Slik gir du så det monner

Transkript

1 De mest og minst effektive av de seriøse pengeinnsamlerne i Norge: Slik gir du så det monner Har du som nyttårsforsett å bli mer veldedig? Verdens mest trengende påvirkes sterkt av hvem du gir penger til. Her ser du hvilke hjelpeorganisasjoner det virkelig lønner seg å donere til. 64 Kapital 22/2014

2 foto: ntb scanpix Kapital 22/

3 Norge er et paradis for grådige pengeinnsamlere som beriker seg på å ta store deler av nødhjelpen de samler inn, noe Kapital har dokumentert gjennom en serie artikler. Samtidig er det store forskjeller i effektivitet selv blant de mest seriøse veldedige organisasjonene. Mens noen bruker store summer på markedsføring, administrasjon og dyre callsentre, slik at kun brøkdeler av innsamlede midler tilfaller arbeid for de trengende, samler andre inn mer effektivt og gir mye mer penger direkte til det gode formålet. Kapitals oversikt på de påfølgende sidene gir en pekepinn på hvor effektivt en rekke av de seriøse hjelpeorganisasjonene i Norge samler inn. Stikkord som er beskrivende for virksomheten til flere av de mest effektive pengeinnsamlerne er fravær av nettopp callsentre og enorme offentlige overføringer samt et tilsynelatende nærvær av Gud. Plan Norge, Pinsevennenes Evangeliesenter, Adra Norge, Mercy Ships Norge, Caritas Norge og Misjonsalliansen samler inn penger svært effektivt. Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, Redd Barna og SOS-Barnebyer kommer også svært godt ut, mens kronerullingen til for eksempel Røde Kors, som skilter med at 90 prosent av midlene deres går til det veldedige formålet, er relativt dyr sammenlignet med endel andre seriøse aktører. Det samme gjelder pengeinnsamlingen til Care Norge, Redningsselskapet, og ikke minst Foreningen for hjertesyke barn. Blant organisasjonene som fremstår som de aller mest effektive pengeinnsamlerne målt over en treårsperiode, er Plan Norge faktisk alene om ikke å ha en religiøs forankring. Resultatet er ikke overraskende, sier daglig leder Børre Hagen i Innsamlingskontrollen. Religiøse organisasjoner baserer ofte i større grad virksomheten på dugnad og idealisme. De som arbeider for religiøse organisasjoner, anser dette kanskje mer som et kall og noe de gjør på fritiden ved siden av et vanlig yrke, og ikke som lønnet arbeid, sier Hagen. Avslørende regnestykker Det norske folk er viden kjent for sin innsamlings- og giverglede. Men langt fra alle pengene som doneres går til gode formål. I en årrekke har Kapital advart mot grådige pengeinnsamlere, som enten later som om de driver veldedig, men i virkeligheten beriker seg selv på å ta store deler av nødhjelpspengene de samler inn, eller som svir av store summer på administrasjon og andre utgifter, mens de trengende kun tilgodeses med smuler. Hvem som helst kan starte en innsamling i Norge, og det er i utgangspunktet ingen krav til hvor mye som skal gå til formålet. Å starte et callsenter, samle inn penger til veldedige formål og beholde store deler selv har de siste årene blitt en av de letteste måtene å bli rik på i Norge. Religiøse organisasjoner baserer ofte i større grad virksomheten på dugnad og idealisme. Børre Hagen, Innsamlingskontrollen Jo flere useriøse aktører som finnes, desto viktigere er det for giverne å være klar over at det finnes frivillige kontrollordninger og en rekke seriøse aktører. Innsamlingsregisteret, som ble åpnet i 2009 og administreres av Innsamlingskontrollen, skal sikre giverne innsikt i hvordan penger som samles inn i Norge faktisk brukes. Registeret målte tidligere medlemsorganisasjonene ved hjelp av den såkalte formålsprosenten, som viser hvor stor andel av organisasjonens totale forbruk/utgifter som faktisk er brukt på den gode saken (formålet). Det er lettere å appellere til å gi til barn. Markedsføringsmessig er barn et breddeprodukt, som appellerer til nesten alle. Yngve Kristiansen, Regnskogfondet Problemet med dette nøkkeltallet er at enkelte organisasjoner fremstår som kunstig effektive på grunn av fiks bokføring i form av at utgifter som for eksempel egentlig bærer mest preg av å være administrasjonsutgifter føres som midler som er brukt på den gode sak og høye offentlige tilskudd, som naturlig nok er mye billigere å samle inn (man trenger bare å søke) enn penger som hentes inn fra private personer og bedrifter. Av denne grunn har Innsamlingsregisteret i stedet gått over til å måle organisasjonenes effektivitet etter den såkalte innsamlingsprosenten, og da gjerne over en treårsperiode. Innsamlingsprosenten gir uttrykk for hvor stor andel av hver innsamlede hundrelapp som faktisk tilfaller organisasjonen etter at alle kostnader til selve innsamlingen er trukket fra, og gir et ganske annet bilde enn formålsprosenten, som altså beregnes av et mye bredere grunnlag. Nøkkeltall til tross; det er ingen tvil om at det er vanskelig å gi et presist svar på hvor effektiv en hjelpeorganisasjon er. Kapitals oversikt gir kun en indikasjon på hvordan og hvor effektivt midlene samles inn ikke hvor godt bistanden til de ulike organisasjonene virker. Innsamlingsprosenten måler egentlig bare hvor mye av de innsamlede midlene som potensielt kan bli brukt til formålet, ikke hvor mye penger som tilfaller trengende. Tallet sier mye om hvor stor effekt det man donerer får for selve organisasjonen, men lite om hvor godt organisasjonen forvalter midlene. Det er selvfølgelig en mager trøst for giverne at en stor del av hundrelappen som doneres tilfaller organisasjonen (høy innsamlingsprosent), hvis lite av organisasjonens midler til syvende og sist bidrar til å hjelpe de mest trengende. I oversikten har vi kun inkludert organisasjoner som er medlem av Innsamlingsregisteret og har oppgitt tall for innsamlingsprosent de tre siste årene, og som i 2013 hadde mer enn 6,5 millioner kroner i innsamlede midler. Alle organisasjonene i oversikten regnes blant de mer seriøse. Andre seriøse aktører som for eksempel Frelsesarmeen, Blå Kors og Bellona, som foreløpig ikke frivillig har registrert seg i Innsamlingsregisteret, kommer ikke med i oversikten. Det gjør heller ikke useriøse eller svært ineffektive veldedige organisasjoner som ikke er kvalifiserte til å være medlem av Innsamlingsregisteret. Oppfyller så vidt kravet Flere av organisasjonene som fremstår som lite effektive benytter seg av dyre telefonselgere i såkalte callsentre og/ eller telemarketingselskaper. Det gjelder både Redningsselskapet og Foreningen for hjertesyke barn, som er blant organisasjonene som kommer dårligst ut i oversikten omtrent hvert eneste år. Et vilkår for å være registrert i Innsamlingsregisteret er at minimum 65 kroner av hver innsamlede hundrelapp skal tilfalle organisasjonen, der beregningen av minsteandelen kan 66 Kapital 22/2014

4 SatSer på vekst: Av hver innsamlede hundrelapp sitter Regnskogfondet i gjennomsnitt igjen med 63 kroner. Her fra da kong Harald fikk oppfylt sin gamle drøm om å besøke regnskogen, da han i fjor ble invitert med Regnskogfondet til Amazonas. foto: ntb scanpix skje i forhold til en tidsperiode på maksimalt tre år. I Foreningen for hjertesyke barn tilfalt 66 kroner av hver innsamlede hundrelapp organisasjonen i fjor, men andelen faller under den fastsatte grensen på 65 prosent hvis man måler over en treårsperiode. Formålsprosenten på skarve 34 prosent i 2013 er desidert lavest av alle organisasjonene i oversikten. Tilsynelatende skulle man tro at foreningens lave innsamlingsprosent skyldes at de samler inn penger via Salgskontoret Horten, som nå har skiftet navn til Organisasjonshjelpen, og som Kapital har omtalt en rekke ganger tidligere. Eierne av salgskontoret har blitt mangemillionærer på å selge overpriset kontorrekvisita angivelig til inntekt for veldedige organisasjoner, men sannheten er at salgskontoret selv spiser opp inntil 80 prosent av salgssummen i form av blant annet lønnskostnader, utbytte og varekostnader. Men disse tallene er pussig nok ikke engang inkludert i regnestykkene. Pengene som Foreningen for hjertesyke barn mottok fra Organisasjonshjelpen i 2013 regnskapsføres nemlig som en gave, der kostnaden ved innsamlingen ikke fremgår. Dermed synes altså ikke de innsamlede millionene som spises opp av salgskontoret i foreningens regnskap. Det samme gjelder foreningens kalendersalg, som foregår gjennom TM-Huset i Kristiansand. Skjønnmaler bildet Spørsmålet er hvordan foreningen får så lave innsamlingsprosenter år etter år til tross for at bildet i realiteten skjønnmales ved at deler av den dyre innsamlingen holdes utenfor hele beregningen. Svaret er at store deler av de 13 millioner kronene de førte som innsamlede midler i fjor ble samlet inn via andre eksterne selskaper som tilsynelatende også tar seg klekkelig betalt. Kapital er blant annet kjent med at de hyrer inn fundraising-selskapet Profundo, som leverer ulike tjenester og systemløsninger for innsamlingsorganisasjoner. Generalsekretær Helene Thon i Foreningen for hjertesyke barn påpeker at både formålsprosenten og innsamlingsprosenten har økt de siste årene. Samtidig mener hun at de har andre forutsetninger til å skaffe midler til formålet enn større organisasjoner, og at kostnadene derfor relativt sett er høyere for mindre organisasjoner enn for store. Foreningen har hatt en positiv utvikling i nøkkeltallene siden Vi jobber kontinuerlig for å bedre vårt innsamlingsarbeid. Dette har allerede medført en betydelig vekst i antall faste givere, som vi nå har av. Vi kjenner ikke til at det har blitt signalisert et ønske om endring i vårt innsamlingsarbeid fra ledelsen i Innsamlingskontrollen, skriver Thon i en epost til Kapital. Årsaken til at dere kommer såpass dårlig ut sammenlignet med andre organisasjoner er vel at store deler av midlene samles inn via telemarketingselskaper? Våre innsamlede midler kommer hovedsakelig fra DM-kampanjer, men også noe fra telefonsalg. Foreningen for hjertesyke barn har fortsatt et samarbeid med Organisasjonshjelpen. Dette er produktsalg og teller derfor ikke på innsamlingsprosenten. Vi benytter fortsatt TM-huset i Kristiansand, som i all hovedsak selger kalenderen vår, og kalendersalget teller heller ikke på innsamlingsprosenten. Vi er en liten organisasjon som er helt avhengig av å kjøpe tjenester eksternt. Profundo er en ekstern leverandør som hjelper oss med å sende ut giroer og brev til givere og håndterer registeret vårt, skriver Thon. Gir galt bilde Redningsselskapet kommer dårligst ut i oversikten hvis man kun ser på innsamlingsprosenten i Av Kapital 22/

5 Hjelp som monner: Pengeinnsamlingen til Plan Norge, som de siste tre årene i gjennomsnitt har sittet igjen med 88 kroner av hver innsamlede hundrelapp, er langt mer effektiv enn innsamlingen til mange andre tilsvarende hjelpeorganisasjoner. Her fra da generalsekretær Olaf Thommessen var på feltbesøk med Plan i gruveområdet i Geita i Tanzania i november. Foto: Erik thallaug/plan norge hver innsamlede hundrelapp gikk kun 62 kroner til organisasjonens arbeid, ned fra 65 kroner i De tre siste årene har Redningsselskapet hatt en gjennomsnittlig innsamlingsprosent på 65. Formålsprosenten havnet derimot på 78 prosent i 2013, så geskjeften fremstår alt i alt som langt mer effektiv enn Foreningen for hjertesyke barn. Informasjonssjef Frode Pedersen i Redningsselskapet forteller at de har brukt en for streng tolkning av hvilke innsamlede midler som kan inkluderes i innsamlingsprosenten, og at de fra inneværende år også kan inkludere donasjoner til nye redningsskøyter, noe som vil gi et riktigere bilde av innsamlingsprosenten. Dette er betydelige summer som vil gi et mer rettferdig og riktig bilde av vårt arbeid, skriver Pedersen i en epost til Kapital. Hvordan ble de 36 millionene dere fikk i 2013 samlet inn? De ble samlet inn gjennom giverkampanjer, gaver, støttemannskap, foreningsbidrag og testamentariske gaver. Lønner dere dyre pengeinnsamlere eller hyrer dere inn callsentre? Redningsselskapets kostnader til callsentertjenester utgjorde kun fire prosent av innsamlingsbudsjettet i 2013, svarer Redningsselskapets informasjonssjef. Samler inn til vekst Regnskogfondet, som arbeider for å bevare regnskogen for fremtidige generasjoner, er i år, som i fjor, også blant organisasjonene som kommer aller dårligst ut i oversikten. Strengt tatt oppfyller ikke organisasjonen Innsamlingsregisterets krav om registrering. Av hver innsamlede hundrelapp gikk bare 64 kroner til organisasjonens arbeid i fjor. De tre siste årene har Regnskogfondet hatt en gjennomsnittlig innsamlingsprosent på 63. Nestleder Yngve Kristiansen forteller at det lave nøkkeltallet skyldes en bevisst strategi for å øke fremtidige inntekter. Vi er i en vekstfase der vi investerer så mye vi kan i å få fremtidige inntekter, og vi budsjetterer med å ha en innsamlingsprosent på 65. Hvis vi skulle beholdt inntektene på dagens nivå, hadde vi hatt en innsamlingsprosent på rundt 80, sier Kristiansen. Han forteller at hovedstrategien er å skaffe flere regnskogvoktere, dvs. faste givere som donerer et fast månedlig beløp. For regnskapsåret 2013 dreide det seg hovedsakelig om digital annonsering for å få flere givere. Pr. i dag dreier det seg hovedsakelig om såkalt feltverving, altså verving på gaten eller andre steder der folk beveger seg. Dere oppfyller i teorien ikke Innsamlingsregisterets krav om registrering. Har dere fått en advarsel? Nei, vi har fått spørsmål fra Innsamlingskontrollen, og vi har svart omtrent det jeg forteller til deg nå. Innsamlingskontrollen ser at det for noen er nødvendig å investere i vekst, sier Kristiansen. Rundt seks millioner av de 11,5 millionene Regnskogfondet samlet inn i fjor stammer fra faste givere, som er den mest effektive måten å donere penger på, mens resten hovedsakelig var donasjoner fra næringslivet eller givere som har donert penger før. Dere lønner ikke dyre pengeinnsamlere eller hyrer callsentre? Vi bruker ikke callsentre, men de vi nå bruker til feltverving er lønnet. Vi har vært skeptiske til callsentre av flere grunner, blant annet fordi det å ringe blindt rundt for en organisasjon som oss er vanskelig å få regningssvarende. Det har vi vurdert til ikke å være kostnadseffektivt. Overrasker det deg at mange av de mest effektive pengeinnsamlerne er 68 Kapital 22/2014

6 De mest og minst effektive av de seriøse pengeinnsamlerne Organisasjon Gjennomsnittlig innsamlingsprosent siste tre år Innsamlingsprosent 2013 Innsamlingsprosent 2012 Innsamlingsprosent 2011 Formålsprosent 2013 Offentlige tilskudd. Mill. NOK i 2013 Innsamlede midler. Mill. NOK i 2013 Pinsevennenes Evangeliesenter ,1 30,5 Adra Norge ,9 7,6 Plan Norge ,4 Mercy Ships Norge ,8 Caritas Norge ,7 9,5 Misjonsalliansen ,2 73,9 Amnesty ,9 Indias Barn (Fadderbarnas Fremtid) ,5 Norsk Nødhjelp ,2 Kirkens Nødhjelp ,9 Norsk Folkehjelp ,1 92,6 KFUK-KFUM Global ,6 6,6 Leger uten grenser ,2 226,8 Redd Barna ,4 240,6 SOS-barnebyer ,4 511,3 Strømmestiftelsen ,9 53,3 Lions Club International Norge ,9 Kreftforeningen ,8 Forut ,3 11,2 Norsk Luftambulanse ,6 Kirkens Bymisjon Oslo ,4 46,1 Norges Blindeforbund ,6 124,9 Sjømannskirken ,2 71 UNICEF ,8 103,5 Norges Røde Kors ,9 192,4 Flyktninghjelpen ,4 45,3 Care Norge ,4 19,3 Nasjonalforeningen for folkehelsen ,6 283,8 Redningsselskapet ,3 Foreningen for hjertesyke barn ,5 12,9 Regnskogfondet ,8 11,5 Kilde: Innsamlingsregisteret og Kapital. Vi har kun inkludert organisasjoner som er medlem av Innsamlingsregisteret og har oppgitt tall for innsamlingsprosent de tre siste årene, og som i 2013 hadde mer enn 6,5 millioner kroner i innsamlede midler. Innsamlingsprosent: Hvor mye av hver innsamlede hundrelapp som faktisk tilfaller virksomheten, etter at kostnader til selve innsamlingen er trukket fra. Nøkkeltallet sier lite om hvor godt organisasjonen forvalter midlene, men mye om hvor mye det koster å bedrive selve innsamlingen. Formålsprosent: Andelen av organisasjonens totale forbruk som oppgis å ha blitt brukt på den gode saken. Kan fremstå kunstig høy på grunn av offentlige tilskudd og fiks bokføring. Selv om en organisasjon som skal hjelpe fattige har en formålsprosent på 90, trenger i realiteten ikke en krone å ha havnet hos fattige. Pengene kan for eksempel ha gått til å lønne bistandsarbeidere, fordi det defineres som en formålskostnad. religiøse organisasjoner? Nei. Den tradisjonelle misjonsinnsamlingsmåten er billig å drive. Den er mye drevet av frivillige som jobber gratis. Jeg vil også tro at en del av organisasjonene som har barnefadderskap kommer ganske godt ut. Det er lettere å appellere til å gi til barn. Markedsføringsmessig er barn et breddeprodukt, som appellerer til nesten alle, mens regnskog er et nisjeprodukt og appellerer til et smalere segment. Det kan gjøre det hakket dyrere å drive markedsføring. Det er vanskeligere å få folk til å donere penger for å bevare regnskog enn det er å samle inn til syke barn? Ja, det ville ikke overraske noen om det skulle være slik. Barn har appell, og det skal de også ha. Vi redder regnskogen for de fremtidige generasjonene, men det er en mer indirekte kobling, sier Kristiansen. Best i klassen Plan Norge kommer i år, som tidligere år, svært godt ut, med en gjennom- Kapital 22/

7 snittlig innsamlingsprosent på 88 de tre siste årene. I fjor tilfalt 86 kroner av hver innsamlede hundrelapp organisasjonen, ned fra 89 i Formålsprosenten havnet på 82 prosent, til tross for at organisasjonen har langt mindre offentlige overføringer enn flere andre tilsvarende og store organisasjoner. Plan samler heller ikke inn penger via callsentre eller telemarketingselskaper, men klarte likevel å hanke inn nesten 350 millioner kroner i fjor. Vi er opptatt av å skape varige resultater for de barna vi jobber for, og en viktig del av dette er å drive effektivt her i Norge. Vi har nærmere faddere som sikrer en stabil inntekt gjennom månedlige bidrag, og dette er vi veldig takknemlige for. Innsamlede midler i 2013 kom i hovedsak fra våre faddere. I tillegg mottok Plan Norge donasjoner fra private, bedrifter, skoler og stiftelser, samt testamentariske gaver, sier kommunikasjonssjef Siv Blant de BeSte: Av hver hundrelapp som ble samlet inn til Amnesty i fjor, her ved generalsekretær John Peder Egenæs, tilfalt hele 90 kroner organisasjonens arbeid. foto: ntb scanpix Slik unngår du grådige innsamlere Her er noen få og enkle kjøreregler for hvordan du sikrer at mest mulig av pengene du donerer tilfaller formålet. Ikke fall for tilfeldige telefonoppringninger Hvis du gir penger gjennom telefonselgere, risikerer du at et telemarketingselskap stikker av med brorparten av midlene. Gi heller pengene direkte til organisasjonen. Sjekk ut organisasjonen før du gir Om du gir til kjente organisasjoner eller de som er godkjent av Innsamlingskontrollen, er i utgangspunktet endel sikkerhetskrav oppfylt. Flere av organisasjonene som er medlem av Innsamlingsregisteret benytter også dyre callsentre, og Innsamlingskontrollen/ Innsamlingsregisteret kan langt fra garantere at alt er i samsvar med det folk mener er rett og rimelig. Men en organisasjon som er registrert der er i det minste en skikkelig organisasjon med vedtekter, et styre og en revisor. Still kontrollspørsmål Spør organisasjonen hvor stor del av de innsamlede midlene som forsvinner i kostnadssluket og hvor mye som tilfaller formålet før du gir. Velg støtteform med omhu Hvor mye som tilfaller formålet avhenger ikke bare av organisasjonen, men også av støtteform. Det mest effektive er å være fast giver eller sette pengene direkte inn på en konto hos organisasjonen. Tilsvarende mottar høyst sannsynlig målgruppen mer hvis du gir til en bøssebærer i stedet for å kjøpe for eksempel lodd eller overprisede kalendere, julekort, kopipapir eller kaffe. Meisingseth i Plan Norge. Hun forteller at det er uaktuelt for Plan å bruke callsentre til å rekruttere nye faddere, spesielt av kostnadsmessige hensyn. Det er ikke aktuelt for oss å bruke callsentre til å rekruttere nye faddere, spesielt av kostnadsmessige hensyn. Siv Meisingseth, Plan Norge Hva er årsaken til at Plan år etter år klarer å samle inn så mye mer effektivt enn mange andre tilsvarende organisasjoner? Den viktigste årsaken er nok at om lag 83 prosent av våre totale inntekter kommer fra faste givere. Dette gir oss mulighet for forutsigbar drift. I tillegg arbeider vi kontinuerlig for å være mest mulig kostnadseffektive og fokusere på å sikre at de midlene vi har til rådighet brukes målrettet, sier Meisingseth. Full valuta for pengene De fleste av organisasjonene som kommer aller best ut i oversikten er altså religiøse. Både Pinsevennenes Evangeliesenter og Adventistsamfunnets hjelpeorganisasjon, Adra Norge, hadde innsamlingsprosenter på minst 90 i fjor. Mercy Ships Norge og den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon, Caritas, kommer også svært godt ut. Der har i gjennomsnitt hhv. 87 og 84 kroner av hver innsamlede hundrelapp i perioden tilfalt organisasjonene. Det er mye idealisme i dette og mange som jobber frivillig, bekrefter informasjonsleder Bjørn Gjellum i Pinsevennenes Evangeliesenter. Han påpeker også at pengene blir samlet direkte inn til Evangeliesenteret, og ikke går via andre kanaler som skal tjene penger på innsamlingen. Vi bruker for eksempel ikke byråer eller andre til å samle inn. Pengene samles inn via møter, der det blir tatt opp kollekt, i tillegg til at vi har endel faste givere og bladet Ennå er det håp, som inneholder en giro. I tillegg mottar vi arv innimellom. Har dere et bevisst forhold til at dere ikke vil samle inn via callsentre fordi det blir for dyrt? Ja. Enkelte av callsentrene tar jo mer enn 65 kroner av hver hundrelapp de samler inn, sier Gjellum. Vi vil at de som gir til Evangeliesenteret skal vite at de gir til det arbeidet vi driver med. Vi vil at de som gir skal få full valuta for pengene. Camilla Birkeland camilla.birkeland@kapital.no 70 Kapital 22/2014