BRUKERNE HØRT I HENTEORDNINGSSPØRSMÅL

Transkript

1 NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering Henteordning kostet jobben BRUKERNE HØRT I HENTEORDNINGSSPØRSMÅL Lykken i lomma - livet med LAR PORTRETTET: VÅR EGEN KRISTIN HALVORSEN årg

2 03 Vi i prolar takker Stiftelsen Scheibler for den uvurdelige støtten vår organisasjon har fått Innhold LEDER SIDE 5 AKTUELTBRUKERNE HØRT I HENTEORDNINGSSPØRSMÅLSIDE 6 HENTEORDNING KOSTET JOBBEN SIDE 8 PROSJEKTLYKKEN I LOMMA LIVET MED LAR SIDE 10 FAGRÅDETS PRIS SIDE 13 PROLARPROLAR I VEKST SIDE 14 PORTRETTETKRISTIN HALVORSEN SIDE 16 SKRÅBLIKKMULIGHETER FOR FOLK I LAR SIDE 18 OPPMERKSOMHETEN SIDE 20 JULEOPPSKRIFT PEPPERKAKEHUS SIDE 21EKSPERTPANELET SIDE 22 KONTAKT OSS SIDE 24

3 Tidligere magasiner kan fåes som PDF ved henvendelse Tidsskriftets målsetting Å være medlemsmagasin for prolar Å være kommunikasjonskanal mellom prolar, medlemmer og fagfelt Å være et fagblad som setter viktige saker som angår prolar på dagsorden Å informere, provosere, glede og engasjere brukere og fagfelt Utgiver Daglig leder Ida K. Olsen Styreleder Lise Aasmundstad Organisasjonssekretær Kristin Halvorsen Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika Tlf e-post REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Lise Aamundstad Redaktør Ronny Bjørnestad Redaksjonssekretær/desk Ane Tollerød Fosse Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post, redaksjonen prolar-nytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad Kontakt redaksjonen for annonseavtale Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no. Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 200,- PRODUKSJON Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf/Egg&Co. Opplag 2000, 1. opplag Trykk Stav, Kristiansand prolar-nytt ISSN Redaksjonen for ble avsluttet 26. november 2008 Neste nummer kommer mars 2009 Materiellfrist 5. februar 2009 Foto forside Bård Ek/Scanpix Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor prolar 2008 SÅ VAR DET JUL IGJEN... Kveldene begynner å bli mørke, og julelys dukker opp over alt, i alle farger og varianter. Det for å sette oss i den rette jule stemningen. Til tross for en prøvet økonomi, ser det ut til å bli jul i år også... Vi i prolar-nytt har også blitt bitt av julebasillen. Pepperkaker og kaffe på kontoret, er en ganske ok start på dagen... Jeg ønsker å spre noe av julestemningen fra vårt kontor ut til alle dere lesere av prolar-nytt. Så jeg utfordrer dere til å finne frem forkle, og bruke oppskriften på side 21. Kanskje skulle du også invitere naboen inn for en smak? I dette nummeret, vil du kunne lese om hvordan det nytter å si i fra. Det ser ut som om Bjørn Bestorp, og de andre i LAR-Telemark også har fått juleånden over seg. Til stor glede for alle de som tidligere måtte hente medisinene sine på Kappellet. Etter mye blest i media lokalt, og etter at vår journalist Wenche Werner tok opp saken, ble det en total snuopprasjon. Det kan du lese om på side 6. Saken førte også til at prolars første oppmerksomhet (se side 20), går til Telemark går mot slutten, og jeg vil allerede nå glede dere med at prolar-nytt øker til 6 utgivelser i Vi gleder oss til å presentere et godt og spennende blad, også i året som kommer. prolar har nå satt i gang en rekke spennende prosjekter og tiltak. Dette for å inkludere, og engasjere, deg som medlem! Vi ønsker en levende medlemsmasse. Derfor er det nå full sving på arbeidet med å etablere regions representanter. Hils på Jeanette Rundgren og Tom Gravbråten på side 15. Jeg vil helt til slutt få komme med mitt juleønske til dere: send oss gjerne tips om saker, små leserinnlegg, forslag på kandidater til prolar oppmerksomheten, spørsmål og svar til vårt Ekspertpanel, osv,osv... Vi trenger ditt engasjement og ser frem til å høre fra deg i 2009! Ønsker dere alle en RIKTIG GOD JUL! Foto: Fotoservice 4 prolar prolar

4 Aktuelt Aktuelt Brukerne hørt i henteordningsspørsmål LAR-pasienter i Telemark klaget på at de ikke får hente medisinene sine på apotek, noe som har ført til at LAR Telemark endrer praksis. Tekst : Wenche Werner Illustrasjon: Scanpix - Vi vil tilrettelegge så godt vi kan for brukerne, og hvis noen heller vil hente på apotek enn på utleveringsstedet på Kapellet, så skal det være greit, sier Bjørn Bestorp, leder for LAR i Telemark som forklarer at hentestedet ble opprettet fordi noen apotek ikke ønsket LAR-pasienter. Vi er ikke låst på noen som helst måte i denne saken, og pasienter som ønsker å gå over til apotekhenting kan ta det opp med oss på LAR. Det er pasienter i Porsgrunn som i dag henter på Kapellet, og LAR Telemark har hatt praksis på at brukere som av hensyn til arbeid, skole eller omsorgsansvar har fått hente på sitt apotek. Nå vil denne muligheten være der for alle. Brukerne jubler Svein Kåre har måtte reise 7 kilometer for å hente metadonen på Kapellet. For han er dette godt nytt. - Apoteket hvor jeg henter andre medisiner ligger tre minutter unna der jeg bor. Dette gjør hverdagen min mye enklere. Jeg er kjempeglad for at klagen ble hørt, sier Svein Kåre, som umiddelbart vil ta kontakt med LAR Telemark for å få endret hentested. Også prolar er svært fornøyd med utviklingen i saken. - Det er flott at LAR Telemark tar brukerne på alvor, sier Per Erik Hagen. - Dette er et godt eksempel på reell brukermedvirkning. LAR Telemark setter hensynet til brukerne foran prestisje og prinsipper. Det står det respekt av, sier Hagen, som mener denne saken viser at det nytter å engasjere seg. Brukere som ønsker å hente medisiner på apoteket bør ta det opp i ansvarsguppa og med ruskonsulenten sin. Bjørn Bestorp sier til prolar at hvis noen opplever problemer med å få gjennomslag for byttet, kan de også kontakte han direkte. De nye nasjonale retningslinjene for LAR prolar har fått tilbakemeldinger om at pasienter av ulike årsaker foretrekker å hente medisiner på apotek. Apotek er gjerne geografisk nærmere der man bor og man kan forholde seg til apotekenes ordinære åpningstider. Noen forteller at de møter gamle kjente som man kanskje ønsker å unngå kontakt med på hentestedene og at det omsettes piller og andre rusmidler der. I utkastet til de nye retningslinjene er Helsedirektoratet tydelige på at apotekhenting bør være å foretrekke. Det heter blant annet: Det bør være en målsetting at LAR-medikament utleveres i apotek og Medikamenter utleveres vanligvis i apotek. Det følger av normaliseringen av LAR-behandling at dette også skal gjelde LAR-medikament slik det normalt skjer i dag. prolar er glade for at LAR i Telemark begynner å praktisere de nye retningslinjene allerede før de er vedtatt, og håper at flere LAR-senter følger opp. Brukere som ønsker å hente medisiner på apoteket bør ta det opp i ansvarsguppa og med ruskonsulenten sin. Tilbakeviser påstand om diskriminering av pasienter Allianceapotekene tar gjerne imot flere LARpasienter som kunder. - Jeg kan bare snakke på våre vegne, men hos oss kan jeg garantere at LARpasienter ikke blir diskriminert, sier Marit Andrew i Allianceapotekene. - Tvert imot. Jeg har vært i direkte kontakt med apotekene i Telemark om dette, og de uttrykker at de gjerne tar imot flere LAR-kunder. Det er virkelig gledelig at brukerne i Telemark har fått gjennomslag for sitt krav, sier Andrew. Ønsker tilbakemeldinger fra brukerne - prolar ønsker å få tilbakemeldinger fra medlemmene på hvordan henteordninger praktiseres rundt om kring i landet og hvor godt eller dårlig det fungerer. - Vi jobber for at systemet skal fungere for, og ikke mot, brukerne, og i forhold til henteordninger er det viktig med individuelle tilpasninger, sier Per Erik Hagen. - Henteordning har stor innflytelse på folks hverdag. For noen vil apotekhenting være det beste, mens i andre tilfeller vil det kanskje være hjemmesykepleien som fungerer best. Målet vårt er at hver bruker skal få tilbud om det som fungerer best i hverdagen for dem. Ta gjerne kontakt med Per Erik Hagen på pererik@prolar.no eller telefon om saker som gjelder henteordninger. Wenche Werner 6 prolar prolar

5 Aktuelt Aktuelt Henteordning kostet jobben Henting av medisiner hver dag og urinprøver to ganger i uka var ikke forenelig med jobben. Omstridt innstramming gjorde at hun måtte si opp stillingen sin. Nå blir Jeanette regionsrepresentant for prolar og skal kjempe for brukernes interesser. Tekst : Wenche Werner Foto: Privat - Jeg hadde en kort sprekk, men hentet meg fort inn igjen og alt gikk bra med skole og jobb. Først et par måneder etterpå fikk jeg plutselig beskjed om at jeg skulle begynne å hente hver dag og levere urinprøver to ganger i uka, forteller Jeanette Rundgren fra Hamar. Jeanette hadde på det tidspunktet vært i LAR i over 5 år og hele tiden hentet en gang i uken. Hun var student ved lærerhøgskolen og jobbet i tillegg på institusjon med psykisk utviklingshemmede. Innstrammingene ble et stort sett-back for henne. Selv om fastlegen hennes var sterkt uenig med LAR, ble ikke hans argumenter vektlagt. - Jeg måtte velge om jeg skulle hente medisiner eller jobbe. Henting på apoteket måtte skje mellom kl. 9 og 14 mens arbeidstiden min med dagvakter var som regel fra kl. 8 til 15, sier Jeanette oppgitt. - Til slutt dreide både min og samboerens liv seg stort sett om mine medisiner. Jeg klarte ikke å følge opp urinprøvene og alt skar seg selv om jeg var nykter. Jeanette er opptatt av at LAR-pasienter må få en sjanse til å vise seg tilliten verdig. - Når man er i aktivitet, så bør dette bygges opp i en vanskelig fase, sier Jeanette. - Jeg har gått på metadon og levd et normalt liv lenge. At LAR stilte krav som gjorde at jeg måtte velge mellom jobb og medisiner synes jeg er helt horribelt! De hindret meg i å leve det normale livet jeg ville leve. Det skal ikke være sånn. At LAR stilte krav som gjorde at jeg måtte velge mellom jobb og medisiner synes jeg er helt horribelt! Nå blir Jeanette regionrepresentant for prolar i Hedemark, og det er noen saker som hun brenner spesielt sterkt for: - Vi må stille krav til tjenestene og ikke sitte stille og vente på at ting skal komme til oss. Men ting må gå begge veier. Vi må også være med å bidra for å skape forståelse for hverandre, sier Jeanette engasjert. Hun tror at LAR-brukere har en tendens til å dra med seg negative opplevelser videre i neste møte: - Hvis vi har hatt dårlige erfaringer med en saksbehandler, så er det så lett å tro at vi ikke kan møte folk som er bra. Vi må også gi saksbehandler en sjanse til å vise at de er vår tillit verdig, smiler hun lurt. Tilgang på data er en annen kampsak for Jeanette: - Alle i LAR må få datamaskin og internett. Det går ikke an å leve et normalt liv uten, avslutter hun. prolar ønsker Jeanette velkommen på laget og har høye for-ventninger til hva denne kraftdamen kan få utrettet. 8 prolar Sitter du i samme situasjon og ønsker noen å snakke med? Ta kontakt med oss i prolar prolar

6 Prosjekt Lykken i lomma livet med LAR Drømmen. Inspirasjonen. Lyspunktene. Gleden. Hva er det beste i hverdagen akkurat nå? LAR-pasienter i hele landet inviteres til å ta bilder. Livsbilder som gir anledning til å fortelle den gode historien fra livet. Tekst: Heidi Aasen Fotoprosjektet Lykken i lomma livet med LAR gir en unik mulighet til å vise at hverdagen med LAR kan være meningsfull. Å delta i fotoprosjektet vil kunne styrke troen på fremtiden, både hos den som deltar og andre LAR-pasienter. Bildene kan fortelle noe viktig om veien LAR-brukeren går, skritt for skritt. De vil også gi befolkningen forøvrig større forståelse og aksept for mennesker i LAR-behandling. Kommer det inn bilder fra hele landet, vil LARpasienter i Norge stå sammen om å dele felles erfaringer. På våren 2009 er det klart for åpning av fotoutstillinger rundt i landet. Her vil alle innsendere være representert med sitt beste bilde! Utstillingene kan henvende seg til andre rusmisbrukere eller folk i rehabilitering, men også til rusfeltet, presse og mannen i gata. I tillegg vil samtlige innsendte fotografier bli lagt ut på nettgalleriet på De beste bildene fra hver landsdel kåres av en jury. Fem profesjonelle og profilerte fotografer er med i prosjektet, og inviterer vinnerne til et samarbeid. Sammen med fotokunstnere som bl.a. Knut Bry, Marcel Leliënhof og Guri Dahl tar deltakerne nye bilder. I fellesskap vil de kanskje kunne fortelle ennå flere livsnære historier, inspirert av ny faglig innsikt og kreativ begeistring! Fotografiene som er tatt i samarbeid med vinnerne og kunstfotografene, presenteres på hovedutstillingen i Oslo i mai Hverdagen i bilder som har hendt i det siste. Bilde av en liten ting som kanskje er det mest verdifulle du eier. Eller bilde av en varm og hjertelig klem fra bestevennen. Kaffekoppen om morgenen når solen står opp. Eller jentungen som pakker inn julegave til mamma. Lykken i lomma, hva kan det være? Stikker du hånda ned i lomma, finner du noe. Visste du at lykken kanskje lå der? At den kan ha ligget der hele tiden. Lykken er i blant en velsignelse, men vanligvis er den en erobring. Det viktigste er at bildene skal løfte frem og synliggjøre at det nytter ; at det finnes en vei mot et rusfritt liv. Allikevel skal det være plass til å fortelle om de dagene som er mer utfordrende. Om de dagene som kanskje er fylt av frustrasjon og skuffelse. Bildene sendes elektronisk til heidi@prolar.no eller til prolar Rådhusgaten 2-4, 4640 Søgne. Merk Lykken i lomma For andre henvendelser: send e-post eller ring Frist for innsending er 1. februar prolar håper å få inn bilder fra flest mulig LARpasienter. Bilder som forteller om både stort og smått i livet. De små øyeblikkene eller det største og beste LAR- PASIENTER ER INVITERT TIL Å TA BILDER. Men også pårørende, venner eller folk fra fagfeltet kan fotografere, hvis LAR- brukeren selv er involvert og står som innsender. DET ER MULIG å gi bildet en tittel eller en liten tekst. HVER DELTAKER kan sende inn inntil 3 bilder, tatt digitalt eller med vanlig film. prolar

7 Prosjekt DEL 2 Målet med Lykken i lomma livet med LAR er å fortelle spennende historier om hvordan mennesker oppnår stor grad av livsmestring i LAR. prolar ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som ser hvilke muligheter fotoprosjektet gir og hvilke ringvirkninger det kan få. Tekst: Heidi Aasen Fotoprosjektet kan gjennomføres på ulike måter. Hver enkelt person i LAR kan selvsagt på eget initiativ knipse bilder og delta i konkurransen. Eller flere kan gå sammen om å ta bilder. F.eks. kan et brukersted etablere dette som et eget prosjekt og stimulere til at flest mulig av deres LAR-brukere deltar. Er det mange som er interessert i foto, kan en god idè være å ha et fotoworkshop og kanskje også invitere en fotograf til å veilede deltakerne. For å gjennomføre fotoutstillinger rundt i landet, er prolar avhengig av et lokalt engasjement og initiativ. Det er ikke på forhånd bestemt hvilke steder det blir fotoutstillinger. Det avhenger helt av aktiviteten på de ulike stedene. Der hvor det er stor interesse og gjennomføringsvilje, ligger det til rette for å få til en utstilling. En god måte å organisere seg på kan være å sette ned en fotoprosjekt- gruppe. Den kan ha representanter fra både brukere og ulike LAR- tilbud. Gjennom å samarbeide med andre i LAR fra eget distrikt, blir man kjent med flere og kan øke sin bevissthet som LAR- pasient. Det har også en egenverdi at ulike aktører innen fagfeltet går sammen og i fellesskap støtter opp om et slikt prosjekt. FAGRÅDETS PRIS 2008 Fastlege og assisterede kommuneoverlege i Kristiansand kommune, fikk tildelt Fagrådets pris fra Fagrådet innen Rusfeltet. Kilde: Kristiansand kommune Sammen med det lokale initiativet vil prosjektlederen for fotoprosjektet legge til rette for en god gjennomføring av fotoutstillinger rundt i landet. Sentralt vil det utarbeides idèskisser for hvordan utstillingene kan se ut. Det skal produseres felles materiell for å markedsføre utstillingene, sammen med plan for presse -og mediearbeid. Prosjektlederen koordinerer også samarbeidet mellom vinnerne og fotokunsterne. Ringvirkningene Lykken i lomma livet med LAR inviterer til en kreativ måte å si noe om det å være i LAR. En måte som skal kunne inkludere alle, uavhengig av hvor i rehabiliteringen en befinner seg eller hvor synlig man ønsker å være. Det viktigste formålet er å motivere til et større engasjement rundt egen rehabiliteringssituasjon. Gjennom å arbeide med fotoprosjektet skapes det bevissthet og stolthet blant deltakerne. Kunnskap, entusiasme og pågangsmot bidrar til brukermedvirkning på individnivå. Det medfører store og positive ringvirkningene for LARpasientene selv, deres pårørende og fagfolkene hva angår tro på fremtiden. Fotoprosjektet inngår som en del av informasjonsarbeidet som har til hensikt å påvirke LAR- pasienter til å skaffe seg mer kunnskap om det offentlige forvaltningssystemet, rettigheter og muligheter, sine plikter som samfunnsborger, og hvordan det politiske og faglige systemet fungerer. Fotoutstillingene kan henvende seg mer internt eller i større grad ut mot publikum. Mange vil synes det er viktig å se utstillingene som en anledning til å gi befolkningen generelt bedre innsikt og større forståelse for Norges yngste pasientgruppe. Gjennom bildene vil publikum få innblikk i LAR- pasienters historier og erfaringer - deres liv og hverdag. Fotoene vil vise hvordan rehabilitering med LAR kan fortone seg. DAGFINN HAARR Dette er stort, det er en meget stor ære å få denne prisen, sier en overrasket og glad Dagfinn Haarr, som ikke tror at prisen er blitt gitt til bruken av medikamenter i behandlingen av rusmiddelavhengige. Den skjer på kanten av, og tildels i klar motstrid til offisielle norske holdning til å ha pasienter som har sammensatte problemer, for sin forskning, og for sitt bidrag til å synliggjøre utfordringer, problemstillinger en doktor før. retningslinjer, men jeg mener å ha og resultater innen Etter mange år som smittevernlege og helsesjef er Haarr kjent i Kristiansand, og ikke minst er han kjent for arbeidet han gjør som fastlege for pasienter som er avhengige av rusmidler. Fagrådets pris tildeles en person som har gjort seg bemerket med godt rusfaglig arbeid, og Haarr mener han er såpass kontroversiell i måten å jobbe på at det er en dristig tildeling. - På hvilken måte er du kontroversiell? Det dreier seg først og fremst om dokumentert at effekten av behandlingen er god, sier prisvinneren. Han legger til at samtidig som han gjør en jobb og redder liv, dukker det opp tilsynssaker fra fylkeslegen. Sett i en slik sammenheng er det fantastisk å få en slik utmerkelse, sier Haarr. Leder av fagrådet, Anne Loennechen, delte ut prisen på rådets årlige fagkonferanse onsdag 15. oktober, og hun sier at denne prisen henger høyt. Dagfinn Haaar fikk prisen for sin evne til å formidle og heve rusfeltet opp til en fortjent plass, for sitt engasjement, for sin positive rusfeltet i ulike sammenhenger, blant ulike faggrupper, sier Loennechen. Haarr er ansatt som assisterende kommuneoverlege i Kristiansand kommune i 50 prosent stilling, og driver praksis som fastlege i Kristiansand. Per i dag har han ca. 2 prosent av alle Norges metadonog subutex- brukere på pasientlisten sin. Han driver også et forskningsprosjekt, skriver faglige artikler og holder mye foredrag over hele Norge. prolar GRATULERER Dagfinn Haarr med prisen, og ønsker han lykke til med arbeidet videre. 12 prolar prolar

8 prolar prolar Som Norges yngste pasientgruppe, opplever LAR-pasienter store forskjeller på mange områder. Tekst: Per Erik Hagen prolar ivekst Det være seg ulike krav, administreringen av LAR medikamenter og oppfølgingsansvaret, ser vi varierer fra region til region. Dette gjør formidling og rådgivning utfordrende og spennende. ProLAR har ambisjoner og mål om å bli et rådgivende organ for våre medlemmer, fagfolket og politikere i narkotikapolitiske spørsmål, som i første rekke omhandler substitusjons behandling. Det er derfor nødvendig for organisasjonen å få god og kunnskapsbaserte erfaringer forankret på lokalt plan. I den sammenheng er vi nå i ferd med å etablere vår første regionsrepresentasjon i Innlandet, nærmere bestemt Hamar. Innlandet er en stor region, og innbefatter både Oppland og Hedemark. Det har vært et poeng å etablere seg i en region av gangen, og videreføre erfaringer og kunnskap fra det arbeidet i etableringer av nye regioner. Regionsrepresentantene må være LAR pasienter selv, ha en avklart og god rusmestring og brenne for feltet. Oppgavene til representantene er å bygge gode og konstruktive nettverk av kontakter, kjenne beslutningsprosesser, følge med i aktuelle problemstillinger i regionen og være rådgivende for våre medlemmer så vel som fagpersoner og andre. prolar har som mål å etablere oss med representanter i 4 regioner i løpet av prolar erfarer at terskelen mellom behandler og pasient ofte er stor og ødeleggende for interaksjon. Mange av oss har kastet bort alt for mange timer i ufruktbare diskusjoner i ansvarsgrupper og oppfølgingssamtaler. Som to parter i en konflikt har vi skulte mot hverandre over bordet, og opplevd hvordan dette hindrer progresjon. Gjennom informasjon og kunnskapsformidling ønsker vi å bidra til bedre samarbeid, imøtekommenhet og ansvarliggjøring av alle aktører i et tverrfaglig arbeid, og da spesielt pasientene selv. Dette blir en viktig del av regionsrepresentantenes rolle. Nye regionsrepresentanter Som LAR pasient kan verden virke urettferdig og nedbrytende. Ufravikelige regler og følelsen av misstillitt, blender og drar oss ut av fokus. Når vi viser symptomer på vår lidelser, er straff, kontroll og sanksjoner umiddelbare reaksjoner, og et av feltes naturgitte svar. Kontrollordningene som urinprøver, oppleves av mange pasienter som krenkende og mestringshemmende. Jeg kunne skrevet side opp og side ned med ting som burde vært annerledes eller redegjort for rene brudd på pasientrettighetene vi faktisk opplever alt for ofte. Vi i prolar vil jobbe for viktige prinsipielle spørsmål, men tror ikke et slikt fokus verken gir nyansene eller fører oss nærmere de mål vi har, om et bedre og individuelt tilpasset oppfølgingstilbud. Jeanette og Tom Gravbråten er prolar sine første regionsrepresentanter, og med dem på laget, skal vi utarbeide en mal og en struktur for hvordan rollen skal utfylles. Tom Gravbråten er initiativtakeren bak gatemagasinet, som selges i Hamar, etter samme prinsipp som ErLikOslo. Gravbråten har også noe juridisk bakgrunn fra HiBo, og besitter et brennende engasjement for LAR pasienters plass i lokalsamfunnet. Jeanette har bakgrunn fra lærerhøyskolen hvor hun har studert i 3 år. Med et pågangsmot og entusiasme, er vi privilegerte som kan dra veksel på slike lokale ressurser. Året 2008/2009 er begge studenter i ER Bedrift, som avsluttes i juni. Det er et samlingsbasert studie i entreprenørskap, hvor studentene skal lære å bli gode ledere, heve kognitive ferdigheter og starte å avvikle studentbedrifter. Våre nyervervede regionsrepresentanter er allerede i gang med å skape oversikt over substitusjonspraksis i Innlandet, samt erverve gode nettverk på feltet. Vi i prolar ønsker dere begge velkommen til vår organisasjon og ser frem i mot et godt og langt samarbeid. Våre nye regionsrepresentanter Tom Gravbråten Jeg er 40 år og har lagt bak Som regionsrepresentant meg 1 år i LAR. Ett godt år! i Innlandet Hedmark og Venner vil nok beskrive meg Oppland, ønsker jeg å som snill, omtenksom, god være tilgjengelig, dele orden, mye kunnskap - en min kunnskap, være en som ønsker å hjelpe andre. støttespiller og sette brukerne sine interesser Jeg stiller høye krav til meg i sentrum. Jeg gleder meg til å selv og de jeg er i kontakt gå i gang med arbeidet, og ser med. Effektivitet, punktlighet frem til ett godt samarbeid og pliktoppfyllelse er egenskaper med organisasjonen. som jeg setter høyt, og som jeg verdsetter hos andre. Hilsen Tom Jeanette Rundgren Jeg er 32 år og har en datter Jeg ønsker gjennom arbeidet på 12 år som heter Mathilde. i prolar å rekruttere nye Samboeren min, Arve, har 2 medlemmer og synliggjøre sønner, Ludvik 12 og Vetle 10 år. at det nytter å ta den tunge Sammen har vi hunden Embla. veien ut av et rusmisbruk. På fritiden liker jeg å holde Jeg vil arbeide for at LARpasienter på med hest sammen med skal ha like datteren min. Å kunne ri rettigheter, uavhengig av tur i skogen er det jeg liker bosted og hvilken LAR-region best.ellers er jeg glad i de tilhører. Jeg vil også kreative håndverksarbeid. formidle informasjon om de mulighetene som finnes i vårt Jeg er i LAR på 6 året, og velferdssamfunn, samt hjelpe tiden på metadon har vært, andre LAR-pasienter til og er, til stor hjelp. Siden å få troen på at det nytter oppstart har jeg tatt generell og til å ta styring over egen studie-kompetanse og jeg har tilværelse. gått 3 år på lærerhøyskolen. I høst har jeg gått på Hilsen Jeanette livsmestringskurs i regi av Nav og REHABpiloten. Jeg har også startet på et bedriftsetableringsstudie, ER-bedrift. 14 prolar prolar

9 Portrettet I dag er det prolar sine nye hjemmesider det handler om. Farger eller sorthvitt? Pila på skjermen foran henne glir raskt og energisk frem og tilbake mellom de to bildene. Bilder, tekster, fonter og menyvalg - det er mange viktige valg som skal gjøres når organisasjonens ansikt utad skal designes. Kristin har erfaring med så vel grafisk design som tekst- og bildebehandling fra tidligere jobber hun har hatt, og den kreative delen er noe hun liker veldig godt. Med kjæreste, egen bolig og en spennende jobb nyter Kristin det gode liv. Jobben i prolar innebærer varierte arbeidsoppgaver, noe som passer meg veldig bra. Stillingen er selvstendig og innebærer mye ansvar og stor fleksibilitet. Vi har også vært så heldige at vi har fått midler av Scheibler til skolering og jeg skal få ta Nettredaktør kurs. Jobben i prolar innebærer massevis av muligheter, også er det opp til meg å ta vare på dem. Jeg skulle virkelig ønske alle andre LAR pasienter i Bærum og resten av landet for den sakens skyld, hadde en like god LAR-hverdag som jeg. Det er urettferdig at adressen skal ha alt å si, i forhold til det tilbudet en og samme pasientgruppe får. Vi må gjøre noe med de regionale forskjellene er det siste vi hører før hun rolig tar den ene av de to telefonene som kimer utålmodig ett sted i lokalene. Hei, det er prolar! Har du en livsdrøm hvilken? Lære å surfe på Puerto Rico ta et friår! Vår egen Det er mandag morgen, klokken har så vidt rundet I prolar sine kontorer i Rådmann Halmrastsvei 16 er lysene allerede tent. Duften av nytrukket kaffe og lyden av dagens nyheter fyller lokalene - sammen med Kristin Halvorsen (35) som gjør klart til atter en hektisk uke på kontoret. Tekst: Lise Aasmundstad Foto: Eldøy Fotografene, GettyImages Da Kristin ble plassert på Tyrilistiftelsen som 18-åring var ikke ansvarsfølelse blant hennes mest fremtredende egenskaper. Det skulle endel flere institusjonsopphold og runder med rusing til før hun fikk den riktige hjelpen. Da Tyrilistiftelsen i 1999 fikk dispensasjon til å administrere metadon/subutex til sine klienter var Kristin blant de første som fikk mulighet til å prøve det ut. I dag, 11 år etter, har hun som resten av staben i prolar gjort LAR kritikernes dystre spådommer til skamme. Med kjæreste, egen bolig og en spennende jobb nyter Kristin det gode liv. - Det gir meg så enormt mye energi og livsglede å vite at det er jeg selv som kan velge hvordan livet mitt skal leves. Det er helt fantastisk. Som aktiv rusavhengig opplevde jeg å ha få reelle valg. Som frisk står valgmulighetene i kø. Erkjennelse av å være handlekraftig gir meg mye inspirasjon og mye livsglede. Livet er fullt av små, gode øyeblikk, sier Kristin Det er ikke få oppgaver organisasjonssekretæren i en sterkt voksende organisasjon som prolar skal ha oversikt over og ansvar for. Organisasjonssekretæren fungerer som et viktig bindeledd mellom medlemmer og organisasjon i tillegg til å være den som har oversikt over de ulike medarbeideres aktivitets- og ukeplaner. Medlemskontakt, administrasjon og regnskap er også oppgaver Kristin stortrives med å ha hånd om. Navn Kristin Halvorsen Bor Haslum, Bærum Alder 35 år Sivil status Ugift. Samboer med pusen Ronja og kjæreste med Truls Favorittmat Thaimat og pinnekjøtt Musikk Built to spill, band of horses, her kan jeg nevne hundre bra band umulig Favorittforfatter Khaled Husseini, Mankell, jo Nesbø... og annet lettlest krim Hva liker du aller best ved jobben din som sekretær i prolar? Selvstendigheten. Hva gjør du på fritiden? Jeg er i gang på Elixia og leser bøker. Hva mener du om LAR som behandlingsform? Jeg mener at LAR er en livsviktig medisin/ behandling for mange. Det er mye galt. Mener også bestemt at det er vanskelig å oppnå rusfrihet med kun å motta medisin, om man ikke engasjerer seg i noe det er samme hva egentlig, så lenge det gir noe til den det gjelder! Positive/negative karaktertrekk ved deg selv? Positive, jeg er lojal, takknemlig, har lett for å le, snill (mot dyr! Hehe!!!), nøyaktig. Negative, jeg er utålmodig. Hva gjør deg forbannet? Folk som ikke er snille mot dyr! Trangsynte byråkrater. Hva gjør deg glad? Alt fra noe så enkelt som nyvasket leilighet til å ha en bedre reise foran seg! Hva engasjerer deg og har du noen forbilder? Jeg har vel ingen spesielle forbilder, men blir engasjert av mennesker med mye energi og mye engasjement. Har du en livsdrøm hvilken? Lære å surfe på Puerto Rico ta ett friår! Hva ville du gjort om du var Helse- og omsorgsminister for en dag? Sørget for at de som trenger LAR får det, og gjort det mye vanskeligere å skrive ut pasienter fra LAR uten egen vilje. Samtidig ville jeg sørget for at alle i Norge heretter kun skulle betale egenandel for tannbehandling! Det har Norge råd til! 16 prolar prolar

10 Skråblikk Skråblikk Muligheter for folk i LAR - opptrappingsplanen og statsbudsjettet Rusmiddelavhengige skal tilbys den hjelp de har behov for, brukerne skal gis økt innflytelse og pårørende skal ivaretas bedre. Dette er de viktigste ambisjonene som ligger i opptrappingsplanen for rusfeltet. Tekst: Gitte Huus-Martin Blindheim Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse For 2009 styrker Regjeringen rusfeltet med 300 millioner. Disse skal brukes til økt satsing innen opptrappingsplanens hovedmål: tydelig folkehelseperspektiv bedre kvalitet og økt kompetanse mer tilgjengelige tjenester økt sosial inkludering, forpliktende samhandling økt brukerinnflytelse bedre ivaretakelse av barn og pårørende. En av budsjettvinnerne er kommunene, noe mange med rusmiddelproblemer vil være glade for. De fire ulike ordninger som skal stimulere til økt innsats og mer treffsikre tilbud i kommunene, er styrket med 60 millioner i En av disse ordningene er øremerket oppfølging av LAR-brukere. Styrkingen skal brukes til å øke kapasiteten og heve kvaliteten i det kommunale rehabiliteringstilbudet. I 2008 fikk 46 kommuner støtte til dette, og økt ramme for 2009 gir rom for nye kommuner til å søke. Pasienter i LAR vil også kunne nyte godt av tilskudd til lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere og styrking av kommunenes helhetlige tjenestetilbud. Flere skal få individuell plan med helhetlig oppfølging både før, under og etter institusjonsopphold eller fengsel. Et annet spennende tiltak er innføringen av et tre - årig forsøk med koordinerende tillitspersoner i utvalgte kommuner. Formålet er å bidra til at mennesker med store rusmiddelproblemer skal få bedre tilgang til et mer helhetlig og mer individuelt tilpasset tjenestetilbud. Tillitspersonene skal følge brukerne gjennom hjelpeapparatet og bidra til at de får tjenester de har behov for, slik som arbeid/aktivitet, helsehjelp, bolig, økonomisk rådgivning, nettverksarbeid og hjelp ved kriser. Økt brukerinnflytelse Brukerinnflytelsen skal styrkes i Brukerne skal ha innflytelse på eget tjenestetilbud og på politikkutforming, organisering og systematisk kvalitetsarbeid i tjenestene. Helsedirektoratet vil invitere brukerorganisasjonene til et samarbeid i 2009 for sammen å vurdere hvor det er viktigst å ta fatt for å sikre brukerne medvirkning. Planlegging og utforming av tiltak i samarbeid med brukerne er et lovkrav og en forutsetning for god kvalitet. Tjenestene skal arbeide slik at brukerne gis reell innflytelse over innholdet. En av de største utfordringene er at brukernes behov ikke tas nok hensyn til når tjenestene utvikles. Også helseforetakene har fått melding i statsbudsjettet om å prioritere økt pasientinnflytelse i Bedre ivaretakelse av barn og pårørende Det samme gjelder arbeidet med pårørende innen rusfeltet. Helsedirektoratet har foreløpig kartlagt tiltak for pårørende. I arbeidet med personer med rusmiddelproblemer skal man ta med eventuelle barn og pårørende, vurdere om også disse har hjelpebehov og bidra til at de får hjelp. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og Lærings- og mestringssentrene. Det skal foretas en kartlegging av hvilke sentre for brukere og pårørende som finnes, hvilke funksjoner de har og hvordan samarbeid med sentrene best kan foregå. Tiltaket må ses i sammenheng med arbeidet for å bedre samarbeidet med pårørende og den planlagte nasjonale konferansen for og med pårørende til personer med rusmiddelproblemer. Rusrådgiverne skal bidra til at kommunene i større grad tar i bruk brukermedvirkning og har tilbud til pårørende av personer med rusmiddelproblemer. Samordning Hjelpe- og behandlingsforløpet til rusmiddelmisbrukere er preget av brudd, og arbeidet med individuell plan må målrettes bedre. Rusmiddelavhengige har i særlig grad behov for sammensatte og tilrettelagte tjenester, og det er først når samhandlingen mellom tjenestene fungerer godt at man får til de beste tjenestene. For å bedre samhandling mellom nivåene skal en bedre de regionale helseforetakenes veiledning til kommunene og kommunenes formidling av kunnskap til helseforetakene. Mange pasienter i TSB sliter i tillegg til ruslidelser også med psykiske lidelser. Tjenestene må være organisert slik at de på en best mulig måte er tilpasset de sammensatte hjelpebehovene pasientene har. Helsedirektoratet anbefaler at det etableres ruspoliklinikker i alle Distriktspsykiatriske sentra (DPS), og at disse samlokaliseres. I 2008 hadde 33 av 75 DPSer et rustilbud i poliklinikken. Helsedirektoratet har i oppdrag å utarbeide/ferdigstille flere veiledere og retningslinjer for rusfeltet. I 2009 utgis LAR- retningslinjen, retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse og dessuten nasjonale faglige retningslinjer for gravide i LAR og oppfølging av familier med barn opp til skolealder. Bedre kapasitet Kvaliteten og kapasiteten på tjenestene i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) skal styrkes. I tillegg til en generell styrking er tilskuddet til LAR økt. Innen TSB er det særlig behov for å øke kapasiteten, og det er fortsatt et krav at veksten skal være høyere innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i andre deler av helsevesenet. Mer tilgjengelige tjenester Meningsfulle aktiviteter, arbeid, mestring og livskvalitet er grunnleggende i den enkeltes rehabiliteringsprosess. Innføring av kvalifiseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal bidra til at også personer med rusmiddelproblemer får flere muligheter til å delta i arbeidslivet og i andre aktiviteter. 18 prolar Skråblikk er spalten hvor eksterne skribenter kan ytre sine meninger. Artiklene som publiseres her er ikke nødvendigvis i tråd med hva prolar står for prolar

11 Oppmerksomheten ProLARNYTT OPPMERKSOMHETEN Juleoppskrift ProLARNYTT BLOMSTEN ProLAR oppfordrer deg til å melde inn kandidater til prolarnytt oppmerksomheten. Vi vil i hvert nummer dele ut en blomst til personer som har utmerket seg. Det kan være pasienter i LAR, pårørende, fagfelt,politikere, institusjoner, eller andre LAR venner. Kravet til nominasjon er at personen/institusjonen har gjort noe positivt for å bedre muligheter, rettigheter, eller rett og slett gjort hverdagen til folk i LAR litt hyggeligere på en eller annen måte. ProLARNYTT`s Juleglede Vi i prolarnytt ønsker å gi en oppmerksomhet i hvert nr. av bladet vårt. Denne oppmerksomheten gis til en person som har utmerket seg, eller gjort en god innsats for å bedre hverdagen til folk i LAR. Vi i prolarnytt redaksjonen syntes at vi burde bruke julenummeret til å gi en forsmak på det vi håper at skal bli en tradisjon. Personen vi ønsker å rette en spesiell takk til i dette nummeret er: Bjørn Bestorp, leder i LAR Telemark. Vi mener at han har vært villig til å lytte, respektere, og ta på alvor de tilbakemeldingene pasientene i LAR- Telemark har ytret. Det er et viktig skritt i riktig retning på veien mot å sette individ foran system. Dette er noe vi i prolar jobber med daglig, og vi setter derfor stor pris på at slike praktiske eksempler på endring, til det beste for menneskene i LAR gjennomføres. Vi i redaksjonen ønsker deg en riktig god jul, og julegleden er nå på vei til deg Bjørn! ProLAR-NYTT KAKTUSEN Dette er utmerkelsen til de som trenger et lite spark bak. Er det noen som kunne trenge en oppfordring til å tenke nytt, eller som rett og slett har gjort en skikkelig blemme? Da er det bare å sende forslag til oss i redaksjonen. Så kanskje er det akkurat din kandidat som får en kaktus fra oss tilsendt, med oppfordring om å gjøre ting litt annerledes neste gang. Forslag sendes til : redaksjonen@prolar.no. Eller kontakt Ronny Bjørnestad på tlf prolar MED NY NETTSIDE Etter noe nedetid på prolar sin nettside, er det er med glede vi har relansert helt nye nettsider! Nettsiden vil være en viktig kanal for informasjon om vårt arbeid, aktiviteter, arrangementer, innmelding i prolar og ikke minst en nyttig side med relevant informasjon til vår målgruppe. Håper dere liker den nye nettsiden vår! Julebaksten PEPPERKAKEHUS DETTE TRENGER DU DEIG 500g smør 3 dl lys sirup 6 dl sukker 3 dl fløte ca. 20 dl hvetemel 1 ts nellik 1 ts pepper 1 ts malt ingefær 5 ts kanel, 3 ts bakepulver + litt mel til utbaking av deigen. GLASUR 500g melis 2-3 eggehviter, + noen dråper sitron. PYNT MASSE GODTERI, bomull til snø, sølvpapir til skøytebane, seigmenn/damer, og små nisse figurer, osv. Her er det kun fantasien som setter grenser FREMGANGSMÅTE KAKEDEIGEN Bland sirup, sukker og smør i en kasserolle. Varm det opp til sukkeret er smeltet, og det er blitt en jevn blanding. Ta kasserollen til side, og avkjøl blandingen. Rør inn fløten, tilsett mel og krydder. NB! Rør godt! Deigen må være ganske fast, da den kan flyte litt ut under steking. Dekk til deigen, og sett den kjølig. (Helst til neste dag) Ta ut deigen, kna godt, og skjær ut delene/figurene. Avkjøl på rist! NB! Hvis deigen flyter ut under steking, bruk en skarp kniv til å kutte formene rene mens deigen enda er varm. MELISGLASUR Visp eggehviter til de er halvstive og tilsett melisen. Visp det sammen til en klumpfri glasur, og tilsett noen dråper sitron. MONTERING Lim tak og vegger sammen med smeltet sukker. PYNT Sett kake huset på et sikker underlag, som kan flyttes. (Et brett el.lign.) - Bruk bomull til snø. - Sølvpapir blir en flott skøytebane - Ikke spar på godteriet, fyll på! - Bruk melis til å drysse ny snø over landskapet til slutt. God fornøyelse! 20 prolar prolar

12 Ekspertpanelet Ekspertpanelet Spørsmål & svar Spørsmålene er besvart av Andreas Meeg - Bentzen Hvordan fungerer gjeldsordningen? Gjeldsordningen skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. En gjeldsordning kan innebære utsettelse av betaling, at kreditorene helt eller delvis gir avkall på renter og omkostninger, eller at hele eller deler av gjelden faller bort. Gjeldsordingen, enten den er frivillig eller tvungen, varer normalt i 5 år. En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom skyldneren og kreditorene som er utarbeidet ved bistand fra namsmannen. Q& A Tvungen gjeldsforhandling kan begjæres overfor domstolen dersom frivillig gjeldsordning ikke kommer i stand og skyldneren ønsker å holde fast ved det forslag som er utarbeidet sammen med namsmannen. Det er da ikke skyldneren som blir tvunget til gjeldsordningen, men kreditorene. I løpet av gjeldsordningsperioden må skyldneren sette av den del av nettoinntekten (inntekt etter skatt) som overstiger de nødvendige utgifter skyldneren har til å bo og forsørge selg selv og sin familie. Det overskytende går da til kreditorene i form av faste avdrag hver betalingstermin. Det er viktig å være klar over at man som utgangspunkt bare kan oppnå gjeldsordning en gang i livet. Dersom skyldneren ikke overholder sin del av avtalen, kan kreditorene når som helst begjære ordningen opphevet. Dersom retten godtar en slik begjæring fra kreditorene, er skyldneren tilbake der han startet før gjeldsordningen. Det er derfor viktig å ha realistiske mål når gjeldsordningsavtalen utarbeides. Hvem kan få en slik ordning? Det er et vilkår etter loven at du er varig ute av stand til å betale gjelden din, og at frivillig ordning (uten bistand fra namsmannen) skal være prøvd før det inngås gjeldsordning. Varig ute av stand betyr at du ikke har mulighet til å nedbetale gjelden din i overskuelig fremtid. I rettspraksis har man lagt til grunn et perspektiv på år. Det er mange forhold som må tas i betraktning i en slik vurdering, for eksempel hvor ny eller gammel gjelden din er, hva slags gjeld det er snakk om, inntektsmuligheter osv. Kravet om at du selv må ha prøvd å komme frem til en avtale med kreditorene før du søker gjeldsordning er foreslått lempet i det nye høringsutkastet til loven. Videre et det et vilkår at gjeldsordningen ikke åpenbart vil virke støtende for andre, f.eks. dersom skyldneren på illojal måte har tatt opp gjeld for å oppnå gjeldsordningen. Også de tilfeller der skyldneren vil sitte igjen med store verdier etter endt gjeldsordning, kan virke støtende på andre. Har du spørsmål angående forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på Foto: Tord Morsund/M-Ark Andreas Meeg - Bentzen Advokat og frivillig ved Gatejuristen Dagfinn Haarr Spesialist i allmennmedisin,fastlege og kommunelege Hva er forskjellen på kreditor gjeld, og straffegjeld? Straffegjeld referer seg til pengekrav man kan bli idømte i en straffesak, f.eks. erstatning og/eller oppreisning til fornærmede i saken. Kreditorgjeld er all øvrig gjeld man opparbeider seg i det daglige. Dersom en ikke ubetydelig del av en skyldners gjeld stammer fra straffbare forhold, kan dette være til hinder for å få åpnet gjeldsforhandling som omtalt i spørsmål 1. Etter loven gjelder dette derimot bare dersom gjelden stammer fra straffbare forhold avgjort ved dom eller forelegg i løpet av de tre siste årene før søknad om gjeldsforhandling leveres. Kan en erstatningssak foreldes etter hvor mange år? Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år fra den dag da fordringshaveren (den som har krav på erstatningen) tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse (forfallstidspunktet). Loven gir imidlertid tilleggsfrister for krav på skadeerstatning eller oppreisning når skadelidte ikke har nødvendig kjennskap til skaden eller dens omfang, eller at vedkommende ikke vet hvem som har voldt skaden. Kravet vil i slike tilfeller først foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Men kravet vil likevel foreldes senest 20 år etter at den skadegjørende handling opphørte. Q &A Dersom man er idømt erstatningsansvar, løper det en 10 års foreldelsesfrist fra domstidspunktet. e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: prolar Rådhusveien Søgne Elisabeth Lundstrøm Rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo Spørsmål stilt av en LAR bruker. Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver i Sosialog helsedirektoratet, avd. Rusmidler 22 prolar prolar

13 Kontakt oss hamar sandvika Lise Lene Jeanette Per Erik Kristin Lise Aasmundstad STYRELEDER Fagansvarlig internasjonal profil mob Per Erik Hagen STYREMEDLEM Fagansvarlig Fengsel/Kriminalomsorg og ansvarlig leder for regionsrepresentantene mob Lene Midtsundstad STYREMEDLEM Fagansvarlig Medlemsrekrutering mob Kristin Halvorsen ORGANISASJONSSEKRETÆR mob Tlf Ida Ronny Heidi Jeanette Rundgren REGIONSREPRESENTANT Innlandet- Hedemark/Oppland. Tom Gravbråten REGIONSREPRESENTANT Innlandet- Hedemark/Oppland. Representantene kan kontaktes på mail søgne Visjon prolar skal jobbe for at folk i LAR får de beste forutsetninger for å oppnå en god rehabilitering og økt livskvalitet. Tom Ida Kristine Olsen DAGLIG LEDER Fagansvarlig graviditet mob ida@prolar.no Ronny Bjørnestad REDAKTØR PROLAR-NYTT mob ronny@prolar.no Heidi Aasen PROSJEKTLEDER Lykken i lomma -livet med LAR mob heidi@prolar.no HOVEDKONTORET Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika Tlf e-post post@prolar.no REDAKSJONEN Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post ronny@prolar.no prolar er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i våre krav om bedre forutsetninger for LAR-pasienter. Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemsskap. Støttemedlemsskap koster 200,- pr år, mens det for våre hovedmedlemmer er gratis. Medlemsskap medfører ingen forpliktelser. Våre medlemmer vil motta medlemsbladet vårt prolar-nytt som blir diskret tilsendt per post. Det finnes elektronisk innmelding på vår webside Der vil du også finne mer informasjon om oss og hvilke saker vi jobber med nå. Har du lyst å bli medlem? Eller kjenner du noen som kunne vært interessert i et medlemskap? Ved et medlemsskap i prolar er du med på å styrke vår brukerorganisasjon og du vil være med på å sette LAR-pasienters rettigheter i fokus. Vi har stor tro på at vi i fellesskap kan gjøre en forskjell. Derfor trenger vi nettopp deg som medlem! Har du lyst til å skrive for prolar-nytt? Eller har du forslag på saker? Vi vil gjerne høre fra deg! Ta kontakt med redaksjonen på mail: ronny@prolar.no eller send post til prolar, Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne. Innleveringsfrist av saker er 5. februar 2009 Neste nummer av prolarnytt kommer ut i mars 2009 medlem prolar trenger deg som SVARKORT Ja, jeg tegner meg som medlem i prolar sett kryss HOVEDMEDLEM bruk blokkbokstaver navn adresse postnr poststed telefon e-post signatur STØTTEMEDLEM prolar Pb Sandvika Husk porto som brev Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 200,- pr år. prolarnytt blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår webside. For mer informasjon, se

14 Vi takker Rusmiddeletaten og MAR Oslo for støtten av vår organisasjon.

15 prolar-nytt utgis av prolar - Nasjonalt forbund for folk i LAR Returadresse: prolar Rådhusveien Søgne post@prolar.no