God jul! Moderne trebruk. Organisasjonsnytt. Bioenergikonferanse. Sag s 8. Årsmøte 2007 s Moderne trebruk: Fra prosjekt til produksjon s 16-17

Transkript

1 Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4-5 Bioenergikonferanse s 6-7 Medlemsbedriften Wangen Sag s 8 God jul! Årsmøte 2007 s 9-15 Moderne trebruk: Fra prosjekt til produksjon s Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 20, Nr desember 2006 ISSN-nr.: Moderne trebruk

2 Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggsabonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 15. desember Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: norbygd@online.no Lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk: Tusenben Media, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: media@tusenben.no Redaksjonen: Samson Hjortland Leif Grøndahl Einar Morken Johan Skammelsrud Arnold Øverås Utgivelse 2006 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 05. mars Nr mars 15. april Nr mai 31. mai Nr aug. 05. sep. Nr okt. 30.okt. Nr nov. 15. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebilde: Moderne trebruk: Fra prosjekt til produksjon. NBF ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer. Ordinært medlemsskap: kr 1500 pr. år. Medlemsskap første år kr 750. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, daglig leder 6763 Hornindal Tlf Fax norbygd@online.no STYRET Johan Skammelsrud, formann 1892 Degernes, tlf skammels@online.no Samson Hjortland, 5635 Hatlestrand, tlf sam-hjort@c2i.net Einar Morken, 2667 Lesjaverk. tlf ei-mork@fjellnett.no Leif Grøndahl, 2340 Løten, tlf leif-gda@online.no Arnold Øverås, Øveråsvn., 9360 Bardu tlf: bardutre@online.no FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad og Per Arne Jostad, Snertingdal Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Audun Jøssang, Jørpeland, tlf Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Alf Steinhovden, Eikefjorden, tlf Møre og Romsdal Torbjørn Stavset, Skodje, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf Forum for norske bygdesager

3 Leiarar Frå redaktørkrakken På Vestlandet er det lite julestemning utandørs. Her ausar regnet ned i store mengder, medan vinden susar med storm og orkan i kasta. Vi er for så vidt vant med litt hauststormar, men no ventar vi på kulde og snø. Skogsdrifter blir det i alle fall lite av i dette veret, og ser vi hogstkvantumet på landsbasis samanlikna med same månad i fjor, er det ein god del lavare. Dette har ein del av våre medlemmar merka og råstofftilgangen kan verte eit stort problem for mange av oss. Tidlegare i veka fekk eg rapportar frå fleire av dei større bruka om kraftig prisauke i trelastprisane (10-15%). Trøkket i byggemarkedet, reduksjon i hogstkvantum og høge straumprisar har gjort det nødvendig å auke trelastprisane. Ver oppmerksame på dette og ta konsekvensen i lag med resten av bransjen! Bladet har mykje stoff om årsmøte og fagdagen i Ålesund. Det blir ein annleis fagdag enn i fjor, men eg trur denne vil verte minst like lærerik og matnyttig for både medlemmar og andre interesserte. Vi legg ned mykje ressursar i dette arrangementet og håpar at mange får høve til å delta. Når året nok ein gang snart er omme, ønskjer eg å oppsummere litt om bladet. Det har blitt lagt ned ein del meir ressursar i bladet enn tidlegare. Ny layout, nytt namn og ny logo er det siste, men overgangen frå svart/kvitt til fargetrykk var nok den største endringa. Vi har fått svært gode tilbakemeldingar på dette både av medlemmar og annonsørar. Vi vil oppmode alle om å kome med forslag til innhald, sende inn artiklar osv, slik at vi får eit så mangfaldig blad som mogleg. I heile år har vi fokusert sterkt på straumprisar og bioenergi. Ein del plass er også via til temaet i denne utgåva av bladet og på årsmøtet. Vi vil oppmode medlemmar til å følgje med i timen når det gjeld både levering av råstoff og til produksjon og levering av varme. Det skjer mykje på denne marknaden no. Ynskjer alle våre medlemmar, abonnentar og annonsørar ei fredfull jul! Inger-Marie Kalenderen viser nå desember, og jeg sitter og tenker på hvor fort tiden går. Som barn syntes jeg tiden stod veldig stille, spesielt på julaften. Snart har vi julaften igjen, men nå synes jeg ikke det er lenge siden vi startet å skrive Dette året er snart slutt, og vi kan skrive Dette er blad nummer 6 i året Det er da tid for å summere opp og tenke etter på hva som har skjedd. Dere kan lese vår årsrapport her i dette bladet. Vi har også planlagt neste års årsmøte med fagdag i Ålesund. Gleder meg til å treffe dere der til felles utveksling av erfaringer. Vi regner med at dette blir et fint og mat-nyttig fremtidsrettet årsmøte. Det er alltid nyttig å tenke etter hva man faktisk gjør og hva man bruker tiden til. Vi har noen Kjære lesere! Fyrtårn-bedrifter rundt omkring i landet vårt og det kan være nyttig å lære noe av dem. Det virker som at vi her i landet nå får et rop om trelast, om vi ikke allerede merker det. De store eksportbedriftene leverer mye av sin trelast på det europeiske marked. Det blir derfor lite trelast på lager og hyllene blir mer glisne enn på lenge. Prisen på eksport er nå hyggelig og betal-ingsvilligheten er der. Det virker som om den trelasten som kom fra Russland og landene rundt, har funnet andre veier enn til Europa. Vi har også en god og høy byggeaktivitet her i landet som forbruker mye trelast. Det kan hende at prisen på tømmer går opp til våren, og da blir det vel en generell forandring i markedet. Jeg var ferdig på trelastskolen i De prisene som vi da opererte med har ikke forandret seg mye siden. Jeg har kamerater i andre næringer, de kan fortelle at det har lett for å være en bevegelse i prisbilde over tid. Dere må ha en fredelig høytid over det ganske land. Kos dere med deres nærmeste i denne juletid. Vi sees i det nye år!! Hilsen Johan 3

4 Organisasjonsnytt Kurs 5. og 6. januar vert det kurs i Drift av sagbruk i Akershus. Informasjon om kurset ligg på nettsidene våre Første dag er teori på Vormsund Golf Hotell og andre dagen skal vi på Kampåa Sag å ha praksis. Meld deg på så snart som råd til Norsk Bygdesagforening!! Dei som treng overnatting innlosjerer vi på Vormsund Golf Hotell. Kurset var planlagt gjennomført i november, men måtte avlysast på grunn av sjukdom. Håpar det nye tidspunktet passar for alle som hadde meldt seg på det første kurset. 12. og 13. januar vert det kurs i Visuell styrkesortering av trelast på Egge vidaregåande skule, Steinkjer. Informasjon om dette kurset ligg òg på nettsidene Også dette kurset var planlagt gjennomført i november, men måtte utsetjast på grunn av sjukdom. Det er høve til overnatting på Steinkjer Kurs og Konferansesenter. Det blir 1 dag teori på klasserom på Egge vidaregåande skule og 1 dag praksis på saga til Ottar Staberg, Inderøy. Påmeldingsfrist er sett til 5. januar! Meld deg på! Ny logo, ny nettside og ny utsjånad på bladet vårt I siste nummer av Sagbladet vart vår nye logo presentert. Vi har fått lite kommentarar på den frå medlemmar, men dei vi har fått har vore positive. Den som tier. Vi har i same forbindelse forandra utsjånaden på bladet og på internettsida vår. Ein lang prosess har dermed gitt eit resultat. Om prosessen har vore vellukka er opp til brukarane å vurdere. Vi har i alle fall eit godt utgangspunkt å byggje vidare på. Vedtektsendring Som de ser av saklista til årsmøtet vil det kome forslag om vedtektsendring på dette årsmøtet. På grunn av litt mistydingar i samband med valet i fjor, føler styret det er behov for ei presisering i vedtektene. Dette gjeld 5. Her er utdrag av dagens vedtekter 5. Foreningen ledes av et styre på 5 medlemmer. Årsmøtet velger formann ved eget valg. Formannen velges for 1 år om gangen. Årsmøtet velger styremedlemmer med 2 varamenn. Styremedlemmer velges for 2 år om gangen. Etter 6 år i styret skal det stilles motkandidat. Styrets forslag til endring av 5 Foreningen ledes av et styre på 5 medlemmer. Årsmøtet velger formann ved eget valg. Formannen velges for 1 år om gangen. Årsmøtet velger styremedlemmer for 2 år om gangen. To styremedlemmer skal vere på valg hvert år. Dersom et styremedlem blir valgt til formann i styreperioden, skal det velges nytt styremedlem for resten av styreperioden. Det skal velges 2 varamenn til styret. Etter 6 år i styret skal det stilles motkandidat. Bruk nettsida vår! Vi merkar ei stadig større etterspørsel frå kundar på våre nettsider og no gjeld det at de brukar sida aktivt slik at våre kundar får tilbod på det dei etterspør. Årsmøte og fagdag på Rica Parken Hotell i Ålesund Håpar programmet er interessant for alle våre medlemmar, og vi ønskjer dykk alle velkomne til Ålesund. Styret og dagleg leiar ser fram til å møte så mange medlemmar som mogleg. Årsmøtet har blitt eit viktig arrangement, og i år har vi endeleg sett av mykje tid til nettopp diskusjonar og utveksling av erfaringar. Dette har vore etterlyst lenge. For at vi skal få litt struktur på diskusjonane og få fram nyttige resultat har vi valt å fokusere på kva vi kan lære av kvarandre, og korleis skal vi nå marknadane vi er ute etter. Praktiske eksempel vil bli presentert så her blir teori og praksis knytt saman på eit konstruktiv måte, som vi trur alle vil like. Medlemstilbud Strekking og retting av sirkelsagblad. O. Bekkeseth. NBF-særtrykk kr Tørking av trelast. R.O. Ullevålseter. NBF-særtrykk kr Sorteringsreglar for båtbord og hudplank. Kopi kr Tidligere nr. av NBF-nytt kr pr. stk. Prisliste for trelast. Papirutgave av NBF`s trelastkalkulator. Dimensjonstabeller og regneeksempler kr Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg Horningdal Tlf.: Forum for norske bygdesager

5 Energimelding En mulig ytterligere nedgang i prisutviklingen ligger fortsatt i kommende nedbør. Utgangspunktet for en videre nedgang i priser ligger blant annet i produksjonskostnader ved å drive kullkraftverk i Danmark og Tyskland. Prisen er nå ca 25 øre/kwh. Vi tror at energibalansen må styrke seg ytterligere for at vannkraftprodusentene blir villig til å senke vannverdiene under dette nivået. Ved at prisen i desember nå er under 30 øre, vil dagens priser bidra meget positivt for de kunder som ligger i spotmarkedet. Snittprisen fra januar til og med november er som kjent ca 40 øre og gitt at prisene i desember fortsatt holder seg på dagens nivå, vil snittprisen for hele 2006 bli langt lavere enn de prognoser som forelå for noen måneder siden. Med dette som bakgrunn vil mye kunne skje på slutten av året. Det skal således små endringer til i markedet før vi nå vil kunne anbefale å låse kontrakter på dagens nivå. MARKEDSRAPPORT ENERGI UKE Uendret fyllingsgrad i norske vannmagasin. Ved utgangen av uke 49 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 67,2 % (+ 0,0 %). Medianen for de 13 siste år er på 78,1 %. Fyllingsgraden er nå 10,9 % under normalen. Fyllingsgraden samme uke i 2005 var 84,7 %. Vi ligger nå 17,5 % under fjorårets fyllingsgrad. (2004; 75 % og 2003; 60,6 %). Tilsiget var sist uke dobbelt så stort som normalt. Når det ikke ble noen økning i vannmagasinene denne uken har det sin forklaring i produksjonen denne uken var like stor som tilsiget. Produksjonsøkningen ble eksportert til Tyskland. Utarbeidet av NVE gjelder uke 49 og dekker 97,1 % av den totale magasinkapasitet. Liten sammenheng mellom nedbør og magasinfylling Det kom hele GWh over normalt med nedbør sist uke. Temperaturen var 6,9 grader over normalen. Dagens varsler for kommende 10 døgn tilser et lavtrykksbasert vær med tilhørende GWh over normalt med nedbør og 5,0 grader over normalen. Den totale energibalansen estimeres i slutten av uke 50 til ca 5 TWh over normalen, hvilket er en kraftig forbedring fra forrige uke. Underskuddet befinner seg i vannmagasinene, mens det er overskudd i snømagasinene og grunnvannsmagasinene med ca. 11 TWh. De siste ti uker har det falt 50 % mer nedbør enn normalt. Med vennlig hilsen Skorpen Energirådgivning Telefon: /

6 Bioenergi Bioenergidagane på Hamar 14. og 15. november 2006 Bioenergidagane er ein årlig konferanse, som vert arrangert av Norsk Bioenergiforening. I år var Grønn Varme og Enova medarrangørar. Konferansen gikk over to dagar og tok for seg aktuelle tema innan bioenergi, frå presentasjon av enkeltanlegg til marknad og rammevilkår for biodrivstoff i Norge og Europa. Den aukande interessa rundt bioenergi gjenspeglar seg i antall deltakarar på seminaret, som i år hadde rekorddeltaking med ca. 300 påmeldte. Konferansen vart innleia av styreleiar i Nobio, Torbjørn Meli. Han oppsummerte bioenergisituasjonen. Hamar er den regionen som har kome lengst med etablering av biovarmeanlegg. Det har blitt investert 125 mill. kr. dei siste åra og for 2006 er det investert 35 mill. kr. I si oppsummering beskriver Meli regjeringas bioenergipolitikk som famlande og fragmentert. Endringar i energibruken har i liten grad funne stad, fordi drivkreftene er for svake var Meli s påstand Meli viser til Lavutslippsutvalet sin rapport som seier noko om korleis Noreg kan kutte nasjonale utslepp av klimagassar med 50-80% innan Utvalet konkluderer også med at når det gjeld utslepp frå oppvarming at all bruk av olje og gass til oppvarming må erstattast med biobrensel i reinforbrennande omnar, andre fornybare varmekjelder og forbrenning av sortert avfall. Meli gjev også honnør til regjeringa si satsing på bioenergi, fordi den er den beste nokon gong, men understrekar at det trengs ei tyngre satsing for å få fart i utviklinga. Fornybar energi druknar i departementets tradisjonelle fokus på olje, gass og vasskraft, er Melis påstand. Ein del av konferansens første dag var via paneldebatt der blant andre Olje og Energiminister Odd Roger Enoksen deltok. Han var nøktern og optimistisk med tanke på fornybar energi og meinte at regjeringas satsing mot eit mål på 30 TWh frå fornybare energikjelder innan år 2016 er eit realistisk mål. Regjeringa legg opp til ei energiomlegging med auka bruk av varme til oppvarming, større energieffektivitet og energisparing. Generelt ønskjer regjeringa ny straumproduksjon i form av meir bruk av fornybare kjelder og gasskraft med CO 2 -handtering. Auka fokus på bioenergi er satt i verk på grunn av at store ressursar står uutnytta i form av større tilvekst enn avverking, det er stor etterspurnad etter oppvarming, bruk av bioenergi gir utsleppsreduksjonar og bioenergi stimulerer den lokale næringsutviklinga. Eit av dei mest optimistiske foredraga under konferanse kom frå Eli Arnstad som er administrerande direktør i Enova (statsføretak som er eigd av Olje og Energidepartementet). Ho viste til at det i Østlandsområdet i løpet av kort tid har kome eller er under etablering rundt 30 fjernvarmeanlegg. Frå 2010 vil Enova ha til disposisjon rundt 1,5 milliardar kr. Nye satsingar som vil kome er: støtte til infrastruktur, tilskot til hushaldningar og vrakpant på oljekjelar. Arnstad har ambisjonar for satsinga på fornybare energiformer og vil utvikle program og virkemidlar som vil setje fart i bransjen og at dette skal skje i samarbeid med bransjen. Førsteamuniensis Petter H. Heyerdahl, frå Universitetet for miljø og biovitenskap gav forsamlinga ein tankevekkar med følgjande praktiske reknestykke: Kan eg bidra? Eg kjøper ein pelletskamin eller vedovn og minskar straumforbruket med KWh. Då vert det spart KWh kolkraft (det er 10% tap i nettet). Kolkraftverk har ein virkningsgrad på 1/3. Det trengs KWh varme for å lage KWh straum KWh kolvarme krev 3,2 tonn karbon,c. Forbrenning av 3,2 tonn C gir 12 tonn CO2. Ein normal bil slepp ut ca. 150 g pr. km kg/0,15 kg/km= km. Biobrensel i nærvarmeanlegg; forutsetningar og muligheter ved Jan M. Bjørne-Larsen som er seniorrådgjevar for Sweco Grøner A/S Dei forutsetningane som ein ønskjer skal vere på plass ved etablering av nærvarmeanlegg er at ein førrst og fremst har ei forankring i lokalmiljøet. Det er ein stor fordel om ein har ei basis bygningsmasse som har installert vannbåren varme. Tilrettelegging for lokal næringsutvikling knytta til brenselproduksjon (flis) er viktig. Det er avgjerande å ha ein tilrettelagt god økonomisk brensellogistikk. Betre tilrettelegging fra myndigheitene vil også verte avgjerande, med tanke på konvertering frå elektrisitet. Nærvarmeanlegg er definert som anlegg mellom 0,3 og 1,5 Mw. Mindre anlegg blir definert som Punktvarmeanlegg og større som Fjernvarmeanlegg. Eksempel på storleik på Nærvarmeanlegg: 1. Skule, idrettshall og svømmehall 2. Kommunesenter med rådhus, eldresenter og barnehage 3. Hyttefelt 4. Boligfelt med skule og barnehage. Typar biobrensel Brun pellets, kvit pellets, brikettar, hogd flis og ved. Det er ikkje utarbeidd eigne norske standardar for produksjon av flis, ein brukar standardar frå Danmark som er gode nok (Danske Skoves Handelsutvalg). Bjørne-Larsen poengterte det næringsutviklingspotensialet som ligg i nærvarmeanlegga: Auka avverking i skog, rydding av kraftgater, veggrøfter og utmark. Flishogging og flislogistikk. Drift av bio- 6 Forum for norske bygdesager

7 Bioenergi energisentral og fjernvarmenett. Det vart stilt spørsmål frå salen om erfaringar om tørrleiken av råstoffet. Til det svara Bjørne- Larsen at det viser seg at tørrleiken ikkje har så mykje å seie, men at ein har det utstyret som er beregna på råstoffet. Sjonglering mellom ulike brenselstypar har ofte gitt dårleg resultat. Innovasjon Noreg og deira støtteordningar Syver Aasberg som er seniorrådgjevar orienterte om Biobrenselprogrammet. Formålet med programmet er kort og godt at bønder skal tene pengar på bioenergi. Innovasjon Noreg gjev støtte til investeringar: anlegg for varmesal, veksthus, gardsvarmeanlegg, anlegg for produksjon og sal av brensel. Ein kan også få støtte til utredning og kompetansetiltak som: Forstudiar og forprosjekt i tillegg til dei fylkesvise informasjonsmidlane. Om du vil lese meir om Bioenergiprogrammet og støtteordningar sjå på sidene eller på der alle foredraga frå konferansen ligg. Her ligg også mykje stoff om dei enkelte anlegga vi fekk presentert på konferansen. Kjem tilbake til ein del av desse i ei anna utgåve av Sagbladet. PRODUKSJON AV ENERGIFLIS BRUKS 1200 skivehugger til salgs. Passer godt for gardssageiere som vil levere bakhun som fyringsflis. Enkel å vedlikeholde. Enkel i drift. Lesja Sag AS Mob Eksaktkappe til salgs. Henv. Morken, Lesja Sag AS Mob Nâssjô svenske kvalitets sagblader Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) Tlf: Fax: Kontakt oss når det gjelder Vi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende: 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre 1 stk.tørrkløvsag G- 120 Høyre 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er Vingrom Tlf Fax arne-even@owren.no Stehle SML for fressliping m/delehode Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Vollmer Cana SL m/sidesliper Venstre maskin mod 1981 Sidesliper EMSL mod 1982 Kjører egne sliperuter 7

8 Medlemsbedriften Wangen Sag Vi treff Ola Wangen som er eigar av Wangen Sag på Åbogen i Akershus. Han har drive saga sidan midten av 80- åra.det var faren til Ola som bygde opp saga, etter å ha leigd sagbruk ved Øyungen i 25 år tidlegare. Saga vart bygd i byrjinga av 1960 talet. Starta opp for å vidareforedle eige tømmer, men kjøpte óg mykje tømmer av andre. Det vart skore i sesong også den gongen, men kvatumet var på på m 3 årleg. På 60- talet var det 10 ansatte på saga og 2 til transport av råstoff og trelast. Flis og hun vart handtert etter kvart og transportert til jernbanen av sjauarane. Då saga vart etablert vart det kjøpt ei brukt sag frå Sverige, ei Lindquist, kantebenk. Det er den som framleis står i saghuset og Ola er nøgd med den. I tillegg har Wangen ei Cambio barkemaskin, ei dobbelkante og ei kløyve av typen Jajod.. Desse vart innkjøpt rundt Hovudprodukta i dag er standard trelast som vert seld hovudsakleg til privatpersonar, men og til byggmeisterar i heile området. I tillegg vert det selt ein del barka hun til gjerder og ein del ved. Barkemaskina vert og leigd ut ein del til sagbruk som sel lafteplank og ukanta kledning. Aktiviteten på 60-talet var ein god del større enn den er i dag, men framleis er sagbruket ein vesentleg del av landbruksdrifta. Ola driv i dag som tømmerhoggar på vinterstid, sagbruksdrift på våren og hausten og produksjon av høy for sal på garden som han driv i lag med kona. I skursesongen er Ola og delvis kona sysselsette på sagbruket, og det vert skore mellom 5 og 800 m 3 for året på Wangen Sag. Ola høgg ein del tømmer i eigen skog i tillegg til å kjøpe litt privat og gjennom Glommen Skog B/A. Ola Wangen driv Wangen Sag på Åbogen i Akershus. Kjøp gjennom skogeigarforeininga har fungert fint og Wangen har til denne tid fått dei råvarene han har hatt behov for. Den store byggjeaktiviteten merkast også hos Ola Wangen. Lagera er nesten tømt for produkt og det er enno ein del etterspurnad samstundes som Glommen varsla om høgare tømmerprisar. Wangen Sag har ei stor tomt som er prega av at det var stor aktivitet for ei tid tilbake. Det er blant anna lagt ut skinnegangar for transport av tømmer og materialar fleire stadar. Desse er i dag ikkje i bruk. I eit hus i enden av tomta står ein gamal truck. Det har vore ein traktor av typen Bolynder som vart innkjøpt frå Nordmarka medan faren dreiv saga. Onkelen til Ola var mekanikar og bygde om traktoren, snudde girkassa slik at trucken gjekk bakover. Det vart sett på truckgaflar og i fronten vart montert eit lodd. Loddet vart justert med ein sylinder etter tyngda på pakkane, fortel Ola og smiler. Dette var ei smart løysing som var mykje i bruk på Wangen Sag tidlegare. Det finns fleire nostalgiske ting på saga hos Ola. Ved kantbenken er det ei fjøl det er bora hol og spikka tappar som passar i hola. Denne tavla vart brukt til å telje kor mange stokkar dei skar. Sjå bilde. Vi stiller spørsmålet om korleis Ola ser på framtida for sagbruket og får til svar at han har lenge tenkt på vidare investeringar i sagbruket. Om det blir noko av er enno usikkert. Jobben som tømmerhoggar ser han seg nøydd til å avslutte på grunn av konkurranse med dei store hogstmaskinene. Dersom han får tak i ein jobb der det er høve til sesongarbeid er det eit ønskje å drive saga vidare og eventuelt investere i blant anna tørke og høvel samt å legge produksjonen meir over på spesialprodukt. Ukanta kledning er produkt som er etterspørsel etter, men Wangen produserer lite av dette, då produksjonsutstyret er dårleg eigna til denne produksjonen. Når det gjeld Norsk Bygdesagforeining har ikkje Ola delteke mykje på arrangementa som har vore i Hedmark, men vurderer å delta på kurset i Akershus i januar. Medlemsbladet set han stor pris på og gledar seg til kvar gong det kjem i posten. 8 Forum for norske bygdesager

9 Sagbladet Program for fagdagen fredag 2.februar Frå kl kl kl kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Rica Parken Hotell i Ålesund. Registrering og kaffi med noko attåt. Opning av temadagen v/styreformann Johan Skammelsrud. Tema: Korleis kan vi gjere bygdesaga betre? Innleiing v/gunnar Høygilt. Praktisk eksempel: Orientering om etablering, drift, resultat, mål og visjon for Løten Bygdesag v/adm. dir. Leif Grøndahl. Pause. Løten Bygdesag. Kva suksessfaktorar ligg i denne bedrifta og kva utfordringar finn vi? Kan vi lære noko av denne bedrifta? Finnes det fellesnemnarar med andre bygdesager. Diskusjon. Vi jobbar i grupper med dei faktorane vi meinar er suksessfaktorar eller utfordringar i forhold til eiga bedrift. Arbeidet blir samla og presentert av gruppene. Lunsj. Tema: Sal og marknadsføring Generell innleiing om sal og marknadsføring v/ Dørselger Jan Heggheim, Direktør for sal og marknad i Dooria. Praktisk eksempel frå bygdesag som har lukkast i marknaden. Kva er suksessfaktorane i dette eksempelet? Pause m/kaffi. Arbeide i grupper med temaet sal/marknadsføring. Ut frå gjennomgang av eksempel og eigne erfaringar lage ein enkel marknadsplan for eiga bedrift. Oppsummering av arbeidet i plenum. Avslutning for temadagen. Besøk hos våre utstyrsleverandørar. Middag med underhaldning. Program for årsmøtedagen Laurdag den 3. februar Opning av årsmøte v/fylkesskogsjefen i Møre og Romsdal, Harald Nymoen. Årsmøte for Norsk Bygdesagforening. Pause. Årsmøtet fortset. Pause. Årsmøtet fortset. Lunsj. Biobrensel. Planlegging, etablering og drift av biobrenselanlegg. Utstyrsleverandørane presenterer seg. Byvandring m/harald Grytten. Grytten er landskjend for sin forteljarkunst ( mannen med krakken ) Vi ser blant anna på den trehusbebyggelsen som står att frå før bybrannen. Kaffi med noko attåt servert hjå utstyrsleverandørane. Besøk hjå våre utstyrsleverandørar fram til kl Festmiddag med underhaldning. 9

10 Sagbladet Årsmelding Organisasjonen: Styret har i 2006 vore slik samansett: Leiar: Johan Skammelsrud, Rakkestad Nestleiar: Leif Grøndahl, Løten Styremedlem: Samson Hjortland, Hatlestrand Styremedlem: Einar Morken, Lesja Styremedlem: Arnold Øverås, Bardu Vi har mange aktive fylkeslag og fylkeskontaktar. Utan dei hadde vi ikkje hatt like stor aktivitet i foreininga. Foreininga er heilt avhengige av å ha aktive bindeledd ut til den enkelte medlem. Gjennom vår strategiske plan og våre nye nettsider håpar vi no at vi skal få enda større aktivitet og kontakt ut mot medlemmane. To av våre fylkeskontaktar har dette året slutta i sitt verv. Dette er Hallstein Risbakken i Hedmark og Thomas Øvrum i Akershus. Hallstein har gjort ein enorm innsats for bygdesagene og for foreininga. Han har vore aktivt med sidan foreininga vart skipa, og vi vil takke deg for innsatsen, så langt. Thomas var fylkeskontakt ein kort periode og har valgt å trekkje seg både som fylkeskontakt og som medlem, vi takkar for samarbeidet. 2.0 Aktiviteten: Styret har i 2006 hatt 4 styremøte derav 2 telefonmøter. Det har blitt handsama 46 saker. Webside, prosjekt Tradisjonsbasert Trevirke, leveranse av flis og hun, organisering av årsmøte har vore dei største arbeidsoppgåvene for styret og dagleg leiar dette året. Desse er kort omtala lenger nede i årsmeldinga. Medlemstal: 323 (derav 33 nye) Antal medlemmar er dermed redusert med 5 dette året. Utskiftinga i medlemsmassen ser ut til å vere større enn tidlegare. 9 av dei nye medlemmane har kome til no i haust og har fått tilbod om 1. års medlemskontingent i Det har vore annonsert vervekampanje i medlems-bladet vårt dette året og premien går til den som har verva flest medlemmar i Den personen utanom administrasjonen i Norsk Bygdesagforeninga som verva flest medlemmar er Audun Jøssang, Rogaland med 4 nye medlemmar. Abonnentar på Sagbladet: 111 (derav 12 spesialabonnement og 8 nye). 13 av abonnementa gjeld fleire eks. til same abonnent. Det har blitt utsendt ca. 150 formelle tilbod om medlemsskap i Medlemsbladet Sagbladet : Hausten 2006 endra vi namn på vårt medlemsblad frå NBF-Nytt til Sagbladet. Det har ved fleire høve tidlegare vore ytra ønskje om å endre namnet på medlemsbladet. Forslaget var ute på høyring gjennom medlemsbladet og vi fekk ikkje inn nokon negative reaksjonar på namneforslaget og heller ingen andre forslag på namn. Vi har i julenummeret 2006 også endra layout på bladet slik at den er i stil med vår nye logo. Håpar dette fell i smak ute blant våre lesarar. Dagleg leiar Inger-Marie Svingeset har fungert som redaktør for medlemsbladet Sagbladet også gjennom Bladet har blitt produsert som det føregåande året med 6 utgåver à 24 s. Frå nr fekk vi oppgradert bladet til fargetrykk, noko vi utelukkande har fått positive tilbakemeldingar på. Vi har kjøpt inn 1 artikkel dette året, i tillegg har våre samarbeidspartnarar bidrege med ein del stoff til bladet. Det er Tusenben Media på Tynset som trykker bladet. Når det gjeld annonseinntekter og auka trykkekostnader i samband med oppgradering til fargetrykk viser vi til rekneskapen.. Bladet har blitt trykt opp i opplag mellom eksemplar pr. nr. 4.0 Økonomi: Økonomien i foreininga er framleis svært stram. Vi har i år hatt mindre kursaktivitet enn tidlegare, noko som syner igjen på rekneskapen. Vi fekk i år utteljing på søknaden til Landbruksdepartementet og fekk tildelt kr. For øvrig informasjon om økonomien viser vi til rekneskapen som vert delt ut på årsmøtet og publisert i Sagbladet nr Internett/ Vi har ikkje fått den nye nettsida til å fungere som den bør før på slutten av året. Det er ulike grunnar til det, men den viktigaste er vel at vi har arbeidd med så mange ting på gang som ville endre nettsida at vi ikkje har oppdatert denne før vi har fått alt på plass. Dette har ført til litt misnøye med nettsida på grunn av lite oppdateringar, vi beklagar dette og lovar at dette skal betre seg for Som sikkert ein del av medlemmane har registrert har vi fått ny logo og ny layout på bladet og ny layout på nettsida Vi har no oppdatert produktopplysningar på alle medlemmane som ynskjer å ha informasjon liggande. Dette har vore ein krevjande prosess med meldingar i blad, brev og sist telefon på dei som ikkje hadde reagert tidlegare. Det er framleis ein del som ikkje har fullstendig informasjon om si bedrift på nettsida. Vi bed om at alle medlemmane sender inn oppdatert informasjon slik at kundane kan nå dokke. Vi observerer at det er stadig fleire førespurnadar av ulike slag inne på nettsidene og vi må vere flinke å gi tilbod på desse slik at vi tek vare på kundane våre også i framtida. 6.0 Prosjektet Tradisjonsbasert Trevirke Hausten 2004 starta Norsk Bygdesagforening i sam-arbeid med Trefokus, AT-Skog, Skogselskapet i Aust-Agder prosjektet Tradisjons-basert Trevirke. Prosjektet er eit informasjonsprosjekt som skal få fram kunnskapen om tradisjonsbasert trevirke og marknadsføre desse produkta. Praktisk vil dette føre til at vi samlar all informasjon/kunnskap på Trefokus sine internettsider og 10 Forum for norske bygdesager

11 Sagbladet Årsmelding 2006 profilerer desse. Alle medlemmane i NBF vil bli lagt ut som leverandørar gjennom ein link til våre heimesider. Vi har fått støtte til pro-sjektet gjennom Innovasjon Norge og Skogtiltaksfondet (ca. 60%), resten av finansieringa står dei deltakande organisasjonane bak i form av eigeninnsats. Prosjektleiinga består av: Aasmund Bunkholt, Trefokus, Roar Flatland, Skogselskapet i Aust Agder og Inger-Marie Svingeset frå NBF. Norsk Bygdesagforening er prosjekteigar, medan Roar Flatland er prosjektleiar. Prosjektet har trekt ut i tid, men vert avslutta i februar Resultatet er ei nettside der vi kan finne informasjon om tradisjonsbasert trevirke ( der det er lenker til våre medlemmar som leverandørar), ei informasjonsbrosjyre om tradisjonsbasert trevirke og oppdatert nettside med produkt-presentasjon for kvar enkelt av våre medlemmar på våre nettsider Leveranse av flis og hun Det var eit stort problem for svært mange av våre medlemmar å få leveranse på flis og hun første halvdel av Store lager bygde seg opp og det var kritisk ved fleire bruk. Foreininga har såleis arbeidd ein del med saka og fått leveranse til mange av våre medlemmar. Dette arbeidet har krevd mykje tid i kartlegging og til dialog mellom mottakarar og leverandørar. Vi har skrive ein del om dette i bladet og arbeidet har gitt resultat fleire stadar i landet. No i haust har marknaden endra seg og mange bioenergianlegg har blitt etablert. Dette aukar etterspurnaden og prisane og det ser no ut til at dei fleste har ei løysing på leveranse av sine biprodukt. 8.0 Annonsekampanje i Rogaland Vi har saman med medlemmane i Rogaland og Fylkesmannen i Rogaland hatt ei annonsekampanje på vår nettside Kostnadane med annonseringa er dekka av medlemmane i Rogaland med litt støtte frå Norsk bygdesagforening og Fylkesmannen i Rogaland. Dette var meint som eit prøveprosjekt for å sjå om ein kunne vidareføre dette til andre fylker også. Kampanjen vil gå fram til februar 2007, og vi er spente på resultata. I påvente av ny logo vart det valt ei enkel annonse for våre nettsider utan bruk av logo. 9.0 Samarbeidspartnarar gjennom året: Innovasjon Norge, Landbruksavdelingane, Skogeierforbundet, skogeigarforeiningane, Skogselskapet, Trefokus, Lauvtreforeninga, NTNU, Nobio, Norges Byggskole, Norsk Treteknisk Institutt, Norsk Institutt for Skogforskning, Skogbrukets Kursinstitutt, og til slutt men ikkje minst våre utstyrsleverandørar/ annonsørar Oppsummering 2006 har vore eit år med noko mindre synleg aktivitet enn tidlegare, då kursaktiviteten ikkje har vore så høg som tidlegare. Som nemnt tidlegare har vi jobba ein del med andre ting som leveranse av hun og flis, strømavtale, nettside, logo osv. Med ny logo, nettside, strategisk plan har vi no skaffa oss verkty som vil vere heilt nødvendige i det vidare arbeidet for organisasjonen. Det synes nødvendig å marknadsføre foreininga på ein betre måte, og vi meinar no at vi har eit fint utgangspunkt for dette. Styret oppfordrar alle medlemmane om å bruke desse verktya i sine bedrifter. Vi har eit forholdsvis stabilt medlemstal, men litt for stor utskifting. Strategisk plan, ny nettside, sprekare logo og betre kommunikasjon ut til medlemmar gjennom registrerte e-postadresser er verkty som vil verte nyttige i framtidig medlems-verving. Styret ser også at det må kome inn fleire medlemstilbod for å gjere foreininga meir attraktiv for medlemmane. Det har vore for lite fokus på fylkeskontaktane også dette året, men håpar å kunne ta fatt i dette komande år, slik at dei vert ein meir aktiv samarbeidspartnar for styret og dagleg leiar. Når det gjeld dei kursa vi har arrangert, har vi fått berre positive attendemeldingar på dei frå medlemmane. Våren 2006 vart det arrangert ein studietur i Hedmark med om lag 20 deltakarar. Dette var ein kjempesuksess og vi har fått mykje skryt både av det faglege og sosiale opplegget. Sjølv om det er mykje arbeid med organisering, er dette tiltak som bør vurderast gjennomført noko hyppigare. Under årsmøtet i februar 06 fekk vi presentert ei sak av ein byggmeister som etterlyste standardar for ujustert kledning og styret lova å gripe fatt i saka. Styremøtet i oktober vart halde på treteknisk Institutt der vi fekk tips om korleis vi kan gå fram med utarbeiding av nye produktbeskrivingar /normer. I vår arbeidde vi ein del med å prøve å få til ei avtale med straumleverandørar for våre kundar, men vart etter ei stund lagt på is, då dette var eit svært krevjande marknad å operere i for oss med små ressursar. For å finne dei beste løys-ingane for våre medlemmar krev det ein stor innsats og erfarne forhandlarar. Saka er ikkje skrinlagt og styret ønskjer å sjå på om vi kan samarbeide med andre organisasjonar på dette området. Sjølv med stramme økonomiske rammer klarar vi å halde aktiviteten i forein-inga på eit akseptabelt nivå, og vi har mange gode samarbeidspartnarar som viser oss stor interesse. Dette gjev oss arbeidsmot inn i det nye året. Styret takkar alle som har støtta foreininga gjennom Styret. 11

12 Sagbladet Annonser Til salgs Moelven Eidsvold Værk selger nå brukte tørkestrø i dimensjon 23 x 48mm og med lengde på 1,45 m Strøene er buntet sammen i runde bunter på ca. 3m 3 i hver bunt ( stk). Henv: Moelven Eidsvold Værk AS Sagv Eidsvoll Verk Kontaktperson: Morten tlf fax Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post info@fonhus.no 12 Forum for norske bygdesager

13 Årsmøte 2007 Påmelding til årsmøtet februar 2007 Namn: Adresse: Postnr. Poststad: Telf: Mob: E-post: Evt. Deler rom med: Torsdag: Ønskjer middag torsdag kveld... Ønskjer overnatting torsd-fredag. enkeltrom dobbeltrom Fredag: Deltek på fagdag... Deltek på middag fredag kveld... Ønskjer overnatting fredag-laurdag enkeltrom dobbeltrom Laurdag Deltek på årsmøte... Deltek på årsmøtemiddag... Ønskjer overnatting laurdag-søndag.. enkeltrom dobbeltrom Prisar: Fullpensjon fredag til søndag: kr pr. person i enkeltrom inkl. festmiddag Fullpensjon fredag til søndag: kr pr. person i dobbeltrom inkl. festmiddag Dagpakke for ikkje-buande: kr. 400 pr. dag Middag fredag m/underhaldning: kr. 390 pr. person Festmiddag laurdag: kr. 470 pr. person. Ein del ønskjer å kome på torsdag kveld. Pakkeprisen inkl. middag torsdag kveld er då kr i enkeltrom og kr. 2900,- i dobbeltrom for heile arrangementet. Alle drikkevarer er utenom desse prisane og blir gjort opp av kvar enkelt med hotellet. Faktura på konferansepakke blir fakturert av Norsk Bygdesagforening. Frist for påmelding er 5. januar

14 Sagbladet Påmelding til årsmøtet februar Se vår Julekampanje på Kjøp nå før prisoppgang 1. januar Ring og få tilsendt brosjyre og video. Se video av produktene på nettsiden. Maskiner til salgs 1 stk. Stenner båndsag (tørrklyv) m/rullebaner inn/ut 1 stk. Tegle pendelsag m/rullebaner inn/ut 1 stk. Hildebrand tørke HD 74 C med El.skap og data. Alle maskiner er lite brukt. Telefon: Fax: Vi fører MOReTENs trebearbeidingsmaskiner Røra, 7670 Inderøy Tlf Faks E-post: arve@logosol.no VESTVIK REKLAME AS Saksliste årsmøte 2006 Sak 1: Godkjenning av innkalling Sak 2: Val av møteleiar Sak 3: Val av 2 til å underskrive møteprotokollen Sak 4: Handsame årsmelding for 2006 Sak 5: Handsame rekneskap og revisjonsmelding Sak 6: Handsame styrets forslag til arbeidsplan, budsjett og medlemskontingent Sak 7: Val av leiar for 1 år Sak 8: Val av dei styremedlemmar som er på val Sak 9: Val av 1 ny medlem i valkomitèen Sak 10: Val av utsendingar til samarbeidande organisasjonar Sak 11: Godkjenne revisor Sak 12: Fastsetje diett, reisegodtgjersle og honorar til tillitsvalde Sak 13 Vedtektsendring 5. sjå informasjon under organisasjonsnytt i dette bladet. 14 Forum for norske bygdesager

15 Påmelding til årsmøtet februar Korleis finne fram? Hotellet ligg i Storgata 16 i Ålesund. Sjå kart Les om hotellet på nettsidene: Flyselskap på Ålesund Lufthavn Vigra er SaSBraathens sjå: Flybuss Nettbuss Ålesund kjører buss til og fra Ålesund sentrum og Moa som korresponderer med alle rutefly. Avgang fra Moa ca halvannen time for flyavgang, og Ålesund sentrum (Skateflukaia) ca 1 time før avgang. Reisertid ca 25 minutter fra Ålesund sentrum. Bussen stopper ved hotellet. For oppdaterte ruter på flybussen, sjekk: eller trafikanten Møre og Romsdal på telefon (177 innenfor Møre og Romsdal) eller Drosje Reisetid til sentrum er ca 15 minutt. Telefon: Internettside: For buss og båt kan du søkje på som har bussar og båtar både frå Bergen og Trondheim. Samt buss frå Oslo. Om de ønskjer hjelp til planlegging og bestilling av reise, ta gjerne kontakt med Norsk Bygdesagforening på telefon

16 Sagbladet Moderne trebruk: Fra prosjekt til produksjon Bruk av tegneprogrammer for å produsere bygningstegninger (DAK) representerte den første digitale revolusjonen innen byggefaget. Vi star i dag foran en ny digital revolusjon som vil bli enda mer gjennomgripende. Dette er et skifte i tenkning, planlegging og produksjon av bygninger som gir seg uttrykk på to måter. Av Knut Einar Larsen, NTNU 1) Ved innføringen av intelligente 3D bygningsmodeller som inneholder all informasjon om et byggverk (BygningsInformasjons- Modeller: BIM) vil arkitekter og ingeniører ha muligheten for å bygge digitale prototyper av det fremtidige byggverk samt å simulere byggverkets egenskaper før det blir bygd. 2) Parametrisk modellering har gjort det mulig å utvikle bygningskonsepter man før ikke kunne tenke seg, men muligheten for å produsere disse er avhengig av en digital verdikjede mellom de prosjekterende og produsentene. Begge temaer debatteres for tiden heftig i arkitektkretser internasjonalt. Mens innføringen av BIM allerede er i ferd med å skje på ledende norske arkitekt- og ingeniørkontorer, har det i vårt land vært lite debatt om hva det nye prosjekterings- og produksjosparadigmet vil bety for de prosjekterende og for produsentene. Det er disse tankene som ligger til grunn for etableringen av NTNUs Laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon av bygninger. Laboratoriet (eller senteret) kalles 1-2-TRE:lab der tallene (1og 2) henspeiler på det digitale, mens TRE henspeiler på materialet tre som er det byggematerialet som laboratoriet fokuserer på. En svalehaleforbindelse lagd med en datastyrt fresemaskin av typen Hundegger K2. (Foto: Hundegger) Med fokus på materialet tre vil 1-2-TRE:lab vise: hvordan man gjennom friksjonsfri elektronisk samhandling mellom prosjekterende og produsenter kan skape bedre arkitektur og samtidig ha muligheten for å redusere kostnader, hvilket spillerom de prosjekterende har for å kunne realisere side ideer i produksjon. Viktige byggeprosjekter i Norge i dag der materialet tre står sentralt har til felles at de er basert på digital modellering eller er avhengig av en produksjon basert på datastyrte (CNC) maskiner. Et sentralt eksempel her er prosjekt Nytt Operahus i Oslo, et av de mest storslåtte byggverk som er under oppføring i Norge for tiden. Kontrakten for den meget krevende produksjon av interiørdetaljer i tre for Nytt Operahus ble gitt til Risørbedriften Bosvik AS. De har igjen Djupevåg Båtbyggeri fra Norheimsund som underleverandør. Djupevåg er kjent for sin produksjon av tradisjonelle båttyper som Colin Archer- skøyter og andre høykvalitets fartøyer. De fikk kontrakten for produksjonen spesielt på grunnlag av sin kompetanse når det gjelder bruk av eik og laminering av eik. For å produsere interiørdetaljene anskaffet Djupevåg Båtbyggeri en kraftig 5-aksers CNC styrt fres fra Italia. Her, i denne tradisjonsrike bedriften med sin store kompetanse på bruk av tre, foregår det en produksjon av arkitekturdetaljer som ligger helt i spissen av hva som foregår i verden i dag når det gjelder å utnytte digitale teknologier for å bruke tre på en optimal måte for å nå arkitektoniske mål. Sammen med studenter fra NTNUs studieretninger for arkitektur og bygningsingeniørfag arbeider vi dette semesteret i et mastergradskurs med problemstillinger innen dette området. Vi har innkalt verdens fremste ekspertise, og studentene har utviklet et konsept for et lite byggverk som vi tror vil vekke oppsikt både på grunn av sin form og sin interessante produksjonsmåte. Vi arbeider sammen med Eikås Sagbruk i Vest-Agder som nylig har anskaffet en datastyrt (CNC) fres. Fresen er fra det tyske firmaet Hundegger av typen Speed Cut 1. Imidlertid har det vist seg at denne maskinen som er begrenset til fresing i 3 akser ikke kunne løse 16 Forum for norske bygdesager

17 Sagbladet Moderne trebruk: Fra prosjekt til produksjon problemstillinger som de vi står overfor når det gjelder å realisere avanserte arkitektoniske problemstillinger gjennom datastyrt produksjon. Faktisk er de løsningene som blir gjort mulig gjennom en digital verdikjede fra prosjekt til produksjon av en slik art at de ikke ville ha vært mulige å realisere på tradisjonell måte. Byggverket er et Camera Obscura; se som nå bygges av studentene i Trondheim. Det har fått midlertidig byggetillatelse på 3 år og skal være åpent for publikum. produksjonen av alle deler i bygget, så vi har også måttet søke hjelp hos et firma i ei nabobygd som har en 5-aksers fres fra samme firma. Dette er Trebyggeriet AS på Hornnes som har en fres av type Hundegger K2. Både hos Eikås Sagbruk og hos Trebyggeriet er det personale som har en ingeniør bakgrunn som gjør at de kan håndtere komplekse Det er artikkelforfatteren som har tatt initiativet til å etablere 1-2- TRE:lab. Prosjektet har mottatt støtte fra Innovasjon Norge i inneværende år. Min bakgrunn er fra arkitekturhistorie og bygningsvern. Gradvis fattet jeg interessen for hvordan tradisjonskunnskapen om tre kunne bli en ressurs for moderne trearkitektur. Jeg forstod etter hvert at kreativ bruk av IKT var en forutsetning for at dagens arkitekter i en travel hverdag kan få muligheten til å utnytte trevirkets egenskaper på en bedre måte enn det vi er vant til å se i dag. Dette ledet meg naturlig over i mitt nåværende engasjement med fokus på trebruk sett i sammenheng med grundig planlegging og fabrikkbasert produksjon av bygningselementer og -komponenter basert på en sammenhengende digital verdikjede mellom arkitektens prosjekt og produksjonen med bruk av datastyrte maskiner. Mitt håp er at bygdesagene på grunn av eiernes kompetanse når det gjelder tre og trebruk og de fantastiske produkter de kan levere, vil bli sentrale i denne nye verdikjeden fra skogen til huset bygd på digital teknologi. Datamodellen i programmet Cadwork av prosjektet arkitekt- og bygningsingeniør-studenter ved NTNU har planlagt og der tredelene er produsert på Eikås Sagbruk i Vest-Agder og Trebyggeriet AS i Aust-Agder. Byggverket er under bygging i Trondheim sentrum. Det har selvbærende yttervegger der hver vegg består av 16 stk 4m høye bjelker 48x198mm. Selv om alle bjelkene er rette danner de til sammen en dobbeltkrum flate. Bygget er unikt og er med på å tøye grensene for en trekonstruksjon. 17

18 Annonser Lei av dårlig tørking? BygdeMart`n Sag ønskes kjøpt Kara eller Laimet. Til min. 8 m. lengde. Tlf Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: Vi ønsker Sagbladet`s lesere en riktig god jul og et godt nytt år! 18 Forum for norske bygdesager

19 Kutterspon Trønderne satser på biovarme Prosjektet "BIO-kom" - Bioenergi i kommunene i Sør-Trøndelag, kjøres nå i gang med finansiell støtte fra en rekke aktører i fylket: Trondheim Energiverk Fjernvarme, Trønder Energi AS, ALLSKOG, Felleskjøpet, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Fylkesmannen. "BIO-kom"-prosjektet har som mål å utvikle bioenergiforsyningen i Sør-Trøndelag med grunnlag i landbruket og landbrukets ressurser. Dette skal oppnås gjennom tett samarbeid og samhandling i kommunene. Også Mjøsen kan skilte med det samme prisløftet. Til Nationen sier tømmersjef Bjørn Næsvold at han ikke kan huske maken til hyggelige prispåslag. 14 prosent prisøkning på sams sagtømmer av gran og furu lar seg høre, sier Næsvold, som også venter at massevirkeprisen skal opp kroner. Prisoppgangen på sagtømmer har sin bakgrunn i stor byggeaktivitet i Norge og konjunkturoppgang for trelast i hele Europa. Det er stor etterspørsel etter trelast, små lagre hos sagbrukene og sterkt økende priser. (Skog.no) Bakke i Allskog BA til avisen. Allskog får sammen med Felleskjøpet Agri en eierandel på 46 prosent i selskapet som skal starte pelletsproduksjon i lokalene etter Elkem Meraker. Jämtkraft og Trønderenergi skal til sammen ha en like stor andel, mens lokale investorer går inn med de siste åtte prosentene. Prosjekteringen vil kanskje pågå ut året. Tidlig i 2007 bør vi kunne fatte beslutningen om å realisere fabrikkprosjektet, sier Bakke til Adresseavisen.(Skog.no) Sentrale elementer i prosjektet vil være: Utvikle og utnytte kommunenes sentrale rolle som planinstanser, bygningseiere, virkemiddelforvaltere og pådrivere Utvikle skogeiere/gårdbrukere som energileverandører Etablere lokale verdikjedenettverk mellom mulige råstoffleverandører, ferdigvarmeprodusenter/-leverandører og ferdigvarmekjøpere Prosjektet vil ha en varighet på 3 år. (Skog.no) Høye sagtømmerpriser i Glommen og Mjøsen Gjennomsnittsverdien for alt sagtømmer som kjøpes av Glommen blir i 2007 på omkring 500 kr/kbm. Dette er det høyeste nominelle prisnivå noen gang for et så stort sagtømmerkvantum som omsettes av Glommen, skriver skogsjef Mads Jensen på Glommens hjemmeside. Det er gledelig at vinterens nye sagtømmerpriser er klare nå og gjelder for tømmer som leveres til sagbrukene allerede fra 1. desember. Prisoppgangen på 60 kr/kbm utgjør en merverdi for Glommens leverandører på 36 mill. kroner på årsbasis, skriver Jensen. Pelletsfabrikk til 40 mill. i Meråker Minst 40 mill. kroner vil den nye pelletsfabrikken i Meråker i Nord- Trøndelag koste. Både norsk og svensk kapital skal skytes inn, skriver Adresseavisen. Produksjonen kommer nok ikke i gang før i 2008, sier adm. direktør Ole H. Medlemstilbud Strekking og retting av sirkelsagblad. O. Bekkeseth. NBF-særtrykk kr Tørking av trelast. R.O. Ullevålseter. NBF-særtrykk kr Sorteringsreglar for båtbord og hudplank. Kopi kr Tidligere nr. av NBF-nytt kr pr. stk. Prisliste for trelast. Papirutgave av NBF`s trelastkalkulator. Dimensjonstabeller og regneeksempler kr Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg Horningdal Tlf.: Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: stridbergs.norge@c2i.net 19

20 Annonser Grovt skurtømmer til lafting eller kledning Moelven Soknabruket AS Vi har et lager av overgrov gran som ikke passer til vår produksjon. Dette ønsker vi å videreselge. For tilbud - henvendelse: Moelven Soknabruket AS, Bjørn Sorteberg, tlf , mobil eller E-post: bjorn.sorteberg@moelven.com Moelven Soknabruket AS NO-3534 Sokna VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: Avlegger etter høvel med kappbenker Kjeder med og uten medbringere Diverse tverrtransportører Inn/utmating tørrkløve Endefresapparater Kapptransportører Reimtransportører Endefreseverktøy Skaketransportør Komplett høvleri Høvelinnmatere Rulleskinner m. m. Alt bruktutstyr skal bort! Kontakt Dag eller Steinar på telefon: / steinar@john-flessum.no 20 Forum for norske bygdesager