Norsk Sjømatsenter, foto: Øystein Klakegg

Transkript

1 Norsk Sjømatsenter, foto: Øystein Klakegg

2 INNHOLD STYRET,ADMINISTRASJON OG MEDLEMMER... 3 Styret i De ansatte i Medlemmene av Stiftelsen Norsk Sjømatsenter og tilhørende nettverk... 3 STYRETS BERETNING IDENTITET / NY LOGO... 7 FISKETORGET I BERGEN... 8 SJØMAT OG REISELIV SMAK AV KYSTEN...10 Sjømat på Menyen i hordaland...12 Fisketurisme...12 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID RENSEFISk...13 Sats Marint- konferansen andre utviklingsprosjekter...15 SJØMAT BARN/UNGDOM Opplæringskontoret for fiskerifagene i Hordaland...17 Fiskesprell...18 Rekrutteringsprosjektet Rekruttering til marin sektor SOSIALE MEDIER ARBEID HITTIL I 2013: REGNSKAP REVISORS BERETNING s. 2

3 STYRET,ADMINISTRASJON OG MEDLEMMER STYRET I 2012 Jarle A. Hansen Norges Sildesalgslag, leder Børrea Schau Larsen, Solstrand Hotel & Bad, nestleder Hallvard Lerøy Gjertrud Botnen Aalmo, Coop OBS Alfred Halstensen, Helse Bergen Heidi Meland, Kunnskapssenteret i Gildeskål Anders Trømborg, Nofima Marin (Vararepresentant) DE ANSATTE I 2011 Odd Jordheim, Direktør Jørgen Borthen, Nestleder, FoU-leder Bjørg Samuelsen, Leder - Opplæring Eli K. Nybø, Prosjekt - Arrangementskoordinator Alexandra Krage Angell, Daglig leder avd. Fisketorget Grethe Adoff, Prosjektleder, FoU- prosjekter Unni Austefjord, Prosjektleder FoU-prosjekter Tanja Hoel, Daglig leder i Fiskeriforum Vest Terje Hauso, Økonomi- og regnskapsansvarlig Kjersti Soldal, Prosjektkoordinator Anders Isager, Matfaglig leder Raymond Grimstad, kokk Linn Jeanett Waagbø, Salgs- og arrangementskoordinator MEDLEMMENE AV STIFTELSEN NORSK SJØMATSENTER OG TILHØRENDE NETTVERK Stiftelsen har i dag 55 medlemmer med aktører fra fiskerinæringen, organisasjoner, institusjoner og offentlig forvaltning. Opplæringskontoret for fiskerifagene i Hordaland, som har 21 medlemsbedrifter, er en avdeling av Norsk Sjømatsenter. Smak av kysten har pr årsskiftet 2012/2013 i alt 39 medlemmer blant serveringsbedrifter og 17 medlemmer blant produsenter. s. 3

4 STYRETS BERETNING 2012 Visjon og målsetting Norsk Sjømatsenter sin visjon er: fra kunnskap til lidenskap og har som målsetting å formidle viktig kunnskap om sjømat på nye og spennende måter i samarbeid med sjømatnæringen og FoU-miljøene. Styret mener 2012 har vært et svært viktig år for virksomheten i å oppnå denne målsettingen. Etableringen av matsenteret på Fisketorget i Bergen er et strategisk grep for å styrke muligheten for formidling om sjømat, og ikke minst være en langt sterkere og synlig samarbeidspartner for myndigheter, kunnskapsmiljøene innen marin sektor og næringsaktørene. Programmene/prosjektene og konferansene organisasjonen har utviklet og gjennomfører, bidrar for øvrig sterkt til å realisere målsettingene. Fisketorget i Bergen samarbeidsarena med store muligheter for kunnskapsformidling Det nye senteret ble åpnet i april 2012 av Kyst og fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen. Hun uttalte ved åpningen at med Fisketorget sin historie og betydning, har Norsk Sjømatsenter muligheter for å utvikle stedet til et nasjonalt kunnskaps- og opplevelsessenter på sjømat. Styret vil takke de bedriftene som har bidratt til, sammen med Norsk Sjømatsenter, til å realisere investeringen på Fisketorget; Lerøy Seafood Group ASA, Sparebank 1 SR-bank, Grieg Holdings AS, Ewos AS, Alltech, Norges Sildesalgslag, King Oscar AS, Myhrvollgruppen AS, Engesund Fiskeoppdrett AS og Culina AS. Styret oppfordrer aktører i næringen og kunnskapsmiljøene i hele landet til å benytte Norsk Sjømatsenter i egen profilering og dermed gjøre senteret til et nasjonalt utstillingsvindu for både sjømatnæringen og kunnskapsmiljøene. Styret er tilfreds med oppstartfasen Norsk Sjømatsenter har vært igjennom med over 170 arrangementer i Det er lagt stor vekt på kvalitet i gjennomføringen av alle arrangementer der det ikke minst er viktig at kunnskapsformidlingen har blitt godt ivaretatt. Styret erkjenner at det har vært et økonomisk løft, men er overbevist om at dette til tross for kostnadene, har vært en nødvendig satsing for sjømatens plass i fremtiden. Styret vil også takke Sjømatsenterets ansatte for de ressurser de har representert i et spennende, men også svært krevende år for å virkeliggjøre den nye tilværelsen på Fisketorget. Styret behandlet høsten 2012 en plan for kunnskapsformidling i de områdene av senteret som er åpne for publikum. Styret vil prioritere arbeidet med å realisere disse planene. Det er en forutsetning for å skape et kunnskaps- og opplevelsessenter på Fisketorget at det har den kvalitet og det mangfold som gjør at det er attraktivt å handle der. I tillegg kan Norsk Sjømatsenter tilrettelegge kunnskapsopplegg og publikumsopplæring som gjør at Fisketorget samlet sett blir det spennende kunnskapsstedet som det ligger til rette for. Norsk Sjømatsenter står godt faglig og organisatorisk rustet til å utvikle arbeidet for Fisketorget i Bergen. Det er lagt ned betydelige ressurser i utvikling, markedsføring, utprøving og lansering av ulike konsepter. s. 4

5 Smak av Kysten som verktøy for verdiskapning Smak av kysten programmet som er utførlig omtalt i beretningen, har hatt en god utvikling i Styret mener at Norsk Sjømatsenter sin erfaring, kompetanse og metodikk kan benyttes for å utvide dagens Smak av kysten. Dette vil kunne bidra til økt omsetning i det norske markedet og øke interessen for norsk sjøma,t men krever deltakelse både fra næringen og fra det offentlige virkemiddelapparatet. Styret er tilfreds med at Fiskeri- og Kystdepartementet viser interesse for programmet. Et bevis på dette er at Norsk Sjømatsenter med utgangspunkt i Smak av Kysten - arbeidet ble invitert med i delegasjonen til mat og landbruksministeren under Grüne Woche besøket i Utviklingsprosjekter og opplæringstiltak Norsk Sjømatsenter har gjennom flere år bygget opp kunnskap om bruk av rensefisk. Som det er redegjort for i beretningen nedenfor hatt mange aktiviteter innenfor dette området i Styret mener dette er et svært viktig arbeid for Norsk Sjømatsenter som styrker organisasjonens relasjoner til næringen. Arbeidet med dette ble også knyttet til Sats marint - konferansen i Norsk Sjømatsenter har som målsetting å tilrettelegge for innovasjoner ved samspill mellom næringsaktører og FoU-miljøer. Gjennom flere utviklingsprosjekter arbeider Norsk Sjømatsenter for å løfte frem produkter som har stort potensial, men som dag er underutviklet. Eksempler på dette er arter som oskjell, tare, brosme og lysing som tas i bruk på serveringsstedene. Styret mener dette viser hvilken betydning kunnskapsformidling har for verdiskapning. Sjømat og helse Styret har besluttet at Norsk Sjømatsenter skal satse på sjømat og helse både innenfor FoUområdet og som et programområde for formidling overfor barn og ungdom. Norsk Sjømatsenter er partner i større forskningsrettede prosjekter og er selv initiativtaker/søker til et stort EU-prosjekt innenfor dette området. Styret mener Norsk Sjømatsenter har lagt et godt grunnlag for et arbeide innenfor området Sjømat og helse og vil videreføre dette. Satsing på barn og ungdom Barn og unge er en sentral målgruppe for Norsk Sjømatsenter sitt arbeid og det er viktig å etablere program der barn og unge tilbys kunnskap om sjømat og sjømatnæringen. Styret oppfordrer det offentlige til å ta en ernæringsrettet, førende rolle i dette arbeidet. Norsk Sjømatsenter har videreført arbeidet med opplæring overfor ansatte i barnehagene, under konseptet Fiskesprell. Styret er også svært tilfreds med at Norsk Sjømatsenter har kunnet påta seg ledelsen av en stor satsing på rekruttering i Hordaland Fylke. Økonomi/administrasjon Norsk Sjømatsenter har en omsetning på kr og resultatet for 2012 gir for første gang i Sjømatsenterets historie et underskudd på kr Stiftelsen har en egenkapital på kr Styret er av den oppfatning at til tross for underskuddet, har dette vært en riktig satsing og mener at dette er vel anvendte midler for å sikre sjømaten en plass den fortjener. s. 5

6 Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Årsregnskapet for 2012 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Styret ser betydelige muligheter i å utvikle virksomheten i de neste årene. Styret vurderer at arbeidsmiljøet er positivt. Det har ikke vært skader eller ulykker i Samlet sykefravær har vært 121 dager hvilket utgjør ca 4,5 %. Norsk Sjømatsenter har i 2012 hatt 12 fast ansatte; 5 menn og 7 kvinner. Selskapet har som målsetting å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I stiftelsens styre er 3 av 7 medlemmer/ varamedlemmer kvinner. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø. Styret vil benytte anledningen til å takke alle som på forskjellig vis ser behovet for Sjømatsenterets arbeid og som derfor benytter seg av de tilbud senteret står for. Styret ønsker å opprettholde de gode relasjonene til bedriftene og organisasjonene i næringen, og håper at dette nettverket vokser seg større i kraft av Sjømatsenterets nye posisjon. Fra Styrets side vil en rette en stor takk til den kompetente staben til Norsk Sjømatsenter for innsatsen i og deler av 2011, har vært krevende for å få alt på plass. Dette betyr at det har vært lagt ned betydelig arbeid preget av både kvalitet og entusiasme i året bak oss! Bergen, 4.mars 2013 s. 6

7 IDENTITET / NY LOGO Etablering av ny avdeling på Fisketorget gav Norsk Sjømatsenter en gylden anledning til å utvikle en ny grafisk profil for stiftelsen. En mer publikumsrettet virksomhet ville kreve helt andre kvaliteter til profil og kommunikasjon. Norsk Sjømatsenter ønsket å tydeliggjøre virksomhetens kjerneområder og fikk designet en helt ny profil. Med bakgrunn i verdiene synlig, dynamisk og utviklende ble merkepersonligheten til Norsk Sjømatsenter definert som spennende. Dette skal bevises gjennom aktiviteter på Torget, måten vi kommuniserer kunnskap om sjømat ut til folket, måten vi lager prosjekter på, kreativ tilnærming til sjømatfaget, spennende formidling til barn/unge, lokalbefolkning og turister. Merkepersonligheten skal gjenspeiles i design og all kommunikasjon på digitale og trykte flater og vise oss frem som en spennende kunnskapsformidler. Prosessen endte med en ny visjon for Norsk Sjømatsenter: Å gjøre kunnskap til Lidenskap Ny logo, nytt uttrykk, nye websider for Norsk Sjømatsenter. s. 7

8 FISKETORGET I BERGEN Den 17. april ble vår nye avdeling på Fisketorget åpnet. Senteret gir gode og fleksible muligheter for undervisning og arrangementer. Målsetting: Norsk Sjømatsenter på Fisketorget er et kunnskaps- og opplevelsessenter som skal bidra til å: Få flere til å spise norsk sjømat Være et vindu utad for norsk sjømatnæring Være en utviklingsarena for norsk sjømat inn mot næringen, kokkemiljøene, dagligvarehandelen etc. Sikre riktig informasjon om sjømat som trygt og godt, omdømmebygging på en spennende og mangfoldig måte. Underbygge Fisketorget som ikonet for norsk sjømatnæring og Bergen som Sjømatbyen nr. 1 Styrke Bergen som turistdestinasjon knyttet opp mot sterke lokale matopplevelser. Basert på disse målsetningene vil våre arrangementer være preget av historie, kunnskap og opplevelser knyttet til sjømat og andre lokale råvarer. Engelske fiskehandlere på ekskursjon i Bergen, her i aktivitet på kjøkkenet. Foto: Norsk Sjømatsenter s. 8

9 Aktivitet: Dette året er det gjennomført ca. 170 arrangementer med totalt gjester. I tillegg hadde vi åpent hus i forbindelse med åpning på Fisketorget, matfestivaler etc. hvor vi arrangerte små sjømatkurs for både voksne og barn. Vi legger vekt på at våre arrangementer skal formidle kunnskap om sjømat. Vi har arrangert sjømatkurs for bransjen, fagbrevkurs, sjømatdemonstrasjoner etterfulgt av bespisning og matkurs for bedrifter og organisasjoner. Flere pressegrupper, TV-team og pressekonferanser er blitt lagt til stedet og hvor sjømat har gitt preg til arrangementene. Sjømatsenteret har vært arena for flere kokkefaglige samlinger og konkurranser. Etter hvert har også publikumskursene tatt seg kraftig opp og vi opplever stor interesse for vårt kurstilbud. Media har dekket flere kurs og arrangementer på fisketorget Markedsføring/PR: For å gjøre tilbudet vårt på Fisketorget kjent har vi tatt i bruk ulike virkemidler: Ny nettside med spesielt fokus mot publikum Nye kurskonsepter og markedsføring av disse gjennom samarbeid med BT-kortet og egne annonser Det er blitt gjennomført flere frokostmøter i oppstarten for å gjøre tilbudet vårt kjent hos bedriftene i Bergen Facebook-kampanje med kåring av Byens mest håpløse mann på kjøkkenet Flere oppslag i aviser fra kurs og happenings på senteret, både i lokal presse, bransjeblader og TV s. 9

10 SJØMAT OG REISELIV SMAK AV KYSTEN Medlemmene i nettverket: SMAK AV KYSTEN består av totalt 39 utvalgte medlemsbedrifter som representerer spisesteder i Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Møre og Romsdal, Nord-Norge og Oslo. De har alle et ønske og vilje om å satse på sjømat og oppleves som trendsettere for andre serveringssteder i fylket. I løpet av 2012 fortsatte Smak av kysten med å jobbe aktivt for å inkludere hele verdikjeden i nettverket. Nettverket fikk i løpet av 2012 med seg 3 nye kvalitetsprodusenter av norsk sjømat, som ser nytten av å jobbe tett med et attraktivt kokkenettverk for å utvikle og synliggjøre sine råvarer. Ved utgangen av 2012 teller Smak av kysten 17 produsenter. Ved å inkludere hele verdikjeden, øker vi forståelsen i begge ender for hva kvalitet er, og kan bedre tilrettelegge produkter som spisestedene etterspør. Det har vært god vekst i omsetningen hos medlemmene i 2012 basert på servering av sjømat Fakta om programmet Smak av Kysten: Kompetanseprogrammet er utviklet av Norsk Sjømatsenter. I tett samarbeid med sjømatleverandørene har vi definert strenge kvalitetskrav for å sikre levering av sesongens beste råvarer. De sertifiserte medlemsbedriftene tilbys et bredt spekter av sjømat som først og fremst representerer den lokale/ norske kysten. Sammen setter vi fokus på mindre brukte ressurser og medlemmene forplikter seg til å satse på utvalgte fokusarter som er definert i sesongkalenderen. Grunnlaget for sertifiseringen av medlemsbedriftene er gjennomføring av et 3-dagers kompetanseprogram for daglige ledere, kjøkken- og restaurantsjefer. Programmet danner grunnlag for strenge medlemskriterier som bedriftene forplikter seg til å ha et kontinuerlig fokus på i sitt videre arbeid. Prosjektets hovedmålsetning er å tilføre kunnskap om, og øke bruken av sjømat, ved å tilby beboere, tilreisende og turister ekte sjømatopplevelser fra kysten vår. Den overordnede målsetningen i Smak av kysten er å øke omsetning og fortjeneste på sjømat i medlemsbedriftene. Besøk hos hummerparken vågen Seafood Sildeambassadørene. Fotos: Norsk Sjømatsenter s. 10

11 Aktivitetene i 2012: 3 dagers kompetanseprogram Interne lanseringer i nye medlemsbedrifter. Mathias Dahlgren inspirerte til økt bruk av sjømat, 58 deltakere Årets Smak av kysten bedrift Bellevue Restauranter. Årets Smak av kysten kokk 2012 ble Simon Johannessen fra Restaurant Lucullus. Studietur til Portugal,25 deltakere. 2-dagers studietur til København og besøk på NOMA,24 deltakere. Lokale kokkesamlinger på blåskjell og sjøkreps i Ålesund og Haugesund,20 deltakere. Lokal kokkesamling på hummer-sotra hos Vågen Seafood,8 deltakere. Lokal kokkesamling på o-skjell- Fisketorget,15 deltakere Lokal kokkesamling på kveite-tromsø,10 deltakere. Lokal kokkesamling på tang og tare-.bergen,12 deltakere. I samarbeid med Norges Sjømatråd satte Smak av kysten i gang en satsning på sild. Fem kokker fordelt nasjonalt i nettverket ble utnevnt til sildeambassadører. Etter å ha gjennomført en inspirasjonssamling i Oslo med mentor Jostein Medhus, kaptein på kokkelandslaget, gjennomførte ambassadørene en lokal sildesamling hver. Smak av kysten fikk tildelt 4 stipend til Leonardo Programmet og høsten 2012 dro to kokker til henholdsvis Noma for 4 uker og Mathias Dahlgren for 6 uker. De to andre kokkene som fikk stipend drar ut våren Under Bergen Reiselivslag sitt arrangement Selg Bergen i Oslo hadde Smak av kysten ansvar for maten som ble servert. På menyen stod bl.a. plukkfisk, bergensk fiskesuppe og sild. Det jobbes aktivt med pressearbeid, noe som gir resultater i oppslag i lokal- og regionsaviser, samt ulike bransjemedia og radio/ TV. Smak av kysten deltok på stand i samarbeid med Norsk Sjømatsenter under Bergen Matfestival i september. Kokk fra nettverket var med og tilberedte sjømat til publikum. Norsk Sjømatsenter legger stor vekt på å synliggjøre Smak av kysten og deltar i mange sammenhenger med presentasjoner av arbeidet. Glad gjeng på tur til Lisboa, foto: Norsk Sjømatsenter s. 11

12 SJØMAT PÅ MENYEN I HORDALAND Prosjektet Sjømat på menyen som ble avsluttet i august 2012 skulle styrke mattilbudet med mer sunn og smaksrik sjømat på enklere serveringssteder langs veien og på ferger/ hurtigbåter i Hordaland. Det er utviklet et bedre sjømattilbud i bedrifter som har deltatt i prosjektet. De 10 deltakerbedriftene representerer kafeer og enkle restauranter i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune og Innovasjon Norge har deltatt med finansiering. Gjennomførte aktiviteter: Inspirasjonssamling i Bergen Produkt og menyutvikling i hver enkelt bedrift Aktivt med pressearbeid Utvikling av egen nettside. eatfisk.no Lansering av Eat Fisk på Akvariet i Bergen FISKETURISME Norsk Sjømatsenter har i 2012 tatt initiativ til et 2 - årig nordisk samarbeid der det skal utveksles erfaringer om de forskjellige lands tilnærming innen dette området. Følgende land deltar: Island, Grønland og Færøyene. Arbeidet består i å tilrettelegge konferanser/ workshops og samarbeidsprosesser for å dele kunnskap og formidle kunnskap om bærekraftig fiske. Hensikten med disse tiltakene er å tilrettelegge for en fremtidig, levedyktig fisketurismenæring. s. 12

13 FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID RENSEFISK Oppdrett av leppefisk Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) startet i 2011 en sterk FoU-satsing på oppdrett av berggylt. Havbruksnæringen innenfor laks og ørret bruker store ressurser på avlusing, og bruk av villfanget leppefisk ut i merdene er en god strategi basert på økologisk tilnærming. Det er imidlertid et så stort behov for leppefisk at prisene er høye. Tilgangen på leppefisk er under overvåking og får økt oppmerksomhet både fra næringen og forvaltning. Prosjektet Oppdrett av berggylt , med kortnavn «LeppeProd», skal utvikle kunnskap som bidrar til at den kommersielle produksjonen av berggylt blir stabil og forutsigbar. Prosjektet dekker sentrale flaskehalser gjennom hele livssyklusen og skal: klarlegge stamfiskernæringens betydning for rognproduksjon og rognkvalitet utvikle teknologi for stryking, desinfisering og inkubering av rogn klarlegge effekten av ernæring i levendefôrfasen og karmiljø inkludert mikrobielle forhold utvikle teknologi for yngel og påvekstfasen klarlegge om oppdrettet berggylt beiter lakselus like effektivt som villfanget fisk i merd utvikle protokoll for intensiv produksjon av berggylt LeppeProd har for en totalramme på ca 33 mill. kr. Norsk Sjømatsenter er prosjektleder for programmet. Nofima, Sintef- Fiskeri og Havbruk, NTNU, Havforskningsinstituttet og NIFES deltar alle i disse prosjektene, sammen med Marine Harvest, Lerøy Seafood og Skretting. Fra 2012 har det vært økt fokus på adferd og tilvenning for naturlig vekst og lusespising hos berggylt, og det har også kommet gode resultater fra 2010/11 yngel som er utsatt i laksemerder i siste halvår. Lakseoppdrettere melder at oppdrettet leppefisk bidrar minst like godt til lusespising som den villfangede. Labrus - berggylt Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen,Nofima s. 13

14 Rensefisk i laksemerd Norsk sjømatsenter har gjennom flere år levert kurs og konferanser for å øke kompetansen på hvordan en sikrer god velferd for rensefisk, og oppnår effektive lusespisere. I 2012 har vi gjennomført flere informasjonsmøter / arrangement med i alt ca 200 deltakere i tett samarbeid med FHF og FHL, utgitt nyhetsbrev og gjennomført et særskilt prosjekt innenfor temaet overvintrings /tilleggsforing av leppefisk med bred deltakelse fra næringen. SATS MARINT- KONFERANSEN 2012 Den årlige konferansen ble arrangert i Bergen i samarbeid med NCE Aquaculture. Konferansen har et nasjonalt fokus på den marine oppdretts- næringen. Forskere og næringsaktører som representerer de fleste artene deltok på møtet. Konferansen la vekt på felles problemstillinger knyttet til biologiske prosesser, produksjonsfasen for marin yngel og erfaringsoverføring fra torsk og kveite til oppdrett av nye arter som rognkjeks og berggylt. På oppdrag fra FHF ble det også arrangert en egen Rensefisk workshop med fokus på oppdratt av rognkjeks og helseaspekter ved bruk av rensefisk. Ny forskning og resultater fra næringen ble presentert og diskutert i plenum. Det ble satt lys på fremtidens muligheter som bygger videre på arbeidet som har vært gjort frem til nå. Selv om en ikke skal underslå problemene i næringen ble det også vist til gode resultater når det gjelder avlsarbeidet og betydningen av riktig ernæring. Fra konferansen, foto Norsk Sjømatsenter s. 14

15 ANDRE UTVIKLINGSPROSJEKTER MusselsAlive Norsk Sjømatsenter leder Mussels Alive, et 3-årig EU prosjekt finansiert av 7de Rammeprogram innen kategorien SME Association som startet i Prosjektet har som formål å finne frem til best practise metoder og teknologi for sortering, håndtering, kondisjonering og oppbevaring av blåskjell etter høsting og transport til mottaker. Dette er et samarbeid mellom organisasjoner, oppdrettere og forsknings institusjoner i Norge, Irland, Frankrike, Storbritannia og Portugal. SNS er leder for prosjektet som har en totalverdi på nesten 2 mill. Euro over 3 år. SNS har bl.a bidratt med formidlingsaktiviteter på blåskjell i forbindelse med messer og festivaler. Sjømat og human helse Sjømat og helse skal være et satsingsområde for Norsk Sjømatsenter både innenfor koordinerende/fou - rettede aktiviteter men også som et programområde for formidling. SNS har en partnerrolle i et større prosjekt under FHF, som ledes av NIFES og Universitetet i Bergen. Norsk Sjømatsenter skal særlig delta i kursing av forsøkspersoner og deres familie (barn). En har også fått finansiering til søknadsarbeidet med et større EU- prosjekt på FiskeProeteiners virkning på human helse, der er SNS prosjektsøker og ansvarlig. Det er 7 nasjoner og 17 partnere med i søknaden. AQUAFIMA SNS er deltager i EU - prosjektet Aquafima (Integrated Aquaculture and Fisheries Management towards a sustainable regional development in the Baltic Region) Prosjektets målsetning er å øke samarbeidet mellom de baltiske landene som del av en strategi for å øke bestandene av viktige fiskeressurser. SNS skal bidra med erfaringer fra Havbeiteprogrammet PUSH og erfaringer med oppdrett av marine arter i Norge. Industrinettverk for produksjon av postsmolt Flere aktører i næringen vurderer den nye teknologien hvor man produserer postsmolt i semi-lukkede flytende anlegg i sjø, og/eller bruk av resirkulering av vann i landbaserte anlegg. Muligheten for å sette fart på utviklingen og sjansene for å lykkes er større om man samarbeider om å løse felles utfordringer. Aktørene bak forskningsprosjektet Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) som er eid av Marine Harvest, Grieg Seafood og Smøla Klekkeri og Settefisk, Lerøy Seafood Group og Lingalaks vil derfor se på mulighetene for å starte et større samarbeid hvor flere industriaktører inkluderes. Norsk Sjømatsenter leder forprosjektet. Tang og tare Det er igangsatt et forprosjekt der det skal vurderes og utredes mulighetene til å anvende tang og tare i matlagingen. I samarbeid med NIFES og Norsk Sjømatsenter skal det testes ut lokale varianter av tang og tare. Prosjektet vil også utrede tilgjengeligheten av produktene og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. s. 15

16 Brosme og lysing Norsk Sjømatsenter leder et utviklingsarbeid på Vestlandet med å introdusere høykvalitets brosme og lysing overfor nye målgrupper, fortrinnsvis i Norge og Sverige. Deltakerne i prosjektet er fiskere, foredlings- og mottaksanlegg foruten grossist. Det siste året har prosjektet bidratt til å utvikle Norsk Standard på kvalitets-merkeordning for de to artene. Dette sikrer en standardisert produktspesifikasjon som angir hvordan produktet / pakningen skal merkes. Standarden skal blant annet sikre kunden høyere kvalitet og fiskeren bedre pris. I 2013 vil de nye kvalitetsmerkene introduseres i markedet. O-skjell O-skjell er en uutnyttet ressurs som det finnes store mengder av på Vestlandet i strømrike farvann på ca meter. Det er en ukjent råvare, kun brukt som agn historisk, og få kokker har kunnskap om hvordan man tilbereder den for å få frem den særpregede, kraftige skjellsmaken. Norsk Sjømatsenter har ledet et forprosjekt der en har sett på muligheter for å hente ut dette uforløste potensialet. Det arbeides for å videreføre dette prosjektet inn i hovedprosjektfasen. Fra BA s. 16

17 SJØMAT BARN/UNGDOM OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERIFAGENE I HORDALAND Opplæringskontoret er en avdeling i Norsk Sjømatsenter som det er utarbeidet en særskilt beretning for og derfor presenteres her et sammendrag av de viktigste aktivitetene. Norsk Sjømatsenter har alltid hatt, og vil også i fremtiden, ha et sterkt fokus på barn og ungdom. Denne gruppen er den minst sjømatspisende, men er viktig som fremtidens konsumenter og arbeidere i næringen. Også i forhold til sjømatnæringens omdømme er det viktig at ungdom får kunnskap om den betydning marin næring har, i tillegg til saklig kunnskapsbasert informasjon om de utfordringer som finnes. Karrieremulighetene innen marin sektor er mange, og næringen trenger rekruttering av arbeidstakere med ulik bakgrunn. Opplæringskontorets viktigste oppgave er å kvalitetssikre opplæring av lærlinger ute i bedriftene og hjelpe bedriftene med å skaffe lærlinger. En stor del av Norsk Sjømatsenters arbeid rettet mot barn og ungdom skjer i regi av Opplæringskontoret eller er finansiert og del av andre prosjekter. Aktiviteter rettet mot barn og ungdom: Deltagelse på yrkes- og utdanningsmesser. Presentasjon av yrkes-muligheter innen ulike deler av sjømatnæringen, i tillegg til servering av sushi. Fagdag Sjømat for 150 ungdomsskoleelever. Fagdagene er del av Ka ska du bli, som gir alle elever på 9.trinn mulighet for en faglig og praktisk fordypning i ulike yrker. Fagdag under Matfestivalen. Elever fra videregående skoler i hele Hordaland, utdanningsprogram Restaurant- og matfag og naturbruk, ble invitert til fagprogram. Sjømatfordypning for elever på restaurant- og matfag. Konkurranse for videregående skoler, utdanningsprogram Restaurant og matfag ( Fingermat av fisk, med finale under Sjømatkonferansen) Fiskesprell for barnehager og elever i grunnskolen Fagdag for 9 klasse, foto: Norsk Sjømatsenter s. 17

18 FISKESPRELL Hordaland Fylke videreførte i 2012 engasjementet med Norsk Sjømatsenter som kursarrangør for Fiskesprell i barnehagene. Kursene ble arrangert på Os, Osterøy, Meland og i Bergen og ansatte fra til sammen 81 barnehager. Målet med Fiskesprell er å øke bruken av sjømat i barnehagene, i tillegg til fokus på sjømat som pedagogisk tema og kosthold generelt. Oppfølgingssamlinger og evaluering viser gode resultater. Økt kunnskap om sjømat, ernæring og tilberedning gjør at barnehagene bruker mer sjømat både som pålegg, som varmmat og på tur. I tillegg bruker flere sjømat som pedagogisk tema og barnehagene har i større grad enn før kontakt med lokale fiskeribedrifter. Så langt har 283 av 536 barnehager i Hordaland deltatt på kurs, og en har ventelister med barnehager som vil være med. REKRUTTERINGSPROSJEKTET REKRUTTERING TIL MARIN SEKTOR Norsk Sjømatsenter er engasjert av Hordaland Fylke som prosjektleder for Rekruttering til marin sektor Prosjektet har som mål å øke rekrutteringen til marine fag i videregående skole. Skoleåret 2012/2013 er det økt søknad til både naturbruk, akvakultur og matfag. I tillegg har et stort antall elever, lærere og rådgivere fått gode opplevelser knyttet til sjømatnæringen, er informert om næringens betydning og hvilket mangfold av yrkesmuligheter som finnes. Rekrutteringsprosjektet er delt i et hovedprosjekt og fire delprosjekter. Gjennom hovedprosjektet arrangeres bl.a. informasjonsmøter med rådgivere og lærere, etterutdanningskurs for rådgivere, seminar for politikere og næring og deltagelse i arbeid nasjonalt for å fremme rekruttering. Under felles profil har en hatt informasjonsstand på de ulike yrkes- og utdanningsmessene i Hordaland. De fire delprosjektene gjennomfører ulike rekrutteringsaktiviteter lokalt. Bjørg Samuelsen bidrar på utdanningsmesse s. 18

19 SOSIALE MEDIER Norsk Sjømatsenter bruker facebook aktivt for å markedsføre seg og ha en to veis dialog med kunder. Vi har mange idealistiske møter og arrangementer som egner seg godt å bruke som markedsføring av egne aktiviteter. Responsen på nett har vært utelukkende positiv. s. 19

20 ARBEID HITTIL I 2013: Dialogmøte LeppeProd- oppdrett av berggylt På oppdrag fra FHF ble det februar 2013 arrangert dialogmøte. En er nå på vei inn i siste året av LeppeProd. Sats marint konferansen 2013 Årets Sats Marint -konferanse samlet ca 100 deltakere fra forskning, næring og forvaltningen. Dette har blitt en vellykket møteplass og sted forkunnskapsdeling mellom aktørene i denne delen av næringen Fisketurisme I samarbeid med Universitetet i Akureyri på Island planlegges en workshop om marin kultur og fisketurisme på Island 18 og 19. juni i Akureyri hvor målsetningen er å bidra til økt fokus på denne type turisme og samarbeid mellom de nordiske land. Konferansen er del av fisketurisme prosjektet som støttes gjennom NORA. Synliggjøring av sjømatnæringen På Fisketorget arbeider Norsk Sjømatsenter med å tilrettelegge en utstilling som skal bidra til å vise og belyse sentrale temaer for sjømatnæringen. Dette vil gi et kunnskapstilbud for alle som besøker bygget og Fisketorget vil være et viktig supplement til den organiserte og lukkede formidlingen på stedet. Alle våre partnere har bidratt til å realisere denne utstillingen. North Atlantic Seafood Forum Norsk Sjømatsenter var medarrangør av den første Professional Retail Course under North Atlantic Seafood Forum den 7 og 8 mars der målgruppen var Retailere fra Norge og Europa. Pilot - kurset ble vellykket og er et godt grunnlag for å videreføre programmet. Norsk Sjømatsenter på Fisketorget var også møtested for VIP-mottakelse for ca 150 gjester under konferansen som samlet mer enn 640 mennesker fra 44 land. Norsk Sjømatsenter, foto: Øystein Klakegg s. 20

21 REGNSKAP s. 21

22 s. 22

23 s. 23

24 s. 24

25 s. 25

26 s. 26

27 s. 27

28 s. 28

29 s. 29

30 REVISORS BERETNING s. 30