Analyse av Setesdal Regionråds næringsrettede virkemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av Setesdal Regionråds næringsrettede virkemidler"

Transkript

1 Analyse av Setesdal Regionråds næringsrettede virkemidler

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka Finland GSM: BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Forord På oppdrag for Setesdal Regionråd har Oxford Research gjennomført en analyse av de næringsrettede virkemidlene (både bedriftsrettede og tilretteleggende) som Regionrådet disponerer. For å få en mest mulig grundig og helhetlig analyse, har vi benyttet et bredt spekter av datakilder. Vi har tatt i bruk dokumentstudier, intervjuer, spørreundersøkelser, tilsagnsinformasjon fra Setesdal Regionråd samt regnskaps- og foretaksdata som belyser utviklingen i bedriftene. Analysen omfatter tilsagn gitt i perioden fra , men det er lagt mest vekt på tidsrommet fra Det er her en har det mest komplette datagrunnlaget samt de beste mulighetene for å belyse hva prosjektene har ført til. Den foreliggende analysen har blitt gjennomført av et prosjektteam bestående av senioranalytikerne Bjørn Brastad (prosjektleder) og Tor Borgar Hansen i Oxford Research. I arbeidet med analysen har vi samarbeidet tett med Signe Sollien Haugå i Setesdal Regionråd. Takk for et godt samarbeid og et spennende oppdrag! Vi vil også rette en stor takk til alle de som har stilt opp på intervjuer og alle de tilsagnsmottakerne som har besvart spørreundersøkelsene. Uten hjelpen fra dere ville ikke analysen vært mulig! Spennende lesing! Med vennlig hilsen Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Oxford Research AS 3

4 Innhold Kapittel 1. Bakgrunn, formål og hovedproblemstillinger Bakgrunn Formål Hovedproblemstillinger Videre innhold... 7 Kapittel 2. Næringslivet og næringsutviklingsarbeidet i Setesdal Næringslivet i Setesdal... 8 Kraftinntekter og kommuneøkonnomi Næringsutviklingsarbeidet i Setesdal Kapittel 3. Effektmåling og metodisk opplegg Hvordan kan en måle resultater og effekter? Metodisk opplegg Kapittel 4. Effekter av midlene fra Regionrådet Resultater fra surveyen til de som har fått tilsagn Andre effekter av de næringsrettede virkemidlene Kapittel 5. Hvordan kan virkemidlene videreutvikles? Forutsetninger for virkemiddelanbefalingene Enighet om strategiske prioriteringer Hvor tidlig bør innsatsen settes inn? Selektive virkemidler fokus på noen Flere utviklingsorienterte bedrifter Oxford Research AS

5 Kapittel 1. Bakgrunn, formål og hovedproblemstillinger 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune har Oxford Research gjennomført en effektanalyse av de regionale næringsfondene samt Innovasjon Norges Etableretilskudd og Bedriftsrettet tilskudd i perioden fra Når det gjelder næringsfondene, omfattet analysen kun de tilsagnene som ble innrapportert til Aust-Agder fylkeskommunen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette er først og fremst tilsagn som ble gitt ut fra den fylkeskommunale rammen til næringsfondene. I Setesdal er imidlertid de midlene som kommer fra fylkeskommunen bare en del av de ressursene som Setesdal Regionråd bruker på næringsutvikling. Kommunene selv bruker også en betydelig sum penger som de allokerer til regionale prosjekter. For å få kunne gi en mest mulig fyllestgjørende oversikt over næringsutviklingsinnsatsen til Regionrådet og effektene av denne, tar vi i denne analysen for oss den samlede næringsutviklingsinnsatsen til Setesdal Regionråd i perioden fra Dette innebærer både støtten til bedriftsrettede og tilretteleggende prosjekter. 1.2 Formål Formålet med denne utredningen er å analysere hvilke effekter de næringsrettede virkemidlene fra Setesdal Regionråd har for næringsutviklingen i dalen samt gi innspill til hvordan de bedriftsrettede virkemidlene kan videreutvikles for å ytterligere styrke måloppnåelsen. For å være i stand til å belyse effektene på en god måte, er det noen mer generelle metodiske aspekter en må være oppmerksom på og håndtere. Det er generelt sett utfordrende å måle resultater og effekter av regionale utviklingsmidler, noe som skyldes flere forhold: Det er ikke mulig å gjennomføre kontrollerte eksperimenter når en skal se på effekter av tiltak knyttet til samfunnsforhold. Det vil også være en rekke andre forhold som påvirker utviklingen. Det er svært utfordrende å kontrollere for disse. Det tar tid før de fulle effektene av et tiltak materialiserer seg samtidig som det er komplekse årsaks/virkningsforhold. Hva er effekten av hva? En del av de regionale utviklingsmidlene går til relativt små prosjekter. Det er vanskelig å isolere effekten av disse. Resultatindikatorene blir ofte for overordnede til å kunne formidle synlige effekter. Rapporteringsregimet knyttet til regionale utviklingsmidler baserer seg først og fremst på dokumentasjon av gjennomførte aktiviteter, samt rapportering på hvordan midlene forvaltes 1. For å adressere disse utfordringene, har vi tatt i bruk ulike datakilder, indikatorer og metodiske verktøy. Gjennom det vil vi i størst mulig grad kunne sannsynliggjøre hva som er effekten av tilsagnene fra Setesdal Regionråd. For å få en mest mulig solid og robust analyse, har vi trukket på metoder og indikatorer som har blitt benyttet i ulike nasjonale utredninger og evalueringer. Dette er blant annet Oxford Research og NIBR sin evaluering av de regionale utviklingsmidlene til KRD, Oxford Research sin evaluering av regionale næringsfond og Innovasjon Norges Etableretilskudd og Bedriftsrettet tilskudd i Aust-Agder, Innovasjon Norge sine kundeeffektundersøkelser og Rambøll sin evaluering av kommunale og regionale næringsfond. Det gjør at den foreliggende analysen bygger på god evalueringspraksis, samt gir muligheter for å sammenligne resultatene fra Setesdal med andre regioner. Blant annet gir den gjennomførte effektanalysen av de regionale næringsfondene i Aust-Agder mulighet for sammenligning med de andre regionene i fylket. 1.3 Hovedproblemstillinger Analysen av Setesdal Regionråds næringsrettede virkemidler tar for seg to hovedproblemstillinger: Hva er effekten av virkemidlene på næringsog samfunnsutviklingen i Setesdal? 1 Unntaket her er midlene som allokeres til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge gjennomfører årlige kundeeffektundersøkelser som fokuserer på resultater og effekter. I tillegg gjennomføres det ulike evalueringer og effektmålinger av Innovasjon Norges tilsagn. Oxford Research AS 5

6 Hvordan kan de bedriftsrettede virkemidlene kan videreutvikles for å ytterligere styrke måloppnåelsen? Utredningen omfatter tilsagn som er gitt i perioden fra I og med at det tar en viss tid å realisere effektene av slike prosjekter, er vi ikke i stand til å fange opp de fulle effektene gjennom analysen. Vi er imidlertid i stand til å fange opp det som har blitt oppnådd så langt. En følge av dette er at vi i størst grad blir i stand til å belyse hva som har blitt oppnådd for tilsagnene som ble gitt i perioden fra I det videre går vi nærmere inn på de to hovedproblemstillingene Effekten av næringsrettede virkemidler For å kunne belyse effekten av de næringsrettede virkemidlene på en god måte, er det nødvendig å ha en mer inngående forståelse av deres innretning, organisering og målsetninger. Regionrådet har to hovedrammer som brukes på virkemidler for næringsutvikling; regionalt næringsfond og egne midler. I det videre ser vi nærmere på disse samt de problemstillingene vi vil belyse i tilknytning til dem. Regionalt næringsfond Regionale næringsfond er et virkemiddel for å styrke næringsliv og bosetting i kommunene. Formålet med næringsfondene er å fremme ny næringsvirksomhet, samt videreutvikle eksisterende bedrifter. Bevilgningen til regionale næringsfond fra fylkeskommunen skal medvirke til å styrke verdiskaping i nærmiljø og utvikle attraktive arbeidsplasser ved å fremme innovasjon, omstilling og nyetableringer. Det er gitte statlige vedtekter som regulerer bruken av midlene. Innenfor rammen av disse vedtektene kan fylkeskommunen og de samarbeidende kommunene bestemme retningen for bruken av midlene. I noen regioner ligger det for eksempel inne en føring om at prosjekter som bidrar til bedre muligheter for sysselsetting for kvinner skal prioriteres 2. Gjennom de regionale næringsfondene kan det ikke gis støtte til gjeldssanering, ordinært driftstilskudd til bedrifter eller til ordinære kommunale oppgaver. Midlene kan heller ikke benyttes til garantier eller til kommunal aksjetegning i private bedrifter. Samlet offentlig støtte skal som hovedregel ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov, og ingen enkeltprosjekter kan innvilges mer enn kr Hvordan søknadsbehandlingen skjer, varierer noe mellom de regionale næringsfondene i Aust-Agder. I Setesdal er det slik at det er den daglige lederen i regionrådet som står for søknadsbehandlingen. Søknad ene sendes inn via Regionalforvaltning.no. I 2013 var rammen for det regionale næringsfondet på kroner. I de andre regionene i Aust-Agder er det slik at søknadene behandles i et eget styre med representanter fra kommunene. I tillegg møter representanter fra NAV, Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Aust-Agder fylkeskommune møter som observatører. Egne midler Mesteparten av midlene som Regionrådet bruker på næringsrettede virkemidler er egne midler. I 2013 lå rammen for egne midler på kroner. Disse er ikke underlagt føringene fra fylkeskommunen på samme måte, noe som innebærer at en står friere i prioriteringene her. Problemstillinger Effekten av de næringsrettede vikarmidlene har blitt analysert med utgangpunkt i deres formål og bidrag til næringsvekst i regionen. Den foreliggende analysen er både i stand til å synliggjøre konkret måloppnåelse og effekter over tid. Vi har belyst følgende mer konkrete spørsmål: Hvilken effekt har de næringsrettede virkemidlene for næringsetablering og bedriftsutvikling? Hvilke andre effekter har de næringsrettede virkemidlene? Hvordan kan de næringsrettede virkemidlene videreutvikles? I Setesdal har en begrensede til næringsutviklingsformål. Med tanke på å få mest mulig igjen for pengene, vil vi innspill til hvordan de bedriftsrettede virkemidlene kan videreutvikles for å ytterligere styrke måloppnåelsen. For å gi mest mulig relevante innspill vil ta utgangspunkt i de forutsetningene som gjelder for Setesdal samt trekke på vår erfaring med tilsvarende virkemidler i andre deler av 2 Vedtekter for regionalt næringsfond Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner. 3 Årsrapport fra Midtregionen fra Oxford Research AS

7 landet og på statlig nivå. Gjennom dette vil vi være i stand til å gi relevante innspill for Setesdal. Det er imidlertid vesentlig å være klar over at det ikke finnes noe fasitsvar i forhold til hva som fungerer. Det er viktig at en ikke bare kopierer ting fra andre, men foretar de nødvendige tilpasningene slik at det er tilpasset de forutsetningene som en har i Setesdal. 1.4 Videre innhold I kapittel 2 gir vi en kort beskrivelse av næringslivet og næringsutviklingsarbeidet i Setesdal. I kapittel 3 presenter vi det metodiske opplegget for utredningen, mens vi i kapittel 4 belyser effekten av Regionrådets virkemidler. I kapittel 5 diskuterer vi hvordan de næringsrettede bedriftsrettede virkemidlene kan videreutvikles, mens kapittel 6 presenterer analysens hovedkonklusjoner. Oxford Research AS 7

8 Kapittel 2. Setesdal Næringslivet og næringsutvikling sarbeidet i I dette kapitelet gi r vi en kort beskrivelse av næringslivet i Setesdal, hvilke styrker og svakheter det har samt hvordan næringsutviklings arbeidet i d a- len er. Dette vil danne et viktig bakteppe for å kunne drøfte hva som oppnås av resultater og effekter gjennom Regionrådets innsats samt å kunne gi relevante anbefal inger knyttet til hvordan næringsutviklingsarbeidet i Setesdal kan videreutvikles for å få enda mer ut av de tilgjengelige ressursene. 2.1 Næringslivet i Setesdal I dette kapittel gir vi en kortfattet oversikt over hvordan næringslivet i regionen ser ut. I t illegg belyser vi hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler næringslivet i Setesdal står over for Hvordan ser næringslivet ut? Det finnes en rekke indikatorer som kan belyse hvordan næringslivet i regionen ser ut. Her ser vi kun kort på få indika torer. Både Agderforskning (2009) og Telemarksforskning (2007) har laget utredninger som går i dybden på dette. De indikatorene vi tar for oss er: Utdanningsnivå Kompetanseintensitet Sysselsettingsandel Antall virksomheter etter næring Omsetningsutvikling Andel bedrifter som går med overskudd Utdanningsnivå I figuren under vises befolkningen i kommunene fordelt etter høyeste utdanningsnivå i henholdsvis 1993 og2013. Alle kommunene i Setesdal har et lavere nivå med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. A ndelen har imidlertid økt de siste 20 årene, men sammenlignet med resten av landet har regionen ikke forbedret seg mye. Av kommunene er det størst andel med høyere utdanning i Bykle (25 prosent). Figur 1 Utdanningsnivå i per ioden fra 1993 til Prosent. 8 Oxford Research AS

9 Kompetanseintensitet For å få et innblikk i næringslivets innretning, har se nærmere på næringenes kompetanseintensitet i Setesdal og i de øvrige regionene i Aust-Agder. Kompetanseintensitet er en indikator som sier noe om hvor stor rolle kunnskap og kompetanse spiller som innsatsfaktor i de ulike næringene. Indikatoren er operasjonalisert gjennom å se på andelen sysselsatte som har universitets- og høyskoleutdanning. (Onsager, Knut et. al. (2010): Kompetanseintensive næringer og tjenester - lokalisering og regional utvikling. NIBR-rapport 2010:20, Oslo). Kategoriene som er benyttet i denne rapporten er følgende: Tabell 1: Hovedkategorier og -kriterier for avgrensing av kompetanseintensive næringer/tjenester Kategorier Kriterier for utvalg av 4- siffer-nacenæringer/tjenester 1. Kompetanseintensive > 39,4 % UoH-utdannede næringer/tjenester (KI) 2. Mindre kompetanseintensive næringer/tjenester (MKI) ( arbeidsplasser) < 39,4 % UoH-utdannede ( arbeidsplasser) 2.1 Noe kompetanseintensive næringer/tjenester (MKI_1) 2.2 Lite kompetanseintensive næringer/tjenester (MKI)-2 39,2-17,0 % UoHutdannede ( arbeidsplasser) < 17,0 % UoH-utdannede ( arbeidsplasser) Kilde: Onsager, Knut et. al. (2010): Kompetanseintensive næringer og tjenester - lokalisering og regional utvikling. NIBR-rapport 2010:20, Oslo, side 47 Tabellen under viser at fordelingen av bedrifter på ulike næringer er noe ulik i de fire regionene i Aust- Agder. Det er en høyest andel bedrifter i lite kompetanseintensive næringer/tjenester i Setesdal og Østregionen (51 prosent), mens denne andelen er lavest i Midtregionen. Det skyldes først og fremst Midtregionen består av to bykommuner, Grimstad og Arendal, og at det er blomstret opp en rekke kompetanseintensive bedrifter med nærhet til Universitetet i Agder. På et aggregert nivå innebærer analysen at de ulike regionene og kommunene disse består av har et ulikt sammensatt næringsliv med ulike forutsetninger for næringsmessig utvikling og vekst. Dette må gjenspeile seg i virkemiddelutformingen, noe vi kommer tilbake til i kapittel 5. Tabell 2: Bedriftspopulasjonen i Aust-Agder 2013 fordelt på næringers kompetanseintensitet KOMPETANSEINTENSITET Fondsregion Lite kompetanseintensive næringer/tjenester Noe kompetanseintensive næringer/tjenester Kompetanseintensive næringer/tjenester Aust-Agder Øst Midt Vest Setesdal Andel Antall 51 % 43 % 50 % 51 % 51 % % 28 % 25 % 27 % 22 % % 29 % 24 % 22 % 27 % 1102 Antall % 4044 Kilde: Oxford Research analyser basert på ORIS Sysselsettingsandel Sysselsettingsandelen er svært sentral med tanke på både verdiskaping og skatteinngang i kommunene. Sysselsettingsandelen viser hvor mange i arbeidsfør alder (15-74 år) som er sysselsatt. Som figuren under viser, har Bykle og Valle en høyere sysselsettingsandel enn resten av landet, mens Bygland og Evje og Hornes holder omtrent samme nivå. Med unntak av Valle har imidlertid alle kommunene hatt en større reduksjon i sysselsettingsandel de siste årene enn gjennomsnittet på landsbasis. Oxford Research AS 9

10 Figur 2 Sysselsettingsandel i prosent Antall virksomheter etter næring I perioden fra 2009 til 2015 har a ntall virksomheter økt med 6 prosent i Bykle, 9 prosent i Valle, 15 prosent i Bygland og 13 prosent i Evje og Hornnes. Hvordan næringsstrukturen i kommunene ser ut er avgjørende for hvilke «kort en har på hånda» når det gjelder framtidig næringsutvikling og den strategiske innretningen av næringsutviklingsarbeidet. I tabelle n under vises det hvordan næ ring s struk t u- ren ser ut i de fire kommunene i Dalen i De dominerende næringene er j ordbruk, skogbruk og fiske, b ygge - og anleggsvirksomhet, o msetning og drift av fast eiendom, h else - og sosialtjenester. I Evje og Hornnes er det i tillegg et stort antall virksomheter innen varehandel og reparasjon av motorvogner, mens Bykle utmerker seg med å ha et stort antall knyttet til overnattings - og servering. Tabell 3 Antall virksomheter etter næring i Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Kraftforsyning Vannforsyning, avløp o g renovasjon Bygge - og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings - og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsi kring Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Oxford Research AS

11 Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Undervisning Helse - og sosialtjenester Kultur, underholdning og fritid i alt Personlig tjenesteyting Sum Omsetningsutvikling I figuren under vises det hvordan omsetningsutviklingen har vært i de bedriftene som er regnskapspliktige over for Brønnøysundregisteret i perioden fra 2007 til 2013 og som er registrert i kommunen. Bykle og Valle er de kommunene hvor bedriftene har hatt den mest positive omsetningsutviklingen i perioden. I Bykle har omsetningen økt med 60 prosent fra 2007 til 2013, mens det tilsvarende tallet for Valle ligger på 31 prosent. Når det gjelder Evje har den samlede omsetningen økt med 11 prosent i den valgte tidsperioden, mens det for Bygland sin del kun er en øking på 2 prosent. Figur 3 Samlet omsetning blant regnskapspliktige bedrifter registrert i kommunen i perioden fra 2007 til kroner. Andel bedrifter som går med overskudd For at bedriftene skal overleve over tid er de avhen gige av å tjenepenger. I figuren under vises det hvor stor andel av bedriftene i de fire kommunene som går med overskudd i perioden fra 2007 til Gjennom hele perioden har Evje og Hornnes en høyere andel bedrifter som går med overskudd, m en overskuddsandelen har vært svakt fallende gjennom perioden. Når det gjelder Valle, er det den kommunen som har hatt færrest bedrifter som går med overskudd gjennom perioden. I 2013 er imidlertid andelen bedrifter som går med overskudd svært lik som i Bygland. For Bygl and sin del er det en lavere andel virksomheter som går med overskudd etter 2010, mens Bykle har opplevd en økning i antall bedrifter som går med overskudd fra d et samme året. I 2013 tjener 58 prosent av bedriftene i Bykle penger. Dersom en sammenligner tallene med hele landet, er det slik at 54 prosent av bedriftene går med Oxford Research AS 11

12 overskudd i Dette innebærer at sæ rlig bedriftene i Bygland og Valle har en utfordring i forhold til lønnsomheten. Figur 4 Andel bedrifter som går med overskudd i perioden fra 2007 til Prosent Styrker, svakheter, muligheter og trusler for næringslivet I Regional utviklingsplan for Setesdal 2020 har en laget en analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler for næringslivet i Set esdal. Slik Oxford Research ser det, gir denne analysen fortsatt et godt bilde av sitasjonen, og i tabellen under gis det en oversikt over hovedfunnene. Vi vil trekke på denne analysen i våre forslag til videre utvikling av de næringsrettede virkemidlene ( se kapittel 5) I tillegg til analysen i Regional utviklingsplan for Setesdal vil vi også påpeke at næringslivet i Bygland og Valle har utfordringer når det gjelder lønnsomheten, mens særlig Bygland har hatt en svak samlet omsetningsutvikling blant bedrifte ne (se figur 4 og 5). Tabell 4 S tyrker, svakheter, muligheter og trusler for næringslivet i Setesdal (Regional utviklingsplan for Setesdal 2020) Styrker Kraftinntekter og kommuneøkonnomi Gode l evekår Ringvirkninger av turisme og hyttebygging Sosial kapital (felles tradi sjoner og identitet) Høy sysselsetting hos begge kjønn Gode o ffentlig e tjenestetilbud Svakheter Lite n bredde i næringslivet Lavt teknologisk nivå i in dustrien Liten kunnskap i tjenestenæringene Lavt utdanningsni vå Høy prosentandel uføre Ubalansert utvikling melom kommunene Muligheter Trusler 12 Oxford Research AS

13 Opplevelsebaserte næringer Helhetlig regionutvikling Kunnskapsbasert vekst Satse på attraktive steder Negativ folketallsutvikling Nedlegging av arbeidsplasser Mangel på vesktnæringer Endrede rammevilkår i offentlig eller privat sektor Resultatene fra nærings NM I tillegg til SWOT-analysen fra Agderforskning er det også nyttig å trekke på resultatene fra nærings- NM når det gjelder å belyse styrker og svakheter ved næringslivet. Gjennom nærings-nm kartlegges næringslivets utvikling langs fire hoveddimensjoner; størrelse, nyetableringer, vekst og lønnsomhet. Når en ser på gjennomsnittet for de siste 10 årene, kommer Setesdal langt ned på «resultatlista». Setesdal har i gjennomsnitt hatt plasseringen 63 (av 80 regioner), og havner i 2015 på 62. plass i den totale vurderingen. ser, innovasjon og verdiskaping i landbruk og reiseliv. Økt lønnsomhet og lokal verdiskaping. Prioriterte tiltak her er økt tilgang på kapital og å styrke kompetanse i bedriftene. Utnytte lokale forutsetninger. Innenfor denne strategien ønsker en å prioritere helse- og aktivitetsturisme, reiseliv, bioenergi og nyskaping i landbruket. Koordinert og profesjonelt næringsapparat. En ønsker å legge vekt på avklaring av roller og forventninger. I tillegg vil en fokuserer på hvordan næringslivet kan bruke næringsapparatet og offentlige satsinger. 2.2 Næringsutviklingsarbeidet i Setesdal I det videre ser vi kort nærmere på næringsutviklingsarbeidet i Setesdal. Vi tar for oss: Næringsutviklingsstrategien i Setesdal Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Regionrådets arbeid for næringsutvikling Kommunale virkemidler for næringsutvikling Næringsutviklingsstrategien i Setesdal I Regional utviklingsplan for Setesdal 2020 har en laget en strategi for hvordan en kan skape en skape en attraktiv region. En del av dette er knyttet til næringsutvikling. En ønsker å skape et dynamisk og lønnsomt næringsliv i dalen, og det understrekes at flere arbeidsplasser i Setesdal er helt avgjørende med tanke på bosetningen i regionen. For å bidra til å skape et dynamisk og lønnsomt næringsliv, inneholder planen følgende strategier 4 : Kunnskapsbasert vekst og nyskaping. Her prioriterer en å legge til rette for kunnskapsbygging og FoU-prosjekter, å sikre kompetent og attraktiv arbeidskraft og å skape regionale nettverk og møteplasser. En ønsker også å få til FoU-prosjekter knyttet til immobile ressur- I Regional utviklingsplan for Setesdal er disse punktene utdypet ytterligere. I tillegg er det også skissert noen ytterlige tiltak. Vi viser til plandokumentet for en nærmere oversikt over disse Organiseringen av næringsutviklingsarbeidet Kommunene i Setesdal er førstelinje i næringsutviklingsarbeidet. Kommunene har ansvar for å behandle enkeltsaker og hjelp bedrifter i egen kommune, og saker skal som hovedregel alltid først vurderes lokalt i kommunen. Regionrådets ansvarsområde er mer overordnet. Regionrådet skal bidra til å bygge infrastruktur for næringsutvikling i form av kompetanse, nettverk og synliggjøring. Regionrådet vil også gjennom det regionale næringsfondet gi økonomisk støtte til næringstiltak som er viktige regionalt, medvirker til nyetableringer, stimulerer til nyskaping eller fører med seg økt aktivitet forøvrig. Regionrådet skal i tillegg ta initiativ til å koordinere større bransjesatsinger og prosjekter samt fungere som en kopling mellom 1. linjen og resten av tiltaksapparatet. I det videre ser vi noe nærmere på regionrådets arbeid med næringsutvikling samt hvilke kommunale virkemidler som finnes. 4 Regional utviklingsplan for Setesdal Setesdal Regionråd, Valle. Oxford Research AS 13

14 2.2.3 Regionrådets arbeid for næringsutvikling Regionrådetrådet arbeider både med samfunns- og regional utvikling i bred forstand, samt med næringsutvikling. Visjonen for Regionrådets arbeid er å bidra til at Setesdal skal være en attraktiv region å bo i, å besøke og å drive næringsvirksomhet i. I tillegg til støtte fra setesdalskommunene, mottar Regionrådet i dag 4 millioner i konsesjonskraft fra fylkeskommunen etter avtale mellom Bykle, Bygland og Valle og Aust-Agder fylkeskommune. Regionrådet har følgende hovedarbeidsområder; infrastruktur, interkommunalt samarbeid og næringsutvikling. Når det gjelder næringsutviklingsarbeidet, omfatter Regionrådets arbeid blant annet kompetansetiltak og bransjesatsinger, prosjektarbeid samt arrangement for og med næringslivet i Setesdal. Regionrådet legger vekt på å få til god samhandling med kommunene og lokale ordninger samt med det regionale virkemiddelapparatet. Regionrådet har en koordinerende og tilretteleggende rolle når det gjelder samarbeidet med Innovasjon Norge og regionalutviklings-/næringsavdelinga i fylkeskommunen. Regionråd hadde en kort stund en næringskonsulent. På dette området har det vært komplisert å få til et godt samarbeid i regionen, og Evje og Hornnes ønsker nå å ta over deler av næringsarbeidet selv og redusere sin involvering i Regionrådet. Eksempler på kompetansetiltak rettet mot næringslivet er kurs og som gjennomføres i samarbeid med kommunenes førstelinje, Aust-Agder fylkeskommune og Innovasjon Norge. Eksempler på dette er kurs for etablerere, basiskompetanse og utvikling av nettverksarenaer. Regionen disponerer et eget regionalt næringsfond (RNF). Dette får årlige bevilgninger fra Aust- Agder fylkeskommune ( kroner i 2014), og gir tilskudd til nyetableringer, etablerte bedrifter som satser på nye produkter/markeder eller til tilretteleggingstiltak i regionen. I tillegg til det regionale næringsfondet har regionrådet også ordinære tilskudd. Disse finansieres gjennom bidrag fra kommunene, og en står her noe friere når det gjelder hvilke prosjekter en kan støtte enn hva som er tilfelle for det regionale næringsfondet. Regionen er i gang med en tre-årig satsing for å styrke kapasitet, kompetanse og ressurser til næringsutvikling. Det har også vært gjennomført en forstudie for et mer koordinert og samordna næringsarbeid. Arbeidet munnet ut i felles næringssatsing. Satsingen skulle inkludere en felles næringskoordinator, men dette har så langt ikke lykkes. I tillegg skal rådet være koordinerende ledd over for regionale myndigheter og næringsapparatet lokalt i kommunene. Formålet her er mellom annet styrket samhandling og forsterking av arbeidet på prioriterte og regionalt viktige næringssaker. Den strategiske næringsplanen og regionalt næringsfond skal være verktøy når det gjelder definering av satsingsområder og prioriteringer framover. På hjemmesiden til regionråd gis det en mer detaljert oversikt over næringsutviklingsarbeidet (http://www.setesdal.no/naering no.html) Kommunale virkemidler for næringsutvikling I tillegg til den næringsrettede innsatsen gjennom Setesdal Regionråd, har kommunene også egne virkemidler for å stimulere til næringsutvikling. Men tanke på å få til en mest mulig effektiv virkemiddelbruk, er det viktig å ta hensyn til kommunenes egne ressurser og hvordan de spiller sammen med ressursene til Setesdal Regionråd og andre virkemiddelaktører. I det videre ser vi kort på hver enkelt kommune. Evje og Hornnes kommune har satt ut arbeidet med omstilling og næringsutvikling til selskapet Evje Utvikling AS. Dette er et heleid kommunalt aksjeselskap som har 1,5 årsverk. Evje Utvikling AS har som formål å aktivt bidra til næringsutvikling i egen kommune så vel som i nabokommuner (http://www.eh.kommune.no/naering no.html). Evje Utvikling AS har tre ansatte (http://www.evjeutvikling.no/ansatte no.html). Bygland kommune har et eget næringsfond som blir brukt til å fremme næringsutvikling i kommunen. Fondet kan brukes både til finansiering av kommunal infrastruktur og tilskudd til tiltak i, og etablering av, privat virksomhet (http://www.bygland.kommune.no/naeringsutvikli ng nn.html). Det er økonomisjefen i kommunene som er ansvarlig for næringssaker, noe som innebærer at en ikke har en person som jobber med det på fulltid. Det er felles skogbrukssjef 14 Oxford Research AS

15 for Bygland, Valle og Bykle kommune, men kontorstedet ligger i Bygland. Valle har også et kommunalt næringsfond. Små og mellomstore bedrifter kan søke om bedriftsstøtte, mens frivillige organisasjoner kan søke om støtte til prosjekt som er knyttet til stedsutvikling. Bedriftsstøtten kan benyttes til etablererstipend, produktutvikling, markedsføring og investering i utstyr og maskiner. Tilskuddet blir utbetalt når prosjektet er avsluttet og revisorattestert regnskap foreligger. Valle har felles skogbrukssjef med Bygland og Bykle. Bykle kommune tilbyr både kompetanseressurser og tilskuddsordninger overfor etablerere. På kompetansesiden gir en bistand i etableringsprosessen. Dette inkluderer mellom annet hjelp til utvikling av forretningsidéen, markedsplaner og etablering av selve virksomheten (http://www.bykle.kommune.no/etablerebedrift nn.html). Kommunen har en egen næringssjef og et eget næringsutviklingsselskap, Bykle Nærings- og Utviklingsselskap AS. Når det gjelder finansiering, har kommunen flere ulike tilskuddordninger knyttet til bedriftsetableringer, rådgivning, utviklingsprosjekter og andre kommersielle tiltak i kommunen. Bykle har fire former for kommunal næringsstøtte 5 : etablerertilskudd, tilskudd til forprosjekt, markedstilskudd samt investeringstilskudd/utviklingstilskudd og lån. I tillegg har Bykle ulike former for næringstilskudd knyttet til jordbruk og skogbruk samt felles skogbrukssjef med Bygland og Valle. 5 Næringstillskott 2014, Bykle kommune. Oxford Research AS 15

16 Kapittel3. Effektmålingog metodiskopplegg Bedriftenesforventningertil bidraget fra de Setesdal Regionråder først og fremst knyttet til hva midlene kan bidra til når det gjelder utvikling av virksomheten6. For å kartlegge hva bedriftene forventer og faktisk får ut av midlene, har vi benyttet oss av samme analysemodellsom Oxford Researchanvender ved gjennomføringenav InnovasjonNorgeskundeef fektundersøkelse. Denne gir et godt innblikk i hvilke overordnede indikatorer som bør belyses og illustreresi figuren under. Figur5: Forventedeeffekterfor bedriftene 3.1 Hvordan kan en måle resultater og effekter? Gjennomanalysenhar vi både kartlagt hvilke resultater som oppnås gjennom virkemidlene samt hva som er effekten av dem. Dette handler om en rekke forhold, blant annet samarbeid, kompetanseutvikling, måten bedriftene jobber på, innovasjon,konkurranseevne, sysselsetting,vekst og lønnsomhetsutvikling. Dette er nærmere illustrert i modellen i figur 1. For å kunne si noe om hvilken betydning virkemidlene har hatt for de resultatene som oppnås, er det nødvendigå kartlegge den isolerte effekten av innsatsen.hvaville blitt oppnåddogsåuten innsat sentil SetesdalRegionråd? Hvilkentype aktivitet og innsats er det som gir en merverdi og virkelig gjør en forskjell? Kilde:OxfordResearch AS Egenskaperog kjennetegnved prosjektene(finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene har stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Bådesamarbeid,kompetanse,innovasjonsadferdog innovasjonrepresenterermellomliggende faktorer som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsetting smessige resultater og effekter. Disse forholdenekan samtidig påvirkehverandre,og derigjennomforsterke resultatene og effektene på lengresikt. Skal en være i stand til å benytte denne tilnærmingen på en god måte, må en både ha en teoretisk forståelse av hvordan en kan måle resultater og effekter, samt et metodisk opplegg som gjør det mulig i praksis.i det videre går vi nærmereinn på: Hvordankan en måle resultater og effekter? Det metodiske opplegget for måling av resultater og effekter av de regionalenæringsfondene og midlenetil InnovasjonNorgeAgder. 6 De regionale næringsfondene kanbådebrukestil tilretteleggende tiltakog bedrifts- rettedetiltak.modelleni figurer mestrelevantfor de bedriftsrettede tiltakene,men kanogsåi envissgradbrukesforde tilretteleggende tiltakene. 16 Dette er utfordrende å få til i praksis.for å kunne måle effektene av virkemidlene er det viktig at en har en grunnleggendeforståelse av forholdet mellom resultater og effekter, samt hvordan en kan måle dette i praksis.i det videre ser vi kort nærmere på dette. For en mer detaljert diskusjon av dette viser vi til effektanalysenfor Aust-Agder fylkeskommune av regionalenæringsfondenesamt Innovasjon NorgesEtableretilskuddog Bedriftsrettet tilskudd Resultater,effekterog addisjonalitet Ved vurderinger av effekter av igangsatte tiltak er det vanlig å skille mellom innsats/aktivitet, resultat og effekt. Generelt innebærer dette at en innsats/aktivitet forventeså generereenkelte resultater på kort sikt og effekter på litt lengresikt. For å kunne måle effekter er det ideelle å benytte kontrollerte eksperimenter. Det er imidlertid ikke mulig når en ser på effekter av samfunnsforhold.det er da en rekke forhold som varierer samtidig,og en må på en eller annenmåte kontrollere for dissefor å kunnesi noe om tiltakets effekter. For å kunne estimere effekten av et tiltak, er en avhengigav å kartleggedets addisjonalitet.begrepet addisjonalitetbasererseg på et kontrafaktiskspørskan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsatsenikke hadde blitt realisert.differansenmel- OxfordResearch AS

17 lom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer dette nærmere: Figur 6: Effekt og kausalitet Nivå på tilstand Tidspunkt for iverksettelse av tiltak Kilde: Oxford Research AS Faktisk utvikling Kontrafaktisk utvikling Endring i tilstand Tid Senere tidspunkt Effekt Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene er innsats- (input), resultat- (output) og adferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på input, og ikke på output eller en adferdsdimensjon. Denne formen for addisjonalitet er viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. Det er viktig å være klar over at høy inputaddisjonalitet ikke er et mål i selv. Det hjelper ikke med høy addisjonalitet dersom det ikke oppnås noen positive resultater for bedriftene gjennom prosjektene. Dette betyr at en må finne en fornuftig balanse mellom det å være utløsende og det å oppnå resultater gjennom innsatsen. Dette gjelder både i forhold til måten bedriftene jobber på (adferdsaddisjonalitet) og hva som skjer på et overordnet nivå i dem (resultataddisjonalitet). Adferdsaddisjonalitet handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i bedriftens/organisasjonens adferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når ulike aktører mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av motivasjon, strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med nettverksbygging og forskningssamarbeid), eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av aktørenes atferd. Et hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når aktørene endrer sin adferd. Resultataddisjonalitet handler om hva som er utbyttet av innsatsen, og som ikke ville blitt realisert uten den offentlige støtten. I denne analysen tar vi for oss følgende dimensjoner: Hvilke effekter prosjektene har gitt med hensyn til samarbeid og kompetanse. Hvilke effektene prosjektene har ført til når det gjelder innovasjon? Dette gjelder knyttet til produkt/tjeneste, prosess, marked og organisering. Hva er de økonomiske effektene av prosjektene? Hva har en oppnådd på kort og lang sikt når det gjelder omsetning, konkurranseevne, lønnsomhet og sysselsetting etc.? Kartlegging av addisjonalitet i praksis For å være i stand til å anslå virkemidlenes addisjonalitet, er det flere ulike metoder eller kombinasjoner av metoder som kan benyttes. Generelt gjelder det at jo mer informasjon en har, desto bedre. I denne analysen har vi brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse til mottakerne, informantintervjuer og registerbaserte analyser (regnskaps- og foretaksinformasjon og tilsagnsdata fra Setesdal Regionråd. Gjennom å anvende flere ulike tilnærminger, blir vi i større grad i stand til å sannsynliggjøre hva som er effektene. 3.2 Metodisk opplegg I dette delkapittelet gir vi en nærmere oversikt over det metodiske opplegget vi har brukt for å kartlegge effektene av virkemidlene fra Setesdal Regionråd. Vi har kombinert kvalitative og kvantitative kilder. Dette er med på å gi et mer robust bilde av hvilke resultater og effekter som oppnås. Som påpekt i kapittel 1.3, er tidshorisonten en generell utfordring for effektanalysen. Analysen omfatter tilsagn gitt i perioden fra , noe som gjør at vi ikke vil være i stand til å fange opp de fulle effektene. Dette gjelder særlig for de ferskeste tilsagnene og de største prosjektene. Vi vil imidlertid uansett være i stand til å fange opp det som har blitt oppnådd så langt. Erfaringene med gjennomføringen av kundeeffektundersøkelsen for Innovasjon Norge viser at målinger på et tidlige stadium også bidrar med verdifull informasjon. Oxford Research AS 17

18 3.2.1 Metodisk opplegg for regionale næringsfond For å kartlegge resultatene og effektene av de næringsrettede virkemidlene på en fyllestgjørende måte, har vi benyttet følgende datakilder og metodiske verktøy: Dokumentstudie Oversikt over tilsagnene gjennom Rapp og regionrådets egen registrering Fremskaffing av epost-adresser til tilsagnsmottakerne Elektronisk survey til mottakerne av tilsagnene fra fondene Kvalitative intervjuer Innhenting av regnskaps- og foretaksinformasjon og benchmarking mot bedrifter som ikke har fått midler En generell utfordring med å kartlegge resultatene og effektene av de næringsrettede virkemidlene er at det både gis støtte til bedriftsrettede tiltak og tilretteleggende tiltak. Det gjør at det vi har brukt noe ulike indikatorer for disse to hovedkategoriene. I det videre gir vi utdypende beskrivelse av hvert av elementene nevnt over Dokumentstudie For å få en nærmere oversikt over de næringsrettede virkemidlenes formål og innretning, har vi gått gjennom tildelingsbrevene fra Aust-Agder fylkeskommunene, sett på årsrapportene fra regionrådet, benyttet informasjonen på regionrådets hjemmeside og trukket på ulike analyser og utredninger av næringslivet i Setesdal. Dette gir både kriterier for å belyse måloppnåelse samt enn viss oversikt over hvilke resultater som har blitt oppnådd og innspill til virkemiddelutvikling Oversikt over tilsagnene gjennom Rapp og regionrådets egen registrering For å få oversikt over de tilsagnene som regionrådet har gitt i perioden fra , har vi tatt i bruk Rapp og regionrådets egen registering. For alle kommunale og regionale næringsfond er det felles rapporteringssystem gjennom Rapp Dette inneholder en oversikt over alle tilsagnsmottakerne, støttebeløp og en del prosjektkjennetegn (blant annet tilretteleggende eller bedriftsrettet), men det varierer noe i hvilken grad det inneholder e- postadresser til tilsagnsmottakerne. Fra og med 2012 inneholder portalen epost adresser til de aller fleste tilsagnsmottakerne, mens kvaliteten var dårligere for Som følge av dette ble regionrådet ble bedt om hjelpe oss med epost adresser til de som manglet det. Dette ble gjort gjennom at de fikk tilsendt et regneark med oversikt over alle tilsagnene. Det gjorde at vi en relativt god dekning også før Rapp inneholder ikke en komplett oversikt over alle tilsagnene som regionrådet har gitt i perioden fra Vi har derfor også benyttet oss av regionrådets egen registrering for å få et mest mulig komplett bilde av den samlede virkemiddelbruken. Særlig gjelder dette for de prosjektene som har blitt finansiert gjennom kommunenes egne ramme. Regionrådets har hjulpet oss med å framskaffe epostadresser til så mange som mulig av tilsagnsmottakerne. På grunn av tidshorisonten er epostdekningen best tidlig i perioden. I tillegg er det også slik at det ikke har vært hensiktsmessig å inkludere alle prosjektene. Dette er særlig de interne utviklingsprosjektene. Samlet sett innebærer det at det er en del prosjekter vi ikke har epost adresser til. Vi har likevel et rimelig godt grunnlag sammenlignet med populasjonen. Det gis en nærmeroversikt over det i neste avsnitt Elektronisk survey til tilsagnsmottakerne Det ble gjennomføre en elektronisk survey blant alle tilsagnsmottakerne som hadde epostadresse. Det ble gjennomført en undersøkelse for de bedriftsrettede prosjektene, og en for de tilretteleggende prosjektene. Innholdet i disse baserte seg på Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser samt samme spørsmålsbatteri som Oxford Research foreslo i sin utredning for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2011 om effektmåling i næringsfond 7. Dette gjør at kvaliteten på undersøkelsen blir høyere samt at en får et godt sammenligningsgrunnlag. Virkemidlene fra regionrådet skal være et lavterskeltilbud. For å få så høy svarprosent som mulig, har vi lagt vekt på å gjøre spørsmålsbatteriet i hver survey enkelt og brukervennlig. Vi går ikke inn på det konkrete innholdet i surveyene her, men viser til resultatframstillingen i kapittel 4 for en nærmere oversikt. 7 Oxford Research, Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunaleog regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 18 Oxford Research AS

19 Det var dessverre ikke mulig å framskaffe epost adresser til alle de som har fått tilsagn i perioden, men ved utsendelsen hadde vi eposten til 79 bedriftsrettede prosjekter og 25 tilretteleggende. Av disse svarte henholdsvis 54 og 22 respondenter på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 68 og 88 prosent. Det gjør at vi får et godt bilde av hva som oppnås gjennom tilsagnene fra Regionrådet. De som har svart på undersøkelsen skiller seg ikke systematisk fra de som ikke har gjort det Kvalitative intervjuer med Setesdal Regionråd og kommunene For å få et godt bilde av hva de næringsrettede virkemidlene bidrar med, er det også svært viktig å supplere de kvantitative dataene med kvalitative data. Særlig er det komplekst å fange opp bidraget gjennom de tilretteleggende prosjektene. Vi har gjennomført intervjuer med de næringsansvarlige i hver kommune samt med Setesdal Regionråd. Alle disse ble gjennomført ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide som dekket de mest sentrale spørsmålene i effektanalysen Innhenting av regnskaps- og foretaksinformasjon Vi har tatt i bruk regnskapsdata som beskriver utviklingen til bedriftene i Setesdal. Oxford Research har gjennom vår ORIS-database komplette regnskapsdata for alle norske bedrifter fra 1995 og fram til i dag. Vi har benyttet denne regnskapsinformasjonen for alle bedriftene som er pliktige til å rapportere inn sine regnskaper til Brønnøysund. Dette gjelder alle aksjeselskap og store selskaper med personlige selskapsformer, som enkeltpersonforetak og selskaper med delt ansvar. I tillegg til regnskapsinformasjon inneholder ORIS en unik tidsserie med informasjon fra Konkurs- og kunngjøringsregisteret i Brønnøysund. Basert på disse registrene har vi konstruert en dataserie fra slutten av 1999 frem til i dag. Dette datasettet inneholder informasjon om endringer som skjer i bedrifter, som for eksempel at de blir kjøpt opp (fusjoner), at de deles opp (fisjoner), at de blir oppløst, at de går konkurs (gjennom ulike steg) eller at de omdannes (i hovedsak aktuelt for stiftelser). Ideelt sett ønsket vi også å gjøre en sammenligning av utviklingen i bedriftene som har fått støtte av Setesdal Regionråd og sammenligne denne med utviklingen til bedrifter som ikke har mottatt støtte, det vil si den øvrige bedriftspopulasjonen i Setesdal. Det var imidlertid ikke et tilstrekkelig antall virksomheter (kun 34) som har fått støtte fra Regionrådet og som har tilgjengelig regnskapsinformasjon. Det gjør at grunnlaget ble for tynt til at en slik sammenligning vil gi robuste resultater. Vi har derfor ikke gjort en slik sammenligning. Oxford Research AS 19

20 Kapittel 4. Effekter av midlene fra Regionrådet I dette kapittelet ser vi nær mere på hva midlene fra Setesdal Regionråd har ført til av effekter. De prosjektene som får støtte gje n nom Regionrådet kan grovt sett deles opp i to hovedkategorier : Bedriftsrettede støtte til entreprenører og etablerte bedrifter Tilretteleggende alle andre prosjekter De to prosjektkategoriene har noe ulike målsetninger, og det er derfor nødvendig å sk ille mellom dem når det gjelder hva de bidrar med. Sammenlignet med de bedriftsrettede prosjektene, har d e tilretteleggende prosjektene noen bredere og me r overordnede samfunnsmessige målsetninger. Dette gjør at vi har kartlagt ulike resultatdimensjoner avhengig av hvilken hoved type av prosjekter det er snakk om. For å få et mest mulig helhetlig bilde av hva som er effekten av de næringsrettede midlene fr a Regionrådet, tar vi i bruk to ulike kilder: Surve yen til de som har fått tilsagn. Intervjuer med representanter fra de regionale næringsfondene. Disse sier noe om ø vrige effekter av de regionale næringsfondene F or å forstå de prioriteringene som har bli tt gjort, samt de resultatene som oppnås gjennom tildelingene, vil vi understreke at det er viktig å se resultatene i lys av de forutsetningene som næringslivet har. Det gis en nærmere oversikt over dette i kapittel 2.1. I det videre starter vi med å se n ærmere på resultatene fr a surveyen til de som har fått midler fra Regionrådet. 4.1 Resultater fra s urveyen til de som har fått tilsagn Surveyen til de som har fått tilsagn fra de regionale næringsfondene dekker ulike sentrale aspekter knyttet til hva fonden e har bidratt med: I hvilken grad tilsagnene har blitt benyttet? Addisjonalitet, det vil si hvor avgjørende støtten fra fondene var for realiseringen av prosjektene. I hvilken grad de fulle effektene av prosjektet er realisert? Bidrag til etablering av ny e bedrifter. Bidrag til samarbeid, kompetanse og innovasjon. Bidrag til økonomisk utvikling. I det videre ser vi nærmere på hver av disse. For å relatere resultatene til noe og på den måten kaste lys over hvor gode de er, bruker vi resultatene fra surveyen til mottakerne av de regionale næringsfondene i Aust - Agder Har tilsagnene blitt benyttet? I figuren på under vises det i hvilken grad de bedriftsrettede og tilretteleggende tilsagnene har blitt brukt eller ikke. For begge de to prosjektkategoriene, har de aller fleste til sagnene bli benyttet ( prosent). Det er kun 8 prosent av de bedriftsrettede tils agnene som ikke har blitt brukt, mens det gjelder for 5 prosent av de tilretteleggende tilsagnene. Figur 7 : Har tilsagnet fra de regionale næringsfondene blitt brukt? Prosent. 20 Oxford Research AS

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008

RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR 2008 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2007/469-6040/2009 / 242/U01 Melding Saksbehandler: Nils Langerød Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RAPPORTERING FRA REGIONALE NÆRINGSFOND FOR

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Evaluering av kommunale næringsfond i Hedmark

Evaluering av kommunale næringsfond i Hedmark Evaluering av kommunale næringsfond i Hedmark Nettverkssamling Hotel Norge Høsbjør, 20. april 2017 André Flatnes Senioranalytiker Om Oxford Research Oxford Research er et internasjonalt analyseselskap

Detaljer

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond

Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond Vedtatt i kommunestyret den 1. september 2011, sak 80/11 Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 80/11: Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler [NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler 1 Evaluering av Læringsmiljøutvalg Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Evaluator Oxford Research

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/610 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal RETNINGSLINJER OG VEDTEKTER FOR STEINKJER KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Innherred Samkommune Postboks 130 7601 LEVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Tilsagnsnr: KMD-2015-10 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret

Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret BØ KOMMUNE Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret 28.09.16 1. FORMÅL Formålet med Kommunalt Næringsfond er å kunne gi støtte til prosjekt/tiltak som enten a) Bidrar til å styrke og

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Innovasjon Norge forvalter en unik og bred portefølje av virkemidler Etablert 1. januar 2004 som en fusjon

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND. (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte , K-sak 32/07 og revidert i formannskapet )

NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND. (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte , K-sak 32/07 og revidert i formannskapet ) VEDTEKTER NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte 16.9.07, K-sak 32/07 og revidert i formannskapet 15.05.2013) 1. Bakgrunn Nesna kommunale næringsfond er bygd opp av overføringer

Detaljer

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Frants Gundersen, NIBR Olavsgaard 5.3.2009 Prosjektet Utarbeide et effektindikatorsystem for midlene over kapittel 551, post 60 Dvs

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 15/1154-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 28

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Årsmelding 2015. Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. Side 1 av 5

Årsmelding 2015. Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. Side 1 av 5 Årsmelding 2015 Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad Side 1 av 5 Årsmelding 2015 Regionalt Næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad 1. Bakgrunn og vilkår Regionalt Næringsfond for

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Midler til regionalutvikling - disponering av økt ramme fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for 2017

Midler til regionalutvikling - disponering av økt ramme fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/415-3 Saksbehandler Nils Langerød Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Midler til regionalutvikling - disponering av økt ramme fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Oppdragsbrev 2014 Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2014 Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 14/1861-2 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2014 Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark 27,2 mill. kr til bedriftsutvikling og etableringsstipend

Detaljer

Nordkapp kommunes Næringsfond:

Nordkapp kommunes Næringsfond: Nordkapp kommunes Næringsfond: Målet med støtteordningen kommunale næringsfond er å styrke kommunens mulighet til lokalt næringsutvilkingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøets forutsetninger og muligheter.

Detaljer

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Oktober 2017 1 Innledning I denne rapporten er det gjort en analyse av 1 740 aksjeselskaper med omsetning over 1 mill. kroner i kommunene

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse Bystyrets næringsdag 2016 09.15 Næringsarbeid i Risør ved næringssjef Kamilla Solheim 09.30 Et næringsvennlig Risør - Et faglig og personlig perspektiv ved avd. dir. for regionalpolitikk ved KMD og hytteborger

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017

Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017 Integrering av flyktninger Næringslivsundersøkelse juni 2017 Bakgrunn og metode Norstat har på oppdrag fra IMDi gjennomført en kvantitativ undersøkelse blant næringslivsledere om integrering av flyktninger

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Kommunen som næringspolitisk aktør.

Kommunen som næringspolitisk aktør. Kommunen som næringspolitisk aktør. Hva gjøres nasjonalt - og hva er gjort i Møre og Romsdal Næringssamling i Sør-Trøndelag på Oppdal 9. og 10. okt 2008 Prosjektleder Lars Rosvoll Bestillingen Kommunal

Detaljer

Verran kommune. Saksframlegg

Verran kommune. Saksframlegg Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/408-14 Saksbehandler: Trygve Wannebo, Næringssjef Ansvarlig leder: Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Søknad

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, 95779397 242 30.05.2016 4980/2016 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst? Styrke regionenes vekstkraft Lokalt forankrete strategier og tiltak -- Tiltak skal være basert på helhetlig samfunnsanalyse Programmet er initiert av

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen prosjektleder Lukas Wedemeyer prosessleder Grete Sjøholt felles overordnet plan for Kristiansandsregionen

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 14.desember 2007 sak 83/07 Endret i Lebesby Kommunestyre den 06.05.2008, saksnr

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

HB 3.D.10. Strategi

HB 3.D.10. Strategi HB 3.D.10 Strategi 2016-2021 Innhold 1. Visjonen side 3 2. Husbankens mål i perioden side 3 3. Strategiske veivalg for å nå målene side 4 1. Visjonen «Alle skal bo godt og trygt» 2. Husbankens mål i perioden

Detaljer

Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen"

Prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Saknr. 14/8894-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46)

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) Kvænangen kommune har 2 næringsfond: Næringsfond I, der fondskapitalen er statlige midler tildelt

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver

Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling Johannes Skaar Spesialrådgiver Regional omstilling som offentlig virkemiddel Hva er regional omstilling? En nasjonal ekstraordinær innsats for kommuner

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli kommuner. Styrebehandlet som sak 2/17

Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli kommuner. Styrebehandlet som sak 2/17 Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli kommuner. Styrebehandlet 03.03.2017 som sak 2/17 2 1. Deltakere. Regionalt næringsfond for Østregionen ble opprettet i 1991 på grunnlag av statlige tildelinger

Detaljer

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND)

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) A. VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET ALVDAL KOMMUNE. 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Hjemmel. Vedtektene for bruk og forvaltning

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 16/1839-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2016 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 30

Detaljer

Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder

Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder v/anne Britt Bjørdal, IN Agder www.innovasjonnorge.no Om oss Én dør inn for næringslivet Viktigste målgruppe: Små og mellomstore bedrifter Nærings-

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-033 13/857 14/2361 31.03.2014 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Utvalg

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO

Detaljer

TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: ) FELTPERIODE: ALDER:

TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: ) FELTPERIODE: ALDER: INNBYGGERUNDERSØKELSE: Aust-Agder fylkeskommune ANTALL TELEFONINTERVJU: 2480 OPPTART: 3. oktober 2016 (uke 40) FELTPERIODE: Uke 40-42 ALDER: 16 år+ METODE: Telefon, representativt utvalg, trekkes tilfeldig

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Prosjekt i to deler 1. Kritisk gjennomgang av rasjonale for innsats knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling, med et særlig blikk

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Innhold Innledning... 3 1.1 Fasene i omstillingsprogrammet... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5 Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer