Jobb for alle ARBEIDSLIV OG P SYKISK HELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jobb for alle ARBEIDSLIV OG P SYKISK HELSE"

Transkript

1 Jobb for alle ARBEIDSLIV OG P SYKISK HELSE

2 Knus mytene i arbeidslivet! Rådet for psykisk helse vet at mange med psykiske plager møter stengte dører i arbeidslivet. Ikke fordi de ikke kan jobbe, men fordi fordommer om mennesker med psykiske lidelser er et hinder for at arbeidsgivere tør å gi alle en mulighet. Jeg er ganske sikker på at det er holdningene våre, og ikke mangelen på ordninger, som er det største hinderet for et mangfoldig arbeidsliv. Jeg tror vi trenger noen skikkelige mytebrytere for å åpne døren til arbeidslivet. De viktigste mytene vi må ta oppgjør med handler om at mennesker med psykiske problemer er mindre produktive, har høyere sykefravær og krever altfor mye oppfølging. Undersøkelser viser det motsatte. Faktisk er vår erfaring at mennesker med psykiske lidelser trenger å bli sett, fulgt opp i forhold til arbeidsoppgavene og få tydelige tilbakemeldinger. Med andre ord det samme som de aller fleste av oss forventer i et arbeidsforhold. Det betyr ikke at det er uproblematisk å ansette mennesker med ulike erfaringer på jobben. Det er utfordrende å være leder. Men all erfaring viser at et mangfoldig arbeidsliv er et godt arbeidsliv for alle. Mangfold viser stor takhøyde og tillit, noe alle på arbeidsplassen kan nyte godt av. Jeg ønsker at enda flere ledere med personalansvar blir med på å knekke myter om psykisk syke i arbeidslivet. Dette temaheftet inneholder gode eksempler som kan gi inspirasjon. Tiden er moden for å ta en beslutning, basert på fakta, ikke på myter. Bli med oss og vis at disse mytene ikke lever hos dere! Si ja til et rausere og mer mangfoldig arbeidsliv! Sunniva Ørstavik generalsekretær i Rådet for psykisk helse

3 OPPFORDRER ANDRE: - Min oppfordring til andre ledere er at det bør være rom for å gi mennesker en sjanse. Men ikke gi falske forhåpninger, og ikke ansett uten at det er behov, sier Reidar Sørvåg i Rema 1000 i Sandnes. - Alle får en fadder i starten Logistikksjef Reidar Sørvåg i REMA 1000 Distribunal nøler ikke med å ansette folk som har slitt med psykiske problemer. Han oppfordrer andre bedriftsledere til å gjøre det samme. Hos oss har vi foreløpig ansatt fem som har slitt med ulike problemer. Samtlige har prestert, imponert og utført arbeidet tilfredsstillende. De møter alltid opp og har så godt som null fravær, forteller Reidar Sørvåg. Han er logistikksjef i REMA 1000 Distribunal i Sandnes. I 2006 fikk han prisen «Leder viser vei» fordi han våger å velge utradisjonelt når han ansetter nye medarbeidere. Foreløpig har jeg bare gode erfaringer. De har kapasitet, kunnskap og kompetanse, men på grunn av huller i cv-en har de mistet mye av selvtilliten, sier han. Den første fasen Prøvetid for nye kandidater skjer i samarbeid med firmaet Kursendring. Først får kandidaten en praksisplass, med tett oppfølging av fadder. Fadderens oppgave er å være en støttespiller, samt å følge med på om kandidaten fungerer, både sosialt og med de ulike arbeidsoppgavene. Starten skal være god. Vi har en fadder i den første myke perioden for at kandidatene skal føle seg trygge og velkomne, sier Sørvåg. Vaktmester Kristian Vatne har oppgaven som fadder den første fasen. Til nå har han bare positive erfaringer. Jeg synes samtlige har vært flotte og givende å jobbe sammen med. Jeg tør også påstå at de er usedvanlig pliktoppfyllende, og har minimalt med fravær, sier han. Etter et par uker møtes kandidaten, en representant fra Kursendring, Vatne og Sørvåg til en samtale. Så lager vi en plan for veien videre. Det viktigste er om dette virkelig er noe kandidaten trives med og vil, sier Sørvåg. Han ønsker å være med i hele prosessen og engasjerer seg i hver enkelt. Hos oss er det kort avstand i hierarkiet. Alle skal føle seg trygge. Terskelen for å ta kontakt er lav. Riktig og rettferdig For meg er det nødvendig at alt skal foregå riktig og rettferdig. Jeg vil ikke gi falske forhåpninger og sier fra første dag at jeg ikke kan love en fast ansettelse. Det ville være som å sparke en som allerede ligger nede. Men er kandidaten klar, og jeg har behovene, så er jobben sikret. I praksisperioden fram til en eventuell fast ansettelse er det NAV som betaler regningen. Etterpå tar REMA 1000 kostnadene, med alle forpliktelsene som hører til i et normalt arbeidsforhold. Skal vi bidra, må noen ta startkostnadene. Vi er tross alt en kommersiell bedrift, sier han. Sørvåg benytter enhver anledning til å oppfordre andre bedriftsledere til å gjøre det samme. Jeg tror få bedrifter ser muligheten. De ser bare kostnadene og er skeptiske fordi de antar det vil medføre stort fravær. Det er mange rare holdninger der ute. Fakta er at de går glipp av god og kompetent arbeidskraft. Arbeidets betydning Renhold, vareplukking og kontor. Arbeidsoppgavene er enkle, og det kan til tider bli ensformig og kjedelig. Likevel har vi godt utdannete mennesker her. Og mange har behov for den Hos oss er det kort avstand i hierarkiet. Alle skal føle seg trygge. Terskelen for å ta kontakt er lav. muligheten arbeid her hos oss kan gi dem. Vi gjør mye for å få til et godt miljø, og jeg er opptatt av at folk skal trives. Å stå opp og glede seg til å gå på jobb, er fantastisk for mange. Jobben kan også være et springbrett videre. Hvis vi kan hjelpe noen videre på veien, om så bare et steg, så er jeg kjempeglad. Når de eventuelt går videre, håper jeg de har en ballast fra oss med seg i ryggsekken. Da han fikk vite at han skulle få prisen «Leder viser vei» i fjor, kjente han en klump i halsen. Det var stort. Nå handlet det ikke bare om vårt distrikt, men om hele landet. Dette brenner jeg virkelig for, sier Sørvåg. Han presiserer at en romslig arbeidsgiver og gode kolleger har gjort det mulig, og at han ikke skal ha æren alene. Etter at Sørvåg fikk prisen, har det vært stor pågang. Men hver enkelt trenger individuell oppfølging. Derfor følger han en kandidat fram til målet før han vurderer å ta inn en ny. Jeg har tross alt ansvar for en kommersiell bedrift. Men vi har stadig behov for medarbeidere. Min oppfordring til andre ledere er at det bør være rom for å gi mennesker en sjanse. Men ikke gi falske forhåpninger, og ikke ansett uten at det er behov. I dag har ti prosent av medarbeiderne hos Reidar Sørvåg i REMA 1000 hatt psykiske problemer. Og han ser ikke bort fra at det blir flere. Erfaringene er utelukkende positive. >>> TEKST OG FOTO: GURO WAKSVIK

4 Samtaleterapi mot trygd Kravene til «psykiske evner» øker i arbeidslivet. Det kan forklare at stadig flere får langvarige sykmeldinger og uføretrygd. I Storbritannia bygges det nå ut nye lavterskeltilbud. Målet er å hindre at man faller ut av arbeidslivet i ung alder. Ulike former for angst og depresjon følges ofte ad og er folkesykdommer. Mange blir gående med lange sykmeldinger, og noen kommer aldri tilbake i jobb igjen. Ifølge Rikstrygdeverket er psykiske lidelser årsak til 30 prosent av uføretrygden i Norge. Forsker Anstein Mykletun ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet mener at Rikstrygdeverkets tall er for lave, og at andelen uføretrygdede som har psykiske plager og lidelser, er langt høyere. Særlig er betydningen av angst og depresjon undervurdert, mener han. Både i Norge og i hele OECD-området har tallet på uføretrygdede steget de siste ti årene. I 2004 var 10,4 prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 67 år uføretrygdet. Ti år tidligere, i 1995, var andelen 8,3 prosent. I 2005 levde personer av uføretrygd, det vil si ca. en tredel av alle trygdemottakere. Går nye veier I Storbritannia har økonomene regnet ut at samtaleterapi koster 750 britiske pund per person som får behandling, det vil si rundt 8000 kroner. Dersom den som behandles, kan komme i arbeid, vil han eller hun etter en måned ha tjent inn igjen det samfunnet må betale for behandlingen. Inntjeningen kommer i form av betalt skatt og ved at samfunnet ikke trenger å betale trygd. Problemet i England er som i Norge at det mangler opplæring av terapeuter. I Storbritannia er det nå satt i gang tiltak for å lære opp terapeuter og utvikle lavterskel-behandlingstilbud. «Velprøvde former for samtaleterapi virker i minst halvparten av tilfellene og kan løfte mennesker ut av en depresjon eller en lammende angstlidelse. Dette er dessuten korttidsterapi. Formålet er ikke å analysere din barndom, men å lære deg teknikker for hvordan du kan takle psykiske vansker», heter det i en rapport fra London School of Economics. Også her i landet er det trolig for mange som sykemeldes uten at dette følges opp med tilfredsstillende behandling, sier psykolog Sara Aarseth hos Psykologbistand. «Velprøvde former for samtaleterapi virker i minst halvparten av tilfellene og kan løfte mennesker ut av en depresjon eller en lammende angstlidelse.» Hun kommer med følgende hjertesukk: Sykmeldingene koster oss store summer i trygdepenger og fravær fra arbeidet. Vi vet at personer med depresjon lett kan få tilbakefall, og at angstproblemer kan bli verre hvis man ikke får behandling. Samtidig har disse helseproblemene god prognose hvis man får hjelp, for eksempel ulike former for samtalebehandling. Men det tar vi oss ikke råd til. Derimot har vi råd til å la personer gå over på trygd, sier hun. Overraskende funn To kriterier skal være oppfylt for at en person skal innvilges uføretrygd i Norge. For det første skal vedkommende ha en varig nedsatt funksjonsevne, og for det andre skal den reduserte funksjonsevnen skyldes medisinsk anerkjent sykdom, skade eller lyte. Forskerne Simon Øverland og Anstein Mykletun har sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen og Kings College i London undersøkt om de som får uføretrygd faktisk oppfyller disse kriteriene. Våre funn er ganske overraskende. De som blir uføretrygdet, blir det i stor grad på grunn av at de selv opplever at de har dårlig helse og nedsatt funksjonsevne, og ikke fordi de faktisk har en medisinsk påviselig sykdom, skade eller lyte, sier Mykletun til nettavisen På Høyden ved Universitetet i Bergen. I dag er den psykologiske evnen til å yte på jobben blitt mye viktigere enn før. Det stilles større krav til omstilling og effektivitet, og det er nok noe av det vi ser i vår undersøkelse, sier han. Deltakerne ble rekruttert fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Forskerne har koblet informasjon fra HUSK med informasjon fra blant annet Rikstrygdeverket. Om lag personer mellom 40 og 47 år deltok, og dataene er fra Til tross for økningen i antall uføretrygdede har rehabiliteringstiltak generelt hatt moderat suksess i hele OECD-området. Forskerne mener funnene deres bør lede til bedre rehabilitering slik at flere uføretrygdede kan komme tilbake i arbeid. Rehabiliteringen kan for eksempel fokusere mer på psykologiske prosesser, i tillegg til å kurere diagnoser og lindre symptomer. Kilder: London School of Economics, Centre for Economic Performance 2006: «The depression report. A new deal for depression and Axiety Disorders». Folkehelseinstituttet. Nytt lovforslag krever mer av arbeidsgiverne Arbeidsgivere bør få aktivitetsplikt slik at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid, mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har sendt et nytt lovforslag ut på høring. Aktivitetsplikt innebærer for eksempel at søkere med nedsatt funksjonsevne innkalles til intervju, og at man skal være aktiv for å få flere i arbeid. Lovforslaget samsvarer med formuleringer i likestillingsloven og skal ikke gjelde for småbedrifter. Vi må ha offensive tiltak for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en kommentar. Liten betydning? Konsulentbyrået ECON mener at forslaget kan gi arbeid til flere. Men byrået tror at forslaget vil ha størst virkning for innvandrere og mindre virkning for personer med nedsatt funksjonsevne. «Vi anser at barrierene mot økt yrkesaktivitet samlet sett er høyere for personer med funksjonsnedsettelser enn for personer med minoritetsbakgrunn», heter det i en ECON-rapport. Til tross for generelt gode tider på arbeidsmarkedet og synkende arbeidsledighet er under halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne i jobb. Arbeidsledigheten for innvandrere er omtrent tre ganger så høy som for befolkningen totalt. Drar i feil retning Det handler ikke om hvem du er, men hva du kan. Mennesker med minoritetsbakgrunn og funksjonshemmede har kvalifikasjoner som bedriftene trenger, sier Sigrun Vågeng, som er direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, til nettstedet nho.no. Vågeng mener det nye lovforslaget bryter med avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som partene i arbeidslivet er enige om. Forslaget drar ganske enkelt i feil retning. IA-avtalen retter oppmerksomheten mot funksjonsevne, mestring, tilrettelegging og mulighet. Det nye forslaget retter i stedet mest oppmerksomhet mot forhold som hindrer arbeidsdeltaking og for lite mot de mulighetene som nesten alltid er til stede. I tillegg får vi mer byråkrati og flere kostnader, sier Vågeng. Hun mener det ikke foregår allmenn diskriminering i Norge. Men det finnes eksempler på at mennesker blir diskriminert. Derfor jobber vi hele tiden for et godt og sunt arbeidsliv. Vi ser at det styrker bedriftene å inkludere flere med ulik bakgrunn, sier hun. Nedsatt funksjonsevne Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Personer med psykiske lidelser har ikke nødvendigvis nedsatt funksjonsevne. Men noen har nedsatt kognitiv funksjon og redusert funksjonsevne på grunn av det. Nedsatt kognitiv funksjon innebærer at man kan ha problemer med konsentrasjon og læring, for eksempel kan det være vanskelig å fange opp beskjeder, eller at korttidshukommelsen er nedsatt. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom en persons forutsetninger og arbeidsplassens utforming eller funksjonskrav. En person med funksjonshemning kan likevel utføre 100 prosent jobb hvis han eller hun har oppgaver man behersker og kan ta seg fram til arbeidsplassen på egne bein eller med rullestol. Som yrkeshemmede regnes arbeidssøkere som har vært registrert i arbeidsog velferdsetaten og som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Årsakene kan være flere, for eksempel sykdom eller en skade.

5 PÅ ARBEIDSTRENING I MALERBRANSJEN: Drømmen min er full jobb Vi synes det er moro å lære opp folk som trenger å komme seg inn i arbeidslivet, sier Georg Hansen og Ove Pedersen. De er håndverkere med hver sin enkeltmannsbedrift. Nylig tok de inn Marte Flatø på arbeidstrening. Å jobbe fem dager hver uke er drømmen, sier hun. Georg Hansen driver et lite malerfirma og Ove Pedersen er altmulig-håndverker som kjøper opp hus, setter dem i stand og selger dem. I tillegg tar han mange mindre håndverkeroppdrag. Nylig har de to innledet samarbeid med Nittedal ASVOs nye satsing «Jobb for deg». Her kan personer som trenger arbeidstrening og opplæring, få et springbrett til arbeidslivet. Søkerne henvises gjennom NAV. Skal ofte lite til For malermester Georg Hansen er det ikke første gang han legger til rette for noen som har falt ut av yrkeslivet. Det begynte med at vi trengte folk til riving av hus i byfornyelsen i Oslo. Det var umulig å få tak i noen. Da henvendte jeg meg til en rusklinikk i strøket, og spurte om det var noen der som kunne tenke seg å jobbe litt. Etter ett år sto vi på ukeplanen! Vi fikk etter hvert et godt samarbeid med Kirkens Bymisjon. Jeg møtte mange flotte og kreative mennesker. Det kan være vondt å reise seg igjen når en har vært langt nede. Det skal ofte så lite til før en føler seg mer verdt. Alle trenger ros for å ha gjort en god jobb, sier han. I dag driver Hansen sin virksomhet i Nittedal utenfor Oslo. Da han skulle hente vinterved på den lokale ASVO-bedriften, kom han i snakk med noen angående praksisplasser. Nå er Marte Flatø første kvinne ut i «Jobb for deg»-prosjektet. Hjerteklapp og angst Jeg synes det er kjempegøy, sier Marte Flatø, som er trebarnsmor med barn i alderen ni, sju og tre år. Hva var det som gjorde at du trengte en tilrettelagt arbeidsplass? De siste fire-fem årene har jeg hatt mye problemer med angst, får anfall med hjerteklapp og bekymrer meg mye. I tillegg har jeg hatt depresjoner, men det er jeg heldigvis kvitt nå. For meg var det fryktelig slitsomt å gå hjemme. Drømmen er å få en jobb, og jeg søkte derfor om yrkesrettet attføring gjennom NAV. Da den nye «Jobb for deg»- avdelingen startet opp, fikk jeg velge om jeg ville ha tiltaksplass på ASVO eller jobbe med maling hos Georg og Ove. Jeg valgte malerne og tenkte at det var bare å hive seg på med det samme. Det er det lureste jeg noen gang har gjort. Jeg er kjempefornøyd med å få jobbe hos dem fire dager i uka og én dag på ASVO i strikkeverkstedet der. TRIVES ALENE: - Jeg kan ikke jobbe sammen med mange mennesker. Hvis det hadde vært seks ansatte til, hadde jeg gjemt meg i kjelleren, sier Marte Flatø. Hva slags tilrettelegging var viktig for deg? Jeg kan ikke jobbe sammen med mange mennesker. Hvis det hadde vært seks ansatte til, hadde jeg gjemt meg i kjelleren. Man må også få litt tid til å sette seg inn i det som er nytt, og det må være lov å ta seg en pause på fem minutter hvis jeg skulle få et anfall med hjerteklapp. Heldigvis har jeg ikke hatt slike anfall etter at jeg begynte å jobbe hos Ove Pedersen. For meg er det veldig fint at jeg nå får opplæring i maleryrket, slik at jeg kanskje kan få en jobb seinere. Jeg synes det er gøy å være under opplæring, og er ikke redd for å rope på sjefen når det er noe jeg ikke får til. Andre kan nok være mer redde for å si fra og bare bli stående, det må arbeidslederen være oppmerksom på. Liker å lære opp andre Ove Pedersen og Georg Hansen understreker at det viktigste er at den som får jobb, er motivert og ønsker å gjøre en god jobb. - Det er også en fordel at bedriften er liten. En byggeplass med 100 mann passer ikke hvis man skal gi tett og god oppfølging, sier de to. Er det krevende å ta inn helt uerfarne folk? Man må være fleksibel og like å lære opp folk, være interessert i mennesker. Man kan ikke gi opp for lett, sier Hansen. Jeg regner med at vi må ha Marte Flatø i arbeid en stund før vi får tilbake innsatsen vi legger ned i opplæringen, sier Pedersen, som legger vekt på å lære Marte Flatø riktig arbeidsteknikk når hun maler og sparkler. Han drar sjøl på en varig skade og er funksjonshemmet. Etter en ulykke der han knuste beinet, gikk han fire år på krykker før han lærte seg å gå igjen. Marte må for eksempel lære at hun må bruke forlengerskaft i stedet for å løfte armen over skulderen når hun maler. Hun må heller ikke arbeide med armen ute til siden. All maling og sparkling skal skje foran brystet, forklarer Pedersen. Arbeider hun ikke riktig, ender det med sykmelding etter tre uker. Da er det jo ikke mye vits i arbeidstreningen. Arbeidsdagen kan heller ikke være for lang, og hun må selv få lov til å tilpasse tempoet. Det er jo fint hos oss, for vi har ingen bestemt tidsfrist. Vi jobber på det nåværende husprosjektet til det er ferdig. Vi pleier å jobbe fra ni til halv fire. Da rekker jeg barnehagen etterpå, sier han. Lønna er ikke så bra. Marte Flatø får attføringspenger gjennom NAV, det tilsvarer 60 prosent av tidligere inntekt. Med ti års hjemmearbeid blir det ikke så mye. Vi tar sikte på å hjelpe henne til å få seg vanlig jobb etter hvert. Etter mange år i bransjen har vi kontakter, sier Pedersen og Hansen. Foto: Linda Bournane Engelberth >>> 10 11

6 >>> «Jobb for deg» I NITTEDAL: Bygger bro mellom bedrifter og arbeidstakere Vi har flere arbeidssøkere som står i kø for å prøve seg i ordinære bedrifter, sier daglig leder i Nittedal ASVO AS Aaste Føllesdal Bråthen. I Nittedal har den lokale ASVO-bedriften inngått samarbeid med flere bedrifter i kommunen. De fleste kommuner har en ASVO-bedrift. ASVO står for Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet eller Arbeid, Service, Vekst og Opplæring. Det første man ser når man nærmer seg bygget hvor Nittedal ASVO holder til, er et stort banner med ordene «Jobb for deg». Her ytes det «jobbservice» til personer som på en eller annen måte faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Noen får arbeid i ASVOs egne avdelinger. Her jobber det mange som trenger varig tilrettelagt arbeid, arbeid i skjermede omgivelser eller bare en periode med arbeidstrening. Nytt av året er en bilavdeling hvor det blant annet skiftes og oppbevares dekk. Fra før finnes det blant annet et anlegg for vedproduksjon, budtjeneste og strikkeverksted. Først kartlegging Men Nittedal ASVO yter også «jobbservice» for andre grupper som har fysiske eller psykiske problemer. NAV henviser personer som søker yrkesrettet attføring. Ved Nittedal ASVO intervjues søkerne og man kartlegger kvalifikasjon, motivasjon og opplæringsbehov. Deretter lages det en plan med kurs og arbeidstrening. Mange kunne tenke seg annen arbeidstrening enn det ASVOs egne avdelinger kan by på. Da er samarbeid med ordinære bedrifter helt nødvendig. Noen har begynt i butikk og hos et snekkerfirma. Nittedal ASVO er også i dialog med et sykehjem og den lokale golfklubben om arbeidstreningsplasser. Vi jobber med å knytte til oss flere bedrifter slik at vårt tilbud til arbeidssøkerne skal bli bredest mulig, sier Føllesdal Bråthen. Lønnstilskudd Hva slags søkere er det NAV henviser til dere? Noen har en sykdom, andre er funksjonshemmede eller kan ha psykiske vansker av noe slag. Noen må snu helt om på yrkeslivet sitt. For å komme ut i en framtidig heleller deltidsjobb handler det ofte om kurs, ulike former for opplæring og arbeidstrening i bedrifter, sier Føllesdal Bråthen. ØNSKER Å BYGGE UT TILBUDET: - Vi jobber med å knytte til oss flere bedrifter slik at vårt tilbud til arbeidssøkerne blir bredest mulig, sier Aaste Føllesdal Bråthen. NAV bidrar med attføringspenger i ti måneder for dem som får tiltaksplass i ordinære bedrifter. Det innebærer at bedriften slipper utgifter til lønn. I tillegg kan arbeidstakerne søke om støtte til kurs og opplæring eller utdanning. De som trenger en lengre periode med tilpasset arbeidstilbud, kan søke om utvidelse av tiltaket i ytterligere ti måneder. NAV har også et tilbud om midlertidig lønnstilskudd, det kan benyttes når man tar sikte på et varig arbeidsforhold, men trenger en myk overgang. Tilskuddet kan gis for personer som har særlige problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvilke krav setter dere til dem som skal ut på arbeidstrening? De må være motiverte. Samtidig er det viktig å ikke presse seg for mye i starten. De fleste som går ut i arbeidstrening, har vært uten ordinært arbeid i en kortere eller lengre periode og trenger derfor tid for å komme tilbake. Vi forventer ikke hundre prosent innsats fra starten. Målet er å finne ut av hva den enkelte kan klare, sier Føllesdal Bråthen. FOTO: Linda Bournane Engelberth ASVO og «Jobb for deg» De fleste kommuner har en heleid ASVO-bedrift. ASVO står for Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet eller Arbeid, Service, Vekst og Opplæring. Her kan mennesker med yrkeshemning få en varig tilrettelagt arbeidsplass og gå til et daglig arbeid i trygge rammer. Også mennesker som trenger arbeidspraksis i skjermet og spesielt tilpasset virksomhet i en kortere eller lengre periode av sitt liv, kan få jobb her. I tillegg til denne tradisjonelle virksomheten satser Nittedal ASVO på samarbeid med ordinære bedrifter om arbeidstrening. Gjennom «Jobb for deg» samarbeides det med NAV. Arbeidssøkerne kartlegges, arbeidsevne avklares og veien videre planlegges

7 Optimist uten truckførerbevis Hvem kan bli IA-bedrift? IA er forkortelsen for «inkluderende arbeidsliv» og er opprettet for «å gi plass til alle som kan og vil arbeide». IA er en avtale mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV, blir IA-virksomhet og får da tilgang til spesielle tjenester og virkemidler. Betingelsen for å bli en IA-virksomhet er at arbeidsgiver og ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. IA-virksomheter får sin egen kontaktperson i arbeidslivssenteret i sitt fylke. Arbeidslivssenteret kan blant annet gi råd og veiledning, sørge for at økonomiske virkemidler blir utløst raskt, og bistå virksomheten i vanskelige enkeltsaker. Noen økonomiske virkemidler er forbeholdt IA-virksomheter. Kontaktpersonen har også en koordinerende rolle overfor NAV lokalt og andre offentlige instanser. IA-virksomheter har noen spesielle rettigheter: Tilretteleggingstilskudd, for eksempel til fadder- og vikarordninger Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra NAV lokalt Honorar til bedriftshelsetjeneste og bedre muligheter for å kjøpe arbeidstakere ut av helsekøen Utvidet egenmelding til åtte dager, inntil 24 dager totalt på 12 måneder. Les mer på Lars Poverud er 48 år gammel, utdannet sykepleier og dramapedagog. Han er klar for å få seg jobb, men har etter «hundre» søknader ennå ikke fått napp. Han vil helst klare seg uten truckførerbevis. Lars Poverud har strevd med depresjon, angst, selvskading og rusproblemer. For åtte år siden skar det seg helt. Jeg arbeidet som sykepleier og begynte å selvmedisinere meg på jobben. Senere har jeg forstått at jeg var svært deprimert på den tiden. For andre gang opplevde jeg å bli oppsagt. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle gjennomføre behandlingen skikkelig og komme meg på beina igjen. Jeg begynte i terapi og hadde stort utbytte av oppholdet på dagavdelingen ved Ullevål universitetssykehus. I attføringsperioden tok jeg etterutdanning som dramapedagog. Etter dette trodde jeg at det ville gå greit å få seg en ny jobb. Til tross for «hull» i yrkeskarrieren har han blitt invitert til flere jobbintervjuer. Men da stopper det opp. Hva skjer på jobbintervjuet? Jeg merker at «døra går igjen» når vi kommer inn på min bakgrunn. At jeg kan vise til etterutdanning og en tøff terapiperiode, nytter ikke. Vil være åpen Poverud har skrevet innlegg i avisene og vært aktiv i samfunnsdebatten. Mange kjenner ham. Blant annet derfor har han valgt å være helt åpen om sin bakgrunn når han søker jobb. Dessuten ønsker jeg ikke å jobbe et sted hvor de ikke vil ha slike som meg, sier han. Hva tror du skjer i arbeidsgivernes hode under jobbintervjuet? Jeg tror de tenker at jeg vil bli sjuk på nytt. Det kan du bli? Ja, men det kan du også! Jeg har blitt friskere og friskere. Arbeidslivet må ikke bare være for de perfekte som ikke fins. Er det andre usagte betraktninger som arbeidsgiverne gjør seg, tror du? Jeg tror at ledere i helsevesenet tenker at jeg vil overinvolvere meg i pasientene. Jeg er en engasjert person. Jeg vil ting. Jeg kaller meg for behandlingsoptimist. Men jeg tror ikke jeg vil overinvolvere meg i pasienter selv om jeg selv er en tidligere bruker av det psykiske helsetilbudet. På en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg ikke lov til å fortelle klientene at jeg sjøl hadde hatt problemer. Det synes jeg var rart, men respekterte det. Jeg tror jeg ville gjort en bedre jobb om jeg hadde vært helt åpen. Jeg synes det blir helt feil at en ikke kan snakke om slike ting. Har du prøvd vikarbyråer? De ønsker som regel folk med rent rulleblad. Jeg har en snart 20 år gammel dom fra 1989 og et 25 år gammelt forelegg for hasjbruk. I stedet for vikarbyråer >>> FÅ LOV TIL Å VÆRE ÅPEN: - På en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg ikke lov til å fortelle klientene at jeg hadde hatt problemer selv. Det synes jeg var rart, men jeg respekterte det. Jeg tror jeg ville gjort en bedre jobb om jeg kunne ha vært helt åpen, sier Lars Poverud 14 15

8 >>> har jeg derfor konsentrert meg om å søke faste stillinger, men jeg vurderer å søke vikariater i tiden framover. Ikke truckfører Selvsagt har han også vært innom arbeidsmarkedsetaten. Da jeg var klar for å søke jobb etter den siste problemperioden, møtte jeg opp på bydelens kvalitetssenter. Det første spørsmålet jeg fikk, var «har du vurdert å uføretrygde deg?». Ja, svarte jeg, men det er ikke aktuelt, jeg er «før», ikke ufør. Poverud tror Norge må være det land i verden hvor flest mennesker har truckførerbevis, for det er et slikt greit AMO-kurs. Men nå kommer det stadig flere med høyere utdannelse og helseproblemer. Da bør arbeidsmarkedsetaten ha andre tilbud enn sjåfør- og truckførerjobber. Men ifølge etaten er «middelaldrende menn med høy utdanning» en problemgruppe, sier Poverud med et skjevt smil. Deltid og sosialhjelp Poverud fortsetter å søke jobber innen organisasjonslivet og som sykepleier og miljøterapeut i helsevesenet. Først og fremst søker han jobber der han ikke må håndtere medisiner. For sikkerhets skyld tar han ikke sjansen på det. Litt napp har han fått. I et år hadde han et engasjement på et distriktspsykiatrisk senter. Men det tilhørende sykehuset ønsket ikke at han skulle fortsette etter engasjementsperioden, for det var samme sykehus som hadde gitt ham sparken noen år tidligere. Senere ble han spurt om å ta en 40 prosent rådgiverstilling i Rådet for psykisk helse. Her arbeider han nå. For å få økonomien til å gå Det første spørsmålet jeg fikk, var «har du vurdert å uføretrygde deg?». Ja, svarte jeg, men det er ikke aktuelt, jeg er «før», ikke ufør. rundt, må han ha hjelp fra sosialkontoret. Det er ikke mye stas. Det verste er en slags grunnleggende mistenksomhet, sier han. Du har tross alt vært delvis i jobb etter at du ble frisk igjen. Er det noe som føles vanskeligere som tidligere klient? Det er ikke vanskelig for meg å snakke om livet mitt. Hvis jeg skal jobbe med folk som tidligere har fungert som mine terapeuter, kan det derimot føles problematisk. Da må jeg bruke litt tid på å finne min rolle. Ikke så etablert Det jeg av og til merker godt, er at jeg er mye mindre etablert enn kolleger. Jeg har dårligere råd og kan ikke gå på restaurant eller gjøre andre utskeielser som belaster økonomien. Jeg har ikke leilighet, kone og barn og kan ikke dra til Italia på ferie. Heldigvis har jeg ei gammel tømmerhytte i Valdres. Poverud er fortsatt optimist. Jeg er 48 år, definerer meg ikke som eldre og jeg vet at jeg er en flink fyr. Jeg prøver å tenke at de vet ikke hva de går glipp av. FOTO: Linda Bournane Engelberth Når noen nærmer seg «veggen» SØKER OG SØKER: - Nå er det stadig flere med helseproblemer som har høyere utdannelse. Da bør arbeidsmarkedsetaten ha andre tilbud enn sjåfør- og truckjobber, sier Lars Poverud. Vi ser det ofte ikke selv stress avler nytt stress. Vi fortsetter å jobbe selv om vi er dønn slitne. Den berømte «veggen» nærmer seg, kanskje med en langvarig sykmelding som resultat. Dette kan ramme både ledere og medarbeidere. Hva lederen kan gjøre Du har ansvar for at ikke ansatte kjører seg helt ut. Leder (og ofte samboer eller ektefelle) er de som må si fra. Personer som brenner seg ut, er ofte personer som er prestasjonsorienterte og gjerne vil gjøre det bra og oppnå resultater. Si fra at du trenger uthvilte, og ikke utslitte, medarbeidere. Hjelp vedkommende over i et nytt «spor» og bidra med å legge til rette for det. Inngrep som skjer i tide, krever som regel ikke sykmelding. Hva ansatte kan gjøre Ta det på alvor når leder, kolleger, ektefelle eller samboer påpeker at du jobber for mye og virker mer stresset og ukonsentrert enn ellers. Typiske tegn er dårlig korttidshukommelse, dårlig søvn, irritabilitet og at du blir syk i helger og ferier. Immunforsvaret faller når stresset blir for stort over tid. Ta situasjonen på alvor, snakk med din leder slik at du får mer normal arbeidsbelastning, eventuelt avspasering, ferie eller en kort sykmelding for å få tilbake normal søvnrytme og fordeling mellom hvile og arbeid

9 TA MER HENSYN: Konsekvensen av å presse arbeidstakerne til å yte mer enn hundre prosent, er en kraftig økning i psykiske helseproblemer, understreker LO-sekretær Trine Lise Sundnes. LO-sekretær Trine Lise Sundnes: - Det er lov å ha en dårlig dag Noe av det mest ulønnsomme som finnes, er et arbeidsmiljø som produserer utbrenthet. Vi må tilbake til et arbeidsliv hvor vi tar hensyn til hverandre, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Hvis vi godtar et arbeidsliv som krever at hver enkelt må yte 150 prosent, må vi også innse at konsekvensen blir økning i psykiske helseproblemer, sier Trine Lise Sundnes, som er den i LO-ledelsen som har hovedansvar for spørsmål knyttet til et inkluderende arbeidsliv. Hun har sittet i LO-ledelsen siden 2001, og har bakgrunn som tillitsvalgt fra Handel og Kontor. Jeg synes vi skal lære av arbeidstakerne på Saugbruks i Halden, som sier: «Vi har ikke produsert en eneste uføretrygdet på flere år.» Det er akkurat dette det handler om. Hvis vi kjører hver enkelt så hardt at det ender med trygd, er det ikke bare samfunnet som får regninga. Det er også den enkelte bedrift, som må betale i form av skatter og avgifter, sier Sundnes. Innom jobben i helga Problemene starter ofte lenge før noen står og banker på døra og vil inn i arbeidslivet etter en periode med psykiske problemer. Sundnes påpeker at det på mange arbeidsplasser i dag gir status å jobbe mye overtid, eller stikke innom jobben i helga. I dette rotteracet kan man ikke ha funksjonshindre hvis man skal henge med, men man får det. Derfor blir utstøting og utestenging en ond spiral. De som trenger å bli tatt spesielt hensyn til, får ikke jobb, og de som ikke har store problemer, får det. Forventninger og krav må senkes, slik at målsettingen blir å yte 100 prosent, ikke 150 prosent. Et samfunn som forlanger 150 prosent ytelse, er ikke bærekraftig, sier Sundnes. Bedrifter som skal ansette personer som har psykiske problemer, må gjøre noe med arbeidsmiljøet, mener hun. Hvis personer som får en ny sjanse på arbeidsmarkedet, ikke blir møtt og ivaretatt på en ordentlig måte, forsvinner de ut av arbeidslivet igjen etter en periode. Vi må lage et arbeidsliv hvor det er lov å ha en dårlig dag. Dessuten må vi normalisere hva I dette rotteracet kan man ikke ha funksjonshindre hvis man skal henge med, men man får det. det vil si å ha psykisk lidelse. Det er noe samtlige av oss er disponert for, og på alle arbeidsplasser er det til enhver tid noen som sliter. Likevel gjøres psykisk helse til noe sært. Mange tror at vi snakker om å ta inn «gærninger». Derfor er det viktig å koke det ned til et spørsmål om hva slags arbeidsplass vi skal ha. Jeg kjenner ingen som ønsker et dårlig arbeidsmiljø, sier Sundnes. Er psykisk helse et tema som står fjernt fra de tradisjonelle LO-forbundene? Tvert om er det de gamle, trauste forbundene som har lengst tradisjon for å jobbe med arbeidsmiljøspørsmål og med romslige ordninger hvor det er plass til mangfold. Vår største utfordring er de bransjene som ikke har tradisjon for å være opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Krav til bedriftene Trine Lise Sundnes jobber mye med avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som skal sørge for at arbeidslivet blir levelig for alle, uansett alder, bakgrunn eller funksjonsevne. Fram til nå har IA-avtalen stort sett blitt oppfattet som en avtale om sykefravær. Gjennom våre tillitsvalgte på grunnplanet kartlegger vi hvordan IA-bedriftene fungerer i praksis. IA skal bety virksomme systemer for inkludering og godt arbeidsmiljø. Hvis ikke, skal det ikke være lov å kalle seg en IA-bedrift, understreker Sundnes. Hun påpeker for øvrig at IA-avtalen bygger på arbeidsmiljøloven, som omfatter alle arbeidstakere uansett om de jobber i en IA-bedrift eller ikke. Vi fikk mye kjeft av våre egne da arbeidstakerne ble nødt til å holde kontakt med sjefen under et sykefravær. Men det har vist seg å være en innfallsport til å ta opp viktige forhold på jobben, og det har kommet mye positivt ut av denne ordningen, forteller Sundnes. Men hun advarer NAV mot å legge for stor vekt på hva som feiler arbeidstakere som har hatt perioder utenfor arbeidslivet. Kan ikke NAV heller si hva folk kan, enn å legge så stor vekt på hva de har problemer med? Jeg har inntrykk av at NAV overfokuserer på nedsatt funksjonsevne når det handler om psykiske problemer. De ville aldri snakket så mye om problemer hvis det handlet om en person med dårlige knær. La heller arbeidsgiver og arbeidstaker finne ut av ting sammen. Ofte skal det svært lite til for at man kan fungere fint i en jobb, og dette finner man ut av på den enkelte arbeidsplass, sier Trine Lise Sundnes. TEKST: BENTE THORESEN FOTO: Linda Bournane Engelberth 18 19

10 Lønnsomt å tenke nytt Fritidstøyprodusenten Stormberg i Kristiansand har som målsetting at en fjerdedel av arbeidstakerne skal være personer som av ulike årsaker sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Vi solgte klesplagg i fjor og fikk et godt overskudd. Alt ble til dels skapt av arbeidstakere som mange arbeidsgivere ikke ville tatt i med ildtang, sier daglig leder Steinar J. Olsen i Stormberg AS i Kristiansand. Han mener at hvis man er opptatt av lønnsomhet i sin bedrift, burde man tenke mer utradisjonelt når det gjelder rekruttering av nye medarbeidere. Stormberg AS produserer fritidstøy ved 15 fabrikker i Kina. Alle plaggene blir designet i Norge ved bedriften i Kristiansand. Her er det til sammen 41 ansatte som er engasjert i salg, markedsføring, administrasjon og distribusjon. Logistikk er en viktig oppgave når klærne skal fraktes halve jorda rundt. Min viktigste oppgave er å vite til enhver tid hvor det enkelte vareparti befinner seg, og sjekke at tidsfrister holdes, sier logistikksjef Jens Christian Iglebæk. Å komme med høstvarene når vinteren har meldt seg, betyr tap. Ønsker stabil arbeidskraft En del av Stormbergs business-idé er å rekruttere stabile arbeidstakere. Det finner daglig leder Steinar J. Olsen ofte blant folk som ellers sliter med å få innpass i arbeidsmarkedet. Vår bedrift har vokst mye de siste to årene. Vi har hatt mye å gjøre med nyansettelser. Dersom vi i tillegg skulle rekruttert nye medarbeidere etter dem som sluttet hos oss, ville det blitt svært krevende, sier Olsen. Siden starten i 1998 har bedriften utviklet en handlingsplan for inkluderende arbeidsliv. Her heter det at 25 prosent av arbeidstakerne skal rekrutteres fra grupper som ellers sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette er noe bedriften tjener på og som er en vinn-vinn-situasjon for både arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg er bedriftens forretningsidé å produsere «turtøy for folk flest». Det betyr igjen et verdigrunnlag som tilsier at man skal være inkluderende også internt. I dag er elleve av bedriftens 41 arbeidstakere rekruttert på denne måten. De har en mangfoldig bakgrunn. Høsten 2007 sendte Steinar J. Olsen brev til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og foreslo at alle norske bedrifter burde følge i samme spor og minst rekruttere én prosent av nye arbeidstakere på denne måten. TØR Å VISE TILLIT: De vi tar inn her på Stormberg er virkelig motivert for å jobbe, og vet at de blir fulgt opp og at det ikke er så lett å få en ny sjanse, sier Steinar J. Olsen. Bedriften startet med Olsen, en selger og en designer. Den fjerde ansatte kom fra det som den gang het Aetat. Han har blitt værende. Etter hvert ballet det på seg, og bedriften har i dag elleve av 41 ansatte som er rekruttert fra 25-prosent-målsettingen. Hittil er det bare to ansatte som er rekrutert på denne måten som ikke fikk det til å fungere, og som derfor ikke er i bedriften lenger. Lønnstilskudd fra NAV Det tar tid å lære opp folk? Det finnes flere ordninger gjennom NAV. Bruk av lønnstilskudd er en grei måte å gjøre det på. Da betaler NAV en del av vedkommendes lønn en periode, mot at vi bruker tid på opplæring, sier Olsen og legger til at med dagens stramme arbeidsmarked har folk som ellers har problemer, en historisk mulighet til å komme inn i arbeidslivet. Bedriftene har på sin side en historisk mulighet til å rekruttere alternativt. Kreves det ikke også en viss stayerevne fra bedriftens side? Det er mindre krevende enn man skulle tro, selv om det av og til tar tid. Noen er selvgående etter en uke, mens det for andre tar et halvt år. I begynnelsen kan arbeidsevnen være redusert. Jeg tror det ofte er frykt og mangel på mot som hindrer bedrifter i å ansette personer som tradisjonelt sliter med å få jobb. Rusavhengige er for eksempel blant dem som blir dårligst behandlet i dagens samfunn. Det ligger liksom en holdning under om at dette er selvforskyldt. Men hvem velger frivillig en slik tilværelse? spør Olsen. Han snakker som en «rød» politiker, men er Høyre-mann. >>> 20 21

11 >>> TETT OPPFØLGING: Fra vår side handler det om å tørre å vise at vi har tillit til personen, det er ikke nok bare å si det, sier Steinar J. Olsen. Logistikksjef Jens Christan Iglebæk til høyre. Det banker et rødt hjerte i mange Høyre-folk også, sier han med et smil. Litt innsikt i samfunnets mer vanskelige sider fikk han som leder for helse- og sosialkomiteen i Kristiansand bystyre. For øvrig har han drevet egen virksomhet siden han var 16 år, med opp- og nedturer. For tiden er det ikke tvil om at både han og Stormberg er inne i en opptur. Motivasjon aller viktigst Tenker du på at det kan være en sikkerhetsrisiko å ta inn folk fra rusomsorg og fengsel? Man kan oppleve uærlige mennesker, uansett bakgrunn. De som virkelig er motiverte for å jobbe, og det er dem vi gir en mulighet, vet at de får tett oppfølging og at det ikke er så lett å få en ny sjanse. Fra vår side handler det om å tørre å vise at vi har tillit til personen, det er ikke nok bare å si det, sier Olsen. Han forteller om en København-tur for alle ansatte som de hadde for et par år siden. Akkurat da hadde vi en person hos oss som satt i fengsel, men som hadde arbeidstrening på dagtid. På grunn av regelverket fikk han ikke lov til å være med på turen. Vi ga ham nøkler og alarmkode, og han gjorde den jobben han skulle gjøre da vi var bortreist. For ham var dette et eksempel på at vi stolte på ham. Når du viser at du stoler på noen, øker det selvbildet og selvtilliten. Da reduserer også bedriften risikoen. Jeg tror de fleste vil tenke at de må ta vare på den tilliten som blir vist dem. Hva legger du mest vekt på ved denne rekrutteringen? Vi gjør alltid et ansettelsesintervju, og vi rekrutterer alltid på egnethet for jobben. Et absolutt krav er at personen er motivert for å jobbe. Det er tøft å komme i jobb når du aldri har hatt fast arbeid, eller hvis du har vært borte fra arbeidslivet i mange år. Da trengs det at vedkommende gjør en innsats for seg selv, ut fra egen motivasjon. Hvis han eller hun kommer i jobb først og fremst fordi sosionomen eller andre vil det, da er ikke motivasjonen stor nok. Olsen forteller at han som satt i fengsel da de tok ham inn, strevde med norsk. Han var innvandrer. Men i intervjuet viste han at han var svært motivert for å komme i jobb. Og han gjorde en glimrende jobb i de tre første ukene hvor han hadde prøvetid. Deretter ble det tre måneder, og da han slapp ut av fengselet, var han fast ansatt, forteller Olsen. Sosialt handikap Personer med sosial angst føler seg usikre i sosiale sammenhenger. Sosiale tilstelninger på jobben og etter arbeidstid er en ekstra belastning. Noen kan ha så store problemer at det gir ubehag å spise lunsj i andres nærvær eller at andre betrakter en mens man jobber. En norsk undersøkelse viser at fem prosent av voksne menn og elleve prosent av voksne kvinner hadde hatt plager i form av sosial fobi i løpet av det siste året. Dette er derfor en vanlig psykisk plage, men hvor stort problemet er for den enkelte, varierer fra mindre til svært store og invalidiserende plager. Antallet med problemer kan øke fordi arbeidslivet i dag stiller stadig høyere krav til sosial kompetanse, og det er færre steder å gjemme seg bort. Hva lederen kan gjøre Signaliser at det er greit hvis vedkommende ikke deltar på sosiale arrangementer eller ikke går i kantinen. Vær romslig. Signaliser til vedkommendes kolleger at vi må godta mangfold. Kanskje er dette en verdifull medarbeider som gjør en glimrende jobb. Da må du som leder sørge for Stort arbeidskraftpotensial Viser norske bedrifter for lite samfunnsansvar? Jeg vil ikke si det generelt. Men det er helt åpenbart at mange bedrifter ikke benytter det arbeidskraftpotensialet som finnes. Mange vil inn på arbeidsmarkedet, men har noe hengende ved seg. Er det lettere for en liten bedrift? Det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan bedriften er organisert. Hvis folk føler trygghet, er det utrolig hvordan de kan vokse. Er det lettere å fravike formelle krav i private enn i offentlige bedrifter? Det tror jeg. Vi hører om folk som har hatt korttidsvikariater og engasjementer i det offentlige, og her gjort en god jobb, men som ikke får fast jobb fordi de mangler formelle kvalifikasjoner. I det offentlige spør man ofte at vedkommende ikke støtes ut, men blir verdsatt for sin faglige kompetanse. Snakk med din medarbeider, vis til konkrete situasjoner hvor du ser at det var vanskelig for vedkommende og spør hva som kan endres for at det skal fungere. Ikke press noen til å være mer sosial enn han eller hun tåler. Før jubileer, runde fødselsdager og liknende bør lederen spørre på forhånd hvordan vedkommende ønsker gaven overrakt. Hva ansatte kan gjøre Fortell at du ikke er så flink sosialt. Noen ganger kan du kanskje alliere deg med en kollega, slik at dere kan gå sammen på sammenkomster? Ikke begynn å klandre deg selv for at du ikke er en annen enn den du er. Vær likevel åpen for terapitilbud som kan gjøre det lettere å leve med sosial angst, for eksempel kognitiv terapi. Slike tilbud er det få av i Norge, men tilbudet er økende. ikke om egnethet. Det burde de gjøre. Man burde vurdere egnethet som en del av den formelle kompetansen. Vi ser også at andre som både er egnet og som har formell kompetanse, kan «gå på trynet». Nylig snakket jeg med en siviløkonom som var på jakt etter jobb. Han hadde nettopp kommet ut av fengsel etter underslag og spilleavhengighet. Jeg vil anta at denne personen både har mye fagkompetanse og er godt egnet for mange jobber. Men han får ikke jobb hvis det ikke finnes en arbeidsgiver som har mot til å ansette ham, sier Steinar J. Olsen. FOTO: EVA KYLLAND Dette legger Stormberg vekt på: Nødvendige kvalifikasjoner hos personen som ansettes: Er motivert for å jobbe ufravikelig krav Er egnet for arbeidsoppgavene som skal utføres Har engasjement Føler ansvar Formelle kvalifikasjoner er ikke viktig for ufaglærte oppgaver. Bedriften gjør alltid et ansettelsesintervju for å avklare om motivasjon og andre kvalifikasjoner er på plass. Slik tar bedriften imot en ny arbeidstaker: Tar imot vedkommende på en trygg og god måte Nærmeste leder er klar over at han eller hun har ansvar Fadderordning i 12 måneder (ofte sidestilt kollega) Gir grundig opplæring Forteller tydelig hva som forventes Stiller krav til hvordan jobben skal utføres Informerer om bedriftens verdigrunnlag 22 23

12 Psykolog Sara Aarseth: Fleksible ledere beholder ansatte Som rådgiver for bedrifter møter jeg ofte personer med alvorlige psykiske lidelser som er i full jobb. Med litt tilrettelegging og fleksibilitet fungerer de utmerket, forteller psykolog Sara Aarseth i Psykologbistand. FÅR LAVT SELVBILDE: - Hvis en medarbeider faller ut av det daglige arbeidet, går det ofte ikke lang tid før vedkommende begynner å tvile på seg selv, sier psykolog Sara Aarseth. Sara Aarseth har tidligere blant annet arbeidet på psykiatrisk poliklinikk. Da møtte hun svært få klienter som var i fullt arbeid. Nå er hun en av grunnleggerne av firmaet Psykologbistand, som er en konsulentbedrift som tar oppdrag fra næringslivet. Blant annet kan medarbeidere i avtalebedriftene få veiledning og samtaler med psykolog når det er behov for det. Hva er nøkkelen for å holde en «psyk» medarbeider i jobb? To faktorer er viktige at personen selv er motivert for å jobbe, og at det finnes en kreativ og omsorgsfull leder som gjerne vil beholde medarbeideren i bedriften. Disse to faktorene kan være helt avgjørende. Psykiske problemer er ingen hindring for at du kan gjøre en god jobb, men det trengs noen ganger litt fleksibilitet og tilrettelegging. Blir «psyk» ved livskriser En typisk «psykehistorie» er medarbeideren som begynner å fungere dårlig. Det kan være problemer med nattesøvn og konsentrasjon, og bak dette ligger kanskje skilsmisse, arbeidskonflikt eller andre livskriser. Det neste er sykmelding, som kan bli langvarig. Kunne man gjort noe annerledes i slike saker? Hvis en medarbeider faller ut av det daglige arbeidet, går det ofte ikke lang tid før vedkommende begynner å tvile på seg selv. Kanskje kjenner man skamfølelse, og opplever at man gjorde en dårlig jobb før sykmeldingen. Din personlighet og støttepersonene rundt deg avgjør om du «taper» eller klarer deg gjennom brasene. Nærværsfaktorer Ansatte som trives på jobben, får ofte ikke like lange sykmeldinger som de som mistrives. Nærværsfaktorene holder ansatte på jobb. Dette er for eksempel: Vanlig høflighet At alle får bidra på en meningsfull måte At alle inkluderes i det sosiale fellesskapet At man ikke forskjellsbehandler, men lager særordninger når det er en spesiell grunn til det. >>> 24 25

13 >>> Når man forteller om sine vansker til kolleger, må man velge å si det man føler er tilstrekkelig. Noen er helt åpne og lever fint med det. Andre føler at det er ubehagelig når alle vet alt. Jeg er derfor ikke sikker på at det alltid er riktig å kalle angst og depresjon sykdom, sier Aarseth. I Norge har det vært lite forskning på dette. De erfaringene Psykologbistand har, tyder på at når arbeidsforholdet er godt, og den ansatte føler seg ønsket tilbake i jobb, da er veien tilbake også kortere. Det handler om nærværsfaktorene, slik som god ledelse og en hyggelig atmosfære. Vente og se hjelper ikke Noen ganger er nærværsfaktorene negative. Det kan til og med være arbeidsforholdene som har gjort deg syk. Noen føler seg sviktet av arbeidsplassen før sykmeldingen kom. Da kan det være særlig vanskelig å gå tilbake. Selvtilliten synker til bunns. Det blir også vanskelig å søke ny jobb, sier Aarseth. Hvis en som kommer til deg, er deprimert, og sier at det skyldes forholdene på jobben, hva gjør du som psykolog og konsulent i slike tilfeller? En depresjon kan i noen tilfeller skyldes et helseskadelig arbeidsmiljø. Andre ganger har depresjonen kommet «av seg selv» og ført til at man ser mørkt på alt. Derfor er det viktig at en av oss her i Psykologbistand er med på møter med arbeidsplassen i slike tilfeller. Noen ganger blir folk dårlig behandlet, og da er det vanskelig å gå tilbake til de samme forholdene som gjorde dem syke. Hvis TA INITIATIV: - Det er alltid lurt å ta initiativ til en samtale, er Aarseths råd til ledere. Da skal lederen ta opp det som er relevant for arbeidet, være vennlig og interessert og snakke om hvordan vedkommende kan få gjort jobben, sier hun. dette er åpenbart, bør den det gjelder være rask med å finne seg nytt arbeid. Arbeidsgiveren kan bistå med å skaffe hjelp til å strukturere jobbsøking og styrke selvtilliten. Bare å vente hjelper ikke! Aarseth legger til at hvis depresjonen har kommet av årsaker som ikke har med jobben å gjøre, trenger vedkommende en sykmeldingsordning som får ham eller henne gradvis tilbake i arbeid. Det blir lederens oppgave å håndtere dette, på samme måte som ved andre sykmeldinger. Ha privatlivet i fred Aarseth tror noen ledere blir engstelige når de ser at en medarbeider er i ferd med å bli psykisk syk. Da lar lederne gjerne være å snakke med vedkommende. Men det er alltid lurt å ta initiativ til en samtale. Da skal lederen ta opp det som er relevant for arbeidet, være vennlig og interessert og snakke om hvordan vedkommende kan få gjort jobben, sier hun. Men lederen skal ikke være noen slags terapeut. Skyldes problemene en skilsmisse, er det nok å si at man forstår at det ikke er lett. Man trenger ikke gå inn i alt som skilsmissen medfører. Folk skal få ha Fobi for kontorlandskap Enkelte kan få problemer dersom de må flytte ut av kontoret og inn til en pult midt i et nytt kontorlandskap. Agorafobi betyr «frykt for markedsplassen», det vil si frykt for å bevege seg i åpne områder og folkeforsamlinger. Selv om man kan holde frykten og ubehaget i sjakk, koster det krefter. Kreftene kunne i stedet vært brukt til å gjøre en bedre jobb. Kontorlandskap passer for grupper som skal arbeide i team, men benyttes i dag også for arbeidsplasser hvor folk skal arbeide én og én med for eksempel regnskap eller konsulentoppgaver. privatlivet sitt i fred. Derimot bør man som leder understreke at man trenger vedkommende på arbeidsplassen, og at man vil bistå ved å legge til rette, for eksempel med nødvendig sykmelding og gradvis opptrapping for å komme tilbake med full innsats. En annen løsning kan være at medarbeideren i en periode får andre arbeidsoppgaver. Lurt å vise «svakhet»? Det er ikke alle arbeidsmiljøer som tolererer dette og kaller det «svakhet»? Nei, og for medarbeideren lønner det seg ikke alltid å vise at man er sårbar. Men man kan være åpen i en profesjonell ramme. Med det mener jeg at man kan si at man akkurat nå har en vanskelig periode og for eksempel trenger en kort sykmelding, men at man regner med å være fullt tilbake om en tid. Som psykolog snakker jeg ofte med klienter om hva de skal fortelle på jobben i en slik situasjon. Dersom man trenger en egen arbeidsordning, for eksempel andre arbeidstider eller andre oppgaver, er det viktig å fortelle kolleger om hvorfor man trenger dette. Hvis man ikke sier noe, vil kollegene bli frustrerte og lett føle seg forskjellsbehandlet. Hva lederen kan gjøre Hvis en person som må flytte fra eget kontor til kontorlandskap ikke ønsker det, vær åpen og imøtekommende for alternative løsninger. Snakk med medarbeideren som får problemer. Én løsning kan for eksempel være en skjermet plass i et hjørne i landskapet, kombinert med en del hjemmearbeid. En annen løsning kan være eget kontor. Informer andre ansatte om at enkeltpersoner har behov for særordninger og tilpasninger. Du trenger ikke gå i detalj. Hvis du er redd for å forskjellsbehandle, kan det ende med sykmelding og trygd for den aktuelle medarbeideren. Det taper alle på. Aarseth understreker at man må velge selv hva man ønsker å si til sine kolleger. Når man forteller om sine vansker til kolleger, må man velge å si det man føler er tilstrekkelig. Noen er helt åpne og lever fint med det. Andre føler at det er ubehagelig når alle vet alt. Trenger en ny type helsetilbud Sara Aarseth møtte altså ingen klienter som var i ordinært arbeid da hun arbeidet i helsevesenet. Betyr det at helsevesenet noen ganger kan være sykeliggjørende? Jeg tror det. For eksempel vil flertallet av oss utvikle angst eller depresjon ved alvorlige livshendelser og belastninger. For å få time hos spesialist skal man dokumentere at man har behov for det. På veien dit kan man bli syk. Jeg tenker ofte at vi burde hatt bedriftshelsetjeneste med bredere porter. De fleste bedrifter har ikke egne ordninger med lav terskel for å komme inn til en samtale, sier Sara Aarseth. TEKST HANNA HÅNES FOTO: Linda Bournane Engelberth Hva ansatte kan gjøre Hvis du føler sterkt ubehag og får angstfølelse av å arbeide i åpent landskap, så ta en prat med din nærmeste leder. Hvis du synes det er ubehagelig å ta en prat ansikt til ansikt, skriv en e-post og forklar problemet. Foreslå gjerne løsninger selv. Argumenter for at du kan få tilgang til et kontor hvis slike finnes. Dine kolleger vil som regel synes dette er ok hvis du forteller litt om problemet ditt

14 Unngå lang sykmelding Fra mars 2007 er sykmeldingsloven endret. Både arbeidsgiver, arbeidstaker og lege skal være aktive for å lete etter løsninger for å unngå unødig lange sykmeldinger. Dette sier loven ved lengre sykmeldinger: Etter seks uker: Senest seks uker etter sykmelding skal arbeidsgiver ta initiativet til å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker. Planen skal beskrive hva som må til for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid. Tidligere var fristen åtte uker. En slik plan skal ikke lages hvis det er klart at arbeidstaker kommer tilbake for fullt, eller hvis det er høyst sannsynlig at han eller hun ikke vil klare å komme tilbake i arbeid. Etter 12 uker: Hvis arbeidstaker har vært fullt sykmeldt i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle til dialogmøte for å finne løsninger for å få den sykmeldte tilbake i arbeid. Legen kan delta, eller bedriftshelsetjenesten. Etter seks måneder: NAV-kontoret skal innkalle til et nytt dialogmøte dersom sykmeldingen blir forlenget ved 12 uker. Arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å delta. Etter et år: Dette er maksimal tid for sykmelding. NAV skal på ny vurdere rettigheter og om det er behov for tiltak, som for eksempel yrkesrettet attføring. Ikke bli oppfattet som sær Lovendringen understreker at alle parter har plikt til å motvirke lange sykmeldinger. Arbeidsgiveren skal følge opp den ansatte både underveis og etter en sykmelding. Også det som ofte er den svake part, arbeidstakeren, har plikt til å samarbeide. Som arbeidstaker har du alltid plikt til å kommunisere med arbeidsgiveren din, for eksempel fortelle at du er syk, og litt mer enn det hvis problemene er store og langvarige. Diskuter eventuelt med legen din hva du skal si, er psykolog Sara Aarseths råd. Ved psykiske problemer kan det ofte være vanskelig å ta initiativ til å kontakte arbeidsgiver? Man forebygger problemer dersom man gir litt respons og i alle fall kommuniserer på et minimumsnivå. Er det SMS som er letteste måten å gi tilbakemelding på, så send en SMS! En kort e-post er også greit. Taushet kan tolkes som om man er vanskelig og sær, selv om sannheten er at man er dypt fortvilet, har lagt seg i sengen og trukket ned gardinen. Den feilen man som arbeidstaker ikke må gjøre, er å trekke seg helt tilbake. Da blir arbeidsgiveren frustrert og man blir oppfattet som sær og vanskelig, sier Aarseth. Les mer på og Hårsåre medarbeidere I stressede situasjoner kan «meldingene» fra kolleger og leder av og til bli bryske. Noen kan bli såret og oppfatte det som om de har gjort noe galt. Enkelte personer er mer nærtakende og hårsåre, mens andre er tykkhudede og tåler det meste. Hva lederen kan gjøre Hvis du har vært litt brysk i en stresset situasjon, gå tilbake når det har roet seg og spør om det ble litt for mye. Hva ansatte kan gjøre Når noen er brysk, kan årsaken ligge hos dem, i situasjonen eller hos deg. Som regel ligger den ikke hos deg. Hvis du gjorde det du skulle, har du ikke gjort noe galt. Gjorde du noe feil, er du en erfaring rikere som du kan ta med deg neste gang du står i samme situasjon. Alkohol på jobben På de fleste arbeidsplasser av en viss størrelse vil det være medarbeidere som har problemer med alkohol. Livskriser og langvarige sykmeldinger øker risikoen for misbruk av piller og alkohol. Det er svært individuelt hvor mye rusmidler den enkelte tåler før det utvikler seg til et problem. Hva lederen kan gjøre Vær bevisst på bruk av alkohol ved tilstelninger som bedriften arrangerer. Lag kjøreregler for bruk av alkohol i tilknytning til arbeidsplassen ved hvilke arrangementer alkohol kan inngå og når det like gjerne kan utgå. La det alltid være alkoholfrie alternativ, og signaliser at det er helt ok å drikke alkoholfritt. «Åpen bar» på julebordet betyr at du øker problemet for medarbeidere som har et latent alkoholproblem. På større arbeidsplasser er det en fordel med AKAN-avtale. AKAN er arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematik. Hva ansatte kan gjøre Det finnes ikke noen alkoholplikt. Vær åpen for at ikke alle ønsker å drikke alkohol, selv om de blir invitert på fredagspils eller liknende. Dersom en kollega har problemer med alkohol, tabletter eller andre rusmidler, bør du ta dette opp med vedkommende eller med vedkommendes tillitsvalgte. Hvis du selv har et problem, ta kontakt med AKAN, fastlegen eller andre som kan hjelpe deg. NYTTIGE Adresser og telefonnummer Hvor finner du hjelp og svar? NAV Arbeids- og velferdsetaten. Et NAV-kontor skal yte økonomisk sosialhjelp fra kommunen og alle tjenester som tidligere lå under trygdeetaten og Aetat. tlf: NAV arbeidslivssenter i hvert fylke Samlingspunktet for arbeidsgivere og arbeidstakere. Senteret jobber spesifikt med IA-avtalen (avtalen om et inkluderende arbeidsliv). tlf: Gode bedriftseksempler Idébanken (NAV) formidler ideer og resultater som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. tlf: Rådet for psykisk helse Har informasjonsmateriell og jobber for et rausere og varmere arbeidsliv, der mennesker med psykiske problemer og sykdom får mulighet til arbeid på like vilkår som alle andre. arbeidsliv tlf: Fontenehus Fontenehusbevegelsen har klubbhus for medlemmer med psykiske helseproblemer. Målet er rehabilitering gjennom aktivitet og arbeid, og sosialt fellesskap. Fontenehuset tilbyr overgangsarbeid til ulike bedrifter. telefoner: Oslo Stavanger Bergen Hønefoss Tromsø Angst og selvhjelp Et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. tlf: Psykiatrisk Opplysning En frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opplysning gjennom bøker og informasjonshefter. tlf ordre: Senter for seniorpolitikk Et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. Arbeider blant annet med å synliggjøre eldres ressurser og utviklingsmuligheter. tlf: Arbeidsmiljøsenteret Medlemsorganisasjon med ca. 800 bedrifter, konserner og organisasjoner som medlemmer. tlf: Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. tlf: Arbeidsforskningsinstituttet Heleid statlig aksjeselskap, som forsker på oppdrag fra myndigheter, privat og offentlig sektor, arbeidslivets organisasjoner. tlf: Regelhjelp.no Regelhjelp gir informasjon om lover og regler innen følgende områder: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll, mattrygghet, plantehelse, produkter og forbrukertjenester. tlf: Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er et forskningsinstitutt organisert under Arbeids- og inkluderingsdepartementet STAMI skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse. tlf: Organisasjoner Kommunenes Sentralforbund Tlf: Landsorganisasjonen i Norge (LO) Tlf: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Tlf: HSH Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Tlf: Fagforbundet Tlf: Hjelpetelefonen for arbeidslivet Ledere og ansatte kan ringe og snakke med en uhildet person. Man kan også få informasjon om lover og regler. tlf:

15 Annonser Annonser Karmøy kommune Vi gjør hverdagen tryggere og bedre Psykisk helsetjeneste For henvendelse ta kontakt med bestillerkontoret nå: Tlf.: Vestby kommune Psykisk helsetjeneste For hendvendelser ta kontakt med servicekontoret på: Tlf Olav Trygvasonsg TØNSBERG Tlf.: Fax: Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vinderen - poliklinikk, ettervern, akutteam og avlastning, rehabilitering Psykiatrien i Vestfold Psykiatrisk avdeling, Vinderen - akuttpost, intermediærpost, dagavdeling Alderspsykiatrisk avdeling, Søndre Borgen - sengeposter, poliklinikk med dagtilbud Hjelmeland kommune Søk hjelp så raskt som mulig - da er sjansen størst for å bli frisk Fusa kommune Avdeling for rehabilitering Tlf: Barne- og ungdomspsykiatri (MRK-BUP), Skillebekk - poliklinikk Diakonhjemmet Sykehus AS Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo Org. nr.: Videreutdanninger 2008 Aldersdemens diagnostikk, behandling og omsorg Faglig veiledning Gruppe som metode Psykisk helsearbeid Rus og avhengighetsproblematikk Rus og psykiske lidelser Videreutdanningene bygger på treårige profesjonsutdanninger på høgskolenivå, fortrinnsvis innenfor helse- og sosialutdanning. I tillegg kreves 1-2 års praksis etter endt grunnutdanning og relevant praksis under utdanning. Studiene er deltidsutdanninger over et og to år som lett kan kombineres med jobb. Informasjon og søknadsskjema nnes på våre hjemmesider Søknadsfrist: 15. april. Søknadsfrist for Aldersdemens er 15. januar Hvis det er ledige plasser vil søknader bli behandlet etter fristens utløp. Diakonhjemmet Høgskole Pb 184 Vinderen 0319 Oslo Tlf Psykiatrisk team Norderhaug Dagsenter Stasjonsgata 35, 1820 Spydeberg Tlf Jevnlige undervisnings timer for pasienter og pårørende for nærmere informasjon ta kontakt på: Tlf.: eller se: SINTEF Helse Helsetjenesteforskning psykisk helsearbeid Trondheim/Oslo Helsetjenesteforskning for å bidra til bedre helsetjenester Lærdal Kommune Psykisk helsevern Abonnér på Psykisk helse.2 +2 DPS-klinikken er den nye overordna betegnelsen på de avdelingar og einingar som tidlegare mellom anna var samla under Bjørgvin DPS og under Fjell og Årstad DPS. Klinikken har 5 avdelinger: Gaular Kommune WWW PSYKOLOGFORENINGEN NO Jæren Distriktspsykiatriske Senter NKS Helse- og velferdstjenesten Telefon: Spydeberg kommune Kirkegata 2, 0153 Oslo Postboks 419 Sentrum, 0130 Oslo Tlf: , faks: Psykofarmakologisk avdeling, Vinderen - legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser Psykiatrisk divisjon vil styrke og vidareutvikle lokalsjukehusfunksjonane Avdeling Nordhordland (5 seksjonar) i samsvar med statlege føringar. Avdeling Fjell (3 seksjonar) DPS-klinikken skal ha befolkningavdeling allmennpsykiatri (8 seksjonar) sansvaret for dei allmennpsykiatriske Avdeling rehabilitering (20 seksjonar) spesialisthelsetenestene i opptaksomavdeling Rus (4 seksjonar) rådet..2 +2,%'%-)$$%,).$5342)%. 02%33 -/4 0/,)4)+%2.% 934%). -,!.$ 039+)!42)%. 30%),%2 3!-&5..%4 &/2%"9'').' '* 2 -/2 "%4!44!6 "!"9%. -)./2)4%43(%,3%./2'% -` 3+*%20% 3%',!23!-5.$ 6!!'% %). +6!2$!' &9,4!6 46), (/,-%342!.$ &%- "25+%2% $%,%2 b. */"" +*%234) 3#(%%. ` 6)3+% 54!,,% 30/2!2.% 36).'%.,%3%,934 %2 %. -%..%3+%2%44 3!-,)63"25$$ $%. 539.,)'% 3/2'%. -%44% %,,).'3$!,%. 3I NEI TIL ELEKTROSJOKK 3!-&5..3-%$)3).%2 0%4%2 & (*/24 4%-! -/"").' 6%,3%2 -/4 -/"").',)+% 6)+4)' 3/- "2!.. 6%,3% _ph0107_del1.indd :43:35 )KKE SYKT k D $/+5-%.4!2 ")2-).'(!- -/$%,,%. &`2 "%(!.$,).' (*%--% 11320_ph0506_del1.indd :54:32 Tlf / fax '2/ (),,%34!$ 4(5.%./2'% -` "25+% -).$2% 46!.' 0!3)%.4*/52.!,%2 &/2"5$4 ` 3./+% 3+),3-)33%"!2.,!.'6!2)'% 2%!+3*/.%2 )4!,)! 039+)!42)%. -` ",)./2-!, /6%26%+4 (!.$,%2 /- &,%,3%2 Tlf For Sandefjord kommune Sosialmedisinsk senter Psykiatrisk Team Sandar Herredshus Tlf: Kunnskapsbase og interaktiv arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. Netttjenesten utvikles gjennom et bredt samarbeid mellom fagmiljøer i Norge. Forebygging.no inneholder mer enn fagemner med særlig fokus på rusforebyggende arbeid. mennesker og organisasjoner Psykologisk rådgivning Ledelse-, medarbeider og organisasjonsutvikling Fagutvikling i psykisk helsearbeid Krisehåndtering og beredskap Tolv medarbeidere i Oslo, 20 i et nasjonalt nettverk E-post: Internett: ) 2%--%2 &/234/ )++% (6/2&/2 %""! (!3,5.$ +*%..%2 -). %'%. 4`,%'2%.3% 039+/$2!-! 6/,$3/-4 /' */2$ %2)'% -!.'% &`2 )++% (*%,0%. $% 42%.'%2 +!2) ', %23%. 3!.$6/,$ /' /,% )6). 3!.$6/,$!LLE MENNESKER ER LIKE MYE VERDT ).'! -!24% 4(/2+),$3%.!LT FOR LETT k Fk TAPERSTEMPEL $/+5-%.4!2 "25+% %.4%2 0` (!-!2 -%$, %-!!6(%.')'(%4 6) 3492%3!6 %. 3,!'3!54/0),/4 ) (*%2.%. Telefon _del1NY.indd :31: _del1NY.indd :40:44

16 Rådet for psykisk helse Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å fremme: forskning og fagutvikling opplysning og økt kunnskap om psykisk helse bedre behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser tiltak i regi av brukerorganisasjoner internasjonalt arbeid innen psykisk helse Gjennom aktivt samfunnspolitisk arbeid vil vi påvirke myndighetene til å bedre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Rådet for psykisk helse driver et bredt opplysningsarbeid gjennom seminarer og fagkonferanser, landsomfattende opplysningskampanjer og ved å støtte lokale opplysningstiltak. Vi utgir også bladet Psykisk helse og en rekke informasjonshefter. Kunnskapsdatabasen på holder deg oppdatert! Velg mellom 30 temaer Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO. Tlf Faks E-post: ISBN

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Psykisk helse i arbeidslivet. helse. erfaringen. jobb kollegafelleskap. trivsel. miljø arbeidserfaring Inkluderingskompetanse. arbeidstrening.

Psykisk helse i arbeidslivet. helse. erfaringen. jobb kollegafelleskap. trivsel. miljø arbeidserfaring Inkluderingskompetanse. arbeidstrening. ønsker myter sosial positiv oppfølging kompetanse nærvær stillingsannonse mål tilrettelegging inspirasjon jobb kollegafelleskap begeistring god investering vellykket ansvar trivsel behov virkemidler trygg

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv (IA) er et program for elever i videregående skole

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner

Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00. www.moella.no En døråpner Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no En døråpner til arbeidslivet Veien tilbake Det skal så lite til før et menneske faller

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men

Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men Norske arbeidsgiveres synspunkter på medarbeidere med funksjonsnedsettelser Steinar Widding Sysselsetting funksjonshemmede 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer