LANDSRÅD-NYTT ASPERGERE FANGET I HJELPE- APPARATET LÆREKANDIDATORDNIN- GEN PÅ VIUNO MARENSROPROSJEKTET SIDE 5 SIDE 26 SIDE 14

Transkript

1 LANDSRÅD-NYTT UTGIVELSE NR LÆREKANDIDATORDNIN- GEN PÅ VIUNO SIDE 5 ASPERGERE FANGET I HJELPE- APPARATET SIDE 14 MARENSROPROSJEKTET SIDE 26

2 STYRELEDERS SPALTE. Våren er igjen kommet vi skriver mai måned, og årets vårkonferanse er like om hjørnet. Denne gang avholdes den i Trondheim - på Rica Nidelven Hotel, helt ved elvekanten og i byens midte. I over 31 år har Landsrådet arrangert vellykkede konferanser, og vi har også for den forestående konferansen forhåpning til at så vel de respektive tema samt rammen rundt det hele vil innfri. Vår intensjon om å skulle videreføre en standard med maksimalt utbytte for deltagerne, har alltid vært en utfordring når vi bygger opp ramme og tema for konferansene. Fredrik Langfeldt, styreleder Det å skulle bringe frem tidsaktuelle tema, finne dyktige og troverdige foredragsholdere samt sette det hele opp med en gjennomgående rød tråd, er like krevende hver gang. Når vi etter møysommelig planlegging og arbeid har fått sydd sammen et konsept vi har tro på, gjenstår det så et høyt spenningsmoment hvorvidt vi har gjort de riktige valg som fenger interesse for påmelding og deltagelse blant våre medlemmer og andre. Vi erfarer også at våre konferanser etter hvert blir veid opp mot alternative tilbud fra andre. Så lenge vi opprettholder kvalitet på våre konferanser samt har et relativt lavt kostnadsnivå for deltagelse, mener vi imidlertid å være et godt alternativ. I fjor realiserte vi mange års tenkning om å kunne arrangere en konferanse som også var tilrettelagt for deltagelse blant våre deltakere og tjenestemottakere i skjermet og offentlig sektor. Innflytelse på arbeidsplassen ble satt som tittel på vårkonferansen som ble arrangert i Oslo. Vi fikk svært god respons og oppslutning, og det å innlemme også de vi jobber for ble svært godt mottatt og bekreftet at dette er et tilbud som bør videreføres i vår organisasjon. Det å åpne for større bredde og innlemmelse av brukergruppen vi jobber for, mener vi bidrar til å styrke den enkeltes muligheter og tro på egne ressurser. Årets deltagere i TV-serien Ingen grenser på NRK, viste oss hvordan 11 sterkt funksjonshemmede besteg toppen av Snøhetta. Disse gjennomførte, gjennomlevde, trosset og til slutt oppnådde de mål de hadde satt seg. Deltagerne viste oss at uavhengig av type funksjonshemming og utfordringer, er det ofte i hodet at problemene sitter sterkest og at det videre er i hodet løsningene ligger. De har bevist at en funksjonshemming ikke behøver å være til hinder for å nå de mål en setter seg. Gjennom gjensidig forståelse, holdninger, samarbeide og tilgang til involvering er det meste mulig. I vår sammenheng handler det om at vi har tro på de vi jobber for og deres muligheter, ved å slippe de til i våre fora. Under konferansen i Trondheim har vi forhåpninger til å kunne utveksle tanker og ideer i forhold til organisasjonens videre strategi og utvikling. Som et arbeidende styre trenger vi medlemmenes input til videre arbeid, og ikke minst tilbakemeldinger på strategien fremover. Velkommen til Trondheim! Fredrik Langfeldt

3 Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede LAFY v/ Fredrik Langfeldt c/o Prima as Idrettsveien Heimdal Mob: E-post: lafy@online.no Hjemmeside: Ansvarlig redaktør og grafisk design David Johansen Auby Tlf: E-post: daubyj@gmail.com Redaksjon Audun Auby Jan Peter Hegg Leder Fredrik Langfeldt Prima AS Tlf E-post: fredrik.langfeldt@ prima-as.no Nestleder Audun Auby Larvik kommune, Arbeid og Kvalifisering Tlf: E-post: audun.auby@ larvik.kommune.no Styremedlemmer: Mona Fredriksen OK-Service as post@ok-service.no Eivor Iversen Hamar Arbeid & Aktivitet Tlf: E-post: eivor.iversen@hamar. kommune.no Vararepresentanter: Jane Midtbø ASVO Kongsberg Tlf: E-post: jane.m@asvo-kongsberg.no Elisabeth Lund Uni-K as Tlf: E-post: 202@uni-k.no Trykk: Arbeid og Kvalifisering i Larvik. 5 Læ r e k a n d i d a t o r d n i n g e n p å Vi u n o 10 A s p e r g e r e f a n g e t i h j e l p e a p p a r a t e t 19 Hvordan blir voksenlivet mitt? 22 As v l o p p s u m m e r e r Br o f o s s-rapporten 26 Fysisk f u n k s j o n s h e m m e d e i arbeidslivet 3

4 Hvorfor er det slik at folk som spiser frukt på jobben, gjør en bedre jobb? Tar du deg en banan når du føler at energien synker, får du raskt et energipåfyll. Spiser du en pære en halvtime før lunsj, får du fart på fordøyelsen. Og velger du frukt som mellommåltid både én og to ganger om dagen, blir du lett til sinns og lett i kroppen. Sånn er det. Derfor er det lurt av ledelsen i enhver virksomhet å tilby frukt på jobben. Både fordi det er godt, fordi det er fristende og fordi det øker trivsel, ytelse og arbeidsglede. Flere og flere har forstått dette. Derfor leverer vi i Jobbfrukt fristende fruktkurver til stadig nye kunder, både offentlige og private. Alle kurvene innholder frisk frukt av topp kvalitet. Og alle blir pakket og levert av en bedrift i nærheten av deg. Jobbfruktbedriftene gir arbeid til personer som trenger litt ekstra tilrettelegging. Vi gleder oss til å samarbeide med deg! Gå inn på jobbfrukt.no for å bestille eller for mer informasjon. Det er lett å kjenne igjen en god arbeidsplass Over 600 personer i totalt 80 bedrifter arbeider med Jobbfrukt. Bli med på Jobbfruktlaget. Jobbfrukt.no / tlf. Jobbfrukt.no

5 På Viuno jobbes det flittig blant lærekandidatene. læring på viuno Lærekandidatordningen er en tilpasset form for lærlingeordning, der oppgavene og læremålene er tilpasset hver enkelt persons forutsetninger. Landsråd-nytt har vært på besøk i lærekandidatordningens mekka - Østfold - for å få et innblikk i hvordan bedriften Viuno utfordrer sine lærekandidater. Tekst av David Auby Lærekandidatordningen er et samarbeide mellom Østfold fylkeskommune og VTA-bedriftene i Østfold. VTAbedriftene har opprettet et eget opplæringskontor (OK-VTA) som tar seg av opplæringskontraktene med kandidatene. OK-VTA har to ansatte og 10 medlemsbedrifter i Østfold. OK-VTA har ca 80 lærekandidater i ulike fag, som logistikkfag, salgsfag, kontor- og administrasjonsfag, institusjonskokkfag, anleggsgartnerfag og resepsjonsfag. De fungerer som et bindeledd mellom medlemsbedriftene, lærekandidatene, NAV og Østfold Fylkeskommune. På Viuno Vi har vært på vekstbedriften Viuno i Fredrikstad og sett med egne øyne hvordan ordningen foregår. Økonomiansvarlig Sunita Mistry og Jan Håkon Tolfsen, daglig leder, ga meg gode svar på hvordan lærekandidatordningen foregår. Hvordan fungerer lærekandidatordningen? - Lærekandidatordningen er en tilpasset form for lærlingordning, der oppgavene og læremålene er tilpasset hver enkelt persons forutsetninger. De som er i målgruppen er inne til en vurdering hos oss. Men det er ikke alle som får plass. 5

6 På Viuno arbeides det blant annet med ved. Jobber alle lærekandidatene her på bygget? - Nei, vi har to kandidater som er utplasert på vanlige arbeidsplasser - en jobber i barnehage, en annen på kirkegård. Hvor kommer de forskjellige kandidatene fra - Lærekandidatene kommer fra Fredrikstad og omegn - hvaler og Sarpsborg. Hvordan foregår opplæringen? Kandidatene er som vanlige lærlinger, bare at de lærer et mindre område av faget. Vi plukker ut de komponentene som vi synes passer, så får kandidaten opplæring i disse. Alle kandidatene har en individuelt tilpasset opplæringsplan som de følger. Her kommer både teoretiske og praktiske mål frem. Etter endt lærekandidatperiode er det ikke en selvfølge at det står en jobb klar, men vi håper at dette skal gjøre at de står sterkere og mer klar for å komme inn i en jobb. Hva slags fag kan man ta opplæring i her? Vi har blant annet catering, vedarbeide og logistikk. Til slutt: dere har skiftet navn fra Mineberget til Viuno. Hva står Viuno for? Vi har hatt navnet Mineberget i over 30 år. Nå var det på tide med et navneløft. Uno står for èn. Så det blir en kombinasjon av vi og en - fellesskapet og den enkelte. 6

7 FAKTA OM VIUNO VIUNO er en moderne og solid Vekst-bedrift for personer med varige eller midlertidige yrkeshemminger. Vi leverer en rekke profesjonelle varer og tjenester innen flere områder. De aller første kompetansebrevene deles ut Onsdag 12.oktober 2011, i samarbeid med Østfold Fylkeskommune, ble det delt ut kompetansebrev for første gang i historien. Østfold er først ute med å ha en seremoni for utdeling av kompetansebrev for lærekandidater som har bestått kompetanseprøven sin. Det er Opplæringskontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKvta) som sto som arrangør, og utdelingen ble holdt i Sarpsborg Asvo sine lokaler på Grålum. Lærlinger har i alle år blitt invitert av bransjen de har tatt fag/svennebrev i til en formell utdeling av et fag/svennebrev. Lærekandidatene har ikke hatt den samme muligheten, men det har endret seg nå. Ordningen med fagopplæring innenfor VTA-bedrifter er ny, og andre fylker vender blikket mot Østfold. I år ble 11 lærekandidater bedt til høytidelig overrekkelse av kompetansebrev, og 10 møtte opp. Helge Jan Nilsen (styreleder for OKvta) holdt en innledende tale, og Inger Christin Torp (leder for opplæring-, kultur-, og helsekomiteen) delte ut kompetansebrevene. Tilstede var også daglig leder for OKvta, Heidi Ekran og to representanter fra Østfold fylkeskommune, fagopplæringsseksjonen - seksjonsleder Jon Stanley Fredriksen og rådgiver Kristin St.Hilaire. Dagen ble avsluttet med middag, kaffe og kake. Kontakt oss gjerne for eventuelle andre muligheter. Vi er fleksible, og er i kontinuerlig utvikling. VIUNO er i første rekke en underleverandør til industrien. Samtidig retter vi oss mot organisasjoner og privatpersoner med endel av våre produkter og tjenester. Se også viuno.no Les mer om lærekandidatordningen på 7 6

8 Asperger Øyvind Johannesen har evner, og håper at arbeidsgivere tørr å gi dem en større sjanse. Aspergere fanget i hjelpeapparatet Øyvind Johannesen har asperbergs-syndrom. Men hva er egentlig aspergers? Og hvordan tas folk med dette syndromet imot av arbeidslivet? Skrevet av Øyvind Johannesen 8 I dagens samfunn går det mange unge mennesker med Aspergers syndrom uten jobb, eller utsikter til å få seg jobb. Men hva er Aspergers Sydrom? Og hvorfor kommer de seg ikke ut i arbeidsmarkedet? La oss begynne med hva en person med Asperger er og hva aspergers ayndrom er: aspergers syndrom er en alvorlig utviklingforstyrrelse som ikke kan kureres. For å forenkle det helt ned til det grunnleggende kan man si at de har sosial dysleksi, koblet med noen forsterkede muligheter i andre områder. Særlig i det intellektuelle spektret. Mange av disse tendensene er individuelle. Stor variasjon Aspergere er en meget variert gruppe. Det går ikke an å beskrive en med diagnosen og så sette det som standarden siden alle tilfeller er unike. Vi har en tendens til å ha en del av de samme personlighetstrekkene, eksempler er problemer med forandring, vanskeligheter med å tolke sosiale signaler som vanlige folk kan forstå automatisk, og vanskeligheter med å forstå andres følelser (dette er ikke det samme som at de ikke forstår følelser men at de kan ha problemer med å forstå at andre blir såret). Aspergere har tendenser til å ha en rekke med varierende interesser/hobbyer hvor de så absorberer så og si det som er å finne av informasjon, til de begynner å kjede seg fordi de er eksperter, og legger den gamle interessen på hylla for så å plukke opp en ny interesse. Dette kan være så intenst at folk som er

9 rundt dem kan plukke opp interessen selv. Vi kan være uvanlige i måten vi snakker på, om det så er å være for formell, snakke for fort eller for sakte, eller til og med være monotone. Vi kan ha verbale tics som stamming eller snakke stakkato når vi er oppspilt over noe. Mange oppfatter oss også som uinteresserte siden vi enten ikke fokuserer på øynene deres når de snakker (aspergere følger med, men de har en tendens til å følge med på alt som skjer), eller vi kan være for fokuserte og det blir fort ubehagelig for mange siden de er ikke vant med at noen gir dem sin fulle og hele oppmerksomhet. Aspergere kan også virke selvopptatte. Dette kommer av et mindreverdighetskompleks som bunner i at de ikke passer inn og blir mobbet i oppveksten. De føler seg derfor mindre verdt enn andre og har et behov for å bekrefte sin egen verdi. Dette er ikke nødvendigvis unikt for aspergere, men noe de kan utvikle fordi de blir mobbet, og er ofte mobbeofre siden de er utenfor de normale barnas forståelse. Blir satt i bås Desverre har unge aspergere en tendens til å falle utenfor når det gjelder jobb. Dette kommer av at aspergere bli klassifisert som autister av et uvitende system, man kan ikke sette aspergere i bås. Dette fører desverre til at man gjerne blir gående uten jobb. Dette fører til en negativ utvikling for oss i den grad at vi har gjerne et behov for å utnytte kapasiteten vi har i hodet. Vi får som oftest ikke muligheten fordi vanlige folk har trøbbel med å forstå oss og/eller er redde for det de ikke kjenner til og er uvillige til å måtte gjøre store tilpasninger for en person som kanskje ikke kan passe inn på arbeidsstedet. Mindre kjent for folk flest er også det faktum at diagnosen er beslektet med ADD/ADHD og Tourettes syndrom. Disse tre har en del felles symptomer - som indre uro. Relativt ny diagnose Noe av grunnlaget jeg legger for dette er mine egne erfaringer som asperger. Diagnosen Asperger Syndrom er relativt ny. Den kom på kartet i Norge i 1994 og vi ble sett på som særinger. I mitt tilfelle så trodde de at jeg fikk en hjerneskade under fødselen. Derfor ble jeg utført diverse prøver på for å finne ut om hvor denne skaden lå hen i hjernen og omfanget. Desverre har unge aspergere en tendens for å falle utenfor når det gjelder jobb. Dette kommer av at aspergere bli klassifisert som autister av et uvitende system. Jeg har gjennomgått så å si alt som er av hjerneprøver, som EKG, MRI, IQ-tester osv. Mange unge som man ikke hadde noen forklaring på hvorfor var annerledes, kunne man nå forklare hva som var annerledes med og dermed legge ting til rette for dem for at de skulle passe bedre inn med sine jevnaldrende. De ble likevel mobbet, men man kunne følge dem bedre opp rundt dette. Ikke minst kunne man tilby terapi hos psykologer for både personen med asperger og familien rundt dem. I mitt tilfelle kunne man hjelpe meg med å organisere meg bedre og samtidig prøvde man å få mine jevnaldrende til å forstå at jeg var ikke helt som dem og få meg til å fungere bedre sammen med de andre. Akademisk sterke Aspergere kan være akademisk svært dyktige, men før eller senere vil vi etter hvert begynne å stille spørsmål med lekser, om enn underbevisst. Særlig begynner dette å dukke opp rundt ungdomsskolealder. Grunnen er at aspergeren selv gjerne har utviklet seg slik at de begynner å få bedre og raskere forståelse for fagene slik at de ikke ser grunnen til hvorfor de må gjøre disse. Igjen er dette grunnlag for mobbing fra klassekamerater. Det er ikke usannsynlig å se tegn til depresjoner hos unge aspergere grunnet mobbing. Enkelte tegn kan være overspising som en form for trøst, eller andre former for selvmedisinering. Vanskeligheter med å skaffe jobb Når det gjelder å skaffe seg jobb så er det ikke nødvendigvis lett for aspergere, særlig ikke sånn som situasjonen er nå til dags med et urealistisk syn på at alle som utlyser jobber krever en eller annen form for akademika og/eller erfaring. Elever fra yrkesfaglig sliter der. Særlig i yrker som har blitt utdatert fordi samfunnsmentaliteten har utviklet seg bort fra disse yrkene, som radio og tv-reparatør. Jeg vil si at reform 97 har mye av skylden der. Grunnen til dette vil jeg si er at alle skulle inn å gjennomføre teoretisk skole på videregående der alle skulle ha en viss grad av akademika, dette var ikke blitt tilpasset til fagene som man gikk på fordi man tenkte at alle skulle gjennom det samme på yrkesfag uansett linje. Dessuten etter endt yrkesfaglig skulle man finne seg lærlingeplass selv, uten hjelp fra skolesystemet som hadde som krav at man gikk i faglære etter skolegan- 9

10 10 gen. Så det er ikke bare aspergere som sliter med dette. I midlertid så kan de med aspergers som klarer å håndtere akademika og har rettet seg inn mot det ha større sjans til å klare seg i arbeidsmarkedet. Et godt eksempel på det er en slektning av meg. Han ble født etter krigen og har ikke offisielt fått diagnosen. Han vet imidlertid at han er en nå i senere tid. Dette var før diagnosen eksisterte så han fikk ingen forskjellsbehandling fra skole eller arbeidsmarked. Han var meget akademisk flink og kom inn på legestudiet. Etter endt turnus spesialiserte han seg og ble øyekirurg. han driver nå sin egen praksis og er meget flink på feltet sitt. Gode tips For de som ikke klarer å komme seg ut i jobb er løsningen å begynne med å prøve å få hjelp fra NAV. Det som vanligvis brukes av dem er gjerne forskjellige typer jobbsøkerkurs og muligens noe omskolering som f.eks, at Nav kan finansiere ting som truckførerkurs hvis dette garanterer jobb. Ting som kan gjøres for å hjelpe aspergere i en jobbsituasjon er: 1. å la han/henne få muligheten til å bevise at de kan gjøre det de hevder de kan 2. gi han/henne tettere oppfølging enn en normal person 3. la dem få ha struktur i hverdagen, uten for store endringer på en gang. 4. Gi dem et forvarsel om viktige endringer slik at de kan akklimatisere seg mentalt på endringene. Til syvende og sist er det ikke mye som trengs, men at de må få muligheten til å prøve seg. Men som en advarsel må man heller ikke gi oss noen unnskyldning til å være duster. Asberger diagnosen er en del av det vi er, ikke en unnskyldning eller et fripass for å kunne være ufordragelige. Heldigvis er den beste tingen ved oss at vi kan forandre oss fort og tilpasse oss rimelig raskt til en situasjon, kanskje bedre enn mange andre. Den beste medisinen som eksisterer for oss er selvinnsikt og vilje fra andre til å hjelpe oss med å forstå oss selv. Sammen med en sjanse til å bevise at vi duger. Årsaker til aspbergers Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing). De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme. Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser

11 Unicus er et norsk konsulentselskap som fokuserer på autismens positive særtrekk. De ansatte på Unicus har asperger syndrom, noe de ikke ser som noen hindring. Tekst hentet fra Unicus.no Unicus er en nisjeaktør som leverer tjenester for testing av programvare på markedsmessige vilkår. Unicus tar utgangspunkt i menneskers sterke sider og interesser. Det som skiller Unicus fra andre konsulentselskaper er at de ansatte har Asperger syndrom. Dette er personer med unike egenskaper som kommer kundene til gode; egenskaper som detaljfokus, nøyaktighet, strukturert og systematisk tilnærming - faktorer som er etterspurt i dagens marked. Unicus fokuserer på muligheter fremfor begrensninger og ser det enkelte individ. Unicus sine verdier Kjerneverdiene er en viktig del av Unicus sin identitet. De gjennomsyrer den daglige driften og relasjonen internt og til omverden. Unicus sine kjerneverdier er: Menneskelig fokus Inspirerende Løsningsorientert For Unicus er det særlig viktig å ha mennesket i fokus. Unike egenskaper gir unike resultater. Unicus skal være inspirerende for samfunnet, ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere. Unicus er en bedrift som skal oppleves som fleksibel og løsningsorientert, både av kundene, samarbeidspartnerne og de ansatte. Unicus 20 % regel Unicus drives på markedsmessige grunnlag og virksomheten er avhengig av å gå med overskudd. Virksomheten er positiv for individene og samfunnet, men de har ikke plass for alle. Det er derfor nedfelt vedtektene at: 20 % av selskapets driftsresultat skal hvert år tilføres en eller flere uavhengige profesjonelle organisasjoner som bidrar positivt til livskvaliteten til autister som ikke er funksjonsdyktige nok til å kunne jobbe i Unicus eller lignende virksomhet. Alternativt kan Unicus selv iverksette tiltak til slike personer for samme sum i egen regi. 11

12 Nytt fra departementet Vi fortsetter med vår faste spalte Nytt fra departementet. Her vil vi presentere aktuelle saker fra regjeringshold som er relevante for alle LAFY-interesserte. Tekstene er hentet fra regjeringen.no POLITIATTEST FOR Å JOBBE I SKJERMEDE BEDRIFTER Fra 1. mai må alle som ansettes i skjermede bedrifter legge fram politiattest. Målet er å forhindre seksuelle overgrep. Utviklingshemmende er en utsatt og sårbar gruppe tiltaksdeltakere. Jeg er veldig opptatt av at denne gruppen har en trygg arbeidsplass. Politiattest kan motvirke at uskikkede personer ansettes i denne type bedrifter. Jeg er glad for at et samlet Storting står bak dette kravet som gir utviklingshemmede bedre vern i tiltak, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Ingen garanti Statsråden understreker at en politiattest aldri vil være en garanti mot overgrep, men at et slikt krav kan ha en forebyggende effekt. Kravet om politiattest gjelder kun for nyansatte. ta kontakt med politiet for å få nødvendige opplysninger dersom de har mistanke om straffbare forhold knyttet til arbeidstakere, sier arbeidsministeren. Arbeidsdepartementet skal vurdere om kravet om politiattest også bør gjelde for tiltaksdeltakerne. Dette arbeidet er forventet å bli avsluttet i Stortinget vedtok 20. mars 2012 den nødvendige lovendringen og regjeringen har i dag fulgt opp med sanksjon av loven og samtidig fastsatt de nærmere reglene i forskrift. Forskriften gjelder for skjermede bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA-bedrifter). Dette har vært en viktig problemstilling. Jeg understreker at arbeidsgiver har anledning til å 12

13 UNIVERSELL UTFORMING LØNNER SEG FOR ALLE For første gang foreligger en studie av hvordan folk verdsetter tiltak for universell utforming i bygninger og uteområder i Norge. Konklusjonen er klar: Verdien ved universell utforming er høy og overstiger raskt kostnadene ved tiltakene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. For nye bygninger og uteområder i Norge er det lovpålagte krav om universell utforming. -Dette er viktig og nyttig kunnskap både for politikere og forvaltere av bygninger og uteområder. Det har alt for ofte bare vært kostnadene ved universell utforming som har blitt beregnet. Nå ser vi også gevinsten, sier statssekretær Henriette Killi Westhrin. Analysen bekrefter at universell utforming gir generelle kvaliteter som alle er enige om har høy verdi. Dette gjør det mulig å gjøre en bedre vurdering av kost/ nytte knyttet til universell utforming og tilgjengelighet sier Killi Westhrin. Har økonomisk nytteverdi Det ble gjennomført samfunnsøkonomiske nytte/kost analyser for å kartlegge kostnadene ved universell utforming. Det er de fleste tilfeller enkelt å beregne dette men det har hittil vært vanskelig å vise en økonomisk nytteverdi. Basert på vurderinger fra et representativt utvalg av befolkningen ble nytteverdiene beregnet for 18 tiltak for universell utforming av bygninger og uteområder i Norge. Det ble også utviklet et regneverktøy som viser om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dersom et mindre rådhus på 2 etasjer uten heis med 30 ansatte og ca 40 besøkende hver dag, installerer en heis, vil dette gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca kroner. Ut over det kommer mange positive effekter som ikke kan prissettes. Dette kan være økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser, reduksjon i antall skader og økte muligheter for jobb. Blant de 18 tiltakene som er verdsatt er blant annet jevnt belegg på gangveier, visuell markering av inngangsdører, handikaptoalett, teleslynge og belysning ut og inne. Analysen er utført av Analyse & Strategi AS med støtte fra Vista Utredning AS og svenske eksperter på nyttekostnadsanalyser. I tillegg er det laget en veileder som forklarer hvordan beregningsmodulene skal brukes. 13

14 Døv, døvblind eller hørselshemmet. Signo Rycon AS har fire ulike arbeidstrening/arbeidsmarkeds tiltak for NAV Oslo. Kontakt oss for mer informasjon på Vi skaper arbeidsglede admin 14

15 Industri Lambertseter AS Cecilie Thoresensvei 9-11, 1154 Oslo Tlf: Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT 15

16 16 Konferansen avholdes på Rica Nidelven Hotel

17 17

18 18

19 Hvordan blir voksenlivet mitt? De siste par årene har det vært stor debatt i media rundt funksjonshemmedes plass i arbeidslivet. Landsråd-nytt tok en prat med jenta Silje (21) om hvordan hun ser på sine fremtidsutsikter som funksjonshemmet arbeidstaker. Silje (21) sitter i rullestol og har sterkt nedsatt funksjonsevne. Hodet er det ingenting feil med og ved hjelp av en bryter i nakkestøtten kan hun kommunisere med omverdenen ved hjelp av en liten skjerm som er festet til rullestolen - en såkalt Rolltalk. Med unntak av funksjonshemningen er Silje som alle andre unge voksne. Hun lurer på hvordan fremtiden kommer til å se ut. Hvor hun skal bo og hvilken jobb hun skal ha. Det sistnevnte er det mest kompliserte i livet til Silje akkurat nå. Etter videregående skole har Silje og fostermoren Rita Hansen forsøkt å finne passende arbeid til Silje, hittil uten resultat. - Stokke kommune har i utgangspunktet ønsket å gi Silje et eget tilbud. Men så langt har de ikke klart det, forteller hun. Nå har Silje og Rita bestemt seg for å lete etter arbeid utenfor kommunens grenser. Etter endel frem og tilbake har de nå lagt inn en søknad hos AoK (Arbeid og kvalifisering) i Larvik. Av David Auby Silje (21) - Nå holder jeg på å finne ut hvordan Silje kan fraktes til og fra jobben i sin egen bil. Det er jo en utgift vi må stå for selv, siden arbeidsplassen ligger i en annen kommune. Samarbeid I bunnen ligger en vanskelig problemstilling. Hvordan skal man legge til rette for at en multifunksjonshemmet med normal intelligens skal kunne gjøre et givende arbeide? Og hvordan få til dette i en liten kommune? - Jeg synes kommunen burde ha samarbeidet mer med de andre kommunene i nærheten. Stokke kommune har insistert på at de ønsket å gi et eget tilbud, men det har de ikke klart å gi. Jeg føler vi har kjempet en hard kamp med kommunen. Men etter at vi engasjerte advokat har det blitt lettere. - Det vi fikk tilbud om var dagsenter, fortsetter Rita. Men det takket vi nei til. Mange interesser Silje har mange interesser, og på spørsmål om hva hun kunne ønske å bli hvis hun fikk velge mellom alt, er skuespiller svaret - kanskje da spesielt i TV-serien Hotel Cæsar. Men så enkelt er det ikke for Silje. Spørsmålet blir ikke hva ønsker du å gjøre?, men heller hva kan jeg gjøre? Det spørsmålet er det ikke lett å svare på, for mulighetene er ikke så mange - til tross for mange tekniske hjelpemidler. Allikevel fortsetter Rita og Silje å lete etter arbeid der mange i samme situasjon sikkert ville ha gitt opp. 19

20 Annonseinformasjon LANDSRÅD-NYTT Utgiver Redaktør Adresse Telefon E-post Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede David Johansen Auby LAFY v/ Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal Tidskriftets mål og funksjon Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er engasjert i de yrkeshemmedes hverdag. Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere som jobber med relaterte oppgaver. Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet. Annonsepriser for medlemsbedrifter Annonsemaler Stilling ledig: 100 x 142mm Småannonse, liten: h37 x 61 mm Småannonse, stor: h67 x 61 mm 1/2 side: 215 x 142 mm + 3 mm utfallende kanter 1/1 side: 215 x 285 mm + 3 mm utfallende kanter Annonsepriser 1/2 side 4 farger: kr ,- 1/1 side 4 farger: kr ,- Baksiden 4 farger: kr ,- Annonsene leveres i pdf eller eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i 100% størrelse. For utgivelsesplan 2012 ta kontakt med oss på telefon eller . Stilling ledig Småannonser 1/2 side 4 farger 1/1 side 4 farger Kr ,- Kr. 500,- Kr ,- Kr ,- Kun medlemmer 40 % rabatt 40 % rabatt

21 Organisasjonen Grunnleggende prinsipper Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordninært arbeid. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving. Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi. Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende fag- og arbeidsmiljø. Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status. Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den aktuelle samfunnsdebatt. Avholder årsmøter hver vår. Er delt inn i fylkeslag. Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene. Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser. Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv. Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte av. Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede? Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede, uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene, private bedfrifter eller andre typer organisering. Kontingenten 1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd kr. 3000,- pr. år 2. Virksomheter med maksimum 10 plasser kr. 3000,- pr. år 3. Øvrige virksomheter kr. 7500,- pr. år 4. Enkeltmedlemmer kr. 3000,- pr. år Jeg ønsker medlemskap Type virksomhet... Antall yrkeshemmede arbeidstakere... Navn... Adresse... Fyll ut kupongen og send eller faks den til: LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS, Idrettsveien 2, 7072 Heimdal. Postnr./sted... Tlf... Faks... Kontaktperson...