Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat"

Transkript

1 Fylkesrevisjonen Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat Ein tydeleg medspelar Forvaltningsrevisjonsrapport 01/2011

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn og formål for prosjektet Problemstilling Revisjonskriterium Metodikk Avgrensing og presisering av prosjektet Fakta, funn og vurderingar om etablerarsatsing i Møre og Romsdal Mål og prioritering for etablerarutvikling Overordna nasjonale føringar Fylkeskommunal strategi Fylkeskommunal oppfylling av distrikts- og regionalpolitiske målsettingar Prioriterte målgrupper Bruk av verkemiddel og resultatmål Høyringsprosess for forvaltningsrevisjonsrapporten Samandrag av innkomne høyringssvar Høyringsfråsegnene sin verknad på utforming av endeleg rapport Konklusjonar og anbefalingar Vedleggsoversyn... 21

3 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn og formål for prosjektet I sak T-41/09 slutta fylkestinget seg til kontrollutvalet sitt framlegg vedrørande forvaltningsrevisjonsprosjekt for I dette inngikk prosjekt om Etablerarordningar og nyskaping forventningar og resultat. I sak Ko-30/10 den 29. september 2010, vedtok kontrollutvalet den konkrete bestillinga for prosjektet, jf. vedlegg 1. I samanheng med utføringa av forvaltningsrevisjonsrapport 01/2011, vart det i sak Ko-13/10 avgjort at gjennomføringstakta for forvaltningsrevisjonsprosjekta i 2010 kunne endrast. Det medførte at prosjektet først ville komme til utføring på seinhausten 2010, med levering våren Fylkeskommunen i Møre og Romsdal har i oppgåve å vere ein regional utviklingsaktør. Eit viktig ansvar for fylkeskommunen i samsvar med denne rolla, har vore å satse på ei rekkje tiltak som skal medverke til å styrkje verdiskapinga 1 i fylket. Eit aktuelt fokusområde er derfor å leggje høva til rette for å kunne dra nytte av lokale ressursar for auka næringsutvikling. Dette i samband med prioritering av etablerarutviklinga. Denne satsinga kan mellom anna bli praktisert gjennom ei stimulering til betre grobotn for utvikling av gode og nyskapande idear, fleire nyetableringar og auke den nyskapande verksemda innanfor allereie eksisterande verksemder. Entreprenørskap og nyskaping har i 2010 vore eit fokusområde for fylkeskommunen i samband med Entreprenørskapsprogrammet Hoppid.no. Etter ein prøveperiode på fire år ( ) har programmet nyleg blitt evaluert, og i frå 2010 gikk det inn i den ordinære tenesteytinga til fylkeskommunen. 1.2 Problemstilling Ut i frå formålet med denne undersøkinga, har vi valt å gi prosjektet følgjande overordna problemstilling: I kva grad har Møre og Romsdal fylkeskommune si etablerarsatsing lukkast med å leggje til rette for nye etableringar i samsvar med distrikts- og regionalpolitiske mål og forventningar? For å belyse hovudproblemstillinga, vil vi gjennom operasjonaliserte delspørsmål sjå nærare på fylkeskommunen sin innsats på utvalte område innanfor etablerarutviklinga i Møre og Romsdal. Det er ønskeleg å kartleggje status på området, og kva som er fylkeskommunal praksis for oppfylle målsettingar i dette arbeidet. a) I kva grad har fylkeskommunen planverk og føringar for etablerarsatsinga? b) Er kvinner, unge (18-35 år) og innvandrarar prioriterte målgrupper? c) Prioritering av distrikta? d) Kva rolle spelar hoppid.no-kontor 2 og etablerarstipendet for kvalitet/stimulering til nyetableringar? 1 Verdiskaping skjer når: det ei verksemd produserer har større verdi enn den totale summen av innsatsfaktorane som er lagt ned i verksemda (Nærings- og handelsdepartementet 2011). 2 Hoppid.no-kontora er vidare i rapporten korta til hoppid-kontora. 1

4 1.3 Revisjonskriterium Revisjonskriterium gir ei ramme av normer, krav eller standardar som er nytta til å vurdere resultata som prosjektet avdekkjer. Nedanfor viser vi til kjeldene for revisjonskriteria som er utgangspunkt for rapporten. St. meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD 2010): Retningslinjer - Kapittel 551, post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling. Kapittel 551, post 61. Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift. Del I. KRDs tilskotsbrev til Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkesplan ( ). Handlingsprogram for Verdiskaping. Partnarskapsavtale om førstelinjetenesta for etablerarrettleiing. Tildelingsbrev Innovasjon Norge 2010, bedriftsretta regional utvikling. 1.4 Metodikk Denne undersøkinga er utført i samsvar med Norges Kommunerevisorforbunds (NKRF) Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Problemstillingane i prosjektet er løyst ut i frå informasjonen som har kome fram i analysen av offentlege/nasjonale og interne dokument, rapportar, målsettingar og retningslinjer i tilknyting til fylkeskommunal praksis på regional utvikling/etablerarsatsing. I tillegg har vi gjennom intervju og utsendte spørsmål til relevante aktørar (Innovasjon Norge/Møre og Romsdal og Hoppid -kontora) kartlagt deira rolle i høve til entreprenørskap og nyskaping. Vi har òg nytta oss av offentleg tilgjengeleg statistikk over etablerarutvikling i Møre og Romsdal. Som innsamlingsmetode for tilleggsopplysningar sendte vi ut spørjeskjema til mottakarar av etablerarstipend. Vårt utval er då dei etablerarane som er registrert med verksemdnamn ved mottak av etablerarstipend frå Innovasjon Norge i Møre og Romsdal. Spørjeundersøkinga vart sendt ut til populasjonen ved hjelp av innsamlings- og analyseverktyet Questback. E-post-adressene til etablerarane var samla inn frå Brønnøysundregistra. Til etablerarar som ikkje hadde ei registrert e-postadresse, vart spørjeundersøkinga sendt pr. post. Til saman vart spørjeundersøkinga sendt til samtlege 80 verksemder som har motteke etablerarstipend i perioden Vi fekk svar frå 26 av totalt 67 verksemder pr. e-post, som gjev ein svarprosent på 38,8 %. Spørjeundersøkinga var òg sendt ut som brevpost til 13 verksemder. Ut av 13 utsendte fekk vi tre tilbakemeldingar (svarprosent på 23 %). Det hadde vore ønskeleg med ein høgare svarprosent, likevel ser vi det slik at svara frå etablerarane/verksemdene hadde ei fordeling av kjønn og geografisk variasjon som gav oss nyttig informasjon i samband med gjennomføringa av prosjektet. Respondentane i spørjeundersøkinga representerte både etablerarar i distrikta og meir sentrale strok, og delte seg på 51,7 % menn, 41,4 % kvinner og 6,9 % kvinner/menn. Med resultata i spørjeundersøkinga ønskjer vi å vise til tendensar når det gjeld etablerarane si oppleving av nytte i samband med hoppid-kontor og etablerarstipend som verkemiddel. Vi vil derfor gjere lesaren merksam på at vi berre har svar frå eit utval av etablerarar. Vi veit derfor ikkje kva som karakteriserer dei etablerarane som ikkje har respondert eller kva fråfallet kan skuldast. Vi må òg ta høgde for ein variert dekningsgrad av hoppid-kontora. I tillegg til spørjeundersøkelsen sendte vi ut spørsmål til 25 kontor og fikk rask tilbakemelding frå 18 av desse. Sjølv om det var frivillig å respondere, fekk vi her ein svarprosent på heile 72 %. 2

5 1.5 Avgrensing og presisering av prosjektet Det finst mange fylkeskommunale tiltak når det gjeld entreprenørskap i Møre og Romsdal. I prosjektet har vi hovudsakleg tatt utgangspunkt i to verkemidlar i samband med entreprenørskapssatsinga her i fylket. Innafor desse verkemidla har vi fokusert på resultatet og oppfylling av målsettingar; etablerarstipend 3 for perioden (operatør: Innovasjon Norge) og opplevinga av etablerarrettleiinga ved hoppid.no-kontora (operatør:kommunane). Ved å sjå nærare både på eit kvantitativ og eit kvalitativt verkemiddel for å oppnå ei positiv etablerarutvikling, vil vi få eit innblikk i korleis bruken verkemiddelapparatet fungerer i praksis ved oppstart av ny verksemd. Vi ønskjer òg sjå på i kva grad overordna mål og retningslinjer blir satt i verk av fylkeskommunen, dvs. planverk og utarbeiding av mål, retningslinjer og rapportering. Med dette ønskjer vi å vise at entreprenørskap og nyskaping ikkje kan sjåast som ei enkelt satsing uavhengig av den heilskaplege fylkeskommunale innsatsen innanfor regional utvikling. I tillegg ser vi på føringar for prioriterte målgrupper og distrikta i samband med dei utvalte verkemidla etablerarstipendet og hoppid.no-kontora og korleis desse stimulerer til dei gode etableringsprosjekta innanfor perioden I utgangspunktet skulle rapporten omhandle perioden 2006 til 2009, men i og med at tal i frå 2010 vart gjort tilgjengeleg under siste del av prosjektperioden, har vi i nokre tilfelle vist til tal også frå dette året. Fylkeskommunen i Møre og Romsdal har utvikla sitt arbeid innanfor regional utvikling over tid, samt ei progressiv forbetring av arbeidet i samband med entreprenørskap og nyskaping. I rapporten har vi valt å gjere vurderingar i høve til dei føringane frå fylkeskommunen som er aktive pr. dags dato. 3 Vi har ikkje sett på andre former for tilskot/lån til nyetableringar/allereie eksisterande verksemder. 3

6 2. Fakta, funn og vurderingar om etablerarsatsing i Møre og Romsdal 2.1 Mål og prioritering for etablerarutvikling I Møre og Romsdal er Verdiskaping eit av satsingsområda for fylkeskommunen i perioden Og gjennom denne satsinga har gründerar, entreprenørskap og innovasjon kome i fokus. Møre og Romsdal har som fleire andre fylke dei siste åra vore prega av fråflytting, særskilt frå dei meir rurale stroka. Fylkeskommunen ønskjer derfor gjennom ei prioritering av fleire og betre nyetableringar å leggje til rette for næringsutvikling og vekst. For å oppnå næringsutvikling og entreprenørskap er det viktig å fremje innovasjon i form av nyetablering og/eller fornying av det allereie eksisterande næringslivet. I dette arbeidet finst det fleire offentlege verkemidlar som skal medverke til å skape og utvikle nye verksemder. Nedanfor skal vi sjå på dei nasjonale føringane i samband med fylkeskommunen sitt arbeid for tilrettelegging av nye etableringar Overordna nasjonale føringar Det overordna hovudmålet for distrikts- og regionalpolitikken er presentert i St. meld. nr. 25 ( ) 4, og lyder som følgjer: Ein næringsretta innsats for å leggje til rette for auka verdiskaping og nye arbeidsplassar der folk bur. Dette hovudmålet viser at regjeringa mellom anna ønskjer ei sterkare satsing på styrking av vekstkrafta der føresetnadene for næringsutvikling og sysselsetting er svake, til dømes økonomisk vekst, einsidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketalet, jf. tilskotsbrev til Møre og Romsdal. Innovasjon og nyskaping er høgt prioritert når det gjeld offentleg verkemiddelbruk. Verkemidla skal stimulere til utvikling på områda. Dette inneber då at ei auka verdiskaping og styrking av vekst, regionalt og lokalt både er eit verkemiddel og eit mål i seg sjølv, jf. St. prp. nr. 1. ( ). For å fremme distrikts- og regionalpolitiske målsettingar, blir det gitt statlege budsjettløyvingar for regional utvikling. Regionale utviklingsmidlar blir ofte vist til som kap. 551, post 60 i Statsbudsjettet 5. Forvaltningsansvaret over desse midlane har alle fylkeskommunane i landet fått delegert frå Kommunal- og regionaldepartementet 6. Kommunal- og regionaldepartementet framheld at fylkeskommunane sjølv skal prioriterer ulike tiltak for regional utvikling ut i frå dei utfordringar, mål, strategiar og partnarskap. Tiltaka skal sjåast i samband med fylka sine føresetnader og vere i tråd med KRDs nasjonale målsettingar for distrikts- og regionalpolitikken. Dei nasjonale målsettingane vektlegg faktorar som verdiskaping, gode rammevilkår og attraktive regionar og sentra. Det er dei distrikts- og regionalpolitiske måla som legg føringar for retningslinjene i tilknyting til kap. 551 post I denne samanhengen mottek fylkeskommunen eit tilskotsbrev ved tildeling av statlege midlar. Dette tildelingsbrevet inneheld retningslinjer som fastset KRDs prinsipp og rammar for bruk av midlane, til dømes; ulike fokus- og prioriteringsområde som kvinner, unge (18-35 år) og innvandrarar. Utover fastsetting av fokusområder og overordna målsettingar, er det fylkeskommunen sjølv som er ansvarleg for å utforme opplegg som skal innfri og ta vare på dei overordna mål og forventningar til verkemiddelbruken. 4 St. meld. nr 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. 5 Frå og med 2003 ble midlane over kap. 551 post 60 desentralisert til fylkeskommunane. Fylkeskommunen forvaltar verkemidlane i partnarskap med næringslivet, verkemiddelaktørar, private aktørar, utdanningsinstitusjonar og kommunar m.fl. Dei sentrale målsettingane for bruken av dei økonomiske midlane er nærare omtalt i St. prp. nr Kommunal- og regionaldepartementet blir òg omtalt som KRD i rapporten. 7 Kap. 551, post 60: Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling. 4

7 2.1.2 Fylkeskommunal strategi Gjennom fylkesplanen blir satsinga for verdiskaping og næringsutvikling i Møre og Romsdal presentert. I Handlingsprogram for Verdiskaping blir det vist til konkrete fylkeskommunale føringar i samband med resultatmål, strategiar, program og budsjettløyvingar m.m. Det overordna målet i Handlingsprogrammet for Verdiskaping har vektlagt følgjande hovudlinje for å oppretthalde og vidareutvikle verdiskaping og vekst i fylket: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Fylkeskommunen skal, som følgje av det regionale ansvaret, ivareta både sin strategiske rolle og utviklingsoppgåver. I tillegg skal fylkeskommunen gjennom sin tilretteleggarfunksjon, arbeide tett saman med det næringsretta verkemiddelapparatet i fylket. Fylkesplanen blir då styrande for korleis ein skal nytte dei tilgjengelege verkemidla, og Handlingsprogram for Verdiskaping presenterer det konkrete samordningsverktyet for bruk av statlege og fylkeskommunale verkemidlar. Vidare legg denne føringar for bruk av den disponible økonomiske ramma 9. Det er Handlingsprogrammets prioriterte resultatmål, partnarskapsarbeid og strategiar som legg føringar for korleis fylkeskommunen ønskjer å styrkje regional utvikling og entreprenørskapssatsing i Møre og Romsdal, men det operasjonelle ansvaret for oppgåver i tilknyting til desse områda har i fleire tilfelle blitt delegert til aktørar som Innovasjon Norge og kommunane i fylket. Entreprenørskap og nyskaping har vore og er eit fokusområde for fylkeskommunen i lengre tid. I perioden har entreprenørskapssatsinga i Møre og Romsdal vore prega av prøveprosjektet Entreprenørskapsprogrammet Hoppid.no 10. Entreprenørskapsprogrammet var eit prøveprosjekt til og med 2010, men i frå 2011 vart hoppid.no ein del av den ordinære fylkeskommunale drifta. I Handlingsprogrammet for Verdiskaping, er fylkeskommunen sitt overordna effektmål og resultatmål nedfelt. Og med tanke på arbeidet med styrking av entreprenørskap i Møre og Romsdal, har vi valt å sette fokus på følgjande resultatmål: Auka innovasjonstakt 11 og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i For å innfri dette målet, har fylkeskommunen arbeidd med å få til ei samordning av verkemiddelapparatet. I høve til denne samordninga, har både relevante aktørar i Partnerskapsavtalen og fylkeskommunen sjølv påpeikt at har ført til ei betring i interaksjon og kommunikasjon mellom dei ulike ledda i etableringsprosessen. Vår vurdering Vi har sett at fylkeskommunen har overordna målsettingar å halde seg til i samband med regional utvikling. Ei utfordring med dei distrikts- og regionalpolitiske målsettingane er, at desse er veldig vide og omfattande. Til gjengjeld kan dette medverke til eit større handlingsrom, som kan gjere at fylkeskommunen står friare til å utforme eit eige opplegg som skal passe til fylkets føresetnader. Fylkeskommunen skal dessutan forvalte midlane for regional utvikling (kap. 551, post 60), etter prinsippa for mål og resultatstyring. Ei slik forvaltning inneber at fylkeskommunen skal ha utarbeida eit system for mål og resultatstyring som viser til resultatindikatorar i samsvar med fylkesplanen sine 8 Den gjeldande Fylkesplan for Møre og Romsdal, viser mellom anna til tre ulike satsingsområde for fylkeskommunen i ein fireårig periode: Kultur, Kompetanse og Verdiskaping. Samt årlege handlingsplanar med budsjett for kvart område. 9 Samla disponibel ramme for entreprenørskapssatsinga i Møre og Romsdal i 2010 var på 14. millionar kroner. Innanfor denne ramma har entreprenørskapsprogrammet hoppid.no fått 3. millionar kroner og etablerarstipendet som blir tildelt av Innovasjon Norge; 8 millionar. I tillegg har etablerarrettleiing og oppfølging fått 1. million og idèforedling av hoppid-kontora i kommunane 2. millionar. 10 Entreprenørskapsprogrammet Hoppid.no, er delt inn i fem delprosjekt: 1: Etableraropplæring og etablerarrettleiing. 2: Entreprenørskap i utdanning. 3: Topp/vekst etablerarar. 4: Knoppskyting. 5:Bygdemobilisering. 11 Vi har ikkje sett nærare på innovasjonstakta. 5

8 mål for regional utvikling, jf. Retningslinjer for tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling kap. 551, post 60 (2010). Vi ser at fylkeskommunen har kome langt i arbeidet med utviklinga av målstruktur for etablerarsatsinga. Og at denne er implementert både i Fylkesplanen og i Handlingsprogram for Verdiskaping. I følgje KRD skal forvaltning av dei regionale utviklingsmidlar vere i samsvar med fylkeskommunal praksis som er nedfelt i fylkesplanar, fylkesdelplanar og handlingsplanar m.m. Derimot er det slik, at ikkje alle målsettingane innanfor etablerarsatsinga er konkrete og målbare effektindikatorar som gjer det mogleg med ei samanlikning av resultata over tid. Men, i og med at det nå er eit pågåande arbeid på nasjonalt nivå om utvikling av effektindikatorar (ny rapportering til KRD 2010, jf. KRD), er det ikkje føremålstenleg for oss å kome med forslag til aktuelle effektindikatorar. Dette er ei oppgåve som treng meir utredning. Vi ser det som ein fordel for vidare effektmåling mellom anna i 2013 (etter fylkesplanperiode ( ), at dette blir sett nærare på av fylkeskommunen. 6

9 2.2 Fylkeskommunal oppfylling av distrikts- og regionalpolitiske målsettingar Nedanfor blir det sett nærare på kva fokus fylkeskommunen i Møre og Romsdal har på prioriteringar i frå nasjonalt hald. I tillegg vil vi sjå på i kva grad verkemidla etablerarstipend og hoppid-kontora medverkar til at fylkeskommunen skal nå dei næringspolitiske målsettingane 12 som er førande for auka verdiskaping og fremje næringsutvikling i samband med satsing på entreprenørskap Prioriterte målgrupper For å kunne leggje til rette for næringsvekst i lokalsamfunnet, er det viktig å dra nytte av tilgjengelege ressursar. Kvinner, unge (18-35 år) og innvandrarar er grupper som kan medverke til å styrkje næringslivet gjennom sine nye idear og initiativ. Derfor kan eit auka fokus på potensialet til desse gruppene ikkje berre medverke til næringsutvikling, men også til å gi fylket ein meir likestilt og mangfaldig arena for entreprenørskap. Distrikts- og regionalpolitikken vektlegg mellom anna viktigheita av desse målgruppene for å kunne styrkje entreprenørskap og regional utvikling i alle fylka i landet, jf. St. meld. nr. 25 ( ). Møre og Romsdal er i denne samanhengen ikkje noko unntak. Fylkeskommunen legg føringar for eit kjønns- og livsfaseperspektiv ved å vise til ei prioritering av gruppene kvinner, unge og innvandrarar i sitt årlege tildelingsbrev til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er dermed ein av fylkeskommunen viktigaste samarbeidspartnarar, og i samband med etablerarsatsinga delegerer fylkeskommunen ansvaret for fordeling av det regionale utviklingsmidlet: etablerarstipendet til IN. Tildelingsbrevet til IN dei siste åra, framhevar eit konkret mål om at minst 40 % av dei næringsretta midlane skal treffe målgruppa kvinner. Dette samsvarar med Regional- og Kommunaldepartementet sine retningslinjer og Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner (dvs. at 40 % av verkemidla skal treffe kvinner innan 2013). Etter det vi kjenner til, har ikkje Møre og Romsdal fylkeskommune utover dette nokon særskilte eigne ordningar/tiltak for tilrettelegging for kvinnelege etablerarar. Derimot kan fylkeskommunen informere om at i det næringshagenettverket (SIVA), som også er hoppid.no-kontor, har vore med i satsinga på Kvinnovasjon. Kvinnovasjon er eit målretta tiltak for fleire kvinnelege etablerarar 13. Tildelingsbrevet har òg lagt føringar for at unge og innvandrarar skal vere prioriterte målgrupper ved tildeling av dei regionale utviklingsmidlane. Etter det vi kan sjå ønskjer fylkeskommunen å prioritere unge ved tildeling av verkemiddel, men det er ikkje satt eit konkret måltal for denne gruppa. For å vektleggje og auke talet på unge etablerarar, har fylkeskommunen lagt høva til rette for denne gruppa gjennom satsinga UngtEntreprenørskap. Innvandrarar er ei relativ ny prioritert gruppe frå Etter det vi kjenner til har ikkje fylkeskommunen lagt andre føringar for denne gruppa utover ei vektlegging av at innvandrarar skal bli prioriterert ved tildeling av økonomiske verkemiddel. Vi har òg fått kjennskap til at det blir tilrettelagt eit kurs for innvandrarar som ønskjer å starte opp ny verksemd, og heiter Ny i Norge. Kurset er koordinert av entreprenørskapsprogrammet Hoppid.no, og er gjennomført i samarbeid mellom Skatteetaten, KS, Unio, YS, NHO og LO. Kommunane i samband med deira ansvar for organisering av hoppid-kontora, har ikkje blitt pålagt i frå fylkeskommunen om å rapportere i høve til prioriterte målgrupper. Etter det vi kjenner til blir det berre rapportert på bruk av økonomiske verkemiddel. Vår vurdering Etter det vi har sett, gjev fylkeskommunen retningslinjer til IN som inneber at gruppene kvinner, unge (18-35 år) og innvandrarar skal vere prioriterte ved tilsegn av regionale utviklingsmidlar, jf. 12 Distrikts- og regionalpolitiske målsettingar er omtalt og definert tidlegare i rapporten, jf. kap Det er SIVA (Selskapet for Industrivekst) som koordinerer dette arbeidet i samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkeskommunene og andre aktørar. Kvinnovasjon vart starta opp i 2006 for å styrkje kvinneandelen av etableringane totalt i landet. I følgje Kvinnovasjon.no startar kvinner sjeldnare opp i verksemd, og dei satsar på andre typar verksemder enn menn, og ofte ENK eller verksemder med låg vekstpotensiale. Kvinnovasjon ønskjer å endre dette gjennom: å mobilisere og motivere fleire kvinner til å starte egne bedrifter, og gå til videre utvikling av etablerte bedrifter. (Informasjon henta frå 7

10 tildelingsbrev til Innovasjon Norge. Dette er i samsvar med KRD sine retningslinjer om prioritering av målgrupper ved forvaltning av regionale utviklingsmidlar. Fylkeskommunen legg derimot ikkje føringar til hoppid-kontora i kommunane om prioritering av desse målgruppene. Vi kan ikkje sjå at det er andre særskilte fylkeskommunale ordningar for å leggje høva til rette for målgruppene kvinner og innvandrarar, med unntak av kurset Ny i Norge. Det er ikkje satt konkrete måltal for gruppa innvandrarar og unge. Slik vi ser det kan konkretisering av fokus på denne gruppa vere til fordel for måling av resultat ved ein seinare anledning. Fylkeskommunen bør kanskje vurdere om det er aktuelt å hente inn fleire opplysningar framover når det gjeld målgruppene sin bruk av tilgjengelege verkemiddel Prioritering av distrikta Eit viktig mål for fylkeskommunen er å styrkje næringslivet der vekstkrafta ikkje er så sterk. Generelt er det ofte slik at entreprenørskap skjer mest i sentrale strok. Fylkeskommunen i Møre og Romsdal har lagt føringar for at 25 % av verkemidla skal gå til distrikta. Vår vurdering Vi ser at fylkeskommunen har gått aktivt inn for ei konkretisering av prioritering av distrikta når det gjeld tildeling av regionale utviklingsmidlar. Dette kan vere viktig for å fremje næringsutvikling og gjere lokalsamfunna meir attraktive for busetting, jf. St. meld nr. 25 ( ) Bruk av verkemiddel og resultatmål Det er fleire ulike verkemidlar som er relatert til etablerarsatsing. Denne verkemiddelbruken er knytt opp til det å skape ei auka næringsutvikling og dermed syte for at distrikts- og regionalpolitiske målsettingar blir innfridd. Vidare er det slik at verkemidlane kan hovudsakleg bli nytta til ein innsats retta mot nye verksemder, nyskaping i eksisterande verksemder, fremje kompetansenettverk, kunnskapsinfrastruktur og samarbeid, styrkje rettleiing, innovasjon og nyskaping. I dette prosjektet ser vi nærare på to verkemidlar som vi ser som relevante for personar med gode forretningsidear som ønskjer å starte opp ei ny verksemd. Vi vil her vise til - eit økonomisk verkty; etablerarstipendet og eit rettleiande verkty; hoppid-kontoret : Generelt om hoppid-kontor For å samordne og betre kontakten med nyetablerarar, har fylkeskommunen lagt til rette for eit første kontaktpunkt i fleire av kommunane i Møre og Romsdal. Til no har totalt 26 hoppid-kontor 14 blitt etablert. Oppgåva til desse kontora er å rettleie personar som ønskjer å starte opp ei verksemd. Til saman dekkjer Hoppid-kontora i Møre og Romsdal 30 av fylket sine 36 kommunar. Kommunane mottek økonomiske midlar i samband med dette arbeidet som skal medverke til å setje i verk små, men avgjerande tiltak som skal gje etableraren eit betre utgangspunkt for vidare utvikling av sin forretningsidè. Føremålet til hoppid-kontora er at eit første kontaktpunkt i kommunane, skal gjere det enklare å starte opp ei ny verksemd. Det er ønskeleg at kontora er lett tilgjengeleg, innehar relevant kompetanse og er vegvisarar for nye idear som har eit utviklingspotensiale. Hoppid-kontora skal då medverke til å bringe dei gode ideane opp og fram. I samband med denne undersøkinga har vi vore i kontakt med fleire hoppid-kontor i fylket for å få vite meir om kontora si rolle i etablerarsatsinga, og vidare i rapporten har vi sett nærare på dette. Generelt om etablerarstipend Føremålet med etablerarstipendet er å stimulere til auka etableringsverksemd for å skape varige og lønnsame arbeidsplassar. Etablerarstipendet er ei landsdekkande ordning som blir finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett via fylkeskommunane. Kvart år får fylkeskommunen tildelt budsjettløyving for dette etablerarstipendet og delegerer vidare til Innovasjon Norge. Handlingsprogram for Verdiskaping og tildelingsbrevet frå fylkeskommunen er førande for Innovasjon Norge sin verkemiddelbruk i Møre og Romsdal. Ved tildeling av etablerarstipendet må Innovasjon Norge halde seg både til statlege og fylkeskommunale føringar. Innovasjon Norge blir informert om rapporteringskravet i tilknyting til dei økonomiske verkemidla som dei forvaltar i tildelingsbrev i frå fylkeskommunen. I gjennomsnitt har IN kroner i året til utdeling. I løpet av åra har Innovasjon Norge kvart år i gjennomsnitt innvilga 47 tilsegn av etablerarstipend. Etablerarstipendet er ein økonomisk stønad som kan bli gitt til etablerarar både i utviklings- og etableringsfasen. Vi har nedanfor sett på total tildeling av etablerarstipend, dvs. både i idèfasen/person og i utviklingsfasen/verksemd av eit etablerarprosjekt. 14 Hoppid-kontoret i Eide vart opna nyleg. 8

11 Satsing på kvinner, unge og innvandrarar Kvinner Figur 1 Fordeling av etablerarstipend; i eit kjønnsperspektiv Som tidlegare omtalt, kan målgruppa kvinner i mange samanhengar vere ein ikkje heilt fullt utnytta ressurs i samband med etablering av nye verksemder. Føringar frå overordna hald vektlegg kvinner som ei gruppe som ikkje enno har fått utnytta sitt fulle potensiale. I følgje SSB er kvinnene lågt representert i næringslivet, og derfor er det viktig at dette er ei gruppe som blir framheva og tatt vare på. For å auke sjansane for kvinneleg deltaking når det kjem til nyskaping og etablering i næringslivet, er prioritering ved tildeling av finansiell stønad ein mogleg metode for å få kvinner til å hevde seg på ein konkurranseutsett marknad. I figuren ovanfor, viser vi til tildelinga av etablerarstipend som har verte innvilga innanfor perioden 2006 til Ut i frå våre tilgjengelege data, kan vi sjå at målet med 40 % kvinneandel ved tildeling av regionale verkemiddel er innfridd for åra 2006 til I 2010 vart ikkje dette målet innfridd (20,9). Årsakene til at kravet ikkje vart innfridd i 2010 har vi ikkje gått nærare inn på i denne undersøkinga sidan vårt utgangspunkt for prosjektet er perioden 2006 til Men, vi kan mellom anna nemne at noko som var særegent for 2010, var det låge talet på innvilga etablerarstipend (31 stk). I tillegg rapporterer IN at fleire av prosjekta som kvinner har søkt stønad til i 2010, ikkje hadde høgt nok potensiale og innovasjonsgrad til at etablerarprosjektet er konkurransedyktig. Ei anna utfordring for kvinnesatsinga ved tildeling av etablerarstipend, er at kvinnelege etablerarar ikkje får innfridd 40 prosent av den totale ramma av etablerarstipendet. Dette er då avvikande frå dei nasjonale og fylkeskommunale retningslinjene. I tillegg ser vi eit mønster av at tilsegn av verdi ,- eller meir, dobbelt så ofte går til mannlege etablerarar framfor kvinner, sjå vedlegg for grafisk framstilling over denne tildelinga Unge (18 35 år) For unge etablerarar kan vi sjå at tildelinga av etablerarstipend varierer frå år til år. I 2010 kan vi derimot sjå ein stor nedgang, men vi gjer merksam på at dette er ein nedgang som må bli sett i samband med det totale talet på innvilga tilsegn dette året. Som vi allereie har nemnt, har året 2010 den lågaste totalen av innvilga stipend. Dette gjer at det prosentmessige talet på unge etablerarar har hatt ein positiv utvikling det siste året. Fylkeskommunen kan mellom anna i 2010 vise til at 1/3 av nyetableringane i fylket har vore starta opp av unge etablerarar mellom 18 og 35 år. Ved fordeling av kronebeløp innanfor etablerarstipend kjem denne gruppa også godt ut. Figur 2 Innvilga etablerarstipend til unge 9

12 Innvandrarar I følgje nasjonale og regionale føringar skal innvandrarar òg vere ei prioritert gruppe. Etter det vi kjenner til, viser fylkeskommunen til at også denne gruppa av fylkets innbyggjarar skal vere prioritert ved tildeling av regionale utviklingsmidlar. Fylkeskommunen har derimot ikkje konkretisert i kva grad innvandrarar skal bli prioritert i sine retningslinjer. Det blir ikkje gjort registrering av denne gruppa. Av den grunn har vi heller ikkje målbare resultat å vise til for denne gruppa. Vår vurdering Etter det vi kan sjå, har fylkeskommunen lagt føringar for prioritering av dei ulike målgruppene ved tildeling av etablerarstipendet. Det er heller ikkje store skilnader mellom kjønna ved tildeling av stipendet. Resultata av registreringstala for denne gruppa viser at målet med 40 % kvinnelege etablerarprosjekt er nådd for åra , jf. St. meld. nr 25 ( ) og føringar frå KRD. Derimot er det slik at sjølv om talet på tilsegn er tilfredstillande, kan vi sjå ein skilnad på totalen av kronebeløpet når det gjeld tilsegn til kvinnelege etablerarar til samanlikning med menn. Vi ser òg ei skeivfordeling mellom kjønna når det gjeld fordeling av etablerarstipend over kroners merket. Vi ser at registrering av gruppene kvinner og unge er utført. Derimot kan vi sjå at registrering av gruppa innvandrarar er mangelfull. Vi anbefaler at ei registrering av denne gruppa også bør settast i verk. Ei komplett registrering av alle målgruppene, vil gjere det enklare å følgje utviklinga av talet på etablerarprosjekt som er starta opp av ressursgruppene kvinner, unge og innvandrarar. Særleg kan eit godt heilskapleg system for registrering av etablerarar som nytter seg av ulike verkemiddel, vere av vesentleg verdi og ein føresetnad for å kunne leggje fram målbare isolerte resultat ved evalueringa av fylkesplanen ( ) i Verdiskaping i lokalsamfunnet Det er ønskeleg frå regjeringa si side at fylkeskommunen gjennom ein differensiert politikk skal ta vare på dei ulike lokale og regionale utfordringar og fortrinn. Næringslivet i Møre og Romsdal er ofte kjenneteikna av ulike behov og områder der særskilte næringar har meir tilknyting enn andre, til dømes er fylket sin næringsstruktur prega av industri som er samla i næringsklynger og ein nedgang i folketalet i distrikta. Fylkeskommunen ønskjer å leggje til rette for ein aktiv innsats der føresetnadene for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser er svake, og har lagt føringar for at Innovasjon Norge skal prioritere saker frå distrikta (sone III og IV) Fordeling av etablerarstipend Korleis etablerarstipenda fordelar seg på etablerarprosjekt i distrikta og i dei meir sentrale stroka er vesentleg for næringsutviklinga i fylket. For fylkeskommunen er ei sentral prioritering; å sørgje for næringsutvikling der folk bur. Dette vil innebere ei styrking av den regionale utviklinga i distrikta. Ut i frå dei data vi har tilgjengeleg, ser vi at distrikta får ei høg prioritering gjennom etablerarstipendet. Dei siste åra viser at tildelinga til distrikta ligg langt over det som er målet frå fylkeskommunen (25 %). Vi ser at tildeling av etablerarstipendet i distrikta utgjer 67 % i 2009 og har ein vekst på 15 % frå førre år (2008). I 2010 ser vi derimot ein stor nedgang. Tabell 1 Etablerarstipend tal tilsegn Distrikt Sentralt ,5 61, ,3 30, ,3 39, ,3 37,5 15 Tilsegn til Ungt Entreprenørskap er ikkje tatt med. Distrikt inneber sone III+IV (Aukra, Averøy, Eide, Frei, Kristiansund, Tingvoll, Gjemnes, Sunndal, Nesset, Raula, Vestnes, Stordal, Norddal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Sande Herøy, Haram, Misund, Aure, Halsa, Rindal, Smøla og Surnadal). Sentrale strøk inneber sone I+II (Molde, Skodje, Sula, Ålesund, Giske, Fræna, Hareid, Sykkylven og Ulstein). 10

13 Tabell 2 Etablerarstipend- beløp (%) Distrikt Sentralt ,0 57, ,1 29, ,1 48, ,6 33,9 Når det gjeld fordelinga av etablerarstipendet i kroner, kan vi sjå at det totale beløpet av etablerarstipendet ut til distrikta også er høgare enn til dei sentrale stroka og innfrir kriteriet på 25 %, men til gjengjeld omfattar distriktskategorien mange fleire kommunar 16. Til dømes er det Ålesund og Molde som fått flest etablerarstipend med beløp over i dei sentrale stroka og i distrikta er det Kristiansund, Ørsta, Herøy, Stranda og Rauma som kjem best ut (Dette i perioden 2006 til 2009, sjå vedlegg for fleire etableringar i kommunar med tilsegn over ) Omsetning og sysselsetting I figuren nedanfor, har vi presentert den samla omsetninga for verksemder som har fått i gong produksjonen av sitt produkt. Den grafiske framstillinga viser då omsetninga for verksemder 17 som har motteke etablerarstipend i perioden Figur 3 Omsetning: verksemder med støtte perioden Det vi kan sjå av denne framstillinga er at omsetninga veks, sjølv om denne kan vere variabel til tider. Verksemder som fekk etablerarstipend i 2006 har ein gradvis auke i total omsetning fram mot 2009, medan verksemder frå 2007 viser til en variert omsetningsvekst 18. Den totale omsetninga for verksemder som har starta å tene pengar er på kr i Når det gjeld sysselsettinga i verksemdene som har motteke etablerarstipend, medverkar ikkje desse til nokon særlege store arbeidsmiljø. Ut i frå opplysningar i offentlege registrar, kan vi sjå at dei aller fleste av verksemdene har 1 og opp til 3 tilsette, med enkelte unntak. I tillegg er det en stor del ENK som får etablerarstipend. Vår vurdering Som vist ovanfor, har den fylkeskommunale målsettinga om at minimum 25 % av etablerarstipenda til distrikta blitt innfridd dei siste åra. Dette er i tråd med regjeringa sitt initiativ om å føre ein politikk som gir midlar til områder der behovet for vekst og utvikling av arbeidsplasser er størst. Dei fleste av verksemdene som har fått innvilga etablerarstipend i perioden 2006 til 2009, er små verksemder og fleire er registrert i Brønnøysundregistra som enkeltmannsføretak. I ENK er det vanskeleg for oss å følgje opp omsetningsauka, fordi føretaka ikkje er pliktig til å levere årsrekneskap. Men, for dei verksemdene som har levert rekneskap og har hatt ei omsetning frå det året som dei har motteke etablerarstipend har vi ovanfor vist til den totale omsetninga for perioden 2006 til og med 16 Sjå i vedlegg, for ei oversikt over fordelinga av etablerarstipend etter kommuner Vi har her valt å berre sjå på omsetninga til dei verksemdene som har registrert seg med firmanamn ved tildeling av etablerarstipend. Dette sidan vi vanskeleg kan måle omsetninga til personar som har motteke etablerarstipend. 18 Total omsetning i 2006 er kr. 2007: :

14 2009. Vi har sett at det er vekst hos dei verksemdene som har motteke etablerarstipend, men enno er det for tidleg til å kunne sjå deira fulle potensiale. Vi ser òg ein tendens til at dei høge summane for etablerarstipend blir gitt i sentrale strok Målet om dei gode etableringane Målsettinga med fleire og betre etableringar kan mellom anna sjåast i samanheng med verksemdene si grad av overleving for at talet på nye og eksisterande verksemder skal vekse. Til fleire verksemder som klarar seg, er dette ein indikator på at dei oppstarta etableringane er av god kvalitet. I samband med etablerarsatsinga har det vore relevant å sjå nærare på kva faktorar som kan medverke til at verksemdene overlever og medverkar til ei auka verdiskaping i fylket. Generelle tilbakemeldingar i tilknyting til endringane i etablerararbeidet i samband med Hoppid.no, gjev uttrykk for kor grunnleggjande eit samanhengande verkemiddelapparat er i arbeidet med å få fram dei gode etablerarprosjekta. Fylkeskommunen sin tankegang er at eit meir samordna verkmiddelapparat skal vere til stades ved oppstart av ei verksemd og deretter følgje utviklinga til dei gode forretningsideane oppover i systemet. I teorien skal dette medverke til å gje nyetableringar eit betre utgangspunkt for overleving. Denne verdikjedetenkinga gjev forventningar om tilrettelegging og oppfølging av etablerarar som ein heilskapleg prosess. Dvs. frå etableraren sin basisidè, til oppstart av verksemd og vidare til utvikling og vekst som ei konkurransedyktig verksemd. Definisjonen på ei god idè er i følgje nettsida til IN, idear som har potensiale for ei positiv utvikling, er nyskapande og har høg kommersialiseringsgrad. Verksemda si overleving baserer seg i følgje dette, ofte på framtidsutsikter for kommersialisering av produktet og ikkje berre det å ha ein god idè. Denne ideen må m.a.o kunne realiseras. Derimot kjem vi ikkje utanom dei lokale føresetnadene for å lukkast med ein idé. Her er det hoppid -kontora kjem inn i bilete og skal arbeide med å få fram dei gode prosjekta. Rettleiinga er for mange ein viktig del av arbeidet med å skape eit produkt som er levedyktig. Fylkeskommunen omtalar denne prosessen som kontora sine silingsoppgåver. Tilbakemeldingar frå fleire kontor viser at ei slik siling mellom dei levedyktige og dårlege prosjekt, kan vere ei utfordring i mange tilfelle. Hoppid-kontora arbeidar òg med å betre utgangspunktet og klargjere ideane slik at dei kan bli sendt vidare til andre aktørar i verkemiddelapparatet. Til dette er kvart kontor avhengig av å ha eit godt nettverk rundt seg, og etter tilbakemeldingar frå kontora har dei dette tilgjengeleg i samband med rettleiingsarbeidet til etablerarar. Det viser seg ofte at følgjande aktørar er viktig i nettverket; kommuneadministrasjonen, Innovasjon Norge, det lokale næringslivet i nærleiken (verksemder, bankar, revisorar, personar/konsulentar med spisskompetanse på ulike områder), næringsforum/næringshagar/kompetanseparkar, fylkeskommunen(kursverksemd), kunnskapsparkar, utdanningsinstitusjonar, andre hoppid-kontor, SIVA. Kontaktnettverket ser ut til å strekke seg lengre for dei som er knytte til større einingar som næringsforum/næringshagar/ kunnskapsparkar, og vi kan sjå eit tendens til at desse òg har eit breiare perspektiv på kontaktar og ein tettare kontakt med det heildekkande kompetansenettverket i fylket. Eit av hoppid-kontora framhevar at det å ha fleire å spele på lag med medverkar til større tryggleik for dei som jobbar med å rettleie etablerarar. 12

15 2.3.5 Rettleiing og oppfølging av etablerarar Gjennom Hoppid.no har det skjedd ein stor forbetring av moglegheitene til å kunne gi rettleiing innanfor eit samordna verkemiddelapparat 19. Når det gjeld rettleiing er det ikkje slik at hoppid-kontora er heilt aleine om å gje rettleiing til etablerarar. Innovasjon Norge har og kontakt med etablerarar i samband med etablerarstipendet. I følgje etablerarar som har svart på spørjeundersøkinga, har mange hatt kontakt med Innovasjon Norge ved oppstart/søknad til finansielle støtteordningar 20. Denne tilbakemeldinga viser til ei motsetning i høve til verdikjedetankegangen med hoppid-kontora som første kontaktpunkt. I denne samanhengen er det viktig å vere merksam på at dette er svar i frå etablerar som har motteke etablerarstipend og er/har vore i kontakt med IN. I tillegg veit vi ikkje kva som kan karakterisere praksis hos dei etablerarane som ikkje har respondert. Hoppid-kontora viser til utfordringar med å leggje til rette for eit individuelt tilpassa opplegg for etablerarar. Årsakene til dette kan vere at etablerarane sine behov varierer, og manglande tid til å kunne leggje til rette slik dei ønskjer. Nokon treng ikkje so mykje hjelp, mens andre treng meir. Tilbakemeldingar viser at ein gjennomsnittleg rettleiingsperiode kan vere frå 2 timer til 4 år. Denne varierande graden av gjennomsnittleg rettleiingstid kan òg ha samanheng med hoppid-kontora sine tilgjengelege ressursar i tillegg til etablararne sine ulike behov. Dei fleste av hoppid-kontaktane har også andre arbeidsoppgåver i tillegg til denne stillinga. Tilbakemeldingar frå etablerarar viser at 48,3 % ser kvaliteten på oppfølginga frå hoppid-kontor som svært god eller god. Ein må her vere merksam på at kategorien dårleg òg omfattar dei som ikkje har eit hoppid-kontor tilgjengeleg, og dei som ikkje har nytta seg av denne tenesta. Figur 5 Respons på spørjeundersøkinga Når det gjeld oppfølging av etablerarar eksisterer det ikkje noko felles ordning for rapporteringar frå alle hoppid-kontora i fylket. Ei slik form for oppfølging er opp til kvar einskild kommune/hopppid.no-kontor å utarbeide. Når det gjeld rapportering frå kontora mottek fylkeskommunen rapport over bruken av dei økonomiske verkemidla som dei får tildelt. Fleire av hoppid-kontora meinte at det kunne vere interessant å vite meir om korleis det hadde gått over tid med dei oppstarta verksemdene som har vore innom kontoret for rettleiing og tilrettelegging. Eit av kontora viste til ei eiga ordning som dei hadde sett i verk for oppfølging av etablerarane sine. På den andre sia er det nokre av kontora som seier at ein må passe på å ikkje bli for pågåande. Sjølv gode idear treng tid til å utvikle seg. Fylkeskommunen viser til regionale samlingar to gonger i året som Innovasjon Norge tek initiativ til når det gjeld utveksling av erfaringar. Fylket er i denne samanhengen delt i sju regionar, og det er utpeika ein regionkontakt i kvar region. Til stades på disse møta er fylkeskommunen, etablerare, Innovasjon Norge og hoppid.no kontora. Regional- og næringsavdelinga har no avgjort å utvide denne gruppa til også omfatte landbruksansvarlege i kommunane. 19 I følgje ein hoppid-kontakt. 20 Ved rettleiing og tilrettelegging ved oppstart/søknad til støtteordningar av aktørar i hoppid.no-systemet, svarar etablerarane følgjande: Hoppid-kontoret 27,6 %. Næringshage 13,8 %. Kunnskapspark (inkubator) 24,1 % Innovasjon Norge 58,6 %. Ingen 17,2 %. Andre aktørar 31,0 %. 13

16 2.3.6 Varige verksemder og etablerarutvikling Figur 6 Respons i frå spørjeundersøkinga Varige verksemder vil kunne medverke til verdiskaping og positive resultat ved bruk av dei tildelte økonomiske verkemidla i samband med entreprenørskapssatsinga. I følgje spørjeundersøkinga, viser det seg at etableringsprosjekta har ein relativt liten vekst dei første åra, med unntak av ei etablering som har hatt høg verdiskaping etter kort tid. Graden av verdiskaping for dei andre verksemdene vil sannsynleg auke over tid, men dette avhenger av at etablerarprosjekta faktisk overlever. Tilbakemeldingar frå etablerarane gir eit positivt bilete av framtidig vekst. 65,5 % av etablerararne seiar at dei ser si verksemd som i vekst, 17,2 % meiner ho er stabil og 17,2 % viser til ei negativ utvikling eller ei sovande verksemd. Når det gjeld etablerarstipendet sin medverknad til at etablerarprosjekta overlever, svarer etablerarane følgjande 21 : 62,1 % svært viktig, 27,6 % noko viktig, 10,3 % litt viktig. Ingen meinte at etablerarstipendet ikkje er viktig. Ut i frå spørjeundersøkinga ser ein at svara frå etablerarane varierer i graden av kor viktig dette stipendet er for nyetableringa. Etablerarane informerer òg om at mange har motteke stønad frå andre ordningar/aktørar under etableringsprosessen (48,3 %). Til samanlikning har vi òg spurt om oppfølging/tilrettelegging har vore viktig for verksemda si overleving. Spørjeundersøkinga viser at 48,3 % seier at oppfølging og tilrettelegging har vore svært viktig for verksemda si overleving, medan 17,2 % meiner at dette er noko viktig, 17,2 lite viktig og 17,2 % ikkje viktig. Når det gjeld måling av sjølve overlevingsgraden til verksemdene har vi under arbeidet med denne undersøkinga motteke informasjon som vektlegg at ein etableringsprosess kan ta opptil fleire år. Det vil seie at måling av kor bra verksemdene har klart seg, er vanskeleg å få gjennomført før fire-fem åtte år etter oppstart. Eksakt kor mange år er NIFUSTEP, SSB og IN m.fl ikkje heilt samstemde om, men dei er samde om at effekten av overlevingsgraden ikkje kan målast før etter ei viss tidsperiode. På den andre sida kan ein sjå på etableringar som har blitt registrert over dei siste åra, for å få ein betre innsikt i etablerarutviklinga. Vi kan sjå at det over tid har vore ei gjennomsnittleg auke. NIFUSTEP fann i 2005 at det årleg registrerast i gjennomsnitt 1600 føretak i Møre og Romsdal i perioden , og at fylket er plassert på fjerde sisteplass til samanlikning med dei andre fylka i landet. For perioden er det i følgje SSB registrert i gjennomsnitt 2051 føretak. Som vedlegg har vi vist til utviklinga av nyregistreringar dei siste åra. I mars 2011 informerte plan og analyseavdelinga i fylket at Møre og Romsdal no ligg på ein fjerde plass rekna i frå toppen. Dette i høve til resten av landet. Figur 6 Nyetableringar Når det gjeld lesing av resultat i høve til etablerarutviklinga i Møre og Romsdal, vil vi gjere merksam på at tal i kategorien nyregistreringar til samanlikning med nyetableringar kan vere ulike. Omgrepet nyregisteringar inneber i fleire tilfelle alle registeringar. Nyetableringar tilseier etableringar som er heilt nye 22. Regional- og næringsavdelinga nyttar seg av statistikk frå Statistisk Sentralbyrå når dei skal vurdere i kva grad resultatmålet; Auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i , er innfridd. Fylkeskommunen utfører derfor ikkje eigne målingar verken av nyetableringar eller overlevingsgraden til verksemder. Fylkeskommunen har derimot 21 Spørsmålet til etablerarane vart formulert slik: Har etablerarstipendet vore viktig for verksemda si overleving? 22 Sjå vedlegg for tabell over nyregistreringar og nyetableringar i åra Vi har ikkje sett på auka innovasjonstakt. 14

17 leigd inn ekstern kompetanse 24 for å evaluere status på entreprenørskap i Møre og Romsdal, både i 2005 og Ein må her leggje til at utbredt bruk av offentleg tilgjengeleg statistikk gjer det vanskeleg å sjå effektane av tiltak innanfor hoppid.no isolert sett. Det totale talet på føretak i Møre og Romsdal har i løpet av prosjektperioden til Hoppid.no gått opp. Medan nyregistreringane og nyetableringane har variert og gjer det vanskeleg å sjå noko mønster. Frå 2008 som er det nivået som resultatmålet på etablerarutviklinga skal bli målt ut i frå, har talet på nyetableringar først gått opp i startfasen av Hoppid.no, og deretter tilbake i 2008 og 2009, for så sannsynlegvis gå opp i 2010 utan at vi har tal tilgjengeleg for samanlikning i høve til dei tidlegare åra, sjå vedlegg. Overleving av verksemder med etablerarstipend I figuren nedanfor viser vi til overlevingsgrada til verksemder som har motteke etablerarstipend i perioden 2006 til Med denne framstillinga ønskjer vi å sjå i kva grad etablerarstipend er viktig for at verksemdene skal overleve. Figur 4 Overlevde etablerarprosjekt For å sjå om verksemdene framleis eksisterer har vi manuelt søkt opp verksemder som har motteke etablerarstipend i Brønnøysundregistra. I dette søket har vi derimot ikkje tatt med personar som har motteke etablerarstipend, Framstillinga ovanfor viser til ein jamn nedgang av verksemder fram til Dette gjeld verksemder som har motteke etablerarstipend i perioden 2006 til Vi kan òg sjå at fleire verksemder har motteke etablerarstipend i 2008 og 2009 enn dei tidlegare åra. Totalt sett veks talet på etableringar som har motteke etablerarstipend i positiv retning. Denne positive auka har samanheng med nye tilsegn frå Innovasjon Norge dei påfølgjande åra. Tabell 3 Overlevde etablerarprosjekt (%) Overlevingsgrad verksemder etablerarstipend Innvilga etablerarstipend Møre og Romsdal , , , ,6 Ut i frå 103 etableringar som er registrert med firmanamn, er det 14 som ikkje har overlevd i Dette gir ein totalt nedgang på 13,6 %. Det er ein jamn nedgang på 1 til 2 verksemder som ikkje klarar seg kvart år, noko som ser ut til å representere ein lik trend for åra mellom 2006 til Overlevingsgraden totalt for denne perioden er på 86,4 %. 24 I 2005 NIFUSTEP/Møreforsking og i 2011 Oxford Research AS. 15

18 Den største nedgangen som vi kan sjå ut i frå framstillinga er for verksemder av året Grensa for å kunne seie at verksemda har overlevd har vi definert til 4 år, dvs at vi enno ikkje kan vere heilt sikker på at etableringane i frå 2008 og 2009 vil overleve. Derimot kan vi sjå at dei so langt har same fråfallsmønster som dei tidlegare åra. Ut av 23 mottakarar i 2006, har 17 verksemder overlevd i Dette gir ein overlevingsgrad på 73,9 %. For verksemder som fekk etablerarstipend i 2007 er overlevingsgraden 76,2 %. Til samanlikning med overlevingsgraden for Møre og Romsdal i tidlegare periodar er det tydeleg at verksemder med etablerarstipend klarar seg betre enn verksemder utan. Det har vore ønskeleg å gjere ei samanlikning med overlevingsgraden til verksemder i Møre og Romsdal for dei siste åra, men SSB har ikkje lagt ut desse tala enno. Sjå derfor vedlegg for dei tala som vi har tilgjengeleg. Vår vurdering Tabell 4 Overlevde nyetableringar totalt (%) Overlevingsgrad: nyetableringar Verksemder etablert 2001, 2002 og 2003 Møre og Romsdal Heile landet ,3 35, ,0 35, ,4 41, ,2 X Vi har fått inntrykk av at det er mange faktorar som heng saman når det gjeld å leggje høva til rette for nye etableringar. Vi har sett, at det i teorien skal vere dei gode prosjekta som vert formidla vidare i verdikjeda, medan dårlege prosjekt skal bli sila vekk. Tilbakemeldingar frå hoppid.no-kontor viser at denne silinga vert sett som ei utfordring. I samband med spørjeundersøkinga er det viktig å merke seg at det allereie har vore gjennomført ei siling av desse etablerararne (motteke etablerarstipend), og dette dermed er ei gruppe som er kvalifisert i utgangspunktet. Over halvparten av dei spurde etablerarane meiner at både etablerarstipendet og tilrettelegging/oppfølging er svært viktig for verksemda si overleving. Etablerarstipendet ser òg ut til å ha ein positiv verknad på overlevingsgraden til verksemder. Tilbakemeldingar frå etablerarar viser at dei har tru på vekst i framtida. For tilrettelegging og oppfølging er det vanskelegare å måle resultata, men etablerarar vektlegg Innovasjon Norge som ein viktig aktør for rettleiing. Det er i denne samanheng viktig å vere merksam på at rolla til IN kan vere styrka i høve til desse etablerarane som har motteke etablerarstipend. På den andre sida burde truleg hoppid-kontora vore litt meir inn i bilete ved oppstart ut i frå verdikjedetankegangen til fylkeskommunen og samarbeidsaktørane. Vi vurderer det slik at det er positivt at dei gode verksemdene har kome seg vidare i systemet. Samstundes burde vi i tillegg ha vore i kontakt med dei aktørane som ikkje har motteke etablerarstipend. Utfordringa i denne samanheng er at det ikkje finst ei samla registrering over desse aktørane. Fleire av hoppidkontora meinte at det kunne vore interessant å sjå korleis det har gått med desse etableringane. Fylkeskommunen bør vurdere om ei slik registrering kan vere aktuelt. Vi har sett at det er verksemder som ikkje overlever på tross av at dei er utvalt som å vere dei gode prosjekta. Det er òg mogleg at fleire av desse ville ha vore levedyktige utan etablerarstipend og rettleiing. Men, for oss er det veldig vanskeleg å vite heilt sikkert kva for verkemiddel som har hatt mest effekt. Dette sidan ingen verksemder og etablerarar har dei same behova. I undersøkinga har det vore ønskeleg å gjere samanlikningar med tal frå andre kjelder, men vi finn at dette vanskeleg let seg gjere då dei nyaste tala for overleving enno ikkje er gjort tilgjengeleg. 16

19 3. Høyringsprosess for forvaltningsrevisjonsrapporten Rapporten vart sendt på høyring den 29. april, med svarfrist 10. mai. Høyringsutkastet var sendt til fylkesrådmannen, regional- og næringsavdelinga, Innovasjon Norge og hoppid.no-kontora i kommunane. I høyringsfasen for rapportutkastet er det halde høyringsmøte med regional- og næringsavdelinga. I høyringsmøtet vart rapportutkastet drøfta. Som følgje av høyringsmøtet har vi teke med nokre tilleggsopplysningar når det gjeld omtale av tiltak/ordningar for etablerarar; til dømes kvinnovasjon, ny i norge og regionale samlingar. Vi har ikkje gjort vesentlege endringar av faktagrunnlaget til rapporten, med unntak av endring av informasjon i høve fylkeskommunen sine målkrav når det gjeld prioritering av målgruppa unge mellom 18 og 35 år. I høringsutkastet ble det skrevet at fylkeskommunen har fastsatt mål om at 1/3 av unge etablerarar skal få tildelt etablerarstipend/regionale verkemiddel. I den endelege rapporten har dette blitt retta, og vi viser til at fylkeskommunen ikkje har lagt føringar for konkrete måltal i høve til denne målgruppa. Utover dette kom det ikkje fram opplysningar som gav grunnlag for fleire endringar i rapporten. I den endelege versjonen har vi valt å utbetre tunge setningar, forklaringar/presiseringar og språk i rapporten. 3.1 Samandrag av innkomne høyringssvar Vi har motteke høyringsfråsegn frå regional- og næringsavdelinga og eit av hoppid.no-kontora. Sjå vedlegg. I korte trekk kan vi gjere ei følgjande oppsummering av høyringsfråsegna: Regional- og næringsavdelinga viser til at fylkeskommunen har jobba målretta med etablerarsatsing i prosjektet hoppid.no frå og med Relevante samarbeidsaktørar i samband med dette programmet er Innovasjon Norge og landbruksavdelinga hos fylkesmannen. Etter ei evaluering gjennomført av Oxford Research i 2010, gjekk Hoppid.no inn i fylkeskommunen si ordinære drift. Vidare i høyringssvaret viser regional og næringsavdelinga til metodiske utfordringar knytta til bruk av data frå den utsendte spørjeundersøkinga. Dei ønskjer med dette mellom anna å gjere merksam på at etablerarutvikling og verkemidla i tilknyting til desse, i mange tilfelle kan vere prega av fleire ulike faktorar, og at det er viktig å ta omsyn til variasjonar blant etablerarar og tilhøve for å kunne gje eit heilt korrekt bilete av resultata når det kjem til etablerarutvikling. Når det gjeld dei målbare effektindikatorane i arbeidet med etablerarutviklinga viser regionalog næringsavdelinga til at dei er i gong med dette arbeider, og at dei skal vurdere å innføre fleire konkrete målkriterium. Elles seier regional og næringsavdelinga seg einige i vår forståing av hoppidkontora og etablerarstipendet si rolle i etablerarutviklinga i fylket, jf. vedlegg. Vi fekk også tilbakemelding frå eit hoppid-kontor med ingen særskilte merknader (sjå vedlegg). 3.2 Høyringsfråsegnene sin verknad på utforming av endeleg rapport Regional- og næringsavdelinga uttrykkjer at det kan vere utfordringar knytt til bruk av tal henta frå spørjeundersøkinga. Dette er noko vi har ei forståing for, og vi er einige at dette må takast omsyn til. I den endelege rapporten har vi derfor prøvd å gjere lesaren meir merksam på at det kan vere fleire underliggjande faktorar og variasjonar som kan spele ein rolle når det kjem til bruk av verkemidla som er omhandla i rapporten. I arbeidet med dette prosjektet har vi valt å ta utgangspunkt i etablerarar som har motteke etablerarstipend med utgangspunkt i perioden (hoppid.no-perioden). Ved å ta utgangspunkt i dette utvalet, medverkar dette til at vi kan få ei avgrensa forståing av den heilskapelege røyndomen til etablerarutviklinga i fylket. Vi vil påpeike at vi heller ikkje veit kva som karakteriserer dei verksemdene som ikkje har svara på spørjeundersøkinga - i kva grad desse er nøgde eller ikkje. I rapporten har vi valt å nytte spørjeundersøkinga for å vise eit utval av etablerarane sine opplevingar knytt til etableringsprosessen. Vi vil ikkje seie at våre resultat kan seiast å vere representativt for alle etablerarar i fylket. Derimot kan spørjeundersøkinga medverke til å gje oss eit betre innblikk i korleis dei etablerarane som ikkje har blitt sila vekk har kome seg vidare i prosessen, med hjelp i frå ulike verkemiddel. 17

20 Vi har òg i denne samanhengen med tolking av tal undersøkt nærare statistikken når det kjem til nyetableringar i fylket i Vi kan berre finne tal for nye føretak, noko som inneber registreringar både for nyregistreringar og nyetableringar i den offentlege statistikken. Vi meiner derfor det er vanskeleg å sjå i kor stor grad etablerarsatsinga har hatt ein framgong, sidan desse tala varierer frå år til år. Vi har presisert dette i den endelege rapporten. 18

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

ÅLESUND KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. ÅLESUND KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

VOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kirkeg. 76 2626 Lillehammer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Kirkeg. 76 2626 Lillehammer -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statssekretæren Oppland fylkeskommune Kirkeg. 76 2626 Lillehammer Dykkar ref Vår ref Dato 13/542-20 04.07. 2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

SANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet Sjekk Nordmøre, Bulyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet Sjekk Nordmøre, Bulyst 2013 Surnadal kommune Anne Saltrø Polden 6650 SURNADAL Deres ref. Vår ref. Dato 13/540-13 09.07.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet

Detaljer

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen

Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen Informasjonsmøte om NAV etablering i Sandøy kommune, 22.mai 08, Kommunestyresalen NAV- etablering i Sandøy kommune Bakgrunnen for NAV Ny Arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget si bestilling m.m. Mål

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN

FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN FYLKESKOMMUNENS KUNST FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 3 2001 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING 1 1.0 Heimel 1 1.1 Bakgrunn.. 1 1.2 Formål... 1 1.3

Detaljer

Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2013

Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2013 Vedlegg:..... Saksnr.:.. 3nr. postnr.:... Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2013 I 9109/2013 Kim Tornes Saksnr Utval Regional- og næringsutvalet Møtedato

Detaljer

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå 7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og

Detaljer