Kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel

Transkript

1 Lunner kommune Kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel Planprogram Kommunestyrets vedtak 10. mars 2011 sak 16/11 Arkiv 08/

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lovgrunnlag Kommunens planstrategi Generelt om kommuneplanlegging Rammer for planarbeidet Nasjonale føringer Lover og forskrifter Relevante føringer for arealpolitikken i Lunner kommune Rikspolitiske retningslinjer og veiledere Regionale føringer Kommunale vedtak og føringer Mål for planarbeidet Langsiktige mål Resultatmål Prosessmål Sentrale tema fra kommunedelplanene og muligheter i kommuneplanarbeidet Kommuneplanen som styringsverktøy Tema fra kommunedelplanene Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Utvalgte punkter i kommuneplanarbeidet Oppgaver og utredningsbehov Utredninger vedtatt i kommunedelplanene Utredningsbehov Innspill til kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning etter PBL Informasjon og medvirkning Organisering politisk og administrativ Ressurser Framdriftsplan Vedlegg Interessentliste Utredninger, ansvar, deltakere og tidsfrister

4 1 Innledning Gjeldende Kommuneplan, samfunnsdelen og arealdelen, er utarbeidet for perioden Den ble vedtatt i kommunestyret og omredigert i henhold til ny planstruktur i Omredigeringen ble administrativt utført etter fullmakt gitt av kommunestyret 29. mars Planprogrammet, som er en plan for planleggingen, skal bidra til - En oversiktlig og forutsigbar planprosess - Rettssikkerhet - God og effektiv saksbehandling Et utgangspunkt for planprogram ble lagt fram for kommunestyret 30. september Dette for at kommunestyret kunne komme med innspill og tilbakemeldinger før fullstendig forslag til planprogram ble lagt fram for kommunestyret 25. november. Kommunestyret vedtok i dette møtet forslag til planprogram som legges ut til offentlig ettersyn i perioden Formannskapet justerte ordlyden i forhold til jordvern i sitt møte 9. desember. Dette som en følge av signaler gitt i regionalt planforum 7. desember. Det ble i høringsperioden avgitt 14 høringsuttalelser. I tillegg hadde formannskapet, som styringsgruppe for planprosessen, møte 17. februar. De ga da signaler i forhold til det videre arbeidet. Som et tiltak for at plandokumentene skal ha en universell utforming, er planprogrammet skrevet med skrifttype helvetica og bokstavstørrelse 12, jfr. publikasjon fra Blindeforbundet Teksten slik vi vil ha den. 2 Lovgrunnlag Revisjon av kommuneplanen gjøres i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser i kap. 4. Generelle utredningskrav, kap. 10. Kommunal planstrategi og kap.11. Kommuneplan. 4

5 3 Kommunens planstrategi I den nye planloven av 1. juni 2009, er planstrategi innført som et virkemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling. Alle kommuner skal minst en gang i hver valgperiode, og senest et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dette lovkravet vil i praksis treffe kommunen et år etter kommunevalget i Det er da viktig å starte arbeidet i god tid slik at dette er gjennomførbart. Kommunen vurderer at vedtatt planstruktur er planstrategien vår. Kommunestyret behandlet i sak 27/07 den ny struktur for planer og rapportering. Denne kan skjematisk framstilles slik: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Hovedrevisjon hvert 4. år Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Kommunedelplan Samfunnsutvikling Temaer bla. Arealbruk Beredskap Næring Landbruk Biologisk mangfold Geodata Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Temaer bla. Arbeidsgiver -politikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak Kommunedelplan Kultur Temaer bla. Idrett og fysisk aktivitet Kultur Kommunedelplan Oppvekst Temaer bla. Skole Barnehage Barnevern Integrering Helsestasjon Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Kommunedelplan Omsorg Temaer bla. Omsorg i institusjon og bolig, sosialtj, og Psykisk helsevern Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet Kommunedelplan Teknisk Temaer bla. Vann Avløp Renovasjon Trafikk Vei Vedlikehold Handlingplan Avløp Trafikksikerhet Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gieografisk informasjonssystem Handlingsprogram/økonomi plan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Årsmelding Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Det har vært satt et stort fokus på utarbeidelsen av de seks kommunedelplanene. Kommunedelplanenes Kap. 2 Sammendrag, Kap. 9 Dette skal vi få til (målsettinger og strategiske valg) og kap. 10 Tiltaksplaner for investeringer og drift i de seks planene vil fra og med 2011 utgjøre et komplett 4-årig Handlingsprogram. 5

6 4 Generelt om kommuneplanlegging Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel med tilhørende bestemmelser som er juridisk bindende for arealbruken. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Minst en gang hver valgperiode skal kommunestyret vurdere om kommuneplanen skal revideres. I ny plan og bygningslov er det innført krav om utarbeidelse av en handlingsdel til samfunnsdelen som skal konkretisere kommunens program for gjennomføring av tiltak for de fire påfølgende budsjettår innenfor kommunens økonomiske rammer. Denne handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver. Kommuneplanens handlingsdel skal oppdateres årlig. Lunner fyller disse kravene ved utarbeidelse av kommunedelplaner hvor målsettinger, strategiske valg og prioritering av tiltak samordnes i det 4-årige handlingsprogrammet. Dette handlingsprogrammet er koblet sammen med den 4- årige økonomiplanen. Revisjon av kommuneplanens arealdel er omfattet av forskrift om konsekvensutredning. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Planprogrammet skal fastsette rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Det skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert, og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som skal utarbeides. Opplegg for prosess, medvirkning og informasjon skal beskrives. Konsekvensutredninger knyttet til kommuneplanes arealdel gjelder bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Det vil omfatte: Nye områder for utbygging Vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder Forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål skal konsekvensutredes i forhold til innvirkning på miljø og samfunn. Konsekvensvurderingene baserer seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne. Innhenting av ny kunnskap skal begrenses til spørsmål som er relevant i forhold til behandling av planen. 6

7 5 Rammer for planarbeidet 5.1 Nasjonale føringer Lover og forskrifter Lov kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (25. september nr ) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (27.juni nr ) Forskrift om konsekvensutredninger (26. juni nr ) Forskrift om byggesak (26. mars nr ) Forskrift om tekniske krav til byggverk (26 mars nr ) Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (4 september nr ) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (15. desember nr ) Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (26. juni nr ) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjenglighetsloven) (3. juni nr ) Lov om rett til innsyn i dokument i offentligverksemd (offentlighetsloven) (19. mai nr ) Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (27. juni nr ) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (25. juni nr ) Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven) (5. juni nr ) Lov om vassdrag og grunnvann (24. november nr ) Jordloven (18. mars nr. 2, 1955) Skogbruksloven (21. mai 1965) Lov om viltet (29. mai nr. 38, 1981), kap. I V-X om jaktbart vilt og fallvilt Vegloven (21. juni nr. 23, 1963) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (10. juni nr. 82, 1977) Lov om forurensing (13. mars nr. 6, 1981) Brann- og eksplosjonsvernloven (14. juni nr 20, 2002) Lov om friluftslivet (28. juni nr. 16, 1957) Lov om innlandsfiske (15. mai nr. 47, 1992) Kulturminneloven (9 juni nr ) Naturmangfoldloven (19. juni nr ) Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (11. juni nr ) Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (19. juni nr ) Relevante føringer for arealpolitikken i Lunner kommune Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Denne inneholder nasjonale mål for arealpolitikken: 7

8 - Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. - Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringens trussel mot liv, helse og - materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. - Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. - Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk - Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk - Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. St.meld. nr. 16 (2008/2009) Nasjonal Transportplan St.meld. nr. 34 ( ) Norsk Klimapolitikk St.meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv St. meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer St.prop. nr. 1 ( ) Landbruks- og matdepartementet Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet Rikspolitiske retningslinjer og veiledere Rikspolitiske retningslinjer (RPR) skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Følgende gjelder for Lunner kommune: Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (2008) Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (1. juli 2008) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1995) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442, 2005) Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2008, NVE) Veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss (T ) Regionale føringer Fylkeplan for Oppland Fylkesdelplan for Hadeland Fylkesdelplan for kulturminnevern Handlingsprogram for kulturminnevern Regionalt handlingsprogram 2010 Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland 8

9 Regional planstrategi Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland, Fylkesdelplan for varehandel i Oppland Jordvernstrategi for Oppland Handlingsprogram for fylkesveger Handlingsplan for trafikksikkerhet Klima- og energiplan for Oppland (2007) Kommunale vedtak og føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Samfunnsutvikling Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Omsorg Kommunedelplan Teknisk Kommunedelplan Kultur Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland ( ) Landbruksplan for Hadeland

10 6 Mål for planarbeidet 6.1 Langsiktige mål Kommuneplanen skal være retningsgivende og tydelig styringsverktøy for kommunens politikere og administrasjonen. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Kommuneplanen omhandler kommunens samfunnsmessige og arealmessige hovedutfordringer. Kommuneplanprosessen er den viktigste arenaen for overordnede diskusjoner om fremtidig utvikling og framtidsvisjoner for kommunen Kommuneplanen skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner 6.2 Resultatmål Plandokumentet skal videreutvikles som et entydig styringsdokument med tydelige føringer for kommunedelplanene. Det skal være samsvar mellom kommuneplanens langsiktige mål, kommuneplanens arealdel, kommunedelplanene og i enkeltsaker. Kommunedelplanene skal nedfelle tiltak som bygger opp under kommuneplanens målsettinger og strategiske valg. 6.3 Prosessmål Planarbeidet skal ha en god forankring i kommunen, både politisk og administrativt. Det legges opp til bred medvirkning med innbyggere og interesseorganisasjoner for å forankre planen Utredninger i henhold til planprogrammet skal synliggjøre ulike alternativer for samfunnsutviklingen og legges til grunn for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. 10

11 7 Sentrale tema fra kommunedelplanene og muligheter i kommuneplanarbeidet 7.1 Kommuneplanen som styringsverktøy Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. 7.2 Tema fra kommunedelplanene Samfunnsutvikling Klima og energi. I kommuneplanleggingen vil en måtte møte klimautfordringene på flere måter: Planlegge for tilpasning til klimaendringer som alt har skjedd og skjer i økende grad Planlegge for en utvikling av samfunnet som bidrar til reduksjon av klimagassutslippene en særlig utfordring i arealpolitikken på kort og lang sikt Planlegge for økt bruk av bioenergi Kommunedelplan Samfunnsutvikling har en rekke målsettinger i forhold til klima og energi. Det er imidlertid ingen tydelig sammenheng mellom vedtatte mål og faktisk arealbruk i kommunen. Hvis vi i kommunen velger å fortsette som før og ikke gjøre noe med klimagassutslippene i kommunen, vil utslippene i år 2025 ha økt med hele 83 % i forhold til Lunner kommune har vedtatt å være proaktive i forhold til reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk. Dette kan skje gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Aktuelle tema er bl.a. utvikling av Gjøvikbanen og relokalisering av Harestua stasjon. Naturressurser Lunner er en av de rikeste kommunene i Oppland når det gjelder biologisk mangfold. Spesielt må kransalgesjøene i nordre del av kommunen fremheves. Forvaltningsmessig har vi et stort ansvar for å beskytte lokalitetene mot forringelse. Hensynet til biologisk mangfold må sikres slik at viktige områder ikke blir utbygd. Kommunestruktur Det er åpnet for at arbeidet med kommunestruktur kan tas opp igjen. Lunner kommunes størrelse vil være begrensende i forhold til de krav som stilles om tjenester til innbyggerne. Spesielt gjelder dette faglighet og valg av hensiktsmessige løsninger. I dag løses dette, på stadig flere områder, med interkommunale 11

12 samarbeider. Lunner kommune deltar i 7 interkommunale samarbeider med Gran kommune, 2 samarbeider med Jevnaker kommune og 3 samarbeider med begge disse kommunene. 7,4% av kommunens årsverk er i et interkommunalt samarbeide. Samfunnsikkerhet og beredskap Det foreligger en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland, sist revidert i Det er behov for en ny revisjon av denne som innledning til revisjon av kommuneplanenes samfunnsdel og arealdel. Det må da innarbeides nytt punkt i ROS-analysen om klimaendringer og dens konsekvenser for planlegging, drift og utbygging. Uønskede menneskelige handlinger og kritisk infrastruktur skal også vurderes. 4-3 i plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre at forhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging, avdekkes og legges til grunn for planleggingen. Slike analyser må utføres for nye utbyggingsområder. Dette må gjennomføres på kommuneplannivå, men i tillegg kan det være nødvendig med nærmere utredning før godkjenning av reguleringsplaner. Boligpolitikk/ befolkningsutvikling Kommunedelplan Samfunnsutvikling har en målsetting om befolkningsvekst. Ambisjonen er en vekst på mer enn 0,5% årlig. Utbygging skal i hovedsak skje fra og med Grua og sørover. Her er det et stort potensiale for utbygging av boliger i gangavstand til kollektivknutepunkt, skoler og næringsarealer. Dette strategiske valget har vært omdiskutert. Av den grunn skal det utredes ulike strategier for utbyggingsmønster i kommunen. Sosial infrastruktur som barnehager, skoler og helsetjenester må dimensjoneres i forhold til størrelse på veksten. Det er en utfordring å finne områder for boligutbygging i gangavstand til Lunner barneskole. I umiddelbar nærhet til skolen ligger noe av Hadelands mest verdifulle kulturlandskap med spesielle naturtyper med arter av internasjonal interesse. Skal det planlegges boligutbygging nord i kommunen er det imidlertid viktig at dette lokaliseres i gangavstand til Lunner barneskole. Det skal være varierte tilbud av boliger ved at vedtatte reguleringsplaner skal gi mulighet for etablering av eneboliger, tomannsboliger og leiligheter. Kommunen skal være positiv til å bruksendre hytter i bygda slik at spredt boligbygging kan ivaretas og grendemiljøene ønskes opprettholdt. Befolkningsfremskrivninger vil gi indikasjoner på hvilke områder innsatsen bør rettes mot de neste årene. Foreløpige fremskrivninger viser at antall eldre vil øke fra ca år 2020, slik at det bør vurderes hvilket behov det er for arealer til omsorg og helse institusjoner, leiligheter mv. Boligreserve Av byggeområdene som er lagt ut i kommuneplanens arealdel er det bare et fåtall som er utbygd hittil i planperioden. Det er en betydelig boligreserve i gjeldende kommuneplan. 12

13 Sentrumsutvikling Sentrumsutvikling har ikke vært sentralt tema i kommuneplanen tidligere. Fokus har i større grad vært rettet mot bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal tjenesteproduksjon lagt til grendene. Fortetting av sentrumsområder har heller ikke vært tema. Mangelfull sentrumsutvikling gir utfordringer både i forhold til næringsutvikling, jordvern og befolkningens behov/ønsker om sosiale møteplasser. Det er også en utfordring knyttet til klima og energibruk i kommunen. Byggeskikk Planbestemmelsene knyttet til kommuneplanens arealdel setter rammer for utforming av nye byggetiltak. Det er da et spørsmål om hvordan vi ønsker framtidas bygg, utforming og materialvalg, både sett i forhold til det typisk stedlige og nye behov og muligheter. Dette gjelder både boliger og næringsbygg. Landbruk Landbruket i Lunner er i endring. Tendensen er her den samme som for resten av landet - det blir færre og større driftsenheter og at det totalt sett blir færre husdyr. Det er en utfordring å opprettholde Lunners relative andel av tradisjonell landbruksproduksjon og sysselsettingen innen landbruket, summen av tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Å opprettholde landbrukets produksjonsarealer er en annen utfordring, herunder redusere nedbyggingen av dyrket mark og produktiv skog. Her er utfordringene stort utbyggingspress på dyrket mark, spesielt rundt Lunner og Roa, stort press som følge av behovet for utbedring av RV4 gjennom bygda og press for utbygging av hytteområder. Det er viktig å opprettholde kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. En følge av mindre beitende dyr er gjengroing og tap av biologisk mangfold. Hensynet til jordressursene må ivaretas slik at viktige områder ikke blir nedbygd. Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert en rekke tiltak i forhold i til å redusere forurensningstilførslene fra landbruket, herunder håndtering av gjødsel, endret jordarbeiding og tiltak som skal sikre bedre vannkvalitet. Landbruksplan/forskrift for Hadeland revideres, som en del av arbeidet med kommuneplanen. Annen næring Det er under utvikling flere næringsprosjekter i Lunner som for eksempel Hadelandsparken, utvikling av Roa sør og mot Shell, etablering Harestua sentrum (Sagtomta). Det er også planer for hotell på Bislingen og virksomhet på Solobservatoriet. En strategi for utvikling og etablering av næringsaktivitet og sentrumsutvikling er fraværende. Slik strategi bør utarbeides. Det er da viktig at en tar utgangspunkt i det som er Lunners fortrinn, nærhet til naturen og nærhet til byen. 13

14 7.2.2 Kommuneorganisasjon En moderne, virkningsfull og helhetlig kommuneorganisasjon må ha fokus på å bygge gode relasjoner både mellom folkevalgte/administrasjon, arbeidsgiver/arbeidsmarked, arbeidsgiver/medarbeider, medarbeider/innbygger og medarbeidere imellom. Arbeidsgivers hovedutfordringer i årene som kommer er å sikre kommuneorganisasjonen: 1) Evnen til omstilling, utvikling og nyskaping for å sikre kommunens legitimitet i befolkningen som en forsvarlig forvaltningsmyndighet og god velferdsprodusent. 2) Konkurranseevne for nødvendig ekstern rekruttering og intern forvaltning av arbeidskraft gjennom omdømmebygging og frigjøring av menneskelig energi og skaperevne. Lunner kommune ligger nært til hovedstaden. Kommunen er en attraktiv bo - og etablererkommune i vekst med mange dagpendlere som har sitt arbeid utenfor kommunen. Pendlerne representerer et potensial av arbeidskraft for kommunen. Dette ansees som et mulig konkurransefortrinn i den framtidige kampen om arbeidskraften. Pendling skaper også spesielle utfordringer både når det gjelder folkevalgt styring, offentlig service og tjenesteyting Kultur Det er i ulike sammenhenger et udekket behov for egnede lokaler. Dette kan dreie seg om alt fra møteplasser og lokaler for kulturskoler til lokaler for utstillinger og større arrangementer. Denne utfordringen bør bl.a. tas hensyn til ved utvikling av Harestua sentrum. De frivillige lag og foreningene er en betydelig ressurs både for barn og voksne. Kommunen kan støtte opp under frivilligheten med økonomisk støtte og tilrettelegging. Framtidens utfordringer innen velferd krever et tettere samarbeid med frivilligheten. Frivilligsentralen vil være en viktig møteplass. Idrett er viktig i et folkehelseperspektiv. Manglende fysisk aktivitet i befolkningen og frafall blant barn og unge er en realitet. Kommunen kan bidra med egnede lokaler, anlegg samt tilrettelegging for friluftsliv og bevisstgjøre folk i forhold til ansvaret for egen helse. Det finnes ingen plan for forvaltning av kulturminner. Dette kan imidlertid realiseres gjennom et felles planarbeid med Gran kommune Oppvekst For å skape best mulig oppvekstvilkår for barn og unge og for at disse skal få størst mulig utbytte av de kommunale tjenestene, skal følgende prinsipper ligge til grunn for kommunens tjenesteproduksjon: Tidlig innsats Forebygging skal prioriteres Maksimal effekt av innsats 14

15 Bedret livskvalitet Større mulighet for ønsket utvikling Helhetlige tilbud Tverrfaglig samarbeid Hensiktsmessige arenaer for formelt samarbeid Velfungerende samarbeidsrutiner Økt folketall utfordrer kommunen med hensyn til dimensjonering og lokalisering av barnehager. Tilsvarende gjelder i forhold til skolekapasitet. Vi vil på den annen side ha overkapasitet ved Hadeland videregående skole, avd. Roa, i Avgjørende for sammensetningen av befolkningsveksten er hva vi legger til rette for, om det er boliger som passer for barnefamilier eller i større grad botilbud som tiltrekker seg eldre mennesker. Lunner er en kommune med stor grad av pendlere. Dette kan gi utfordringer knyttet til åpningstider i barnehager og skolefritidsordninger. Integrering av alle elever i skolen har medført utfordringer i forhold til tiltak for de aller tyngste brukerne. En er usikker på om dagens organisering, der elevene automatisk er knyttet opp mot nærskolen, gir den enkelte det best mulige tilbud. Det bør utredes andre mulige løsninger, for eksempel å spesialtilpasse en avdeling ved en enkelt skole en såkalt forsterket skole. Det bør også vurderes om vi kan oppnå gode tilbud gjennom interkommunale løsninger. Utviklingen innen barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjonstjeneste har gått mot mer kompliserte saker og økt behov for hjelp fra ulike tjenester. En antar at denne utviklingen vil fortsette og det vil sannsynligvis medføre økt behov for ulike former for samarbeid mellom de ulike tjenestene, også interkommunalt, og et økt ressursbehov. Voksenopplæringa har hatt en betydelig økning i minoritetsspråklige elever de siste årene. Utviklingen de nærmeste årene vil være avhengig av den internasjonale situasjonen og nasjonal politikk. Dersom det på nytt blir en økning i antall asylsøkere som kommer til Norge, et økt antall innvandrere med rett og plikt til norskopplæring og en tendens til større familieinnvandring fra EU-land vil dette få betydelige konsekvenser for omfanget av voksenopplæringen Omsorg Det må utredes og planlegges helsefremmende tiltak på alle områder i kommunen. Forebygging av dårlig helse og helseplager innebærer at man har et folkehelseperspektiv i hele kommuneplanarbeidet. Det skal legges til rette for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i sitt eget hjem. Det er derfor viktig at det legges til rette botilbud sentralt. Sentrumsfasiliteter i gangavstand er av stor betydning. Videre bør de kommunale tjenestene organiseres slik at det gir det best mulige tilbudet innen gitte økonomiske rammer. Dette gjelder både lokalisering, kompetanse og dimensjonering. 15

16 Helse og omsorgstjenestene i kommunene vil i de neste årene være i stor forandring. Dersom stortingsmelding nr 47, ( ) Samhandlingsreformen blir vedtatt vil en stor helsereform innføres i planperioden. Det vil innebære at ressurser og oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Reformen innebærer at kommunen skal overta behandlingen av mange pasienter før, etter og istedenfor sykehusinnleggelse. Det vil også bli en stor styrking av fastlegeordningen og satsing på det forebyggende helsearbeidet. En kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter ved sykehusene til kommunene, vil få store konsekvenser for kommunens dimensjonering av helsetilbud og sykehjem. Det må i kommuneplanarbeidet utredes hvordan kommunens helsetjenester skal dimensjoneres for å ivareta de nye oppgavene. Kommunesamarbeid om helsetjenester er under vurdering Teknisk Kommunen må oppfylle sine forpliktelser i forhold til EUs vanndirektiv og Forvaltningsplan for vannregionene. I vannregionmyndighetens tiltaksplan for vannområdet Hadeland er det prioritert tilkobling til offentlig avløp av bebyggelse i Oppdalen (Svingen- Maurtvedt- Bratlia) på grunn av forurensningssituasjonen i Vigga. Kommunen har frist med dette arbeidet til Det er generelt utfordringer knyttet til eksisterende ledningsnett, dette både i forhold til utlekking i ledningsnettet for vann og innlekking i ledningsnettet for avløp. I tillegg til at det planlegges systematisk utskifting av ledningsnettet er det viktig at nye utbyggingsområder blir lokalisert slik at de kobles til det offentlige nettet. Det interkommunale vannverket forsyner i dag Gran kommunale vannverk (Gran og Jaren) samt Lunner kommunale vannverk (Grindvoll, Lunner, Roa, Grua og et mindre område ved Harestua). Det er forutsatt at Brandbu vannverk skal nedlegges og at abonnentene skal forsynes fra det interkommunale vannverket. Vannverket produserer pr. i dag om lag 2,0 mill m3 pr. år. Lekkasjer fra ledningsnettet utgjør en stor avdel av vannforbruket. Overslagsmessige beregninger indikerer at lekkasjeandelen er ca 55 % både ved Gran kommunale vannverk og Lunner kommunale vannverk. Utvidelse av forsyningsområdet med Brandbu og etter hvert også Lygna medfører behov for økt vannproduksjon ved det interkommunale vannverket. Lekkasjeandelen er relativt høy og det er viktig å redusere lekkasjene for å begrense det totale vannbehovet mest mulig. Nedenfor er beregning av framtidig vannproduksjon sammenlignet med dagens situasjon. Lunner kommune bruker ca. 4 mill. kroner pr. år til skoleskyss. Trafikksikkerhetstiltak vil kunne gi uttelling i forhold til klima og energi, skoleskyss og folkehelse. Framtidig utbygging bør i tillegg lokaliseres slik at elever kan gå til skolen og til fritidsaktiviteter. Boligbygging må også ta hensyn til at en får nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser. Hva vil vi med det offentlige uterom? Dette har i liten grad hatt fokus i Lunner kommune. Det vil aktualiseres i forhold til framtidig sentrumsutvikling.

17 7.3 Utvalgte punkter i kommuneplanarbeidet Generelt: Ønsket utvikling av Lunner-samfunnet skal defineres Det skal treffes strategiske valg som fører til en ønsket samfunnsutvikling Det skal være sammenheng mellom mål og strategier i samfunnsdelen og utforming av arealdelen De strategiske valgene skal ha konsekvenser i forhold til valg av tiltak og beslutninger i enkeltsaker Følgende temaer skal inngå: Klima og energi: Arealpolitikk lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser Valg av utbyggingsmønster skal være i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Tilrettelegging for fornybare energiløsninger Folkehelse: Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner Møteplasser Skoleskyss Kortreist fysisk aktivitet Kosthold Rekreasjonsmuligheter Trivsel Tilgjengelighet Sentrumsutvikling: Tettstedutvikling og fortetting definere sentrum Sentrumsutvikling i et regionalt perspektiv Bostruktur Planreserver Befolkningsutvikling: Definere ønsket vekst Tiltak for å nå ønsket vekst Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Næringsutvikling: Markedsføring av planavklarte områder Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur Avklaring av transport/kommunikasjon Kommuneorganisasjon: Demokrati og deltakelse Sikre legitimitet Kompetanse og arbeidskraft Tidlig innsats og helhetlig tilbud 17

18 8 Oppgaver og utredningsbehov 8.1 Utredninger vedtatt i kommunedelplanene Samfunnsutvikling: Nyere tids kulturminner i Mylla-området skal kartlegges. Mylla-området er under press i forhold til hytteutbygging. Det er derfor viktig at vi får registrert bevaringsverdige kulturminner i området. Grunneiere, lag og foreninger skal inviteres med på et samarbeid slik at eksisterende turveier, gutuer og gamle ferdselsårer kan registreres. Det er viktig at de gamle ferdselsveiene blir kjent. Dette fordi det gir innbyggerne en fin mulighet til å bruke naturen samtidig som det ikke er i konflikt med landbruksinteressene. Kommuneorganisasjon: Gjennomføre kartlegging og risikoanalyse for alle tjenestesteder. En avgjørende forutsetning som må være oppfylt for å kunne drive et målrettet og forebyggende HMS - arbeid. Gjennomføre innbygger/brukerundersøkelse hver 2. år. Viktig å få kartlagt bruker/innbyggertilfredsheten med kommunens tjenester og bruke denne til resultatmåling over tid. Kultur: Det skal arbeides for å skaffe ressurser til arbeid med plan for forvaltning av kulturminner (kulturminneplan) Muligheter for å søke eksterne midler til dette formålet skal utnyttes. Det utredes muligheten for å etablere et Nordmarksmuseum på Harestua eller i tilknytning til Bergverksmuseet. Dette skal gjenspeile den sterke Nordmarkstradisjonene gjennom 1000 år. I forbindelse med utbygging av Sagtomta på Harestua ønsker kommunen en dialog med Lunner Allmenning om utnyttelse av eksisterende bygningsmasse til kulturelle formål. På folkemøte på Harestua i forbindelse med utarbeiding av denne planen kom det fram ønske fra lokale kulturkrefter om en arena for kulturaktiviteter. Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål. Dette skal sikre allmennheten god tilgang. Det er viktig at kommunen nyttiggjør seg aktuelle tilskuddsordninger. Oppvekst: Det skal ved planlegging av utbyggingsområder planlegges tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehager Det er i loven hjemlet rett til barnehageplass. Dette må ivaretas når nye utbyggingsområder planlegges. Utrede om og evt. hvordan kommunen kan bidra til å skaffe boliger til flyktninger Med økt antall flyktninger vil det kunne være behov for at kommunen skal kunne tilby egne boliger til disse. Det private markedet er uforutsigbart og kan medføre at kommunen selv bør kunne tilby noen boliger. Lunner boligstiftelse

19 er en samarbeidspartner når det gjelder boliger og må således tas med i denne sammenheng. Omsorg: Kommunene på Hadeland velger å samarbeide om oppfølgingen av Samhandlingsreformen. Dette gjøres gjennom et felles prosjekt. Samhandlingsreformen gjelder svært mange av tjenestene innen pleie og omsorg. Det vil være naturlig at flere kommuner går sammen om løsning av oppgaver. Det utredes etablering av et forebyggende team. Dette vil også kunne ha en funksjon som ivaretar oppgaver som kunne legges til en helsestasjon for eldre. Dette vurderes i sammenheng med samhandlingsreformen. Forebygging vil bidra til en bedret livskvalitet og at behovet for kostnadskrevende tjenester utsettes. Rehabilitering utredes som et interkommunalt samarbeid. Lunner kommune vurderes som for liten til å ha en egne rehabiliteringsavdeling. Interkommunalt samarbeid bør utredes, om mulig som en del av samhandlingsreformen. Det utredes utfordringer, muligheter og aktuelle tiltak knyttet til forebyggende helse i Lunners befolkning. Dette skal rulleres inn i kommunens planverk ved rullering våren Frist for arbeidet: 15. mars Oppland fylke er et folkehelsefylke med satsing på fysiotek som frisklivssentraler for støtte til endring av levevaner lokalt, og med bruk av partnerskap for folkehelse og Helse i plan. For å se folkehelse i en helhetlig sammenhang, og samarbeide om felles utfordringer på tvers av forvaltningsnivåer, fag og sektorer. Alle disse virkemidlene er evaluert kvalitativt og kvantitativ, og viser seg å være gode grep for å fremme folkehelse. Lunner kommune mangler Helse i plan. Det skal utredes om Brukerstyrt personlig assistent (BPA) skal være en kommunalt organisert tjeneste eller om vi som i dag skal kjøpe tjenesten. Det vurderes i denne sammenhengen hvor tjenesten bør være organisert. Det bør vurderes om den organiseringen vi i dag har er kostnadseffektiv. Kjøp av tjenesten krever bruk av anbud. Behovet for og plassering av omsorgsboliger/trygghetsboliger, samt behovet for bofellesskap demente, inkl. dagtilbud for demente hjemmeboende, skal utredes innen neste rullering av planen. Utrede behovet for og drift av ulike typer boliger, for eksempel rus, psykiatri med mer. Sees i sammenheng med samhandlingsreformen. Dagens løsning er kjøp av private plasser som koster mer enn tilbud i egen regi. Det utredes etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. Arbeidet skal koordineres med Samhandling om pleie, omsorg og helse på Hadeland, Samhandlingsreformen og reguleringsplan for Harestua. Frist for arbeidet settes til 1. mai 2011, slik at dette kan hensyntas ved rullering av planen. Samlokalisering har både fordeler i forhold til effektiv ressursbruk og tilgjengelighet/utvikling av tjenestetilbudet. Et samlet tilbud vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet for våre innbyggere med behov for denne tjenesten. Det å samle tjenestetilbudet bidrar til et godt og større fagligmiljø som letter rekruttering av fagpersoner og mulighet for ønsket stillingsstørrelse. 19

20 Det utredes dagtilbud innen Inn på tunet (grønn omsorg) Dette skal bidra til et mer differensiert tilbud slik at tilbudet blir bedre og kan favne flere. Det utredes behov for tiltak rettet mot rus og rusrelatert kriminalitet. Frist for arbeidet: 15. mars Det er behov for å gjøre en analyse av status for området slik at en kan utarbeide gode og hensiktsmessige tiltak. Det nedsettes en arbeidsgruppe som består av personer fra gruppene Omsorg, Kultur og Oppvekst, fra administrasjonen og evt. andre ressurspersoner (politi, rusomsorg og lignende). Gruppa skal utarbeide en ruspolitisk handlingsplan for Lunner. Denne gruppen må ha et mandat som er så vidt at en her kan ta inn den totale tanken med forebygging i forhold til både rus- og kriminalitet. I dette arbeidet kan en starte tilnærmingen til politisk forankring for kommunes totale SLTarbeid (SLT = Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). Teknisk: Det utarbeides Vedlikeholdsplan (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området bør styrkes, men dette må skje etter en helhetlig vurdering av kommunebudsjettet. 8.2 Utredningsbehov Målarbeid og utforming av plandokument Utredninger fra kommunedelplanen, jfr. vedlegg kap Utrede ulike utbyggingsmønstre og sentrumsutvikling, jfr Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse i hht. kravene i PBL 4-3 Utarbeide konsekvensutredning i hht. kravene i PBL 4-2 Temakart: barnetråkk, landbruk, kulturminner, turstier, biologisk mangfold, vassdrag, radon/forurensning, trafikksikkerhet, støy Næringsutvikling og sysselsetting/utpendling Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser av planlagt utvikling Identifisere utfordringer og uklarheter i gjeldende plankart m/tilhørende bestemmelser og retningslinjer, herunder byggeskikk. Kartlegge eksisterende, ubebygde bolig- og hyttetomter (planreserve). Vurdere behovet for å tilbakeføre områder avsatt til framtidig utbygging til annet formål, eksempelvis landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). Områdene inngår i konsekvensutredningen. 20