PROSJEKTRAPPORT SAMHANDLINGSPROSJEKTET AMBULANT TJENESTE OG POLIKLINIKK, GODE VERKTØY FOR SAMHANDLING?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT SAMHANDLINGSPROSJEKTET AMBULANT TJENESTE OG POLIKLINIKK, GODE VERKTØY FOR SAMHANDLING?"

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT SAMHANDLINGSPROSJEKTET AMBULANT TJENESTE OG POLIKLINIKK, GODE VERKTØY FOR SAMHANDLING? 30. mars

2 Innholdsfortegnelse Mål for prosjektet...3 Tidsramme...3 Deltakere i prosjektet...3 Prosessen i prosjektarbeidet...4 Fokusområder i prosjektet...4 Hovedtiltak i prosjektet...5 Evaluering og implementering i drift.. 6 Fokusområdene.6 Hovedtiltakene 8 Suksesskriterier i prosjekt Samhandling....9 Vedlegg Prosjektdirektiv...11 Milepælplan.. 15 Rapport regnskap..18 Innstilling til ledergruppa om ART

3 Mål for prosjektet I prosjektsøknaden ble det satt følgende mål for prosjektarbeidet: Prøve ut samhandlingsverktøy som skal sikre at brukerne opplever et sammenhengende helsevesen med god kvalitet. Tilbudet skal medvirke til at bruker raskest mulig oppnår best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet. Tilbudet skal sikre at utarbeidet oppfølgingsplan blir implementert på aktuelle arenaer. Støtte og utvikle rutiner med kommunene med fokus på Individuell Plan, samhandling med koordinerende enheter og brukermedvirkning. Ansatte i kommunene, NAV og i bedriftene skal bli mer bevisste på viktigheten av samhandling og. det knyttes faglig nettverk mellom ansatte i kommunene/nav og CatoSenteret (CS). Utvalgte samhandlingsverktøy som er prøvd ut i prosjektperioden implementeres som en naturlig del av senterets, kommunenes og NAVs prosedyrer. Overføre dokumentasjon og erfaring til andre aktører. Tidsramme Prosjektet startet med ansettelse av prosjektleder og er sluttført Deltakere i prosjektet Styringsgruppa ble dannet i starten av prosjektet og prosjektmedarbeidere ble ansatt i samarbeid mellom prosjektleder og avdelingslederne. Representant fra brukerutvalget v/cs ble trukket inn i kartleggingsfasen av prosjektet, mens andre referansepersoner ble forespurt og brukt ved behov under prosjektperioden. Styringsgruppa: Finn Berset, administrerende direktør Beate K. Kristiansen, avdelingsleder for Medisinsk Rehabilitering 1 Dag Øystein Andersen, avdelingsleder for Arbeidsrettet Rehabilitering Susanne J. Carlsen, avdelingsleder for Medisinsk Rehabilitering 2 Referansepersoner: Svein-Erik Pedersen, representant i brukerutvalget v/cs Oppegård kommune v/bestillerkontoret, helsetjenesten og NAV Ski kommune v//virksomhetsleder helse og avd.leder for fysio- og ergoterapitjenester. 3

4 Moss kommune v/ avd.leder for fysio- og ergoterapitjenester/prosjektleder og ledende kreftkoordinator. Morten Laudal, fastlege i Vestby kommune Besøk og hospitering: Beitostølen Helsesportssenter, SiV HF, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (Kysthospitaler i Stavern), Kongsgårdheimen rehabiliteringssenter i Kristiansand, Sunnaas Sykehus ART, Akershus universitetssykehus, avd. samhandling, Røros Rehabiliteringssenter. Prosjektgruppa Gro A. Øyehaug, prosjektleder, fysioterapeut (50 % stilling ) Merete Knoph, prosjektmedarbeider, sosionom (20 % stilling ). Elisabeth Nybø, prosjektmedarbeider, kreftsykepleier (20 % stilling ). Prosessen i prosjektarbeidet I prosjektet har det fra kartleggingsfasen vært samarbeid med brukerutvalget på CS, tverrfaglig samarbeid innad på huset, samarbeid med kommunehelsetjenesten (koordinerende enhet), skole og NAV. Det er blitt organisert samarbeidsmøter og arbeidsdager med samarbeidspartnerne for å bli kjent med hverandre og for å kartlegge behovene til samarbeidspartnere i brukers behandlingskjede for deretter å kunne utvikle en best mulig samhandlingsmodell. Brukerrepresentant har vært aktivt med i møtene og arbeidsdagene. Tema for prosjektmøtene og arbeidsdagene har vært kartlegging og utvikling av faktorer og tiltak for god samhandling som igjen gir gode overganger for bruker i behandlingskjeden. Det ble utarbeidet fokusområder i prosjektet og valgt 3 hovedtiltak som skulle prøves ut. Fokusområder i prosjektet Etter samtale med Brukerutvalget v/cs, referansepersoner og alle avdelingene på CS, kom vi frem til følgende punkter som skulle ha ekstra fokus videre i prosjektarbeidet: Samhandling med pårørende: Brukerutvalget på CS sier at Pårørende er de viktigste personene som bruker kommer hjem til og kan være en god støtte for bruker i overgangen fra å være pasient på rehabilitering til å bli aktiv deltakende familiemedlem i hjemmet. Pårørende har også behov for å bli sett og hørt og å få veiledning på hvordan han/hun kan være en god støtte for bruker. Vi ønsket i prosjektet å kartlegge hvordan vi jobber med pårørende på CS per i dag og kvalitetssikre dette arbeidet på CS. Individuell Plan: I samhandlingsmodellen skulle IP være et av samhandlingsverktøyene. Et delmål i prosjektet var å sikre at brukerne på CS får informasjon om rett til IP, samt at ansatte på CS får opplæring i hvordan man kan starte en IP på CS som kommunen kan jobbe videre med. 4

5 Arbeid/skole: I det daglige arbeidet med rehabilitering av bruker etter nylig skade/sykdom, har rehabilitering tilbake til arbeid/skole vært mindre vektlagt. I prosjektet ønsket vi mer fokus på samhandling med NAV og arbeidsgiver/skole og å sikre kompetanseoverføring også til arenaer utover helsesektoren. Vi ønsket at tema arbeid skal mer inn i rehabiliteringsforløpet til bruker. Viktige punkter i samhandlingsmodellen: Tidlig igangsetting av prosesser (starte prosessen fra bruker får plass på CS), økt kjennskap til samarbeidspartnere og til de muligheter og begrensninger som ligger i hvert ledd i behandlingskjeden, samt å ha mulighet til å følge bruker i overgangen glidende overganger. Hovedtiltak i prosjektet Etter idedugnader og arbeidsdag internt der alle team ble representert, ble det valgt 3 hovedtiltak som skulle prøves ut i prosjektet: 1) Nettverksmøter for barn/unge som står på venteliste for rehabiliteringsopphold Det er opptil 6 mnd ventetid for barn/unge med diagnosen CFS/ME for gruppeopphold på CS og vi ønsket å utvikle et tiltak for de unge brukerne i ventetiden. Prosjektgruppa sammen med barn- og ungeteamet på CS utarbeidet en mal for et møte med bruker/pårørende og nettverket i brukers hjemkommune som skulle avholdes ca 2-3 mnd før rehabiliteringsoppholdet i brukers hjemkommune. Intensjonen med møtet var: 1) Danne en samarbeidsgruppe (ansvarsgruppe) rundt brukeren med samhandlingskontakt fra CS og det lokale hjelpeapparatet. for å starte samhandling i forkant av oppholdet med utveksling av tidligere erfaringer både fra bruker/pårørende og det lokale hjelpeapparatet/skolen. for at aktivitetsplanen som bruker utarbeider på slutten av oppholdet på CS er mer tilpasset situasjonen hjemme og i tråd med det som er realistisk å få til med støttespillerne hjemme. 2) Starte en prosess tidligere hos brukeren selv, pårørende og hjelpeapparatet for å unngå passivitet/forverring av tilstanden i en venteperiode. for å være mer forberedt til oppholdet. for at oppholdet kan utnyttes mer effektivt. for å forlenge behandlingsforløpet på CS og samtidig redusere behovet for sekundær opphold. 2) Fag- og samarbeidsmøte med kreftnettverket i kommunene i Follo og Østfold De som jobber med kreftpasienter i kommunene og poliklinikkene i Follo og Østfold ble invitert til ettermiddagsmøte på CS sammen med representanter fra brukerutvalget ved CS og ansatte på CS. Kreftforeningen ble kontaktet og forespurt om de kunne holde et innlegg. 5

6 Intensjonen med møtet var: Felles faglig påfyll (innlegg fra kreftforeningen). Økt kjennskap til hverandre og hverandres kompetanse. Få innspill fra brukere og kommunen på hvordan vi kan få til gode overføringer for kreftbrukere fra rehabiliteringsopphold til hjemkommunen. 3) Ambulerende rehabiliteringsteam (ART) på CS Det ble underveis i prosessen vurdert ulike måter å samarbeide rundt bruker i behandlingskjeden slik at bruker skulle oppleve et sammenhengende helhetlig helsevesen i de sårbare overgangene i rehabiliteringsforløpet. Viktige momenter i vurderingen var: Tverrfaglighet, kompetanseoverføring i behandlingskjeden, smart organisering, god kjennskap til bruker gjennom hele prosessen, tydelige kontaktpersoner for bruker og det faglige nettverket og fleksibilitet i fht. oppgaver, brukers og nettverkets behov. Det ble vedtatt å organisere disse funksjonsområdene i et ambulant rehabiliteringsteam Det ambulerende rehabiliteringsteamet ble prøvd ut 6 mnd i prosjektperioden. Målsetting for ART: Sikre gode overganger for bruker og pårørende i behandlingsforløpet Sikre god samhandling med brukers nettverk Evaluering og implementering i drift Evaluering av fokusområdene og hovedtiltakene i prosjektet ble gjort gjennom spørreskjema/evalueringsskjema, fokusgruppeintervjuer og ustrukturerte intervjuer. Evaluering ble hentet fra brukerrepresentanter, ansatte på CS som hadde vært med i prosjektet og eksterne referansepersoner. Det ble levert og lagt frem en evalueringsrapport med videre anbefalinger til styringsgruppa. Etter ønske fra styringsgruppa ble det så gitt en innstilling til ledergruppa om opprettelse av Ambulant Rehabiliterings Team v/cs. Fokusområdene Samhandling med pårørende: Utvikling av nye prosedyrer: Det ble gått gjennom eksisterende prosedyrer og arbeidsmetoder for samhandling med pårørende på CS. Det ble, i samarbeid med brukerrepresentant i prosjektet, utarbeidet nye prosedyrer for samhandling med pårørende før og under opphold. Formålet med prosedyrene er å tilrettelegge for mer deltakelse og ivaretakelse av pårørende og å sikre at alle får lik informasjon og tilbud i god tid før oppholdet. Det ble vedtatt å sende ut informasjonsskriv til pårørende sammen med inntaksbrevet til brukeren. 6

7 Videre pårørendearbeid på CS som ble igangsatt av prosjektgruppa: Etablering av en ressursgruppe for barn som pårørende for å sikre at behovet til barn av brukere på CS med alvorlig sykdom/skade blir ivaretatt. Pårørende som fokusområde blir videreført i Ambulant Rehabiliterings Team på CS. Det er ut i fra innspill fra prosjektgruppa søkt om nye prosjektmidler til videreutvikling av tilbudet til pårørende på CS. Individuell Plan: I prosjektperioden hadde vi arbeidsdag med Oppegård kommune med IP som tema. Kommunen understrekte at det er viktig at CS informerer om rettigheter og muligheter i fht. IP. Det er nyttig for kommunen at CS kartlegger brukers ressurser, gir forslag om hvem som skal inn i IP og hvilke områder som er viktig å arbeide med. Brukerrepresentant i prosjektet mener at det er få brukere som får nok informasjon og tilbud om IP og at det er flere brukere som har IP som et passivt dokument. Det er etter innspillene utarbeidet ny prosedyre med mal for Individuell Plan på CS med veiledning på hvordan brukers nærteam på CS kan igangsette en IP. IP som fokusområdet blir videreført i Ambulant Rehabiliterings Team. Det blir utviklet en ny gruppeaktivitet for brukere på timeplanen på CS der brukere får informasjon om og veiledning i IP. Arbeid/skole: Det ble gjennomført ulike prosjektmøter med bl.a. NAV Oppegård og representant fra skolen. NAV har behov for informasjon om ressurser i fht. arbeidssituasjonen til brukere som rehabiliteres etter skader/sykdommer. NAV ønsker rapport på grundig funksjonsvurdering av bruker og mer fokus på arbeid i rehabiliteringen (eks lære teknikker som de kan ta med seg i arbeidslivet, tilretteleggingsbehov osv). NAV mener at god informasjon/kartlegging av bruker fra rehabiliteringsopphold kan føre til at bruker får raskere og riktigere tilbud og dermed kommer raskere i gang med arbeid. Utvikling av prosedyrer og praksis på CS: Kartlegging av brukers arbeidssituasjon er kommet med i inntaksprosessen slik at man kan komme tidligere i gang med arbeidsfokus i brukers rehabiliteringsopphold der dette er aktuelt. Arbeid/skole som fokusområde blir videreført i Ambulant Rehabiliterings Team med mulighet for ambulant oppfølging på arbeidsplassen og møter med NAV. Det blir utviklet en ny gruppeaktivitet for brukere på timeplanen på CS der brukere får informasjon og veiledning om tilbakeføring i arbeid/skole etter sykdom/skade. Det er ut i fra innspill fra prosjektgruppa søkt om midler til nye samhandlingsprosjekt mellom CS - skole - NAV og videreutvikling av frisklivsarbeidet på CS med arbeid/skole som et av hovedområdene. 7

8 Hovedtiltakene 1) Nettverksmøter for brukere som står lenge på venteliste til opphold Nettverksmøte ble prøvd ut på 3 brukere med diagnosen CFS/ME, som stod på venteliste for å komme inn til rehabiliteringsopphold ved CS. Møtene ble avholdt på fastlegens kontor med aktuelt nettverk til stede, sammen med representanter fra barn- og ungeteamet fra CS. CS mottar brukere innenfor denne ytelsesgruppa fra hele Helse Sør-Øst. Gjennomføringen av møtene, slik det ble gjort under prosjektperioden, hadde store reise- og personalkostnader. Det må derfor vurderes andre måter å gjennomføre møtene på, for eksempel ved bruk av videokonferanse. Nettverksmøtene vil videreføres som en av arbeidsoppgavene til ART og vil bli brukt der det anses å være hensiktsmessig. 2) Fag- og samarbeidsmøte med kreftnettverket i kommunene i Follo og Østfold Møtet ble holdt i lokalene på CS. Det var 18 deltakere fra 9 ulike kommuner (5 i Follo, 4 i Østfold), fra poliklinikk (Ski) og fra kreftforeningen sammen med 11 deltakere fra CS. Møtet gikk som planlagt med innlegg fra kreftforeningen og fra kreftteamet på CS og det ble god tid til spørsmål og gruppearbeid med innspill om gode samhandlingstiltak. På skriftlig evalueringsskjema ga deltakerne svært positive tilbakemeldinger om at møtet hadde nytteverdi for deres arbeidshverdag i form av økt informasjon om rehabiliteringsmuligheter for deres kreftpasienter og at det var nyttig å treffe kollegaer innen samme fagområde. Mange ønsket videre jevnlige møter for å videreutvikle samhandlingsrutiner, ha felles fagtemaer og for å dele erfaringer. Tilbakemeldingene fra deltakerne og prosjektgruppas egen opplevelse av møtet samsvarte med våre intensjoner for møtet. Arrangering av møtet var en god prøve på noe som kan videreutvikles til kursvirksomhet/samhandlingsmøter på CS innen våre rehabiliteringsområder. I etterkant viste det seg at møtet førte til tettere nettverksarbeid rundt kreftbrukerne på CS med mer kontakt mellom kreftteamet på CS og kreftkoordinatorene i kommunene i fht. vurdering og overføring av kreftpasienter. Utvikling av kursvirksomhet på CS er videreført i ny prosjektsøknad. 3) Ambulant Rehabiliterings Team (ART) Det er fattet vedtak om implementering av Ambulant Rehabiliteringsteam (ART) på CS basert på de erfaringene som er gjort i prosjektperioden. ART skal utgjøre 4 ansatte på CS som skal ha en ambulerende/utadrettet funksjon i tillegg til sin funksjon inne på huset. Teamet skal være tverrfaglig med kompetanse innen ulike områder og skal dekke ytelsesgruppene: 1) Kreft 2) Nevrologi (rms), multitraume 3) Barn/unge 8

9 4) Hjerneslag Funksjonsområdene til ART: 1) Kartlegging og veiledning: Kartlegging/vurdering i forkant av oppholdet, dvs. sikre rett bruker på rett sted til rett tid. Gi informasjon til bruker/pårørende om CS: Innholdet i rehabiliteringsoppholdet og forberedelser som bruker selv kan gjøre. Overføring av informasjon til de øvrige i nærteamet. Kontakt med nettverket under oppholdet. 2) Kompetanseoverføring og sikre gode overganger i brukers behandlingsforløp: Tilbud om oppfølging av brukere i etterkant av oppholdet med deltakelse i ansvarsgruppemøter og/eller samarbeidsmøter etter brukers hjemreise. Kompetanseoverføring til brukers nettverk i hjemkommunen. 3) Medansvar og deltaker i temagruppe Informasjons- og erfaringsutveksling Gruppeaktivitet på brukernes timeplan med innhold: IP, arbeid/skole, orientering om kommunens tilbud, likemannsarbeid, hjelpemidler, ulike støtteordninger, oa. 4) Kontaktpersoner for nettverk i behandlingskjeden, tilknyttet de 4 ytelsesgruppene. Kontaktinformasjon legges ut på CS`s nettside under ART. Kan videreformidle kontakten til andre relevante fagpersoner på CS ved behov. Drive utadrettet informasjonsvirksomhet til andre i rehabiliteringskjeden i samarbeid med avdelingslederne og KU (Kvalitet og utvikling). 5) Videreutvikle ambulante tjenester i samarbeid med KU (eks nettverkstreff/kursvirksomhet). Aktuelle samhandlingsverktøy for ART er: ambulerende besøk, polikliniske møter/behandling, telefoner, mail og videomøter. Suksesskriterier i prosjektet Samhandling I evalueringen trakk prosjektgruppa frem noen punkter som de mente hadde vært avgjørende for godt arbeid og gode resultater i prosjektet: 1) Styringsgruppas rolle i prosjektet Styringsgruppa ga prosjektgruppa tillit og mulighet til å jobbe selvstendig gjennom hele prosjektperioden. Gjennom det opplevde prosjektgruppa eierfølelse og ansvarsfølelse for prosjektet og kunne forme prosjektet og gjøre egne valg underveis i prosjektet. 9

10 Prosjektgruppa opplevde at innspill og forslag ble godt mottatt i styringsgruppa og at det av avdelingslederne ble godt tilrettelagt for å prøve ut i praksis. Styringsgruppas engasjement og positive tilbakemelding underveis i prosjektet, opplevdes som god støtte gjennom prosjektets krevende faser. 2) Prosjektgruppas håndtering av oppgavene Det hadde stor betydning at prosjektet ble forankret i ledergruppa og blant de ansatte og at de ansatte på CS ble involvert fra planleggingsfasen og gjennom hele prosjektperioden. Det har vært stor grad av fleksibilitet og god arbeidslyst i prosjektgruppa. Det har vært godt teamarbeid innad i prosjektgruppa med god fordeling av oppgaver, tydelig ansvarsavklaring og godt arbeidsklima. Relevant fagkompetanse, både i prosjektarbeidet og i utprøvingsfasen av prosjektet. Tilegnet kunnskap (gjennom kurs) innen prosjektarbeid der det ble utarbeidet prosjektplan og mål for prosjektet. Det ble hentet erfaring og inspirasjon gjennom hospitering fra andre tilsvarende steder. Prosjektgruppa syntes det har vært inspirerende å få mulighet til å jobbe med andre arbeidsoppgaver en periode. Arbeidsoppgavene har vært meningsfulle og har gitt faglig og personlig utvikling. Arbeidsmengden har vært overkommelig og vi opplever at vi har klart å møte de forventningene som ligger i prosjektarbeid. 3) Prosjektarbeid på CatoSenteret Ansatte på Catosenteret har vært nysgjerrige på prosjektet og alle har svart ja til deltakelse inn i prosjektet. Den samme positive tilbakemeldingen har vi fått fra de mange eksterne hjelperne vi har brukt inn i prosjektet. Dette har hatt stor betydning for prosjektets fremdrift og positivitet i prosjektgruppa. Ved fremlegg av prosjekt på internt møte CS, der alle var inviterte, opplevde vi stort oppmøte og interesse fra alle 3 team. Vi mener at tiltak som er opprettet på CS mot slutten av vår prosjektperiode som prosjektmøter med andre prosjekt, prosjektstøtter fra KU og avsatt tid etter allmøte for fremlegg av prosjekt, er viktige tiltak både for god fremdrift og utvikling i prosjektene, kvalitet i prosjektene og for implementering i drift. 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 Innstilling til ledergruppa om Ambulant RehabiliteringsTeam (ART) Prosjektgruppa for prosjekt Samhandling ble i samtale med Finn bedt om å avgi en innstilling for et Ambulant RehabiliteringsTeam til ledergruppa. Innstillingen er gitt med bakgrunn i evalueringsrapporten fra prosjektet som ble sluttført og evaluering gjennom erfaringer som prosjektgruppa har gjort den siste måneden av prosjektperioden. ART på Catosenteret Målsetting for ART: Sikre gode overganger for bruker og pårørende i behandlingsforløpet Sikre god samhandling med brukers nettverk Fokusområder: pårørende, arbeid/skole og IP Rammer for tjenesten: Omfang og plassering av funksjon: Erfaringsvis har det under prosjektperioden vært vanskelig å anslå hvor mye av ordinær stilling som har gått med til oppgaver som ligger under Ambulerende RehabiliteringsTeam. Dette både fordi noen av oppgavene allerede ligger i egen ordinær stilling og fordi behovet for ART-oppgaver har variert. Det anbefales derfor at ambulerende/utadrettet funksjon legges til enkelte stillinger uten at det defineres en stillingsbrøk. Ut i fra omfang per i dag anbefaler vi at ambulerende/utadrettet funksjon legges på 4 stillinger som til sammen dekker de ytelsesgruppene der vi ser behovet for denne type funksjon: 1) Kreft 2) Nevrologi (rms), multitraume 3) Barn/unge 4) Hjerneslag De fire personene utgjør da et Ambulerende RehabiliteringsTeam. Vi anser det som hensiktsmessig at teamet er satt sammen av ulike yrkesgrupper slik at teamet kan spille på hverandres kompetanse ut i fra brukers problematikk. Fordeling av bruker til ART kan på den måten også gjøres med bakgrunn i brukers utfordringer: arbeid, rus, fysisk/psykisk funksjonsnivå eller annet. Evalueringsrapporten viser at det er viktig med god overføring av informasjon fra ART til nærteamene før oppholdet og at ART følger bruker med nærteam under oppholdet. For ressursbesparing og for å sikre kontinuitet i brukers behandlingsforløp, mener vi det er hensiktsmessig å legge ambulerende 19

20 funksjon til stillinger som likevel inngår i et bredt tverrfaglig nærteam. Det vil si at for delytelsen hjerneslag bør ambulerende funksjon legges til en ergoterapeut, for barn/unge-gruppa bør ambulerende funksjon legges til idrettspedagog/psykiatrisk sykepleier, for kreft bør funksjonen legges til kreftsykepleier og for nevrologi/multitraume til en sosionom. Annen kompetanse kan trekkes inn ved behov. Bruk og synliggjøring av tilbudet til ART Ved at begge MR-avdelingene og de to ulike teamene i hver avdeling har ansatte med ART-funksjon, vil det sikre at ART-tilbudet holdes oppe, og at tilbudet gis til brukere som har behov for denne tjenesten, uavhengig av diagnose og avdelingstilhørighet. Forutsetning for god implementering av tilbudet er også at det forankres hos begge avdelingslederne gjennom at de deltar på inntaksmøtene, tverrfaglige møter og har jevnlig kontakt/møtepunkter med ART. ART-tilbudet med kontaktpersoner og funksjonsområder bør også synliggjøres på Catosenterets nettside for å gjøre samhandling med bruker/pårørende og kontaktpersoner i brukers behandlingskjede enklere. Kostnadsberegninger Evalueringsrapporten fra prosjektet viser til hvordan et ART kan være ressurssparende ved god organisering av ambulante/utadrettede oppgaver, grupper fremfor individuelle samtaler og videreutvikle allerede eksisterende grupper, markedsføringsverdi, økt egenaktivitet hos bruker og ved å få rett bruker, til rett tid på rett sted. Nytteverdien av et ART er sett på for CS som en helhet. For de stillingene som får tilknyttet en ambulerende funksjon vil det likevel medføre flere oppgaver og krav om mer fleksibilitet for den enkelte. Dette betyr at hver enkelt må sammen med sin avdelingsleder, se på hvordan andre oppgaver kan omfordeles. Med bakgrunn i erfaringer fra prosjektperioden, fordeling av ART- oppgaver på fire ansatte og i flere team/grupper, mener vi at ART-oppgaver vil være overkommelige for den enkelte og kunne tilføre stillingen nye spennende oppgaver. Ambulering er det som er absolutt mest ressurskrevende av funksjonsoppgavene til ART. Likevel kan det av og til være det som er mest hensiktsmessig eller nødvendig. Erfaringer fra prosjektperioden tilsier at formøter/besøk på CS, telefoner/mail og videomøter også er gode, og i flere tilfeller vel så gode samhandlingsverktøy med bruker/pårørende/nettverket til bruker, samtidig som det er langt mindre ressurskrevende. ART må fra gang til gang også gjøre en kost/nyttebergegning på sine oppgaver, både i fht. bruk av samhandlingsverktøy og antall personer på hver oppgave. Organisatorisk plassering Ansatt med ART-funksjon er organisatorisk plassert i en avdeling og rapporterer til sin avdelingsleder. En av avdelingslederne er overordnet leder/kontaktperson for ART som har månedlige møtepunkt med ART og rapporterer videre inn til ledergruppa. 20

21 Saker for ambulant team blir henvist fra inntak, avdelingslederne, nærteam, pårørende/bruker selv eller fra andre instanser i brukers behandlingskjede. Inntak tar nødvendige kartleggingstelefoner (første telefon) til bruker etter inntaksmøtet og henviser videre til ART dersom det er behov for videre kartlegging/oppfølging før opphold. ART har møte ½ t. i uka for fordeling/diskusjon av aktuelle brukere. En gang i mnd med overordnet leder for ART. I perioder med utviklingsarbeid, stort omfang av brukere eller annet, utvides møteaktiviteten etter behov. Dette avtales med overordnet leder for ART. Antall ansatte med ART-funksjon og omfang av oppgaver må sammen med ledergruppa tas opp til evaluering. Funksjonsområder til ART 6) Kartlegging og veiledning: Kartlegging/vurderinger i forkant av oppholdet. Vurdere hensiktsmessighet i fht andre fagpersoner fra nærteamet/art som evt. bør være med. Gi informasjon til bruker/pårørende om CS: innholdet av rehabiliteringsoppholdet og forberedelser som bruker selv kan gjøre. Overføring av informasjon til de øvrige i nærteamet. Kontakt med nettverket under oppholdet. Evt etablering av nettverk etter oppholdet. Kan også fordeles til andre i nærteamet. 7) Kompetanseoverføring og sikre gode overganger i brukers behandlingsforløp: Tilbud om oppfølging av bruker i etterkant av oppholdet med deltakelse i ansvarsgruppemøter ea samarbeidsmøter etter brukers hjemkomst. Kompetanseoverføring i fht bruker til brukers nettverk i hjemkommunen. 8) Medansvar og deltaker i temagruppe Informasjons- og erfaringsutveksling Åpen gruppe på timeplanen med innhold: IP, arbeid/skole, orientering om kommunens tilbud, likemannsarbeid, hjelpemidler, ulike støtteordninger oa. Se på hvordan vi kan tilpasse/videreutvikle allerede eksisterende grupper: rms, ARR. Gruppa kan evt. også en gang i mnd være åpen for tidligere brukere (inntil 3 mnd etter avreise). 9) Kontaktpersoner for nettverk i behandlingskjeden, tilknyttet ytelsesgrupper. Legges ut på CS`s nettside under ART. Kan videreformidle kontakten til andre relevante på CS ved behov. Drive utadrettet informasjonsvirksomhet til andre i rehabiliteringskjeden ved behov i samarbeid med avdelingslederne og KU. 10) Videreutvikle ambulante tjenester i samarbeid med KU (eks nettverkstreff/kursvirksomhet). Aktuelle samhandlingsverktøy: ambulerende besøk, polikliniske møter/behandling, telefoner, mail og videomøter 21

22 Innstilling til ledergruppa: Opprette et Ambulerende RehabiliteringsTeam med funksjonsoppgaver, rammebetingelser og organisering som beskrevet over. Gi en av avdelingslederne det overordnede ansvaret for ART. Ta stilling til hvordan og hvem ART-funksjonene fordeles på. Sette evalueringsdato for ART. 22

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1:

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1: ListeREhabilitering fase 2 - tverrfaglig kompetanseheving på tvers av kommuner og nivå Prosjektbeskrivelse Om det regionale samarbeidet innen helse i Listerregionen Listerregionen består av kommunene Farsund,

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Rehabiliteringskonferansen 12.10.15 Avdelingsleder Gro Aasland Avdeling

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering 2015

Anskaffelse rehabilitering 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering 2015 Utfordringsbildet

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10. Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? 1 Disposisjon Hvem er vi? Faktorer som påvirker ideologi mellom-menneskelige forhold organisatoriske forhold Dokumentasjon

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR. Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering

ÅRSRAPPORT FOR. Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering 2 3 Beskrivelse av prosjektet Fagforum rehabilitering ble etablert i august 2010.

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHETSPLAN 2014 Planen bygger på: Kommuneplan Føringer i HØP (Handlings- og økonomiplanen) Evaluering av virksomhetsplan 2013 Innspill fra ansatte, ledere og stab Signal fra Oppvekst og levekårstab

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam styrking av helsetjenesten på tvers av sykehus og kommune Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam samhandlingsprosjekt

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 3 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Ortopedi Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Roar Høidal Fysioterapeut Helseløft for Kongsbergområdet (gruppeleder)

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT INTERNT SÅRSENTER PÅ CATOSENTERET

PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT INTERNT SÅRSENTER PÅ CATOSENTERET PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT INTERNT SÅRSENTER PÅ CATOSENTERET 0 Innhold Mål for prosjektet... 2 Tidsramme... 2 Deltakere i prosjektet... 2 Styringsgruppa:... 2 Referansepersoner:... 2 Prosjektgruppa:... 3

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer