Organ for Hugulia velforening. Dugnad. s.18. er ikke bare jobb... Sommerens vekkerklokker. Påskeskirennet. Møt Thomas. s.10. s.8. s.

Transkript

1 Organ for Hugulia velforening ÅRGANG 30 NR Dugnad er ikke bare jobb... s.18 Sommerens vekkerklokker Påskeskirennet s.10 Møt Thomas s. 14 s.8

2 Redaktørens hjørne Når dette leses er over halve sommeren over. Men fatt mot, det kan være varmt i været lenge, og høsten på fjellet er bare å glede seg til. Håper dere har hatt en fin sommer, enten dere har vært på Hugulia eller andre steder i verden. Det var en kort vår på Hugulia i år. Kulda og snøen holdt seg nesten til pinse. Og de ivrigste skiløperne var på ski over Elgsmyra 17. Mai. Det må vel være rekord. Men sannsynligvis kommer det en korrigering til redaktøren fra en av veteranene som kan fortelle at man har gått på ski senere enn 17. mai. Og det vil igjen bare bekrefte at det er intet nytt under solen. Greit for meg bare den skinner. Den skinte dessverre ikke så mye på dugnaden pinseaften. Det var nok noen solgløtt, men de greide ikke å varme opp den kalde vinden. Men det gjorde ikke noe. Det varmet å se at så mange Hugulianere stilte opp til innsats midt i pinsehelgen. Og det var litt av en jobb som ble gjort. Dere kan lese om det et annet sted i bladet. Men det er imponerende at det kommer over femti arbeidsomme personer for å jobbe for fellesskapet på Hugulia i fritiden. Dette bekrefter vel artikkelen som sto i "Hytteliv" etter påske, at Hugulia er helt unik når det gjelder å få folk til å stille på dugnad. Dugnad har også den synergieffekten at man blir kjent med hverandre. Stort sett kjenner man de som bor på de nærmeste hyttene, men på dugnaden kommer man i kontakt med folk som kanskje bor på et helt annet felt. Og det er hyggelig. Man behøver ikke nødvendigvis bli omgangsvenner selv om man har snakket sammen på dugnaden, men det er alltid å hyggelig å se et kjent ansikt når man møtes i skiløypa eller går en tur på veien. Ellers håper jeg mange har fått brukt den nye badebrygga både til å bade og fiske fra. Det var litt av en jobb å få satt ut brygga etter at de mest praktiske iblant oss hadde montert den på land. Tor Holmgren og Morten Østensen hadde kjørt den opp helgen før dugnaden. Vannet var kaldt og vinden sterk da brygga skulle bukseres på plass. Men med pågangsmot, kalde hender og innsatsvilje ble den forankret i den gamle. Og nå har den ligget der i hele sommer som om den hadde vært der bestandig. Det ble også i år satt ut både stor og liten fisk. Av egen erfaring vet jeg at når fisken først har kommet i tjernet, har den overhodet ikke tenkt å dra der ifra. Den går så dypt den kan, og ler hånlig av både den marken jeg bruker eller det nyeste på markedet av dyre spinnere. Selv om Abu nærmest garanterer napp hvis man bruker akkurat den. Men det er kanskje det som er så fascinerende med å fiske. Man vet aldri om man får noe. Men det er alltid noen storfiskere iblant oss, så hvis dere har en fiskehistorie å dele med Hugustubbens lesere, tar jeg den imot med glede. Historiene kan gjerne inneholde milde overdrivelser. God sensommer og høst ønskes dere alle. Stoff kan sendes til: Arne R. Bjørnstad, Kløftaveien 51, 1352 Kolsås eller mailadresse: arne@moksnes.no Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Åpningstider: Mandag-Torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, se oppslag ved butikken! Vi bringer varer etter avtale! Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: Telefaks: E-post: joker.ulsaker@nilsen.net 2

