SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 70/10

Transkript

1 Sak 70/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 70/10 Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM Arkivsaknr: 10/1467 Saksbehandler: PLU/PLAN/MLARS Mona Helene Larsen K-kode: 149 Saksnummer Utvalg Møtedato 70/10 Kommunestyret /10 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 59/10 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Are Tomasgard (Ap) satte på vegne av Ap, Sv og Sp frem følgende endringsforslag: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum kommune alternativ 2 vedtas. Utbyggingstakten på 100 boliger/år skal regnes gjennomsnittlig over flere år og kan justeres opp dersom det er fornuftig for å oppnå optimal utnyttelse av etablert infrastrukturkapasitet som t.d. skole og kollektivtransport. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år forutsatt tilstrekkelig infrastrukturkapasitet. Høyre og Fremskrittspartiet satte frem følgende fellesforslag: Boligbyggeprogrammet vedtas ikke. Boligutbyggingen styres gjennom behandling av reguleringsplaner. Avstemmingen: Endringsforslaget fra Are Tomasgaard på vegne av Ap, Sv og Sp ble vedtatt med 5 stemmer for og 4 stemmer mot (2 H og 2 Frp) Vedtak: Side 1 av 37

2 Sak 70/10 Forslag til boligbyggeprogram for Sørum kommune alternativ 2 vedtas. Utbyggingstakten på 100 boliger/år skal regnes gjennomsnittlig over flere år og kan justeres opp dersom det er fornuftig for å oppnå optimal utnyttelse av etablert infrastrukturkapasitet som t.d. skole og kollektivtransport. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år forutsatt tilstrekkelig infrastrukturkapasitet. Side 2 av 37

3 Sak 70/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING BOLIGBYGGEPROGRAM K-kode: 149 Saksbehandler: Mona Helene Larsen Innstilling: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten. Det er nå utarbeidet forslag til boligbyggeprogram, bestående av to alternativer. Forslagene har vært på høring. Et boligbyggeprogram vil legge føringer for utbyggingstakten. Det anbefales at et boligbyggeprogram alt. 2 vedtas, samtidig som det åpnes for at sentrumsprosjekter i Sørumsand og Frogner får en særstilling. Vedlegg: 1. Innledning til boligbyggeprogram Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 1 3. Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 2 4. Kart som viser boligfelt i Sørumsand 5. Kart som viser boligfelt i Frogner Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Sakens øvrige dokumenter. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum ligger sentralt i landets største bolig- og arbeidsregion, noe som medfører høy etterspørsel etter boliger. Denne interessen har gitt en høy utbyggingstakt i flere år. Det ble i 2009 tatt i bruk 158 boenheter, mens det for 2008 og 2007 ble tatt i bruk henholdsvis 196 og 240 boenheter. Kommunestyret har vedtatt at det kan bygges 100 boliger/år i gjennomsnitt. For å nå dette målet må kommunen ta grep for å redusere antall prosjekter. Det er utarbeidet to forslag til boligbyggeprogram for Alternativ 1 legger til rette for en utvikling hvor målet om 100 boliger/år kan nås i Alternativ 2 legger opp til en sterkere styring fra kommunens side, slik at 100 boliger/år kan nås Hensikten med et boligbyggeprogram er å gi bedre forutsetninger for å styre utbyggingstakten og befolkningsveksten i kommunen, og dermed gi større forutsigbarhet for sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Kommunen har en arealstrategi som blant annet sier at befolkningsveksten først og fremst skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner. Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse og nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene. Boligbyggeprogrammet vil være et verktøy for å styre utviklingen i tråd med arealstrategien. Side 3 av 37

4 Sak 70/10 Saksopplysninger: Eiere av ubebygde regulerte boligfelt og eiere av områder hvor det frem til i dag er gitt signal om at det ønskes vesentlig fortetting, er blitt forespurt om hvilke planer for utvikling av eiendommen de har. Tilbakemeldingen er brukt som et grunnlag for utarbeidelsen av boligbyggeprogrammet. I alternativ 1 er det lagt vekt på innkomne tilbakemeldinger og sannsynlig utvikling. I alternativ 2 er ferdigregulerte felt fordelt mer ut over perioden eller utsatt til etter 2021, for raskt å redusere boligbyggingen til 100 boliger/år. Saken ble oversendt Ø/A for uttalelse. Ø/As vedtak er gjengitt i punktet Forhold til gjeldende vedtak. Begge alternativene av boligbyggeprogrammet er annonsert på kommunens internettsider og eget brev er sendt til eiere av felt som er tatt med i boligbyggeprogrammet. Grunneiere ble gitt mulighet for å komme med en uttalelse i perioden mai. Det er kommet inn én uttalelse: Siri Wågen Teilman og Hans Christian Teilman, høringsuttalelse datert Teilman er i gang med å regulere nedre Fjellro. De planlegger for tre eneboliger og en tomannsbolig. Alternativ 2 er for dem en dårlig løsning. Åtte år frem i tid er det er noe sent å bygge hus for dem. For øvrig vil det være viktig at de får bygge alle boligene på nedre Fjellro samtidig. Rådmannens kommentar: Området er uregulert og bør prioriteres etter områder som er regulert. Frogner har per i dag sterk vekst og skolekapasiteten vil bli preget av dette. Kommunen har flere ferdigregulerte felt, også i Frogner. Felt som ikke er regulert bør derfor ikke prioriteres. Forhold til eksisterende plandokumenter: Per i dag er det 32 vedtatte reguleringsplaner som åpner for mer boligutbygging. Dette er enten planer hvor prosjektet ikke er påbegynt eller hvor utbygging ikke er fullført i henhold til mulighetene i planen. Disse legger samlet til rette for ca 900 nye boliger. Flere av disse planene er gamle og omregulering bør vurderes. Antall vedtatte reguleringsplaner og konkrete utbyggingsplaner medfører at boligproduksjonen de nærmeste år fortsatt kan bli høy. Et boligbyggeprogram vil ikke gi hjemmel til å stanse eller utsette byggeprosjekter som er i samsvar med vedtatte reguleringsplaner. Det kan kun gjøres ved å legge ned et midlertidig byggeforbud i påvente av at kommunen utarbeider ny reguleringsplan. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok at kommunen skal ha et boligbyggeprogram som styrer utbyggingstakten: ( ) I videre arbeid med kommuneplan og styringsverktøy for befolkningsveksten skal det legges til rette for en boligbygging på ca 100 boliger pr år i et boligbyggeprogram. Boligbyggeprogrammet bør evalueres hvert annet år, da vil også antall boliger bli vurdert. ( ) Om utbyggingstakten i kommunen har kommunestyret vedtatt følgende i sak 05/ : ( ) Det kan bygges 100 boliger pr år; det forventes at dette vil gi virkninger for byggeaktiviteten tidligst fra Utbyggingen skal i hovedsak gjennomføres i kommunesenteret på Sørumsand og i vekstområdet Frogner. I tillegg vil naturlig utbygging finne sted i kommunedelene Blaker og Lørenfallet. ( ) Miljø- og utviklingsutvalget ga tilslutning til oppstart av arbeid med boligbyggeprogram for Sørum kommune i henhold til notat om boligbygging i Sørum, datert la miljø- og utviklingsutvalget forslag til boligbyggeprogram ut til høring. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 70/10 følgende: Boligbyggeprogram legger administrasjonens alternativ 2 til grunn, som anbefaler en streng styring, men sentrumsprosjekt bør likevel realiseres når utbyggerne mener det er aktuelt, selv om gjennomsnittlig boligbygging blir mer enn 100 boliger/år. Side 4 av 37

5 Sak 70/10 Økonomiske konsekvenser: Investeringer, drift, vedlikehold: Det vil være en kostnad i form av arbeidskraft forbundet med å utarbeide og revidere et boligbyggeprogram. Kostnaden tas over plan- og utbyggingsseksjonen sitt budsjett. Bærekraftig utvikling: En styrt boligbygging vil gjøre det lettere å tilpasse tjenestetilbudet slik at kommunens ressurser utnyttes på best mulig måte. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ja, forslag til boligbyggeprogram ble lagt frem for økonomi- og administrasjonsutvalget. Alternative løsninger: Forslag til ulike alternative vedtak: Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ 1 vedtas. Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Forslag til boligbyggeprogram for Sørum alternativ X vedtas. Med følgende endringer: Fortetting i sentrum av Sørumsand og Frogner kan igangsettes utenom programmet og i tillegg til 100 boliger/år. Boligbyggeprogrammet vedtas ikke. Boligutbyggingen styres gjennom behandling av reguleringsplaner. Vurdering: Det er viktig for kommunen å styre boligutbyggingen på grunn av tjenestetilbudet som skal tilbys alle innbyggerne, og for å sikre en god kommuneøkonomi. Dette er en utfordring for kommunen siden det er så mange regulerte områder som i utgangspunktet er klare for utbygging. Rådmannen anbefaler en styring gjennom et vedtatt boligbyggeprogram, men gode sentrumsprosjekt bør likevel realiseres selv om gjennomsnittlig boligbygging blir mer enn 100 boliger/år. Kommuneplanen legger opp til en utvikling ved fortetting i Sørumsand og Frogner sentrum. Det kan være viktig for sentrumsutviklingen og realisering av de konkrete prosjektene at prosjekter ikke bremses når det er marked for det. Et vedtatt boligbyggeprogram er ikke en plan etter plan- og bygningslovens plansystem, og har i seg selv ikke rettsvirkning. Boligbyggerprogram blir mer et boligpolitisk manifest, som sier noe om ambisjonsnivå, utbyggingstakt, og relaterer seg til økonomiske og populasjonsmessige forutsetninger, samt allerede inngåtte bindinger i form av vedtatte reguleringsplaner. (Boligbyggeprogrammet kan senere eventuelt tas inn i kommuneplanens bestemmelser og virke som en lokal forskrift. Det vil da bli bindende.) I alle regulerte områder hvor grunneier ønsker en raskere utbygging enn det kommunen legger opp til, vil kommunen i en egen sak måtte nedlegge byggeforbud for å ha hjemmel til å stanse utbygging. Især alternativ 2 fordrer dette. Kommunen må i hver sak gjøre en vurdering om fordelene ved å stanse en utbygging er større enn fordelene ved at området blir bygget ut. Det vil være viktigst for kommunen å Side 5 av 37

6 Sak 70/10 bremse utbyggingen i felt hvor planen er utdatert eller hvor veksten innenfor skolekretsen er for høy. I alternativ 1 er Sauejordet, Olberg, Låland, Lunderåsen, Huseby uregulert del og noen sentrumsprosjekt på Sørumsand satt på vent ut planperioden. I alternativ 2 har ytterligere flere felt fått forskjøvet oppstart eller er satt på vent ut over programperioden. Prosjekter som foreslås med utsatt utbygging i alternativ 2 - Egebergkvartalet, utsatt til Sørumsand sentrum B2 (bak Linjegården), utsatt ut programperioden - Sørumsand sentrum BFK3 (Sparebankgården), utsatt ut programperioden - Sørumsand sentrum BFK4 (legesenteret), utsatt ut programperioden - Sørumsand verksted, utsatt ut programperioden - Sørumsand park, utsatt til Fossumjordet, utsatt til Skoglyfjellet, utsatt til Kirkebakken, utsatt til Et område langs fv 171, v/hogset utsatt til Bevaringsplan Rånåsfoss, utsatt i begge alternativ til Sauejordet, utsatt ut programperioden - Olbergvgen, utsatt ut programperioden - Boligfelt ved Skansevegen, utsatt ut programperioden - Huseby utsatt til Huseby uregulert del, utsatt ut programperioden - Låland, utsatt ut perioden - Fjellro, utsatt 2018 og delvis ut programperioden - Lunderåsen, del tre utsatt ut programperioden - Frogner sentrum, nytt uregulert forslag, utsatt til Melvold, utsatt til Mohagen gnr 94 bnr 49 (tidligere USBL-tomt), utsatt til 2017 Etter høringen anbefaler rådmannen alternativ 2. Dette medfører streng styring, men av hensyn til en positiv sentrumsutvikling i Sørumsand og Frogner bør likevel sentrumsprosjekt bli forsert om de skulle bli aktuelle. Dette vil i første omgang dreie seg om 8 områder: Egebergkvartalet, Sørumsand sentrum B2, Sørumsand sentrum BFK3, Sørumsand sentrum BFK4,Sørumsand verksted, Sørumsand park, Frogner sentrum og Kirkebakken. Dersom kommunen ønsker at enkelte felt skal bygges ut tidligere en det som er foreslått i forslag til boligbyggeprogram, kan kommunestyret flytte prosjektet frem i tid før vedtak. Dette er særlig aktuelt for felt som nylig er regulert eller hvor det nylig er gitt tilslutting til regulering, som Kirkebakken Skoglyfjellet sør og Fossumjordet. Fossumjordet og Skolglyfjellet er ikke sentrumsnære, og vil ikke anbefales utbygget tidligere enn et boligbyggeprogram tilsier. På Fossumjordet er det igangsatt arbeid med regulering. Et vedtak av alternativ 2 vil si at kommunen ikke ønsker regulering av Fossumjordet før i Dette fordi en detaljreguleringsplan kun gir hjemmel til utbygging i 5 år, etter ny plan- og bygningslov. Med en oppstart av Fossumjordet i 2019 er det ikke påregnelig at gang- og sykkelevegen fra Esso til Monsrudvegen kommer før i Med et vedtatt boligbyggeprogram som styringsverktøy foreslår rådmannen en slik tilnærming for boligutbyggingen i kommunen: Boligbyggingen styres mer enn i foregående år, men det åpnes for at sentrumsprosjekter på Sørumsand og Frogner kommer i tillegg til 100 boliger/år. Sentrumsprosjekter som kan være aktuelle i Sørumsand må ha en avstand til kollektivknutepunkt mindre enn 500 m og være i tilknytning til eksisterende sentrumsbebyggelse. For Frogner sentrum kan det være aktuelt med prosjekter i dagens sentrum. Prosjektene må tilføre noe positivt for utvikling av tettstedene dersom det skal vurderes en raskere oppstart. Side 6 av 37

7 Sak 70/10 Rådmannen skal hvert år legge frem oppdatert boligbyggeprogram, og oversikt over antall ferdigstilte boliger siste år. Utbyggingstakten skal vurderes i hht vedtatt boligbyggeprogram ved oppstart av alle reguleringsplaner. Kommunen vedtar et byggeforbud dersom et eventuelt avvik fra boligbyggeprogrammet ikke er ønskelig. Rådmannen anbefaler at boligbyggeprogram for Sørum kommune alternativ 2 vedtas, samtidig som det åpnes for at sentrumsprosjekter i Sørumsand og Frogner får en særstilling. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Forslag til boligbyggeprogram ble lagt ut på kommunens internettsider. Eiere av felt som styres av programmet er tilskrevet. Kommunestyrets vedtak vil offentliggjøres på tilsvarende måte. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger K. Tveranger Side 7 av 37

8 Sak 71/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 71/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/2229 Saksbehandler: K-kode: DELEGERING TIL RÅDMANNEN OG DAGLIG LEDER SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF - SIKRINGSTILTAK MOT UTGLIDNINGER PLU/PLAN/ASOBY Anne Grindal Søbye Saksnummer Utvalg Møtedato 71/10 Kommunestyret /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidninger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 82/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret. Vedtak: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidninger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Side 8 av 37

9 Sak 71/10 Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 60/10 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidinger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Side 9 av 37

10 Sak 71/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: DELEGERING TIL RÅDMANNEN OG DAGLIG LEDER SØRUM KOMMUNALTEKNIKK VEDR. SIKRINGSTILTAK MOT UTGLIDNINGER Anne Grindal Søbye Innstilling: Sørum kommune vil legge til rette for at kommunens innbyggere kan benytte seg av NVEs støtteordninger for sikring mot utglidinger/ras. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til rådmannen å søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidninger, samt myndighet til å pålegge grunneier å refundere distriktsandelen ved sikringstiltak mot ras/utglidninger i medhold av naturskadelovens 24. Med hjemmel i kommunelovens 23 delegerer kommunestyret til daglig leder i Sørum kommunalteknikk myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltak mot utglidninger. Kommunene kan søke NVE om bistand til sikringstiltak mot utglidnnger. NVE foretar en kost- /nyttevurdering av søknadene. Dersom søknaden innvilges kan NVE dekke inntil 80 % av kostnadene med planlegging og gjennomføring av tiltaket. Kommunen må forskuttere resterende, den såkalte distriktsandelen, som vanligvis utgjør 20 % av kostnaden. Kommunen kan pålegge grunneiere som har nytte av sikringstiltaket at de skal betale distriktsandelen. Det foreslås at kommunestyret delegerer til rådmannen å søke om bistand, samt å kreve inn refusjon fra grunneierne. Det foreslås videre at daglig leder for Sørum kommunalteknikk KF delegeres myndighet til å føre tilsyn med sikringstiltakene. Forskuttering av tiltak behandles av økonomiog adminstrasjonsutvalget i hver enkelt sak. Vedlegg: 1. Kommunevedtak for sikringstiltak. 2. Oversiktskart som viser eksempelsak ved Hoelsbekken. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Bilder fra Hoelsbekken. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune har mottatt brev av vdr. utglidninger som følge av erosjon ved Hoelsbekken i Lørenfallet. Kommunen har vært på befaring på eiendommen gnr. 15 bnr. 17 sammen med Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Grunneier ønsker støtte til sikringstiltak fra NVE for å steinsette bekkebunn og skråning. Kostnaden er stipulert til kr for denne eiendommen. Det må muligens også gjøres tilsvarende tiltak på naboeiendommen gnr. 13 bnr. 54. Dette er den tidligere driftssentralen for Sørum kommunalteknikk KF som kommunen har solgt. Side 10 av 37

11 Sak 71/10 Rådmannen ønsker på bakgrunn av denne søknaden en prinsiell behandling av saken, da det kan forventes flere liknende søknader i årene fremover. Omfanget er ikke mulig å forutsi. Saksopplysninger: NVE yter bistand til sikringstiltak mot utglidninger/ras. I Sørum kommune har NVE tidligere gitt bistand til sikringstiltak ved Elverhøy (sommeren 2007), mens søknad om bistand ved Børkevegen (2005) ble avslått. Kommunen har et overordnet ansvar for sikring i forhold til ras og utglidninger i følge naturskadeloven 20: Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak. Ansvaret for å bistå kommunene faglig og økonomisk er nå lagt til NVE som statlig organ. NVE har også overtatt ansvaret for støtte til sikringstiltak som tidligere lå under Naturskadefondet i tillegg til sin tidligere støtteordning langs vassdrag. NVE avgjør om søknader om sikringstiltak har tilstrekkelig kost-/nytteeffekt til å bli prioritert i forhold til andre søknader regionalt og nasjonalt. I de tilfeller søknad om bistand innvilges, må kommunen forskuttere en distriktsandel som vanligvis utgjør 20 % av kostnadene til planlegging og gjennomføring. I noen tilfeller kan NVE kreve forskuttering for en høyere andel av kostnaden. I de fleste tilfeller vil grunneierne ha klar egennytte av av sikringstiltaket, og kommunen kan pålegge dem å bære kostnaden ved distriktsandelen, jmf. naturskadelovens 24: Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade. Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger.(..) I utgangspunktet løses dette ved at kommunen inngår en avtale med grunneier før kommunen forskutterer, eller som et vilkår i saken. Pålegg brukes der tilbakebetaling ikke løses ved frivillighet. Kommunen vil måtte dekke beløpet dersom grunneier ikke er i stand til å betale. Det gis normalt ikke støtte til tiltak med lavere totalkostnad enn kr , dvs. at kommunen må forskuttere minst kr i hver enkelt sak. Totalkostnaden kan i omfattende saker bli flere millioner kroner. Kommunen må stå som tiltakshaver for prosjektet, og må besørge evt. godkjenninger etter plan- og bygningsloven. Først når søknaden evt. har blitt godkjent hos NVE vil kommunens forpliktelse til å forskuttere tre inn. Det er begrenset med midler i støtteordningen, men utfra NVEs årsrapporter ser det ut til at bevilgningene har økt de senere år. Det bør derfor være en rimelig mulighet for at godt begrunnede søknader kan få støtte. Kommunen har samtidig trygghet for at ordningen kun benyttes der det er et reelt behov for sikring. Mer informasjon finnes på Forhold til eksisterende plandokumenter: Bakgrunnen for denne saken er den konkrete søknaden fra en grunneier ved Egnervegen/Hoelsbekken. Området er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i kommuneplanen. Eiendommen gnr. 13 bnr. 54 som også er berørt er satt av til nåværende erverv i kommuneplanen. Eiendommene er ikke regulert. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyrets sak 64/02 oppfølging etter utglidningen høsten Om daværende kjent status vedr. rasområder og kommunens ansvar. Miljø- og utviklingsutvalgets sak 6/06 Søknad om bistand til tiltak i Børkevegen. NVEs avslag på søknad om bistand ble senere påklaget, men fikk ikke medhold i departementet. Side 11 av 37

12 Sak 71/10 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Dersom grunneier ikke betaler ut distriktsandelen, kan kommunen komme til å måtte bære kostnaden. Drift, vedlikehold: Kommunen har ansvar for tilsyn med sikringtiltaket i ettertid. Tilsyn med sikringsanlegg foreslås delegert til Sørum kommunalteknikk KF. Bærekraftig utvikling: Støtteordningen fra NVE er en hjelp for kommunene til å oppfylle sitt ansvar etter naturskadeloven. Tiltakene bidrar til å sikre mennesker og materielle verdier, ved å forebygge erosjon og utglidninger. Kommunens involvering er nødvendig for at innbyggerne skal kunne benytte seg av en god støtteordning. Bemanningskonsekvenser: Som en konsekvens av å stille seg bak søknader om bistand fra NVE må kommunen avsette ressurser til saksbehandling ved søknad, tiltakshaverrollen og tilsynsansvaret. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Alt 1, tillegg til innstillingen: Rådmannen delegeres fullmakt til å forskuttere distriktsandelen, innenfor en beløpsgrense på kr Alt. 2, alternativ innstilling: Sørum kommune forskutterer ikke distriktsandelen for søknader om bistand fra NVE til sikringstiltak. Grunneierne må evt. gjennomføre tiltakene uten bistand. Vurdering: I årene framover må det påregnes et økende antall lignende saker der kommunen blir bedt om å søke NVE om støtte og forskuttere distriktsandelen. Kommunen bør derfor ha enkle og avklarte rutiner for håndtering av denne type saker. NVE er kommunens støttespiller både mht. kartlegging av faresoner og gjennomføring av tiltak i rasfarlige områder. Bruk av ordningen med økonomisk bistand som muliggjør sikringstiltak er en god hjelp til å oppfylle kommunens overordnede sikringsansvar etter naturskadeloven, og også en hjelp i å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres. I støtteordningen ligger det også at NVE kan påta seg å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltaket, dersom kommunen ikke ønsker å administrere dette selv. Kommunen må stå som tiltakshaver for prosjektet, og vil også ha et ansvar for drift og tilsyn i ettertid. Det vil være naturlig at Sørum kommunalteknikk KF ivaretar rollen som tiltakshaver, og lar utarbeide søknad om byggetillatelse i de tilfeller der tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, følger opp prosjektet og kontakten med berørte parter i anleggsfasen og fører tilsyn i ettertid. Plan- og utbyggingsseksjonen behandler byggesøknaden og avklarer evt. saksbehandling med andre myndigheter. Plan- og utbyggingsseksjonen kommuniserer med partene i forbindelse med utarbeidelse Side 12 av 37

13 Sak 71/10 av søknaden til NVE, sender selve søknaden, inngår avtaler med grunneier om betaling av distriktsandelen og gir evt. pålegg om refusjon der det blir nødvendig etter naturskadelovens 24. Et endelig fastsatt krav mot en grunneier vil være sikret med pant i eiendommen, og er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter miljø- og utviklingsutvalgets behandling sendes saken til økonomi- og adminsitrasjonsutvalget og deretter til kommunestyret. Eksempelsaken ved Hoelsbekken: Stabilitetsberegninger av faresoneområde for kvikkleire (NVE/NGI 2009) anbefaler særskilt at erosjon i Hoelsbekken, Jeksla og Rømua bør følges opp med tilsyn. Sørum kommune har søkt NVE om bistand til å gjennomføre en slik oppfølging. I forbindelse med befaringen ved Egnervegen i 2009 anbefalte NVE at det gjennomføres et eget oppryddingsprosjekt langs Hoelsbekken. Vannet finner nye veger og graver etterhvert nytt løp inn i skråningene pga. røtter, greiner og trær som sperrer deler av det nåværende bekkeløpet. NVE foreslår at kommunen tar initiativ til et samarbeid der grunneierne informeres om hvordan bekkeløpet bør ryddes. Skogbrukssjefen foreslår at et slikt prosjekt kan sees i sammenheng med tilskuddsordningene for landbrukseiendommene. Rådmannen vil følge opp prosjektet i samarbeid med NVE og grunneierne. Forskuttering av distriktsandelen for sikring ved Hoelsbekken fremmes som egen sak i økonomi- og administrasjonsutvalget dersom NVE anbefaler å gå videre med søknaden. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Omkringliggende naboer til eiendommen ved Hoelsbekken er skriftlig orientert om søknaden. Utskrift av saken til: Saksbehandler SKT KF Økonomisjefen Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 13 av 37

14 Sak 72/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 72/10 Sakstittel: FORDELING AV LEGATMIDLER Arkivsaknr: 10/5071 Saksbehandler: RKO/ØKO/KNOR1 Kjersti Nordli K-kode: 241 Saksnummer Utvalg Møtedato 72/10 Kommunestyret /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Midler fra fire tidligere legater benyttes til forskjønnelse av Sørum sykehjem og Blaker aldersheim, samt sosiale tiltak ved Sørum sykehjem. Midlene overføres til to fond. 1. Fond til Sørum sykehjems forskjønnelse: kr ,21, hvorav kr ,30 benyttes til sosiale tiltak 2. Fond til Blaker aldersheims forskjønnelse: kr ,27 Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 89/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret. Vedtak: Midler fra fire tidligere legater benyttes til forskjønnelse av Sørum sykehjem og Blaker aldersheim, samt sosiale tiltak ved Sørum sykehjem. Midlene overføres til to fond. 1. Fond til Sørum sykehjems forskjønnelse: kr ,21, hvorav kr ,30 benyttes til sosiale tiltak 2. Fond til Blaker aldersheims forskjønnelse: kr ,27 Side 14 av 37

15 Sak 72/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: FORDELING AV LEGATMIDLER K-kode: 241 Saksbehandler: Kjersti Nordli Innstilling: Midler fra fire tidligere legater benyttes til forskjønnelse av Sørum sykehjem og Blaker aldersheim, samt sosiale tiltak ved Sørum sykehjem. Midlene overføres til to fond. 1. Fond til Sørum sykehjems forskjønnelse: kr ,21, hvorav kr ,30 benyttes til sosiale tiltak 2. Fond til Blaker aldersheims forskjønnelse: kr ,27 Rådmannen fremmer forslag om utdeling av restmidler fra fire tidligere legater, hvorav tre legater er omdannet til opphør av fylkesmannen. Legatmidlene foreslås benyttet til forskjønnelse av Sørum sykehjem og Blaker aldersheim, samt sosiale tiltak ved Sørum sykehjem. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Brev av fra fylkesmannen i Oslo og Akershus om omdannelse til opphør av ekteparet Sundbys legat og Legat til sosiale formål i tidligere Blaker kommune. Brev av fra fylkesmannen i Oslo og Akershus om omdannelse til opphør av Arnt Skugstad legat. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Midler fra de fire tidligere legatene, kr ,59, har stått som en post i Sørum kommunes balanse i regnskapet siden 1998, da legatene ble avsluttet. Opprinnelig fordelte beløpet seg på følgende legater: 1. Jørgen Sundby og hustrus legat kr ,91 2. Legat til sosiale formål i tidligere Blaker kommune kr ,06 3. H. Haneborgs legat kr ,30 4. Arnt Skugstads legat kr ,21 Totalt til fordeling kr ,58 Rådmannen fremmer nå forslag om utdeling av midler i tråd med legatenes formål. Fylkesmannen har i brev av besluttet at legatene Jørgen Sundby og hustru Lauras legat og Legat til sosiale formål til tidligere Blaker kommune kunne omdannes til opphør, slik at midlene i sin helhet kunne deles ut i henhold til statuttene. Side 15 av 37

16 Sak 72/10 Det fremgikk av statuttene at Sundbys legat skulle gå til trengende innen Sørum kommune. Legat til sosiale formål i tidligere Blaker kommune var tiltenkt trengende i tidligere Blaker kommune, som på grunn av sykdom, ulykker eller av andre spesielle årsaker var kommet opp i vanskeligheter og hadde særlig behov for økonomisk støtte. H. Haneborgs legat har det ikke tidligere vært utdelt midler i fra, da midlene utgjorde kun kr 5 792,72 per Midlene skulle gå til den som utmerket seg innen jordbruk, dyktig husmor, dyktig husfar, veving, velpleiet skog, nye og nyttige oppfinnelser, godt hagestell, god fiskeforedling og fiskeutklekking og for godt bistell. Legatet er delt mellom Sørum kommune og Aurskog-Høland kommune. Beløpet ble i sin tid utbetalt fra Aurskog-Høland kommune og er Sørum kommunes andel av legatet. Legatet bestyres av Aurskog-Høland kommune. Fylkesmannen besluttet i brev av at Arnt Skugstad legat kunne omdannes til opphør, og at midlene skulle gå til forskjønnelse av Blaker aldersheim. Saksopplysninger: Administrasjonen beklager at det ikke tidligere er fremmet sak om utdeling av disse legatmidlene. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Innstillingen er i samsvar med legatenes opprinnelige formål og fylkesmannens vedtak av om omdannelse og opphør av legatene Jørgen Sundby og hustru Lauras legat og Legat til sosiale formål til tidligere Blaker kommune. Fylkesmannen har i brev av besluttet at Arnt Skugstads legat kan omdannes til opphør og at midler skulle gå til legatets opprinnelige intensjon, nemlig forskjønnelse av Blaker aldersheim. Sørum kommunes formannskap vedtok i sak nr. 43/86, at midlene fra H. Haneborgs legat skulle bli stående inntil oppsparte rentemidler var økt noe. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen. Bærekraftig utvikling: Vedtaket medfører ingen negative miljømessige konsekvenser. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Midlene fordeles til andre formål i tråd med legatenes formål/statutter. Side 16 av 37

17 Sak 72/10 Vurdering: Midlene fra legatene Jørgen Sundby og hustrus legat og Legat til sosiale formål i tidligere Blaker kommune skal i sin helhet deles ut i henhold til statuttene for legatene. Jørgen Sundby og hustrus legat var tiltenkt trengende innen Sørum kommune, og foreslås benyttet til forskjønnelse av Sørum sykehjem. I fylkesmannens vedtak om omdanning til opphør ble det vist til lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr første ledd, hvor det fremgikk at omdanning til opphør kan skje når en bestemmelse i stiftelsesgrunnlaget eller vedtektene, på grunn av endrede forhold, ikke lenger lar seg etterleve, og at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på rimelig måte. Det er i dagens samfunn et godt utbygd sosialt velferdssystem med folketrygden og lov om sosiale tjenester som gir folk rett til sosiale ytelser ved behov for dette. Legatets gjenstående midler kan derfor sies å være lite egnet og utilstrekkelige til å oppfylle sitt opprinnelige formål. Legatet på kr ,91 foreslås derfor benyttet til forskjønnelse av Sørum sykehjem. Legat til sosiale formål i tidligere Blaker kommune foreslås fordelt til forskjønnelse av Blaker aldersheim. Dette må anses som et allmennyttig formål, da det ikke anses som hensiktsmessig å fordele midler til enkeltpersoner som vil få dekket sine behov for økonomisk støtte gjennom annet regelverk. Dette utgjør kr ,06. Midler fra H. Haneborgs legat, som er et beløp overført fra Aurskog-Høland kommune, skal gå til den som utmerker seg innen jordbruk, dyktig husmor, dyktig husfar, veving, velpleiet skog, nye og nyttige oppfinnelser, godt hagestell, god fiskeforedling og fiskutklekking og for godt bistell. På grunn av den lave summen i legatet, kr ,30, foreslås dette beløpet i sin helhet benyttet til sosiale formål ved Sørum sykehjem. Legatet vil da komme beboere på Sørum sykehjem til gode, som et sosialt velferdstiltak. Arnt Skugstads legat på kr ,21 foreslås i sin helhet fordelt til forskjønnelse av Blaker aldersheim, som er i samsvar med legatets formål. Samlet sett fordeles kr ,91 til forskjønnelse av Sørum sykehjem og kr ,30 til sosiale tiltak ved Sørum sykehjem. Det fordeles totalt kr ,27 til forskjønnelse av Blaker aldersheim. Det foreslås at pengene overføres til et fond for hvert av sykehjemmene. Fondene skal disponeres av de respektive virksomhetslederne. Det forutsettes at midlene som er fordelt til Blaker aldersheim benyttes når det er avgjort hva som skal gjøres med Blaker aldersheim. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saksfremlegg offentliggjøres på vanlig måte på kommunens nettsider. Utskrift av saken til: Økonomisjef Stein Kr. Andersen Seksjonsleder Else Jørgensen Revisjonen Sørumsand, den Rådmann Marius Trana Side 17 av 37

18 Sak 73/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 73/10 Sakstittel: GODTGJØRING OVERFORMYNDER Arkivsaknr: 10/5091 Saksbehandler: RKO/RKO/HSOLD Helga Soldal K-kode: 082 X47 Saksnummer Utvalg Møtedato 73/10 Kommunestyret /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Med virkning fra endrer kommunestyret godtgjørelsen til forretningsførende overformynder fra 6 % til 15 % av grunnlagsårslønnen på kr Endringene innarbeides i Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 83/10 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Med virkning fra endrer kommunestyret godtgjørelsen til forretningsførende overformynder fra 6 % til 15 % av grunnlagsårslønnen på kr Endringene innarbeides i Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune. Ordfører satte på vegne av Ap, KrF, Sp og SV fram slikt endringsforslag: ( ) til forretningsførende overformynder fra 6 % til 20 % av grunnlagsårslønnen ( ). ( ). Forslaget fra Ap, KrF, Sp og SV ble vedtatt enstemmig som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret. Vedtak: Side 18 av 37

19 Sak 73/10 Med virkning fra endrer kommunestyret godtgjørelsen til forretningsførende overformynder fra 6 % til 20 % av grunnlagsårslønnen på kr Endringene innarbeides i Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune. Side 19 av 37

20 Sak 73/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: GODTGJØRING OVERFORMYNDER K-kode: 082 X47 Saksbehandler: Helga Soldal Innstilling: Med virkning fra endrer kommunestyret godtgjørelsen til forretningsførende overformynder fra 6 % til 15 % av grunnlagsårslønnen på kr Endringene innarbeides i Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune. Foretningsførende overformynder tok i mars 2010 opp spørsmål om endring av godtgjørelse for overformynder under henvisning til vervets omfang og til tidligere praksis. Rådmannen forslår en økning av godtgjøringen. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommunstryresaker 61/03, 8/05 og 53/05 Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i sørum kommune Saksutredning: Bakgrunn for saken: I reglementet for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune punkt 6, har kommmunestyret vedtatt at Lederne for innstillingsutvalgene utenom Ø/A (dvs. K/U, M/U, O/U og SO/U) og forretningsførende overformynder gis en godtgjørelse pr. år som tilsvarer 6 % av grunnlagsårslønnen i pkt. 2. I punkt 2 er det vedtatt at bortsett fra ordførers godtgjørelse, fastsettes alle andre godtgjørelser ut fra en grunnlagsårslønn. Denne grunnlagsårslønnen utgjør kr i inneværende kommunestyreperiode og godtgjørelsen til overformynder er dermed kr Overformynder tok i mars 2010 opp spørsmål om vurdering av høyere godtgjørelse på bakgrunn av arbeidsmengde og fordi tidligere overformynder fikk en høyere godtgjørelse for samme arbeid. Saksopplysninger: I kommunestyresak 61/03 vedtok kommunestyret endringer i rammebetingelsene rundt forretningsførende overformynder ved at kommunen tilsatte juridisk rådgiver som også skulle bistå forretningsførende overformynder med saksbehandling og utredninger i 25 % stillling. Dette tiltaket ble iverksatt både for å redusere arbeidsbelastningen til overformynder og for å kvalitetssikre arbeidet. I tillegg ble rammebetingelsene forbedret ved at det blant annet ble opprettet eget kontor og anskaffet eget saksbehandlingssystem. Side 20 av 37

21 Sak 73/10 Godtgjørelsen var fram til % av saksbehandlerstilling, ca Fordi juridisk rådgiver skulle avlaste overformynder, ble godtgjørelsen redusert til 6 % av kr , dvs kr Endringen ble gjort i forkant av nyvalg i 2006 slik at rammebetingelsene skulle være kjent for ny overformynder. Det viste seg å være en del ekstraordinært arbeid å ta fatt i for nyvalt overformynder, og etter dialog med politisk og adminstrativ ledelse ble overformynder tilstått høyere godtgjørelse i 1. halvår Ved en inkurie er ikke dette blitt justert, slik at vedkommende ikke fikk utbetaling i hht kommmunestyrevedtaket, men en høyere godtgjørelse i hele perioden. Det ble dessverre heller ikke fremmet sak om endring i reglementet for godtgjørelser til folkevalgte. I forbindelse med utredning av denne saken er det innhentet opplysninger fra noen nabokommuner: Nes kommmune: Godtgjørelse 35 % av årslønn på samt telefongodtgjørelse. Ingen ekstra administrativ bistand i arbeidet. Aurskog-Høland kommune: Møtegodtgjørelse pr møte. 50 % stilling som sekretær til det løpende arbeidet. Fet kommune: Kr samt godtgjørelser for telefon, kurs etc. Ingen ekstra adminstrativ bistand til arbeidet. Sørum kommune: I hht kommunestyrevedtak er godtgjørelsen 6 % av kr Dette beløpet utbetales nå til forretningsførende overformynder. Telefonutgifter og reiseutgifter dekkes. I forrige periode ble det utbetalt 30 % av kr , dvs % juridisk rådgiver til saksbehandling og utredninger. I tillegg ble føring og avslutning av regnskapet for 2009 utført av kommunens regnskapavdeling. I vurdering av saken er juridisk rådgivers oppgaver for overformynderiet gjennomgått. Oppgavene er utformet i samarbeid med overformynder, og vedkommende står i stor grad for saksutredninger som grunnlag for vedtak, fører møtebok, deltar i møter og utfører noen rent adminstrative oppgaver. Pr. april 2010 var det 160 myndlinger i Sørum, hvorav 92 hadde hjelpeverge. Forvaltningskapitalen var pr kr Pr hadde den økt til kr I 2010, fram til september, er det behandlet 67 saker og avholdt 9 møter. I 2009 ble det avholdt 11 møter og behandlet 84 saker totalt. Kommunen har ingen instruksjonsmyndighet over overformynderiet selv om kommmunen har budsjettansvar og erstatningsansvar for feil saksbehandling o.l. Erstatningsansvaret er ivaretatt i kommunens forsikringsavtale. Stortinget vedtok ny lov om vergemål som overfører vergemålsinstituttet fra kommunene til fylkesmannen. Fylkesmannen opplyser at overføringstidspunktet er uavklart, og det kan tidligst forventes ikrafttredelse fra Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Reglement for de politiske utvalgene i Sørum kommune, herunder reglement for godtgjørelser til folkevalgte i Sørum kommune er vedttt av kommunestyret. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Side 21 av 37

22 Sak 73/10 Foreslått økning kan dekkes innen overformynderiets rammer. Bærekraftig utvikling: For brukerne av tjenesten er det viktig å ha en god og tilgjengelig tjeneste. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: En alternativ løsning er å opprettholde dagens godtgjørelse. En annen løsning kan være å overføre flere oppgaver til administrasjonen. Kommunen har imidlertid ingen instruksjonsmyndighet over overformynderiet og kan ikke pålegge det uten etter nærmere avtale med overformynderiet. De alternative løsningene er ikke grundig utredet i og med at ny vergemålslov er vedtatt og vergemålsinstituttet skal overføres til fylkesmannen. Vurdering: Oppgavene til forretningsførende overformynder er omfattende. Kommunestyret har derfor de siste årene forbedret rammene rundt dette vervet, blant annet i form av administrative ressurser til utredning og saksbehandling og til regnskapet. Som saksopplysningene viser, organiserer kommunene overformynderiet på ulik måte. Oppsummeringsmessig kan en si at de kommunene som ikke bistår overformynderiet med ekstra administrative ressurser, betaler høyere godtgjøring enn de som øremerker administrative ressurser til slikt arbeid. Rådmannen har forståelse for at det kan oppleves urimelig å få en lavere godtgjørelse enn sin forgjenger for de samme oppgaver, selv om det ikke har vært i tråd med kommunens reglement. Rådmannen foreslår derfor en økning av godtgjørelsen og mener derfor at det ikke er urimelig å endre reglemenetet for overformynders arbeid til 15 % av grunnlagsårslønnen, dvs kr med virkning fra fram til vergemålsinstituttet overføres til fylkesmannen. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Ingen særskilte tiltak overfor innbyggerne da tjenesten for dem ikke endres. Informasjon om vedtaket til overformynderiet. Utskrift av saken til: Overformynderiet Politisk sekretær for endring av reglementet for godtgjørelser til folkevalgte Saksbehandler Sørumsand, den 29. september 2010 Seksjonsleder: Helga Soldal Side 22 av 37

23 Sak 74/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 74/10 Sakstittel: FRAMTIDIG MOTTAK AV FLYKTNINGER, INNHOLD OG ORGANISERING AV TJENESTEN Arkivsaknr: 10/4652 Saksbehandler: HEL//EJOR1 Else Jørgensen K-kode: F31 Saksnummer Utvalg Møtedato 74/10 Kommunestyret /10 Økonomi- og administrasjonsutvalget /10 Sosial- og omsorgsutvalget /10 Oppvekstutvalget /10 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger fremmes som egen sak i november Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 84/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt 7 2 (FrP) som økonomi- og administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret. Vedtak: Side 23 av 37

24 Sak 74/10 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger fremmes som egen sak i november Utvalg: Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Sak: 17/10 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt 6 1 (FrP) som sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret. Vedtak: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. 3. Prosjektstilling som flyktningkoordinator gjøres fast og finansieres innenfor tilskuddsordningen. 4. Det innføres en ordning med startpakke for nyankomne flyktninger, slik at den enkelte kan betjene sine utgifter fra ankomsttidspunkt og i størst mulig grad unngå sosialhjelpsstønader. 5. Vurdering om bosetting av mindreårige enslige flyktninger fremmes som egen sak i november Utvalg: Oppvekstutvalget Møtedato: Sak: 21/10 Behandling: Avstemming: Administrasjonens innstilling ble vedtatt 6 1 (1 FrP) Vedtak: 1. Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Det gjøres en årlig administrativ vurdering av antallet, avhengig av boligtilgang og hvor krevende oppfølgingsarbeidet er. SO/U og Ø/A orienteres. 2. Flyktningtjenesten (2 medarbeidere) organiseres samlet i helse- og sosialseksjonen. Side 24 av 37