Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking"

Transkript

1 Innvollsparasitter hos sau - prøvetaking og tolkning av resultater Lisbeth Hektoen og Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau Animalia Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet Avføringsprøver er et nyttig hjelpemiddel for å oppklare sjukdomsutbrudd, som ledd i oppklaring av tilvekstproblematikk, for vurdering av behandlingsbehov og oppfølging av om rutinene for håndteringen av parasitter i sauebesetninger fungerer som ønsket. Dette inkluderer også undersøkelser for anthelmintikaresistens. For å få mest mulig ut av prøveresultatene er det viktig at prøvene er tatt på riktig måte og på et tidspunkt som gir relevant informasjon. Resultatene må vurderes i lys av informasjonen man har om dyra og drifta i besetningen, f.eks. alder, beitebruk og tidligere parasittbehandling. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Hva som er riktig prøvetakingstidspunkt avhenger av hensikten med prøvetakingen: om det er oppklaring av sjukdomsutbrudd, kartlegging av parasittbelastningen i besetningen og vurdering av behandlingsbehov eller resistensundersøkelse. Tabell 1 gir en oversikt over aktuelle tidspunkt for prøvetaking og hvilken informasjon prøver tatt på det tidspunktet gir. Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Tidspunkt Gir informasjon om Høst - Lam første uka etter sanking (helst vente et par dager etter sanking, fordi stress kan øke eggutskillingen) Vår/lamming - Søyer 1-2 uker etter lamming (vårstigning/ "spring rise") Vårbeite - Lam (min 4-5 uker etter beiteslipp, evt. tidligere mhp koksidier og N.battus) Vårbeite - Søyer før slipp i utmark Sommer - hjemmebeite/innmark Smittepress i utmarka Nedsmitting av høstbeitene, spesielt med tanke på beiter som skal brukes neste vår. Behov for behandling av lam på høstbeite Parasittbelastning hos søyene Effekt av tidligere behandling (høst/innsett eller før lamming) Risiko for nedsmitting av vårbeite (med tanke på lamma) Evt. utredning av sjukdom hos søyene (primært Haemonchus) Utredning av klinisk sjukdom (koksidier og N.battus) Gir informasjon om smittepress på vårbeitet og behandlingsbehov før slipp i utmark - men ofte vanskelig å rekke fordi vårbeiteperioden er kort. Det har liten hensikt å ta prøver hvis lamma har gått mindre enn 2-3 uker på vårbeite og ikke har symptomer på parasitter (diaré). Vurdering av behandlingsbehov før slipp i utmark (oftest ikke nødvendig, men praksis i mange besetninger/beitelag) Prøvetaking i beiteperioden gir informasjon om parasittbelastning og behandlingsbehov. Besetninger med lav/moderat behandlingsfrekvens* og lite problemer med parasitter: August er et aktuelt tidspunkt for prøvetaking av lam i slike flokker, da smittemengden normalt vil være størst i denne perioden. Hvis det er lite egg i august, er parasitter sannsynligvis et lite problem, og det er vanligvis riktig å fortsette å behandle lite. Besetninger med høy behandlingsfrekvens**: Ved kartlegging av parasittbelastningen i besetningen kan det være en mulighet å ta prøver hver gang de vanlige behandlingene skal gjennomføres for å vurdere behandlingsbehovet, f.eks.: Søyer: Hvis det er praksis i flokken å behandle søyene på forsommeren, kan det tas

2 avføringsprøver for å sjekke om behandlingspraksisen er nødvendig. Ved lave eggtall bør denne praksisen opphøre. Oppklaring av sjukdomsutbrudd Resistenstesting - Behandlingssjekk - Eggreduksjonstest Lam: En mulighet er å utvide intervallet for planlagt rutinebehandling med en uke og ta prøver for å kontrollere at dette ikke gir for stor parasittbelastning. Dersom det fungerer å forlenge behandlingsintervallet fra 3-4 uker, kan man neste sesong utvide fra 4-5 uker og overvåke på tilsvarende måte. Det kan også være et alternativ å la noen lam gå ubehandlet og ta prøver av disse, men man må være klar over at parasittnivået i de ubehandlede dyra utover i beitesesongen vil påvirkes av at resten av flokken er behandlet. Ved symptomer i flokken som kan skyldes parasitter (f.eks. diaré og dårlig tilvekst hos lam på vårbeite) bør det tas prøver av dyr med typiske symptomer. Gir informasjon om effekt av behandlingen. Ved behandlingssjekk tas det prøver innen 14 dager etter behandling. Resultatet bør være tilnærmet 0 epg, men man har ingen informasjon om parasittnivå før behandlingen. Ved eggreduksjonstest tas det prøver før/ved og etter behandling (innen 14 dager). Man kan da se på % reduksjon i epg. Reduksjonen bør være tilnærmet 100%. Mindre enn 95% reduksjon av epg defineres som resistens. Dyrene bør ha en del egg (minimum 150 epg, helst > 300 epg), derfor er prøvetaking av lam om høsten et aktuelt tidspunkt. Det kan også være aktuelt å utføre resistensundersøkelse på søyer i spring rise, spesielt dersom prøvetaking i denne perioden viser et uventet høyt eggtall. *Med lav behandlingsfrekvens menes her inntil 3 behandlinger av lamma per år og 0 eller 1 behandling av søyene per år. **Med høy behandlingsfrekvens menes mer enn 3 behandlinger av lam per år og 2 eller flere behandlinger av søyer per år. Prøveuttak og forsendelse Hvilke dyr: Prøvene tas fortrinnsvis av lam, eventuelt åringer. Voksne søyer vil normalt ha god immunitet og lave eggtall, med unntak av økningen i perioden rundt lamming. Det gir derfor oftest lite tilleggsinformasjon å ta prøver av voksne søyer, med unntak av i denne perioden. Dyra bør ikke ha fått parasittbehandling de tre siste ukene før prøvetaking, helst bør det ha gått 4-5 uker eller mer. Prøvene bør tas av dyr som gir et representativt bilde av flokken/ gruppa som undersøkes, ikke bare de som eventuelt har dårlig tilvekst eller kliniske symptomer som kan relateres til parasitter. Unntaket er hvis hensikten med prøvetakingen er å oppklare sjukdomsutbrudd (f.eks. diaré hos lam på vårbeite), da bør prøvene tas fra dyr med kliniske symptomer. Antall prøver: For å få et best mulig bilde av parasittsituasjonen i besetningen bør det tas prøver fra flere dyr, i alle fall minst 5 individer. Prøver fra enkeltindivider er å foretrekke framfor samleprøver. Har man mange dyr kan det være et alternativ å ta prøver fra grupper av dyr (minst 5 dyr/prøver per gruppe), for eksempel ulike aldersgrupper (lam, åringer og voksne søyer) eller dyr fra forskjellige beiter. Uttak: Prøvene bør helst tas direkte fra endetarmen på dyra. Om nødvendig, kan glidemiddel brukes (ikke parafin). Det anbefales ikke å ta avføring direkte fra bakken, pga. fare for forurensing av prøven med frittlevende rundormer. Prøven må i så fall tas fra toppen av ferske avføringshauger på bakken eller gulvet. Mengde: Det trengs minst 3 gram avføring (ca. en spiseskje) fra hvert dyr til rutineundersøkelse for rundorm og koksidier. Dersom det skal foretas andre undersøkelser i tillegg (lungeorm, leverikter) er det nødvendig med minst 5 gram i tillegg per ekstra undersøkelse. Skal det tas andre undersøkelser samtidig, f.eks. bakteriologi, bør det være minst 50 gram avføring. Merking og innpakking:

3 Hver prøve merkes tydelig med dyrets individnummer. En må bruke prøvebeholdere/emballasje som er støt- og lekkasjesikre. Engangshansker som vrenges over prøven, tømmes for luft (for å hindre at parasitteggene klekker) og knytes igjen, kan brukes. Som emballasje utenpå engangshanskene kan man f.eks. bruke lynlåsposer som lukkes grundig. Det kan gjerne legges noe væskeabsorberende materiale (f.eks. papir) innenfor ytteremballasjen/konvolutten, i tilfelle lekkasje. Det er ikke nødvendig å legge ved kjøleelement. Oppbevaring og forsendelse: Prøvene bør sendes til laboratoriet så raskt som mulig etter uttak. Dersom prøvene ikke sendes samme dag som de tas ut må de oppbevares ved kjøleskaptemperatur (ikke fryses) inntil de sendes. Prøvene bør sendes inn mandag til onsdag (A-post eller evt. Ekspress over-natten-pakke). Hvis prøvene tas ut i slutten av uka kan de oppbevares i kjøleskap og sendes i starten av neste uke. Rekvisisjonsskjema: Prøvene skal følges av utfylt rekvisisjonsskjema, med opplysninger om innsender (produsent/eier og veterinær som skal ha kopi av prøvesvaret), når prøven er tatt (dato), dyras alder, siste parasittbehandling (når og med hva), eventuelle symptomer, beitebruk o.l. Bruk egne rekvisisjonsskjema for de laboratoriene som har det, og send skjemaet sammen med prøvene. Hva undersøkes/ oppgis i prøvesvaret? I eksempel 4 (under «Eksempler på tolkning av prøveresultater») ser du et eksempel på hvordan et prøvesvar kan se ut. Eimeria koksidier kan gi sjukdomsproblemer hos lam og prøvetaking har størst nytteverdi i oppklaring av sjukdomsutbrudd hos lam på vårbeite (inkl. differensiering fra N.battus). Utskillelsen av oocyster endres raskt og det kan derfor være vanskelig å bruke avføringsprøver til å vurdere behovet for metafylaktisk behandling av lam på vårbeite. Det produseres mye oocyster, og tallene er derfor vanligvis mye høyere enn tallene for nematoder. På generelt grunnlag regnes oocyste-tall > opg (oocyster per gram avføring) som mye, men kan komme opp i > Det angis at oocyste-tall > opg kan ha innvirkning på lammenes tilvekst (økonomisk betydning for bonden), selv om det ikke nødvendigvis fører til kliniske symptomer. Immunitet mot koksidier opparbeides ganske raskt hos lammene, men det er allikevel vanlig å finne noe oocyster også hos voksne søyer (lave tall), men det er under normale driftsforhold aldri indisert å behandle voksne dyr mot koksidier. Det er først og fremst artene E.crandalis og E.ovinoidalis som er patogene for sau. Artsdifferensiering er ikke en del av rutineundersøkelsen. N.battus er den eneste av rundormene som angis spesifikt i prøvesvaret. Den kan gi sjukdom hos unge lam på vårbeite og kan være en viktig differensialdiagnose til koksidiose i en del tilfeller. Over 1000 epg (egg per gram avføring) regnes som mye, men kan gi sjukdom allerede ved epg. Kort prepatenstid gjør at symptomene kan komme før det kan påvises egg i avføringen. Strongylide-type omfatter viktige rundormer som Haemonchus contortus, Teladorsagia circumcinta og Trichostrongylus spp. Eggene fra disse artene er svært like og skilles ikke i vanlige undersøkelser. H.contortus produserer mye egg, regnes for mye. Høye gjennomsnittlige eggtall av strongylide-type er en sterk indikasjon på at Haemonchus er til stede. Det er mulig

4 med spesialfarging for spesifikk påvisning av Hamonchus-egg, men dette er ikke en del av rutineundersøkelsen. Strongyloides papillosus har liten klinisk betydning. Moniezia (bendelorm) angis som påvist i prøvesvaret, uten mengdeangivelse. Eggene finnes i leddene som ligger utenpå avføringen og det er derfor tilfeldig om bendelorm påvises eller ikke i prøven. En vurdering av om man ser mye bendelorm-ledd på avføringen fra dyra gir et bedre bilde av om det er mye bendelorm i besetningen. Leverikter (Fasciola hepatica) og lungeorm krever spesielle undersøkelsesmetoder og er ikke en del av rutineundersøkelsen av avføringsprøver. Ønsker man undersøkelse for disse parasittene må det presiseres ved innsending av prøver. Man vil ikke alltid påvise ikteegg ved undersøkelse av avføringsprøver selv om dyret har leverikter. Dette skyldes at utskillelsen av ikteegg er ujevn, blant annet pga. ujevn tømming av galleblæra. Ved å ta prøver fra flere dyr som har gått på samme beite som de sjuke dyra (evt. også samle avføring fra flere dager etter hverandre) øker sjansen for å påvise ikteegg. Man vil ikke finne egg i avføringen før iktene er kjønnsmodne, dvs. minst uker etter smitteopptak hos nysmittede dyr. Eggtelling kan derfor ikke brukes for å påvise ikter ved akutt fasciolose, da symptomene skyldes vandringen til de juvenile iktene som ikke produserer egg. Blodprøver for å se på nivå av leverenzymer som GLDH og/eller GGT eller for å se etter antistoffer mot iktene er alternativer. Tilbakemeldinger fra Kjøttkontrollen om funn av den store leverikta på slaktedyr i besetningen er et nyttig hjelpemiddel, og etter innføringen av Utvidet sjukdomsregistrering på småfe (se egen artikkel i bladet) vil produsenten få tilbakemelding om slike funn etter slakteleveranser. Prøvetaking for lungeorm er aktuelt i tilfeller der man mistenker lungeorm ut fra kliniske symptomer i besetningen. Også når det gjelder lungeorm er utskillelsen av larver ujevn, og prøver fra flere dyr/samleprøve over flere dager øker sjansen for påvisning. Vurdering av prøveresultater Vanligvis er det viktigste målet med prøvetakingen å få et bilde av parasittbelastningen i flokken, utsmitting av beitene og behandlingsbehov. Man ser derfor på gjennomsnittlig eggtall hos de prøvetatte dyra (figur 1). Figur 1. Figuren gir en veiledning til vurdering av gjennomsnittlige eggtall (strongylidetype) i avføringsprøver fra sau/lam med tanke på behandlingsbehov. Anbefalingene om behandling er gitt ut i fra at hensikten med

5 behandling av flokken primært er å redusere nedsmitting av beitene, og behandling anbefales derfor på et nivå som er lavere enn nivåene som vanligvis er av klinisk betydning for enkeltdyret. Prøvesvaret må i tillegg til eggtall tolkes i sammenheng med andre opplysninger om prøvene, dyra og besetningen, f.eks.: Hvilke parasitter som er påvist Eventuelle symptomer som kan skyldes parasitter (tynne dyr, diaré o.l.) Alder på dyra Beitebruk Tidligere behandling. Hvis det har gått så kort tid siden siste parasittbehandling at parasitter som er tatt opp etter behandlingen ikke har rukket å produsere egg, kan man ikke forvente å finne noe særlig parasitter av den/de typene det er behandlet mot. Husk at eggene i avføringen er fra parasitter dyret fikk i seg for 3 uker eller mer siden. Det vil si at hvis dyra for eksempel er flyttet til et nytt beite en uke før prøvetaking, så er det parasittene på det beitet de ble flyttet fra som forårsaker eggutskillelsen, ikke parasittene som er på beitet de går på ved prøvetakingen. Eksempler på tolkning av prøveresultater Eksempel 1. Prøver fra søyer etter lamming: Ørenr. Alder (År) Antall lam Eimeria (koksidier) OPG Strongylidetype EPG Gjennomsnitt 3520 opg 198 epg Prøvene er tatt i løpet av de to første ukene etter lamming (vårstigningen). Både voksne søyer og påsettlam var behandlet med Valbazen etter innsett. Ved eggtall (strongylidetype) på < 200 epg anses behandling av søyene ikke for å være nødvendig (lite utskilling av smitte på vårbeite) og indikerer at tidligere behandlingsrutiner har fungert bra. Søye nr har et høyere eggtall enn resten av dyra (1200 epg), men var i godt hold og ble ikke behandlet. Ved uttak av prøver fra flere dyr kan man finne enkeltdyr som av mer tilfeldige grunner har høye eggtall (f.eks. pga. alder, mange lam eller at de har spyttet ut parasittmiddelet da de ble behandlet sist). Det er vanlig at søyene har litt koksidier. Dette er ikke indikasjon for behandling med koksidiostatika. Eksempel 2. Prøver fra søyer etter lamming: Ørenr. Alder (År) Antall lam Eimeria (koksidier), opg Strongylidetype, epg

6 Gjennomsnitt 306 opg 3104 epg Prøvene er tatt de to første ukene etter lamming. I motsetning til i eksempel 1 ser vi at søyene har høye eggtall (3104 epg i gjennomsnitt). Spesialundersøkelser viste at en stor andel av eggene var Haemonchus-egg (som forventet ved så høye eggtall). Det var ikke kliniske symptomer på haemonchiose i besetningen. Søyene var behandlet med Ivomec ved innsett. Det ble foretatt en eggreduksjonstest i besetningen. Denne viste god effekt av ivermektin, men dessverre redusert effekt av benzimidazoler. Man må derfor se etter andre årsaker enn resistens til de høye eggtallene ved lamming (behandlingsrutiner, dosering, tidspunkt, opptak av ny smitte etter behandling osv.). I dette tilfellet ble det anbefalt å behandle søyene før utslipp på vårbeitet for å redusere utsmittingen av beitet, primært med tanke på lamma. Eksempel 3. Prøver fra søyer og lam på vårbeite Ørenr. Eimeria (koksidier), opg Strongylidetype, epg Nematodirus battus, epg 30011* * For liten prøvemengde, ikke undersøkt Gjennomsnitt voksne For liten prøvemengde, ikke undersøkt For liten prøvemengde, ikke undersøkt Gjennomsnitt lam * Prøve fra dyr og ble farget med tanke på forekomst av Haemonchus egg. Det ble ikke påvist Haemonchus egg ved denne metoden. Prøvene ble tatt ca. 3 uker etter beiteslipp. Vi ser at det var for lite mengde avføring i noen av prøvene. Husk at det helst bør være en spiseskje (det kan være vanskelig på små lam, særlig hvis de har diaré, men det er målet!). Det ble funnet lite oocyster (Eimeria)hos lammene, noe som stemmer overens med at de var behandlet mot koksidiose før prøvetaking. Gjennomsnittlig eggtall for egg av strongylidetype hos søyene er i nedre "røde område" - behandling anbefales (se figur 1). Disse søyene skulle fortsette å gå på hjemmebeite og det ble derfor vurdert slik at behandling burde gjennomføres for å redusere smittebelastningen for lammene på hjemmebeitene, men det ble gjort en selektiv målrettet behandling der åringer, tynne søyer og søyer som hadde vært sjuke i lamminga ble behandlet. De "voksne, friske og fine" ble ikke behandlet. Det er som forventet at tallene for strongylidetype-egg hos lammene er lave (de har gått bare 3 uker på vårbeitet), men vi antar at de er stigende, blant annet fordi vi vet at det er et visst smittepress i vårbeitet. Vi ser også at N. battus er tilstede i besetningen, men eggtallene er lave.

7 Eksempel 4. Prøver fra lam på vårbeite: Prøvene er tatt fra lam ca. 3 uker (20-25 dager) etter utslipp på vårbeite (hjemmebeite). Årsaken til prøvetakingen er kraftig diaré hos mange lam i besetningen. Prøvesvarene viser moderate til høye nivåer av både N. battus og Eimeria (lammene var ikke behandlet). Gjennomsnittlig eggtall for N. battus er 756 epg. Lammene hadde opg i gjennomsnitt, noe som er moderat til høyt. Koksidietallene var sannsynligvis på vei nedover da prøvene ble tatt ettersom flere av Eimeria-artene har en prepatensperiode som er kortere enn dager. Det ble anbefalt å behandle alle lam i flokken med både anthelmintika og koksidiostatika, og de dårligste lammene fikk i tillegg væskebehandling. Det var ikke mulighet til å flytte lammene til ett annet («reint») beite etter behandling. For å hindre ytterligere sjukdom og utsmitting av beitet med N.battus egg, fra opptak av ny smitte etter behandling, ble det anbefalt ny behandling med anthelmintika etter 14 dager. Det ble også tatt en gjennomgang av beitebruken i besetningen, for å redusere smittepresset på vårbeite. Hvis man har nok areal til det, er det optimale å kunne veksle mellom to beiter, slik at vårbeitene brukes annethvert år. Siden dette krever en del areal er det ikke alle som har mulighet til det, men det vil også hjelpe på å øke vårbeitearealet (mindre dyretetthet). Økt bruk av arealer som skal slås til vårbeite og vekselbeiting med storfe eller hest (har andre parasitter enn sau) annethvert år kan være mulige løsninger. Ved lang vårbeiteperiode kan det også være en mulighet å utsette lamminga. Eksempel 5. Prøver fra lam etter sanking: Ørenr. Eimeria (koksidier), opg Strongylidetype, epg Nematodirus Battus, epg

8 Gjennomsnitt Lammene har gått på utmarksbeite og prøvene ble tatt i september, ca. 1 uke etter sanking. Det ble funnet små mengder Eimeria og N. battus. Gjennomsnittet for Strongylidetype-egg er i nedre del av «gult område» - vurdere behandling (se figur 1). Behandling av lam på høstbeite anbefales kun ved dokumentert behov, og er sjelden nødvendig når dyra har gått på utmarksbeite. Lammene i dette eksempelet hadde vokst godt og slaktelammene skulle slaktes raskt etter sanking. Slaktelammene ble derfor ikke behandlet, mens livlammene ble behandlet ved innsett litt senere på høsten. For parasitter som overlever vinteren på beitet (bl.a. Teladorsagia, N. battus og koksidier), har smitten som skilles ut om høsten betydning for hvor mye smitte lammene utsettes for neste vår. Siden lammene ikke har utviklet full immunitet vil de skille ut mer parasittegg enn voksne dyr om høsten. Derfor er det bedre at voksne dyr går på høstbeiter som skal brukes til lammene neste vår enn at lammene gjør det. Eksempel 6. Eggreduksjonstest: Individ Strongylidetype (epg), FØR behandling Strongylidetype (epg), ETTER behandling Gjennomsnitt Her ser vi eksempel på en enkel eggreduksjonstest. Det er tatt prøver av dyrene ved behandling med et benzimidazol-preparat og nye prøver ca. 12 dager etter behandlingen. I dette tilfellet var det kun 33% reduksjon i epg. Man ønsker tilnærmet 100 % reduksjon i epg for de parasittene det er behandlet mot, mellom 100 og 95% er "mistenkelig", mindre enn 95% reduksjon defineres som resistens. Man kunne i stedet for å behandle alle dyrene med et benzimidazol-preparat behandlet en del med en annen medikamentgruppe (ivermektin), evt. også inkludert en ubehandlet kontrollgruppe. Ved en behandlingssjekk ville man kun tatt prøver etter behandling. Man ønsker da et epg tilnærmet 0. Et resultat som over ville derfor gitt sterk mistanke om benzimidazol-resistens, forutsatt at behandlingen var gjort korrekt. Dette er en enklere undersøkelse (færre prøver), men man får ikke noe mål på hvor stor reduksjon i epg det har vært. Vær oppmerksom på at Strongyloides papillosus (som ikke inngår i strongylide-type-egg) har kortere prepatenstid og kan forekomme dersom det har gått 8 dager eller mer etter prøvetaking, men det vil bli oppgitt på prøvesvaret at eggene er fra denne arten.

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Parasitter hos sau Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Hva skjer i 2019? Vaksineprosjekter munnskurv leddbetennelse (Streptococcus dysgalactiae) Mastitt hos søye Mosjon i drektigheten

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau. -kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau. -kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau -kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens I nnhold Forord Ordforklaringer 1 - Gastrointestinale nematoder hos sau 1.1. Forekomst i Norge 1.2. Epidemiologi

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU Ane Odden, stipendiat NMBU Lam 2017 Kort oppsummert 1. Vit når lammene dine blir smittet (inne eller ute), bruk dette når du bestemmer behandlingstidspunkt. 2. Koksidiene bruker ca to uker fra de tas opp

Detaljer

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Veterinærene i Kvam Veterinærdistrikt har hatt strategier for parasittbehandling

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe av Bjørn Gjerde Parasittgrupper Parasittar i løpe-tarm Koksidiar (Eimeria-arter) Bendelorm (Moniezia) Rundorm (mange slekter/arter) Parasittar

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau Fôring av Innvortes sau parasittar og lam hos sau Svært mange parasittar, eller snyltarar, kan finnast hos sau her i landet. Desse tilhøyrer ulike grupper, som har ulikt levevis og smittar sau på ulike

Detaljer

Munnskurv og parasitter

Munnskurv og parasitter Munnskurv og parasitter Gjøvik, 6. mars 2016 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Munnskurv Munnskurv (ecthyma, orf) Skyldes et virus Kan smitte flere dyrearter geit, rein, moskus, menneske m.fl. Foto:

Detaljer

Levende, livskraftige lam!

Levende, livskraftige lam! Levende, livskraftige lam! Reduksjon av lammetap Ørsta, 16.mars 2013 Tidlig lammetap Omfang Årsaker Tiltak Lammetap på vårbeite Vaksinering Parasitter 1 Lammetap, SK 2012 Kasting (% av søyene) ca 1 Totalt

Detaljer

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986 Tertnes & Gården Dyreklinikker SNYLTERBEHANDLING HEST en oversikt over sykdomssymptomer ved endoparasittisme på hest, deres livssyklus og bekjempelse via korrekt

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Antiparasittærbehandling av produksjonsdyr...

Antiparasittærbehandling av produksjonsdyr... Statens legemiddelverk, publikasjon 2001:06 MAI 2001 Terapianbefaling: Antiparasittærbehandling av produksjonsdyr... Terapianbefaling Antiparasittærbehandling av produksjonsdyr Statens legemiddelverk,

Detaljer

Flendalen beiteområde

Flendalen beiteområde Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 72 2012 Flendalen beiteområde Sauehold på inngjerda utmarksbeite i Trysil Jørgen Todnem og Tor Lunnan Bioforsk Øst Løken Hovedkontor/Head office Frederik A.

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Artikkelen ble publisert i Sau og Geit Nr.2/2017 Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau - Animalia), Silvia Salzano (Animalia), Are Koren

Detaljer

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene.

Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Ivermax 0,8 mg/ml mikstur, oppløsning til sau. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Virkestoff: Ivermektin Hjelpestoffer: Benzylalkohol

Detaljer

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder

Detaljer

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam

Detaljer

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Sjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia

Sjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia Sjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia (ht.sau@animalia.no) Helsetjenesten for sau Organisert som en del av Animalia To veterinærer - Tore Tollersrud og Vibeke Tømmerberg

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk

Detaljer

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 173 2009 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Foreløpig rapport pr 1. desember 2009

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Rapport 2 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Anne Margrete Urdahl Marianne Sunde

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Retningslinje - bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Retningslinje - bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Retningslinje - bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Formål Formålet er å forebygge, bekjempe og utrydde ondarta fotråte hos sau og geit. Virkeområde Veilederen skal bidra til enhetlig forvaltning

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Oralpasta Hvit til lysgrå, glatt, smørbar, homogen pasta med eple-kanel smak.

Oralpasta Hvit til lysgrå, glatt, smørbar, homogen pasta med eple-kanel smak. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Panacur vet. 18,75% oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): 1 g inneholder: Fenbendazol 187,5 mg Hjelpestoff(er): Konserveringsmiddel:

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

parasitter Tema: Tarmsnylter gir diarélam Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Jakter på vaksine mot lakselus Lakselus:

parasitter Tema: Tarmsnylter gir diarélam Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Jakter på vaksine mot lakselus Lakselus: Nr. 04 2012 Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: parasitter Lakselus: Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Tarmsnylter gir diarélam Jakter på vaksine mot lakselus Aktuelt fra Veterinærinstituttet

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Nordisk antibiotikaresistensseminar, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland Ikke dypdykk, men fugleperspektiv

Detaljer

Bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Styrende dokument Utarbeidet av: soamd Sist endret: 06.07.2017 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Hilde Bremnes Retningslinje Utgave: 2 ephorte saksnr: 2015/48615 Bekjempelse av ondarta fotråte hos sau

Detaljer

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd

Detaljer

Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar

Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar av Bjørn Gjerde 2007 2011 Bjørn Gjerde Figur 1: Unngå helst å ta fecesprøvar frå golvet eller bakken (a). Ved uttak av fecesprøvar rektalt

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Styrende dokument Utarbeidet av: soamd Sist endret: 28.09.2018 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Karen Johanne Baalsrud Retningslinje Utgave: 3 ephorte saksnr: 2015/48615 Bekjempelse av ondarta fotråte

Detaljer

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser Laboratoriediagnostikk ved Dato: 23.04.2014 Side 1 av 7 Storfe Ved kalvediaré har enteropatogener en avgjørende rolle, men årsaken til et diaréproblem er ofte kompleks og må vurderes ut fra både infeksiøse

Detaljer

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt) 0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:

Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 76 2010 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Endelig rapport Lise Grøva Bioforsk Økologisk

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,

Detaljer

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser. Norsk zoonosesenter I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos slaktekylling er det beskrevet at Norsk zoonosesenter [..] lager samlerapporter to ganger årlig (i etterkant av 2. del av produktundersøkelsen,

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019 Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne

Detaljer

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Resultater fra forsøk ved NMBU: Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit

Detaljer

Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite

Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkningsrapport nr. 3, 29.september 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Duotech vet mikstur, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Duotech vet mikstur, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Duotech vet mikstur, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff (virkestoffer): Oksfendazol 25 mg/ml Klosantel 50 mg/ml Se punkt 6.1 for komplett liste

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer