Plan for psykisk helse og rus

Transkript

1 Plan for psykisk helse og rus

2 Innhold 1 Innledning Avgrensning Prosessbeskrivelse Bakgrunn... 6 Appreciative Inquiry... 6 Arbeidsgruppa: Definisjoner Rusmiddelmisbruk... 7 Psykisk helse Psykisk lidelse Rusavhengighet Dobbeltdiagnose Styrende dokumenter Styrende dokumentasjon og lovverk... 8 Nasjonale mål og prioriterte områder... 9 Samhandlingsreformen... 9 Kvalitetsarbeid og internkontroll Kommuneplan Dagens tjenester Tjenestekontoret Enhet for psykisk helse og rus NAV Familiesenteret SLT koordinator Helsestasjonen

3 Enhet for barnevern Omsorgsenhetene Skole Barnehagene Frisklivssentralen Eksterne samarbeidspartnere Mål for psykisk helsearbeid i Lillesand kommune frem til Meningsfull hverdag Tiltak frem til 2016: Jentegruppe Sommerjobbprosjekt for barn av sosialhjelpsmottakere og enslig mindreårige flyktninger «Dagsen» Jegersberg gård Arbeidssentral Foregangskommune " Ungdom i arbeid" Rett tjeneste til rett tid Tiltak frem til 2016: Kartleggingsskjema Brukerplan Oppfølging av pårørende Kurs for risikogrupper Tidlig intervensjon Tiltak frem til 2016: Økt kompetanse på å oppdage Kvellomodellen Selvmordsforebyggende arbeidslag

4 7.6.4 Vold i nære relasjoner Tiltak : Tabuer Arv Økt satsing på skolehelsetjeneste Andre satsningsområder Tiltak : Hasjavvenning Kommunepsykolog Tiltak : Døgnvakt Aldershjem, avdeling for psykisk syke og rusmisbrukere Likemannsarbeid Overordnet fremdriftsplan Kontinuerlig arbeid

5 1 Innledning Risikonivået for psykisk sykdom og rusproblematikk i Norge sammenlignet med nivået i en rekke andre land ligger relativt sett lavt, trolig på grunn av gode økonomiske betingelser, høy materiell levestandard, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger (Jfr. Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:2). For de samlet sett få som opplever belastninger, kan imidlertid en slik høy gjennomsnittlig levestandard være ekstra tyngende. Dette er også svært aktuelt for Lillesand, som i nasjonale oversikter skårer høyt på levekårsindekser totalt sett. Det er forventet et økt press på fagfeltet psykisk helse og rus, som ivaretas i flere av kommunens enheter. Psykiske helseproblemer er en omfattende folkehelseutfordring, spesielt gjelder dette angst og depresjon. I folkehelseprofilen for 2013 kommer det frem at Lillesand kommune har flere med psykiske symptomer og lidelser enn gjennomsnittet i landet. Det er behov for en felles plan for kommunens tjenester til brukergruppene og deres pårørende. Vi skal sikre et godt tilbud på alle nivåer fra forebygging til behandling og ettervern for brukere og pårørende. Planen for psykisk helse og rus skal fortelle noe om tilbudet Lillesand kommune har for sine innbyggere. Videre skal vi si noe om behov og planer for de neste ti årene. Lillesand kommune mottok på lik linje med alle kommunene i Norge en gradvis opptrapping av øremerkede midler til psykisk helse mellom g Målet med opptrappingsplanen innen psykisk helse-feltet har vært å bedre tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennom å bygge opp kommunale tjenester, gjennomføre en omfattende omstrukturering av psykisk helsevern, øke antall ansatte i begge forvaltningsnivåene og heve kompetansen. Det var klare forventninger til at tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene skulle bedres. Sosialkomiteen sa i sin innstilling til behandling av St meld nr 25 ( ) Åpenhet og helhet at målet med tjenestetilbudene var å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Et fokusområde i planen er at vi må bistå til koordinert hjelp, noe som også er et viktig punkt i kommuneplanen. Det er også viktig at vi bistår enkeltpersoner godt nok, 4

6 men slik at selvstendighet og medbestemmelse styrkes. Brukermedvirkning er her et sentralt begrep. Et annet fokusområde i planen er tidlig intervensjon. Forebygging og tidlig intervensjon i forhold til psykiske lidelser og rusproblematikk er viktig for alle aldersgrupper, men arbeidet ovenfor barn og unge står i en særstilling. Arbeid er et viktig element i livet vårt som gjør at vi føler oss nyttige, opplever mestring og gir selvtillit. Vi må ha stor fokus på arbeid i hverdagen hos så mange innbyggere som mulig. Folkehelseprofilen i Lillesand 2012 viser at Lillesand Kommune har 1 % flere unge uføre enn landsgjennomsnittet. I planarbeidet har vi ikke konkludert med at vi skal avslutte noe tilbud, men vi har ønske om å arbeide mer målrettet for at Lillesand skal bli best på forebygging og oppfølging innen psykisk helse og rusproblematikk. Vi kan ha større nytte av å arbeide på tvers av sektorene på vei mot samme mål. Helsehuset legger til rette for et godt tverrfaglig samarbeid. 1.1 Avgrensning Planen skal: Klargjøre tilbud til mennesker med psykiske problemer, rusproblematikk og blandingsproblematikk. beskrive forebyggende arbeid innen både rus og psykiatrifeltet beskrive samhandling med helseforetak, kriminalomsorg, private institusjoner og andre aktuelle institusjoner. Tilgrensende planer: Det er laget egne planer for habilitering og omsorg. Skole og barnehager har utviklet egne kvalitetsplaner som grenser nært opp til denne planen. Enkeltbrukere kan benytte tjenester fra flere planer. Frivilligmeldingen. 5

7 2 Prosessbeskrivelse 2.1 Bakgrunn Brukergruppen innen psykisk helse og rus er forventet å vokse. Høsten 2010 ble det som ledd i samhandlingsreformen foreslått å lage en felles plan for psykisk helse og rusarbeid i Lillesand kommune ble Enhet for psykisk helse og rus etablert som egen enhet i kommunen. Tilsyn fra fylkesmannen vinteren 2011 påpekte for fragmenterte tjenester. Helsedirektoratet sier at kommunens målsetting med rusarbeid og psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til å fremme tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker som er i ferd med å utvikle, har utviklet eller er på vei ut av psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Det skal være en målrettet, kunnskapsbasert og samordnet innsats og fortrinnsvis gi et tilbud i brukernes nærmiljø. Dette forutsetter et bredt spekter av tjenester med krav til både kapasitet, kvalitet, kunnskap og kompetanse. Videre skal kommunen bidra til å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Det er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, skole, fritidsarenaer, idrettsmiljø med mer. Tjenesteapparatet skal på sin side delta i og underbygge det forebyggende arbeidet, ved siden av tjenestens kurative funksjoner og støttefunksjoner. Rask psykisk helsehjelp kan hindre utvikling av langvarige plager og bidra til at flere fullfører utdanning og blir stående i arbeid. 2.2 Appreciative Inquiry I vårt arbeid med planen har vi tatt i bruk Appreciative Inquiry (Annerkjennende intervju) AI er en systematisk søking etter det beste hos menneskene og det beste i egen organisasjon. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter. Det har også vært avholdt møter med skole og barnehage. 6

8 2.3 Arbeidsgruppa: Åse Tørring Nicolaisen- Fagleder familiekontoret Lise Håvemoen SLT koordinator Sissel Storemyr- Omsorg Sentrum Kristin Hognestad Enhetsleder NAV Irene Aas Skaar Fagleder Enhet for psykisk helse og rus Else Britt Jortveit- Enhet for psykisk helse og rus Kari Jorun Myrene- Omsorg Høvåg Hilde T Enoksen Rådgiver, Sektor for helse og kultur Kvinnelig og mannlig representant fra Mental Helse Ingeborg Blekastad enhetsleder, Enhet for psykisk helse og rus og leder av gruppa 3 Definisjoner 3.1 Rusmiddelmisbruk Det kan sees på som en samling av symptomer, et syndrom, der følgene av rusmiddelbruk i perioder påvirker en persons livssituasjon, slik at det forstyrrer livsførselen på en uhensiktsmessig og ofte skadelig måte. Rusdiagnose kan settes når følgende av et rusmiddelbruk påvirker en persons livssituasjon og livsførsel på en ødeleggende måte. 3.2 Psykisk helse Omfatter utviklingen av og evne til å mestre tanker, følelser, atferd, og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter og utfordringer. Det handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner, evne til fleksibilitet med mer. Fravær av psykiske vansker eller lidelser er ikke ensbetydende med god psykisk helse. 3.3 Psykisk lidelse Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar 7

9 lidelse (manisk-depressiv lidelse). Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold. 3.4 Rusavhengighet Fortsatt repetisjon av en atferd til tross for negative konsekvenser eller en nevrologisk svekkelse som fører til slik atferd. 3.5 Dobbeltdiagnose Mennesker med dobbeltdiagnose har en psykisk lidelse samtidig som de har en ruslidelse. 4 Styrende dokumenter 4.1 Styrende dokumentasjon og lovverk. Pasient og brukerrettighetsloven Helse og omsorgstjenesteloven Lov om Folkehelsearbeid. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforeninger Lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) Folketrygdloven Arbeidsmarkedsloven, herunder 12 arbeidsmarkedstiltak Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger Lov om barnehager Opplæringsloven Jf. 8

10 4.2 Nasjonale mål og prioriterte områder Helsedirektoratet ber om at kommunene: Opprettholder, videreutvikler og styrker kapasitet og kompetanse innen rusarbeid og psykisk helsearbeid ut fra lokale forhold, og bidrar til kartlegging av omfang og utfordringer innen fagfeltene. Bedrer tilgjengelighet, tidlig intervensjon og styrking av kvalitet og innhold skal vektlegges. Ser innsatsen på fagfeltene psykisk helsearbeid og rusarbeid i sammenheng med folkehelsearbeid. Sikrer samhandlingen internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunene, frivillig sektor og andre aktører. Styrker tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer gjennom godt koordinerte tjenester bygget på internt tverrfaglig samarbeid. Samarbeid med fylkeskommunen om å forebygge «drop outs» fra videregående skole og etablering av samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten. Vektlegging av lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester. Styrker tilbudet til personer utsatt for vold/traumer, og har høy oppmerksomhet rettet mot rammede og berørte etter terrorhandlingene 22.juli. Sikrer nødvendige helsetjenester til innsatte i fengsel. Styrker tilbudet til eldre med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. (IS12013) 4.3 Samhandlingsreformen Lillesand kommune har inngått flere delavtaler med Sørlandets Sykehus HF. Delavtale 1 skisserer prosesser som anvendes ved utredning og endring av ansvarsog oppgavefordeling mellom partene. Delavtale 1 skal videre fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre koordinerte tjenester, god kvalitet og pasientsikkerhet. 9

11 Regjeringen har varslet at samhandlingsreformens økonomiske virkemidler gradvis skal innføres også for rus og psykisk helse. Hvilke føringer Staten legger opp, kommer til å ha mye å si for hvordan vi jobber i kommunen fremover. Det ligger en forventning til at kommunen skal overta stadig flere oppgaver som i dag ivaretas av Helseforetaket. 4.4 Kvalitetsarbeid og internkontroll Krav til faglig forsvarlighet er lovfestet for alt helsepersonell. Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og kontroll for å sikre forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til internkontroll gjelder alle som yter tjenester etter Sosialtjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven. I «Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten» er god kvalitet i tjenestene kjennetegnet ved at tjenestene: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og samordnet Den nasjonale strategien skal følges opp lokalt for å sikre god kvalitet på tjenestene. Alle instanser som driver helse- og sosialtjenester skal ha et internkontrollsystem. 4.5 Kommuneplan I kommuneplanens samfunnsdel er følgende mål satt for helse, omsorg og habilitering: Kommunens helsetjenester er i stand til å imøtekomme det økte ansvaret som fremkommer av samhandlingsreformen. Utviklingen av omsorgstjenestene svarer til behovsendringene i befolkningen framover. Vi sørger for helse-, omsorgs- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter. Det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. Vi sikrer nødvendig arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse for å opprettholde omfang og kvalitet i tjenestetilbudene. Vi sikrer riktig nivå og omfang av institusjonsplasser, boliger med 10

12 heldøgns omsorg og pleie, og boliger med livsløpsstandard tilpasset individuelle behov (Lillesand kommune, kommuneplan Samfunnsdel). 5 Dagens tjenester Vi har valgt å nevne tjenestene til de avdelingene/enhetene i kommunen som jobber med psykisk helse og rus og de som har en viktig rolle i forebyggingsarbeid. 5.1 Tjenestekontoret Tjenestekontoret ble opprettet i mars Kontoret ivaretar vurdering, koordinering og tildeling av helse- og omsorgstjenester. Mål for tjenesten: Sikre koordinerte tjenester til de som trenger det og legge til rette for god samhandling. Dette gjelder både på individnivå mellom pasient/bruker og tjenesteytere, og mellom tjenesteytere fra ulike fag, sektorer og nivåer Tjenestens innhold: Tjenestekontoret behandler alle søknader /henvendelser om tjenester som gis med hjemmel i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. - Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering - Helsetjenester i hjemmet - Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt - Plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. - Omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) - Individuell plan og koordinator - Tildeling av kommunal utleiebolig. (Eget søknadsskjema) 5.2 Enhet for psykisk helse og rus Bistår mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Enhver kan søke om tjenesten selv. Pasientene har krav på vedtak knyttet til tjenesten. Mål for tjenesten: 11

13 Bidra til at mennesker i Lillesand med psykiske lidelser og / eller rusproblematikk får de tjenestene de trenger for til å kunne leve et verdig liv. Tjenestens innhold: Avdeling for bofellesskap (bemannede boliger) Middelskolen aktivitetssenter Treningstilbud Veiledning Kurs Støttekontakter 5.3 NAV NAV består av statlige NAV trygd, NAV arbeid, den kommunale sosialtjenesten og flyktningetjenesten. Mål for tjenesten: Bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet Tjenestens innhold: Bistå enkeltpersoner i å beholde eller skaffe arbeid/tilknytning til arbeidslivet Oppfølging av brukere på: Arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad, dagpenger, uførepensjon (som vil tilbake til arbeid), Oppfølging av sykemeldte Bistå arbeidsgivere ved rekrutteringsbehov Bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger i kommunen. 5.4 Familiesenteret Familiesenteret er et lavterskeltilbud for familier som strever. Barn, unge og foreldre kan ta direkte kontakt uten henvisning. Tilbudene ved Familiesenteret er gratis. Mål for tjenesten: Familiesenteret skal bidra til å fremme barn og unges psykiske helse og bygge relasjoner innad i familien 12

14 Tjenestens innhold: Grupper for barn Grupper for foreldre Grupper for foreldre og barn Grupper for barn som er pårørende 5.5 SLT koordinator SLT= Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Modellen er utviklet slik at kommunene skal bruke ressursene sine mest mulig effektivt. Samordningen knytter det lokale politiet tett sammen med de forskjellige enheter i kommunen og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersoner. Mål for tjenesten: De forebyggende ressursene som finnes skal utnyttes best mulig i et koordinert samspill. Tjenestens innhold: Koordinere kunnskap Kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enheter som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. 5.6 Helsestasjonen Helsestasjon -og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste. Det er et helsefremmende og forebyggende tilbud til gravide, foresatte, og barn og unge i alderen 0 20 år. Mål for tjenesten: Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har som oppgave å fremme helse og trivsel og forebygge sykdom og skader hos barn og ungdom. Vi legger vekt på barnets/ungdommens fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Tjenestens innhold: Å gi veiledning Vurdere fosteret og barn/ungdoms utvikling Undervisning 13

15 Vaksinering Fagpersoner: Helsestasjonslege, jordmor og helsesøster 5.7 Enhet for barnevern Barneverntjenesten bistår barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Mål for tjenesten: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekst vilkår. Tjenestens innhold: Å gi hjelp og støtte Ta vare på utsatte barn Ansvar for å gripe inn eventuelt mot foreldrenes vilje 5.8 Omsorgsenhetene Kommunen har to omsorgsenheter. Omsorg sentrum og omsorg Høvåg. Mål for tjenesten: Enheten har som hovedmål å gi gode tjenester til brukerne på riktig omsorgsnivå, og å opprettholde et godt arbeidsmiljø som igjen bidrar til et høyt faglig nivå på tjenestene Tjenestens innhold: Fysio-/ ergoterapitjeneste Hjemmehjelp Dag- og aktivitetstilbud Døgnbasert hjemmesykepleie Transportordning for funksjonshemmede Korttids-, rehabiliterings- og avlastningstilbud i sykehjem Langtidsopphold i institusjon Tekniske hjelpemidler 14

16 Trygghetsalarm Omsorgsboliger 5.9 Skole I Lillesand Kommune er skolene en del av Sektor for skole og barnehage. Lillesand kommune har ansvaret for grunnskoleopplæring for elever fra trinn og for opplæring av voksne minoritetsspråklige. Mål for tjenesten: Alle elever skal få muligheter til å utvikle sine evner og talenter Skolen skal ha god kvalitet med et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte Skolen skal ha et godt fysisk læringsmiljø ute og inne Livslang læring er et viktig perspektiv på læringen Som et ledd i kvalitetsutviklingen, må de ansattes kompetanse utvikles Det skal stimuleres til nytenkning og utviklingsarbeid Tjenestens innhold: Grunnskolene i Lillesand består av 4 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) hører også inn under grunnskole. Det er én privat Montessoriskole i kommunen. Vi har én videregående skole i Lillesand kommune; Møglestu videregående skole. Ansvaret for videregående skoler ligger hos fylkeskommunen. 15

17 5.10 Barnehagene I Lillesand kommune er barnehagetjenesten en del av Sektor for skoler og barnehager. Mål for tjenesten: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek og fremme læring og utdanning som gir grunnlag for allsidig utvikling. Tjenestens innhold: Lillesand kommune har 5 kommunale barnehager og 12 private barnehager. 4 av barnehagene ligger i Høvåg. Ved tildeling av barnehageplass tar man hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn Frisklivssentralen Lillesand kommune har fått tilskudd fra Fylkesmannen i Aust-Agder til utredning og oppstart av en frisklivssentral. Frisklivstilbudet skal være en del av kommunehelsetjenesten og være et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for å endre helseatferd. Mål for prosjektet: Tilbudet skal styrke individets mestring av egen helse. Prosjektets oppgaver: Kartlegge hvilke tilbud kommunen har i dag Kartlegge kompetanse innen helsefremmende arbeid Bidra til utvikling av gode tverrfaglige samarbeidsrutiner og organisering av frisklivstilbud/helsefremmende arbeid. Igangsetting og koordinering av frisklivstilbud i kommunen. 16

18 6 Eksterne samarbeidspartnere Samarbeid med frivillige organisasjoner vil bli stadig mer aktuelt. Kommunen har nå fått egen frivillighetskoordinator som tar sikte på å etablere en frivillighetssentral. Det er viktig med samarbeid med helseforetakets behandlingstilbud. 7 Mål for psykisk helsearbeid i Lillesand kommune frem til 2023 I tillegg til tilbudene kommunen har i dag, har vi noen nye satsningsområder for fagfeltet: 7.1 Meningsfull hverdag. Mål: Alle skal ha en meningsfull hverdag. Måleindikatorer Ønsket Godt nok Målt i 2013 Kilde Færre unge uføretrygdede i Lillesand Kommune i % 2,1 % 3,2 % NAV Innbyggere i arbeidsfør alder som ikke er i ordinært arbeid skal være i alternativ aktivitet 95 % 93% 90 % NAV Personer som sliter med en rusmiddelproblematikk eller med psykiske problemer har lengre avstand til arbeidsmarkedet enn andre. Kanskje kommer de aldri i ordinært arbeid. I NAV sin rapport Arbeid og velferd Nr. 2 // 2012, kommer det frem at Norge pr har tapte årsverk. Det ligger en utfordring for kommunene i å bistå disse menneskene til å oppnå livskvalitet tross sin situasjon. Jf. Ruspolitisk handlingsplan. 17

19 Kilde: // Arbeid og velferd Nr 2 // 2012 Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er på ulike former for trygd har økt til nesten 20 prosent på landsbasis. I 1995 var tallet rundt 12,5 prosent. Det er dette NHO har kalt trygdebølgen. Vi er bekymret for hva som skjer fremover. Forsetter andelen på trygd å øke så vil det påvirke andelen i jobb. Da har velferdsstaten et problem. En tredel av de 7666 nye uførepensjonistene i Norge var mellom 18 og 39 år, ifølge tall fra NAV. I Lillesand er andelen uføretrygdede under 45 år høyere enn landsnivået. Landsgjennomsnittet ligger på 2.3 %, mens i Lillesand er 3.2 % uføretrygdede. Dette er tallene for NAV Lillesand desember 2012 om tilrettelagte tiltak for de som står utenom arbeidslivet: 52 var i arbeidspraksis i ordinær virksomhet 13 var i arbeidspraksis i skjermet virksomhet (AVIGO) 3 var i arbeid med bistand (Biva) 5 var på avklaringskurs på Avigo 18

20 9 var på jobbklubb 5 var på AMO-kurs 3 var på Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (Avigo) 12 hadde lønnstilskudd 7 hadde tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) 4 var på Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (Avigo) 4 hadde Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA) 20 hadde varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (Avigo eller Biva) Møglestu videregående skole i Lillesand jobber spesielt med overgang fra grunnskole til videregående skole og tiltak for å forhindre frafall. I 2012 sluttet kun 4.39 % av elevene på Møglestu Videregående uten å fullføre. Mangel av mening i hverdagen disponerer for psykiske sykdommer og all form for avhengighet. Mening i hverdagen er positivt for den enkelte. 7.2 Tiltak frem til 2016: Jentegruppe Tjenestene ser behov for å etablere et tilbud til jenter mellom 18 og 25 år som ikke har en dagaktivitet. Aktuelle deltakere i gruppen er de som har kontakt med Fritid med Bistand, NAV og/eller Enhet for psykisk helse og rus. Gruppa skal være et positivt møtested og en fast ukentlig forpliktelse som kan føre til at man får drahjelp nok til å komme seg ut i arbeid eller begynne på skole Sommerjobbprosjekt for barn av sosialhjelpsmottakere og enslig mindreårige flyktninger Barnefattigdom er fremdeles et problem i Norge. Fylkesmannen åpnet for at kommunene kunne søke om midler til sommerjobbprosjekter for barn i fattige familier. Lillesand Kommune fikk ikke midler i år, men vi håper å få mulighet til å søke i Hovedmål for prosjektet er å gi mulighet for at fattige barn kan tjene egne penger, slik at vi utjevner forskjellen. 19

21 I Lillesand kommune kan ungdommene få arbeid i parkvesenet og ved Lillesand boog aktivitetssenter, blant annet. Ungdommene vil få attester etter utført arbeid og de vil bli fulgt opp i ettertid, med tanke på hva de skal gjøre til høsten «Dagsen» Mange har ikke evne til å stå i fast arbeid, men de kan utføre samfunnsnyttige oppgaver i gode perioder dersom arbeidet er tilrettelagt og tilpasset. «Dagsen» er et samarbeid mellom Enhet for psykisk helse og rus og NAV Lillesand. Våren 2013 starter vi opp dagjobbformidling, eller "Dagsen" som det kalles på folkemunne. Vi formidler arbeidsvillige personer som er innstilt på å gjøre en god jobb. De som jobber der, er personer som av ulike årsaker ikke evner å jobbe mer enn noen timer i uka. Oppdragene får vi av privatpersoner, bedrifter og gjennom kommunen. Dagsen vil utføre oppdrag mot betaling, slik at utførerne av tjenesten får litt for arbeidet. Oppmøtested, Middelskolen Aktivitetssenter Jegersberg gård Jegersberg gård er et samarbeid mellom kommunene i Kristiansand, Sogndalen, Søgne, Vennesla og Lillesand. Jegersberg gård rehabilitering- og kompetansesenter er et regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige, lokalisert i Kristiansand. Beboerne skal få bruke den tiden de trenger til rehabilitering, og de vil gjennom oppholdet kvalifisere seg for arbeid gjennom praksis eller utdanning. Informasjon om prosjektet og dets historie finner du på Jegersberg gård starter opp med de første 8 brukerne i mai Lillesand kommune ønsker å ha minimum en bruker i 2013 og etter hvert flere brukere. Tiltak : Arbeidssentral Vi håper at arbeidet ved "Dagsen" kan utvikle seg til å bli en arbeidssentral som mange kan nyttiggjøre seg av. Arbeidsoppgavene kan foregå ute i bedrifter og internt i kommunen. 20

22 Arbeidssentralen vil være et samarbeid mellom NAV, Enhet for Miljø, drift og samferdsel og Enhet for psykisk helse og rus i første omgang, men vi håper på arbeidsoppgaver i flere enheter i kommunen. Vi ønsker at arbeidstakerne skal ha en meningsfull hverdag med mestring og økt selvfølelse Foregangskommune " Ungdom i arbeid" For å forebygge drop out og arbeidsledighet, må vi starte et holdningsskapende arbeid rettet mot barnefamilier. Det er viktig at barn tidlig lærer viktigheten av å ta ansvar og utføre oppgaver utover det som handler om dem selv. Dette vil gi dem selvtillit og en mestringsfølelse slik at de klarer seg videre i livet. Gjennom dette vil barn og ungdom få en bedre forståelse for hvilke krav voksenlivet og arbeidslivet stiller dem. Aktuelle tiltak i prosjektet: Økt fokus i barnehage og i skole i forhold til at barna bidrar i driften. Informasjon til foreldre om viktigheten av at barn bidrar i hjemmet for å lære seg å ta ansvar. Fortelle suksesshistorien til andre kommuner, slik at prosjektet blir landsomfattende. 7.3 Rett tjeneste til rett tid Mål: Lillesand kommune skal gi rett tjeneste til rett tid Måleindikatorer Ønsket Godt nok Målt i 2013 Kilde Langtidssykefravær.* 35 dager 39 dager 51 dager NAV Brukerundersøkelser for brukere til tjenester for psykisk helse og rus Enhet for psykisk helse og rus Skalabasert spørreskjema 21

23 der 10 er best. Skala fra 0-10 *NAV har en måleindikator som heter «Gjennomsnittlig varighet av avsluttede sykefraværstilfeller», det måles hvert kvartal. I april 2013 hadde Lillesand kommune 51 dager. Det nasjonale målet er 39 dager. De aller fleste brukere av helsetjenester mottar et langt større og mer omfattende tilbud fra kommunen enn fra spesialisthelsetjenesten. Pasienter innen rus og psykisk helse kan ha behov for langvarige og omfattende tjenester. For brukere/pasienter av disse tjenestene er det like viktig at tjenestene i kommunen har god kommunikasjon med hverandre og felles forståelse av behov og mål, enn om samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten fungerer godt. Lillesand kommune har en fordel i og med at den er såpass liten at man har anledning til å se og treffes enkelt, til tross for at man arbeider i ulike enheter. Det nye Helsehuset har hjulpet ytterligere i dette samarbeidet. Dette er et område der det er svært vanskelig å finne gode måleindikatorer på at målet er oppnådd. Hvilken betydning som legges til rett hjelp til rett tid vil nok avhenge av om en er bruker, pårørende eller hvilken fagbakgrunn man har. Det er også slik at det er vanskelig å måle i hvilken grad forebyggende tiltak har effekt, da en i liten grad kan forutse hvordan det ville ha gått med den enkelte dersom han/hun ikke hadde fått dette tilbudet. Likevel er rett hjelp til rett tid et viktig mål å ha med. Det handler om at det skal arbeides målrettet for å hindre at risikogrupper utvikler lidelser eller misbruk, og om at enhver bruker/pasient bør få hjelp tidligst mulig i et sykdomsforløp. Man tar sikte på å gjennomføre brukerundersøkelser jevnlig. 7.4 Tiltak frem til 2016: Kartleggingsskjema For pasienten vil det være godt å slippe å svare på de samme spørsmålene flere ganger i møte med det kommunale systemet. Av den grunn har ulike enheter i kommunen samarbeidet om å lage et kartleggingsskjema. Skjemaet kartlegger blant annet brukers ressurser i et systemisk perspektiv. 22

24 Gjennom en god kartlegging finner vi ut av hvem det er mest hensiktsmessig å samarbeide med og hvem som allerede er inne med tiltak. Det er viktig at vi i kommunen jobber helhetlig og har felles mål. Under arbeid med den enkelte pasient/bruker må vi se når noe ikke fungerer og evaluere om det er riktig tjeneste vi tilbyr Brukerplan Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) har utviklet kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Erfaringene fra de kommunene som alt har tatt i bruk BrukerPlan, viser at resultatene fra kartleggingen har stor verdi for kommunen. Først og fremst får man et bilde av rusmisbruket i kommunen og hvilke tjenester rusmisbrukere får og etterspør. BrukerPlan gir også et veldig godt datagrunnlag for ruspolitiske handlingsplaner og for å kunne prioritere og evaluere arbeid rettet mot spesifikke målgrupper. Vi har planlagt å starte opp med registrering i 2013, og håper det vil gi oss verktøy for å kartlegge behov og si noe om hvilke satsningsområder kommunen bør ha fremover Oppfølging av pårørende Ved å styrke pårørende, avlastes behovet for kommunale tjenester og vi forebygger følgelidelser hos de pårørende. Vi vet at pårørende kan benyttes som en stor ressurs for pasienten/brukeren, men at pårørende i perioder kan ha behov for bistand selv. Ved å jobbe sammen med pårørende og nettverk, bedres muligheten for den enkelte bruker og effekten av oppfølgingen blir bedre. De siste årene er pårørendefeltet styrket betraktelig blant annet gjennom opptrappingsplanen for rus. Enhet for psykisk helse og rus og Familiesenteret utarbeider en felles rutine for oppfølging av pårørende. Rutinen bør implementeres i flere enheter. 23