Nr. 8. Norsk klasse bygger skoler i Ecuador. Oktober Professor Andy Hargreaves: Om den fjerde retningen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 8. Norsk klasse bygger skoler i Ecuador. Oktober 2010 www.nslf.no. Professor Andy Hargreaves: Om den fjerde retningen."

Transkript

1 Nr. 8 Oktober Norsk klasse bygger skoler i Ecuador. Arbeidsrettsekspert: Om rektors rett og plikt til å styre. Marianne Aasen: Tonivå-kommuner en ulykke for Skole-Norge. Professor Andy Hargreaves: Om den fjerde retningen.

2 Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009: 5934 eks. ISSN INNHOLD Leder... 4 Tegneserie Rektors rett og plikt til å styre...5 Juridisk sett har man styringsrett nok, men skolelederne er ikke gode nok til å utøve den, sier Bjørn Eriksen, ekspert i arbeidsrett. Den fjerde retningen...8 Det nytter ikke å låne andres drømmer og mål, man må skape og eie sitt eget prosjekt, sa professor Andy Hargreaves på Nasjonal opplæringskonferanse. Rekruttering av skoleledere fra teknisk prosess til omgivelsesorientering...10 Norsk klasse bygger skoler i Ecuador...12 Bekkestua-klasse samlet inn penger til å bygge flere skoler i Ecuador! Mobbing i skolen kan avdekkes og stoppes...15 En forutsetning for å få gjort noe med de høye mobbetallene er at skolen fortløpende vet hva den skal gjøre noe med, skriver Paul Viktor Wiker i denne kronikken. Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: - Tonivå-kommuner er den største ulykka som har rammet skole-norge Skolelederen har intervjuet Marianne Aasen (AP) som er leder av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen. Humor på alvor...20 Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse Ja til hjernekraft...21 Blant rusavhengige er det mange forskjeller og ett fellestrekk: de mistrivdes på skolen, og følte ikke at de ble sett eller fikk brukt sine talenter der, skriver Kari Bu som er kulturredaktør i =Oslo. Hvorfor meldte du deg inn i NSLF?...22 Spørrespalten...23 Forsidefoto: Ole Faye Skolelederen

4 Forbunds L E D E R E N Som forbundsleder får jeg mulighet til å delta på mange ulike arenaer. Det innebærer naturligvis å møte mennesker med hovedbeskjeftigelse innenfor oppvekst- og utdanningssektoren. Men ikke sjelden kommer jeg også i kontakt med representanter fra andre deler av arbeidslivet. Det er interessant å observere at samtalen ofte raskt dreier i retning av kvalitet på utdanning og betydning av ledelse. Så også i mitt møte med Arne Brimi på hjemmebane i Brimiland. Hans engasjement i forhold til utdanning av nye krefter i kokk- og servitørfag, kultur og reiselivsfag inspirerte nok flere enn meg. Han fortalte at han er helt avhengig av ungdom med talent og interesse, samt vilje og evne til hardt arbeid for å levere kvalitet. Han var ikke i tvil om at det er stort potensial for å heve yrkesfagenes status. Dette har naturligvis arbeidsgivere i offentlig og privat virksomhet ansvar for; det er jo der mulige læringsplasser finnes. Men nesten like mye ansvar har den enkelte av oss! Vi etterspør og forventer høy kvalitet på varer og tjenester. God kvalitet fordrer at den som leverer har tilstrekkelig kompetanse og utfører sitt arbeid med stolthet og arbeidsglede. Tilstrekkelig kompetanse har læreplassene og instruktørene ansvar for; at yrkesutøveren føler stolthet og arbeidsglede kan vi alle bidra til! Morgendagens behov for arbeidskraft er stadig tema i utdannings- og opplæringsdebatten. At utdanning på høyt nivå blir stadig viktigere, er hevet over tvil. Men det er kanskje grunn til å undres over om vi i denne debatten glemmer at Norge også har behov for dyktige og stolte yrkesutøvere i handels- og servicebransjen, helse- og omsorgsyrkene og i store og små håndverksbedrifter. Norge har lange og gode tradisjoner også innen kunst- og kulturliv; dette nyter blant annet turist- og reiselivsbransjen og deres kunder godt av. Det er derfor et tankekors at det i dag er svært få eller ingen søkere til læreplasser i flere av de tradisjonelle kunst- og håndverksfagene. Å heve et yrkes status krever innsats på flere hold. En god begynnelse er naturligvis å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår. I ungdomsskolen har rådgivningstjenesten den viktige oppgaven å formidle yrkesfagenes betydning for et bærekraftig og velfungerende samfunn. Å velge yrkesfag må verdsettes på lik linje med mer teoretiske utdannings retninger. Interesser, evner og anlegg må, sammen med samfunnets arbeidskraftbehov, være avgjørende for valget. Dyktige elev- og lærlinger må løftes frem som gode ambassadører for ulike fag. Betydningen av å utdanne dyktige og engasjerte faglærere og instruktører må heller ikke undervurderes. Og sist, men ikke minst, lærestedene må sikres moderne og gode lokaliteter og tilgang på tidsriktig materiell og utstyr. Å velge fremtidig yrke er ikke enkelt og muligheten for å ta nye valg senere i livet er nok viktig for mange. Flere enn meg har sikkert erfart at det var mer en tilfeldighet enn et reflektert valg som førte dem dit de er i dag. Det viktigste for de aller fleste er å finne glede i arbeidet og føle at det de bidrar med har betydning. En svensk undersøkelse som nylig ble offentliggjort, sier at arbeidsglede, trivsel og utfordringer å strekke seg etter faktisk betyr mer enn lønn for veldig mange. Den samme undersøkelsen vektlegger også lederens betydning for at medarbeiderne er stolte over å tilhøre arbeidsplassen og gleder seg til å gå på jobb. Det stiller store krav til ledere på alle nivå, men det er en oppgave det er vel verdt å arbeide for! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 8-10

5 Rektors rett og plikt til styringsrett - Styringsretten er mye mer omfattende enn man tror. Juridisk sett har man styringsrett nok, men skolelederne er ikke gode nok til å utøve den, sier ekspert i arbeidsrett. Tekst: Tormod Smedstad Forskeren Bjørn Eriksen er en av de få her i landet som har doktorgrad i arbeidsrett. Han holder på med et forskningsprosjekt om rettspraksis i forhold til styringsrett og hvordan dette faktisk håndteres i skolen. I den sammenheng har han intervjuet 19 rektorer. Han holdt foredrag om styringsrett på tillitsvalgtkurs i Norsk Skolelederforbund i begynnelsen av september. Arbeidsrettens særpreg Arbeidsrett kan i mange henseender sammenliknes med ordinær kontraktsrett; det å kjøpe bil og det å kjøpe arbeidskraft har mange likhetstrekk. Arbeidstaker gir en motytelse. Arbeidsretten har imidlertid særpreg på to punkter. Det ene dreier seg om arbeidsgivers styringsrett, det andre om arbeidsrettens dynamiske karakter. Arbeidsretten endrer seg fortløpende etter hvert som tiden utvikler seg. For 20 år tilbake fikk en mann som bodde sammen med en annen mann ikke prestejobb. Samfunnets syn har endret seg og arbeidsretten med det. En tendens, i følge Eriksen, er at arbeidstakers rettigheter har gradvis blitt sterkere. - Man skal utøve sin ledelse på saklig grunnlag. Alle beslutninger må tas til skolens beste; d.v.s. elevenes beste, sier BI-forskeren Bjørn Eriksen. Han er ekspert på arbeidsrett. Lovgivning Det er tre hovedlover som en skoleleder må forholde seg til: arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og opplæringsloven. Det er tre omfattende regelverk som må forvaltes i tråd med lovgivers forutsetninger. Du har en plikt som skoleleder til å utøve styring. Det er en ensom og utfordrende oppgave, men du må ta denne lovbestemte plikten. Den er delvis nedfelt i opplæringsloven, men skolelederskap betyr mer enn det som er litt forsiktig formulert der. Som skoleleder forvalter du fellesskapets midler. Du er Skolelederen

6 leder på vegne av fellesskapet, og det tilsier også at du må utøve lederskap og styringsrett. Hva hvis en forgjenger i lederrollen ikke har gjort jobben han/hun burde gjøre? Det har utviklet seg en kultur som er vanskelig å rydde opp i kan du la det passere? Nei, du kan ikke innføre en sedvane på ikke å gjøre jobben ordentlig Du har plikt til å ta upopulære grep. Det kan være nødvendig å si opp medarbeidere eller gi advarsler. Hvis du ikke utøver ledelse, får ikke elevene den undervisningen de skal ha. Da når man ikke skolens formål, og her er målsettingen kjempehøy, jfr. formålsbestemmelsen. Du kan ikke tilby elevene de nest beste lærerne; du må skaffe de beste du kan få tak i, sa Eriksen. En dom En skole hadde en klasse med kjempestore problemer. Læreren ble sterkt mobbet, spesielt av en elev. Læreren beordret eleven ut av klasserommet, men vedkommende nektet. Læreren tar fatt i eleven og får han ut med makt. Brukte han for mye vold? Ja, sa eleven. Nei, sa læreren. Eleven meldte lærerens voldsbruk til rektor, som umiddelbart gav læreren avskjed. Læreren brakte saken inn for domstolen og vant fram i Lagmannsretten. Retten sa at det kanskje var utøvet for mye vold, men skoleledelsen hadde vært klar over de store disiplinproblemene i klassen uten å gjøre noe. Læreren hadde blitt stående alene. Avskjeden ble derfor kjent ugyldig fordi skoleledelsen ikke hadde gjort det den var forpliktet til. Retten til å utøve styringsrett Det finnes ingen lov om styringsrett, den baserer seg på en ulovfestet regel. Den er vanskelig å lovfeste, og den vil også endre seg over tid i samsvar med samfunnsendringer. Det er tegn som tyder på at den gradvis og stykkevis er i ferd med å utvides noe. Styringsretten er vanskelig fordi det er interessemotsetninger. Arbeidsgiverne vil ha størst mulig styringsrett for å drive effektivt. De vil bruke lærerne mest mulig fleksibelt. Lærerne har interesse av at de har en forutsigbar og trygg stilling. Lovgiver og domstolene må balansere inter essene. Styringsretten er mye mer omfattende enn man tror. Juridisk sett har man styringsrett nok, men skolelederne er ikke gode nok til å utøve den. Av og til er dere litt for konfliktskye, påpekte Bjørn Eriksen. Styringsretten er en restmyndighet. Det som er bestemt i lovgivning, tariffavtaler og arbeidsavtaler er bindende for begge parter. Man kan ikke tøye styringsretten der hvor lovgiver har bestemt én løsning. Det kan også være at ulovfestet rett begrenser styringsretten, jfr at man i Vestfold har hevd på fridag etter St Hans-aften, noe som ikke er lovfestet. Utøvelse av kontroll Eriksen hevder at skoleledere ikke er gode nok på å kontrollere. I intervjuene med 19 rektorer, var det bare to som opplyste at de jevnlig var inne i klassene. Man er forpliktet til å drive egenkontroll, og er skolen for stor, må kontrollen utføres på avdelingsledernivå. Lærerne skal kontrolleres. De fleste lærere er kjempegode, men noen ligger under listen. Lærere har historisk sett hatt et særlig godt stillingsvern. Dette kan ha ført til unnfallenhet fra ledere i forhold til å gjøre noe med de få som ikke fungerer. Så langt Eriksen har oversikt over er det ingen lærere som har blitt sagt opp fordi de er dårlige pedagoger. Dersom lederen skal gå til et slikt skritt, er imidlertid kontradiksjon et meget viktig prinsipp; Alle har krav på å bli hørt og være med i prosessen og få legge fram sitt 6 Skolelederen 8-10

7 syn. Det nakne diktat er sjelden noen god løsning! Man skal utøve sin ledelse på saklig grunnlag. Alle beslutninger må tas til skolens beste; d.v.s. elevenes beste. Alt må ses i forhold til det. Ansettelser Når det gjelder ansettelser, har rektor styringsrett til å bestemme om en stilling skal lyses ledig eller ikke samt bestemme stillingens innhold. Hvilken kompetanse vil jeg ha? Det er en selvfølge at det drøftes med fagforeningen, men skolelederen har siste ord. Eriksens klare råd er at rektor må prøve ut den han/hun ansetter. Sett dem til teamarbeid og observer dem i undervisningssituasjon. Rektor er forpliktet til å ansette den som er best kvalifisert og da kommer en ikke utenom en observasjon av personlig egnethet. Faglig bakgrunn er ikke nok, en lærer må beherske klasserommet, må kunne ledelse, kommunisere og samarbeide godt. Selv når det gjelder fortrinnsrett, skal rektor sørge for å ansette de som er best kvalifisert. Her skal en også sørge for å teste ut kvalifikasjonene; man må ha de personlige kunnskapene som skal til for å undervise, sa Bjørn Eriksen. Man må basere seg på dokumentasjon og håndfaste ting ikke synsing og rykter. Hvis noen har en historie med mye sykdom over lang tid, kan det være vanskelig å gi den arbeidsprestasjon som skal til for å nå skolens formål til elevenes beste. Det er likevel (fylkes-) kommunen som har arbeidsgiveransvar. Om rektor velger ikke å anbefale ansettelse av en som har fortrinnsrett, kan han/hun overstyres. Advarsel og oppsigelse Advarsel og oppsigelse ligger ikke under rektors fullmakter, men han/hun har ansvaret for å sette en prosess i gang. Eriksen viste til eksempel på manglende prosess ved at man visste om udugelighet etter tre uker, og det likevel tok 5 6 år før vedkommende ble sagt opp. Rektor må sørge for en god prosess som avsluttes innen rimelig tid. Det bør sjelden ta mer enn tre til fire måneder. Nedbemmaning Det er på det rene at avvik fra ansiennitetsprinsippet kan skje etter en vurdering av arbeidstakers kvalifikasjoner hensett til bedriftens behov. Om en skole har for mange lærere, har man rett og plikt til å nedbemanne. Her har rektor styringsrett, men det er viktig å drøfte kriteriene med organisasjonene. Eriksen mener at en bør følge det samme syn på kvalifikasjoner som er referert over dog er det mulig å legge inn noen sosiale hensyn. For eksempel hvis en lærer er 60 år, kan det være vanskelig å skaffe seg ny jobb. Det gjelder også i denne prosessen at rektor må snakke med hver enkelt for å få mest mulig kunnskap. Arbeidsmiljølovens paragraf 4.3 Enhver arbeidstaker skal ha et godt arbeidsmiljø. Det kan være noen arbeidstakere som ikke er velfungerende og det går utover de andre. Hvis noen har en klandrende oppførsel, må lederen gripe fatt i dette. Leder har en forpliktelse til å sørge for at alle har det ok. Ingen skal få utfolde seg slik at andres arbeidsdag blir ødelagt eller at folk gruer seg til å gå på jobb. Det er uhyre viktig ikke å godta at noen i anonym form klager på en kollega. Rektor må kreve at vedkommende står fram hvis han/hun skal ha krav på vern. Ingen må høre på anonyme beskrivelser; konflikthåndtering må skje i åpne rom blant de som er involverte. Du kan aldri som leder love 100 % anonymitet. Enhver har rett til å forsvare seg mot anklager. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp, sa Eriksen. Rektors frie rom Som før nevnt begrenses rektors styrings rett også av tariffavtalene. I forhold til arbeidstidsbestemmelsene kan en si at rektor bare har styringsrett over 2/3 av årsverket. Rektor har full styringsrett over møter, fagfordeling, tidspunkt og timeplan. Det er en plikt å møte når man blir innkalt av sjefen. Rektor har ganske stort armslag i skolehverdagen. I alle viktige dagligdagse oppgaver har rektor full rådighet. Det skal drøftes, og noen ganger forhandles, men til slutt er rektor sjefen. n Skolelederen

8 Professor Andy Hargreaves er nå ved Lynch School of Education ved Boston College et college som har som formål å fremme sosial rettferdighet og forene teori og praksis i undervisningen. Det er en tendens til at teknokratiet omformer moralske spørsmål om ulikhet og sosial rettferdighet til en teknisk utregning om forskjellen i elevprestasjoner som skolen og lærerne blir stilt til ansvar for, sier professor Andy Hargreaves. Den fjerde retningen Tekst og foto: Tormod Smedstad Professor Andy Hargreaves har skrevet uttallige bøker om kultur og om endring og ledelse i undervisningssektoren. På Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim tok han utgangspunkt i et kapittel han har skrevet i den nye boka Change Wars. Overskriften hans var The Fourth Way den fjerde retningen. Norges dilemma Hargreaves startet med å peke på Norges dilemma: Vi har befolkning som er litt for lite sultne på å lykkes med utdanning. Vi har høye investeringene i skolesektoren og dårlige resultater, jfr internasjonale undersøkelser. Når det gjelder helse og sosiale forhold, skårer vi imidlertid høyt. Vi har en høy materiell velferd. Spørsmålet er hvordan vi skal klare å beholde denne hvis vi ikke lykkes med kunnskapsutviklingen. Hvis et samfunns drømmer blir å opprettholde status quo vi vil fortsette å ha det slik vi har det nå er det lett å stagnere og få tilbakegang. Norges utfordring er at vi ikke kan bygge ei framtid ved bare å satse på naturressurser. Framtida er avhengig av innbyggernes kunnskaper og innovasjonsevne. Det nytter ikke å låne andres drømmer og mål, man må skape og eie sitt eget prosjekt, sa Hargreaves. Som et eksempel viste han til Finland. Når Finland hadde 19 % arbeidsledighet (1992), drømte de om å bli et kunnskapssamfunn. Svaret på utfordringene var utdanning. I Finland er det nå slik at de som er blant de 10 % beste på universitetene ønsker seg til læreryrket. Det har mest prestisje. Småskolen har høyest status. Et lite tilbakeblikk Anthony Giddens har i sin bok The third way: The Renewal of Social Democracy pekt på tre epoker i samfunnsutviklingen fra Den første epoken varte til slutten av 70-tallet og var preget av slagord som frihet og fleksibilitet. Sex, drugs and rock and roll er også et kjent omkved fra denne tiden. Profesjonene hadde en fri stilling; det var optimisme og innovasjon. Det var et opprør mot generasjonen før og sosial rettferdighet og feminisme stod på dagsorden. Lærere følte frihet til å gjøre ting på sin egen måte og lage sine egne planer. 8 Skolelederen 8-10

9 Prosessene var viktige, og det var ikke ønske om disiplin og system som sto øverst på dagsorden. Den andre epoken fra 1970 til midten av 1990-tallet preges av økonomiske nedgangstider og mindre innovasjon. Det ble et fokus på markedsorientert konkurranse mellom skolene. Felles undervisningsstandarder og vurderingssystemer utviklet seg for å skape mer sammenheng og enhet. Tradisjon, konkurranse og kunnskap om, og kontroll av, resultater ble viktige elementer. Dette førte generelt sett til en midlertid heving av resultatene, men det viser seg at en bare klarte å opprettholde nivået en kort periode på ett til to år. Mange følte at tilliten til lærerne minsket proporsjonalt med økningen i nye arbeidsoppgaver. Den tredje retningen I den tredje retningen, som Giddens beskriver, ser vi et stort politisk trykk mot skolen. Det blir satt mål for den enkelte skole og klasse, men det er frihet i forhold til hvordan en skal nå målene. Skolering og praksistrening blir satt mer i system. Tilpasning av læring til den enkelte blir også et viktig tema: Hvordan kan du lære raskere og bedre, på måter som passer deg og din læringsstil? Et problem med det systemet som har utviklet seg er at det er de styrende organer som vet best hvordan skole skal drives. Selv om det kommer detaljerte sentrale instrukser, løser gjerne lærerne det på sin egen måte. Det er en utstrakt testing av lesing og matematikk, og det samles inn mye data om skolenes prestasjoner. Skoler sammenliknes med hverandre for å fremme konkurransen. Det er imidlertid lite fokus på hvordan en analyserer og handler i forhold til disse dataene. Det er en tendens til at teknokratiet omformer moralske spørsmål om ulikhet og sosial rettferdighet til en teknisk utregning om forskjellen i elevprestasjoner som skolen og lærerne blir stilt til ansvar for. Århundreskiftet markerte en overgang fra et felles ansvar i forhold til sosial utjevning til en forventning om at skolen skulle tette gapet i prestasjoner mellom elevgrupper fra forskjellige sosiale lag. Dette kan ikke løsrives i forhold til investeringer og politisk stasing på sosial utjevning i samfunnet forøvrig. Den fjerde retningen Hva er dine drømmer om hva du har lyst til å bli? spurte Hargreaves. Ikke sett dere som mål å bli et nummer i en rangeringsordning. Finn ut hva dere ønsker å bli og forsøk å bli best til akkurat det, rådet professoren. Det kan være mål i det små: En skole i England som lå i et hardt presset sosialt område satte seg som mål å få fram latteren hos barna igjen. I det store: Da det amerikanske kvinnelandslaget i fotball falt fra sin topp-plassering, satte de seg som mål å heve statusen for kvinneidrett som sådan. En inkluderende og inspirerende visjon er utgansgpunktet. Oppdraget må klargjøres og være utfordrende. Det må sørge for at en løfter blikket uten at det blir for altomfavnende. Det er også vesentlig å engasjere det brede lag i utdanningens mål og mening. Hvordan skal utdanningen se ut i framtida? En bærekraftig skolepolitikk innebærer ikke sterke sentrale politiske føringer og involvering i detaljer, i følge Hargreaves. Læring og læringsarbeid må være fleksibelt. Lærer du noe som virkelig engasjerer deg, mister du sansen for tid og sted. Det er et godt prinsipp å tilpasse undervisningen til eleven framfor å tilpasse eleven til undervisningen, sa Hargreaves. Han nevnte eksempelet med gutten som satt så ivrig og trommet på låret i timene, og ble vist ut uttallige ganger fra klasserommet. Det viste seg å være Mick Fleetwood trommeslageren i den verdensberømte gruppa Fleetwood Mac. Når noen andre setter mål for deg, istedenfor at du setter dem selv, vil det ofte føre til at man jukser for å nå målene, påpekte Hargreaves. Elevene må involveres i vurdering av sin egen læring; de er eksperter på hvordan de selv lærer! Profesjonelle lærere samarbeider med elevene, og de deler også sine praksiserfaringer med hverandre. Hvor dan kan vi lære av de gode eksemplene? God læring og undervisning tar hensyn til våre behov for å bli emosjonelt en gasjert, vår streben etter å bli bedre og ønsket om å se sammneheng og mening. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

10 Rekruttering av skoleledere fra teknisk prosess til omgivelsesorientering Av Erik Duncan & Oddvar Haaland Rekruttering som fenomen knyttes i liten grad til norske elevers danning og læring sammenliknet med andre områder, som vurdering, klasseledelse og foreldresamarbeid. Dette er et paradoks, da all erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (Utdanningsdirektoratet 2007:40). I en masterstudie vi nylig gjennomførte viser våre funn at det finnes betydelige rasjonalitetsforskjeller rundt fenomenet rekruttering, avhengig av kommunens organisering. Studiens formål Formålet med vår fenomenlogiske masterstudie var å beskrive og forstå hvordan skoleledere rekrutteres. For å få mer kunnskap om rekruttering undersøkte vi hvordan rekruttering skjer i to større norske kommuner. Problemstillingen var: 1. Hvordan kommuniserer kommuner sin tenkning og praksis relatert til rekruttering av skoleledere? 2. Hvilke rasjonaliteter ligger til grunn for kommunens kommunikasjon relatert til rekruttering av skoleledere? For å gi svar på problemstillingen gjennomførte vi intervjuer i to større norske kommuner (i teksten kalt kommune 1 og kommune 2) med rektorer, hovedtillitsvalgte og kommunalledere (skolesjef, personalsjef og rådgivere). Masteroppgaven fikk tittelen «Rekruttering av skoleledere. Kommunikasjon og rasjonaliteter en fenomenologisk studie av 2 tonivå-kommuner», og kan i sin helhet lastes opp på Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Tonivå-kommuner en organisatorisk utfordring Mer enn halvparten av alle rektorene arbeidet i tonivå-kommuner i 2006 (Møller 2006 i Utdanningsdirektoratet 2007:29). Siden har også andre kommuner fjernet et forvaltningsnivå, skolefaglige avdelinger, med den konsekvens at skolesjefen er flyttet ut av linjen mellom rådmann og rektor. Møller og Fuglestad peker på at elevresultater i mye større grad enn tidligere nå forstås som et uttrykk for hvordan skolen fungerer. I så måte er det skolen, og spesielt skolens ledelse, som ansvarliggjøres. Møller hevder at det profesjonelle skjønnet som vi tidligere tilla lærerne, i stor grad har blitt korrigert av politisk retorikk og økt byråkratisering. Tillit er erstattet av krav til evaluering, rapportering og kontroll. Konsekvensen er at kvalitet i dagens skole er i ferd med å endre seg fra å være et faglig begrep til å bli et administrativt begrep. En av rektorene vi intervjuet beskriver endringene slik: «Altfor mange arbeidsoppgaver kommer inn fra høyre og venstre. Målstyring er jo uttalt, men jeg mener at nå driver vi resultatstyring. Elevundersøkelsen går. Uro i timene og elevmedvirkning skårer vi dårlig på. Dette innebærer at politikerne kjører pålegg til skolene for å gjøre noe med det. Så, om halvannet år kommer lesekartleggingen. Altså, dette her har endret seg radikalt i løpet av årene» Rasjonalitetsforskjeller mellom kommuner med og uten skolefaglige avdelinger Både vår og andres undersøkelser viser Skole Barnehage Pleie og omsorg rasjonalitetsforskjeller mellom kommuner med eller uten skolefaglig avdeling. Kommuner med skolefaglige avdelinger viser seg å prioritere pedagogiske (kvalitetsutvikling) fremfor administrative lederroller (kvalitetssikring). I kommune 1, som i 2005 hadde fjernet fagsjefnivået i tonivåkommunen, opplevde vi en tydelig liberalistisk styringskultur, kjennetegnet av bedriftsspråk og en resultatorientert innstilling, med stor grad av kontroll og kvalitetssikring. Selv om skolesektoren i kommunen hadde et sterkt faglig omdømme, ble rektorrollen kommunisert som en kommunal lederoppgave. Rektorrollen var kun en del av innholdet i stillingen resultatsenhetsleder (REleder), jamfør uttalelsen fra en av stabs - rådgiverne:.. forventningene som rådmannen har til sine RE-ledere, og det har kanskje vært det som har endret den rektorrollen litt da. Fordi vi snakker fortsatt om RE-lederrollen og rektorrollen, og at rektorrollen bor inne i denne RE-lederrollen Delegering av ansettelsesmyndighet (eksempelvis til ad-hoc grupper, som vi observerte i en av kommunene) og grunnleggende vekt på lokale forhold (som vi observerte i begge tonivå-kommunene), kan svekke kommunal helhetstenkning. Uten sentral kontroll over rekrutteringsprosessen kan det lett tenkes at arbeidsgiver blir utydelig i sine preferanser. Den tidligere skolesjefen i kommune 1, nå utdanningsdirektør i en nabokommune, uttalte i intervju: Rekruttering av skoleledere er en altfor viktig oppgave å delegere. Det gjelder å ha kontroll på prosessen selv». Skolelederutdanning for inspektørrollen? Vår studie viste at overraskende mange lærere og andre ansatte (rådgivere, veiledere o.l.) som gjennomførte rektorutdanning søkte og ble forfremmet til inspektører, men tok ikke steget videre 10 Skolelederen 8-10

11 til rektorstillinger. Med teamledelse får de del i de fleste oppgavene likevel, men slipper ansvaret. En av rektorene vi intervjuet forklarte det slik: Jeg kan reflektere om meg sjøl. Med en gang jeg gikk over til rektorrollen så følte jeg at rygg dekningen forsvant. Du satt med det siste ordet, på en måte. Skolelederutdanning bør derfor nå kandidatene som har en kombinasjon av analytiske og personlige ferdigheter ( drive viljen til å lede). Uten begge ferdighetene får man svake skoleledere, hevdet flere av våre informanter. For å nå søkere med flerkompetanser kan arbeidsgiver gjennomføre aktive tiltak, som talentspeiding og «silingsintervjuer», før en tildeler plasser i utdanningsprogram. Kommunikativt lederskap gir bedre rekrutteringsgrunnlag En nypublisert rapport fra Scottish Government belyser en tynn balansegang (eng.:»the tipping point») for norske rektorers skotske kollegaer. Det er ikke mulig å forstå rekruttering av skoleledere uten en omgivelsesorientering, eksempelvis gjennom også å belyse offentliggjøring av skoleresultater i lokalpressen, nye vurderingsverktøy eller inspektørers hverdager. Oppriktighet og kommunikativ (åpen) fremfor strategisk lederskap (åpen / skjult) fra sentralt nivå gir bedre forutsetninger for kulturbygging og rekruttering. Selv om den kommunale styringen av skolene i den senere tid er utformet i henhold til diskursen rundt New Public Management og har et fokus på ledelsesmessig ansvarlighet, synes både diskurs og praksis på lokale skoler å være av en annen type. Både ledergrupper og lærerne legger en stor innsats i å utføre et oppdrag basert på demokratiske verdier (Møller & Fuglestad, 2006 i Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 28). Vår studie av to tonivå-kommuner viser likevel at skoleledere som opplever at de er del av tonivå-spillet, kjennetegnet av instrumentell og strategisk retorikk fra kommunalt hold, selv adopterer individualistiske holdninger, jamfør what`s in it for me?. Eksempelvis svarte en av rektorene som hadde gjennomført BI-lederutdanning slik på spørsmål om management-utdanning ga flere individuelle karrieremuligheter: Ja, det er klart. Og for meg er det mer aktuelt. Jeg ser jo at hvis det er spesifikt skoleledere en vil ha, så kunne kanskje det vært lurt å kjøre sånn som Oslo har gjort. Tiltak for å bedre rekrutteringsflyten av skoleledere Ingen enkeltvise tiltak kan i seg selv snu den negative trenden. Istedenfor bør en rekke tiltak og prosesser gjennomføres parallelt. Det gjelder å kunne tilby p o t e n s i e l l e skoleledere en balansert, utfordrende og attraktiv yrkesposisjon, i motsetning til en rektorrolle som opp leves som altoverskyggende hva gjelder krav, ansvar og oppgaver. Etter lengre samtaler med skoleledere, ad ministra - t ive rådgivere og ledere i kommune 1 og kommune 2, belyser vi flere tiltak. Primært viser vi til at mellom ledere trenger nettverk, hvor arbeidsgiver kan sette pedagogiske og organisatoriske spørsmål på agendaen. Møllers (2004) dybdestudie av tolv rektorer understreker at ufor melle nettverk har stor kraft som faglige fellesskap. Arbeid med mellomledernettverk, bestående av inspektører og SFO-ledere, kan gi større bevissthet om og eierskap til lederrollen, og således bedre rekrutteringsgrunnlaget. Omdømmebygging kan bidra til å profilere kommunen (arbeidsgiver) i et positivt lys. I et langsiktig perspektiv er det likevel grunnleggende at budskap og realitet samsvarer. «Window-dressing», fenomenet med å presentere kommunen som mer attraktiv enn det er hold for, kan i det lange løp bidra til å undergrave egne kommunikative strategier. Avslutningsvis vil vi advare mot å delegere rekruttering av skoleledere til nedsatte ad-hoc grupper. Det gjelder å ha kontroll på prosessen selv. n Skap engasjement hos foreldra! Kilder Duncan, Erik & Oddvar Haaland (2009). Rekruttering av skoleledere. Kommunikasjon og rasjonaliteter en fenomenologisk studie av 2 tonivå-kommuner. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Møller, Jorunn (2004): Lederidentiteter i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Scottish Government (2009): The Recruitment and Retention of Headteachers in Scotland. Report to the Scottish Government. Utdanningsdirektoratet (2007): Improving school leadership, Bedre skoleledelse. Nasjonal bakgrunnsrapport for Norge. Oslo Det er ein viktig del av skuleleiaren sitt arbeid å skape rom for eit godt samarbeid mellom skule og heim. Forsking viser at når foreldre engasjerer seg, blir elevane meir motiverte og gjer det betre på skulen. Bruk materiellet frå fug.no

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Utfordringer i videregående skole kan møtes

Utfordringer i videregående skole kan møtes Utfordringer i videregående skole kan møtes Fagdag for skolehelsetjenesten og videregående skoler i Bergen 30. September 2015 God skole/ Paul Viktor Wiker Mekanismer for å lykkes Å få en voksengruppe til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Når samarbeidet blir vanskelig

Når samarbeidet blir vanskelig Når samarbeidet blir vanskelig For de fleste foreldre oppfattes samarbeidet med skolen som både godt og uproblematisk. Foreldre med et godt forhold til skolen, som samtidig opplever hverdagen til eget

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer