Forord 2/3. Vi jobber målrettet med denne visjonen gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord 2/3. Vi jobber målrettet med denne visjonen gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv."

Transkript

1 Innhold Forord... 3 Inkluderende arbeidsliv... 5 Tilbake til arbeidslivet... 6 Springbrett ut i arbeidslivet... 9 Fra praksisplasser til fast arbeid Overtalt til omskolering Helsa sviktet fikk ny stilling Ta sjansen ansett døve Kreative løsninger Just care bry deg! Vær ivrig lær norsk Brukte hodet og hjertet Med tilpasning og optimisme Virkemidler... 37

2 2/3 Forord NHO vil ha et arbeidsliv med rom for alle som kan og vil arbeide. Vi jobber målrettet med denne visjonen gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. I dette heftet viser vi noen praktiske eksempler fra medlemsbedrifter som har gode erfaringer innen ett av IA-avtalens hovedområder, «Rekruttere personer med redusert funksjonsevne», definert i avtalen som: personer i virksomheten som har eller får redusert funksjonsevne og som virksomhetene har et hovedansvar for å ivareta, med støtte fra myndighetenes virkemidler, og personer utenfor virksomheten som har redusert funksjonsevne, og som det i hovedsak er myndighetenes ansvar å. ivareta, med bistand fra virksomhetene Det er et lederansvar å arbeide for et inkluderende arbeidsmiljø. Tett kollegastøtte må følge samme spor. Arbeidsplassen er en viktig arena for å prøve ut sin funksjonsevne når denne ikke er hundre prosent. Det fins en rekke virkemidler som kan støtte opp om og muliggjøre en slik utprøving. NAV og arbeidslivssentrene kan gi god og effektiv bistand. Vi er på riktig vei. Rekordmange går fra trygd til arbeid. Men som i sykefraværsarbeidet kan vi ikke tillate hvileskjær. Vi må lete etter mulighetene og de gode løsningene. IA viser at innsats og systematisk arbeid gir resultater. Finn Bergesen jr.

3 4/5 Inkluderende arbeidsliv Den første intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet høsten 2001, ut fra et ønske om å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Bakgrunnen var en utvikling der stadig flere gikk ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. I desember 2005 ble det inngått en ny intensjonsavtale for perioden De overordnede målene for avtalen er å: forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærvær og hindre «utstøting» fra arbeidslivet øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold Antall personer som pr. 31. desember 2005 mottok sykepenger fra trygden, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser utgjorde vel 18 prosent av alle personer i alderen år. Det er et samlet mål at denne andelen skal reduseres i avtaleperioden. I IA-avtalen er det videre definert tre delmål. Delmål 1 er knyttet til å redusere sykefraværet og delmål 3 til å øke reell avgangsalder fra arbeidslivet. Dette heftet handler i all hovedsak om arbeidet med delmål 2. Delmål 2: Rekruttere personer med redusert funksjonsevne Dette målet retter seg mot to grupper, som også er nevnt i forordet: personer i virksomheten som har eller får redusert funksjonsevne og som virksomheten har et hovedansvar for å ivareta, med støtte fra myndighetenes virkemidler, og personer utenfor virksomheten som har redusert funksjonsevne, og som det i hovedsak er myndighetenes ansvar å ivareta, med bistand fra virksomhetene Mål og indikatorer for delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert i tilleggsavtale 6. juni 2006 og tillegg av 15. mai Måleindikatorene er følgende: a) Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Måleindikatoren her er andelen personer som har brukt 13 uker eller mer av sykepengeperioden, og som er tilbake i arbeid 4 uker etter dette. Det. er et mål at andelen som er tilbake i arbeid, er over 70 prosent ved avtalens utløp. b) Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet (ekstern) attføring i sykmeldingsperioden. Måleindikatorene er andel avsluttede sykepengetilfeller som har påbegynt yrkesrettet attføring i sykepengeperioden. Andelen skal være minst 2 prosent ved avtalens utløp. c) Øke andelen personer med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over i arbeid. Måleindikatoren er andel personer på helserelaterte ytelser (rehabilitering, attføring og uføreytelser) som går til arbeid. Målet er at andelen skal økes til 45 prosent.

4 6/7 NEXANS i Halden Tilbake til arbeidslivet Are Lydersen kom tilbake til arbeidslivet etter åtte år som uføretrygdet. I dag koordinerer han all opplæring ved produksjonsanlegget til Nexans i Halden. Kompetansen hans passer bedriften som hånd i hanske. Ved Nexans produksjonsanlegg i Halden jobber 400 mann med å produsere sjøkabler til hele verden. Det er hektisk aktivitet i en produksjon som aldri står stille. Fem skift deler døgnet, året rundt. Ute står det kabeltromler i alle størrelser. Bedriften har ekspandert voldsomt de siste årene, og det krever opplæring i alt fra bruk av arbeidsverktøy til førstehjelp. Are Lydersen koordinerer opplæringen; det har han gjort i over to år. Før det var han. uføretrygdet i åtte år. ganger er det bare JESS! Bedriftens behov og søkerens kompetanse stemmer umiddelbart. Oppgaven vår er først og fremst å hjelpe arbeidssøkerne til å bli oppmerksomme på sitt eget nettverk og få fram ressursene folk har i seg, sier Ingvar Ramstad, rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter i Østfold. Økt bevissthet med IA Nexans i Halden ble IA-virksomhet i De første årene. sto sykefraværsarbeidet i fokus og også tilrettelegging og omplassering internt. I samarbeid med NAV har bedriften åpnet for. å ta imot folk som har falt ut av arbeidslivet, men som er klare. til å jobbe igjen. Ikke for å drive veldedighet, men fordi virksomheten har behov for kompetansen deres. En vinn vinn-situasjon for alle. Samarbeidet med NAV har gjort mye med holdningene våre, og vi er blitt mer bevisste på det ansvaret vi har i samfunnet, sier Reidar Fosdahl, som leder HMS-arbeidet i bedriften. Rett match Det gjelder å få rett mann på rett plass, det er Nexans og NAV enige om. Noen ganger er det en prosess som tar litt tid, andre F Are Lydersen har fått tilbake helse og humør etter krigsopplevelser i FNtjeneste. Lydersens nedtur Are Lydersen har en lang karriere bak seg i forsvaret. Han har vært i FN-tjeneste i Libanon flere ganger. På 1980-tallet var det ingen debrifing etter krigsopplevelser, og det var først etter noen år han følte sen-. skadene på kroppen. Med mareritt, søvnproblemer og angst mistet han grepet på hverdagen. Da Lydersen ble uføretrygdet. i 1997, hadde han prøvd forskjellige attføringsopplegg, men ingen førte fram. Å bli uføretrygdet og slippe å tenke på noe som helst var en lettelse, medgir han. Ble gradvis klar Lydersen begynte med kampsport og mener det bidro til at han ble kvitt problemene. Han engasjerte seg i klubben, ble

5 8/9 Telenor Open Mind Springbrett ut i arbeidslivet Alle blir vinnere når funksjonshemmede inkluderes i arbeidslivet: arbeidstakeren, arbeidsgiveren og samfunnet. Det viser Telenor gjennom et eget programkonsept for å skape varige arbeidsplasser for funksjonshemmede. Godt samarbeid gir resultater, mener Ingvar Ramstad (til v.), Reidar Fosdahl og Are Lydersen. med i styret og begynte å være ute blant folk igjen. Angsten slapp taket. Når jeg kjente at jeg taklet nye situasjoner, ga det meg styrke til å gå videre. Jeg begynte å kjøre drosje, først i helgene, så flere dager i uka. Etter hvert følte jeg meg veldig klar til å ta i for fullt. Lydersen tok selv kontakt med Nexans. Han ringte direkte til fabrikksjefen, la fram situasjonen sin og fortalte om utdanning og erfaring fra forsvaret. Der hadde han blant annet vært instruktør på befalskole og drevet med opplæring av ledere på mellomnivå. Det var interessant for Nexans, og kontakten gikk videre til Reidar Fosdahl, HMS-lederen. Kort etter satt Are Lydersen på kontoret hans, med Ingvar Ramstad fra NAV Arbeidslivssenter som bisitter. Ramstad redegjorde for virkemidlene fra NAV. Tilbakeblikk Jeg var ikke i tvil om at Are er rett mann for oss, sier Fosdahl i dag. At han hadde med seg lønnstilskudd for ett år, var ikke avgjørende for oss. Men at offentlige myndigheter også bidrar, gjør noe med tilliten og samarbeidet mellom oss. Lønnstilskudd kan fungere som en brekkstang for å komme innenfor, så får begge parter sjekket ut om arbeidsforholdet fungerer, sier han. Fosdahl setter stor pris på at arbeidslivssenteret tar seg av alt papirarbeidet til NAV og er fleksible så alt faller på plass. Med datterselskaper i 12 land og 129 millioner abonnenter ligger Telenors største utfordring i møtet med kundene. Kundene har ulike ønsker og behov, og vi ønsker å møte dem med medarbeidere som avspeiler mangfoldet, når det gjelder både etnisitet, alder, kjønn og funksjonshemning. Dessuten ønsker vi å få tak i de beste medarbeiderne, og da må vi trekke på en stor og mangfoldig talentbase, sier Sidsela Nyebak, ansvarlig for Telenors mangfoldsstrategi og advisor i Group Corporate Responsibility. Gode resultater Telenor Open Mind er et toårig program for å gi fysisk funksjonshemmede arbeidserfaring og et springbrett til arbeidslivet. Det startet som Telenors Handicap-program i 1994 og viste seg raskt å gi en vinn vinn-situasjon for både den enkelte og bedriftene. Siden har rundt 120 personer med funksjonshemning deltatt. En evaluering gjennomført av SINTEF Helse i 2005 viste at 70 prosent av deltakerne i programmet fikk tilbud om fast jobb etter å ha deltatt i Telenor Open Mind. I tillegg har samfunnet spart millioner fordi deltakerne kommer i arbeid og blir skattebetalere i stedet for trygdemottakere. Teori og praksis Programmet består av kurs og arbeidstrening med faglig og personlig oppfølging. Deltakerne får tre måneders innføring i dataverktøy og kommunikasjon og deretter 21 måneders arbeidspraksis som hospitanter enten ved en avdeling i Telenor eller i en bedrift Telenor Open Mind samarbeider med. Etter introduksjonskurset finner programledelsen fram til to tre praksissteder hvor deltakerne er til intervju. Deltakerne velger stilling på ett av stedene. Å ta valg selv og få et eierforhold til arbeidsstedet er viktig, sier Ingrid Ihme. Hun er leder av Telenor Open Mind og startet karrieren som brukerstøtte i programmet for elleve år siden. Aktuelt for mange Det systematiske arbeidet i programmet bærer frukter. I fjor startet Telenor Open Mind datterselskap i Sverige, og det er konkrete planer om å få i gang programmet i Danmark og Malaysia. Vår erfaring er at deltakerne leverer minst like godt og ofte bedre enn andre. De får vist hva de kan, de blir likeverdig behandlet i jobbteamene og opplever arbeidet som utviklende og meningsfullt, sier Ihme. Hun mener at mindre bedrifter som ikke har kapasitet til å ha eget rekrutteringsprogram, bør få bistand fra NAVs arbeidslivssentre i fylkene til å bruke Telenor-modellen. Arbeidslivssentrene kan ta seg av inntaket og introduksjonsdelen og følge

6 10/11 Fakta Telenor Open Mind tar opp 15 deltakere i året. Deltakerne må ha bestått eksamen på videregående skole og være i et attføringsløp i NAV. Programmet er formelt definert som Arbeid med bistand (AMB), et tiltak i NAV Arbeid. Programmet har fem ansatte, tre fra Telenor og to jobbkonsulenter fra AMB gjennom NAV. Tips til arbeidsgivere Se på den enkelte som en unik person. Det finnes mange ressurssterke funksjonshemmede som du kan rekruttere. Vurder vedkommende på samme måte som du vurderer andre. Ikke tenk på funksjonshemningen som et problem. Se på mulighetene og hvilke sterke sider funksjonshemningen har gitt arbeidssøkeren. Suksessfaktorer at programmet er forankret i ledelsen at deltakerne har et avklart forhold til sin egen funksjonshemning og er åpne på hva den innebærer at deltakerne er motiverte at rett person kommer på rett plass at kjemien med nærmeste leder er god opp deltakerne i bedriftene, foreslår Ihme. Det kan ikke være for vanskelig å ta imot hospitanter, derfor kan det være klokt å hjelpe bedriftene med å tilrettelegge, skaffe hjelpemidler og informere om hvilke støtteordninger som finnes, sier hun. Egen motivasjon er avgjørende Vi forventer engasjement og pågangsmot. Ingen får løfter om varig arbeid etter hospiteringsperioden, men vi følger opp deltakerne og fokuserer hele tiden på muligheter og jobbsøking, sier Ihme. De fleste deltakerne har vært bevegelseshemmede, men personer med synshemning og hørselshemning har også vært med. Den typiske deltakeren er i 20-årene, har høyere utdanning og interesse for å arbeide med IKT. For dem som ikke har vært i jobb tidligere, kan overgangen til arbeidslivet være tøff. Det kan handle om døgnrytme og at de ikke er vant med å bli stilt krav til. Noen må avlære rollen som stønadsmottaker og erkjenne at de er en ressurs på arbeidsmarkedet. Ingen får løfter om varig arbeid etter hospiteringsperioden, men vi følger opp og fokuserer hele tiden på muligheter og jobbsøking, sier Sidsela Nyebak (til v.), ansvarlig for Telenors mangfoldsstrategi og advisor i Group Corporate Responsibility, og Ingrid Ihme, leder for programmet Telenor Open Mind.

7 12/13 Aker Kværner Egersund Fra praksisplasser til fast arbeid NAV stilte med gode råd og økonomiske incentiver, kommunen med språkopplæring og Aker Kværner Egersund med plasser på sveiseskolen. Resultatet er 14 mann, tidligere flyktninger, i fast arbeid som sveisere. De siste årene har Egersund kommune tatt imot 20 flyktninger hvert år. Alle har søkt arbeid gjennom NAV Arbeid, og flere har hatt praksisplasser i forskjellige bransjer uten at det resulterte i faste ansettelser. Noen nye grep måtte til, og høsten 2005 tok NAV Arbeid Egersund direkte kontakt med Aker Kværner Egersund. Bedriften hadde behov for sveisere, så vi fikk raskt kontakt med Bjørn Zakariassen, leder av sveiseskolen hos Aker Kværner, sier Harald Svanes og Egil Tengs, begge fra NAV Arbeid Egersund. Sammen laget NAV Arbeid Egersund og sveiseskolen hos Aker Kværner Egersund et kvalifiseringsprogram. Etter nyttår 2006 møtte ti menn, og opplæringen var i full gang. Meldingen fra sveiseskolen var klar: De som klarer å ta sveisesertifikat, får fast jobb. For deltakerne handlet det om å bli tatt på alvor, og det betydde mye for motivasjonen. Til sammen har 17 unge menn fra blant annet Burma, Irak, Kina og Afghanistan begynt på sveiseskolen. 14 mann har endt opp med fast arbeid. Unikt trekantsamarbeid Kvalifiseringsprogrammet varer i fire måneder. Først tre måneder med opplæring i sveising, så én måneds praksis og eksamen før deltakerne slippes ut i ordinær produksjon. Gjennom hele programmet stiller kommunen med norsklærer én dag i uken. Hensikten er å utvikle norskferdighetene i sveisefag og verkstedindustri, men også i HMS og personalpolitikk. To puljer har vært gjennom programmet siden oppstarten. F Meldingen fra sveiseskolen var klar: De som klarer å ta sveisesertifikat, får jobb. NAV har bidratt med tilskudd til opplæringsvirksomheten på sveiseskolen, og deltakerne har fått kursstønad gjennom alle fire månedene. Flinke med folk At Aker Kværner laget et godt opplæringsprogram i sveising, var som forventet. Men utover det har instruktørene på sveiseskolen gått i spissen for å ufarliggjøre de kulturelle forskjellene. De har gitt råd om tilpasninger til norsk arbeidsliv og engasjert seg i deltakernes generelle livssituasjon. Dette har forberedt dem på hverdagen som arbeidstakere i verkstedindustrien både faglig og sosialt, mener Egil Tengs. De 14 unge sveiserne er en solid ressurs i produksjonen. En av dem, Ahmad Mohammadi, kom til Norge fra Afghanistan for litt over fire år siden. Han hadde ingen sveiseerfaring fra før og er fornøyd med opplæringen og arbeidet. Mohammadi trekker spesielt fram det gode HMS-arbeidet og det positive arbeidsmiljøet i bedriften. Det er en stor prestasjon å ta sveisesertifikat på så kort tid. Guttene var svært motiverte og satte store krav til seg selv. Med motiverte deltakere går opplæringen som en drøm, sier Bjørn Zakariassen.

8 14/15 Spenncon AS i Verdal Overtalt til omskolering Da Mats Finnseth sto i fare for å bli uføretrygdet, tok bedriften affære og puffet på for å få ham til å omskolere seg. Det har han ikke angret på. Suksessfaktorer motivasjon: at fast arbeid er innen rekkevidde at det gis norskundervisning at bedriften engasjerer seg i deltakerne både faglig og sosialt at NAV er tilgjengelige og følger opp deltakerne gjennom hele programmet, for eksempel rydder i misforståelser og informerer om rettigheter og plikter i folketrygden Kvalifiseringsprogrammet ved Aker Kværner Egersund har vært en suksess for alle parter, sier Harald Svanes (til v.) og Egil Tengs fra NAV Egersund Arbeid. Trøbbel med hælene sendte Mats Finnseth ut i en lang sykmelding. Operasjon hjalp ikke, og det var hakket før uføretrygd. Det ønsket ikke Spenncon å sitte stille og se på. Sjefen hans, Jon Morten Lund, mente at Finnseth kunne omskolere seg til transportleder; det var en posisjon som kom til å bli ledig. Men det fristet ikke å sette seg på skolebenken igjen. Omskolering framfor uføretrygd Hos oss ønsker vi å beholde arbeidskrafta og satser på omskolering framfor uføretrygd, sier Lund, driftssjef i Trøndelag. Dermed startet han «operasjon overtalelse». Finnseth fikk nærmest valget mellom omskolering og uføretrygd og valgte å sette seg på skolebenken. Spenncon hadde penger igjen på budsjettet, og søknad til NAV om tilretteleggingstilskudd ble skrevet i romjula. I dag er Finnseth i full jobb i bedriften som transportleder. Han er glad for at han lot seg overtale! Jeg er glad jeg lot meg overtale, sier Mats Finnseth. Her blir han puffet av sjefen sin, Jon Morten Lund, som er driftssjef i Spenncon Trøndelag.

9 16/17 Norske Skog Saugbrugs i Halden Helsa sviktet fikk ny stilling Ledelsen og de tillitsvalgte sitter aldri passive når en medarbeider har sykefravær. Derfor blir nesten ingen lenger uføretrygdet i Norske Skog Saugbrugs i Halden. Men det var nær på for Tom Sandbæk. Ved påsketider for tre år siden merket råstoffoperatøren Tom Sandbæk at det var noe som murret i kroppen. Han lot det skure i noen måneder. Da han gikk fra skiftet en dag ut på høsten, var han så dårlig at det tok ham et kvarter å gå til bilen. En tur som normalt skulle tatt mindre enn fem minutter. Vi betaler! Jeg hadde følelsen av at jeg var beruset døgnet rundt. Verken armer eller bein ville lystre hjernen. En lege jeg hadde vært hos, sa at jeg burde trene mer. På det tidspunktet kunne jeg knapt løfte fotbladene langs et flatt gulv, forteller Sandbæk, som var 41 år da dette fant sted. Kollegene ba ham til slutt ta opp saken med arbeidslederen. Tilfeldigvis hadde Sandbæk sett i avisa at det var en spesialist i Fredrikstad som kanskje kunne hjelpe. Da han spurte Saugbrugs, var svaret kort og greit: «Vi betaler det undersøkelsen koster.» Nettverket ga kraft Det tok 16 timer fra jeg oppsøkte legen til jeg var innlagt på sykehus. Det var i grevens tid. Sandbæk hadde utviklet en sjelden sykdom som kalles nevropati. Immunforsvaret i kroppen angriper nervesystemet. Etter en lang og veldig tøff behandling er Sandbæk F Han ble stadig sykere. Men Tom Sandbæk kom under behandling tidsnok, og er i dag tilbake i ny stilling på Norske Skog Saugbrugs. IA-holdningen og nettverket han hadde rundt seg, var viktige for å komme tilbake i jobb. nå tilbake i ny jobb som teknisk funksjonær i et av kontrollrommene. Han kunne ha blitt uføretrygdet. Men nei: Jeg er ikke typen som liker å sitte hjemme og se i veggen. Den drivkrafta jeg fikk fra nettverket rundt meg her, gjorde det lett å gi mer igjen også. I begynnelsen var jeg langt nede. Jeg ville bare ha ro og fred. Da den første bedringen kom ved jule-. tider, opplevde jeg bare støtte. Raskt tilbake Saugbrugs satser på at rett person skal arbeide på rett sted. Det gir mer mening i jobben og hverdagen. Alternativt og tilrettelagt arbeid diskuteres i hvert tilfelle, enten i egen avdeling, i annen avdeling eller ved midlertidig/fast overføring til annen avdeling. Holdningen her i Saugbrugs er at vi ønsker å få folk raskt tilbake i jobb, enten det er for fullt igjen eller delvis, sier bedriftslege Vemund Lie. Rettesnoren i Saugbrugs er at alle slike tilfeller skal involvere en ansvarlig person. Vedkommende skal se etter alternativt og tilrettelagt arbeid, helst i den sykes egen avdeling.

10 18/19 fatland Sandefjord Ta sjansen ansett døve Samarbeider med NAV Noen mennesker har av ulike årsaker behov for arbeidstrening. Vi samarbeider med NAV og gir slike personer en praksisperiode ved bedriften, slik at de lettere kan kvalifisere seg for en plass i arbeidslivet, forteller personalsjef Lars Th. Larsen. Det hører med til historien at Saugbrugs til enhver tid har lærlinger, og slik er Østfolds største lærlingebedrift. Det sikrer god rekruttering, samtidig som vi tar et samfunnsansvar. Lærlinger som ikke får arbeid her, får nesten uten unntak arbeid andre steder, sier Larsen. Godt lag med IA-arbeidet Norges første IA-bedrift arbeider systematisk med IA. Den store magasinpapirprodusenten har en tilnærming som tydeligvis får ansatte til å trives med å være på jobb. Fraværsskader er i ferd med å forsvinne som fenomen. Hele holdningen til helse, miljø og sikkerhet har endret seg fundamentalt, i en bedrift som i prinsippet har mange faremomenter, mye støy og døgnskift året rundt. Vi ser på IA-arbeidet som en viktig del av organisasjonsutviklingen. Ikke bare gir det lavere personalkostnader. Motiverte ansatte gir også færre skader, økt produktivitet og i sin tur mer fornøyde kunder. i Norske Skog, sier fabrikksjef Oddvar Sandvei. Over tid har vi fått en helt ny kultur blant de ansatte, sier hovedtillitsvalgt Paul Kristiansen. Velferd og hverdagslov Velferdstiltakene går over hele skalaen, fra subsidiert frukt og grønt i kantina via «Haldens beste helsestudio» bedriftens egne, døgnåpne treningsrom til hytter og storbyleiligheter. Den snart 150 år gamle bedriften har også sin egen «hverdagslov». Den loven sier for eksempel at det er lov å dumme seg ut, men også at det er lov å være blid, at man heller skal snakke med enn om kolleger, og at man skal verdsette de andre, rose, hjelpe og søke løsninger. Det er summen av tiltak som gjør susen i IA-arbeidet. Flat organisasjon, delegering og medbestemmelse er viktige stikkord. Det mener personalsjef Lars Th. Larsen (fra v.), hovedtillitsvalgt Paul Kristiansen, bedriftslege Vemund Lie og fabrikksjef Oddvar Sandvei. Fatland Sandefjord AS har i flere år hatt medarbeidere som er døve, og har bare gode erfaringer. Ikke vær redd for å ansette døve personer, er bedriftens oppfordring til andre arbeidsgivere. Mange jobber er det fullt ut mulig å utføre for døve personer, og det er lite tilrettelegging som må til. Hos Fatland Sandefjord går produksjonen for fullt. Nylagde pølser triller ut i stort tempo. Blant rundt 130 ansatte i produksjonen står Siw Kristin Mathisen, hun er pølsemaker og har jobbet hos Fatland i åtte år. Olaf Letterud jobber med å produsere kjøttpålegg. Han har vært i kjøttbransjen hele livet i forskjellige bedrifter, de siste tolv årene hos Fatland. Mathisen og Letterud jobber på lik linje med alle de andre i produksjonen, men én ting er de alene om: De er døve. I dag har Mathisen og Letterud med seg to tolker fra NAV. Men i sitt daglige virke på jobben klarer de seg uten. De har teksttelefon for å kunne nå omverdenen i løpet av dagen, ellers har det vært behov for lite tilrettelegging på jobben. Ubegrunnet skepsis Det viktigste er å ha øyekontakt slik at Olaf og Siw kan lese på munnen, og med fakter og litt tegnspråk er ikke kommunikasjonen noe problem, sier Odd- Atle Dahl, produksjonssjef ved Fatland Sandefjord AS. Han oppfordrer andre til å ansette personer som er døve. Odd-Atle Dahl, som er produksjonssjef, sier det er viktig for bedriften å ta samfunnsansvar og jobbe etter intensjonene som IA-bedrift. Han oppfordrer andre virksomheter til å gjøre det Fatland Sandefjord gjorde for mange år siden: Ta sjansen på å ansette folk med funksjonsnedsettelser. Ansettelsene av Mathisen og Letterud

11 20/21 for eksempel er tomt for råvarer, må jeg bruke synet. Selv om jeg følger godt med, er nok de andre på arbeidslaget mitt ekstra observante, sier Letterud. Maskinene i produksjonen er greie å betjene; de fleste har skjerm med selvforklarende tekst og krever kun vanlige syns-. ferdigheter. Opplæring på nye maskiner får Mathisen og Letterud på samme måte som andre, med noen få forholdsregler. Det gjelder å være i posisjon slik at Siw og Olaf kan lese på munnen, og i tillegg vise arbeidsoperasjonen konkret med hendene. Helt uproblematisk, mener Dahl. Fakta Tolketjenesten er ved NAV Hjelpemiddelsentral i fylket. Hjelpemiddelsentralen bidrar med tilrettelegging. Kurs i tegnspråk for ansatte er gratis. skjedde lenge før IA-avtalen så dagens lys og de var egentlig nokså tilfeldige. Jeg hadde hørt gjennom felles bekjente at Olaf var ute etter ny jobb, og jeg visste at han var en erfaren mann i bransjen. At han var døv, gjorde meg litt skeptisk. Det var kanskje først og fremst en uvant tanke å ha døve personer blant oss. Etter å ha tenkt over saken bestemte vi oss for å innkalle Olaf til intervju. Han hadde med seg sønnen sin som tolk, likevel skrudde vi opp stemmene atskillige hakk sikkert i et slags håp om at Olaf skulle høre oss. «Ikke rop,» sa sønnen til Olaf da, «fattern hører ikke». Vi har ledd godt av episoden i ettertid! Dahl erfarte raskt at Olaf Letterud leser utmerket på munnen, og at han også kan bruke sin egen stemme. Skepsisen min var ubegrunnet, sier Dahl, og da Siw kom hit fra Fevang Kjøtt AS i Drammen, var det naturlig for oss å forholde oss til døve. Kurs i tegnspråk I 2005 tok Fatland initiativ til kurs i tegnspråk for ansatte,. og seks medarbeidere deltok. Bjørn Nystuen fra Voksenopplæringen i Sandefjord er tegnspråklærer og ledet kurset. På forhånd hadde Nystuen fått omvisning i produksjonen, og sammen med Mathisen og Letterud laget han nye tegn for maskiner og spesielle redskaper som det ikke fantes tegn for. Deltakerne lærte også tegn til bruk i daglig tale, tegn for matvarer osv. Det var stor interesse blant de ansatte til å begynne med, men tegnspråk er som andre språk, man må øve og praktisere for å bli god. Kurset gikk på slutten av arbeidsdagen, og på hektiske dager var det ikke alltid lett å prioritere opplæringen. Likevel var kurset utvilsomt et løft for kommunikasjonen, sier Nystuen. Han roser Fatland for initiativet og sier at slike kurs er gratis for arbeidsgiveren. Bruker andre sanser Jeg har aldri tenkt på at jeg har spesielle utfordringer i jobben min som pølsemaker. Fordi vi ikke hører, har vi lært oss å bruke andre sanser. Vi kjenner blant annet vibrasjoner i gulvet når noe skjer, sier Mathisen. Letterud er enig, men legger til: Jeg bruker nok beina mer enn andre. Der andre kan høre på maskinlyden at det Siw Kristin Mathisen og Olaf Letterud har lang erfaring fra kjøttbransjen. Hun er pølsemaker og han er kjøttskjærer.

12 22/23 Zikk-Zaks i Mo i Rana Kreative løsninger Gunn Storbakk har hatt en lang vei tilbake til jobb etter hjernehinnebetennelse. Med støtte og hjelp fra kolleger og tilrettelegging i frisørsalongen gikk det likevel raskere enn forventet. Nå jobber hun i 50 prosent stilling. Gunn Storbakk er frisør i en av Mo i Ranas mange frisørsalonger. I fjor fikk hun hjernehinnebetennelse. Etter to uker på sykehus ble Storbakk forespeilet en lang rekonvalesens. Sykdommen hadde gitt henne hørselstap på høyre øre, og balansen var heller ikke som den burde være. Jeg ville tilbake på jobb så raskt som mulig, forteller Storbakk. Hun begynte ganske snart å besøke salongen og kollegene for å venne seg til hverdagen. Egentlig skulle hun vært friskmeldt i uke 50, men da hadde hun allerede vært i jobb i åtte uker i 50 prosent stilling. Å komme tilbake ble likevel mer slitsomt enn hun trodde. Hørselstapet førte til at Storbakk ikke hørte hva kunden sa når hun jobbet. I tillegg var alle lydene rundt henne forstyrrende. Balanseproblemene gjorde heller ikke situasjonen bedre. Jeg ble veldig sliten, sier hun. Tilrettelegging må til Daglig leder i Zikk-Zaks, Lillian Silfvenius, forsto at her måtte det gjøres noe. En skjermet krok som ble brukt til negledesign, ble gjort om til arbeidsplass for Storbakk. Det var ut med negledesign og inn med frisørstoler på null komma niks, forteller Silfvenius. Mens de andre står på samme platå, står Storbakk bak to halvvegger et par trappetrinn ned, noe som gir henne nok skjerming til at det føles greit å jobbe. Å flytte ned disse trinnene var helt avgjørende for å fortsette i jobben, medgir hun. I tillegg er det mange kunder som er fornøyde med å sitte her, litt unna de andre. Den eneste utfordringen nå er det mønstrete tapetet, som gjør meg svimmel. Men det skal skiftes, sier hun. Samarbeid med NAV Jeg er et handlingens menneske. Her var det bare å hive seg rundt, for jeg ville ha Gunn tilbake i jobb, sier Silfvenius. Hun er kjent for å ha et stort hjerte som banker for de ansatte. I løpet av én uke var alt på plass. I etterkant fikk Zikk-Zaks hjelp fra NAV Arbeidslivssenter Nordland til å søke om tilretteleggingstilskudd og fikk kroner. Brigt Hjelle er rådgiver ved arbeidslivssenteret. Jeg er ganske ubetydelig i denne saken, men jeg representerer virkemidlene. Ofte må jeg jobbe for å få folk på gli, her var de ferdige med det hele og trengte bare litt hjelp til å søke om tilskudd. Dialog er kjernen i dette, og det kan være et problem i mindre bedrifter, men her går det glatt, skryter Hjelle. Suksessfaktorer at ledelsen er rask til å følge opp og tilrettelegge ved behov at man har god dialog med arbeidslivssenteret Det er høyt under taket hos Zikk-Zaks. Miljøet preges av godt humør og en leder som tar de ansatte på alvor. Fra v. faglig leder Siv Tone Valrygg, Gunn Storbakk, daglig leder Lillian Silfvenius og Ann-Iren Eide.

13 24/25 Aker Piping Technology i Verdal Just care bry deg! Mottoet til Aker Piping Technology er enkelt bry deg! Industribedriften med 104 ansatte har fokus på arbeidsmiljø og trivsel. Bedriften møter hard konkurranse og strenge krav til inn-. tjening og strever med å få tak i nok arbeidskraft. Likevel; ordrebøkene er fulle, og de tjener penger. Hver enkelt ansatt må tas på alvor. Glem flotte ord og handlingsplaner gjør jobben! Sidsel Dahl Bjørgvik er produksjonsleder og klar på at IA-arbeid ikke er noe en leder kan delegere. Hun er tydelig i sin kommunikasjon. Inkluderende menneskesyn Her kommer mottoet «Just care» inn. Det er rett og slett ikke noe hokus pokus. Det gjelder å bry seg. Vårt menneskesyn er at ingen er bare det du ser, sier Bjørgvik. Har vi tro på folk og gir dem muligheter, så blomstrer de. Bedriften har for eksempel gitt ungdom på skråplanet nye sjanser til å lykkes. De har ansatt to medarbeidere med helse-. problemer. Kompetanseheving og endrede arbeidsoppgaver har vært sentralt. Den ene gikk fra å være 100 prosent sykmeldt til å bli en viktig ressurs i bedriften og har ikke vært borte én dag. Åpenhet og gjensidig tillit er viktig. Og bedriften signaliserer tydelig at det faktisk er lov til å være syk. Alt er mulig Bedriften bruker NAV og tilretteleggingstilskudd aktivt for å gjøre hverdagen lettere for arbeiderne. De har oppgradert maskiner slik at ansatte med ryggprolaps skal kunne jobbe videre. Da de arrangerte norskkurs for døve, oppdaget bedriften at store lese- og skrivevansker ga flere ansatte problemer med å håndtere arbeidsbeskrivelser. De tilrettelegger for dem som trenger en pust i hverdagen, og de som har «lagt igjen» helsa si gjennom mange år, skal selvfølgelig få tilpassede arbeidsoppgaver. Vårt inntrykk er at alt er mulig med NAV, sier Bjørgvik. Gikk rett på sak «Simen» er en av guttene på gulvet. En dag ble han tatt i å sove på jobben. Noen sendte en bekymringsmelding, og narkotikamisbruket ble avslørt. I stedet for å bli kastet på hodet ut som han fryktet, fikk han hjelp. Sidsel gikk rett på sak og konfronterte meg med mistanke om rusmisbruk. Da la jeg alle kortene på bordet. «Simen» snakker med sikker stemme, og de blå øynene viker ikke. Unggutten har vært gjennom mye, men har kommet styrket ut av uføret. Bjørgvik har fulgt ham gjennom hele den tunge perioden. Man må ha tro på folk og legge forholdene til rette. Vi gir muligheter, men folk må også levere, sier Sidsel Dahl Bjørgvik, som er produksjonssjef ved Aker Piping Technology.

14 26/27 Fikk mye hjelp Eksperimenteringen med stoff begynte før han fikk lærlingekontrakt, så ble det slutt med kjæresten, vennene ble dårligere, og misbruket gikk over stokk og stein. Men hele tiden gikk han på jobb. Den største redselen var å miste jobben, da hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort, sier «Simen». Han ble koblet mot bedriftshelsetjenesten og inngikk en AKAN-kontrakt om å levere prøver hver uke i to år. Bedriftshelsetjenesten satte ham også i kontakt med en psykolog. Der har jeg fått skikkelig mye hjelp, sier han. I starten ville jeg det ikke, men så tenkte jeg hvorfor ikke. «Simen» har jobbet i hele avvenningsperioden. Det er en bragd det står respekt av. Jeg har alltid fått høre at jeg er så jævla sta, sier han og smiler litt. Men jeg var ikke mye til kar på jobben i den perioden. Jeg holdt på med mitt og snakket ikke så mye. Arbeidet reddet livet Han mener det var helt avgjørende for ham at arbeidsgiveren tok tak i problemet da han ble avslørt. Jeg føler nok at det reddet livet mitt. Det er langt fra sladring å si fra hvis man merker at noen havner utpå. Det er å redde liv. Han roser arbeidskulturen i bedriften. Det er ikke bare Sidsel, men selve kulturen på arbeidsplassen. Her får man hjelp hvis det skjer noe, sier «Simen». I dag er han snart ferdig med oppfølgingsperioden og kjenner seg sterk nok til å fortsette på egen hånd. På jobben har han blitt fadder til en lærling en skikkelig tillitserklæring! Suksessfaktorer at løsningen krever minimalt med endringer i organisasjonen at det ikke bare handler om ledelse, men at det starter med at vi bryr oss om hverandre at det synes at det nytter at alle er tydelige og direkte og ikke feier noe under teppet at man skaffer seg informasjon og lærer om rusmidler at det satses på nettverksbygging. Ledere trenger noen å snakke med at man har tro på at det nytter, men ikke maser at det fokuseres på nærvær, ikke fravær

15 28/29 Havna Service i Sortland Vær ivrig og til å jobbe lange dager. Plutselig hadde jeg nesten ingen ting å gjøre og satt mye alene og så på TV, forteller Sharifi. Med bistand fra flyktningkonsulenten på sosialkontoret hadde han flere korte praksisperioder i barnehage og kiosk, men det førte ikke til fast arbeid. lær norsk Skal du fylle drivstoff på tanken hos Havna Service på Sortland, møter du kanskje Elias Sharifi. Er du sulten også, kan det hende Mosa Masavi serverer maten han har laget. Begge fikk fast jobb på Havna Service da de kunne gjøre seg forstått på norsk. Elias Sharifi var 20 år da han kom til asylmottaket i Bardufoss i Han var utålmodig etter å komme i jobb og erfarte fort at det var viktig å lære norsk. Da oppholdstillatelsen var i orden, fikk han grønt lys for å begynne på grunnskolen. Ett år med venting på mottaket var over. Å komme til Sortland fra Afghanistan var en stor overgang. Arbeid er viktig i kulturen jeg kommer fra, så det var et stort savn ikke å ha et arbeid å gå til etter skoletid. Jeg var vant til å ha mye folk rundt meg Hvilke språk snakker så de to afghanerne seg imellom? På jobben snakker vi mest norsk, men av og til glemmer vi oss og snakker afghansk, sier Mosa Masavi (til v.) og Elias Sharifi. Snakk og lær Praksisplassene ga meg mulighet til å praktisere norsk, og norsk er helt nødvendig for å få arbeid. Du må jo kunne kommunisere med de andre på arbeidsplassen og med kundene. Da jeg begynte på Havna Service for snart to år siden, hadde jeg søkt én gang før og fått avslag fordi norsken min var for dårlig. Jeg var veldig ivrig etter å lære, og på andre forsøket fikk jeg altså fast jobb, sier Sharifi, på godt norsk, med merkbart innslag av Sortlanddialekt. I mai tar Sharifi ungdomsskoleeksamen, og han har tenkt å jobbe full stilling i ett år før han begynner på videregående. Tøff start to jobber nå Mosa Masavi var 26 da han kom til Norge for seks år siden med arbeidserfaring blant annet som slakter og med tilberedning av kjøtt i Afghanistan. Likevel gikk han arbeidsledig de to første årene. Jeg gikk på norskkurs gjennom voksenopplæringen, men det var vanskelig og kjedelig fordi jeg hadde problemer med norsken. Min metode er å lære i praksis, snakke med folk der jeg jobber, sier han. Masavi har jobbet som både maler og renholder tidligere. I dag jobber han med å skjære kjøtt på Gilde slakteri på dagtid, og om kvelden lager han mat på gatekjøkkenet hos Havna Service. To fulle stillinger. Han har planer om å flytte til Oslo eller Stavanger og trenger penger og mer praksis i norsk. Havna Service AS har vært IA-virksomhet siden 2002 og har som mål å ansette én person med minoritetsbakgrunn i året. Det får vi mye igjen for, sier daglig leder Katrine Haug Pettersen. Inkluderende rekruttering Havna Service har i flere år ansatt personer med nedsatt funksjonsevne, yrkeshemmede og mennesker med minoritetsbakgrunn. Det fungerer utmerket hos oss, mangfoldet bidrar til et godt og stabilt arbeidsmiljø. Vi har som mål å ansette én person med minoritetsbakgrunn i året. I 2006 ble Elias Sharifi ansatt og i fjor Mosa Masavi, sier daglig leder Katrine Haug Pettersen. På Sortland er det et etablert miljø med unge menn fra Afghanistan, alle uten familie. Pettersen mener at hun som arbeidsgiver har et samfunnsansvar for å skaffe dem arbeid; ikke bare kortvarig arbeid, men fast arbeid hvor de kan få opplæring og utviklingsmuligheter. Disse unge mennene har en evne til å stå på og til å gjøre endringer i livene sine som vi nesten ikke kan forestille oss. Vi har gode erfaringer med å ansette folk som trenger og har lyst til å jobbe, det gir oss lojale og pålitelige medarbeidere. Om norsken ikke er hundre prosent til å begynne med, er det ok bare folk er villige til å lære, sier Pettersen.

16 30/31 Fjeldheim & Knudsen i Solbergelva Brukte hodet og hjertet En dag sa det bare stopp for murersvenn Odd Runar Saga. Men ledelsen i Fjeldheim & Knudsen ville ikke at han skulle slutte. De brukte hodet, hjertet og tilretteleggingstilskudd, og løsningen ble ny stilling som formann med ansvar for oppfølging på byggeplassene. Odd Runar Saga syntes at han hadde funnet en type arbeid han kunne fortsette med hele livet. Hos Fjeldheim & Knudsen tok han svennebrevet, og her skulle den etter hvert erfarne basen også skaffe seg mesterbrevet. Men for fire år siden kjente han seg, med egne ord, «lurvete i ryggen». I grenseland til ufør Murerbransjen er preget av tunge løft, harde tak og til dels monotone bevegelser. Det er ikke noe unaturlig å kjenne seg kroppslig sliten. Men plagene til Odd Runar Saga var mer enn muskulære. Da smertene begynte å bevege seg til lysken og videre ned i foten, ba han legen om en grundigere sjekk. Etter flere runder viste en undersøkelse at nervebaner var kommet i faresonen. Han var i grenseland. Fortsatte han å jobbe, kunne han risikere å bli ufør. Det var bare én ting å gjøre: Slutte med murerarbeidet. Daglig leder Rune Borgersen syntes ikke det var noen god idé. En murerbedrift er i en spesiell situasjon. Enten så produserer du, eller så produserer du ikke. Omplassering internt kan være vanskelig. Vi kan dessverre ikke flytte femten mann inn på kontoret når de har vondt i ryggen, sier Borgersen. Godt personalarbeid Men det viste seg at det fantes en annen plass til denne ene. Det krevde bare et ark og litt tankearbeid, blant annet en søknad til NAV om tilretteleggingstilskudd. Vi brukte hodet, hjer- tet og tilretteleggingstilskudd, og Odd Runar fikk nytt arbeid og tittelen formann, sier Borgersen. Bedriften prøver å la IA-tankegangen gjennomsyre alt de gjør. Men på en måte er det ikke helt sant. Vi var egentlig en IA-bedrift allerede lenge før vi ble invitert til å delta i ordningen, sier han. Selv kaller Odd Runar Saga seg «hoggestabbe». Jobben handler om å reise rundt på bedriftens mange byggeplasser for å delta i byggemøter og framdriftsmøter. Verdifullt arbeid Sagas lange erfaring fra byggeplasser har vist seg å være akkurat det som trengtes for begge parter: Han fikk en ny jobb som han trivdes med, og som ikke krevde kostbar omskolering verken for ham eller samfunnet. Bedriften fikk et erfarent mellomledd. Den nye funksjonen gjør at bedriften i enda større grad kan planlegge arbeidsdager og framdrift uten å slite på arbeidstakerne. Planlegging er nøkkelordet for alt vi driver med. Derfor bruker vi mye energi på akkurat det. Slik får vi ryddige byggeplas-

17 32/33 Widerøe Flyveselskap i Bodø Med tilpasning og optimisme En motorsykkelulykke sommeren 2003 endte med at Asbjørn Nikolaisen ble lam fra livet og ned. Med tilpasning på arbeidsplassen og optimisme var han tilbake som fagarbeider i Widerøe Flyveselskap allerede i november samme år. I dag jobber han fortsatt på samme sted, men har byttet ut sykkelen med en gammel amerikaner. ser, og slik unngår vi at folk arbeider timer dagen. Så mye overtid er en sikker måte å få mye alvorlig sykefravær på. Derfor vil vi at alle skal jobbe vanlig dag, på faste arbeidslag som de trives på, sier Rune Borgersen. Odd Runar Saga løfter aldri en murstein mer, og ryggen er fin. Samtidig ga den nye stillingen andre løft for både Fjeldheim & Knudsen og ham. Odd Runar Saga (til v.) hadde så store ryggplager at han fryktet å måtte slutte i faget. Daglig leder Rune Borgersen i Fjeldheim & Knudsen syntes ikke det var noen god idé. Han ville beholde sin dyktige fagmann og fikk det til. 13 er ikke et lykketall for Asbjørn Nikolaisen. Det var nemlig fredag 13. juni ulykken fant sted. MC-entusiasten var på vei til jobben ved Widerøes propellerverksted i Bodø. Få timer senere var det meste snudd på hodet. Nikolaisen ble involvert i en alvorlig motorsykkelulykke, og legene slo raskt fast at han aldri ville kunne gå igjen. Midt i tragedien slapp Nikolaisen heldigvis å bekymre seg for å miste jobben. Det sørget selskapet for. Widerøe ga tidlig beskjed om at bedriften ville vente på ham. En ukuelig optimist Rehabiliteringen foregikk på fysikalsk medisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Og etter tre måneder kom Nikolaisen hjem i rullestol. Naboen hans forteller om en ukuelig optimist, en positiv fyr som hadde bestemt seg for å komme tilbake til Widerøe. Etter en periode med aktiv sykmelding og utprøving av arbeidsoppgaver begynte Nikolaisen i full jobb. I dag jobber han 50 prosent og er 50 prosent uføretrygdet. I 2004, etter noen måneder i jobb, sa Asbjørn Nikolaisen at han så lyst på framtiden. Han sier det samme i dag som 40-åring. Det har gått veldig greit i disse årene. Det er en del arbeidsoppgaver jeg ikke kan utføre, sånn som å arbeide på selve flykroppen. Det er vanskelig med rullestol. Jeg er mekaniker og har i stedet fått andre oppgaver, sier Nikolaisen. Tar vare på folkene sine For oss var det positivt å få Asbjørn tilbake. Han hadde vært hos oss i fire år før ulykken, vi har lært ham å kjenne, og holdningen vår er å ta vare på folkene våre. Asbjørn gjør en like bra jobb som før, men en annen jobb. Det går hos oss, men det er nok ikke alle arbeidsplasser det passer for, sier Terje Mathisen, som er produksjonsleder. Mathisen husker det fant sted en viss omlegging av rutinene, slik at andre medarbeidere fikk stå mer på flyet enn tidligere. Ellers brukte vi tid på å finne ut hva slags arbeidsoppgaver Asbjørn kunne utføre. Det var viktig å finne flere arbeidsoppgaver, for å få variasjon og ikke holde på med det samme hele tiden, sier Mathisen. Rask og god hjelp Til å begynne med var både Trygde-. etatens (nå NAV) Arbeidslivssenter og Hjelpemiddelsentralen i Nordland på ba-

18 34/35 nen. Nikolaisen har fått spesialtilpasset bilen sin, han har elektrisk ståstol på jobben, i tillegg til elektrisk og manuell rullestol. Jeg har uten problemer fått alle de hjelpemidlene jeg har hatt behov for fra Hjelpemiddelsentralen, og Widerøe har investert i elektriske døråpnere og bordhøyder som er tilpasset meg. Bedriften har taklet situasjonen veldig bra, synes Nikolaisen. Det er viktig å huske på at vi har et offentlig hjelpeapparat. Jeg er enig med Asbjørn, vi har bare gode erfaringer. Men initiativet til å få kontakt med hjelpeapparatet må man ta selv. Det har Widerøe vært flinke til, presiserer Mathisen. Et mer reflektert miljø Propellerverkstedet i Bodø er et lite miljø med syv åtte mann, og alle har vært opptatt av at det skal fungere med Asbjørn. Ulykken og situasjonen til Asbjørn har gjort noe med alle på verkstedet. Du får et annet perspektiv på livet når du ser hvor fort det kan endre seg. Samholdet er nok blitt tettere og arbeidsmiljøet bedre, sier Mathisen. Nikolaisen får ros av Mathisen for å være positiv og åpen. Asbjørn er nøye med å informere oss om situasjonen sin, og om hva og hvor han skal når det gjelder trening, rehabilitering og annet fravær. Det gjør at ingen lager sine egne forestillinger om Asbjørn når han ikke er til stede. Han er en mann som nyter stor respekt på verkstedet, sier Mathisen. Ikke kostbart Det er lett å tro at tilbakeføring til arbeidslivet i Asbjørns situasjon er veldig kostbart for bedriften. Det i seg selv kan jo være en barriere mot å få det til. For oss har det verken ført til mye merarbeid for avdelingen eller store kostnader. Det trenger ikke koste skjorta for bedriften, mener produksjonslederen.

19 36/37 Virkemidler Under følger en kort omtale av et utvalg virkemidler som kan komme til nytte i arbeidet med å hindre utstøting og inkludere flere i arbeidslivet. Mer informasjon om disse og andre aktuelle virkemidler kan du finne på nav.no > Jobb og arbeidsliv > Inkluderende arbeidsliv. Her kan du dessuten laste ned en egen brosjyre om virkemidler fra NAV. Du kan også finne nyttig informasjon på nho.no > Inkluderende arbeidsliv. Raskere tilbake «Raskere tilbake» er tiltak som ble besluttet av Sykefraværsutvalget høsten Målet er å hindre unødig langvarig sykefravær og innebærer: raskere tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering (via NAV).. Oppfølging kan være veiledning og råd til arbeidstaker og arbeidsgiver, bistand til å finne egnede arbeidsoppgaver, bistand til å tilrettelegge arbeidet og arbeidssituasjonen eller bistand til å finne en egnet arbeidsplass... Avklaring innebærer systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand for å kunne få eller beholde arbeid... Arbeidsrettet rehabilitering innebærer arbeidsforberedende trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, generell opptrening, funksjonsfremmende trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial mestring eller en kombinasjon av disse elementene. raskere tilbud om behandling hos spesialisthelsetjeneste (via fastlegen).. Alle helseforetakene har nå tilbud til sykmeldte arbeidstakere som kan ha nytte av rask behandling for å komme tilbake til arbeid. Tilbudet er også aktuelt for arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Det er arbeidstakerens fastlege som vurderer om det er aktuelt med henvisning til denne ordningen. lovendringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven 1. mars som sikrer tettere oppfølging av sykmeldte.. Endringene innebærer blant annet at arbeidet med å planlegge aktivitetsorienterte tiltak på arbeidsplassen skal starte tidligere. Arbeidsgiver skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker, og den skal være ferdig senest innen 6 uker. Arbeidsgiver skal også innkalle til et dialogmøte med arbeidstaker etter senest 12 ukers sykmelding... NAV har ansvar for å innhente oppfølgingsplanene og for å innkalle til nytt dialogmøte hvis en sykmelding har vart i 6 måneder. Les mer på nav.no/raskeretilbake. Unntak fra arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom Arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom hos arbeidstaker. Unntak fra arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert sykdom Arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær hos arbeidstaker. Tilretteleggingstilskudd Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter/ merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving, opplæring i nye arbeidsoppgaver eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for (forbeholdt IA-virksomheter). Det kan også ytes tilretteleggingstilskudd til grupper av arbeidstakere med samme behov for tilrettelegging. Honorar i forbindelse med bruk av bedriftshelsetjeneste IA-virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjeneste (BHT) fra NAV. Honoraret kan gis i forbindelse med tiltrettelegging for at sykmeldte arbeidstakere skal komme tilbake i arbeid, for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeid, og for å få personer med redusert arbeidsevne inn i arbeid. Det kan også gis for bedriftshelsetjenestens deltakelse på dialogmøte etter 12 ukers sykefravær. Funksjonsvurdering i attføringsbedrift Attføringsbedriftene kan bistå arbeidsgiver/arbeidstaker for å finne ut hva som skal til for at en sykmeldt skal kunne fort-

20 sette i et arbeidsforhold. Mer informasjon om ordningen finnes på Tilretteleggingsgaranti En tilretteleggingsgaranti skal gi den som trenger tilrettelegging og den aktuelle arbeidsgiver en trygghet for at vedkommende med redusert funksjonsevne får nødvendig bistand i arbeidssituasjonen. Arbeids- og velferdsetaten garanterer for at de tiltak og hjelpemidler som den enkelte har behov for på arbeidsplassen, blir innvilget og iverksatt så tidlig som mulig. I tillegg garanteres både arbeidssøker/-taker og arbeidsgiver oppfølging etter ansettelsen etter individuelle behov. Bruker får en kontaktperson i NAV med ansvar for oppfølgingen. IA-plasser En IA-plass er en skreddersydd utprøvingsplass i en IA-virksomhet. Deltaker på IA-plass kan ha ulike former for inntektssikring, for eksempel dagpenger, rehabiliteringspenger, uførestønad, sosialhjelp mv. Det er NAV som avklarer om IA-plass er en aktuell ordning for den enkelte. Deltakeren får stønad etter gjeldende regelverk og blir dermed ikke lønnstaker hos arbeidsgiver som tilbyr IA-plass. Arbeidsgiver kan få økonomisk kompensasjon for merarbeidet ved IA-plass. IA-plass er et IA-virkemiddel som arbeidslivets parter har tatt initiativ til. Målet er å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper får prøvd ut sine muligheter i arbeidslivet. NAV har ansvar for å inngå avtale med virksomheten, og forplikter seg til å gi virksomheten den bistand den har behov for i forbindelse med etableringen, og i den perioden IA-plass er i bruk. Hjelpemidler og ombygging av maskiner på arbeidsplass Dette dreier seg om stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at en arbeidssøker eller arbeidstaker skal kunne fortsette eller begynne i et arbeidsforhold. Stønaden kan gis for tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen gjennom hjelpemidler og ombygging av maskiner. Tolk på arbeidsplass Nødvendig tolkehjelp til hørselshemmede/døve og døvblinde gis dersom det medfører at vedkommende kan være i arbeid. Det gjelder ingen tidsbegrensning, og utgiftene dekkes direkte til tolk etter regning dersom tolken ikke er ansatt i NAV. Tolk kan ansettes i bedriften. Arbeidspraksis i ordinære virksomheter Arbeidspraksis i ordinære private eller offentlige virksomheter er et arbeidsmarkedstiltak for dem som trenger å prøve ut sine muligheter på arbeidsmarkedet, få arbeidserfaring og dermed styrke muligheten til å komme i arbeid eller utdanning. Registrerte arbeidssøkere med særlige problemer med å få jobb kan være i målgruppen for dette tiltaket. Yrkesrettet attføring Formålet med yrkesrettet attføring er at søkeren skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid ved hjelp av bistand fra NAV. Yrkesrettet attføring kan også være aktuelt for å kvalifisere søkeren til annet arbeid hos nåværende arbeidsgiver. Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanning, formidling til arbeid, av-. klaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidstrening og/eller kvalifisering. Den som får yrkesrettet attføring, kan ha rett til attføringspenger som skal dekke utgifter til livsopphold under gjennomføring av yrkesrettet attføring, og attføringsstønad som dekker spesielle utgifter knyttet til gjennomføring av attføring. Lønnstilskudd Lønnstilskudd skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Det gis et tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer på ordinære lønnsog arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Det finnes et kortvarig lønnstilskudd med en varighet på inntil 1 år. for ordinære arbeidssøkere, og et lønnstilskudd av lengre varighet på inntil 3 år for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg finnes det et tidsubestemt lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Behandlingstilbud ved lettere psykiske og sammensatte lidelser Sykmeldte med sammensatte og lettere psykiske lidelser kan få behandling hos psykolog eller psykiater i opptil 18 uker. Tilbudet gjelder utredning, behandling og i enkelte tilfeller vedlikeholdsbehandling. Hensikten er å redusere ventetid på behandling for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Nyttige internettadresser

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv // Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold # SIDE 4 Forord 4 NAV lokalt - Én dør inn 4 NAVs arbeidslivssentre en støtte til IA-virksomheter

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold 2 Forord 2 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold Side FORORD 3 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om 3 arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse NAVN v/daglig leder/virksomhetsleder ADRESSE PNR STED Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA-arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 Saksframlegg Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidstaker som får innvilget

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

IA Avtale og IA arbeid

IA Avtale og IA arbeid IA Avtale og IA arbeid Alor nettverksamling 26.09.2013 NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal, IA-rådgivere Eilin O Sandvik og Anne Kristin Kjerstad Snurr film: Vafler og Saft www.idebanken.org IA-avtalen

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder

EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder EVALUERING AV IA-AVTALEN Til daglig leder/virksomhetsleder SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Rettigheter og plikter ved sykefravær

Rettigheter og plikter ved sykefravær Rettigheter og plikter ved sykefravær Dagens tema: Interne rutiner Egenmelding VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / Sykmelding (blanketten) Rettigheter og plikter Tidsaksen Oppfølgingsplan Aktivitetskravet Manual

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv En verdifull avtale for næringslivet i Norge. Kort oppsummert er fordelene for bedrifter følgende: Det er gratis. Og det kan gi store besparelser. Interessert? 02/0 Hvorfor bør

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Versjon 1/ 18.01.02 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer