DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR FAX.NR TIL STADES

Transkript

1 MØTEINNKALLING MØTETIDSPUNKT: Torsdag mars 2011 Start: Klokken i Sandnessjøen Avreise frå Sandnessjøen til Bjørn kl Slutt: ca. klokken til lunsj Ferje fra Bjørn kl MØTESTED: Brygga i Berfjorden, Dønna DELTAKAR FUNKSJ TLF.NR FAX.NR TIL STADES Aina Willumsen Medl Olav Terje Hoff Meld avbud Ingunn Laumann Leder Stig Sørra Medl Ivan Haugland Nestleder Arnt Frode Jensen Medl Jann Arne Løvdahl Sissel Haraldsen Rådmann Roy Skogsholm Børge Toft Runar Kristiansen Magne Pettersen Meldt avbud Svenn Leif Einvik Tore Westin Ronny Dorp Opposisjonsledere Kai Rune Nersund Arnt Jakobsen Anita Tustervatn Meldt avbud Dag Ragnar Pettersen Vegar Dalen Idar Holmen Tor Henning Jørgensen, Hald Iks Observatør Sissel Hesjedal REFERENT: Sissel Hesjedal SAKLISTE: 24/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. 25/11 Referatsaker og orienteringssaker. 26/11 Orientering om Prosjekt FUNNKe- Region nord v/ Medisinsk rådgiver Gerd Ersdal fra UNN HF /NST 27/11 Orientering - Prosjekt og planarbeid i Helgeland Regionråd 28/11 Styringsgruppe for partnerskapsprosjektet Internasjonal Gründerskole 29/11 Prosjekt film om valgdeltagelse på Helgeland. 30/11 Prosjekt planarbeid i kommunane, samarbeid med fylkesmannen. 31/11 Statens kartverk kommunene sin rolle 32/11 Transportplan Nordland drøftinger og innspel til arbeidet. 33/11 Havbruk - Foredlingskonsesjoner 18/11 Endring av vedtak Høring NAV, om tjenesteområdeorganisering 34/11 Eventuelt

2 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested Møtedato Styret Dønna Mars Sak nr. 25/11 Referatsaker - Brønnøy kommune, politiske vedtak - Eiendomsskatt Ilandføring av gass.: - HEVA Gemini VA seminar 12.april - HEVA - Årskonferanse 13. og 14. april Brønnøysund - Distriktssenteret Seminar Hvordan møte fremtidens rekrutteringsutfordringer? 30.mars i Bodø. 13.april på Værnes. - Reiselivskonferanse 6. og 7.april Sandnessjøen. - Nordland fylkeskommune. Kommunens innlevering av data i henhold til vannforskriften i Nordland. - Nordland fylkeskommune. Innkalling til møte i Vannregionutvalget den 29.april. - Nordland fylkeskommune. Svar anmodning om igangsetting av konseptutvalsutredning. - Nordland fylkeskommune. Svar ang. signalanløp Grytåga. - Vesterålen Regionråd arbeidsutvalg - Referat - Leirfjord kommune Politiske vedtak - KOM OPP prosjekt kommuner og oppdrettsnæringen interkommunal arealplan i sjø. - Luftfartstilsynet, rapport. - Vefsn kommune Uttalelse flyplassutredninger på Helgeland. - Borgerundersøkelsen Presentasjon - NAV Nordland - Pressemelding Arbeidsmarkedstiltak i Nordland. - Helgelandssykehuset HF, Foretaksdirektøren - Tilbakeblikk Det Kongelige Finansdepartement - Svar skatteetatens kontorstruktur. - Avinor AS, uttalelse Baneforlengelse av Stokka. - Sør Helgeland Regionråd. Vedtak sak 7/2011 Samhandling mellom regionrådene på Helgeland. - RKK Ytre Helgeland. Tiltaksplan for mars-april RKK Vefsn - Virksomhetsplan Alstahaug kommune. Høringsuttalelse båtspesifikasjoner anbud samt ny ruteplan for båtrute Forvik Visten steder. - MittSkandia - Invitasjon årsmøtekonferanse den mai Fylkesmannen i Nordland. Underretning om vern av 21 naturreservat i Nordland.

3 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtestad Møtedato v Styret Dønna mars 2011 Sak nr: 26/11 Prosjekt FUNNKe- Region nord Medisinsk rådgiver Gerd Ersdal fra UNN HF /NST har kontaktet Helgeland Regionråd å bedt om å få komme og orientere om prosjektet. Det er og ønskelig at de som har ansvar for pleie og omsorg + It ansvarlig i kommunene deltar på orienteringen. Det er sendt ut invitasjon gjennom rådmannen til disse. Medisinsk rådgiver Gerd Ersdal fra UNN HF /NST vil i regionrådets møte orientere nærmere om prosjektet og planene. Framlegg til vedtak: Helgeland regionråd tar den framlagte informasjonen til orientering. Bakgrunn for prosjektet: Stortinget vedtok i april 2010 Samhandlingsreformen. Det er presisert fra regjeringen at endringene som skisseres for helsetjenesten skal iverksettes fra Det nevnes spesielt at en forutsetning for gjennomføring, er at kommunene har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling. For å bidra til arbeidet med elektronisk meldingsutveksling har Helsedirektoratet iverksatt Meldingsløftet i kommunene. Dette er et nasjonalt prosjekt med mål om å få flest mulig kommuner til å koble pleieog omsorgstjenesten opp på Norsk helsenett og ta i bruk elektronisk meldingsutveksling. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin/unn HF har etablert prosjekt FUNNKe med formål å utvide det nasjonale Meldingsløftet til alle kommunene i region nord. Helse og omsorgsdepartementet har bevilget 7,5 millioner over tre år ( ) som skal ivareta kompetanseorganisasjonen FUNNKe, tilskudd til kommuner og tilskudd til helseforetak. I 2011 vil tilskudd til kommunene gis innefor rammene til det Nasjonale Meldingsløftet i kommunene. Helse Nord HF og prosjektledelsen hadde et møte i Bodø den 4. mars 2010 hvor representanter fra regionrådene i Nordland ble orientert om prosjektet. Prosjektet ble også presentert på KS sitt møte med alle kommunene i Nordland i Bodø 18. oktober Vedtak:

4 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Styret Møtested Dønna Sak nr. 27/11 Prosjekt og planarbeid i Helgeland Regionråd Orientering. Møtedato februar 2011 Det er 2.gangen at vi har prosjekt og planarbeid til orientering på styremøte. Ivan Haugland leder i Helgeland Regionråd har bedt om å få en oversikt over alle prosjekt og plangrupper der HR er representert. Innstilling Styret i Helgeland regionråd tar orienteringen til etterretning. Prosjekt og planarbeid. Helgeland Regionråd styresak 50/08 Strategiskplan for HR. Arbeidsgruppe; Aina Willumsen, Ingunn Laumann Jann-Arne Løvdahl. Merknad: Arbeidet er starta opp med oppdatering av dokumentet når det gjelder statistikk osv. Helgeland Regionråd styresak nr. 06/09 Partnerskapet - besluttningsgruppe: Ivan Haugland, Leirfjord, leder Aina Willumsen, Træna Ingunn Laumann, Dønna Jann-Arne Løvdahl, Vefsn Merknad: Handlingsplan for 2011 er godkjent, og en har mottatt oppdragsbrev/løyving fra Nordland fylkeskommune. Helgeland Regionråd styresak 13/09 Valg av representant til styret i prosjektet KomOpp Arnt Frode Jensen; Herøy, leder Merknad: Hver kommune må behandle saken og utpeke en representant. Leirfjord kommune vedtatt handlingsplanen. Helgeland regionråd styresak 43/09 Helseplan fase II: Jann-Arne Løvdahl, vara. Stig Sørra Ingunn Laumann, vara; Aina Willumsen Merknad: Planen blir lagt frem på Helgelandskonferansen den 28.april 2011.

5 Helgeland Regionråd styresak 46/09 Helgeland Olje og gassutvalg Stig Sørra, Alstahaug, leder Jann-Arne Løvdahl, medl Merknad: Utvalget hadde møte i Bodø den 3.mars. Der Nfk ved Terje Stabekk presenterte mulighetsstudie Subsea på Helgeland. Leder i utvalget skal holde innlegg på Hangarkonferansen i Brønnøysund den 1.april med tittelen Står Helgeland sammen, er verden markedet Helgeland Regionråd styresak 71/09 Transportplan Helgeland fase 2. Arnt Frode Jensen, Herøy, leder: Aina Willumsen, Træna, nestleder: Merknad; Utvalget representerte Helgeland Regionråd på møtet vedr. Regional transportplan. Det skal ha være møte i transportutvalget i Brønnøysund den 31.mars. Se egen sak. Helgeland Regionråd styresak 10/10 Valg av representanter til styret i prosjekt Folketallsutvikling og tilflyttning Sidsel Haraldsen; Træna, leder Elbjørg Larsen, Herøy Merknad: Styremøte hadde møtet den I etterkant av dette har vi sendt ut brev til kommunene der vi har gitt dem informasjon om oppstart og invitasjon til oppstartsseminar på Vega den 28 og 29 mars. Styret har vedtatt å arrangere en Dialogmøte/Seminar i oktober 2011 med aktuelle aktører (husbanken, fylket, kommunene osv.). Arbeidsgruppen skal lage forslag til innholdet. Noen av arbeidsgruppen er med i LUK, og prosessledelse. Prosjektleder planlegger en runde rundt i kommunene etter oppstartsseminaret for å gi informasjon, konkretisere og fordele oppgaver i hht prosjektplanen. Nytt styremøte er planlagt Oppfordrer kommunene til å engasjere seg! Helgeland Regionråd styresak 14/10 Oppstart av utredning og prosess avfelles havnesamarbeid. Roy Skogsholm, Herøy, leder Sekretæriat lederen i HR Merknad: Det er gjennomført orientering i kommunestyrene i Dønna, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug. Herøy skal ha orientering den 18.mars, Træna den 23.mars, Rødøy formannskap 13.april. Det skal arrangertes åpne orienteringsmøter i Sandnessjøen og Mosjøen den 27.april. Det vil bli fremmet sak i styremøte i Helgeland Regionråd den 27.mars. Helgeland Regionråd styresak 38/10Etablering av overgrepsmottak for Helgeland i Mosjøen. Aina Willumsen som medlem i prosjektstyret Merknad: Helgeland Regionråd styresak 49/10 Oppfølging av Helgelandskonferansen 2010, vedr. økt samarbeid på Helgeland. Ivan Haugland, Leirfjord Terje Olav Hoff, Rødøy

6 Sissel Hesjedal, daglig leder HR Merknad: Det har vert ett arbeidsmøte med daglig lederne. IHR har tatt på seg ansvaret for å utarbeide prosjektplan og kalle inn til møte i prosjektstyret. MittSkandia Helgeland Regionråd er medlem i MittSkandia. Jann-Arne Løvdahl representerer HR i styret. Jann - Arne Løvdahl Merknad: Helgeland Regionråd styresak Helgeland Sparebank Omdømmeprosjekt styringsgruppen. Sissel Hesjedal Merknad: Vedtaket er sendt Helgeland Sparebank og en har og sendt e-post til banken sin representant og best om et møte. Det har ikke vert møte i denne gruppen. Helgeland Regionråd styresak 15/11 Prosjekt Helgeland Reiseliv referansegruppe Jann - Arne Løvdahl Stig Sørra Merknad: Vedtak:

7 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtestad Møtedato v Styret Dønna mars 2011 Sak nr: 28/11 Styringsgruppe for partnerskapsprosjektet Internasjonal Grùnderskole Helgeland Regionråd er bedt av Stig Neraas, prosjektleder av prosjektet International Grùnderskole - om å oppnevne en person fra HR som kan være med i styringsgruppen. Oppdragsgiver: Beslutningsgruppen Prosjektansvarlig: MON KF Prosjekteier: HALD IKS Prosjektleder: Herøy kommune v/stig Neraas Start: Februar 2011 Slutt: Desember 2011 Framlegg til vedtak: Helgeland Regionråd oppnevner en representant til styringsgruppen i prosjektet International Grùnderskole: 1: Bakgrunn for prosjektet: Regionen opplever en utvikling med stadig sentralisering og fraflytting. Størst fraflytting har vi i aldersgruppen år. Etter endt skolegang kommer for få tilbake igjen til heimplassen, oftest på grunn av mangel på interessante arbeidsplasser. Det er derfor et stort behov for å motivere ungdommen til å flytte hjem. Spesielt er det avgjørende å gjøre unge personer tidlig i stand til å se mulighetene, slik at de senere kan skape egne arbeidsplasser i hjemkommunen. Det arbeides nå med å sette sammen en styringsgruppe, og disse er foreløpig foreslått: - Per Eidsvik, Nordland fylkeskommune (Seniorrådgiver, Næring og regional utvikling) - Anne Gjelt, NAV Alstahaug (Leder) - Harald Wiggo Erdal, MON (Næringskonsulent) - Dragan Markovic, SAGA T.S.T.doo, Beograd (Bedriftseier/daglig leder) -??, Kvinnelig representant fra Helgeland Regionråd Metodikk Hentet fra prosjektbeskrivelsen: Med formål å motivere for bedriftsetableringer og gi ungdom med gründerinteresse bedre forutsetninger for å skape egne arbeidsplasser vil vi arrangere Internasjonal Gründerskole Målgruppe er ungdom mellom 18 og 35 år (ferdig med videregående skole) som har en forretningsidé. 14 ungdom fra Helgeland (2 ungdom fra hver av de 7 kommunene i Helgeland regionråd) og 14 ungdom fra utlandet. For å stimulere til kreativitet og nyskaping ønsker vi å sette deltagerne i et helt nytt miljø, og i en situasjon med internasjonalt samarbeid med ungdom fra en annen kultur. Gründerskolens

8 1. samling legges til en leirskole på fjellet Rudnik, Gornji Milanovac kommune i Serbia. 2. samling legges til Helgeland. Grunnen til at vi velger Gornji Milanovac og Serbia er gode erfaringer fra prøveprosjektet Sommergründerskole 2006 som ble arrangert i Gornji Milanovac. Prosjekteier var Vefsn landbruksskole / MON. Erfaringen er at ungdom fra Norge og Serbia har mye tilfelles og samarbeider veldig godt, samtidig som kulturen er meget forskjellig noe som gir en stor effekt i form av kreativ utvikling. Prosjekteier/ansvarlig kjenner regionene i begge land meget godt. Det vil bli vektlagt å se på gode eksempler og også å skape kontakter for produksjon av produkter eller salg i det andre landet. Å få delta på den Internasjonale gründerskolen skal være meget motiverende og et minne for livet for deltagere, men også for samarbeidsteamet som vil følge opp og ha ansvar for kurset. (MON, HALD IKS og personer fra næringsetatene i kommunene) Målsetning for prosjektet De lærte kunnskapene skal være motiverende for bedriftsetableringer, og også viktig for at den enkelte skal kunne bli en aktiv deltaker i nærmiljøet og samfunnet for øvrig. Stimulere til kreativitet. Gjøre deltagerne sikrere på egne evner. Styrke egenskaper som skal til for å omsette ideer til virkelighet Bygge personlige nettverk regionalt og internasjonalt. Mål for prosjekt perioden Del 1 Deltagerne skal gis erfaring innen kreativitet og nyskaping, og få en forståelse av hvor avgjørende nyskaping og entreprenørskap er i samfunnet. I tillegg forstå viktigheten av å ha klare mål for sitt arbeid. Kunnskapen og erfaringene skal være stimulerende for å starte egen bedrift. Deltagerne skal bli kjent med ungdommer fra egen region og ungdommer fra annet land som har fokus på samme tema. Ungdommene skal skape seg et nettverk både lokalt og internasjonalt. Et internasjonalt nettverk er viktigere etter hvert som internasjonalt samarbeid og handel øker. Deltagerne skal forstå viktigheten av å ha et godt nettverk ved oppstart av bedrifter, og de skal se betydningen av et internasjonalt nettverk i et framtidig Europa. Deltagerne skal utarbeide en forretningsplan. Deltagerne skal være klar til å starte egen bedrift med all nødvendig dokumentasjon. Del 2 Deltagerne skal få erfaring i å starte og drive egen bedrift, gjennom at egen forretningsplan realiseres. Dette medfører produksjon av en vare eller tjeneste, markedsføring og salg. Del 3 Deltagerne skal vurdere egen innsats og bedriftens resultat. Dette synliggjøres ved å levere inn sluttrapport. Vedtak:

9 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedato v Styret Dønna mars 2011 Sak nr: 29/11 Prosjekt film om valgdeltagelse på Helgeland Mediebyraaet ønsker å lage en reklamefilm med formål å få sofavelgerne til å bli stemmegivere til valget De vil at alle Helgelandskommunene får en felles målsetting om å få flere til å avgi sin stemme 12. september. Framlegg til vedtak: Saken legges frem uten innstilling. Bakgrunn: Sofapartiet er det suverent største partiet ved de siste lokalvalg, med en oppslutning på over 40 prosent på landsbasis. I Nordland var det 55 prosent i 2003 og 60,2 prosent i 2007 som faktisk ga sin stemme. Hovedtiltaket er å lage en reklamefilm som får sofavelgerne til å bli stemmegivere og at alle kommunene spleiser på filmen og har like rettigheter til å bruke den på hjemmesider, sosiale medier, You Tube, som annonse web, i møter og liknende. Alle kommuner vil få sin egen film med sitt kommunevåpen som vises på slutten. Byrået sørger for idé, manus og gjennomføring. De vil benytte profesjonelle skuespillere og filmmedarbeidere i produksjonen. Så snart de har nok påmeldte, skisserer de manus. Det er en del utgifter i prosjektet og de må derfor minimum ha kr ,- inn for å realisere prosjektet. Det vil si kr ,- per kommune hvis alle 18 kommuner deltar. Betalingsmodellen kan gjerne deles ut fra innbyggere. Vedtak:

10 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Styret Sak nr. 31/11 Møtested Dønna Statens kartverk kommunene sin rolle Møtedato februar 2011 Statens kartverk har kontaktet Helgeland Regionråd og forespurt om å få komma på regionrådsmøtet og orientere om Statens kartverk kommunene sin rolle v/ Nils-Arnt Moen Innstilling Styret i Helgeland regionråd tar orienteringen til etterretning. Bakgrunn Statens kartverk vil orientere og drøfte etablering av veiadresser i alle kommuner, som er hjemlet i lov om eiendomsregistrering av Selv om kommunene er lokal adressemyndighet, skal Statens kartverk være en pådriver. Kartverket skal sørge for at kommunene får faglig veiledning, og legge til rette slik at de får de verktøyene de trenger for å utføre jobben. Det kan være alt fra prosessbeskrivelser til tekniske løsninger. Kartverket har et mål om at alle landets kommuner skal ha et ensartet adresseregister innen Det vil bli orientert om kartverk med vekt på matrikkel oppgaven. Matrikkelloven trer i kraft 1. januar 2010 [ Av: Grethe Thoresen. Publisert: , oppdatert: ] I Statsråd 5. juni 2009 ble det vedtatt at Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) settes i kraft fra 1. januar Fra det tidspunktet blir kommunene lokal matrikkelmyndighet. Innledning om eiendoms- og rettighetsregistrering Eiendoms- og rettighetsregistrering er en viktig samfunnsfunksjon, og det er dette som muliggjør at fast eiendom kan sies å være levende kapital som kan omsettes, pantsettes og også trygt investeres i. Norge er ett av de nærmere 30 land med en velfungerende eiendomsrett og velfungerende eiendomsregistrering. Her i landet består dette nå av matrikkelen og grunnboka (tinglysing i fast eiendom), da ved siden av nødvendige registre som folkeregister og enhetsregister. Hva som er vedtatt Den 9. februar 2007 ble det gjennom kongelig resolusjon gjort en delvis ikraftsetting av matrikkelloven, dette for å kunne begynne kommunevis konvertering fra GAB og DEK til matrikkelen (se mer om dette nedenfor). I Statsråd 5. juni ble det vedtatt delvis ikraftsetting av matrikkelloven fra 1. januar Fra dette tidspunktet vil da hele matrikkelloven, med unntak av 7, være trådd i kraft. Når det gjelder 7 er det sagt at denne tidligst skal tre i kraft 4 år etter at resten av matrikkelloven trer i kraft. Matrikkelloven hjemler matrikkelen Matrikkelloven er den loven som hjemler matrikkelen og fire av våre fem forskjellige typer eiendom (matrikkelenhetstyper)*, prosesser og saksbehandlingsregler knyttet til det å opprette, endre, sammenføye eller slette eiendommer i matrikkelen. Matrikkelen er også landets offisielle

11 adresseregister, og matrikkelloven er landets adresseringslov. Matrikkelen er også landets offisielle bygningsregister hvor bygningsinformasjon knyttet til prosesser etter plan- og bygningsloven registreres. * Eierseksjon er èn av landets fem matrikkelenhetstyper, hjemmel for denne er eierseksjoneringsloven Matrikkelloven erstatter delingsloven og signalloven Matrikkelloven erstatter fra 1. januar 2010 delingsloven, som har hjemlet grunneiendoms-, adresseog bygningsregisteret (GAB), og kommunens eiendomskart (i praksis DEK). Informasjonen i GAB og DEK har for alle kommunene i landet, i perioden desember 2007 april 2009, blitt konvertert over til matrikkelen. Med matrikkelen har vi derfor for første gang i landets historie fått ett eiendomskart for hele landet, noe som blant annet har medført at alle kommunegrensene for første gang er blitt samordnet. Matrikkelloven erstatter også signalloven. Matrikkelloven innfører nye eiendomstyper Med matrikkelloven innføres to nye matrikkelenhetstyper ( eiendomstyper ) i registreringssammenheng, og dette er jordsameie og anleggseiendom. Anleggseiendom er volumer (3D) over / under bakkenivå, eller ute i sjø. Mest typisk vil i første omgang sannsynligvis være parkeringskjellere og tunneler. Matrikkelloven innfører nye og endrer eksisterende sakstyper, og skjerper kravene til gjennomføring av disse Med matrikkelloven innføres også en ny sakstype knyttet til endringer av eiendom, og dette er arealoverføring. Det blir også innført endringer i eksisterende sakstyper, slik som grensejustering. Det blir med matrikkelloven klarere tidsfrister for å gjennomføre rekvirerte saker, og det innføres at kommunen må tilbakebetale deler av gebyret om visse tidsfrister oversittes. Matrikkel, matrikkellov og kompetansebehov Matrikkelloven bygger videre på fagmiljøet som er blitt etablert med delingsloven og signalloven. Samtidig følger det andre og økte behov for kompetanse med matrikkelloven, om en sammenlikner med det som følger av delingsloven. Det er derfor viktig at alle som jobber med eller inn mot det matrikkelfaglige området setter seg inn i matrikkelloven, matrikkelen og tilhørende regelverk, slik som blant annet forskrifter, føringsinstruks for matrikkelen og adresseveileder. Det er særlig kommunene som lokal matrikkelmyndighet og Statens kartverk som sentral matrikkelmyndighet, som skal i vareta det matrikkelfaglige området. For kommunene er det viktig å være klar over at også andre enn landmåler og de som fører i matrikkelen må sette seg inn i det nye lov- og regelverket, og det nye matrikkelsystemet. Typiske fagområder vil være de som utfører saksbehandling etter plan- og bygningslov og eierseksjonslov, der sakene enten kan føre til endringer i matrikkelen (for eksempel byggesak og delesak), eller hvor en forholder seg til informasjonen i matrikkelen. Et annet typisk fagområde vil være de som har mye kontakt med grunneiere og huseiere, for eksempel fordi de jobber på servicekontor. Men, det vil også være andre fagområder innen arealforvaltning o.s.v. som må besitte nødvendig kunnskap om matrikkelinformasjon og tilhørende regelverk, slik som regler knyttet til personvernet. Vedtak:

12 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Styret Møtested Dønna Sak nr. 32/11 Transportplan Helgeland fase 2- Regional Transportplan Nordland. Møtedato februar 2011 Det vises til styresak 71/09 hvor det ble vedtatt å gjennomføre følgende utredninger i fase ( i ikke prioritert rekkefølge) Hurtigbåtoppleggene: ruter, kapasitet, beredskap, nye/alternative opplegg Ferjerutene: ruteopplegg, kapasitet, reserveløsninger, nye/alternative opplegg spesiell fokus rettes mot næringstransporter Intermodal godsterminal i Drevja/Holandsvika og samspillet mellom denne og terminalen på Horvnes Ferjesambandet Levang Nesna, flytting av ferjeleiet til Strand Fastlandsforbindelse Rødøy kryssing av Holandsfjorden Ferjeleie Tonnes-halvøya Etablering av jernbanetilknytning til næringsområder i Holandsvika Fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug Situasjonen for passasjertransport på Nordlandsbanen Distribusjon / ilandføring av gass på/til Helgeland Ferjefri FV 17 Sandnessjøen Brønnøysund Øst/Vestforbindelse FV 78/76 RV 73 over Krutfjellet Utrede flyplassløsninger De to øvrige regionråd på Helgeland var anmodet om å delta i et videre felles arbeid. Indre Helgeland har takket nei til et slikt felles arbeid mens Sør-Helgeland ønsker å delta i det videre arbeidet. Nordland Fylkeskommune har startet arbeidet med en regional transportplan for Nordland med oppstartsmøte i Bodø 4.mars Det vil være naturlig at vårt arbeid inngår/sees i sammenheng med den regionale planen. Styret i Helgeland Regionråd gir innspel og vedtar saker til transportutvalget. Innstilling: Helgeland Regionråd er svært glad for at Sør-Helgeland Regionråd vil videreføre samarbeidet om et Transportplan Helgeland fase to. Det vil være naturlig at hovedarbeidet konsentreres om områder som vedrører medlemskommunene til de to regionrådene. Likevel vil det være slik at det på en rekke områder vil være sammenhenger med andre kommuner på Helgeland og kommuner nord og sør for oss. Slike sammenhenger vil det være viktig å få med i det videre arbeid. Helgeland Regionråd sies seg også tilfreds med at Nordland Fylkeskommune har igangsatt arbeidet med en regional transportplan. Helgeland Regionråd ønsker å delta som en aktiv medspiller i dette arbeid. Den nedsatte et transportutvalg for Helgeland Regionråd, bestående av: Leder Arnt Frode Jensen, Herøy Nestleder Aina Willumsen, Træna Knut Petter Torgersen, Mon Tor Henning Jørgensen, HALD Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd fortsetter sitt arbeid med regionens egne saker dog selvsagt i nært samarbeid med den felles transportutvalget(se nedenfor) Det er særlig viktig at innspill fra næringslivet blir ivaretatt. Det vil være naturlig at de to næringsselskap har et særlig ansvar for og ivareta dette arbeidet.

13 Som medlemmer av felles transportutvalg med Sør-Helgeland velges: Arnt Frode Jensen, Herøy Aina Willumsen, Træna Sekretariatsleder bør ha møte- og talerett i denne felles styringsgruppe. Transportutvalget konstituerer seg selv og avgjør hvorledes sekretærfunksjon skal ivaretas. Det bør så snart som mulig utarbeide konkret beskrivelse av prosjekter som kan/bør løses i fellesskap herunder få avklart i hvilken utstrekning det er behov for å engasjere prosjektmedarbeider(e). Transportutvalget utarbeider mandat for arbeidet, dette skal godkjennes i regionrådene. Regionrådet har drøftet prioriteringene fra Transportplan fase 1 og ber transportutvalget sette disse sakene på dagsorden: Vedtak:

14 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedato v Styret Dønna mars 2011 Sak nr: 33/11 Havbruk - Foredlingskonsesjoner Helgeland Regionråd gav i sak 09/09 Høringsuttale - Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn Hald Iks tok denne tildeling av konsesjoner i 21/08, og har på nytt kontaktet Helgeland Regionråd for å legge trykk på Nordland fylkeskommune når det gjelder foredlingskonsesjoner FOREDLINGSBEDRIFTER Framlegg til vedtak: Helgeland Regionråd er opptatt av lokalverdiskaping, og ser betydningen som øremerkede oppdrettskonsesjoner vil ha for bedrifter som foredler oppdrettsørret og -laks. Regionrådet ber Kyst- og fiskeridepartementet om å utlyse egne foredlingskonsesjoner, for oppdrett av laks og ørret. Før en slik utlysning kan finne sted, må det lages et tilfredsstillende regelverk knyttet til anvendelsene av slike konsesjoner, og Helgeland Regionråd ber Nordland fylkeskommune om og bidrar i arbeidet med å utvikle forslag til et slikt regelverk. Helgeland Regionråd stiller seg rådighet og vil gjerne bidra i arbeidet. Bakgrunn: I Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2009 var et av prioriteringskriterium som ble legg vekt på: Søkjarar som vil leggje til rette for auka bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistrikta i Noreg. Helgeland Regionråd påpekte at det er disse aktørene er viktige for kyst Norge, og at det er her vi ser verdiskaping og som fører til arbeidsplasser i kystsamfunnet. Helgeland Regionråd skrev i uttalen at det bør øremerkes konsesjoner til disse aktørene, og det må vurderes om en ikke skal ta bort konsesjonskostnadene gjennom å innføre kriterier: Krav til foredlingsgrad. Ikke salg på det åpne markede Ved endringer i foredlingsgraden bør konsesjonens kunne inndrags

15 Bakgrunnen for saken er spesifikt situasjonen for foredlingsbedriften Salmus i Leirfjord kommune. Bedriften foredler laks, fra rund fisk til porsjonspakker, som hovedsakelig selges gjennom supermarkedskjeder i Tyskland. For Salmus er dagen råvarepris (rund, slaktet laks) en økonomisk utfordring. Med dagens prisnivå og prisvariasjon produserer bedriften, i perioder av året, med tap. Det er ikke mulig å få dekning for økt råvarepris i markedet, spesielt ikke med de fluktuasjonene som oppleves i dag. Årsakene til lav priselastisitet er halvårsavtaler med grossistleddet, hvor pris er en av faktorene, og konkurranse med andre produkt når det gjelder sluttbrukerens valg av produkt (middag). Salmus har gjennom flere år, også i samarbeid med Leirfjord kommune og HALD IKS, sett på mulighetene for at rene foredlingsbedrifter skal kunne få øremerkete oppdrettskonsesjoner. Slike konsesjoner trenger ikke være eid av bedriften, men kan for eksempel være til leie eller til disposisjon. Foredlingskonsesjoner skal ikke være omsettelige, og skal kunne trekkes tilbake hvis produsert laks ikke blir brukt som råstoff hos foredlingsbedriften. Bruker vi Salmus som eksempel så vil de, med egne oppdrettskonsesjoner, få råvaren inn i produksjonen til en betydelig lavere pris enn det som er dagens markedspris. Det kan være snakk om en differanse mellom produksjonskostnad på under 20,- og markedspris på over 40,-. Lavere, og mer stabil, råvarepris vil gi Salmus mer stabile økonomiske rammebetingelser og gi et økonomisk overskudd i produksjonen av foredlet laks. Ved forrige tildeling av oppdrettskonsesjoner for laks og ørret, så fikk Salmus 2 konsesjoner. Disse vil være i drift i løpet av første halvår 2011, og fisken kan tas inn i bedriftens produksjon andre halvår To konsesjoner dekker noe av bedriftens behov for råstoff, men ikke i en så stor grad at produksjonsbetingelsene oppfattes som stabile nok. I den omtalte tildelingsrunden ble det lagt vekt på foredling av produsert fisk, noe som også var hovedgrunnen til at Salmus fikk sine to konsesjoner. For flere andre selskap som fikk konsesjoner var også foredling et viktig argument, og Salmus var av flere omtalt som en samarbeidspartner. Noe de kanskje også kunne ha vært i dag, hvis de hadde økonomi til å betale markedspris for råvaren. I prosessen frem til nå, så har det vært arbeidet i forhold til politisk nivå i Nordland fylkeskommune. Etter hvert som nye personer har inntatt posisjonen som fylkesråd for næring, har utfordringen blitt presentert. Nåværende næringsråd, Arve Knutsen, har vært på besøk hos Salmus og blitt orientert om utfordringene. Senere, sommeren 2010, ble dette fulgt opp med et nytt møte med Knutsen, og problemstillingen ble mer detaljert presentert. For de lokale deltagerne på møtet så virket det som om saken ville bli tatt videre til fylkesrådet. På direkte spørsmål fra ordfører Ivan Haugland under årets Nordlandskonferanse ble det klart at så ikke har skjedd ennå. Arbeidet for å få spørsmålet om foredlingskonsesjoner avklart handler om politisk arbeid, med beslutningstakere på nasjonalt nivå. Regionrådet er det rette organet for å få støtte fra Nordland fylkeskommune, i prosessen frem mot å få utfordringen på sakskartet hos Kyst- og fiskeridepartementet.

16 Hvorfor er det viktig å foredle laks i Norge, på Helgeland? Foredling skaper en økt verdiskapning, og gir et betydelig antall arbeidsplasser. Det er viktig at foredling defineres om mer enn kun slakting og filetproduksjon. Foredling er å lage produkter som legges ut til salg til sluttbrukeren; For eksempel i form av porsjonspakker. I dag skaper laks, oppdrettet på Helgeland, verdier og arbeidsplasser i andre land. Vi er i stor grad en råvare leverandør. Vedtak:

17 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Dønna Sak nr. 18/11 Endring av vedtak. Høring NAV, om tjenesteområdeorganisering i NAV i Nordland Ved styremøtet den 3.februar 2011 ble det fattet et vedtak, som i ettertid nå ønskes revidert. Høring NAV, om tjenesteområdeorganisering i NAV i Nordland Høsten 2010 igangsatte NAV i Nordland en organisasjonsutviklingsprosess i den statlige styringsdelen i Nordland. Utgangspunktet for denne organisasjonsutviklingen er todelt: De ønsker å se på hvordan en best kunne gjøre styringslinjene i NAV Nordland både tydeligere og mer effektiv for å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne, og på bakgrunn av dette foreta en gjennomgang av hvordan fylkesleddet er organisert i forhold til behovet som organisasjonen har for styring, utvikling og støtte. NAV Nordland ønsker synspunkt og innspill på forslaget til den modellen de har skissert innen 10. februar Bakgrunn: I 2008 innførte NAV Nordland en organisering der de 43 NAV - kontorene i fylket ble inndelt i ni tjenesteområder (TO). Ved inndeling i tjenesteområder vektla man kriterier som geografi, felles arbeidsmarked, eksisterende regioner og etablerte områder for interkommunalt samarbeid: Tjenesteområdet Ofoten: Narvik, Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord Tjenesteområdet Vesterålen: Sortland, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy og Lødingen Tjenesteområdet Lofoten: Vestvågøy, Vågan, Moskenes og Flakstad Tjenesteområdet Ytre Salten: Bodø, Steigen, Gildeskål, Beiarn, Værøy, Røst, Meløy og Rødøy Tjenesteområdet Indre Salten: Fauske, Hamarøy, Sørfold og Saltdal Tjenesteområdet Rana: Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy Tjenesteområdet Alstahaug: Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Dønna og Træna Tjenesteområdet Vefsn: Vefsn, Grane og Hattfjelldal Tjenesteområdet Brønnøy: Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad Lederen av det største kontoret i hvert tjenesteområde er også leder av tjenesteområdet, men har hittil kun hatt en koordinerende rolle. Tjenesteområdene har hatt som oppgaver å fordele arbeidsmarkedstiltak, lage felles markedsplaner, felles kompetansetiltak og

18 ressursbistand mellom kontorene ved behov. De fleste fullmaktene er delegert direkte til NAV leder på hvert kontor. NAV Nordland har nå behov i organisasjonen for å avklare tjenesteområdene ytterligere, og har skissert opp to mulige modeller for organiseringen av fremtidige tjenesteområder: Modell 1: Videreutvikling av dagens modell med tjenesteområdeleder som har en koordinerende rolle. Modell 2: Tjenesteområdeleder delegeres resultatansvar for de statlige tjenestene i tjenesteområdet Etter gjennomgang internt har NAV Nordland landet på modell 2. Der vil tjenesteområdeleder blir delegert resultatansvar for statlige oppgaver i tjenesteområdene fra den I følge NAV Nordland vil dette innebære at Fylkesdirektøren delegerer sine fullmakter til tjenesteområdeleder. Tjenesteområdeleder oppretter en ledergruppe bestående av NAV ledere i tjenesteområdet og har personal -, budsjett- og resultatansvar for hele tjenesteområdet. For ytterligere betydning av omleggingen, se vedlegg. Vedtak den : Kommunene har ulik oppfatning om hvilken modell som er hensiktsmessig for deres organisering innad i kommunene. Helgeland Regionråd tar derfor ikke stilling til hvilken modell for organiseringen av fremtidige tjenesteområder som NAV Nordland har skissert. Helgeland Regionråd sender inn en uttalelse til NAV Nordland med de anmerkninger som her er gitt. Fremlegg til nytt vedtak: Helgeland Regionråd støtter modell 2: Tjenesteområdeleder delegeres resultatansvar for de statlige tjenestene i tjenesteområdene, med denne høringsuttalelsen: Høringsuttalelse: Helgeland Regionråd har vurdert høringsnotatet fra NAV Nordland, og ber følgende punkter vurderes: 1) Vi ønsker å få en gjennomgang av organiseringen av de kommunale oppgavene og ansvaret for disse ved en tjenesteområdeorganisering. Dette kan gjøres ved for eksempel å sette ned et utvalg mellom NAV Nordland og representanter fra kommunene i de enkelte tjenesteområdene, som i felleskap avklarer og setter opp nye retningslinjer. Ansvaret for de kommunale oppgavene ligger uansett hos den enkelte kommune. 4) Vi ser at det er viktig å kunne bruke de statlige ressursene på tvers av kontorene for å få tilstrekkelig kompetanse i tjenestene ovenfor brukerne. Den foreslåtte modellen for tjenesteområdeorganiseringen åpner ikke opp for fritt å bruke de kommunale ressursene på tvers av kommunene. Det må da eventuelt utvikles en vertskommunemodell slik som for eksempel Dønna og Lofoten er i ferd med å utvikle. 3) Medarbeidere fra lokale NAV kontor må trekkes med i arbeidsgrupper. 4) Konklusjonen må sees i sammenheng med arbeidet som pågår med nedbygging innenfor rammestyrte virkemidler. Det er meget viktig at det gjennomføres en nedbygging som styres av fylket og at hele Nordland blir sett under ett. Målsettingen bør være en fordeling basert på objektive kriterier. En tjenesteområdeorganisering vil medføre at større myndighet blir delegert fra fylkesorganisasjonen til tjenesteområdekontoret. Dette ser vi som positivt siden det vil medføre større effektivitet i beslutningene. NAV er pålagt stillingsreduksjoner, og vi ønsker at disse blir tatt overordnet/sentralt i organisasjonen, og at myndighet blir delegert nedover til lokale NAV kontorer.

19 Viser til vedlagte saksfremlegg og PowerPoint presentasjon fra NAV Nordland om to alternativer til organisering. Fremlegget er en punktliste uten særlig utdypende innhold, som er vanskelig å ta stilling til. Så langt vi er orientert om er vi langt på vei til å oppnå målene med omorganiseringen i våre tjenesteområder; Å sikre gode tjenester til brukerne på tvers av NAV-kontor Bidra til å styrke innholdet og kvaliteten i NAV-kontorene Bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse mellom kontorene i tjenesteområdene Bidra til en mer effektiv styringslinje mellom fylkesledd og kontorene. Noen forhold som er lite omtalt i høringsutkastet: Vi er orientert om at ressurssituasjonen for NAV kontorene er anstrengt. Delegert ansvar fører med seg økt arbeidsmengde for tjenesteområdekontoret. Endringer i fylkesleddet omtales ikke i høringsnotatet annet enn at "den overordnede rollen til fylkesleddet i den statlige linjen består som i dag". Å gi ledere i de største kontorene økt ansvar når de allerede har vansker med å holde orden i eget hus kan virke mot sin hensikt. Tjenesteområdeleder skal ha personalansvar for statlig ansatte NAV ledere. Også personal-, budsjett- og resultatansvar vil ligge til tjenesteområdeleder. Prioriteringer her vil også ha innvirkning på leveranse av kommunale tjenester i NAV kontoret, da områdene i større og større grad blir avhengige av hverandre. Dette kan være problematisk for småkontorene og by på utfordringer i forhold til de lokale prioriteringene. Andre viktige prosesser innenfor NAV-systemet vil også ha betydning for tilbudet til brukerne i små kommuner. Disse bør sees i sammenheng med forslaget om ny organisering. Helgeland Regionråd vil påpeke at dersom man tilfører tjenesteområdene økt ansvar, så må det følge med økte ressurser. Uten en tilstrekkelig grad av ressursøkning, vil det virke mot sin hensikt å gi økt ansvar og oppgaver. Vi anser det derfor for nødvendig at det foretas en reallokering av ressurser fra fylkesnivået og ut til tjenesteområdene. Siden Stortinget vedtok opprettelsen av NAV har situasjonen for NAV- lederne vært omtalt som utfordrende, spesielt med tanke på å forholde seg til en statlig og en kommunal styringslinje. Helgeland Regionråd vil spesielt sette fokus på nødvendigheten av at lederen for tjenesteområdene får tilført ressurser og oppfølging som leder. Lederrollen i et system hvor områdene er tillagt resultatansvar vurderes for å være en kritisk suksessfaktor. Ved å opprette et nytt forvaltningsnivå og samtidig beholde et omfattende fylkesnivå er sannsynligheten stor for at NAV ledere ved små kontor vil oppleve å måtte forholde seg til tre linjer og tre sjefer. Dette kan gi meget uheldige konsekvenser for småkontorene og redusere kommunal handlefrihet. Helgeland Regionråd kjenner til at oppbyggingen av disse tjenestene de siste 20 år har medført en skjevfordeling mellom områder og kommuner som ikke kan forklares på en rasjonell måte. Ifølge nye data som har blitt presentert, har enkelte områder forholdsmessig opp til 3 ganger flere plasser enn det området Nesna i dag tilhører. NAV-tjenesteområder som omfatter kommunene: Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy Grane og Hattfjelldal, har i følge de tall som er kjent for rådmannsutvalget Indre Helgeland regionråd, det laveste antall plasser i fylket sett i forhold til objektive kriterier som folketall, antall brukere av ulike ytelser og lignende. En organisering basert på delegering til en tjenesteområdeleder vil ha mange fordeler. En forutsetning for å oppnå disse gevinstene er at etableringen av tjenesteområdene sees i

20 sammenheng med fullmakter og bemanning på fylkesnivået. Etter tjenesteområdeorganiseringen er det viktig å ha stort fokus på at det ikke utvikler seg 9 forskjellige tjenesteområder. I høringsuttalelsen er ikke de spesielle utfordringene små kontorene står overfor berørt i særlig grad. Hvordan kan kommunale mål og prioriteringer ivaretas når fullmakter flyttes fra lokal NAV leder til tjenesteområdeleder? Helgeland Regionråd mener at fullmakter ikke bør flyttes fra de lokale NAV-kontorene til tjenesteområdene ved den foreslåtte endringen. En av de mange tilbakemeldinger fra lokale kontorer er et at de opplever forsinkelser ved å stadig måtte sende fra seg saker, for endelig avgjørelse, på områder de selv har både kompetanse og erfaring. En konklusjon må videre sees i sammenheng med arbeidet som pågår med rammestyrte virkemidler. Det er meget viktig at det gjennomføres en nedbygging som styres av fylket og at hele fylket blir sett under ett. Målsettingen bør være en fordeling basert på objektive kriterier. Å overlate nedbyggingen til de enkelte tjenesteområdene vil bare forsterke skjevfordelingen. Siden rammestyrte virkemidler utgjør en stor del av totalpotten som fordeles vil alle områder, uavhengig av nivå i dag, måtte kutte for å frigjøre midler til andre tiltak. Helgeland Regionråd ser det positivt at NAV Nordland involverer kommunene i endringsarbeidet, og inviterer oss med på innspill. Videre noterer vi oss med tilfredshet at strukturen med antallet lokalkontorer ligger fast. NAV er omfattet av politisk interesse, ikke bare på nasjonalt nivå, men også lokalt. Vi ser derfor positivt på at fylkesdirektøren vil la seg invitere til regionrådene. Nettopp for å få og gi informasjon om de endringsprosesser som er igangsatt. Helgeland Regionråd støtter forslaget til en omlegging av tjenesteområder med resultatansvar, men de anmerkninger som her er gitt. Vedlegg: 1) Høringsnotat tjenesteområder i NAV Nordland 2) Prinsippnotat om organiseringen i NAV Nordland