AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON"

Transkript

1 Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. I forbindelsen med fusjonen Topigs Norsvin har vi fått tilgang på resultater fra internasjonale forsøk der nøytrale aktører har sammenlignet norsk landsvin med konkurrerende morlinjemateriale. Konklusjonene er overveldende og overbevisende. Det er «ingen over, ingen ved siden». Spesielt er det for slaktegrisegenskapene at vår gris utmerker seg. Og når dette sammenholdes med prestasjoner i verdenstoppen for «morlinjeegenskapene» får vi en uslåelig kombinasjon. Selvfølgelig er det områder der en kunne tenkt seg en noe bedre posisjon, men totalbildet er meget bra. Med slike resultater kan vi ta julefeiring på verdenstoppen. Hvordan har det blitt slik? Det skyldes målretta avl over lang tid. Høyt kompetente foredlingsbesetninger har lagt ned et imponerende stykke arbeid. De har skaffet tilveie nøyaktige registreringer innrapportert til rett tid. De har gjort kloke beslutninger i forbindelse med purkeseleksjon i egen besetning og de har levert råner av ypperste avlskvalitet til stasjonstesting. Mange år med slikt har gitt vel fortjente resultater. Hvordan skal vi holde og eventuelt styrke denne unike posisjonen? Hovedsvaret er utvilsomt: Mer av det samme! Vi må sørge for at den verdifulle kompetansen holdes vedlike. Dette er ikke minst viktig ved generasjonsskifter og ved nyrekruttering av foredlingsbesetninger. Her tror jeg de såkalte «Erfa-møtene» vil ha en viktig funksjon, møter der mindre grupper av foredlingsbesetninger utveksler sine erfaringer og diskuterer dette med fagfolk fra Norsvin. Ofte er de beste løsningene sammensatte og kompliserte og da kan det være god støtte i slike møter. Noen ganger kan det hende at oppskriften på gårsdagens suksess ikke er like god for morgendagen. Vi må derfor alltid være åpne for å vurdere nye måter å drive avlsarbeidet på. Denne endringsviljen har vært et viktig kjennetegn på avlsarbeidet i Norsvin. Jeg vil kalle det en elegant balansering mellom videreføring og nyskapning. Framover blir det viktig å finne den rette hastigheten i satsingen. Nye tiltak eller endring av gamle må nøye prioriteres etter best kost/nytte-forhold. Det hender at «billige» tiltak har stor effekt på avlsmessig framgang. Noe vi jobber med for tiden er seleksjonsintensiteten på råner. Vi kan sannsynligvis selektere en del strengere uten at vi kommer i faresonen med hensyn til innavlsøkning. Her har vi nå fått et nytt og bedre verktøy. En annen måte å styrke råneseleksjonen på er å øke antall testa. Her må kostnadene ved en eventuell utbygging av Delta avveies mot den økningen i framgang dette gir. Når genotyping blir betydelig billigere enn i dag vil vi vurdere å ta prøver av samtlige grisunger i de beste kulla. Med dette vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Erling Sehested

2 Avlsmateriale til et globalt marked Ja, vi har klart eksamen! I godt samarbeid med dere avlsbesetninger har vi utviklet et konkurransedyktig avlsmateriale til et krevende globalt marked. Norsvin landsvin øker sin markedsandel for hver måned som går gjennom sitt innslag i TN70 purka, og Norsvin duroc inntar flere markeder. Dette skal vi glede oss over og være stolte av! Men vi står overfor et krevende marked med konkurrenter som jobber hardt for å innhente våre fortrinn og forsprang. Det betyr at vi må fortsette å styrke vårt arbeide med å videreutvikle våre fortrinn. Fortrinn, som vår helsestatus, gir oss mulighet til å drifte og utvikle stasjonstesting som Delta råneteststasjon. Vi må styrke vår tradisjon innen kunnskap og teknologidrevet innovasjon, vi må ha økt fokus på gjennomføringsevne, og ikke minst bygge opp om det store engasjementet og lojaliteten som hele den store «avlsfamilien» viser. I de nærmeste årene vil vi komme til å stå overfor en helt ny og spennende æra innenfor svineavlen. Ny teknologi og kunnskap om geners virkeområder vil gi oss ny genetisk informasjon som vi må forholde oss til i det daglige avlsarbeidet. Begrepet genomisk seleksjon er helt i startfasen av det vi vil komme til å erfare om noen år. Til oss som synes at dette er kunnskap og begreper som er vanskelige å forstå og forholde oss til, så kan vi trøste oss med at det er ikke første gang at slike nye æraer er innført i svineavlen, ei heller den siste. Men uansett ny kunnskap eller ny teknologi, så er det i det daglige arbeidet med nøyaktige registreringer og seleksjon som legger grunnlaget for et vellykket og suksessfullt avlsarbeid. Tusen takk for flott innsats i 2015! Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt og spennende år med nye muligheter og utfordringer sammen med dere alle! I forbindelse med nytt avlsmål i januar vil rasekodene endres. Internasjonalt er farrase først deretter morrase mens vi i Norge har det motsatt, med rasekode for mor først. Dette blir endret slik at f.eks hybridpurka TN70 vil få kodene ZZLL, slaktegrisen får f.eks. kodene DDZL, DDYL eller HHZL. Dette kan dere lese mer i informasjonen fra Ingris i denne utgaven av Avlsnytt. I en stor besetning i USA har 3000 landsvin blitt genotypet, og det er planlagt at den genomiske informasjonen fra disse dyrene vil bli inkludert i avlsverdiberegningene fra 16. januar. Nye obligatoriske registreringer Fra 1. januar vil det være obligatorisk å registrere kjønn på smågris som meldes ut (vil være aktuelt i de tilfellene der smågris dør før treukersregistreringer er gjort og kjønn registrert). Dette er noe de fleste av dere allerede gjør, men fra nå av skal alle gjøre dette. Dette gjelder både foredlingsog formeringsbesetningene. Vi ønsker denne informasjonen fordi det er viktig å kunne skille på kjønn når vi jobber med å få ned dødeligheten. Fra samme dato er det også obligatorisk for foredlingsbesetningene å registrere dødelighet fram til unggrismåling og innmelding av rekruttpurker. Målet er å få inn nok data på dette for etter hvert å kunne inkludere dette i avlsmålet. Dette registreres i Ingris under «merka smågris» med utdato, utkode og tapsårsak. Per dags dato er mange av tapsårsakene relatert til tap i dieperioden spesielt, men vi vil etter hvert utvide med flere tapsårsaker. Med ønske og ei riktig god jul og godt nyttår, Olav Eik-Nes Endringer i avlsmålet Holdbarhet på purkene vil bli en ny egenskap i avlsmålet hos landsvin. Opplysningene som vil inngå i denne egenskapen er om purka blir bedekt etter første grising og hvor mange kull purka har hatt etter 570 dager etter første grising. Data på reinraset landsvin både fra norske og utenlandske foredlings-, formerings- og bruksbesetninger vil bli inkludert i avlsverdiberegningene for holdbarhet. I dag inngår opplysningene fra unggrismålingene i avlsverdiene på spekk og muskeldybde, men nå inkluderes også opplysningene fra rånetesten (CT) for disse to egenskapene. For å få samme sammenlikningsgrunnlag og standardisering innenfor rasene i Topigs Norsvin så vil nå middelet beregnes på grunnlag av de 5 siste årene (i dag 1 år). Dette medfører at alle dyr vil i gjennomsnitt øke med ca. 20 poeng. Standardavviket vil fortsatt være 10. Tilsvarende endring vil bli iverksatt i juni neste år for de nederlandske rasene. Endringene i avlsmålet er planlagt å være i drift fra 16. januar 2016.

3 Avlsarbeid nytter! Allerede i 1992 begynte Norsvin å vektlegge antall levendefødte i avlsmålet for landsvin. I 1999 ble vektleggingen økt, og i de påfølgende årene opplevde vi en betydelig økning i antall levendefødte (se fi gur 1). Fordi totaldødeligheten (dvs. dødfødte og døde fram til avvenning som andel av totalfødte) samtidig gikk opp, ble likevel ikke gevinsten like stor når det gjaldt antall avvente. Dette var bakgrunnen for at vi i 2003 begynte å veie smågrisen individuelt ved tre ukers alder. I første omgang førte dette til at utviklingen i dødelighet fl atet ut, men etter at vi i 2010 også inkluderte spedgrisdødelighet direkte i avlsmålet, har vi hatt en betydelig forbedring i totaldødelighet. For landsvinpurkene er de foreløpige tallene for 2015 bedre enn noen gang. De siste 10 årene har antall avvente i landsvinkull økt med ca. én grisunge, betydelig mer enn antall totalfødte! Siden 2009, det året hvor den var høyest, er totaldødeligheten blitt redusert med hele fem prosentpoeng i landsvinkullene og enda mer for hybridkull med landsvinmor (se fi gur 2)! Også hybridpurkene er på vei til å vise en betydelig forbedring, men her er det et genetisk etterslep som gjør at vi fortsatt ikke har fått full effekt. Ut fra hva som allerede har skjedd med landsvinpurkene, kan vi imidlertid forutse en betydelig forbedring i årene som kommer. Dette har dere som har samlet inn alla dataene (over to millioner individuelle treukersvekter siden starten!) all grunn til å være stolte av! Oppmuntrende er det også at introduksjonen av TN70 ytterligere vil forsterke den forventede trenden! TN70 purka i Ingris Det er utrolig spennende å følge med på dataene som kommer inn fra hybridpurka om dagen. Disse dataene er svært viktige fordi vi trenger dokumentasjon på hvordan purka presterer slik at vi kan markedsføre den på best mulig måte, både her hjemme og i utlandet. Topigs Norsvin presenterer TN70 som sitt nye fl aggskip. Data fra TN70 er også viktig fordi vi nå er i gang med å utvikle en helt ny avlsverdiberegningsteknologi som gjør det mulig også å bruke data fra krysninger inn i avlsverdiberegninga. Vi har et stort prosjekt på dette som startet opp i sommer. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og vi har tett samarbeid med NMBU (Ås) og Universitet i Wageningen, samt våre kollegaer i Topigs Norsvin i Nederland. Vi har en nyansatt stipendiat på prosjektet her på Hamar som vil ta doktorgrad på dette emnet innen en treårsperiode. Egenskaper som vi ønsker data på er reproduksjon og holdbarhet, som for eksempel evnen til å komme i brunst etter første kull og evnen til å få mange kull. Målet er å avle vårt reinrasa landsvin for krysningenes prestasjoner, og på den måten få et enda mer konkurransedyktig landsvin. De aller fl este fenotyper skal også fremover komme fra avlsbesetninger og rånetest, det er ikke planlagt å gjøre veiing ved tre ukers alder og andre tidkrevende registrerer fra felten. Men for noen egnekaper, slik som de som allerede er nevnt, kan det være vel så riktig å ta data fra bruksbesetninger, som gjerne ønsker å beholde dyrene lengre en vi gjør i toppen av avlspyramiden. For at vi skal kunne få disse krysningsdataene er det gunstig at så mange som mulig kjøper TN70-livdyr fra avlsbesetningene våre. Det selges omlag hybridpurker fra avlsbesetningene årlig, og av disse blir om lag 2/3 meldt riktig inn i Ingris. Den siste tredjedelen derimot blir ikke innmeldt i Ingris av mottakerbesetningen. Det kan være fl ere årsaker til det. Vi har henvendt oss til noen store livdyrkjøpere som ikke registrerer dyra i Ingris. De er imidlertid godt fornøyd med dyra de kjøper og mange ønsker å bruke Ingris, så det trengs nok bare litt ekstra oppfølging for å få de ordentlig i gang.

4 Vi planlegger å skrive om dette i Svin, sende ut informasjon direkte til produsentene det gjelder, tilby brukerstøtte i Ingris, samt å snakke med slakterirådgiverne om dette. I tillegg er det fi nt om dere som livdyrselgere tar en prat med kundene deres. I fremtiden vil det også være mulig å tilby avlsverdier på TN70-purker og vi oppfordrer samtidig alle avlsbesetninger til å bruke kun en Z-line-råne per bedekning. På den måten får vi knyttet disse purkene tilbake til Z-line kjernebesetningene i Topigs Norsvin. Inntransport av testdyr til Delta i julen Dyrebilen fra Trøndelag: Uke 52: Mandag 21. desember. Påmelding innen fredag 18. desember kl Hvis behov, uke 53: Mandag 28. desember. Påmelding innen onsdag 23. desember kl Uke 1: Som vanlig, onsdag 6. januar. Påmelding innen kl mandag 4. januar. Sjåførene av dyrebilene med inntransport av dyr fra Vestlandet og Østlandet, informere og avtaler selv med sine besetninger. Levering av testgris I den siste tiden har vi, beklageligvis, måttet avvise fl ere råner på Delta pga. for høy mottaksvekt. Vi ber dere derfor være oppmerksom på vekta på rånene og sørge for å levere dyra inn på et tidligere tidspunkt. Prisendringer semin Norsvins styre har vedtatt justering av sædprisene fra 1. januar Dette innebærer at prisen på brukssæd øker med 2 kr pr dose, mens prisene på avlssæd (landsvin og Z-linje) øker med 25 kr pr dose. Samtidig øker Norsvin rabatten til landsvin foredlingsbesetninger. Ekspedisjonsgebyret øker med 8 kr og fraktgebyret øker med 35 kr pr forsendelse. Prisen på Duroc Elite øker med 10 kr pr dose. Honorar ved bruk av semintekniker og veterinær vil også bli endret. Nærmere informasjon vedrørende prisendringer på ulike produkter vil bli gitt på Norsvins hjemmeside. Bakgrunnen for prisendringene er: Redusert tilskudd til utjevning av distribusjons- og inseminasjonskostnader over jordbruksavtalen Økt royalty til Topigs Norsvin for bruk av Z-linje Prisøkning knyttet til generell lønns- og prisvekst Norsvin vil anbefale slakteriene å øke prisen på livdyr som følge av prisendringene på avlssæd. Endringer i Ingris I løpet av den kommende måneden vil det skje noen ganske gjennomgripende endringer i Ingris. De fl este av endringene skjer fordi vi tilpasser oss felles avlsdatabase med Topigs. Eksakt tidspunkt for når endringene settes i produksjon vil bli varslet per SMS. Ny rasekonstruksjon Vi har hatt et system for rasekonstruksjon med fi re koder der de to første viser til mor-siden og de to siste peker til far-siden. Dette systemet er sær-norsk, og vi nå endrer oss slik at vi får samme system som resten av verden. Dette innebærer at vi fortsatt vil ha rasekonstruksjon og rasekoder med fi re posisjoner, men at de to første posisjonene nå gir informasjon om farsiden og de to siste om mor-siden. Ny rasekonstruksjon blir som følger: Posisjon 1 = farfar, posisjon 2 = farmor, posisjon 3 = morfar og posisjon 4 = mormor. Nye rasekoder For å dekke alle raser/linjer som Topigs Norsvin tilbyr har vi har behov for fl ere rasekoder. Rasekodene i Ingris endres derfor fra tall til bokstaver. Vi har hatt bokstaver som en del av raseteksten teksten og for rasene som brukes i Norge vil de nye rasekodene samsvare med bokstavene som er brukt til beskrivelse av rasene til nå. Landsvin = L Duroc = D Z-line = Z Hampshire = H Alfa-numeriske individnummer Etter at vi fi kk ny Ingrisdatabase med unike dyreid i januar, åpner det seg nye muligheter når det gjelder individnummer. Den første endringen er at vi åpner for å bruke bokstaver som en del av individnummeret. En eller fl ere bokstaver kan brukes foran et vanlig individnummer med tall. Dette er kun en mulighet, de som synes det er greit med bare nummer slik som i dag, kan fortsette med det. Eksempler på alfa-numeriske individnummer: L1234 Z1234 LZ1234 Ved bruk at automatisk nummerering av levendefødte griser til merka smågris i forbindelse med registrering grising, kan du ikke blande numerisk og alfa-numerisk individnummer. Automatisk nummerserier settes på under «Annet» - «Nummerserie» og det er her du må bestemme deg for enten alfa-numeriske eller numeriske individnummer.

5 Individnummer på dødfødte Som et ledd i samkjøringen med det nederlandske avlssystemet skal også de dødfødte grisene i kullene hos avlsbesetninger opprettes som individer med unik identifi kasjon. Dette skjer automatisk etter at funksjon for dette er aktivert i Ingris. Dette gjøres ved å gå inn på «Annet» - «Brukervalg» og markere for «Ja» ved «Registrer døde griser» som ligger helt nederst på siden. Skjermbilde - Brukervalg: De dødfødte grisene vil ikke blande seg inn sammen med de levendefødte i skjermbildet «Merka smågris», men vil opprettes automatisk i et nytt skjermbilde «Dødfødte». Her vil grisene identifi seres på unikt «Tattoo nr» og være knyttet til mor sitt individnummer og grisingsdato. Det vil være mulig å registrere fødselsvekt og defekter individuelt på de dødfødte grisene. Skjermbilde - Dødfødte: Status MRSA Det er ingen nye smittede besetninger på fl ere uker. Vi fi kk en halv seier i statsbudsjettet når det gjelder kompensasjon etter utbrudd av MRSA. Det ble en verbal merknad som sier at regjeringen skal gjennomgå dagens forskrift om kompensasjon etter sanering innen ny budsjettrunde neste år. Nå jobber vi med å få avklart hva dette betyr i praksis og hvordan vi skal jobbe videre med dette. KRF har vært vår beste samarbeidspartner i denne saken og vi jobber nå videre sammen med Bondelaget mot politikere og partiprogrammene for Vi jobber også sammen med Bondelaget for å bedre erstatningsforskriften som skal erstatte dyr og saneringskostnader. Denne ligger foreløpig i Landbruksdepartementet. Gris i 16 Slagordet for kongressen blir GRØNN GLA` GRIS. Konferansen arrangeres sammen med Nortura og Felleskjøpet, men skal være en konferanse for alle i tilknytning til svinenæringen. Konferansen arrangeres torsdag og fredag november med Avlsbesetningsmøte onsdag16. november. Konferansen arrangeres på Scandic Hotell, Hamar. Det er allerede nå opprettet en Facebookside for arrangementet hvor det vil bli gitt informasjon underveis og hvor det er mulig å komme med innspill. Min side I starten av 2016 vil alle få en henvendelse om å opprette en profi l på minside@norsvin.no. Denne siden vil bli medlemmenes viktigste kontaktpunkt med Norsvin. Her vil det etter hvert bli mulighet for seminbestilling, få oversikt over kjøp, få tilgang på fakturakopier, mulighet for påmelding til kurs og det vil gi fylkes- og lokallagene en ny mulighet til kommunisere med medlemmene på mail og SMS. Det er viktig at alle registrerer seg her når de enkelte fylkene innfases. Man kan allerede nå logge seg inn om man vil prøve.

6 Helsegris -nytt dokumentasjonsverktøy for gris Helsetjenesten for Svin har nylig lansert Helsegris, et nytt dokumentasjonsverktøy for gris, som erstatter dagens Helseweb. Helsegris er allerede tatt i bruk og fra 1. januar 2016 skal alle nye besetningsgodkjenninger, for besetninger som ønsker å selge smågris som Helsegris, gjøres i det nye systemet. For å få «helsegristillegget» må en veterinærattestere i «besetningsgodkjenning for salg av smågris» om at besetningen har smittebeskyttelsen i orden og at besetningen er fri for visse sykdommer. I avlsbesetningene skal man, som tidligere, ha tre faste besetningsbesøk av avtaleveterinær i løpet av et år. For å ta i bruke Helsegris må en bruke produsentnummeret og passordet fra Produsentregisteret. Dersom man ikke husker passordet, kan man få tilsendt nytt på hjemmesiden til Helsegris ( Første gang man logger seg inn, må man fylle ut informasjon om sin egen besetning i en Helseplan. Denne informasjonen danner grunnlaget for hvilke forutsetninger slakteriet vil besetningen skal oppfylle. Produsenten velger også sin rådgivende veterinær i en liste i Helsegris. Når man har valgt veterinær, senes det automatisk en epost til veterinæren som han godtar å være din rådgiver. Det er viktig at når produsenten ber om attest fra sin veterinær første gang, må produsenten ha sendt en forespørsel om avtale til sin veterinær før besetningsbesøket skjer. En veterinær får ikke laget en attest hos produsenten før de to har en avtale i Helsegris. Etter hvert besetningsbesøk fyller veterinær ut en elektronisk besetningsjournal. Først når produsent godkjenner besetningsjournalen i Helsegris, vil systemet automatisk gi slakteriet beskjed om at besetningsbesøket er gjennomført. For mer veiledning og informasjon kan dere lese om dette i Svin nr. 9/2015 og på: Helsetjenesten-for-svin/helsegris

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker

Detaljer

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

God Jul og Godt Nytt år

God Jul og Godt Nytt år Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:

Detaljer

Kullstørrele fordelt på kullrase

Kullstørrele fordelt på kullrase Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken. Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for veterinær Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for veterinær Innhold: Hvordan bruke Helsegris for veterinær Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som veterinær 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden ved

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom

Detaljer

Nytt fra avlsarbeidet

Nytt fra avlsarbeidet Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/ Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Til nytte for flere enn bonden

Til nytte for flere enn bonden Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir. Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status 2018 Hver 5. gris i verden har Norsvin gener, 110 millioner Topigs Norsvin leverer positivt økonomisk resultat

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 20. april, 2009 REFERAT Til stede: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Veronica Fagerland, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Budsjett KPI er 2015 Marked: Norge Hovedstrategier Opprettholde salgsvolum KPI Budsjett 2015 Antall solgte semindoser 428.000 KPI Budsjett Opprettholde salg av avlssæd

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer