Landsmøtet 2010 Beretninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsmøtet 2010 Beretninger"

Transkript

1 Landsmøtet 2010 Beretninger

2 Organisasjonskart Fagetisk råd (FER) Ankeutvalg fagetiske saker Sekretariatet: Generalsekretær Forhandlingsavdeling Fagavdeling Kursavdeling Landsmøte (Hvert 3. år) Valgkomité Sentralstyre Lokalavdelinger Valgkomité Sentralstyrets Arbeidsutvalg (AU) Lokalavd.s styre Forhandl.utvalg (FU) Evt. andre utvalg Stab Utvalg under sentr.st. (Se nedenfor) Tidsskriftavdeling Administrasjonsavdeling Faglige interesseforeninger Utvalg under sentralstyret: Lønns- og arbeidsmarkedsutvalg (LAU) Tariffutvalg for privatpraksis Spesialitetsråd (SR) Spesialistutvalg (1-10) Ankeutvalg for speisalistsaker Kvinne/mannspolitisk utvalg (KMPU) Kvalitetsutvalg (KU) Menneskerettighetsutvalg (MRU) Studentpolitisk utvalg (SPU) Testpolitisk utvalg (TPU) Forskningspolitisk utvalg (FPU) Evt. ad hoc-utvalg 2

3 Innhold Dialog, samfunnsansvar og endring... 5 Sentralstyret... 5 Hovedsatsingsområdet... 7 The 11th European Congress of Psychology, Oslo 7 10 juli Etablering og drift av Psykologforeningens nye hjemmeside Spesialistprosjektet Andre saker i spesialistutdanningen behandlet av sentralstyret Sykmeldingsprosjektet resultater EuroPsy Den europeiske standarden for psykologutdanning Nytt prinsipprogram for Norsk Psykologforening Kompenserende tiltak for psykologer utdannet utenfor Norden Profesjonen i endring Internasjonalt samarbeid Beretning fra sekretariatet Tidsskrift for Norsk Psykologforening Studentpolitisk utvalg (SPU) Yngre psykologers utvalg (YPU) Kvalitetsutvalget (KU) Forskningspolitisk utvalg (FPU) Kvinne- og mannspolitisk utvalg (KMPU) Menneskerettighetsutvalget (MRU) Spesialitetsrådet (SR) Testpolitisk utvalg (TPU) Spesialistutvalgene Spesialistutvalget i klinisk samfunnspsykologi Spesialistutvalget i klinisk familiepsykologi Spesialistutvalget for klinisk psykologi med psykoterapi Spesialistutvalg for psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Spesialistutvalget i klinisk arbeidspsykologi Spesialistutvalget i klinisk voksenpsykologi Spesialistutvalget i klinisk gerontopsykologi Spesialistutvalget i klinisk barne- og ungdomspsykologi

4 Spesialistutvalget i psykologisk habilitering Spesialistutvalget i klinisk nevropsykologi Spesialistutvalget i organisasjonspsykologi Ankeutvalget for spesialitetene Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalget (sammendrag) Beretning fra Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget (LAU) Medlemskap i Akademisk Studieforbund Norsk Psykologforenings medlemsstatistikk pr Medlemsundersøkelse Fagetisk råd (FER) Ankeutvalget for fagetiske klagesaker (AFEK) Norsk Nevropsykologisk Forening Forening for psykologer i psykisk helsevern (FPPH) Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP) Oversikt over styremedlemmer i lokalavdelingene pr Æresmedlemmer Prisvinnere - Åse Gruda Skard prisen Ansatte i sekretariatet pr Høringsuttalelser avgitt av Norsk Psykologforening Oppsummert regnskap

5 Dialog, samfunnsansvar og endring Da jeg stilte til valg som president i Norsk Psykologforening i 2007 valgte jeg dialog, samfunnsansvar og endring som mine fokusområder. Jeg ønsket å bidra til en Psykologforening preget av en vi- følelse. Mitt mål var en synlig, tydelig og markert forening; en samfunnsaktør som viste frem psykologifagets relevans på flere arenaer. For å få til dette så Sentralstyret nødvendigheten av å gjøre endringer i måten vi arbeidet på, måten vi profilerte oss på og i måten vi kommuniserte og samhandlet, både internt og eksternt. Å skape endringer tar tid. Likevel opplever Sentralstyret at vi er kommet et godt stykke på vei når vi nå skal oppsummere de tre årene som har gått siden Landsmøtet i Vi har innført en rekke nye elementer i den interne dialogen i foreningen; som ledersamling i februar, jevnlige e- poster fra presidenten, ny form på lederkonferansen, og ikke minst har det vært mye reiseaktivitet til lokalavdelingene. Vi er blitt mer synlige i media, og sitatfrekvensen for Psykologforeningen har generelt sett gått kraftig opp i aviser og på nett. Ny webside har også gjort det mulig å føre direkte diskusjoner med medlemmer om alle saker vi behandler, og alle sakspapirer til Sentralstyret og referater er nå tilgjengelig for alle medlemmer. På reiser rundt i landet har vi fått mange tilbakemeldinger på at alle disse endringene er merkbare og positive. Det gleder oss å høre, og det gir en god indikator på at vi er på god vei i riktig retning. Noen store og viktige saker har preget landsmøteperioden. Arbeidet med hovedsatsingen ønsker vi spesielt å nevne. Vi kan se tilbake på tre år der psykologisk lavterskel har gått fra å bety ambulante team i spesialisthelsetjenesten, eller noe fastlegen drev med, til et begrep samtlige politiske partier, og regjeringen nå bruker om psykologer som jobber med tidligintervensjon og er lett tilgjengelige i kommunen. Våre forventninger til de nye lovene som skal vedtas i 2011 om kommunale helse og omsorgstjenester, om folkehelse, og til den nye nasjonale helseplan, er derfor store! En annen sak vi har hatt på vår dagsorden hele perioden er profesjonen i endring ; en levende debatt om det ekspanderende fagfeltet vi er del av, og foreningens rolle i denne utviklingen. Her er det gode argumenter i mange retninger. Og folk med kloke hoder og god vilje kommer til ulike konklusjoner og skifter mening, alt etter hvordan debatten ruller eller informasjonsmengden øker. Det er flott! Det viser at vi kan føre en kompleks debatt, vi kan lytte til ulike vinklinger, reflektere og tenke nytt, væreuenige, og samtidig vise at vi alle bryr oss om den foreningen vi er satt til å lede sammen. I denne beretningen kan dere lese om de andre sakene vi også har jobbet med i denne perioden. Jeg håper dere får nytte, og kanskje inspirasjon av å lese den. Tor Levin Hofgaard Sentralstyret Medlemmer av sentralstyret i landsmøteperioden : Tor Levin Hofgaard, president Rune Frøyland, presidentens stedfortreder, visepresident, leder av LAU Tove Mathiesen, visepresident, leder av Spesialitetsrådet og Kvalitetsutvalget til Aina Holmén, visepresident, leder av Spesialitetsrådet og Kvalitetsutvalget fra Jogeir Sognnæs Kjetil Kaasin Ingunn Skre Erik Iversen Kristian Knudsen Elisabeth Holck-Steen Inger Johanne Storesund Caroline Spant Skorven, fra 2008 (student) Jørgen Samuelsen, fra 2009 (student) Morten Hegdal, fra 2010 (student) 5

6 Varamedlemmer: Geir Skauli Anita Therese Berthung Kari Normann Tora Garbo Jørgen Samuelsen, fra 2008 (student) Morten Hegdal, fra 2009 (student) Guro Sørevik, fra 2010 (student) Visepresident Rune Frøyland har vært stedfortreder for presidenten i perioden. Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) utgjøres av president og de to visepresidentene. Inger Johanne Storesund har vært sentralstyrets representant i styret for Fond til videre- og etterutdanning i klinisk psykologi og psykoterapi. Tor Levin Hofgaard har vært sentralstyrets representant i Psykologforeningens forskningspolitiske utvalg (FPU) fram til Aina Holmén overtok i I 2008 avholdt sentralstyret 7 ordinære møter, derav ett todagersmøte, og ett strategimøte (tenketank). I tillegg gjennomførte sentralstyret en studietur i England. Hovedtema var lavterskeltilbud til befolkningen etter britisk mønster: Increased Access to Psychological Treatment (IAPT). På programmet var også møte med den britiske psykologforening samt en orientering fra EFPAs koordinator for EuroPsy. I 2009 avholdt sentralstyret 7 styremøter og behandlet 91 saker. Inntil 22. september 2010 har sentralstyret avholdt 5 styremøter og behandlet 81 saker. Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) I tillegg til president og visepresidenter møter sekretariatet med generalsekretær, avdelingsledere og sekretær på møtene. Fram til 6. september 2010 har AU avholdt 5 møter og behandlet 58 saker. Medlemskontakt I løpet av perioden har det vært vektlagt å utvide kontakten mellom sentralstyret og lokalavdelingene. Det har blitt etablert en ordning med jevnlige nyhetsbrev som er skrevet av presidenten der aktuelle saker presenteres, og hvor lokalavdelingene også søkes engasjert i sakene. Det har også blitt etablert et nytt møtepunkt i en egen ledersamling i februar, der lederne i hver lokalavdeling samles for et møte med AU for drøfting og forankring av aktuelle saker. Også omleggingen av gjennomføringen av lederkonferansene, med bruk av gruppebord med egne referenter og mulighet for bredt engasjement blant alle deltakerne har bidratt til bedre forankring i lokalavdelingene for de politiske prosessene. I tillegg til dette har det vært høyt prioritert fra AU sin side i denne perioden å reise rundt i lokalavdelingene på medlemsmøter. Nesten alle lokalavdelinger har vært besøkt, og svært mange har vært besøkt flere ganger. Tilbakemeldingene på dette har vært svært positive. Akademikerne I perioden har foreningen videreført sitt klare engasjement i hovedorganisasjonen Akademikerne i forhold til lønns- og arbeidsspørsmål. I sentrale posisjoner har vi hatt president Tor Levin Hofgaard som observatør ( ) og vara ( ) i styret. Samtidig har visepresident Rune Frøyland vært leder av Akademikerne Helse. Akademikerne har etablert seg som en sterk hovedorganisasjon med tydelig profil på sin lønnspolitikk. Ut over det som har med lønns- og arbeidsvilkår, samt generelt viktigheten av høy kompetanse i samfunnet, har medlemsforeningene i Akademikerne såpass ulike politiske målsettinger at Akademikerne sjelden fremstår som et sterkt supplement til enkeltforeningers politiske arbeid på sine spesifikke områder. I 2008 hadde AU 10 møter. Det ble behandlet 122 saker, delvis som vedtakssaker, delvis som fullmaktssaker, besluttet av leder og generalsekretær og referert i AU-referatene, og delvis som orienteringssaker. I 2009 ble det avholdt 11møter og det ble behandlet 107 saker. 6

7 Hovedsatsingsområdet Landsmøtet 2007 besluttet følgende hovedsatsingsområde for Norsk Psykologforening: Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen. Sentralstyret vedtok følgende ramme for oppfølging av dette: 1) Vedtak: Helsesenter for alle i kommunen, er et langsiktig hovedmål som organisatorisk ramme for psykologisk lavterskeltilbud. Dette må være retningsgivende for delmål som fastsettes. 2) Vedtak: Utvidelse av utdanningskapasiteten et viktig delmål. Økt utdanningskapasitet er nødvendig for at tilgangen til psykologer skal være tilstrekkelig for å oppfylle målet om psykologisk lavterskeltilbud. 3) Vedtak: Pasienters rett til å få sin arbeidsevne vurdert og dokumentert, samt rett til å kunne henvises til videre behandling av sin primærbehandler er et viktig delmål. 4) Vedtak: Kommunale driftstilskudd er et mulig virkemiddel for å få realisert psykologisk lavterskeltilbud i kommunene. 5) Vedtak: Iverksetting av pilotprosjekt er et strategisk viktig delmål. 6) Vedtak: Sentralstyret anbefaler at første fordypningsprogram i klinisk samfunnspsykologi startes høsten 08. Foreningen vurderer de øvrige fordypningene i lys av hovedmålet. Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen Resultater fra Psykologforeningens arbeid med økt rekruttering av psykologer til kommunene gjennom 2 foregående landsmøteperioder skal være en del av grunnlaget for det videre arbeidet. Våren 2008 arbeidet Psykologforeningen aktivt med å forankre psykologisk lavterskeltilbud i Helsedirektoratets arbeid med å styrke psykisk helsearbeid i kommunen med psykologer. Resultatet foreligger i Helsedirektoratet anbefalte tiltak for å rekruttere og beholde psykologer i kommunene; Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering (IS-1565, Helsedirektoratet 2008). Rapporten inneholder bl.a følgende tiltak som er fulgt opp av regjering og storting en definisjon av psykisk helsehjelp med lav terskel omtale av Psykologforeningens visjon om Helsesenter for alle, som prinsipp for å ivareta befolkningens behov og skape helhet og sammenheng i tjenestene. Tilskuddsordning til kommuner som rekrutterer psykologer Spre gode eksempler og modeller for psykologarbeid i kommunal psykisk helsetjeneste. Etablere fagnettverk for psykologer i kommunen som et rekrutteringsfremmende tiltak (beholde ønsket arbeidskraft og forhindre faglig isolasjon i kommunen) Psykologforeningen har fulgt opp bl.a gjennom påvirkningsarbeid overfor regjering og storting i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 og 2010 og ved å påta seg ansvar for etablering og drifting av fagnettverk for psykologer i kommunen, samt spredning av gode eksempler. På bakgrunn av ovenstående har vi jobbet med følgende delprosjekter: Politisk påvirkning Pilotprosjekter Helsesenter for alle Sykmeldingsprosjektet Fordypningsprogram rettet mot psykologisk lavterskeltilbud Økt utdanningskapasitet Kommunale driftstilskudd Samarbeidsprosjekt med Dnlf: Samhandling i kommunene" Fagnettverk for psykologer i kommunen Samhandlingsreformen forløpsgrupper Politisk oppfølging resultater Regjeringen og Stortinget har i statsbudsjettet for 2009 og 2010 omtalt behovet for psykisk helsetjeneste med lav terskel i kommunene og psykologene som en viktig del av dette. I 2009 ble det bevilget 20 mill. kroner til tilskuddsordning til kommuner som ansetter psykologer. I 2010 bevilges det 30. mill. kroner til dette tiltaket. Flere partier programfestet ulike tiltak knyttet til behovet for å styrke forebygging av psykiske lidelser, behov for lavterskeltilbud, eller behov for psykologisk lavterskeltilbud for perioden Regjeringsplattformen for har nedfelt mål om utbygging av lavterskeltilbud for å kunne behandle barn 7

8 og ungdom på et tidlig tidspunkt samt sikre at voksne får et lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser. Samhandlingsreformen: Stortinget har gitt tydelige føringer om at psykisk helsehjelp må styrkes i kommunene Fordypningsprogram rettet mot psykologisk lavterskeltilbud - resultater: Landsmøtet i 2007 vedtok blant annet å opprette 2 nye fordypningsområder: klinisk samfunnspsykologi og klinisk arbeidspsykologi. Klinisk samfunnspsykologi svarer på befolkningens og samfunnets behov for psykologisk kompetanse og psykiske helsetjenester, særlig i kommunene. Behovet uttrykkes både fra brukerne av disse helsetjenestene og av myndighetene. De helsepolitiske føringene dreier seg i hovedsak om å gi befolkningen tilgang til psykiske helsetjenester så tidlig som mulig, så nært som mulig og på den arenaen der det er mest hensiktsmessig. Fordypningsprogrammets første kurssekvens har 22 deltakere. Deltakelse i arbeidslivet er av stor betydning for identitet og psykiske helse. Det er i dag en stor andel arbeidstakere som er utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseplager. Psykologforeningen har, i tråd med Regjeringens strategiplan for arbeid og psykisk helse, valgt å opprette en ny spesialitet, som skal gjøre psykologer spesielt i stand til å møte disse utfordringene både på individnivå og virksomhetsnivå. Det første kullet startet våren Fordypningsprogrammet i klinisk arbeidspsykologi har hatt 18 deltakere siden opprettelsen. Sentralstyret fattet følgende vedtak i sitt møte den 10. juni 2009: Sentralstyret ber om at det utredes hvorledes en best mulig kan løse spesialisering for kommunalt ansatte psykologer som skal arbeide med lavterskeltilbud. Det skal vurderes om en spesialisering i allmennpsykologi er ønskelig. Sekretariatet har lagt frem en vurdering for Sentralstyret i lys av befolkningens og samfunnets behov og spesifikke utfordringer ved dagens spesialistordning legges til grunn. Sentralstyret som konkluderte med at: Det er behov for en ny fordypning i klinisk allmennpsykologi, men sentralstyret ønsker at dette vurderes i lys av en helhetlig gjennomgang av de ulike fordypningsområdene. Det er ønskelig at landmøtet i 2010 slutter seg til at det foretas en helhetlig gjennomgang av dagens spesialistutdanning. For øvrig er flere av fordypningsprogrammenes kursinnhold vurdert og endret der det har vært formålstjenelig med tanke på å gi kompetanse for arbeid i primærhelse-tjeneste. Økt utdanningskapasitet -resultater: Sentralstyret vedtok på sitt møte at et viktig delmål under hovedsatsingsområdet er å arbeide for å øke studiekapasiteten. Begrunnelsen var at hvis flere psykologer skal arbeide i førstelinjen i kommunene med lavterskel psykologtilbud, er det nødvendig å øke antall psykologer i Norge. Sekretariatet har samarbeidet med universitetene og relevante myndigheter i saken og foreningen har arbeidet politisk overfor storting og regjering. I 2009 fikk vi i alt 40 nye studieplasser; 10 ved UiO, 10 ved UiT, 10 ved UiB og 10 ved NTNU. Til sammen utgjør dette 272 plasser. Dette ble gjort ved tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet da Stortinget behandlet revidert nasjonalbudsjett for Sentralstyret vurderer at det er ønskelig med ytterligere økning i kapasiteten i profesjonsutdanningen og foreningen fortsetter å påvirke myndigheter i denne retning. En begrunnelse er Blant annet at universitetene i Danmark nå har besluttet (mai 2010) å stramme inn tilgang for utenlandske studenter. Dette vil fra 2011 ramme norske studenter som i dag utdanner seg til psykologer i Danmark og sterkt redusere antall nye psykologer utdannet i Danmark. 8

9 Kommunale driftstilskudd - resultater: Helsedirektoratet lyste sommeren 2009 ut en tilskuddsordning for å prøve ut 4 modeller for psykologer i kommunen alle med vekt på samlokalisering og tverrfaglighet (jf Helsesenter for alle). Norsk Psykologforening har deltatt i dette arbeidet og argumentert for at det er viktig å bidra til helhetlige tjenester også i forhold til fastlegene (helsesenter for alle) samtidig som ulike kommunale løsninger/organiseringer hensyn tas. Det skal rekrutteres til lavterskeltilbud både til barn, unge voksne og eldre enten: 1) Psykolog på familiesenter 2) Psykolog på helsestasjon 3) Psykolog i kommunal psykisk helsetjeneste 4) Psykolog samlokalisert med fastlege. 50 kommuner har fått tilskuddmidler til rekruttering av psykolog så langt. Foreløpig har ca 20 av kommunene rapportert at de har rekruttert psykolog. 3 kommuner har strevet særskilt med å rekruttere. De øvrige mangler vi foreløpig rapport om. Psykologforeningen har foreslått og Helsedirektoratet anbefalt at det utredes en permanent finansieringsordning for kommunepsykologer for å sikre et robust tilbud til befolkningen i hele landet. Myndighetene har ikke fulgt opp anbefalingen. Norsk psykologforening arbeider videre overfor storting og regjering med denne saken. Delprosjekt 6 Pilotprosjekter Helsesenter for alle -resultat: Norsk Psykologforenings hovedsatsningsområde sier helsesenter for alle med et anslagsvis mål om 50 slike sentre innen utgangen av landsmøteperioden. Kun et av modellforsøkene har befolkningen fra år som målgruppe, dvs et livsløpsperspektiv, men samtlige vektlegger samlokalisering av psykologer med andre tjenester (se ovenfor). Dette er positivt og utvikling av helsesenter for alle sees i sammenheng med resultater og utvikling av modellforsøkene (se resultater ovenfor). Frem til nå har det vært få lavterskel psykologtilbud i kommunene rettet mot voksne, flere rettet mot barn og unge. I tillegg til å nå voksne med lettere til moderate psykiske plager har de siste par årene vist at det er et behov for å øke og holde fokus også på å innarbeide et tilbud til mennesker i øvre del av livsløpet i det kommunale tilbudet. Samhandlingsreformen, eldrebølgen og kommunens utfordringer påvirker dette, i tillegg til kunnskap om eldres psykiske uhelse, overforbruk av medikamenter m.m. Evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse ( )pekte også på dette: Det må utvikles et bedre tilbud til eldre pasienter og pasienter med lettere psykiske lidelser, Vi har jobbet på flere områder for å inkludere også eldre i hovedsatsningsområdet og i pilotprosjektene. Blant annet ble det høsten 2009 arrangert et seminar: Lavterskel psykologtjenester i øvre del av livsløpet. Psykologforeningen har også mottatt midler fra Helsedirektoratet til ytterligere et fagseminar den Askøy kommune har tilsatt psykolog spesifikt rettet mot den eldre delen av befolkningen. Samarbeidsprosjekt med legeforeningen: Helsemyndighetene har vært opptatt av å løfte frem samarbeidet mellom leger og psykologer i kommunene, blant annet for å nå den voksne befolkningen med lettere til moderate psykiske lidelser. Norsk Psykologforening og Legeforeningen fikk derfor midler fra Helsedirektoratet til samarbeidsprosjekt lege/psykolog i kommunal kontekst. En Quest-back undersøkelse gjennomført av Psykologforeningen blant kommunepsykologer viste blant annet at 4 av 5 psykologer i kommunen samarbeider med fastlegen om enkeltbrukere og at majoriteten av disse vurderte samarbeidet som ok eller bra. De psykologene som samarbeider med fastlegen trives bedre enn de som ikke samarbeider. Psykologer i kommunene ser ikke ut til å bidra til å fragmentere tjenestetilbudet, men arbeider tverrfaglig. Resultatene ga ingen indikasjoner på at psykologer ikke bør forbli en viktig samarbeidspart for blant annet fastlegene i kommunene i fremtiden. En undersøkelse i regi av Legeforeningen viste at ca 70 % av alle fastlegene ønsker et tett samarbeid med, gjerne samlokalisering med psykologer. Foreningene samarbeider om et prosjekt med psykolog på Sjøsiden familiesenter i 9

10 Trondheim. Sjøsiden er fra januar 2010 på mange måter et helsesenter for alle med 4 fastleger, 1 psykolog, fysioterapeut, psykiater, helsesøster og klinisk pedagog, som tilbyr tjenester til hele livsløpet alle aldere, og med lett tilgjengelighet (inngang inne i en Prix-butikk). Fokus er å høste erfaringer og utvikle gode samarbeidsrutiner mellom lege og psykolog. Resultater av samarbeidet lege-psykolog er allerede positive. Delprosjekt 9 Samhandlingsreformens forløpsgrupper: Helsedepartementet nedsatte i april 2009 ni ulike arbeidsgrupper (forløpsgrupper) for å få innspill til samhandlingsreformen. Gruppenes oppgave var å se på dagens situasjon på hvert område, bidra til å øke den grunnleggende forståelsen av hva som er gode pasientforløp, og rapportere i hvilken grad det skjer brudd i forhold til gode forløp. Psykologforeningen stilte med representanter til alle gruppene som ble nedsatt; slagrammede, psykisk helse, rus, sjeldne sykdommer og funksjonshemninger, personer med utviklingshemming, rehabilitering, kreft, eldre med sammensatte problemer og lidelser og multifunksjonshemmede barn. I forløpsgruppene for psykisk helse og for rus arbeidet representantene målrettet med at behovet for psykologisk lavterskeltilbud kommunen skulle bli påpekt som en viktig del av fremtidig utvikling. Det er utarbeidet rapporter fra noen av gruppene, men ikke klart hvordan arbeidet påvirker myndighetenes oppfølging av samhandlingsreformen. Delprosjekt 10 - formidling av gode eksempler, erfaringer og etablering av fagnettverk for psykologer i kommunene Som en del av arbeidet med psykologisk lavterskeltilbud har foreningen fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet til formidlingsarbeid og nettverksarbeid for psykologer i kommunene. Fokus er psykologisk lavterskeltilbud i kommunalt psykisk helsearbeid. Det er avholdt 5 nettverkssamlinger i 2009 og 4 i En stor samling planlegges på Gardermoen i november Tilbakemeldingene peker mot at dette er svært viktig arbeid som er relevant for psykologens trivsel og utvikling rollen som lavterskelpsykolog/kommunepsykolog. Det er uarbeidet en brosjyre med gode eksempler som er distribuert til alle landets kommuner, Helseministeren, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, alle politiske partier, samarbeidspartnere (bl.a. brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner etc.). Helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen dro umiddelbart til Askøy etter å ha mottatt brosjyren der Askøys lavterskeltilbud er omtalt. Gode eksempler og relevant informasjon omtales på Psykologforeningens hjemmeside. Det offentlige medierommet er bevisst utnyttet med pressemeldinger, kronikker, innlegg, medieoppslag m.m. Lavterskeltilbud i omtale av psykisk helsehjelp er gjennomsnittlig mer tilstedeværende enn tidligere med variasjoner over tid (se medieanalysen nedenfor). Norsk Psykologforening understøtter arbeidet med en bok om kommunepsykologi som er igangsatt i samarbeid med Universitetsforlaget. Medieanalyse Grafen viser antall artikler med angitte søkeord registrert av medieovervåkningsverktøyet Retriever i perioden Rødt = Psykisk helse og lavterskeltilbud Orange = Psykologforening og lavterskeltilbud 10

11 The 11th European Congress of Psychology, Oslo 7 10 juli 2009 "A rapidly changing world - challenges for psychology" I juli 2005 gjorde EFPA (European Federation of Psychologists Associations) vedtak om at Norsk Psykologforening får ansvar for å arrangere den europeiske kongressen i Oslo i juli Det krevde store ressurser å få arrangert en slik kongress, både fra sekretariatet og mange eksterne komitédeltagere, og kongressens suksess var et resultat av stor innsats fra alle som deltok i planleggingen og avviklingen. Organisasjonskomiteen bestod av kongresspresidentene An- Magritt Aanonsen og Tor Levin Hofgaard (fra 2008), Tove Beate Pedersen, Bjørnhild Stokvik, Torkil Berge (til 2008), Ole Tunold (fra 2008), Hilde Storvik og Sverre L. Nielsen (prosjektleder), samt Jørn Holst Kristiansen (fra 2006, PCO fra TSForum). Fra annet halvår 2008 deltok også Per A. Straumsheim (heltids engasjert faglig sekretær). Leder for den vitenskapelige komiteen var Gerd Kvale, dekana ved Det Psykologiske Fakultet, UiB. Komiteen var satt sammen av representanter fra alle de fire lærestedene med profesjonsutdanning, samt en representant fra hvert av de nordiske landene. 50 nordiske Phd-studenter vurderte til sammen 1900 abstracts som var mottatt innen fristen. Hver abstract ble vurdert av minst to. Alle mulige fagområder innen psykologi kan representeres. I Oslo var 32 psykologiske felt representert med klinisk, helse, organisasjon og test som de største. Kongressen hadde lykkes med å få sentrale fagfolk som hovedforelesere, deriblant Phillip Zimbardo, Paul Costa og Johan Galtung. Åpningsforedraget ble holdt av Vaira Vike- Freiberga, psykolog og tidligere president i Latvia. Utenom det generelle sporet, som inneholdt den største delen av presentasjonene, ble det organisert noen spor ut fra spesielle tema/fagområder: Hanne Haavind (prof, UiO) organiserte et spor om Contemporary changes and diversity of everyday lives. Nora Sveaass, Atle Dyregrov, An-Magritt Aanonsen og Sverre L. Nielsen organiserte Peace, conflict, human rights and psychology. Teaching Psychology ble organisert av Annie Trapp (USA). Tests and testing av Dave Bartram (UK) og Sverre L. Nielsen. Organizational psychology av Ole Tunold og Per A. Straumsheim. Det ble også arrangert et spor, Italian Days som ble holdt på italiensk, med 20 symposier, organisert av representanter fra Italia. En Russian Day med to symposier på russisk, ble også avholdt, med Ole Tunold som norsk kontakt. Det ble engasjert to heltids sekretærer det siste året. Prosjektleder arbeidet heltid de to siste årene. Arbeidet ble supplert med hjelp fra det øvrige sekretariatet ved behov. En questback-undersøkelse i etterhånd ga svært positive vurderinger. Kongressen ble også av EFPAs styre vurdert som meget vellykket. Kvelden før kongressen startet var det åpningsseremoni i Operaen med ca 1300 deltagere. Kongressen ble avviklet over tre dager på Oslo Kongressenter, Radisson Blu Plaza Hotel, Clarion Hotel Royal Christiania og Nobelinstituttet. I tillegg til det vitenskapelige programmet ble det avholdt en rekke internasjonale møter. Ifølge statistikk fra VisitOslo var dette den største internasjonale kongressen som ble holdt i Oslo i Noen nøkkeltall om kongressen: Deltagere Nasjoner Derav studenter 639 representert: 68 Norske deltagere 538 Presenterte Assistenter 95 vit. arbeider: 2025 Derav studenter 80 Sesjoner 304 Utstillere 20 Maks antall Workshops 7 parallelle sesj.: 25 Total kostnad (NOK): Inntekter: Underskudd: Underskuddet ble mer enn dekket av oppsparte midler i planleggingsperioden Den vellykkede kongressen gjorde NPF og norsk psykologi mer internasjonalt synlig og har hatt stor betydning for NPFs internasjonale nettverk. Neste europeiske kongress arrangeres i Istanbul i juli

12 Etablering og drift av Psykologforeningens nye hjemmeside Utvikling av nye psykologforeningen.no har bakgrunn i et sentralstyrevedtak av Nettsidesatsingen var blant annet begrunnet i behovet for bedre medlemsservice (bedre informasjonsflyt lokalt og sentralt, bedre dialog mellom ulike organisasjonsledd, enklere rutiner for kurspåmelding etc.) og å styrke rollen som samfunnsaktør (bedre brukergrensesnitt mot allmennhet, myndigheter og media) Utvikling Høsten 2007 ble det iverksatt en forprosjektfase. I denne fasen ble det blant annet gjort strategiske valg basert på organisasjonens verdier, foretatt analyse av målgrupper og gjennomført en spørreundersøkelse om medlemmenes forventninger til ny netteside. Våren 2008 ble det presentert en prototype, utviklet av et av landets beste brukervennlighetsmiljøer, Netlife Research, som anga rammer for visuelt design og grunnlag for kravspesifikasjon til teknisk leverandør. Prototypen ble brukertestet. For prosjektfasen ble det etablert en prosjektgruppe med åtte representanter, en referansegruppe med syv representanter og en ledergruppe med seks representanter fra Psykologforeningen. 58 prosent vet hvordan de logger seg inn på Min medlemsside Av de åpne svarfeltene fremgår det at flere har hatt trøbbel med innlogging og navigering. Redaksjonen startet umiddelbart arbeidet for mer inngående informasjon om innloggingsprosedyre og funksjonalitet for å fremme bedre brukervennlighet, og vil fortsette dette arbeidet. Hjemmesiden hadde i 2009 cirka sidevisninger. Av analyser foretatt av medieovervåkingsverktøyet Retriever, fremgår det at hjemmesiden, sammen med annen informasjonsvirksomhet, bidrar til å synliggjøre psykologer generelt og Psykologforeningens politikk spesielt, i det allmenne mediebildet. Økonomi Utviklingen av en ny hjemmeside kostet kr mva i investeringer, mens Tidsskriftets nettside kostet kr mva. Til sammen brutto 2,5 mkr. Denne investeringskostnaden strekker seg over 7 år til 2013, med kr som høyeste årlige beløp. Driftskostnaden for hjemmesiden ligger i 2009, og forventet for 2010, i overkant av 1 mkr pr år, inkludert lønn og avgifter for nettredaktør. I juli 2008 ble det inngått avtale om teknisk leveranse av hjemmesiden med NXC Consulting. Den nye hjemmesiden var på lufta 5. januar I løpet av januar 2010 ble det gjennomført en medlemsundersøkelse om hjemmesiden. Etter til sammen 6167 e-postinvitasjoner satt foreningen etter én uke igjen med 1627 svar. Noen resultater Fire av fem mener informasjonen er blitt bedre med de nye nettsidene Fire av fem mener nettsiden omtaler saker som er relevante for deres arbeid som psykolog. De fleste (55 prosent) synes det er blitt enklere å melde seg på kurs og utdanning. (36 prosent svarte at dette ikke er en relevant problemstilling for dem) 12

13 Spesialistprosjektet Sentralstyret fattet i desember 2008 vedtak om igangsetting av arbeidet med en gjennomgang av spesialistutdanningens innhold og organisering. Målsettingen for prosjektet var å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov, samt sikre habilitet i forvaltningen av spesialistutdanningen. I prosjektet er det arbeidet med å utvikle spesifiserte kvalitetskrav i spesialistutdanningen slik at godkjenningsinstansen kan vurdere om kriterier for oppnådd spesialistkompetanse er oppfylt. Et viktig mål har vært å etablere en godkjenningsinstans som oppfyller krav til habilitet og som har i oppgave å bekrefte at ordningen tilfredsstiller samfunnets krav til spesialister og å gi spesialistene en offentlig godkjenning. Prosessen i spesialistprosjektet Sentralstyret vedtok igangsetting i desember 2008 Første fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført januar 2009 med spesialistutvalgene, spesialitetsrådet, kvalitetsutvalget og andre utvalg. Denne fagsamlingen definerte oppdraget tydeligere og ga innspill til hva som skulle arbeides med. Andre fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført 14. oktober Her ble utkast til følgende dokumenter presentert og drøftet: o Reglement for spesialitetene i klinisk psykologi og organisasjonspsykologi o Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid o Utfyllende bestemmelser for veiledning o Standardkontrakter for veiledning og mal for veiledningsattest o Kvalitetssystem På ledersamlingen november 2009 ble spesialistprosjektet behandlet som egen sak i plenum i tillegg til egen parallellsesjon med mulighet for innspill til det videre arbeidet Høringsrunde til lokalavdelingene, spesialistutvalgene, spesialitetsrådet, kvalitetsutvalget, YPU, SPU med høringsfrist 1. mars Følgende dokumenter ble sendt på høring: 1. Utkast til kvalitetssystem 2. Utkast til utfyllende bestemmelser veiledning 3. Utkast til veiledningskontrakter 4. Utkast til veiledningsattest Høringsrunde til Mental helse, Rådet for psykisk helse, IAP, RBUP, Institutt for Psykoterapi, Norsk Psykoanalytisk institutt, Norsk Karakteranalytisk institutt, Institutt for gruppeanalyse, Lokalavdelingene, Spesialistutvalgene, Spesialitetsrådet, Kvalitetsutvalget, Yngre Psykologers Utvalg og Studentpolitisk utvalg med høringsfrist 18. mai Følgende dokumenter ble sendt på høring: 1. Nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjonspsykologi Resultater Sentralstyret vedtok nye utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid til spesialiteten på sitt møte den 9. desember 2009 med ikrafttredelse 1. januar 2010 Utfyllende bestemmelser for veiledning, standard veiledningskontrakt for spesialistutdanningen og mal for veiledningsattest ble vedtatt i sentralstyret 8. juni 2010 med ikrafttredelsesdato 1. juli 2011, og gjøres gjeldende for all veiledning som skal være tellende i spesialistutdanningen etter denne dato. Kvalitetssystem for spesialistutdanningen ble vedtatt i sentralstyret 8. juni Nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi legges frem for landsmøtet i november

14 Andre saker i spesialistutdanningen behandlet av sentralstyret Vedlegg statistikk Sentralstyret har i perioden behandlet en rekke saker knyttet til spesialistutdanningen. Som resultat av vedtak gjort på landsmøtet i 2007 ble det i sentralstyret vedtatt nye utfyllende bestemmelser og overgangsordninger: Utfyllende bestemmelser for klinisk psykologi med psykoterapi Utfyllende bestemmelser for klinisk samfunnspsykologi. Utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi. Utfyllende bestemmelser for organisasjonspsykologi. Overgangsordning for spesialiteten i samfunnspsykologi Overgangsordning for spesialiteten i arbeids- og organisasjonspsykologi Kriterier for godkjenning av frie spesialkurs og vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen ble vedtatt i sentralstyret 4. februar Behovet for fordypning i allmennpsykologi ble drøftet i sentralstyrets møte den 9. desember Sentralstyret konkluderte med at det er behov for en mulighet for å spesialisere seg i klinisk allmennpsykologi. Sentralstyret ønsker at dette vurderes i lys av en helhetlig gjennomgang av de ulike fordypningsområdene. Det er ønskelig at landmøtet i 2010 slutter seg til at det foretas en helhetlig gjennomgang av dagens spesialistutdanning. Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi ble vedtatt i sentralstyret den 8. juni Norsk Psykologikongress 2007 Tema: Utvikling Endring - Livsløp Hovedforelesere: Jerome Bruner og Daniel Stern Deltakere totalt: 660 herav 613 betalende. Norsk Psykologikongress 2008 Tema: Klar ferdig gå! Motivasjon er første skritt Hovedforeleser: Ellen J. Langer Deltakere totalt: 278 herav 243 betalende År Kurstimer Kursdeltakere K M I alt

15 Sykmeldingsprosjektet resultater Norsk Psykologforening har i flere år arbeidet for at psykologer skal ha mulighet til å dokumentere arbeidsuførhet og evt sykemelde egne pasienter. 2.juli 2008 fastsatte Arbeids- og inkluderingsdepartementet Forskrift om forsøksordning som gir psykologer rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde). Psykologforeningens mål er at dette på sikt skal gjelde for alle psykologer i hele landet, men fokus og prioritering i denne landsmøteperioden ( ) har vært å bidra til at den pågående forsøksordningen blir mest mulig vellykket. Forsøksordningen går over tre år, fra 1. januar 2009 til 31. desember 2011 og evalueres av ECON Pøyry Pr. 1. april er 246 av ca 470 aktuelle psykologer i Akershus og Telemark godkjent for deltakelse i sykmeldingsforsøket. Evalueringen av forsøket fokuserer på i hvilken grad - sykefraværet reduseres - bruken av helsepersonell effektiviseres - kvaliteten på tjenestene bedres - samarbeid mellompsykolog og andre helsepersonellgrupper bedre Psykologforeningens rolle i dette arbeidet har vært og er - omfattende politisk påvirkningsarbeid i forkant av prøveordningen. - tett samarbeid med NAV i forhold til å lage kurs for psykologer som skal godkjennes - løpende kontakt med NAV og gitt innspill i forhold til evaluering av forsøket. 15

16 EuroPsy Den europeiske standarden for psykologutdanning Bakgrunn EuroPsy den europeiske standarden for psykologutdanning ble endelig vedtatt på EFPAs generalforsamling i juni Standarden er et resultat av over 20 års utviklingsarbeid. Norsk Psykologforening har aktivt vært med i dette arbeidet fra starten, først ved Torleiv Odland og senere ved Arne Holte. En viktig motivasjon for å delta i dette arbeidet fra norsk side har vært å sikre at nivået på en europeisk standard ikke skulle være lavere enn det som i dag er kravet for å bli psykolog i Norge. Med bakgrunn i at flere land har et langt kortere utdanningsløp, ofte uten veiledet praksis var det grunn til bekymring for at en fremtidig europeisk standard eller et eventuelt EU-direktiv kunne havne på et minste felles multiplum. Norsk Psykologforening har grunn til å være fornøyd med resultatet av arbeidet. Hensikten med EuroPsy sertifikatet (utdrag fra Europsy reglementet): 1) Fremme tilgjengeligheten av adekvate psykologtjenester i hele Europa. 2) Beskytte forbrukere og innbyggere i Europa gjennom kvalitetssikring, og beskytte publikum mot ukvalifiserte tjenesteleverandører. 3) Bidra til ordninger som fremmer psykologenes mobilitet gjennom å sette dem i stand til å praktisere hvor som helst i Europa, forutsatt at de har de nødvendige kvalifikasjoner. 4) Garantere tilstrekkelig kvalifikasjon for psykologpraksis på inntredelsesnivå i faget så vel som på senere nivåer. 5) Støtte opp under et engasjement for aktivt vedlikehold av kompetanse. EuroPsy sertifikatet erstatter ikke nasjonale godkjennings- eller autorisasjonsordninger, men skal gjøre det lettere å sammenlikne kompetanse på tvers av europeiske land. Innholdet i EuroPsy Standarden kan sies å være tilnærmet ekvivalent med norsk psykologutdanning. Den bygger på et seksårig utdanningsløp i psykologi og krever: - En femårig akademisk utdanning i psykologi, som inneholder teoretisk undervisning, ferdighetsopplæring og metode (inkludert et selvstendig akademisk arbeid). Innholdet i studiet består av generell psykologisk kunnskap, samt teori og ferdighetstrening innen en bestemt profesjonskontekst (i Norge vil dette i grunnutdanningen handle om en klinisk profesjonskontekst). - Et års veiledet praksis innen den aktuelle profesjonskonteksten. Den veiledete praksisen kan være integrert i det seksårige utdanningsløpet (som i Norge), eller den kan komme etter den akademiske utdanningen (som de fleste europeiske land). Fordi EuroPsy handler om psykologens kompetanse, er det utarbeidet en kompetansevurdering som det er meningen at veilederne etter hvert skal ta i bruk. Implementering i Norge Norsk tilpasning til EuroPsy ble startet for fullt høsten Den omfattet oversetting av EuroPsyreglement, vurderinger av norske utdanninger opp mot utdanningskravene i EuroPsy-reglementet, etablering av EuroPsy hjemmeside (http://www.psykologforeningen.no/pf/foreningen /EuroPsy), utarbeiding av søknadsskjema og søknadsprosedyre og nominering av en norsk tildelingskomité. Kriteriene for nomineringen var at den skulle representere psykologer i Norge og være balansert med hensyn til utdanningsinstitusjoner, praksisfelt og ulike profesjonskontekster. Komiteen (Aina Holmén (leder), Annelise Fredriksen, Ragnhild K. Stokke, Tor Endestad og Henning Bang) ble utnevnt av sentralstyret 2. februar, og godkjent av den europeiske tildelingskomiteen 31. mars som den første nasjonale tildelingskomiteen i Europa. Per A Straumsheim er sekretær for komiteen og kontaktperson mot EAC (European Awarding Committee utnevnt av EFPA). De norske utdanningene ble vurdert til i hovedsak å tilfredsstille kravene i EuroPsy-reglementet. Unntaket er omfanget av veiledet praksis, der de norske utdanningene har omtrent 45 studiepoeng vs kravet på 60 studiepoeng i EuroPsy. Det er blitt bestemt at norske søkere må kunne dokumentere et halvt års praksis utover grunnutdanning for å kunne EuroPsy-sertifiseres. 16

17 Det ble bestemt at ordningen skulle være selvfinansierende og at søkerne må betale en avgift på kroner 1000 (inkludert mva), der 25 Euro er en avgift som EFPA tar for å drifte EuroPsy-registeret, og det resterende er ment å dekke saksbehandlingsutgiftene i Norge. Iverksetting 26 søknader ble behandlet og godkjent på det første møtet i tildelingskomiteen 22. juni. En større del av møtet ble brukt til å informere og diskutere EuroPsy ordningen og til å klargjøre kriteriene for tildeling. Ytterligere klargjøring av reglene for å få godkjent mer enn én profesjonskontekst, må tydeliggjøres. Ytterlige 27 søkere er registrert til neste møte i tildelingskomiteen. behov for et EuroPsy sertifikat, så det kan bli utfordrende å få oppslutning om ordningen. På samme tid er høy oppslutning en nøkkelfaktor for at EuroPsy skal bli en viktig standard i Europa og på den måten sikre et høyt nivå på psykologutdanningen, også i Norge. Det satses derfor på informasjonsvirksomhet rettet først og fremst mot medlemmer i NPF og universitetene. Et mål er at grunnutdanningen i Norge skal kvalifisere direkte til EuroPsy. Et samarbeid med universitetene er nødvendig for å oppnå det. Det også satt i gang et arbeid for å vurdere EFPA s spesialistsertifikat for psykoterapi opp mot norsk spesialistutdanning, og muligheten for å tildele dette sertifikatet i løpet av høsten I fortsettelsen arbeides det med en tilpasning til EFPAs spesialistsertifikat i arbeids- og organisasjonspsykologi. Utfordringer og videre strategi De fleste norske psykologer har ikke umiddelbart 17

18 Nytt prinsipprogram for Norsk Psykologforening Sommeren 2009 vedtok Sentralstyret at Psykologforeningens prinsipprogram var modent for revisjon. Vurderingen var at gjeldende program ikke har latt seg anvende som retningsgivende, fordi det i for liten grad inneholder klare prinsipper, men snarere er en slags meny over gode ønsker og uprioriterte tiltaksforslag. Det gir programmet begrensninger, fordi det ikke lar seg bruke i en politisk virkelighet som krever klare navigasjonsråd. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en bred, demokratisk prosess i organisasjonen, med sikte på å legge frem forslag til et nytt prinsipprogram for landsmøtet Det ble videre bestemt at det nye programmet skulle bygge på Psykologforeningens eksisterende formålsparagrafer. Disse skulle i denne omgang ikke revideres. Sekretariatet utarbeidet i første omgang et utkast, som ble drøftet på Lederkonferansen Debatten der avslørte stort engasjement rundt prinsippspørsmålene, og det kom en rekke endringsforslag. Dermed ble det nedsatt en programkomité. Denne besto av Truls Tallberg, Oslo, Jarle Refnin, Østfold, Ane Johnsen Lien, Rogaland, Tone Sandbak, Hordaland, Elisabeth Lianes, Troms, Gerd Kvale, UiB (for forskermiljøet og Gunnar Neset, Shell (for organisasjonspsykologene). Generalsekretær Ole Tunold og kommunikasjonssjef Gøril Wiker har vært sekretariat. Programkomiteen sendte sitt forslag på høring til samtlige lokalavdelinger senvinteren Mange gode forslag, både til struktur og innhold strømmet inn, og mange av disse ble innarbeidet i et nytt utkast som så ble forelagt Sentralstyrets arbeidsutvalg i mai, og senere presentert på Lederkonferansen i Sandefjord i juni Både under siste Lederkonferanse, og etterpå, er det kommet nye innspill til prinsipprogrammets utforming, blant annet fra MRU, FIP og KMPU. Noen av disse er tatt hensyn til, andre er blitt liggende, etter en total vurdering. Målet med den langvarige og grundige prosessen har vært at alle skulle kunne komme til orde, og at det nye prinsipprogrammet skulle ha solid og bred forankring, samtidig som i hele organisasjonen skulle være ansvarliggjort. 18

19 Kompenserende tiltak for psykologer utdannet utenfor Norden Psykologforeningen har i denne og tidligere landsmøteperioder arbeidet med spørsmålet om hvorledes det kan sikres at psykologer utdannet utenfor Norden har likeverdig kompetanse med psykologer utdannet i Norge, før det tildeles autorisasjon. I tillegg til faglig kompetanse og ferdigheter er Psykologforeningen opptatt av at psykologer som praktiserer i Norge må beherske godt norsk, ha god kunnskap om norsk lovgivning og fagetikk og god oversikt over helsevesenets oppbygging, funksjon og lovverk (nasjonale fag). Norske psykologers kompetanseprofil er spesiell. Den ansvarlighet for utredning, vurdering og behandling som lov og regelverk pålegger autoriserte psykologer i Norge finnes ikke i andre land. EU-regelverket går langt i å kreve rett til å praktisere sitt yrke (også psykolog) på tvers av landegrenser i EØS-området. Denne retten er uavhengig av språkkompetanse og nasjonale fag. Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell (SAFH) autoriserer likevel ikke rutinemessig psykologer fra EØS-området. Etter regelverket kan det kreves test eller tilleggstjeneste for uharmoniserte utdanninger i EØS-området. Det er foreløpig ikke rettslig prøvet om europeisk psykologutdanning faller under denne kategorien. Som hovedregel praktiserer SAFH likevel tildeling av toårig lisens (tilleggstjeneste) før det tildeles autorisasjon. Psykologer utdannet utenfor EØS-området må få sin kompetanse vurdert av SAFH før autorisasjon, evt. lisens tildeles. SAFH innhenter uttalelse fra universitetene som grunnlag for sin vurdering. Overfor denne kategorien kan det i tillegg til test og tilleggstjeneste også kreves tilleggsutdanning. I løpet av det siste halvannet året har Universitetet i Oslo anbefalt 24 utenlandsutdannede psykologer å tilegne seg kunnskaper i norsk helserett. De er også anbefalt å få slik opplæring hos Psykologforeningen, men her er det bare registrert to slike henvendelser. Hittil er det ikke gjennomført noen slike anbefalte kompenserende tiltak hverken fra Myndighetenes, arbeidsgivernes eller foreningens side. Psykologforeningen har imidlertid satt i gang et arbeid med å etablere et kurs i norsk helserett, spesielt tilpasset dem med utenlandsk utdanning som psykolog.. HoD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreslå omlegging av dagens godkjennings- og kvalifiseringsordninger for helsepersonell utdannet i land utenfor EØS-området. Forslaget skal foreligge innen utgangen av For Psykologforeningen har det vært maktpåliggende å få Helsedirektoratet til å se denne oppgaven i sammenheng med de utfordringer som ligger i europeiske psykologers rett til å praktisere i Norge. I tall er gruppen innen EØS vesentlig større. I 2008 ble det autorisert 346 psykologer. 16 av disse fra EØS-området og bare 6 fra land utenfor. Disse 6 var fra USA, Australia, og New Zealand, land med psykologutdannelse på høyere nivå enn de fleste i EU. Psykologforeningen har vært i dialog med SAFH og Hdir, senest i et informasjonsmøte med bred deltagelse fra arbeidsgivere, arbeidstagerorganisasjoner og myndighetsrepresentanter i september Psykologforeningen følger opp møtet med en plan for videre engasjement på følgende punkter, forutsatt politisk godkjenning: Ønske om reell vurdering av kompetanse hos alle psykologer utdannet utenfor Norden som søker om autorisasjon På grunnlag av slik vurdering, stille konkrete og spesifikke krav til innhold og tiltak i lisensperioden. o Herunder vil Psykologforeningen tilby en tilpasset, formell veiledningskontrakt som strukturerer samarbeidet mellom psykologen på lisens og veileder o Psykologforeningen vil også tilby kurs i helserett og evt. senere utvide dette med andre elementer av nasjonale fag 19

20 Lisensperioden må inneholde reelt psykologarbeid under faglig supervisjon, fortrinnsvis fra psykologspesialist og med mulighet for faglig kompetanseheving Søkeren må tjenestegjøre i helseinstitusjon i lisensperioden Søkeren må kunne dokumentere at det er gjennomført opplæring i nasjonale fag i løpet av lisensperioden, samt dokumentasjon av rettsopplæring i psykologers ansvar og virke i offentlige helsetjenester Det må stilles krav til søker om forsvarlige kommunikasjonsferdigheter kompenserende tiltak og fortrinnsvis hvor slike kan tilegnes. Nyutdannede psykologer fra de øvrige nordiske landene må gjennomføre en lisensperiode som inneholder supervisjon, på linje med de foregående nevnte punkter. Psykologforeningen mener det må forventes at disse blir kjent med det ansvar som loven pålegger autoriserte psykologer. Pålagt veiledning bør også gjøres gjeldende for nordiske psykologer som har med seg autorisasjon. Psykologforeningen vil videreføre dette arbeidet og dialogen med myndighetene og universitetene også i neste landsmøteperiode. I Helsedirektoratets arbeid med omleggingen av godkjennings- og kvalifikasjonsordninger for helsepersonell står spørsmålet om hvilken instans som bør fungere som portvakt for utenlandsutdannet helsepersonell sentralt. Fire instanser er i teorien aktuelle: SAFH har en opplagt rolle, men er begrenset av lovverket, som for eksempel ikke tillater å ekskludere søkere fra EØSområdet på grunnlag av manglende språkferdigheter. Arbeidsgiver (etter 1999) er derimot den instansen som skal påse at helsepersonell har tilstrekkelig språkferdigheter til å fungere forsvarlig Helsepersonell har etter loven selv en plikt til å innstille (eller ikke påbegynne) virksomhet hvis det ikke skjer forsvarlig. Dette gjelder også, og særlig, for privatpraktiserende som er sin egen arbeidsgiver Endelig er Helsetilsynet den instansen som kan stoppe virksomhet, men det skjer først når en kritikkverdig eller uholdbar situasjon har oppstått og er dokumentert Psykologforeningen er opptatt av at portvaktfunksjonen trer i effekt på tidligst mulig tidspunkt. Hverken Helsedirektoratet eller SAFH er like tydelige i sin holdning til dette spørsmålet. Særlig av hensyn til den utenlandsutdannede psykologen selv er det viktig å få en mest mulig realistisk vurdering av sin mulighet til å fungere som helsepersonell under norske forhold, på et tidligst mulig stadium. Denne vurderingen må følges av god veiledning om 20

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 3/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 Til stede: Fra sekr: Forfall: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Aina Holmén, Ingunn Skre, Jogeir Sognnæs (til kl 1700),

Detaljer

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 2/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 Til stede: Fra sekretariatet: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Elisabeth Holck-Steen, Kristian Knudsen, Kjetil Kaasin,

Detaljer

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 3/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Aina Holmén, visepresident Rune Frøyland Medlemmer:

Detaljer

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med

Detaljer

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 1/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén, Geir

Detaljer

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder 15-64 år faller med 10 % 1/3

Detaljer

Landsmøtet 2013 Beretninger

Landsmøtet 2013 Beretninger Landsmøtet 2013 Beretninger 1 Innhold Kjære Medlem... 4 Psykologforeningens organisasjon... 5 Sentralstyret... 6 Aktivitet i perioden... 6 Hovedsatsingsområdet 2010-2013... 7 Profesjonen i endring... 11

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING 1< Kunst- og designhøgskolen i Bergen Bergen AcademyofArt and Design STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN 31.10.13 Vedrørende: PROFESSOR 50 % I FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING ForsLag til vedtak:

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45

MØTEREFERAT. Side 1 av 5. UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 Side 1 av 5 MØTEREFERAT UTVALG Styret for TKØ MØTESTED Fylkeshuset Oppland fylkeskommune DATO 9.desember 2013 TID 10:00-13:45 MEDLEMMER Bjørn Ellingsæter, BE Lene Helweg-Larsen, LHL Per David Clee Søhoel

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Referat fra Landsmøtet 2010 i Norsk Psykologforening, Rica Park Hotell, Sandefjord

Referat fra Landsmøtet 2010 i Norsk Psykologforening, Rica Park Hotell, Sandefjord Referat fra Landsmøtet 2010 i Norsk Psykologforening, Rica Park Hotell, Sandefjord 24. 26. november 2010 Åpning ved president Tor Levin Hofgaard Presidenten understreket at landsmøtet er en arena for beslutninger.

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne møte i oktober og Lederkonferansen 3. 2013 Vi vil først presentere de nye styrene for

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET Radisson SAS Lillehammer Hotell Torsdag 1. juni 2006 kl. 10.00 16.00 Hovedstyremøtet etterfølger institusjonsbesøk onsdag 31. mai 06 (se eget program).

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

UHR: innspill til Regjeringens arbeid med ny forskningsmelding

UHR: innspill til Regjeringens arbeid med ny forskningsmelding Kjetil Søren Sundet, Birgitte Bøgh-Olsen, UiB: Jørund Støre Bergrem, Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Ove C. Borge, NTNU: Leif Edward Kennair, Lars Kristian Fossum, Odin Hjemdal, Ute Gabriel, UHR: Tor Rynning

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012 Kjetil Sundet, Birgitte Bøgh-Olsen, Anne Inger Helmen Borge, Jarle Eid, Ragna Valen, Inger Hilde Nordhus, Odin Hjemdal, Lars Kristian Fossum, Jørgen Edvin Westgren, Maren Falch Skaret, Catharina Wang,

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 3. 2013 GOD SOMMER FRA AUene Nordisk konferanse Avdeling for habilitering i Tromsø

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering?

I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering? Tittel: Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. En evaluering. Forfatter: Knut Fossestøl og Ingebjørg Skarpaas År: 2013 Serietittel: AFI-rapport; 2013:8 Språk: Norsk Sammendrag Hensikten

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010

INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE

S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE S T Y R E S A K # 25/15 STYREMØTET DEN 23.04.15 Vedrørende: HØGSKOLELEKTOR I TIMEBASED ART/PERFORMANCE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i timebased art/performance

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Plantenettverket Årsmelding 2011

Plantenettverket Årsmelding 2011 Nasjonalt nettverk for plantebiologisk forskning Årsmelding 2011 1. Bakgrunn... 2 2. Plantenettverkets medlemmer... 2 3. Organisering... 2 4. Aktiviteter i 2011... 3 4.1 Reformulering av nettverkets mål...

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller

6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 6/11 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 83/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (5/11)./. Referat

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer