut), PhD kandidat, UiO Berit Bronken (Sykepleier, PhD), Høgskolen i Hedmark Randi Mar8nsen (Sykepleier, Phd), Høgskolen i Hedmark Kari Kvigne (Sykepleier, professor sykepleie), Høgskolen i Hedmark Margrete Mangset (Sykepleier, PhD), Forsker, OUS Siren Eriksen (Sykepleier, PhD), Redaktør/Forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Torgeir Bruun Wyller (Lege, professor geriatri), OUS/UiO Gabriele Kitzmüller (Sykepleier, PhD), Universitetet i Tromsø, Campus Narvik Dag Hofoss, Statsviter/sta8s8ker, Professor, UiO Karianne Berg, NTNU & Line Haaland, Logoped, Bredtvedt Kompetansesenter Internasjonale samarbeidspartnere Katerina Hilari (Psychologist/Assoc. Prof.) City University London, UK Liz Lightbody (RN, Senior researcher) University of Central Lancashire, UK Sanne Angel (Sykepleier, PhD), Aarhus Universitet, Danmark

4 Disposisjon Bakgrunn Utvikling av intervensjonen og studien Intervensjonen Presentasjon av arbeidsark Evaluering av effekt RCT design Evaluering av intervensjonen Status og erfaringer e,er e, år

5 Psykososial helse e,er hjerneslag Vanlige symptomer: Depresjon Angst Emosjonell instabilitet Sosial isolasjon Afasi (Hackett et. al. 2008a,b; Campbell Burton et. al. 2013; Ferro et. al. 2009; Barker-Collo 2009; Kouwenhoven et. al. 2011; Engelter et. al. 2006) Colourbox.com

6 Psykososial helse e,er hjerneslag Påvirker: Funksjonsnivå Livskvalitet Overlevelse Hyppige ubordringer: Gir opp fri8dsak8viteter Vanskeligheter med å gjenoppta arbeid (Hacke, et. al. 2008a,b; Redfern et al. 2006; Teoh et. al. 2009; Northco, & Hilari 2011; Mar8nsen et. al ; Ferro et. al. 2009; Kouwenhoven et. al. 2011)

7 Eksisterende intervensjoner Intervensjoner med fokus på informasjon, emosjonell stø,e, prak8ske råd, og mo8verende stø,e Uklart hvordan de ulike komponentene bidrar 8l posi8ve resultater Få effek$ve psykososiale intervensjoner eksisterer (Hackett et. al. 2008a,b; Knapp et. al. 2000; Redfern et al. 2006; Smith et. al. 2008; Ellis et. al. 2010; Lund 2012)

8 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)

9 Psykososial helse e,er hjerneslag Studien omhandler en psykososial intervensjon utviklet og 8lpasset spesielt for slagrammede Intervensjonen er utviklet og pilo,estet av medlemmer av forskergruppa med professor Marit Kirkevold som ansvarlig Utvikling og pilot dokumentert i 2 phd-avhandlinger fra UiO i 2014 (Bronken 2014, Martinsen 2014)

10 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)

11 Identifying evidence & theory Review of literature Qualitative review and synthesis Development of initial intervention protocol Modeling process & outcomes Critical review and consensus process involving stroke patients, relatives, clinical experts, health care leaders & researchers Finalizing intervention protocol for exploratory trial Exploratory trial Initial testing Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues

12 Hovedideen med intervensjonen Helsefremmende / forebyggende fokus: Stø,e den slagrammedes egne ressurser og mestringsmuligheter Empowermenbokus: De fleste slagrammede ønsker å ha / ta kontroll over eget liv og egen helse, men mange trenger kvalifisert stø,e, hjelp og veiledning i ubordrende overgangsperioder

13 Teore8ske antagelser Helse og velvære definert som en følelse av sammenheng: Life experiences are comprehensible, manageable & meaningful (Antonovsky) Livskvalitet definert som psykososialt velvære A basic sense of contentment Meaningful ac8vi8es Close and reciprocal rela8ons A posi8ve self concept, self acceptance, usefulness and belief in one s own abili8es (Næss) Historiefortelling narra=v psykologi A basic human approach to create meaning and coherence in experiences (Polkinghorne, Manngly, Frank) Guidet egenbeslutning en metode for å stø,e empowerment og mestring (Zoffmann) StøBet samtale for voksne med afsi (Kagan)

14 Intervensjonen 8 individuelle møter á 1 8me mellom slagrammet og opplært personell Hjemme hos deltageren eller der han/hun er (rehab-ins8tusjon) Foregår i 8dsrommet 1-6 måneder e,er slaget Pårørende kan delta på 1-2 møter Arbeidsark som tar for seg temaer kny,et 8l psykososial helse Arbeidsark og kommunikasjon er 8lpasset afasirammede

15 Tema i intervensjonens 8 møter 1. Introduksjon: hva skjedde? 2. Hva er vik8g for deg? Livet før hjerneslaget Sosialt ne,verk 3. Livet som slagrammet Kroppslige forandringer e,er slaget 4. Hverdagsliv og følelsesliv 5. Problemløsning Hva er vanskelig Ak8viteter i hverdagen Samvær med andre 6. Sykdom og liv 7. Mestring og balanse i hverdagen 8. Oppsummering

16 1. Introduksjon og hva skjedde?

17 2. Hva er vik8g for deg?

18 3. Kroppslige forandringer e,er slaget

19 4. Hverdags- og følelsesliv

20 5. Problemløsning, ak8viteter i hverdagen og samvær med andre

21 6. Å leve med hjerneslag

22 7. Mestring og balanse i hverdagen

23 8. Oppsummering I siste møte: oppsummering av møter og progresjon Hvor langt har deltageren kommet i sin rehabilitering? Hvordan ser frem8den ut? Hva og hvem er vik8ge for å ha fortsa, progresjon? Hvordan ser livet ut nå og framover? Se =lbake på arbeidsark som har vært vik=ge i forløpet

24 UK MRC rammeverk for utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner (Craig et al. 2008)

25 Initial testing Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues Finalizing protocol for Randomized controlled trial Randomized controlled trial Intervention group Control group Evaluation Assessing effectiveness of intervention Assessment of intervention content, structure & process Assessment of usability to patients & professionals Assessment of methodological issues

26 Rekru&ering Studiedesign T1 intervju ved 1 måned Totalt antall i intervensjonsgruppe 200 i kontrollgruppe Blindet datasamling ved 1, 6 og 12 måneder e,er hjerneslaget Datasamling ubøres av opplært personell / forskergruppa Intervensjonsgruppe 5 måneder intervensjon T2 intervju ved 6 måneder Randomisering Kontrollgruppe Vanlig oppfølging T2 intervju ved 6 måneder T3 intervju ved 12 måneder T3 intervju ved 12 måneder

27 Utvalg Inklusjonskriterier: Slagrammet over 18 år, Aku, slag innenfor de siste 4 uker, Medisinsk stabile, Tilstrekkelig kogni8v funksjon 8l å kunne delta (vurdert av legen/slagteamet), Forstår og snakker norsk. Personer med afasi vil bli inkludert hvis de er I stand 8l å forstå og snakke norsk før slaget og ikke har alvorlige språkvansker på UAS. Eksklusjonskriterier: Demens, alvorlig sykdom/kortere forventet livslengde enn e, år eller ikke I stand 8l å gi si, samtykke Alvorlige språkproblemer (impressiv afasi)

28 Status 15. januar 2016 Område Samtykke Frafall Ak=ve Intervensjoner Innlandet Østlandet Totalt RekruBeringen vil fortsebe i 2016 à400

29 Evaluering av effekt Instrument General Health Ques8onnaire (GHQ-28) Stroke and Aphasia Quality of Life scale (SAQOL) Sense of Coherence (SOC-13) Ullevål Aphasia Screening (UAS) The Yale Brown single item ques8onnaire (Yale) Lee s fa8gue scale (Lee 5) Fa8gue Ques8onnaire-2 (FQ-2) Type of variable Primary outcome Secondary outcome Secondary/ intermediate Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Characteris8cs of sample Data collec=on T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1 T1, T2, T3 T1, T2, T3 T1, T2, T3

30 Evaluering Evaluering av effekt RCT er i datasamlingsfase Strategi for å evaluere selve intervensjonen 1. Deltagere i intervensjonsgruppen Individuelle kvalita8ve intervju 2. Helsepersonell som ubører intervensjonen Fokusgruppeintervju Feltnotater - loggnotater 3. Analyse av frafall (Craig et al. 2008)

31 Erfaringer så langt Tidsramme for rekru,ering Frafall Frafall i kontrollgruppen Frafall fra intervensjonsgruppen Naturlige årsaker Posi8ve 8lbakemeldinger fra deltagerne

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie

Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie Professor Marit Kirkevold Førsteamanuensis Kari Kvigne Doktorgradsstipendiat Berit Arnsveen Bronken Doktorgradsstipendiat

Detaljer

Institutt for helse og samfunn. Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS

Institutt for helse og samfunn. Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS Institutt for helse og samfunn Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE & CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS «Komplekse intervensjoner i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» Forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE

Detaljer

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Forventninger, erfaringer og effekt av mestringskurs ved Friskliv og mestring for mennesker med langvarige smerter

Forventninger, erfaringer og effekt av mestringskurs ved Friskliv og mestring for mennesker med langvarige smerter Knowledge for a Better World Forventninger, erfaringer og effekt av mestringskurs ved Friskliv og mestring for mennesker med langvarige smerter - En pågående pragmatisk, toarmet randomisert kontrollert

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme! Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme! Paolo Zanaboni PhD, Forsker Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset nord-norge, Tromsø Bakgrunn

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning

Brukermedvirkning i forskning 21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum. Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland

Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum. Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland Innlegg ved Ergoterapeutene og Ergoterapeututdanningen i Oslo og Akershus sitt 60- årsjubileum Førstelektor/prosjektleder forskning Hanne Tuntland Behov for forskning på hverdagsrehabilitering på følgende

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom

Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom Marleen van Walsem S8pendiat / psykolog Universitetet i Oslo / Oslo Universitetssykehus Fagseminar 25.04.2014, Oslo Disposisjon

Detaljer

Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo

Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Marit Kirkevold, Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Mitt svar Gjennom målrettet forskning som utvider kunnskapsgrunnlaget for sykepleieutøvelsen Har implikasjoner for utdanning, ledelse,

Detaljer

Stø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie

Stø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie Stø%e 'l livss'lsendringer hos pasienter som utredes for koronar hjertesykdom (CAD) - en randomisert kontrollert studie NK LMHs forskerkonferanse 2014 Liv Wensaas PhD, RN Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Et meningsfullt og aktivt dagligliv

Et meningsfullt og aktivt dagligliv Et meningsfullt og aktivt dagligliv Barn, ungdom, voksne og eldre med utviklingshemming sett i et livsløpsperspektiv Hege Aarlie Campus Bergen 10.1.2019 Menneskerettighetserklæringen Artikkel 27 «Enhver

Detaljer

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug

Detaljer

Vi må tenke ny4 i kre+omsorg!

Vi må tenke ny4 i kre+omsorg! Vi må tenke ny4 i kre+omsorg! Roar Johansen, Fagansvarlig onkolog Volvat Kre+omsorg Innen 48 6mer 23.03.2017 KreMomsorg har mange faser og aspekter Mye fokus på effek6ve pasieneorløp og gode utredninger

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? -SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen

Detaljer

MODUL 3, EMNE 1 OG 2: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2014

MODUL 3, EMNE 1 OG 2: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2014 MODUL 3, EMNE 1 OG 2: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN 2014 Uke 38 Mandag 15.09 Tirsdag 16.09 Onsdag 17.09 Torsdag 18.09 Fredag 19.09 Tema Forskningsprosessen Vitenskapsteori Forskningskvalitet

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen

ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen Fjernundervisning KFMR, Kysthospitalet, SiV, 16.02.16 Tone Langjordet Johnsen Doktorgradsstipendiat tone.johnsen@siv.no Trygg i

Detaljer

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Høgskole Avdeling for

Detaljer

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Grønne tjenester - helseeffekter

Grønne tjenester - helseeffekter Grønne tjenester - helseeffekter Avslutningskonferanse, Natur og Næring, NFR Camilla Ihlebæk Forskergruppe Natur, Helse og Livskvalitet Universitetet for Miljø og Biovitenskap Forskergruppe Natur, miljø

Detaljer

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne

Detaljer

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon

Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,

Detaljer

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Samarbeid med fastlegene Gjennom SKIL (senter for kvalitet i fastlegekontor) Time hos fastlegen

Detaljer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Kom i gang og fortsett!

Kom i gang og fortsett! Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15

Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Forelesningsplan for fordypningsområdet Symptom, SYKVIT4303, 15 poeng Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Mål for kurset er: Studentene skal kjenne til modellen og systemteori,

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

GRADE-CERQual-metoden for å vurdere hvor mye 9llit vi bør ha 9l resultater fra systema9ske oversikter av kvalita9v forskning

GRADE-CERQual-metoden for å vurdere hvor mye 9llit vi bør ha 9l resultater fra systema9ske oversikter av kvalita9v forskning GRADE-CERQual-metoden for å vurdere hvor mye 9llit vi bør ha 9l resultater fra systema9ske oversikter av kvalita9v forskning Heather Munthe-Kaas På vegne av GRADE-CERQual Project Group Samfunnsmedisinkurs

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD

muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD MS PD ALS DEMENS KM Myhr C Tzoulis K Haugarvoll L Bindoff C Vedeler OB Tysnes A systems medicine

Detaljer

Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. Post doctor/forsker Christine R.

Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. Post doctor/forsker Christine R. Tilrettelagt helseinformasjon og helseoppfølging til personer med Kronisk Obstruktiv Lungesykdom Post doctor/forsker Christine R. Borge Agenda Bakgrunnsinformasjon til prosjektet Definisjon: kols og «health

Detaljer

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet

Detaljer

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 1 «Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 2 Disposisjon Hvilken type forskning har gjennomslag på det medisinske og helsefaglige

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer