Transportplan Helgeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transportplan Helgeland"

Transkript

1 TRANSPORTPLAN HELGELAND FASE 1 Transportplan Helgeland Fase 1 Beskrivelse og faktagrunnlag Januar 2006 Transportutvikling AS 2006 Side 1 av 75

2 Rapport utarbeidet av Transportutvikling AS P.O.Box 26, N-8501 Narvik Tel.: Fax.: Oppdragsgiver(e): Regionrådene på Helgeland Rapport tittel: Transportplan Helgeland fase 1 Prosjektnummer Oppdragsperiode Juni 2005 januar 2006 Tilgjengelighet: Etter oppdragsgivers ønske Andre dokumenter: Intermodal transport via Mosjøen og Bodø (TU 2000) Utvikling av Industritog på Nordlandsbanen - I og II (TU ) Transportplan Salten (TU 2001) Transportstrategi Hålogaland (TU 2001) Nordlandsbanen-forsinkelser/punktlighet (TU 2002) NMC-prosjekt fisketransporter (TU ) Fersk fisk på Nordlandsbanene fra Salten (TU 2003) Transportplan Ofoten (TU 2005/2006) Transportutvikling over grensen innen Midt Skandia (TU/Handelshøgskolen i Bodø 2006) Feedertransport av fersk fisk til jernbaneknutepunkter (TU 2005/2006) Organisering: Bredt sammensatt styringsgruppe. Transportutvikling AS som utøvende konsulent. Kort sammendrag på norsk Helgeland består av 18 kommuner med et variert næringsliv og et omfattende transportbehov. Denne rapporten en beskrivelse av regionen, regionens transporter og næringsliv. Rapporten skal være et faktaunderlag for videre transportplanarbeid på Helgeland. Short summary in English The Helgeland region, in the middle of Norway, consists of 18 municipalities. The region s business structure includes various industries, which represents a comprehensive demand for transport services. This report is a regional description, -including the regions trade & industry as well as transport structures. The report aims to support facts and information for further regional transport planning. Den 29.januar 2006 Transportutvikling AS Transportutvikling AS 2006 Side 2 av 75

3 Innhold 1 Sammendrag 5 2 Innledning og mandat 17 3 Organisering 17 4 Bakgrunn og status Størrelse og befolkning Næringsliv og offentlig virksomhet Regionens transportmessige lokalisering Transportmessige hovedlinjer Vegtransport og ferger Jernbanetransport Havner og sjøtransport Lufttransport Sentrale transportbrukeres behov/endringer 38 5 Eksterne rammebetingelser og planer Innledning Noen rammebetingelser Internasjonale føringer Miljø Intermodalitet Økonomiske rammebetingelser Nasjonalt planverk/ntp Jernbaneverket Kystverket Statens Vegvesen Avinor Fylkeskommunalt planverk Samferdselsplan for Nordland Regionalt planverk 49 6 Regionens muligheter og sterke sider 50 7 Regionens utfordringer og svake sider 54 8 Konklusjoner og føringer for neste fase 56 Transportutvikling AS 2006 Side 3 av 75

4 VEDLEGG I. Kommentarer fra de regionale lufthavnene pr oktober II. Årsdøgntrafikk sentrale vegstrekninger 60 III. Detaljer i trafikkmønstret 3 steder med kontinuerlig telling 61 IV. Statistikk for Riksvegfergesamband på Helgeland (2004) 62 V. Oversikt over fergesamband med behov for økt kapasitet 63 VI. Vegavstander Helgeland 64 VII. Fylkeskommunale og statlige funksjoner 65 VIII. Sysselsettingen på Helgeland 67 IX. Nærmere beskrivelse av de største havnene 68 X. Havnestatistikk for de 4 største havnene XI. Statistikk hurtigbåtruter 73 XII. Transittmuligheter over havner på indre Helgeland 74 XIII. Noen vegdistanser fra Helgeland 75 Transportutvikling AS 2006 Side 4 av 75

5 1 Sammendrag Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Sør-Helgeland Regionråd har gått sammen om å utarbeide en Transportplan for Helgeland. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2 faser: 1. Beskrivelse/faktagrunnlag 2. Valg av strategier/løsninger Dette dokumentet vedrører kun fase 1. Arbeidet i fase 1 ble gjennomført fra juni 2005 til januar Prosjekteier er Regionrådene på Helgeland. Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av representanter fra regionrådene, Nordland Fylkeskommune, transportetatene, havner og brukere. Utøvende konsulent har vært Transportutvikling AS. BAKGRUNN OG STATUS Størrelse og befolkning Helgeland består av 18 kommuner og har et samlet areal på km 2. Til sammenligning er dette ca. 1.6 ganger større enn naboregionen Salten med sine 9 kommuner pr Det bor personer på Helgeland pr De største kommunene er Rana (Mo), Vefsn (Mosjøen), Alstahaug (Sandnessjøen) og Brønnøy (Brønnøysund), med nærmere innbyggere til sammen (69 %). Helgelands befolkning utgjør ca. 33 % av Nordlands befolkning. Helgelands 18 kommuner pr Rødøy Træna Lurøy Nesna Rana Herøy Dønna Alstahaug Leirfjord Vefsn Hemnes Vega Vevelstad Brønnøy Sømna Grane Hattfjelldal Bindal SSB s vurdering av befolkningsutviklingen ( ) spår en samlet sett stabil befolkningsutvikling og fortsatt noe befolkningsforflytning fra de små kommunene og noe vekst i de største. Transportutvikling AS 2006 Side 5 av 75

6 Næringsliv og offentlig virksomhet Helgeland har et meget variert næringsliv. Dette gir både transport- og logistikkmessige utfordringer men også svært interessante muligheter. Helgeland har flere av de største eksportbedriftene i Nord-Norge og er således avhengig av gode nasjonale og internasjonale transportløsninger. Både Mo i Rana og Mosjøen representerer industrielle tyngdepunkter i nasjonal målestokk. Til sammen har de største industribedriftene inn- og uttransporter på 3,6 millioner tonn. Over 40 % av de samlede volumer stammer fra Fundia. Stort sett all transport foregår med båt. De samlede volumene (3.6 mill. tonn) utgjør tonn mer enn de samlede tørr- og våtbulkvolumene over en stor havn som for eksempel Oslo 1. Regionen har en betydelig gruve-/mineralindustri. Helgeland er den dominerende oppdrettsregionen i Norge og står for % ( tonn) av all fiskeoppdrettsvirksomhet i Nordland, -som er Norges største oppdrettsfylke. Oppdrettnæringen på Helgeland genererer en eksportverdi på over 1.1 milliard og et transportvolum, målt i fulle vogntog, på over enheter pr år (2005). Det landes en god del vill fisk på Helgeland og potensialet for videre utvikling er betydelig. Træna er det desidert største landingsstedet. Hvis all transport av fisk fra Træna hadde gått med bil ville dette utgjøre 6 fulle utgående vogntog pr. dag og tilsvarende antall tomme biler inn. Oljevirksomheten utenfor Helgelandskysten er i jevn vekst og Helgelandsbase i Sandnessjøen som forsyner produksjons- og leteaktivitetene med varer og utstyr får stadig større godsmengder å håndtere. På indre Helgeland finnes også svært viktige bedrifter, med store inngående og utgående transportvolumer, som baserer seg på råstoff fra bl.a. trevirke. Natur og opplevelser er produkter Helgelandskommunene kan tilby mye av. De tre reiselivsorganisasjonene på Helgeland er i gang med å utvikle et tettere samarbeid om å bygge opp Helgeland som merkevare i reiselivssammenheng. I tillegg har kommunene på Helgeland en rekke bedrifter og bransjer som i regional målestokk har store og hyppige transportbehov. Vi finner dem innenfor varehandel, vareproduksjon, verkstedindustri, treindustri, distribusjon og landbruks-/ havbruksbruksleveranser og de er spredt over hele Helgeland. Vi finner også bedrifter som ikke er de største transportbrukere, men som er avhengig av raske, frekvente og regulære transporter. Flere av disse bedriftene har både internasjonale markeder og er internasjonalt anerkjent innenfor sine markedssegmenter. Offentlige virksomheter på Helgeland kan enten være virksomheter med tjenesteytende funksjon overfor lokalsamfunnene eller etater og organisasjoner med landsdekkende funksjoner. Helgeland har mange slike funksjoner; offentlige registre, utdanning, politi, helse, post, arbeidsmarked m.v.. I motsetning til naboregionen Salten hvor Bodø klart fremtrer som regionsenter, finnes det på Helgeland i prinsippet fire regionale sentra; Brønnøysund, Sandnessjøen Mosjøen og Mo. Helgeland har da også dobbelt så mange kommuner som Salten og en ustrekning som er 60 % større. Gjennom å etablere effektive transportsystemer basert på gode vegforbindelser, funksjonelle trafikkknutepunkter og regionalt samordnet transport- og logistikkplanlegging kan man under gitte forutsetninger oppnå mer enn bare å kompensere for tapte servicetilbud. Dette kan åpne nye muligheter for regionens befolkning i form av mye bredere tilbud innenfor jobb og utdanning, bedre helsetilbud, flere servicetilbud, større valgfrihet i tilknytning til boligetablering og fritidstilbud, etc.. 1 Oslo hadde i 2004, inklusive stykkgods ca. 6.1 millioner tonn. Transportutvikling AS 2006 Side 6 av 75

7 For næringslivet ligger gevinsten først og fremst i mulighetene for en mer kostnadseffektiv og forutsigbar logistikk. Kan man bl.a. gjennom en effektiv logistikk åpne for slike muligheter, vil enkelte regioner (BASregioner) kunne bidra til gode fellesløsninger REGIONENS TRANSPORTMESSIGE LOKALISERING OG HOVEDLINJER Helgeland er lokalisert som søndre del av Nordland fylke, midt i Norge, mellom Västerbottens Län i Sverige og et isfritt Norskehav/Atlanterhavet, noe som gir muligheter for interessante øst-vest perspektiver. Hovedleia går langs ytre del av regionen hvor Hurtigruta anløper 3 steder i en ren nord-syd forbindelse mellom Bergen og Kirkenes. Flere regulære kystgodsruter anløper regionens ytre og indre steder og flere av disse gir tilknytninger til utlandet via omlasting. Den tyngste internasjonale sjøtransporten i regionen er rene industritransporter, primært i tørrbulkskip på Mo og i Mosjøen. Brønnøysund har også store bulktransporter, men for et nasjonalt marked. Nordlandsbanen går gjennom hele indre del av regionen og har mulighet for internasjonale tilknytninger via Sør-Norge og Meråker til Sverige, og fra Sverige til andre land. E6 går parallelt med Nordlandsbanen gjennom hele regionen. Regionen har ingen stamflyplass, men fire regionale flyplasser med tilknytning til/fra Bodø eller Trondheim for videre transport til/fra Oslo og utlandet. Helgeland har 4 nord-syd hovedstrukturer når det gjelder transport: Hurtigruta og kystleia i ytre del av regionen Kystriksvegen (RV17) i ytre deler Nordlandsbanen i indre deler E6 i indre deler av Helgeland I tillegg finnes flere tverrforbindelser (veg): Nesna-Mo Sandnessjøen Finneidfjord (Hemnes) Sandnessjøen-Mosjøen Brønnøysund og E6 (Grane kommune) 3 mellomriksveger til/fra Sverige Vegtransport og ferger Regionen har som nevnt to gjennomgående hovedveger i nord /sørretning; E 6 gjennom indre deler av Helgeland og RV 17 Kystriksvegen langs kysten. Innen regionen knyttes E 6 og RV 17 sammen av fire tverrforbindelser i øst /vestretning. Fra nord til sør er dette RV 12 Mo i Rana Utskarpen, RV 808 Finneidfjord Levang, RV 78 Mosjøen Leirosen og RV 76 Brenna Skillebotn Tosenvegen. RV 78 og RV12/RV17 er de mest trafikkerte tverrforbindelsene mellom indre og ytre Helgeland dersom man legger vegvesenets trafikktellinger til grunn. Regionen har tre mellomriksveger østover til Sverige. Nordfra er dette E 12 fra Mo i Rana over Umbukta, RV 73 fra Trofors over Krutfjellet og RV 73 > FV 296 over Skarmodalen. E 12 er i følge trafikktellingene den viktigste mellomriksvegen mellom Helgeland og Sverige. På svensk side løper RV 73 inn i E 12. Hovedvegnettet på Helgeland holder en for lav standard i henhold til nasjonale normer. Langs de fleste hovedvegene, inkludert stamvegene, finner en til dels lange parseller som ikke kan sies å tilfredsstille den vegstandard trafikkmengden krever. Helgelandsvegnettets investeringsbehov er betydelig. Transportutvikling AS 2006 Side 7 av 75

8 Den 16. september åpnet tunnelen gjennom Korgfjellet og eliminerte denne vanskelige fjellovergangen på E 6 mellom Vefsn og Hemnes. I Rana er tunnelen ved Umskaret på E 12 mot Riksgrensen beregnet ferdigstilt i oktober Via denne tunnelen unngår man et værhardt område som kan skape betydelige trafikkproblemer i vinterhalvåret. Bruforbindelsen over Vesterbukta på FV 291 > KV 24 > FV 331 beregnes ferdigstilt i begynnelsen av september 2006 og korter ned vegstrekningen med ca. 13,5 km. Denne vegforbindelsen mellom Hattfjelldal og Hemnes får stadig økende betydning for transporter tilknyttet skogs- og treforedlingsindustrien på indre Helgeland. Den svært dårlige vegen mellom Finneidfjord og Hemnesberget (RV808) har endelig fått bevilgninger som gjør at standarden kan opprustes. Det transporteres betydelige mengder gods på veg i Helgelandsregionen. SSB s statistikker viser at norskregistrerte lastebiler og vogntog i 2004 transporterte totalt 6,217 millioner tonn innen, inn til og ut av regionen. Dette utgjør 2,7 % av den samlede godstransport på veg i Norge utført av norskregistrerte lastebiler m/totalvekt over 3,5 tonn. Godsvolumer transportert av en stadig økende andel utenlandske vogntog på oppdrag i Helgelandsregionen kommer i tillegg. Transitt gjennom regionen er betydelig. Ferjene Helgelandsregionen er avhengig av mange ferjesamband. Hele fem ferjesamband knytter sammen RV 17 Kystriksvegen gjennom regionen. I tillegg betjenes regionen av seks øvrige riks-/fylkesvegsamband og 3 rene fylkesvegsamband som alle er ringsamband med en lang rekke anløpssteder. Det foregår forholdsvis mye næringstransport over flere av disse sambandene. Ferjemateriellets tekniske standard synes i hovedsak å være tilfredsstillende. Det er derimot klare tendenser til kapasitetssprekk på flere samband. Jernbanetransport Nordlandsbanen er ikke elektrifisert og går i hovedsak parallelt med E6 gjennom indre Helgeland. Banen går gjennom kommunene Rana, Hemnes, Vefsn og Grane. Jernbaneknutepunkter for både gods- og persontrafikk finner vi i Mo og i Mosjøen. Nordlandsbanen gir jernbanetilknytning nordover til Fauske og Bodø, og sørover til Meråkerbanen (> Sverige), Dovrebanen og Rørosbanen som alle tre gir Helgeland jernbanetilknytning til kontinentet. Nordlandsbanen har de senere årene opplevd en økning i godstransporten. Dette kan i stor grad tilskrives en gryende utvikling av intermodale transportløsninger (containere) og effektivisering av godstogdriften. Nordlandsbanens kapasitet er ikke tilstrekkelig dimensjonert for dagens transportbehov og begrenses først og fremst av mangel på driftsmateriell, korte krysningsspor, lange blokkstrekninger og manuell togstyring. Havner og sjøtransport Sjøen er volummessig den vesentligste transportvegen for Helgeland som helhet. Mange av kommunene har sjøvegen som sin primære transportveg og tilknytning til landverts transport. Flere av disse kommunene har også betydelig næringstransport hvor intermodale løsninger blir viktige. Havnene vil her spille en sentral rolle. Regionen har via havnene i Brønnøy (Brønnøysund) og Alstahaug (Sandnessjøen) og Nesna anløp av hurtigruten, kystlinjer og annen kystgodstrafikk. I tillegg finnes en fylkeskommunal kystgodsrute og et omfattende nett av hurtigbåter i regionens ytre del. Industri- og godshavnene i Rana (Mo) og Vefsn (Mosjøen) har betydelig internasjonal og nasjonal sjøtrafikk med råvarer og ferdigprodukter til og fra store industriforetak i de to byene. Disse havnene har også anløp av kystlinjer og annen kysttrafikk. Transportutvikling AS 2006 Side 8 av 75

9 Mo og Mosjøen ligger også ved Nordlandsbanen og E6, med tilknytning til det internasjonale veg- og jernbanenettet, og har derfor forutsetninger for å kunne videreutvikles som intermodale knutepunkter i sjøbane forstand. Regionen har flere kommuner uten havner/kystlinje, og intermodale løsninger blir derfor viktige i slik sammenheng. Havnene De fire største havnene på Helgeland vil være sentrale i den videre utviklingen av regionen transportmønster og logistikk. Rana er den klart største havnen på Helgeland med over 50 % av totalvolumene i Den samlede veksten for de 4 havnene var 30 % fra 2002 til 2004, og Brønnøysund viste både den største nominelle og prosentuelle veksten som følge av økt kalkutskipning. Alstahaug og Brønnøysund har en forsvinnende liten utenrikstrafikk, mens Mo og Mosjøen er dominert av slik trafikk. Både Mosjøen og Mo har ca. 75 % av sin trafikk ut og inn av landet. Containertransporten på de enkelte havner er meget begrenset og intermodalitet i forstand av transport med jernbane i samkjøring med båt er ubetydelig. Havnen på Mo har imidlertid noe containertransport som følge av EKA Chemicals leveranser av natriumklorat til nordlige deler av Nordkalotten. Transport av stykkgods via havnene er en mer diversifisert aktivitet enn den rene industrielle bulktransporten og vil dermed kunne gi noe en bedre indikasjon på den generelle transportaktiviteten. Sandnessjøen, Mo og Mosjøen har en vesentlig andel av sitt gods som stykkgods, mens Brønnøysund i stor grad har bulktransporter (tørrbulk i form av kalk). Sandnessjøen har den største stykkgodsandelen (målt som stykkgods i % av samlet gods på den enkelte havn). Volummessig er imidlertid Mo i Rana den største stykkgodshavnen og i 2004 hadde Rana 75 % av det totale stykkgodsvolumet på Helgeland, -basert på tall fra de fire nevnte havnene. Utviklingen over havnene i 2005 er stabil/positiv sammenlignet med Hurtigbåter Helgelandskysten har en omfattende hurtigbåttrafikk og en mengde mindre plasser anløpes på hele strekningen fra Rødøy til Bindal. Totalt ca. 80 steder anløpes av disse fartøyene. Hurtigbåtene er i stor grad både gods- og passasjerførende. 40 % av Helgelands befolkning (over ) bor i typiske kystkommuner, og i forhold til dette folketallet reiser hver eneste person mer enn 10 ganger pr. år med hurtigbåt. Sammenlignet med mange andre hurtigbåtruter er dette et høyt tall, og en indikasjon på sjøtransportens betydning på Helgelandskysten. Hurtigruten Hurtigruten består av 11 skip i seilinger mellom Kirkenes og Bergen. Hurtigruten opererer hver dag, hele året. Den er et kombinert passasjer- og stykkgodsskip som anløper 3 havner 2 på Helgeland to ganger pr. døgn. En nordgående og en sørgående tur. Hurtigruten er primært et passasjerskip for fritidsreiser og konferanse, men betjener samtidig en viktig funksjon som regulær stykkgodstransportør langs kysten. Hurtigruten er, ikke minst, en vesentlig og sikker inntektskilde for de havner som anløpes. Kystgodsruter De fleste havnene langs kysten har anløp av trampfartøyer og diverse lastefartøyer. I tillegg finnes det regulære seilinger som betjenes av rederier som NorLines, NCL m.v. NorLines betjener alle de 4 største 2 Brønnøysund, Sandnessjøen og Nesna. Transportutvikling AS 2006 Side 9 av 75

10 havnene med 1-3 anløp pr. uke. Regionen har en mindre kystgodsrute (M/S Fjordlast) som opererer på strekningen Bodø-Nesna. Bulkindustritonnasje De vesentligste transportvolumene er ikke rutegående og vedrører industriell tonnasje fra Mo, Brønnøysund og Mosjøen. Enkelte ruter opererer imidlertid i en tilnærmet linjetrafikk i regulære seilinger. Lufttransport Helgelandsregionen har fire regionale flyplasser lokalisert i nærheten av de fire regionsentrene. Dette er: Røssvoll (Mo) Kjærstad (Mosjøen) Stokka (Sandnessjøen) Brønnøysund Brønnøysund lufthavn har også helikopterbase for trafikk ut i Nordsjøen. I tillegg ligger det i Storuman kommune i Sverige to flyplasser med relativt kort avstand fra Helgeland (Hemavan og Storuman). I Norge er regionens nærmeste stamflyplasser Bodø og Værnes. I Avinor's rangering over de 29 regionale flyplasser (Kilde: Avinor's årsberetning for 2004) finner vi alle flyplassene på Helgeland blant de 10 mest trafikkerte (inkludert transitt). Passasjerutviklingen er flyplassene er stabil. Brønnøysund har imidlertid en betydelig vekst fra 2004 til De regionale flyplassene har avgjørende betydning for arbeidsplasser, bosetting og næringsliv i distriktene. De geografiske forholdene i landet - med lange avstander, spredt bosetting og vanskelig terreng forsterker den rollen disse flyplassene har. Som landingsplasser for ambulansefly betyr flyplassene også mye for bl.a. sosial trygghet. SENTRALE TRANSPORTBRUKERES BEHOV Bedriftene har forskjellig aktivitet, lokalisering, transportformer, størrelse m.v. Dette gjør at de ikke alltid er opptatt av de samme problemstillinger eller har de samme behov. Transportbehovene varierer betydelig avhengig av hvor en er lokalisert. Dette har ikke bare sammenheng med topografi/beliggenhet, men også med hvilke næringer som dominerer og hvilken infrastruktur/transportmuligheter som faktisk finnes i dag. For den sørlige del av regionen, spesielt ytre del, er transportmønstret også av en slik karakter at man i større grad enn øvrige deler av Helgeland orienterer seg sørover mot Trøndelag. Mot Brønnøysund vil man for eksempel se at store deler av inntransporten kommer sørfra og handelslekkasje i stor grad skjer mot steder som Trondheim, Namsos og Rørvik. Selv om flere av de små innlandskommunene har en betydelig andel av primærnæringer vil den relativt lave primærnæringsandelen i industrikommunene Rana og Vefsn bidra til at indre Helgeland domineres av industri, mens ytre Helgeland i vesentlig større grad domineres av primærnæringer og fiskerier. Sett under ett er sentrale behov/utfordringer bl.a. knyttet til: brutte transportkjeder (innstilt ferge, stengt fjellovergang eller lignende) fergekapasitet, frekvens og regularitet vegstandard regionalt og utenom regionen havneforhold, intermodalitet og tilknytning til havner/terminaler anløpsstruktrurer og samordning/samskiping - Transportutvikling AS 2006 Side 10 av 75

11 EKSTERNE RAMMEBETINGELSER OG PLANER Helgelandsregionens transportløsninger påvirkes både av rammebetingelser/internasjonale føringer, nasjonalt og regionalt planverk. I tillegg vil kommunale planer og strategier ha innflytelse på regionens mulighet til å opptre enhetlig. Noen planer/rammebetingelser har direkte betydning, mens andre kan ha betydning når en skal planlegge finansieringsløsninger, gjennomføre utviklingsarbeid osv. Internasjonale føringer, miljø, intermodalitet og økonomiske rammebetingelser Det er mange internasjonale regelverk, retningslinjer og rammevilkår som påvirker Helgeland. Ikke nødvendigvis fordi de griper direkte inn, men fordi de internasjonale føringene implementeres gjennom nasjonalt regelverk; de påvirker politiske prioriteringer og mulighetene til å realisere prosjekter. Selv om Norge ikke er medlem av EU, tilpasser Norge seg gjennom for eksempel EØS-avtalen på flere områder. EU s transport policy (benevnt Time to Decide ), TEN-T m.v. er relevant å forholde seg til fordi de er basis for mange politiske begrunnelser, også nasjonalt og regionalt. I tillegg finnes det for øvrig mange internasjonale organisasjoner som har tanker og ideer om transport/næringsutvikling som kan ha betydning for Helgeland. Alle planverk innenfor transport, enten de er internasjonale, nasjonale eller regionale, må berøre miljømessige forhold og ta miljømessige hensyn. Nasjonalt finner vi gjerne de samme miljøargumenter og prioriteter som man finner internasjonalt, på tross av at enkelte av miljøutfordringene i det kontinentale Europa ikke nødvendigvis oppfattes like prekære i Nord-Norge. Et moderne transportsystem må imidlertid være bærekraftig både fra et økonomisk, sosialt og et miljømessig synspunkt. Dette gjelder ikke bare internasjonalt, men også ved utviklingen av en transportplan for Helgeland. Selv om miljøproblemene i Norge er mindre enn i mange land i Europa, vil vi påvirkes fordi vi både har et felles ansvar for slike problemer og fordi det som skjer i EU påvirker norske forhold. Denne påvirkningen skjer ikke bare p.g.a. avtalemessige/politiske relasjoner, men også fordi vi har et betydelig transportmessig samkvem med Europa. Restriksjoner i EU vil som nevnt påvirke lange transporter fra Helgeland, selv om vi ikke innfører de samme restriksjoner nasjonalt. Det kan nevnes at vi finner de største negative eksterne effektene i land som er viktige markeder for bl.a. fisk fra Helgeland (for eksempel Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits osv) Denne urbane problematikken har bidratt til intensjonene om forbedrede intermodale løsninger, bl.a. fordi de kan lempe på pressproblemer, gi bedre miljøbetingelser m.v. Dette innebærer større bruk av både sjø- og jernbanetransport i intermodale kjeder, - også fordi disse transportmidlene i fremtiden kan gis bedre vilkår i deler av den internasjonale transportkjeden. For Helgeland, og andre regioner i Nord-Norge, vil effektive intermodale løsninger være viktige. Primært vil dette gjelde effektiviseringen av løsningene i de enkelte ledd, bl.a. i terminalleddet og tilførsel til terminaler. For sjø-bane løsninger er det kun Mo og Mosjøen som i dag er aktuelle alternativer på Helgeland. Transportmarkedet for næringstransporter er i stor grad styrt av tilbud og etterspørsel. Også innenfor transportformer som tidligere har vært beskyttet fra konkurranse innføres forskjellige former for konkurranseutsetting og markedene åpnes geografisk. En må i fremtiden antagelig forholde seg til at en politisk kan påvirke rammebetingelser, infrastruktur m.v. og en vil ha mindre innflytelse på de konkrete transportløsningene. Disse vil styres av aktørene i markedet. Nasjonalt planverk/ntp Nasjonal transportplanlegging skjer i dag ved at landets fire transportsektorer koordineres gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Koordineringen skjer via Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet, og omfatter etatene: Jernbaneverket Transportutvikling AS 2006 Side 11 av 75

12 Kystverket Statens Vegvesen Avinor Informasjonen nedenfor er hentet fra de endelige handlingsprogrammene pr , eller fra de deler av Handlingsprogrammene som var kjent pr Det bemerkes at fremdriften i handlingsprogrammene styres av årlige bevilgninger. Jernbaneverket Fra Jernbaneverkets (JBV) endelige Handlingsprogram ( ) påpekes det spesielt at Korridoren 3 er viktig for transport av gods og personer mellom søndre del av Nordland og Trøndelag. Nordlandsbanen støtter opp om regional utvikling blant annet knyttet til oljeaktiviteter og fiskeoppdrett. Den er transittkorridor mot resten av Nord-Norge og den er også viktig for transporten østover mot Sverige og Finland. Trafikken på strekningen Trondheim - Mosjøen vil være fjernstyrt fra en trafikkstyringssentral i Trondheim i løpet av Fjernstyring Mosjøen Bodø vil øke kapasiteten og det er i Statsbudsjettet avsatt ekstra midler for å forsere dette arbeidet. Det legges opp til nytt krysningsspor på Eiterstraum (2006) samt en del tiltak knyttet til rassikring og forbedringer på stasjoner. Forlengelse av kryssingssporene på Røkland og Fauske (muligens allerede i 2006) vil også bedre kapasiteten. Tiltak for økt aksellast og hastighet på Meråkerbanen i første del av perioden ( ) vil også virke positivt for Helgeland. Kystverket De tiltakene som ligger i det endelige handlingsprogrammet berører primært navigasjonshjelpemidler og farleder. Statens Vegvesen I Handlingsprogrammet for påpeker SVV Region Nord at Mosjøen-Mo-Sandnessjøen utgjør en definert bo- og arbeidsmarkedsregion på Helgeland. Å få redusert reisetiden på vegnettet mellom disse byene vil ha betydning for utviklingen av Helgelandsregionen. Det er en stor transportpolitisk utfordring å fortsette fjerning av flaskehalser samt å utbedre det eksisterende vegnettet i dette området. Når det gjelder den mest sentrale vegforbindelsen (E6 med tilknytninger) påpekes det i forslaget til Handlingsprogram at Den delen av planrammen som er tildelt i region nord i første fireårsperiode ( ) vil hovedsakelig gå til ferdigstilling av tunnelen på E12 Umskaret i Rana kommune. Det heter videre at Statens vegvesen arbeider nå med å planlegge Vegpakke Helgeland med sikte på å framlegge prosjektet for politisk behandling våren Når det gjelder Vegpakke Helgeland er det fortsatt uavklarte momenter. Uansett praktisk utfall og konkrete løsninger, har denne vegpakken prioritet hos SVV og det er ansatt egen prosjektleder. I forslaget til Handlingsprogram heter det: Som nye prosjekt på stamvegrute 3 TRONDH-FAUSKE i Nordland prioriteres strekningsvise prosjekt som inngår i Vegpakke Helgeland og vegpakke Salten. I perioden gjelder dette den statlige andelen på strekningene E 6 Kapskarmo-Brattås-Lien og E6 Majavatn sør Majavatn stasjon. Avinor Det pågår for tiden flere eksterne prosesser som reiser nye problemstillinger vedrørende flyplassenes rolle og utvikling i fremtiden. Disse er dels knyttet til nye myndighetskrav og dels av mer samfunnsmessig karakter. Noen av de viktigste er knyttet til: 3 Nordlandsbanen (Korridor 7) Transportutvikling AS 2006 Side 12 av 75

13 Flyplasstrukturen (strukturutredning på gang) Ny forskrift for utforming av flyplasser/sikkerhet (endelig høring i løpet av vinteren). Satellittbasert innflygingsteknologi (SCAT-projektet) Nye terminalbygg (Brønnøysund) Fylkeskommunalt planverk På fylkeskommunalt nivå foreligger følgende sentrale planer/dokumenter som kan påvirke utviklingen på Helgeland: Fylkesplan for Nordland Samferdselsplan for Nordland UPN-Utviklingsprogram Nordland Av de forannevnte dokumenter er det Samferdselsplanen som konkret omhandler samferdselsrelaterte prosjekter på Helgeland. Regionalt planverk Helgelandsregionen har ikke et samlet regionalt planverk for transport/samferdsel. REGIONENS MULIGHETER OG STERKE SIDER Helgelandsregionen består av ca innbyggere. I Nordnorsk målestokk er dette mange nok til å kunne gi politisk gjennomslagskraft, selv om det lokale markedet alene ikke alltid er stort nok til å bidra til retningsbalanse og store volumer for alle typer transporter. Regionen, sett under ett, har en god beliggenhet i forhold til flere naturressurser, nærhet til Sverige, sjøvegen og den har samlet sett en rimelig bra infrastruktur. Markedet for næringslivet har i det siste, stort sett vært bra, og det er til dels betydelig vekst innenfor enkelte bransjer og det gjennomføres store investeringer i deler av regionen Selv om Helgeland har flere uløste infrastrukturutfordringer finnes det mange positive utviklingstrekk på infrastruktursiden. Alle de 4 havnene viser vekst, regulariteten på Nordlandsbanen er bedre enn på mange år og nye tilbud er under utvikling. Oppdrettsvolumene øker og det landes mer vill fisk i regionen. Passasjertransporten med fly er blant de få ting som ikke har vist en rimelig god vekstsyklus. Transporten er imidlertid rimelig stabil og siste år har det vært vekst både i Brønnøysund, Mosjøen og Mo. Brønnøysund viser en betydelig vekst. Regionen er avhengig av både et politisk og kommersielt marked rundt seg. Helgeland vil alltid ha bedre muligheter til å lykkes i en slik sammenheng, hvis man kan bli enige om å markedsføre en del sentrale forhold. Effektive transportløsninger med sentrale transportmidler som tog og båt krever vanligvis både store volumer og retningsbalanse for å være effektive, og dermed gi en lavest mulig transportpris. I de aller fleste tilfeller vil regionen ha en fordel av at det etableres knutepunkter for forskjellige former for transport. Ikke i alle, men i mange tilfeller, vil slike knutepunkter kunne operere mer effektivt administrativt og investeringskostnader blir normalt lavere ved at de ikke spres på for mange steder. Knutepunkter er ofte en forutsetning for effektive intermodale løsninger. Mulighetene for intermodale bane-sjø løsninger på Helgeland er begrenset og det er i prinsippet bare 2 steder som har mulighet for å bygge opp slike løsninger langs Nordlandsbanen og som har/kan få tilfredsstillende havneforhold. Det er viktig å avklare hvilke komparative fortrinn det enkelte sted har, og Transportutvikling AS 2006 Side 13 av 75

14 hvordan de eventuelt kan utfylle hverandre. Dette bør gjøres faglig og ikke politisk. Parallelt med utvikling av slike knutepunktfunksjoner må man sikre seg gode inn- og uttransporter. Mulighetene innenfor transport styres i stor grad av markedet. Helgelandsregionen har en egen tungindustri som transporterer store volum. Å ha en egen industri gir ikke bare muligheter knyttet til transport av regionens egne volum, denne industrien gir også rom for å utnytte de lokale volumene til å utvide markedet, -dvs skape større volum, bedre retningsbalanse og transitt ved at transportblokkene bygges opp på Helgeland. I forhold til et marked i Sverige bør det kunne utvikles løsninger hvor alle parter oppnår en forbedring. Havnene forventer i stor grad at sjøverts trafikk, som berører regionen, vil øke i årene fremover. Markedsmulighetene for turisme på Helgeland er meget gode. Regionen har naturperler som er sjeldne internasjonalt og enkelte finner vegen til svært betydelige promoteringsmedier som for eksempel UNESCO s World Heritage List (Vega). Olje og offshore er i gang. Det er svært lite som tilsier at dette skal avta. En lokalisering på Helgeland er en lokalisering for hele regionen, og det vil oppstå spin-offs rettet mot det som finnes av både lokale, regionale og internasjonale transporter. Markedene øst for Norge og Helgeland vokser, og de vokser kraftig. Det finnes transportveger som kan utvikles og de vil åpne for nye markeder utenfor EU- markedet. Et Norge utenfor EU må i større grad, som følge av bl.a. de restriksjoner som finnes for eksport/import og transport til EU, se en betydelig verdi av eksport/import markeder som åpnes i øst. Med basis i en markedstankegang og en vurdering av markedets mest rasjonelle transportveger på sikt, kan en kanskje se at enkelte steder på Helgeland kan ha bedre muligheter i en nord-syd retning, mens andre har bedre muligheter øst-vest. Et godt internt samarbeid i regionen er en god mulighet for å vurdere transportmessig synergi både innen og utenom regionen. Slik synergi baserer seg i hovedsak på at man bør akkumulere volum og skape retningsbalanse for noen transporter. Slike muligheter finnes på flere områder og bør identifiseres nærmere, gjerne styrt av noen større enkeltforetak i regionen. REGIONENS UTFORDRINGER OG SVAKE SIDER I avsnittet om muligheter/sterke sider ble det fokusert på deler av regionens generelle fortrinn. I en Nordnorsk sammenheng kan disse være betydelige. Sett i en større sammenheng kan de representere nødvendige men ikke tilstrekkelige betingelser. Dette gjelder både i forhold til befolkningstørrelse/utvikling og volum/retningsbalanse. Fokus på intermodale transporter er viktig, noe som gjerne innebærer containertransporter. Containertransportene over havnene i regionen er ubetydelig. Dette skyldes både manglende infrastruktur på land og sjø, og at dette markedet regionalt er under oppbygging. Helgelandsregionen er variert og kan betraktes som mindre transportmessig homogen enn for eksempel naboregionen Salten. Selv om regionen har mange valg vil den i mange tilfeller tjene på å opptre med en felles identitet; både markedsmessig (for eksempel reiseliv) og politisk (bl.a. i forhold til NTP). Selv om Helgeland løser sine interne transportutfordringer påvirkes transportene også av forhold utenfor regionen. Disse har en mindre kontroll med. Helgelandsregionen, med et svært variert og internasjonalt orientert næringsliv, har en avstandsulempe i forhold til mange av sine primære markeder. Den geografiske lokaliseringen kan ikke endres og regionens næringsliv og regionale myndigheter kan bare i liten grad influere på de rammebetingelser som kan bidra til Transportutvikling AS 2006 Side 14 av 75

15 å redusere slike ulemper. Nasjonale myndigheter har imidlertid mulighet til å kompensere for slike ulemper ved bl.a. de generelle rammebetingelser for næringslivet og styrking av transportmessig infrastruktur. Regionen synes imidlertid å ha: For lave/spredte volumer og i mange tilfeller for svak retningsbalanse for å forsvare høye frekvenser og de beste kommersielle vilkår. Retningsbalanseproblematikk gjelder både for en eventuell fremtidig flyfrakt med fisk, eventuelle hurtiggående fartøyer med fisk i et feedersystem mot jernbane og dagens tunge bulktransporter. Uavklarte forhold rundt en flyplasstrategi. Regionen har ingen stamflyplass. Dette er neppe kritisk, men kan være et av flere hinder for videre utvikling En utfordring med eksternt å bli oppfattet som en enhet, og det bør vurderes i hvilken grad og når dette er mest viktig. Vært lite opptatt av synergi internt, mellom regioner og mellom transportmidler Infrastrukturen og layout på havnene er ikke generelt tilpasset intermodale transporter i noe større omfang. Ikke alle havner har bruk for slike løsninger og noen er kommet lengre enn andre. Uavklarte forhold m.h.t. hvor en bør satse på intermodale knutepunkter Fortsatt uløste utfordringer og prioriteringer på vegsiden. Dette omfatter også manglende fergekapasitet på flere sentrale samband. En viss risiko i næringsstrukturen. Selv om næringslivet i regionen er dominert av rimelig diversifiserte store bedrifter, og utviklingen har vært positiv de siste årene, påvirkes de av et felles konjunkturmønster. Vakler slike bedrifter påvikes store deler av regionen, herunder transportløsninger og kapasitet. Dette vil igjen påvirke andre bedrifter. Uløste utfordringer når det gjelder jernbane. Nordlandsbanen har uutnyttet kapasitet, men kan ha begrensninger (spesielt i forhold til rask fremføring) på sikt som følge av at banen har for få kryssingsspor. Dette vil først og fremst ramme godstransport da passasjertog normalt vil ha prioritet fremfor godstog. Kapasitetsproblemene for en jernbanetransport fra Helgeland kan imidlertid være større utenfor regionen. Baner som for eksempel Meråkerbanen har lavere standard enn Nordlandsbanen. Utfordringer i forhold til en øst-vest satsing over grensen som følge av transportstøtteordningen og langsiktig fordi en mangler jernbanetilknytning mot Sverige. KONKLUSJONER OG FØRINGER FOR NESTE FASE Helgeland består i realiteten av flere områder og de kan avgrenses på forskjellig måte. Som følge av at regionen har 4 tettsteder/regionale sentra vil den i motsetning til en region som for eksempel Salten, hvor Bodø er et udiskutabelt sentra, kunne ha andre utfordringer. Helgeland har 3 mellomriksveger, 4 flyplasser, 4 større havner, 3 destinasjonsselskaper, 2 jernbaneknutepunkter, stor utstrekning, mange øykommuner, 18 enkeltkommuner, deler av regionen orienterer seg mot sør osv. Det meste av dette er positivt, og det viser et mangfold, men det kan gi begrensninger i forhold til enkelte felles satsinger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig eller transportmessig rasjonelt å ha en felles holdning om alle forhold i en så mangeartet region. Det kan hende man vil tjene på å akseptere at det er visse forkjeller, at noen steder har sterke sider på enkelte områder mens andre er sterke på andre ting. Man bør prøve å finne utviklingsstrategier hvor de enkelte steder har komparative fortrinn foran andre. Valg av strategier i transportplanens neste fase kan ta utgangspunkt i at regionen både har klare fellesinteresser og samtidig fortrinn som er unike for de enkelte deler av regionen. Helgeland har en indre og en ytre del som har forskjellige utfordringer. Når den indre og ytre delen er integrert i ett fullverdig logistikk system (gode veger, ingen stengsler, rask og billig fremføring osv) vil det være større muligheter for å enes om homogene løsninger. Det interne transportnettverket blir derfor viktig for en fremtidig enhetlig strategi. Strategier utvikles gjerne i faser og det kan være mulig å enes om delregionale satsinger hvis de neste forpliktende utviklingstrinn omfatter andre delregioner. Ytre deler av Sør-Helgeland har en sterkere orientering mot sør enn øvrige deler av regionen. Det kan være mulig at denne delen av Helgeland for mange satsinger har andre krav/behov enn den øvrige del av Helgeland. Transportutvikling AS 2006 Side 15 av 75

16 Hva de enkelte steder kan satse på o De enkelte steder kan ha forskjellige (transportmessige) komparative fortrinn. Dvs. noen er gode på det ene og noen på det andre. Træna, Sandnessjøen, Mo, Mosjøen, Brønnøysund osv kan han forskjellige forutsetninger som kan utvikles videre. Det kan være nærhet til forskjellige markeder/ressurser, nærhet til leia nord-syd, gunstig i forhold til øst-vest eller at en allerede har store volumer/infrastruktur som andre også kan dra nytte av. Slike forhold bør vurderes identifisert da det vil kunne forenkle videre planarbeid. Fellessatsinger for regionen o Regionen bør ha et visst antall fellessatsinger mot nasjonalt-/regionalt-nivå, der slik enhetlig opptreden har verdi for å få ting gjennomført. Vi tror imidlertid at det er mulig å definere noen få sentrale problemstillinger/strategiske tiltak med felles interesse for regionen som ikke eliminerer lokale prioriteringer, og som kan frontes eksternt. I forhold til bl.a. Nordland Fylkeskommune tror vi det er en fordel, både i forhold til et sterkere engasjement fra Fylket i regionale prosesser og som følge av at Fylket er en del av NTP-prosessen mellom nasjonale myndigheter og kommuner/regioner. Det kan vise seg at enkelte deler av regionen ikke nødvendigvis passer inn i alle satsinger. Man må da velge om man skal/kan løse dette på del-regionalt nivå. Stikkord for slike fellessatsinger kan være knyttet til for eksempel turisme/reiseliv, intermodale løsninger, samarbeid innenfor sjøtransport, utvikling av bedre godstransportløsninger generelt, arbeid for å bedre mangelfull godsstatistikk, posisjonering i forhold til flyplasstrukturutredningen eller andre konkrete enkeltsaker. Se kapittel 8 for flere enkeltmomenter. Transportutvikling AS 2006 Side 16 av 75

17 2 Innledning og mandat Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Sør-Helgeland Regionråd har gått sammen om å utarbeide en Transportplan for Helgeland. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2 faser: 1. Beskrivelse/faktagrunnlag 2. Valg av strategier/løsninger Dette dokumentet vedrører kun fase 1. Både for Saltenregionen og for Hålogalandregionen (inklusive deler av Troms) er det utarbeidet strategiske transportplaner. Disse har bl.a. fungert som innspill ved nasjonal planlegging, da fortrinnvis NTP. Med basis i bl.a. disse planene er arbeidet videreført/skal videreføres i enkelte kommuner/regioner på et mer detaljert nivå. Dette skjer bl.a. i Ofoten, som er en del av Hålogalandsregionen. Mandatet for arbeidets to faser er definert i regionrådenes konkurransegrunnlag ( ): Transportplan Helgeland skal dokumentere varestrømmer, persontrafikk, etablerte transportopplegg (på bil, båt, tog og fly) og flaskehalser/utfordringer i regionens infrastruktur(veg, bane, havn og flyplasser). Planen skal videre kartlegge brukernes behov for endringer/nye løsninger. Transportutvikling AS har i sitt tilbud også lagt til grunn at dokumentasjonen fra prosjektets fase 1 vil utformes slik at den kan gi et bidrag til en strategisk analyse/valg i forhold til nasjonale satsinger samtidig som analysen identifiserer relevante premissgivere og beslutningstakere og at dokumentasjonen skal utformes i en slik form at det etableres et relevant grunnlag for utvikling av en transportplan for regionen. Prosjektkonseptet skal ha utgangspunkt i samtlige regioner på Helgeland, og beskrivelsen skal: 1. I bearbeidet form (fase 2) kunne fungere som innspill til nasjonale/ fylkeskommunale myndigheter ved f.eks. planrevisjoner eller ved enkeltløsninger regionen kan stå sammen om 2. Gi et faktagrunnlag for utviklingen av en samlet strategisk transportplan for Helgeland (fase 2 og evt. etterfølgende faser) og mer lokale satsinger. I fase 2 vil det være en målsetting at de anbefalinger som fremkommer innlemmes i både kommunalt, regionalt, fylkeskommunalt (fylkesplan) og nasjonalt planverk (NTP). I den utstrekning enkelte satsingsområder kan innlemmes i internasjonale satsinger vil dette være positivt. Arbeidet har en strategisk retning, med dette menes at lokale detaljer i mindre grad berøres. Planen skal primært være for regionen Helgeland og ikke fokusere på spesifikke behov som for eksempel bare berører en kommune. Hovedideen med fase 1 er å få frem et akseptert faktagrunnlag med basis i eksisterende data og at en legger grunnlaget for fase 2. 3 Organisering Arbeidet i fase 1 ble gjennomført fra juni 2005 til januar Prosjekteier er Regionrådene på Helgeland og utøvende konsulent er Transportutvikling AS. Prosjektets styringsgruppe har i perioden bestått av: Transportutvikling AS 2006 Side 17 av 75

18 Inge Myrvoll, Indre Helgeland Regionråd (leder) Ken Richard Hansen, Sør Helgeland Regionråd Jann-Arne Løvdahl, Helgeland Regionråd Hans Børre Joakimsen, Avinor Vigdis Espnes Landheim, Jernbaneverket Per Munkerud/Lars Rønneberg, Nordland Fylkeskommune Einar Andersen, NHO Nordland Evy Hesjedal, Havnene på Helgeland Karstein Larem, Norges Lastebilforbund, avdeling Nordland Henry Nymann, Statens Vegvesen Roy Skogsholm (fra sekretariatet) Styringsgruppen har i prosjektperioden hatt 6 styringsgruppemøter. Det siste ble gjennomført den 10.januar Bakgrunn og status I dette kapitlet presenteres data knyttet til den enkelte kommune, regionen samt en beskrivelse av de vesentligste transportstrukturer. 4.1 Størrelse og befolkning Regionens 18 kommuner har et samlet areal på km 2. Til sammenligning er dette ca. 1.6 ganger større enn naboregionen Salten med sine 9 kommuner pr Helgelands 18 kommuner pr Rødøy Træna Lurøy Nesna Rana Herøy Dønna Alstahaug Leirfjord Vefsn Hemnes Vega Vevelstad Brønnøy Sømna Grane Hattfjelldal Bindal Transportutvikling AS 2006 Side 18 av 75

19 Det bor ca personer på Helgeland pr De største kommunene er Rana (Mo), Vefsn (Mosjøen), Alstahaug (Sandnessjøen) og Brønnøy (Brønnøysund), med nærmere innbyggere til sammen (69 %). Helgelands befolkning utgjør ca. 33 % av Nordlands befolkning. SSB s vurdering av befolkningsutviklingen ( ) i regionen spår stort sett befolkningsforflytning fra de små kommunene og noe vekst i de største. Frem til 2020 (etter ett av SSB s scenarier, middels) vil befolkningsutviklingen totalt sett på Helgeland være relativt stabil (+0,03 %) men mange mindre kommuner antas å kunne få en relativt stor tilbakegang (rundt 10 % nedgang i kommuner som Bindal og Grane). Kommuner som Brønnøy, Alstahaug, Nesna, Vefsn, Rana og Sømna antas å få en positiv vekst. Alstahaug antas å vokse med over 4.4 % mens Rana vokser med 1.5 %. Den nominelle veksten i Rana blir imidlertid større som følge av et høyere befolkningstall. Prognosen for befolkningsutviklingen viser imidlertid at flere av kommunene antas å få en negativ befolkningsutvikling i årene fremover, Se for øvrig kapittel 7 (Regionens utfordringer og svake sider). Folketallet i de enkelte kommuner pr er vist i figuren nedenfor. Kommunene er rangert fra sør til nord (venstre til høyre) Folketall Helgelandskommuner ( ) Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy 4.2 Næringsliv og offentlig virksomhet Helgeland har en variert næringsstruktur og de forskjellige kommuner viser stor variasjon i hvordan sysselsettingen er fordelt mellom de forskjellige næringer. I vedlegg VIII er det vist en tabell som angir Helgelandskommunenes sysselsetting fordelt på næringsnivå samt fordeling mellom offentlig forvaltning og private/offentlige foretak i Typiske industrikommuner som Rana og Vefsn har en forsvinnende liten andel primærnæringer, og en betydellig andel av de sysselsatte i servicenæringene (tertiær). Målt som en prosentandel er imidlertid den industrielle sysselsettingen like høy i fiskerikommunene Træna og Herøy, og innlandskommunen Grane. Alle kommunene og regionsentra er imidlertid, som ellers i landet, - dominert av servicenæringene Næringslivet Regionen har flere av de største eksportbedriftene i Nord-Norge og er således avhengig av gode nasjonale og internasjonale transportløsninger. Både Mo i Rana og Mosjøen representerer industrielle tyngdepunkter, også i nasjonal målestokk. Transportutvikling AS 2006 Side 19 av 75

20 På Mo er hovedtyngden av industrien lokalisert til Mo Industripark AS som eies av Norsk Jern Eiendom AS. De største bedriftene i Industriparken (når det gjelder transportvolum) er Fundia Armeringsstål og Ruukki Profiler (skips- og byggprofiler). Også Fesil Rana Metall (Ferrosilisium) og Rio Doce Manganese (Manganlegeringer) er betydelige transportbrukere. Utenfor industriparken finnes bl.a. EKA Chemicals med store volumer både på inn- og uttransporter. Denne bedriften er en av de svært få i Nord-Norge som har klart å etablere en intermodal transportløsning med båt og bane. Disse bedriftene eksporterer godt over 1 million tonn ferdigprodukter og tar enda større volumer inn. Betydelige eksportvolumer kommer også fra Rana Gruber, hvor jernbanetransporten fra Storforshei og ned til Mo utgjør en vesentlig del av totaltransporten på Nordlandsbanen. I Mosjøen er Elkem Aluminium en storforbruker av transporttjenester. Bedriften produserer valseemner og støpelegeringer for eksport og står for betydelige inn- og utgående volumer. Bedriften, eid av Elkem og Alcoa, er for tiden i gang med å etablere et anlegg for anodeproduksjon som vil medføre en betydelig økning av transportbehovet. Det skal videre etableres en terminal for LNG-gass på bedriftens område, som foruten å dekke Elkem/Alcoas behov også er ment å kunne forsyne kunder over hele Helgeland samt tilstøtende regioner i Norge og Sverige. Dette vil skape nye og spesielle transportutfordringer og muligheter. Illustrasjonen nedenfor viser oppdaterte transportvolumer for de største industribedriftene på Helgeland. STORE INDUSTRIBEDRIFTER PÅ HELGELAND Inn- og utgående tonn 2004/2005 Fesil Rana Metall 13 % Ruukki Profiler 6 % Eka Chemicals 2 % Fundia Armeringsstål 43 % Rio Doce Manganese Norway 13 % Elkem Akuminium Mosjøen 23 % Til sammen har disse bedriftene inn- og uttransporter på 3,6 millioner tonn. Mer enn 40 % av de samlede volumer stammer fra Fundia. Stort sett all transport foregår med båt. De samlede volumene (3.6 mill. tonn) utgjør tonn mer en de samlede tørr- og våtbulkvolumene over en stor havn som for eksempel Oslo 4. Rana Gruber, som eksporterer Hematitt, Magnetitt og tilleggsstoffer transporterer over 1,5 millioner på jernbanen ned til Mo, og skiper ut ca tonn. Sammen med Brønnøy Kalk AS (se senere i dette kapitlet) er disse to de dominerende gruve-/mineralbedriftene på Helgeland. En stor og stadig voksende havbruksnæring er etablert langs hele Helgelandskysten. Næringen leverer til to store slakterier i regionen, til Fjord Seafood på Herøy og Nova Sea på Lovund, der eksportvolumene for transport genereres. Fra disse to bedriftene transporteres det ut ca tonn på årsbasis og 4 Oslo hadde i 2004, inklusive stykkgods ca. 6.1 millioner tonn i Transportutvikling AS 2006 Side 20 av 75

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø

Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø Reisepolitikk i Helgelandssykehuset HF ALSTAHAUG KOMMUNE Reise til/fra Transportmiddel Sist endret: Bodø 1. Hurtigbåt 2. Fly til Bodø hurtigbåt i retur /evt. tog 3. Tog T/R 4. Egen bil Tromsø Trondheim

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING

REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING REISEMÅTER FOR PASIENTER PÅ HELGELAND SOM SKAL TIL / FRA BEHANDLING Innholdsfortegnelse: Reisepolitikk for pasienttransport i Helse Nord...3...3 Drosje/turvogn...3 Fly...3 Alstahaug kommune...4 Bindal

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen!

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Næringstransporter til/fra Vesterålen Sortland, 12. mai 2014 Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Jeg vil starte med å skryte av den jobben Vesterålen Næringssamarbeid

Detaljer

Potensial for godsknutepunkter i Nordland

Potensial for godsknutepunkter i Nordland Sammendrag: Potensial for godsknutepunkter i Nordland TØI rapport 593/2002 Forfattere: Olav Eidhammer Ingar Kjetil Larsen Oslo 2002, 65 sider Bakgrunn En utfordring for godstransportene til, fra og innen

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Håkon Nordgaard Johansen Styreleder Mosjøen Næringsforening www.mosjoennf.no Fisk fra Helgeland! Utviklingen av havbruksnæringen på Helgeland

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015 Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Det vises til utsendt brev fra Nordland Fylkeskommune av 18. mai

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Foto: Roar G. Nilsson NTP 2014-2023 Djupvik (nytt) Søsterbekk (nytt)

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

- Ett Helgeland - Helgeland Reiseliv as. - Utvikling - økonomi - Kompetanse. Helgeland Reiseliv as

- Ett Helgeland - Helgeland Reiseliv as. - Utvikling - økonomi - Kompetanse. Helgeland Reiseliv as Reaøv Brønnøy Grane Hemnes Lurøv Veaa Hattfiellaal Rana Træna Bindal Vetsn Nesna Sømna Leitiord Alstahaua Herev Dønna Vevelstad 3ehrter Tnes Polaralrimreiti Arctk Ci rclt Nese?..: - Ett Helgeland - Helgeland

Detaljer

Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor

Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor Kort orientering om Helgeland Regionråd Samfunnsutvikling Utfordringer i en vekst region krav til BA region Vern som kritisk faktor Vår vekst vår største utfordring 1 Helgeland regionråd arbeider etter

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2010-2019

Nasjonal Transportplan 2010-2019 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Tverretatlig plan (Avinor, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen) Den enkeltes etats strategier og tiltak i perioden 2010-2019 Forslag ble lagt frem 17.jan.2008

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Salten som bo-, arbeids og serviceregion Salten som bo-, arbeids og serviceregion Regional Samferdselskonferanse 25. september 2014 Ingelin Noresjø prosjektleder samferdsel Salten - Nordområdeperspektiv De viktigste forbindelseslinjene til den

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april 10.04.2015 1. Status KVU 2. Mulighetsstudien 3. Transportanalyser og samfunnsøkonomi 4. Konsepter Mål og krav Samfunnsmål Todelt samfunnsmål for

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS 11. mars 2015 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord

Overbygningsnotat. KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland. Region nord Overbygningsnotat KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen KVU E10/rv. 85 Evenes - Sortland Region nord Januar 2012 Forsidebilder: Steinar Svensbakken og Håkon Aurlien, Statens vegvesen 1 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark Sammendrag: Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark TØI rapport 1416/2015 Forfatter(e): Jørgen Aarhaug, Eivind Farstad, Frants Gundersen Oslo 2015, 75 sider I Vest-Finnmark bor og arbeider

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av kompetanseaktører og tiltak Studiesenter RKK YH Hvem er våre brukere

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 13/365 KONSEPTVALGUTREDNINGEN - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Konseptvalgsutredningen(KVU en) er et svært viktig dokument

Detaljer

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Fjerning av flaskehals på viktig grenseforbindelse. Nødvendig for utvikling av næringsliv i Salten og økt samhandling mellom Norge og Sverige. Realisering av tunnel

Detaljer

Det forventes at et utvidet logistikksamarbeid skal åpne for nye og mer effektive logistikkløsninger.

Det forventes at et utvidet logistikksamarbeid skal åpne for nye og mer effektive logistikkløsninger. Introduksjon 2011 Et sterkere fokus på kostnader grunnet betydelige markedsendringer har ført til at flere av de store aktørene/godseierne har sett behovet for avdekke hvilke muligheter som ligger i et

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland! Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank Adm. Banksjef Arnt Krane Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland Kyst- og havbruksnæringen Kyst- og havbruksnæringen

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23. Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.oktober 2014 1 Sentrale tema Banens rolle og daglige transportoppgaver Oppfølging

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Fisk på tog til Europa

Fisk på tog til Europa Fisk på tog til Europa Intermodale transportkjeder for eksport av fersk fisk Innlegg på seminar om integrerte forsyningskjeder 29. november 2010, Oslo Gisle Solvoll Forskningsleder Handelshøgskolen i Bodø

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg

Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning -planverktøy Konseptvalgutredning er et planverktøy som brukes

Detaljer

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten 11.05.2015 Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fakta og vurderinger Grunnlag: Fergestatistikk Tellepunkter veg Passasjerundersøkelser Intervjuer med godsaktører

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland

Høringsuttalelse til planprogram for Transportplan Nordland Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.05.2011 33028/2011 2011/4779 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret 16.6.2011 Høringsuttalelse til planprogram

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer