Norges offisielle statistikk, rekke XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII II Trykt 96 Nr. Norges jernbaner Chemins de fer norvigiens - 5 Norges handel 959 II Foreign trade of Norway II - 52 Statistisk årbok 96 Statistical yearbook of Norway 53 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 959 II Maskinar og reiskapar m.m. Census of agriculture II Machinery and implements etc. 54 Jordbruksstatistikk 960 Agricultural statistics 55 Norges industri 959 Industrial production statistics 56 Veterinærvesenet 958 Service vetgrinaire - 57 Norges bergverksdrift 960 Norway's mining industry - 58 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 959 Medical statistical report - 59 Norges handel 960 I Foreign trade of Norway I 60 Norges fiskerier 959 Fishery statistics of Norway 6 Alkoholstatistikk 960 Alcohol statistics - 62 Meieribruket i Noreg 960 Norway's dairy industry 63 Sinnssykehusenes virksomhet 959 Hospitals for mental disease e e II rykt 962 Nr. 64 Økonomisk utsyn over året 96 Economic survey 65 Telegrafverket 2. halvår 960 Tgljgraphes et tiliphones de l'etat - 66 Lønnsstatistikk 959 Wage statistics 67 Skattestatistikk 959 Tax statistics 68 Stortingsvalget 96 Storting elections - 69 Ulykkestrygden for sjømenn Ulykkestrygden for fiskere Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 70 Kredittmarkedstatistikk 960 Credit market statistics - 7 Norges kommunale finanser og 2. halvår 960 Municipal finances 72 Elektrisitetsstatistikk 960 Electricity statistics 73 Norges handel 960 II Foreign trade of Norway II 74 Norges postverk 96 Statistique postale - 75 Forsikringsselskaper 960 Socidtå d'assurances - 76 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 77 Samferdselsstatistikk 96 I Transport and communication statistics I

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 77 SAMFERDSELSSTATISTIKK 96 HEFTE I Transport and Communication Statistics 96 Volume I STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962

4 Statistisk Sentralbyrå har tidligere utgitt følgende publikasjoner om samferdselsstatistikk: Norges skipsfart (For årene se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 937 NOS IX og 939 X 0» XI 73» 949 og 950 XI 33 Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 946. (Stensil.) Trafikkulykker 939 og 940 NOS X 69» » X 98» 948» XI 43» 949» XI 85» 950» XI 0 Veitrafikkulykker » XI 29 Samferdselsstatistikk 958» XI 30» 959 Første hefte....» XI Annet hefte....» XI 35» 960» XII 34 Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 948 og 958. Standardbetegnelser brukt i tabellene : Explanation of symbols : Oppgave mangler.. Data not available Null Nil Mindre enn / 2 0 I 0,0f Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige årgang Brudd i en serie Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue Break in the homogeneity of a series

5 Forord Dette hefte har omtrent samme innhold som Samferdselsstatistikk 960. Nytt stoff er resultatene av en turistrundspørring sommeren 960. Artiklene om rutebilstatistikken for 960 og om befal og mannskap på norske handelsskip 960 er tidligere utgitt som særtrykk. Sistnevnte statistikk for 96 og viktigere tall for de andre statistikkområder er blitt offentliggjort i Statistisk ukehefte. Konsulent Anders Schram og førstesekretær Hakon Moe har stått for arbeidet med denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. mars 962. Signy Arctander Leif Skaug

6 Preface This volume contains approximately the same information as Transport and Communication Statistics 960. The results from a tourist sample survey during the summer 960 represent a new subject. The articles on scheduled road motor vehicle transport 960 and on merchant navy personnel 960 have been published previously. The last mentioned article and other main figures have been published in the Weekly Bulletin of Statistics ( Statistisk ukehefte"). This publication have been prepared by Mr. Anders Schram and Mr. Hakon Moe. Central Bureau of Statistics, Oslo, March 28, 962. Signy Arctander Leif Skaug

7 Innhold Tekst Tab eller A. Generelt side side Nasjonalregnskapstall for samferdselssektorene 959 Sysselsetting og arbeidsløyse i samferdselssektorene m.v. 960 (96) Samlede innenlandske transportytelser B. Skipsfart Handelsflåten ved utgangen av 960 Befal og mannskap på norske handelsskip. november 960 og oppgaver over mønstringer i 960 Befal og mannskap på norske handelsskip. november 96 og oppgaver over mønstringer i 96 Norske skip i utenriksfart i 960 Skipsfarten mellom Norge og utlandet i 960 Kystfartstatistikk Skip i innenlandsk rutefart i 959 Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge i 960 Fartøyer i løs fraktfart på kysten i C. Jernbaner m.v. Jernbaner, forstadsbaner og sporveier Norges Statsbaner Private jernbaner Forstadsbaner Sporveier D. Veitransport Veilengde og motorkjøretøyer 960 Lengden av offentlige veier Registrerte motorkjøretøyer Nyregistrerte biler Rutebilstatistikk 960 Veitrafikkulykker E. Luftfart Norsk sivilflyging 960 Ruteflyging Annen ervervsmessig flyging enn ruteflyging Privatflyging

8 6 Reiselivsstatistikk 960 Inn- og utreiste personer Inn- og utpasserte motorkjøretøyer Reisevalutainntekter og -utgifter Hotellstatistikk Turistrundspørring F. Reiseliv Tekst Tab eller side side G. Post og telekommunikasjoner Postverket 960 Telegrafverket Private telefonselskaper

9 Contents A. General National account figures for the transport and communication sectors Employment and unemployment in the transport and communication sectors etc 960 (96) 5 6 Total inland transport performances B. Shipping Text page The merchant fleet at the end of Officers and crew aboard Norwegian merchant vessels as at November, 960, and data on seamen signed on and off such vessels in Officers and crew aboard Norwegian merchant vessels as at November, 96, and data on seamen signed on and off such vessels in Norwegian vessels in foreign trade in Shipping between Norway and foreign countries in Coastal shipping statistics Norwegian vessels in regular coastal service in Traffic statistics of coastal express liners in Northern Norway in Norwegian vessels in coastal tramp trade in C. Railways etc. Railways, suburban railways and tramways Norwegian State Railways.. 4 Private railways 2 6 Suburban railways 2 7 Tramways 2 7 D. Road transport Roads and motor vehicles 960 Length of public roads 8 9 Road motor vehicle stock 8 20 New road motor vehicles registered 8 25 Scheduled road motor vehicle traffic Road traffic accidents E. Aviation Norwegian civil aviation 960 Scheduled air services Non-scheduled commercial air services Private flying Tables page

10 8 F. Travel Text Tables Travel statistics 960 page page Arrivals and departures of visitors Entries and exits of road motor vehicles Foreign travel receipts and expenditures Hotel statistics Tourist sample survey G. Post and telecommunications Postal service State telegraph and telephone service Private telephone companies

11 Nasjonalregnskapsta for samferdselssektorene 959. Statistisk Sentralbyrå har fra 946 stilt opp et årlig detaljert nasjonalregnskap som bygger på regnskap for de enkelte næringer eller sektorer i samfunnet. Dette arbeid er også utført for årene For årene er det utarbeidd en mer summarisk oversikt. Samferdselen er i nasjonalregnskapet delt opp i en rekke sektorer (sjøfart, jernbanedrift etc.). Hver av disse sektorer blir betraktet som en «bedrift» som kjøper driftsmidler fra andre sektorer, og ved bearbeiding innen sektoren skaper et produkt (transporttjenester) som blir solgt til konsum (transport av eller for private konsumenter og for offentlig forvaltning), vareinnsats (transport for bedrifter) eller eksport (transport betalt fra utlandet). Avgrensingen av de enkelte sektorer har en søkt å fastlegge ut fra virksomhetens art. I mange tilfelle må det imidlertid bli en vurdering av næringsøkonomisk og næringsstatistisk art hvor en skal trekke grensen. Mye av transporten foregår med transportmidler som eies av bedrifter i andre sektorer, f. eks. industribedrifter og handelsbedrifter. Denne del av transporten («egentransporten») blir ikke tatt med under samferdselssektorene, unntatt i de tilfelle hvor transportvirksomheten er organisert som egen bedrift. Sektoren jernbanedrift» omfatter foruten jernbanetransport også godsombringelse med jernbanens biler, mens jernbanens bildrift for øvrig regnes som «annen landtransport». Bruttoproduktet i samferdselssektorene (del av bruttonasjonalproduktet) er beregnet til 5 75 mill. kr. (i løpende priser) for 959. Dette er en stigning på 246 mill, kr. eller 4 prosent fra 958. Stigningen fra 958 var 3 prosent for sjøtransport og 6 prosent for annen samferdsel. 959 fordelte bruttoproduktet for alle samferdselssektorene seg med 68 prosent pd sjøtransport og 32 prosent på annen samferdsel. Det utgjorde i alt 7 prosent av det samlede bruttonasjonalprodukt. Bruttoinvesteringene for samferdselsformål i 959 besto av mill. kr. i offentlige og private bedrifter i samferdselssektorene (hvorav 3 37 mill. kr. i skipsfartsektoren), 623 mill. kr. i transportmidler i andre næringer og 625 mill. kr. i offentlig konsumkapital for samferdselsformål. Dette er til sammen mill. kr. eller 247 mill. kr. mindre enn året før. I skipsfartsektoren alene var det en nedgang pd 290 mill. kr., som altså ble oppveid noe ved stigning i andre sektorer. Tabellene IIII inneholder detaljerte nasjonalregnskapstall for samferdselssektorene.

12 0 Tabell I. Bruttoprodukt i samferdselssektorene (Del av bruttonasjonalproduktet) (Mill. kr.). Gross product of the transport and communication sectors (Part of gross domestic product) I løpende priser At current market prices Sjøtransport Water transport Sjøfart Shipping Tjenester i tilknytning til sjøfart Services related to water transport Total Annen samferdsel Other transport and communications Jernbanedrift Railway transport Drift av sporveier og forstadsbaner Tramway and suburban railway transport Annen landtransport Other land transport Lufttransport Air transport Lagring og tjenester i tilknytning til transport (unnt. sjøtransp.) Storage and warehousing, and services incidental to transport (except water transport) Post, telefon, telegraf Communications Total Samferdsel i alt Transport and communications, total I prosent av bruttonasjonalproduktet As a percentage of gross domestic product , 8,9 9,2 7,0 7,0 I faste (955) priser At constant (955) prices Sjøtransport Water transport Sjøfart Shipping Tjenester i tilknytning til sjøfart Services related to water transport Total Annen samferdsel Other transport and communications Jernbanedrift Railway transport Drift av sporveier og forstadsbaner Tramway and suburban railway transport Annen landtransport Other land transport Lufttransport Air transport Lagring og tjenester i tilknytning til transport (unnt. sjøtransp.) Storage and warehousing, and services incidental to transport (except water transp.) Post, telefon, telegraf Communications Total Samferdsel i alt Transport and communications, total I prosent av bruttonasjonalproduktet As a percentage of gross domestic product I , 7,3 7,6 8,2 8,9 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Source: Central Bureau of Statistics. Om begreper og beregningsmetoder, se <Nasjonalregnskap 938 og » (NOS XI, 85). For concepts and principles of estimation, see "National Accounts 938 and " (NOS Xl, 85).

13 cr: ct, 6-' 00 Q cic 74. =-4 z o, c't c53 ili cl) c/3 Cti cf) 0 4." ts) ce) cl) 0 ;

14 2,5 cal '4-04 C) t, o 05 : : : +.> 't3 ' 540 ' ;. T, E78 (') C) )4 P. P C..,, 3CI') " e j 75,. 0.4' 4.4 : N C.,. 4?) 7P, p.;'p? 0 vs:, (/). Zt.6 CD, q.,ch) - e v t. 74, ;- ifid tz, <4 tit- -) "-I.Q4 r- Ccfj "P4 ; 02;.) o `6) a.) 4 F., it a'3 47) CC C 7,f; o t) 0 "0 (f)fa, 7$ 0 ' 4 "6.,CL) C,) 0.Q i C i-i ;Q34 P t 8 s< 44

15 3 Tabell III. Bruttoinvestering for samferdselsformål (Mill. kr.). Gross fixed asset formation for transport and communication purposes I løpende priser At current market prices Bruttoinvestering i offentlige og private bedrifter i samferdselssektorene Gross fixed asset formation in public and private enterprises of the transport and communication sectors. Skipsfart (skip) Shipping ( ships) Havne-, fyr- og losvesen Services incidental to shipping Havneanlegg Harbour constructions Kraner m.v. Cranes etc Jernbaner Railway transport Jernbaneanlegg Railroad constructions Rullende materiell Rolling stock Sporveier og forstadsbaner Tramways, etc Anlegg Tramway, etc. constructions Rullende materiell Rolling stock Landeveistransport (transportmidler) Road transport (transportation equipment) Lufttransport (fly) Air transport (aircraft) Post, telefon, telegraf Communications Anlegg Communication installations Transportmidler Transportation equipment Maskiner og inventar Other equipment Total Av dette: Of which: Bygninger og anlegg Buildings and other constructions Skip og båter Ships and boats Andre transportmidler, maskiner m.v. Other transport equipment, machinery etc. Bruttoinvestering i transportmidler i andre næringer Gross fixed asset formation in transport equipment in other industries Bruttoinvestering i offentlig konsumkapital for samferdselsformål Gross fixed asset formation in general government for transport and communication purposes Staten Central government Havner og fyr Harbours and lighthouses Veier Roads Flyplasser Airports Kommunene Local authorities Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Source: Central Bureau of Statistics. Se tabell I, note. See table I, note.

16 4 Tabell III (forts.). Bruttoinvestering for samferdselsformål (Mill. kr.). Gross fixed asset formation for transport and communication purposes Av dette: Of which: Bygninger og anlegg Buildings and other constructions Skip og båter Ships and boats Andre transportmidler, maskiner m.v. Other transport equipment, machinery etc I faste (955) priser At constant (955) prices Bruttoinvestering i offentlige og private bedrifter i sam- ferdselssektorene Gross fixed asset formation in public and private enterprises of the transport and comminication sectors 3 Skipsfart (skip) Shipping 02 (ships) Havne-, fyr- og losvesen Services incidental to shipping Havneanlegg Harbour constructions Kraner m.v. Cranes etc Jernbaner Railway transport Jernbaneanlegg Railroad constructions Rullende materiell Rolling stock Sporveier og forstadsbaner Tramways, etc Anlegg Tramway, etc. constructions Rullende materiell Rolling stock Landeveistransport (transportmidler) Road transport ( transportation equipment) Lufttransport (fly) Air transport (aircraft) Post, telefon, telegraf Communications Anlegg Communication installations Transportmidler Transportation equipment Maskiner og inventar Other equipment Total I I I Bruttoinvestering i transportmidler i andre næringer Gross fixed asset formation in transp. equipment in other industries Bruttoinvestering i offentlig konsumkapital for samferdselsformal Gross fixed asset formation in general government for transport and communication purposes Staten Central government Havner og fyr Harbours and lighthouses Veier Roads Flyplasser Airports Kommunene Local authorities Se tabell I, note. See table I, note

17 Sysselsetting og arbeidsløyse i samferdselssektorene m.v. 960 (96). Statistikken over sysselsatte lønnsmottakere bygger på Arbeidsdirektoratets totaltellinger ved utgangen av oktober hvert år. Disse tellingene omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. Ved utgangen av oktober 960 var det sysselsatt i alt lønnsmottakere i samferdselssektorene. Av disse var i sjøtransport, i annen transport og i post, telefon og telegraf. Totaltallet for 960, som omfatter flere personer enn året før, utgjorde 3, prosent av alle sysselsatte lønnsmottakere. Tallet på lønnsmottakere sysselsatt ved anleggsvirksomhet ved offentlige samferdselsanlegg utgjorde pr. 3. oktober 960, dvs. 886 færre enn et år tidligere. Ved hotell- og restaurantdrift steg imidlertid tallet på lønnsmottakere med 450 til i 960. Etter oppgaver som Arbeidsdirektoratet har mottatt fra arbeidskontorene, var det ved utgangen av desember 960 meldt følgende antall helt arbeidsløse personer innen samferdselen: 5 befal til sjøs, 434 sjømenn og førstereisgutter samt 20 andre transportarbeidere. 96 har arbeidsløysetallene stort sett ligget lavere enn i 960. Tabellene IIII inneholder detaljerte sysselsettings- og arbeidsløysetall for samferdselssektorene m.v.

18 6 Tabell I. Lønnsmottakere sysselsatt: Samferdsel, offentlige samferdselsanlegg og hotellog restaurantdrift, 3. oktober Wage earners employed: Transport and communication, public transport and communication constructions, and hotel and restaurant service /. Samferdsel Transport and communication Utenriks sjofare Ocean transport Innenriks sjøfart Coastal and inland water transport Havnevesen Port services Fyr- og losvesen Navigation light and pilotage services Andre tjenester tilknyttet sjøfart Other services related to water transp ' Sjøtransport i alt Water transport, total Jernbaner, forstadsbaner og sporveier' Railway, tramway, and suburban railway transport Rutebiltransport4 Scheduled motor vehicle transport Drosje- og turbiltransport Taxi-cab and hired motor coach transport Lastebiltransport Non-scheduled motor lorry transport C Landtransport ellers Other land transport Lufttransport Air transport Tjenester tilknyttet transport Services incidental to transport Lagring Storage and warehousing Transport unntatt sjøtransport, i alt Transport other than water transport, total Post Postal service Telefon og telegraf Telephone and telegraph services Post, telefon og telegraf i alt Communications, total Samferdsel i alt Transport and communications, total I prosent av alle sysselsatte lønnsmottakere As a percentage of all employed wage earners 2,7 3, 3, 3, Anleggsvirksomhet ved offentlige samferdselsanlegg 5 Public transport and communication constructions Veier, gater og bruer Roads, streets and bridges '; Jernbaner, forstadsbaner og sporveier Railways, tramways and suburban railways Havner, moloer, mudring Harbours, molos, dredging Telekommunikasjoner Tele-communication systems alt Total , Hotell- og restaurantdrift Hotel and restaurant service Kilde: Arbeidsdirektoratet. Source: Directorate of Labour. Statistikken omfatter alle sysselsatte lønnsmottakere. Selvstendig næringsdrivende er ikke med. Thi statistics comprise all employed wage earners. Persons working on own account are not included. 2 Inkl. al. rederiadministrasjon. Incl, all shipowner administration. 3 Inkl. Norges Statsbaner. Incl. Norwegian Stati Railways. Inkl. Norges Statsbaners bildrift. Incl, road motor zvehicle services of the state railways Ekskl, arbeid av private byggmestere og entreprenører på offentlige samferdselsanlegg. Excl, work b) private contractors on public transport and communication constructions.

19 7 Tabell II. Lønnsmottakere sysselsatt: Samferdsel (unnt. sjøtransport), offentlige samferdselsanlegg og hotell- og restaurantdrift, fylkesvis 959 og 960. 'age earners employed: Transport and communication (except water transport), public transport and communication constructions, and hotel and restaurant services, by counties. Fylker Counties Transport unntatt sjøtransport' Transport other than water transport Post, telefon og telegraf Postal, telephone and telegraph services Anleggsvirksomhet ved offentlige samferdselsanlegg Public transport and communication constructions Hotell- og restaurantdrift Hotel and restaurant services I 960 stfold kershus slo ledmark ippland uskerud estfold 'elemark ust-agder est-agder ogaland [ordaland ergen ogn og Fjordane lore og Romsdal ør-trøndelag [ord-trøndelag [ordland 'roms 'innmark alt Total Kilde: Arbeidsdirektoratet. Source: Directorate of Labour. Ekskl. Norges Statsbaner. Excl. Norwegian State Railways. Tabell III. Meldte helt arbeidsløse personer innen samferdselen, Unemployment reported within the transport industry. Måned Month Befal til sjøs Ships officers Sjømenn og førstereisgutter Seamen and first-trip-seamen Andre transportarbeidere Other transport workers anuar rebruar ars ipril Jai uni uli august eptember Atober govember )esember Kilde: Arbeidsdirektoratet. Source: Directorate of Labour. Samferdsel

20 Samlede innenlandske transportytelser 960. En beregning av de samlede innenlandske transportytelser må nødvendigvis bli nokså omtrentlig. For flere grupper av transportmidler bygger beregningene på et mangelfullt statistisk grunnlag. Resultatene er derfor usikre, særlig nar det gjelder løsfarten på kysten, og må ikke tas for mer enn en indikasjon på størrelsesordenen og utviklingstendensen. Transportytelsene er for person.- transport beregnet både i antall passasjerer og i passasjerkilometer og for godstransport både i tonn transportert og i netto tonnkilometer, dvs, eksklusive vekten av transportmidlene. Beregningene for 960 viser en samlet persontransport på 906 mill. passasjerer og 9 38 mill. passasjerkilometer, dvs, en oppgang fra året før på henholdsvis 7 og 8 prosent. Siden 953 utgjør stigningen henholdsvis 50 prosent og 53 prosent. I tabell I er den beregnede persontransport fordelt etter transportmiddel. Den samlede godstransport i 960 er beregnet til 40 mill, tonn og mill. netto tonnkilometer, dvs. henholdsvis 7 prosent og 3 prosent mer enn i 959 og en oppgang på 30 prosent og 9 prosent regnet i forhold til 953. Tabell II inneholder detaljerte tall for godstransporten de siste årene. I Samferdselsstatistikk 960 er det gjort rede for framgangsmåten ved beregningene.

21 9 Tabell I. Samlet innenlandsk persontransport. Total internal passenger transport Antall passasjerer (mill.) Sjøtransport Ferjeruter Annen rutefart Jernbane-, forstadsbane- og sporveistransp Norges Statsbaner Private jernbaner Forstadsbaner Sporveier Veitransport Rutebiler og turbiler Drosjebiler m v Personbiler Motorsykler og mopeder Lufttransport ,4 0, ,0 0,2 2 9A 42 0, , ,4 0, ,2 0, A Relative tall: 953 = Passasjerkilometer (mill.) Sjøtransport Ferjeruter Annen rutefart A Jernbane-, forstadsbane- og sporveistransp Norges Statsbaner A Private jernbaner Forstadsbaner Sporveier Veitransport Rutebiler og turbiler Drosjebiler m v Personbiler Motorsykler og mopeder Lufttransport A Relative tall:

22 20 Tabell II. Samlet innenlandsk godstransport. Total internal goods transport Tonn transportert (mill.) Sjøtransport Rutefart Løsfart Fløting av tømmer Jernbanetransport N. S.B. (ekskl. malm på Ofotbanen) N. S.B. (malm på Ofotbanen) Private jernbaner Veitransport Rutebiler Leiebiler Andre godsbiler Lufttransport 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Relative tall: 953 = , ekskl. løsfart på kysten Relative tall: Netto tonnkilometer (mill.) Sjøtransport Rutefart A Løsfart Fløting av tommer Jernbanetransport N. S.B. (ekskl. malm på Ofotbanen) A N. S.B. (malm på Ofotbanen) A Private jernbaner Veitransport Rutebiler Leiebiler Andre godsbiler Lufttransport 0, 0,2 0,2 0,3 0, A Relative tall: 953..= A 06 09, ekskl. løsfart på kysten A Relative tall: , A 2 7

23 Handesfl4ten ved utgangen av 960. Statistikken over handelsflåten ved utgangen av 960 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som i de tre foregående år. Når det gjelder grunnlaget for statistikken og omfanget av den viser en til artikkelen «Handelsflåten ved utgangen av 957» i Samferdselsstatistikk 959, første hefte. Fra 956 gir statistikken oppgaver over egentlige handelsskip (skip for frakting av gods og passasjerer) på 00 br.tonn og over. Fiske- og fangstskip og andre spesialskip blir holdt utenfor. Kombinerte fiske- og fangstfartøyer som har offentlig tillatelse til å drive fraktfart, regnes imidlertid som alminnelige lasteskip og kommer med i statistikken. Ved utgangen av året Tabell. Registrerte norske skip i årene Vessels on the register. Motorskip Damp skip Antall Br.- tonn Br.- tonn Br.- tonn Netto økning ( +) eller netto minking () i tonnasjen Motorskip Dampskip Antall Antall br.t. br.t. br.t. Alle skip' Handelsskip Av disse tankskip' I Oppgavene gjelder alle registreringspliktige motorskip og dampskip på 25 bruttotonn og over. 2 Omfatter skip på 00 br.tonn og over, eksklusive fiske- og fangstskip, hvalkokeriskip og andre spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, skoleskip, kranfartøyer m. v. 3 Eksklusive hvalkokeriskip og malm/tankskip.

24 22 For årene før 956 ble regnet med til handelsflåten alle registreringspliktige skip, dvs, skip på 25 br.tonn og over med eget framdriftsmiddel. Tabell gir for disse skip og for de egentlige handelsskip samlet antall og tonnasje ved utgangen av årene Tallene viser at det ved utgangen av 960 var registrert i alt skip på tilsammen br.tonn. Av disse var handelsskip på 00 br.tonn og over, med en tonnasje på tilsammen br.tonn. Tabell 2. Registreringspliktige skip ikke tatt med under handelsflåten. Vessels on the register, not included in the merchant fleet. Ved utgangen av året Alle skip på br.tonni Fiske- og fangstskip Av skip på 00 br.tonn og over Hvalkokeriskip Andre spesialskip Antall Br.- tonn Antall Br.- tonn Antall Br.- tonn Antall Br.- tonn Antall Br.- tonn Inklusive fiske- og fangstskip, taubåter, bergingsbåter, isbrytere o.l. spesialskip. Av de registreringspliktige skip som ikke ble regnet med til handelsflåten pr. 3. desember 960, var skip på tilsammen br.tonn i størrelsesgruppen br.tonn og 664 skip pd tilsammen br.tonn i gruppen 00 br.tonn og over (se tabell 2). Av de siste utgjorde fiske- og fangstskipene den største del, nemlig 586 skip pd tilsammen br.tonn. Her er hvalbåtflåten inkludert med 0 båter på tilsammen br.tonn. I tabell 3 er flåten av handelsskip på 00 br.tonn og over gitt særskilt for tankskip og tørrlast, for de siste med fordeling på undergruppene malm/tankskip, kjøle- og fryseskip, passasjerskip og andre tørrlastskip. Handelsflåten hadde i 960 en økning i tonnasjen på br.tonn eller 4,0 prosent. Aret før var tilveksten pd 9, prosent. Særskilt for tanktonnasjen og tørrlasttonnasjen var økningen i 960 henholdsvis 3,8 prosent og 4,3 prosent mot i 959 henholdsvis 9,3 prosent og 8,9 prosent. Under tørrlasttonnasjen er her regnet med malm/tankskip, kjøle- og fryseskip, passasjerskip og andre tørrlastskip. Tankflåten har i lengre tid hatt en betydelig sterkere stigning enn tørrlastflåten, og tanktonnasjens andel av den samlede tonnasje gikk opp fra vel 42 prosent i 948 til vel 56 prosent i 960. Tanktonnasjen var i 960 nær 2V 2 ganger så stor som 2 år tidligere, mens tørrlasttonnasjen samtidig økte til det dobbelte.

25 23 Tabell 3. Handelsskip på 00 bruttotonn og over i årene , etter skipenes art.' Merchant vessels of 00 gross tons and over, by types of vessel. Art Antall Br.- Antall Br.- An- Br.- An- Br.- An- Br.- tonn tonn tall tonn tall tonn tall tonn Tankskip Malm/tankskip Kjøle- og fryseskip Passasjerskip Andre tørrlastskip _ Skip i alt I Samferdselsstatistikk 960 side 22 er gitt tilsvarende tall fra og med 948. Gjennomsnittsstørrelsen på tankskipene gikk opp fra br.tonn i 948 til 500 br.tonn i 960, mens de tilsvarende gjennomsnittstall for tørrlastskipene var br.tonn i 948 og br.tonn i 960. Malm/tankskipene blir regnet som tørrlastskip da de hovedsakelig transporterer malm. Ved utgangen av 960 besto malm/tankflåten av 0 skip på tilsammen br.tonn. Gjennomsnittsstørrelsen av disse var 5 00 br.tonn. Som kjøle- og fryseskip er regnet skip med minst 90 prosent av lasterommet nedkjølt. Tallet og tonnasjen i alt på disse skip har i flere år holdt seg omtrent uforandret. Ved utgangen av 960 hadde handelsflåten 38 kjøle- og fryseskip på tilsammen br.tonn eller med en gjennomsnittsstørrelse på br.tonn. Passasjerflåten omfatter i tabell 3 skip som har sertifikat for transport av passasjerer. Tonnasjen har i de siste årene vist forholdsvis små variasjoner. Ved utgangen av 960 var den på br.tonn. Tabell 4. Handelsskip på 00 bruttotonn og over pr. 3. desember 960, etter art og framdriftsmiddel. Merchant vessels of 00 gross tons and over, by types of vessel and propulsion. Art Tankskip Malm/tankskip Kjøle- og fryseskip Passasjerskip.... Andre tørrlastskip Skip i alt Motor Damp-stempelmaskin Kullfyrt IOljefyrt An- Br.- An- BiJ I Antall tonn tall tonn tall Dampturbin Br.- An- Br.- An-. Br.- tonn tall tonn tall tonn

26 24 Flåten av «andre tørrlastskip» (alminnelige lasteskip) er særlig fra 954 blitt tilført et betydelig antall store malmskip og bulk carriers, foruten linjeskip og alminnelige stykkgodsskip. 959 hadde den en nettotilgang på br.tonn og i 960 på på br.tonn. Handelsflåten fordelte seg etter skipenes art og framdriftsmiddel som vist i tabell 4. De aller fleste av skipene ved utgangen av 960 var motordrevet. Regnet etter tonnasjen utgjorde således motorskipene 86 prosent av hele flåten. Tilsvarende tall for andelen av motordreven tonnasje var for tankskip 85 prosent, for malm/tankskip 36 prosent, for kjøle- og fryseskip 00 prosent, for passasjerskip 84 prosent og for andre tørrlastskip 89 prosent. Dampskipene spilte liten rolle (3,6 prosent av tonnasjen). De fleste var oljefyrt, mens noen få av de minste ennå i 960 var kullfyrt. De damp-turbindrevne skip utgjorde 0, prosent av tonnasjen i handelsflåten. Dette var store skip med en gjennomsnittsstørrelse på br.tonn. Tabell 5 viser at den motordrevne og turbindrevne del av handelsflåten har økt sterkt i de senere år, mens det for skipene med damp-stempelmaskineri, såvel kullfyrt som oljefyrt, har vært fortsatt tilbakegang. I tabell 6 er gitt hovedtall for tilgangen og avgangen i handelsflåten i hvert av årene siden 957. Bruttotilgangen til flåten var i br.tonn mot br.tonn året før. Av tilgangen var br.tonn ny tonnasje levert fra norske verksteder og br.tonn ny tonnasje innført fra utlandet, mens de resterende br.tonn var eldre tonnasje innkjøpt fra utlandet. Avgangen fra handelsflåten i 960 var br.tonn, som er den største årlige avgang flåten har hatt siden krigsåret 942. Avgangen skyldtes hovedsakelig det ekstraordinært store salg av eldre skip på tilsammen br.tonn til utlandet. I nest siste kolonne i tabell 6 er gitt nettotall for annen tilgang og avgang enn den som er spesifisert i tabellen, og som vesentlig skyldes registrerings- og tonnasjeendringer. Se nærmere om disse i Samferdselsstatistikk 960, side 26. Tabell 5. Handelsflåten etter skipenes framdriftsmiddel., The merchant fleet by types of propulsion. Damp-stempelmaskin Dampturbin Ved Motor utgangen av året Kullfyrt Oljefyrt Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Antall tonn Antall tonn Antall tonn Antall tonn Antall tonn Handelsskip på 00 br.tonn og over.

27 25 Tabell 6. Tilgangen og avgangen av tonnasje i årene Increase and decrease in tonnage. Ar Tilgang Avgang Annen - tilgang Netto Nye skip Nye skip Eldre skip Forlist, kon- Solgt og avgang tilgang i alt bygd i bygd i kjøpt fra demnert til netto Norge utlandet utlandet etc. utlandet Br. tonn Br. tonn Br.tonn Br. tonn Br. tonn Br. tonn Br. tonn Br. tonn Br.tonn Detaljerte opplysninger om tilgangen og avgangen i handelsflåten i 960 er gitt i tabell I, side 36. I tabell 7 er gitt tall for tilgangen av nye tank- og tørrlastskip i 960 med fordeling etter skipenes størrelse. De fleste av de nye tankskipene som ble tilført handelsflåten i 960, var i størrelsesgruppene br.tonn og br.tonn. Av de største norskbygde tankskipene var to på br.tonn og ett på br.tonn. De 3 største utenlandskbygde tankskipene var to br.tonnere og en br.tonner. De nye tørrlastskipene var alle i størrelsesgruppene under br.tonn. Av de utenlandskbygde tørrlastskipene i gruppen br.tonn var 9 linjeskip og 2 alminnelige tørrlastskip eller skip for tungtransport. Av de utenlandskbygde tørrlastskipene i gruppen br.tonn var ett linjeskip, 3 bulk carriers og 3 alminnelige tørrlastskip eller tungtransportskip. De 8 Tabell 7. Tilgangen av nye handelsskip i 960, etter skipenes størrelse. New merchant vessels by tonnage group. Størrelsesgrupper _ Nybygd i utlandet Tankskip Nybygd i Norge Nybygd i utlandet Tørrlastskip Nybygd i Norge Tilgang av nye skip i alt An- Br.- An- Br.- An- Br.- An- Br.- An- Br.- tall tonn tall tonn tall tonn tall tonn tall tonn br.t » » » » br.t. og over

28 26 norskbygde tørrlastskipene i gruppen br.tonn besto av 5 linjeskip, 2 kjøle- og fryseskip og et malm/tankskip. De 3 norskbygde skipene i gruppen br.tonn var bulk carriers. Gjennomsnittsstørrelsen av de nye skipene som ble tilført handelsflåten i 960 var (med tilsvarende tall for 959 i parentes): Tankskip bygd i utlandet br.tonn (8 200), tankskip bygd i Norge br.tonn (4 600), tørrlastskip bygd i utlandet br.tonn (7 900) og norskbygde tørrlastskip br.tonn (3 700). De nye utenlandskbygde skipene som ble tilført handelsflåten i 960 fordelte seg slik etter byggeland: Byggeland Tankskip Tørrlastskip Antall Br.tonn Antall Br.tonn I Antall Br.tonn I I 000 Sverige Tyskland Storbritannia og Nord-Irland Danmark 3 6 Nederland 2 Hong Kong 4 Italia Av eldre skip kjøpt fra utlandet var det i 960 en tilgang på 7 skip på tilsammen br.tonn. (Se tabell 6 og tabell I, side 36 og 37.) Av disse var 0 tankskip på br.tonn og 7 tørrlastskip på br.tonn. Det ene av tankskipene var en <(T-2» tanker på br.tonn (bygd 944) til bruk for produksjon av elektrisk strøm. De andre 9 tankskipene var alle sammen bygd i 950-årene og hadde en gjennomsnittsalder på 6 år. Blant tørrlastskipene var et motorskip på vel br.tonn bygd i 955, mens de andre var små skip med en gjennomsnittsalder på år. Avgangen fra handelsflåten ved salg av eldre skip til utlandet utgjorde i 960 i alt 8 skip på tilsammen br.tonn. Av disse var 33 på tilsammen br.tonn tankskip og 48 på tilsammen br.tonn tørrlastskip. Blant de solgte tankskipene var ett bygd i 960 og 6 i 950-årene. De øvrige skip, hvorav 5 #-2»-tankere, var -5 år. Nær tredjedelen av de solgte tankskipene gikk til opphogging. Av de solgte tørrlastskipene var 6 på tilsammen br.tonn ((småskip> i størrelsesgruppen br.tonn. Bortsett fra ett skip bygd i 958, var gjennomsnittsalderen på skipene nesten 30 år. I størrelsesgruppen br.tonn ble solgt tørrlastskip på tilsammen br.tonn og med gjennomsnittsalder 23 år. Videre ble det i størrelsesgruppen br.tonn solgt 4 tørrlastskip på tilsammen br.tonn. Ett av dem var bygd i 955, mens de andre 3 var eldre skip med en gjennomsnitts-

29 27 alder på 22 år. Blant disse var 4 linjeskip og 5 «Liberty»-skip. En rekke av de eldste tørrlastskipene som ble solgt til utlandet i 960 var bestemt for opphogging. Til opphogging innenlands ble i 960 solgt 2 eldre motortankskip på tilsammen ca br.tonn. Av tørrlastskip ble det til opphogging innenlands solgt 6 på tilsammen br.tonn. Det meste av denne tonnasjen gjaldt gamle dampskip. Ved forlis gikk det i 960 fra 8 tørrlastskip på tilsammen br.tonn. Fire av disse var «småskip» på mellom 900 og 900 br.tonn. De andre 4 tørrlastskipene som forliste var alle sammen under 400 br.tonn. De aller fleste av de forliste skipene var gamle skip. Tabell 8. Tankflåtens bruttotonnasje etter skipenes størrelse. The tanker fleet by tonnage group. Ved utgangen av Aret Br.- Br.- Br.- tonn tonn tonn Størrelsesgrupper (bruttotonn) Br.- Br.- tonn tonn Br.- tonn 000 Br.- tonn 000 Br.- tonn og over Br.- tonn 000 Tanktonnasje i alt Br.- tonn Pct. Pct. Pct. 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Pct. Pct Pct Pct Pct Pct. Pct Handelsflåtens fordeling etter skipenes størrelse har endret seg sterkt i de senere år. Når det gjelder tankflåten, viser tabell 8 tydelig forskyvningen mot stadig større skip. Hele tilveksten i tanktonnasje i perioden falt på størrelsesgruppene over br.tonn, og disse størrelsesgruppers andel av den samlede tanktonnasje økte fra 34 prosent i 956 til 58 prosent i 960. For tørrlastskipene er fordelingen på størrelsesgrupper gitt i tabell 9. Stigningen i tørrlasttonnasjen i årene falt hovedsakelig i størrelsesgruppene over br.tonn. I den viktigste av disse, gruppen br.tonn, økte tonnasjen fra 6 prosent til 26 prosent av hele tørrlasttonnasjen. Størrelsesgruppene over br.tonn økte i samme periode sin andel av den samlede tonnasje fra 7 prosent til 6 prosent. Den sterke øking av tørrlasttonnasjen i gruppene over br.tonn i de siste årene henger sammen med en betydelig tilgang på store bulk carriers, malmskip, malm/tankskip og andre skip for tungtransport.

30 28 Ved utgangen av året Tabell 9. Tørrlastflåtens bruttotonnasje etter skipenes størrelse.' The dry cargo fleet by tonnage group. Størrelsesgrupper (bruttotonn) Tørrlasttonnasje i alt og over Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- Br.- tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct Til tørrlastflåten er regnet, foruten alminnelige tørrlastskip, også malm/tankskip, kjøle- og fryseskip og passasjerskip. Tørrlasttonnasjen i de 3 mellomstore størrelsesgruppene fra til br.tonn viser bare små endringer i de siste årene og har relativt sett gått sterkt tilbake. «Småskipstonnasjen» i størrelsesgruppen br.tonn har både absolutt og relativt sett gått tilbake fra år til år. Den hadde i 960 ca. 0 prosent av hele tørrlasttonnasjen. Tabell 0. Tankflåtens og tørrlastflåtens bruttotonnasje etter skipenes alder. Prosenttall. The tanker tonnage and dry cargo tonnage, by age group. Percentage figures. Ved utgangen av året Under 5 år 5-9 år 0-4 år 5-9 år år år 30 år og over Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Tankskip Tørrlastskip' Se note, tabell 9.

31 29 I tabell 0 er vist tanktonnasjens og tørrlasttonnasjens prosentvise fordeling på aldersgrupper. Både for tankskip og i enda sterkere grad for tørrlastskip har det funnet sted en forskyvning av tonnasjen fra de høyere aldersgrupper til de lavere. Aldersfordelingen i 960 var imidlertid betydelig gunstigere for tanktonnasjen enn for tørrlasttonnasjen. Ved utgangen av 960 var 80 prosent av tanktonnasjen under 0 år, 7 prosent 0-9 år og 3 prosent 20 år og over. For tørrlasttonnasjen var prosenttallene for de samme aldersgrupper henholdsvis 65 prosent, 24 prosent og prosent. For hver av gruppene tankskip, malm/tankskip, kjøle- og fryseskip, passasjerskip og andre tørrlastskip har en pr. 3. desember 960 regnet ut gjennomsnittsalderen av skipenes bruttotonnasje innen hver størrelsesgruppe, særskilt for motorskip og dampskip (se tabellene -5). Ser en bort fra malm/tankskipene, som er forholdsvis nye, hadde tankskipene lavere gjennomsnittsalder enn noen av de andre typer skip (se tabell ). For hele tankflåten var gjennomsnittsalderen 6,8 år, for motortankskipene 7,2 år og for damptankskipene, som vesentlig er dampturbin-drevne, 4,4 år. Av Tabell. Tankskipene pr. 3/2 960, etter størrelse og gjennomsnittsalder. Oil tankers, by tonnage group and average age. Størrelsesgrupper Br.tonn Motorskip Dampskip Gj.sn. Gj.sn. Skip Br.tonn alder' Skip Br.tonn alder' I Skip Br.tonn alder' , , , , , , ,6 99 8, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , og over , , ,3-3. des I , , ,8 3. des I , , ,5 Av bruttotonnasjen.

32 30 tabellen går det ellers fram at gjennomsnittsalderen er lavere jo høyere størrelsesgrupper en ser på. Dette trekk er felles for små skip og for store skip og kan tilskrives størrelsesfordelingen på de nye skip som er kommet til de siste årene. Malm/tankflåtens gjennomsnittsalder (se tabell 2) økte i 960 til 5, år, fra 3,8 år i 959. For kjøle- og fryseskipsflåten (se tabell 3) steg gjennomsnittsalderen ubetydelig. Tabell 2. Malm/tankskipene pr. 3/2 960, etter størrelse og gjennomsnittsalder Ore/tankers, by group of tonnage and average age. Størrelsesgrupper Br.tonn Motorskip AntallF3-r.tonn Dampskip Gj.sn. alder' Antall Br.tonn f Gj.sn. alder"' Antall Gj.sn. Br.tonn alder' , , , , ,5 pr. 3. des , ,2 0 pr. 3. des , , , , , 20 30, , ,8 Av bruttotonnasjen. Tabell 3. Kjøle- og fryseskipene pr. 3/2, 960 etter størrelse og gjennomsnittsalder. Refrigerator- and freezing vessels, by tonnage group and average age. Størrelsesgrupper Br.tonn Motorskip Motorskip Gj.sn. Størrelsesgrupper Br.tonn Gj.sn. Antall Br.tonn alder' Antall 3r.tonn alder' , , , , , , , , ,9 3. des , Av bruttotonnasjen. 3. des ,0

33 3 Tabell 4. Passasjerskipene pr. 3/2 960, etter størrelse og gjennomsnittsalder. Passenger vessels, by tonnage group and average age. Størrelsesgrupper Br.tonn Antall Motorskip Dampskip Br.tonn Gj.sn. alder' Antall Br.tonn Gj.sn. alder' Antall Gj.sn. Br.tonn alder' , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , og over , , des , , ,2 3. des , , ,0 Av bruttotonnasjen. 2 Skipet bygd i 93, men etter ødeleggelse under krigen ble det praktisk talt helt fornyet i 948. Passasjerflåten ved utgangen av 960 var på i alt 286 skip på tilsammen br.tonn, eller omtrent uforandret fra foregående år (se tabell 4). Størstedelen av skipene var ganske små. Nesten 70 prosent av tonnasjen falt på bare 37 skip i gruppene over 000 br.tonn med en gjennomsnittsstørrelse på br.tonn. Gjennomsnittsalderen av hele passasjerskipstonnasjen ved utgangen av 960 var 6,2 dr, dvs, en mindre stigning fra året før. For motortonnasjen var gjennomsnittsalderen 2,6 dr, mens den for damptonnasjen var 36,3 år. Mange av de minste dampskipene var betydelig eldre. For resten av tørrlastskipene (se tabell 5), dvs, de alminnelige lasteskip, var gjennomsnittsalderen vad utgangen av 960 9, år, for motortonnasjen særskilt 8,5 og for damptonnasjen 4,7 år. De minste tørrlastskipene hadde den høyeste gjennomsnittsalder. Den gunstige aldersfordeling for de motordrevne ((småskip» ( br.tonn) skyldes den fornyelse av småskipsflåten som har funnet sted i de senere år. De mellomstore tørrlastskip i gruppen br.tonn hadde en forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Lavest, nemlig under 6 år, var den for tørrlastskipene på over br.tonn. Handelsflåtens fordeling etter de viktigste registreringssteder er vist i tabell 6. Ved utgangen av 960 var 44 prosent av handelsflåten registrert i Oslo. Ellers var 3 prosent registrert i Bergen, 7 prosent i Tønsberg, 6 prosent i Sandefjord og 5 prosent i Haugesund. Oslo hadde omtrent samme prosentvise andel av tanktonnasjen som av tørrlasttonnasjen, nemlig henholdsvis 44 prosent og 45 prosent. For Bergen var de tilsvarende prosenttall henholdsvis og 5, for Tønsberg 6 og 9, for Sandefjord 9 og 3 og for Haugesund 3 og 8.