3 FORMANNEN HAR ORDET: Møt fram på generalforsamlingen 9. september! Det går mot høst, og det betyr at det er tid for å gjøre opp status for et nytt driftsår i velforeningen. Beretning, regnskap og budsjett følger vedlagt til medlemmene, og dette gir hver enkelt en mulighet til å si sin mening om velforeningens arbeid i året som har gått og forslå forbedringer for året som kommer. Vi som sitter i styret, får mange positive tilbakemeldinger på arbeidet som blir gjort. Det er innsats fra mange enkeltmennesker som gir synlige resultater. Aller mest synlig er kanskje forbedringen er området rundt Hugulitjern. Her har vi fått utvidet bade-/fiskebrygga (bl.a. med tilskudd på kr 5.000,- fra Nordre Land Kommune), og med den fine sommeren vi har hatt, har brygga virkelig fungert som badebrygge i sommer, samtidig som det har vært en hyggelig møteplass for fjellfolket. For å sikre et hyggelig vannspeil trengs det mer innsats for å få fjernet øyene som flyter opp i tjernet, men dette blir nok kontinuerlig jobb i årene fremover. For tredje året på rad ble det under vårdugnaden satt ut fisk i Hugulitjern. Vi håper du som får fisk, melder fra ved å legge en lapp i postkassa ved bommen så vi får en tilbakemelding på hva utsettingen gir av resultater. Også i år er det registrert ørretyngel i bekken, så alt tyder på at det gytes der, og det er jo veldig positivt for fremtidig fiske. Økt kontingent for veibrukerne De fleste husker vel diskusjonen vi hadde med veibrukerne for noen år siden om størrelsen på kontingenten deres. Ifølge avtalen som ble inngått, skal kontingenten nå økes fra 50 til 60 % av hva de fullverdige medlemmene skal betale. Noen av veibrukerne er blitt fullverdige medlemmer fordi de mener at arbeidet velforeningen gjør i forbindelse med løypekjøring, oppgradering av Hugulitjern osv. også er til stor glede for dem. Vi synes selvfølgelig det ville være veldig positivt og hyggelig om flere veibrukere hadde markert at tilbudene i tillegg til veivedlikehold er så positive for dem at de melder seg som fullverdige medlemmer. Bare ta kontakt! Fisk og ny hytte i/ved Høgkampvann? Det arbeides for å få satt ut fisk også i Høgkampvann. Vi har dessuten i samarbeid med flere foreninger og Nordre Land Kommune startet arbeidet med å planlegge en ny hytte til turfolk ved vannet. Håpet er at det skal bli et hyggelig turmål lunt plassert inn i terrenget like ved vannet. Saken må selvfølgelig gjennom en politisk behandling og godkjenning, og ikke minst må det jobbes for en fornuftig finansiering. Vi i styret ser at dette kan bli et fint tilskudd til Synnfjell som rekreasjonsområde. Ny jaktsesong For mange er jakten på høsten årets høydepunkt. Det er grunneier som fordeler og selger jaktkort. Men til dere som jakter : HUSK at det er FORBUDT å jakte i hytteområdet! Noen ganger opplever en jegere i aksjon langs velveiene; det skal IKKE forekomme. Hvis noen opplever dette, så prøv å identifisere jegeren(e) slik at de kan bli rapportert til grunneier, slik at dette kan få konsekvenser for jaktkortet til vedkommende i fremtiden. Penger til løypelegger Det legges ned mye arbeid for å holde løypene i området vårt best mulig vintersesongen. Løypeleggeren eies som kjent av Slåtten Seter Hyttevelforening, Hugulia Fjellstue og Hugulia velforening i fellesskap. I tillegg til eierne bidrar mange foreninger og enkeltpersoner og Nordre Land Kommune til den årlige driften. Vi sliter for å opprettholde en trygg økonomi på dette området og er derfor veldig takknemlige for alle bidrag som kommer inn. Salg av T-skjorter og postkort har bidratt til at vi til tross for store utgifter i år klarer å få driftsregnskapet til å gå i balanse, men vi sliter med å tilbakebetale lånet som ble opptatt da maskinen ble innkjøpt. Vi tar svært gjerne imot nye, kreative forslag til hvordan inntektene kan økes! Stor flott utsiktstomt i Hugulia Velforenings hytteområde nr. 13 ledig! Interesserte kan ta kontakt med Rolf Rollheim (mobil ) for visning/nærmere opplysninger. 3

4 Akebakken 2006 Skjærtorsdag i påsken ble ikke akkurat slik vi er vant med. De siste årenes arrangement i akebakken har vært i strålende sol. Men i år var ikke værgudene på vårt parti. Snøen lavet ned, og snøfillene var store som A4-ark. Grillingen ble avlyst, men de akeglade lot seg ikke skremme av været. Det ble etter hvert ganske mange barn og voksne som satte utfor bakken i forskjellige farkoster. Snøværet ga seg litt etter litt, og voksne og barn koste seg med det været som var. Det var til og med noen som hadde med ved og laget bål for grilling av pølser. Så det som i utgangspunktet så ut til å bli en mislykket dag, ble vellykket for de aller fleste. Bildene taler for seg. Fotos: Arne R. Bjørnstad 4

5 En flytebrygge forteller sin historie Av Eva Holmgren Kjære leser, vet du virkelig hvordan jeg har kommet på vannet i Hugulitjernet? Historien startet med at både jeg og mange av mine kamerater var store, stolte trær i skogen i Østfold. En dag hørtes et kjempebrak, og før jeg visste ordet av det, ble jeg hugget ned og kappet opp av lokale skogprodusenter. Deretter ble jeg kjørt til Rygge til noe som heter S.S.Bygg ans. Der fortsatte de jobben med oppkapping, måling, tegninger og til slutt ble jeg et ferdig byggesett på noe de kalte flytebrygge. Jeg lå lenge og ventet. Det var trangt, og flere tunge byggesett ble stablet opp på meg. På et kaldt lager lå vi og snakket og hvor vi kom til å havne. Skrekken var å havne i salt sjø, hvor tang, tare og grov sjø ville ødelegge oss fullstendig. Endelig ble det min tur. Det kom en mann kjørende og de la meg opp på en stor tilhenger. Skrekk og gru, tenk om jeg ramlet av på motorveien? Heldigvis gikk det bra, veien var rett og fin og hele meg var intakt når vi kom fram. Sa jeg kom fram? Å nei, du, vi var langt fra fremme. Jeg hørte mannen snakket om noe som het Hugulia, det hørtes hyggelig ut, tenkte jeg og belaget meg på en behagelig kjøretur. Turen startet fint, men etter en drøy time ble jeg kvalm. Jeg ble svingt hit og dit og svingene kom fortere enn jeg likte. Jeg tittet etter vann, men vi bare kjørte og kjørte, forbi Brandbu, Hov i land og Dokka. Så gikk ferden oppover, høyere og høyere og det åpenbarte seg en fantastisk utsikt som tok pusten fra de impregnerte plankene mine. Langt om lenge parkerte vi ved et lite tjern, det var fremdeles is på vannet og jeg hørte måkeskrik i det fjerne. På forhånd hadde det vært noen og støpt fundament slik at jeg ikke skulle flyte av gårde. Sement var fyllt i to store spritfat og de var plassert trygt på bunnen av tjernet. Det var en kald dag da de begynte å skru meg sammen. Jeg prøvde å advare de to som jobbet med meg at de skrudde meg feil. Flyteelementene var ikke riktig satt på. (Elementene kommer egentlig fra Sverige, men det sa jeg ikke noe om), ikke rart at det gikk galt! Helga etter var det stor aktivitet rundt meg. Det ble ropt og banket, løftet og lirket i mange timer, og endelig lå jeg trygt ute på vannet. Det var en hel dugnadsgjeng som hadde fått meg dit. De eier meg visst alle sammen og ble veldig glade da jeg endelig var på plass. Jeg ble også glad da jeg møtte en gammel venn av meg. De som eier meg kaller den for gammelbrygga og meg for nybrygga. Gammelbrygga har nok mange historier å fortelle meg om Huguliafolket. Jeg gleder meg iallfall her jeg ligger. Nå er jeg nyoljet og klar for sommeren, måkeskitt og glade badestemmer. Og tar jeg ikke feil, kommer det hyggelige dugnadsfolket tilbake til høsten og gir meg en ny runde med olje og gode ord. 5

6 TJÆRALIN Maling, Oljedekk, og Beis Dokka Farge og Miljø Sentrumsbygg 2870 Dokka Tlf.: Mobil: Telefaks: Våre åpningstider er: Man-Tors Fre Lør ( 6

7 Vi har fått en fin tegning fra Henning! Vi tar gjerne imot flere fine tegninger. Torpa Tre og Møbler Leverer på bestilling Heltre kjøkkeninnredning Heltre baderomsinnredning Heltre garderober og senger Alt etter mål. Lakkert, beiset eller aldringsmalt. Be om tilbud. Torpa Tre og Møbler 2884 Aust-Torpa Telefon verksted: Telefon privat: E-post: 7

8 Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Nå kan du holde øye med hytta di selv hele året gatehjørner eller foran inngangen til viktige adresser i byen. Det fjernstyres via et GSM-abonnement og tar bilder via internett eller SMS på mobiltelefonen. Kameraet kan stå hvor som helst bare det ikke peker mot solen. For rundt dobbel pris kan kameraet fjernstyres i forskjellige retninger, i rene James Bond-stil. -Men det koster vel flesk? -Hugulia-folk skal få en spesialpris på å få det installert, sier Thomas Werner og tar frem kalkulatoren. Kr inkludert moms! Du kan gjerne montere selv, eller vi svipper innom når vi er i nærheten. Eller totalt med et årsabonnement kr Abonnementet hvert år senere er på kr. 588 som innbetales til leverandøren: < Her kan du dessuten lese mer om alle mulighetene, sier Thomas Wærner. Hyttefolk på Hugulia husker at det vesle røde bygget tidligere tilhørte Vokks AS. For tre år siden startet Thomas Wærner (33) og hans kamerat Kenneth Berge (24) firmaet Torpa El-installasjon, som vi kjenner fra en fast annonse i Hugustubben siden Begge to har røtter i både Aust-Torpa og Nord-Torpa. Thomas Wærner med sin egen utrykningsbil. Firmaets hovedkontor i bakgrunnen kjenner vi igjen fra nede i Torpa-krysset når du svinger inn og har bare 20 km igjen til hytteeventyret vårt i Hugulia Siste nytt til hyttefolket på Hugulia! Nå kan du sitte hjemme i stuen og følge selv med på hvordan været er, hvor mye snø det har falt, eller om ubudne gjester beveger seg foran hytteinngangen. -Jeg har stor tro på dette produktet i fremtiden, sier Thomas Wærner. Han er den nye daglige leder for Torpa El-installasjon AS, som du skimter bygget til bak hamburgerkiosken i krysset når du svinger av fra veien mellom Dokka til Lillehammer, og det er nøyaktig 20 km igjen til vårt hytteeventyr. Det er som et digitalt overvåkingskamera vi kjenner fra trafikken eller på mange 8 De har hatt mange oppdrag på Huguliahyttene. Folk flest er så fornøyd at de også har tatt ut på langtur til Oslo, Asker og Bærum fordi Hugulia-folk gjerne har ønsket at de også kunne ta oppdrag der de bor resten av året. -Dette har vært mulig ikke minst fordi Kenneth som eier halve selskapet vårt bor det meste av tiden i hovedstaden, forteller Thomas. Thomas selv er født og oppvokst i en kunstnerfamilie på Frogner med hytte i Nord-Torpa, ikke langt fra nærbutikken vår på Hugulia. Familien tok ett arbeidsår i kunstnerdalen Torpa, og vesle Thomas gikk derfor hele 6. klasse på skole her i bygda.

9 Alle som rykker ut fra Torpa El-stallasjons hovedkontor har sin egen utrykningsbil, full av alt verktøy og utstyr man trenger til enhver tid. Dermed slipper man ustanselig å kjøre frem og tilbake til et sentralt lager. Bilenes utstyr og lager er verd over kr. Så de kjører rundt med hvert sitt verksted. Til gjengjeld er ikke kontoret større enn de kan få plass til i brystlommen. Altså en bitte-liten bærbar super-datamaskin som fungerer både som telefon, arkiv, , ja, alt som kan sendes trådløst gjennom luften. Oversikt over materiellbeholdning, kundekartotek, timeskriving, kalender, avtalebok, planer for befaring, alltid oppdatert på hva jobben hittil har kostet etc. Slik ser et hjemmekontor for en håndverker ut i våre dager. Denne lille datamaskinen gjør nesten alt papirarbeidet. Siden 1991 har han selv bodd som 3. generasjon på fritidshuset til familien, med vakker utsikt utover hele dalen. Fru Birgitte jobber i hjemmesykepleien i Torpa, og sønnen Hermann på 1,5 år går i barnehage nede ved Fagerlund. Kenneth Berge, som altså bor i Oslo, er på sin side oppvokst på en gård i Aust-Torpa. De to gründerne kjenner derfor hele Torpasamfunnet som sine egne lommer i arbeidsdressen. -Fra barndommen husker jeg livet på Hugulia fjellstue best, men også alle turene opp til Spåtindtoppen, sier Thomas Wærner. løpet av våren og sommeren. Nye hytter har vi masse å gjøre med. Vi drar gjerne ut på befaring. Det koster ingenting ekstra. Da får vi bedre innblikk i hva folk ønsker å få utført. Vi er også fleksible, og kommer gjerne ut i helgene når folk er på sine hytter. Eller vi får nøkkelen deres i butikken. Snakk om effektive gutter. Papirarbeidet er redusert til et mikroskopisk minimum. Hyttefolk som er født før 1970 kan bare måpe over hvor effektivt stadig nyere generasjoner greier å drive et kontor sammen bare ved å trykke en blyantspiss på en liten skjerm med bitte små tastatur og ikoner. Og ikke vær redd for å ringe dem til alle døgnets tider! De reklamerer med døgnvakt i annonsene deres i Hugustubben. -Det er sjelden noen ringer om kvelden, men vi vil gjerne være tilgjengelig også straks hvis det oppstår noen krise, sier Thomas Wærner. -Hva er det folk ringer og ber dere utføre? -Stort sett er det hytteoppdrag. 95 % dreier seg om hytter. Vi er fire mann som har Torpa-markedet. I tillegg til meg selv har Stian Rustestuen ansvar for Synnfjell, Torje Høyesveen og Vebjørn Thorsen er firmaets elektrikere og Thomas Nettum går læretiden hos oss, forteller Thomas Wærner. I tillegg begynner Stian Berge, bror til Kenneth, som lærling her når han er ferdig med skolen neste år. -Når er det høysesong? Mest mellom august og jul. Ikke minst med nybygg eller tilbygg som er bygget i Fra ca kr. til 6500 kr. kan du få et slikt fjernstyrt elektronisk øye på hytta di i Hugulia. 9

10 Tekst og fotos: Arne R. Bjørnstad Påskeskirennet

11 Påskeaften var det duket for skirenn igjen. Været var ikke det aller beste, men heller ikke så ille at det var noe å klage over. Selv om solen ikke skinte på himmelen, var det som vanlig mange blide mennesker å se. Mellom 350 og 400 med smått og stort. Og det er det som er så hyggelig med dette arrangementet. Det er ingen øvre og nedre aldersgrense. Her er det deltagere fra 1 til 85 år. Hvilket annet skirenn kan oppvise maken? Og innsatsviljen var som vanlig stor. Både i det tradisjonelle skirennet og Natursti ble det utvist et usedvanlig pågangsmot. Selv om mange tydeligvis hadde bommet på smøringen la ikke det noen demper på innsatsviljen. Gammel og ung stormet gjennom løypene, og i Naturstikonkurransen var kunnskapene store. Det er imponerende hvilke kunnskaper mange har. Sannsynligvis spilles det mye Geni på hyttene i påsken slik at hjernen er i toppform når påskeskirennet går av stabelen. Spørsmål, svar og resultatliste for Natursti står i dette nummeret av Hugustubben. Som vanlig ble det et perfekt gjennomført arrangement. Det er imponerende hvor profesjonelle rennkomiteen er. Mange brikker skal på plass, og det er mye arbeid som legges ned på forhånd. Det er bare å ta av seg hatten for de som legger alt så godt til rette at det nesten ser ut som det går av seg selv. Ingen nevnt, ingen glemt. Men, det er nok et bevis på at Hugulia er et sted full av ildsjeler. Styret takker og bukker. 11

12 VINNERNE AV NATURSTI! POST 1 SPØRSMÅL 1. Heath Ledger heter en av skuespillerne i filmen "Brokeback Mountain", men hva het hans medspiller? 2. I hvilken film spiller Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner sammen i? (kinoaktuell nå) 3. Hvem vant "Dansefeber" på TV Norge, finalen gikk 20. mars-06? 4. Idol går nå på TV 2 på fredager, men hva het perso nen som frivillig trakk seg fra Idol-finalen? Fornavn holder! 5. Serie på barne-tv, finn ordet som mangler: "Bjørnen i det... huset" SVAR 1. Jake Gyllenhaal 2. Gymnaslærer Pedersen 3. Adil 4. Iselin 5. Blå POST 2 SPØRSMÅL 1. Hva er gjennomsnittslengden på en voksen huggorm? A. ca 67 cm B. ca 55 cm C. ca 82 cm 2. Hva er en varsler? A. Insekt B. Rovfugl C. Verktøy 3. Hva er en eikehjort? A. Voksen hunnhjort B. Småkake C. Bille 4. Knerten er Lillebrors beste venn. Men hva heter store bror til Lillebror? SVAR 1. A 67 cm 2. B rovfugl 3. C bille 4. Phillip POST 3 SPØRSMÅL 1. I hvilket fylke ligger Lom kommune? 2. Hvilken kjent norsk dikter er født i Lom? 3. Hva er Norges nasjonalstein? A. Thulitt B. Kvarts C. Mylonitt 4. Hvor høy er Galdhøpiggen? 5. Hvor høy er Spåtind? 6. Hva heter politimesteren i Kardemommeby? SVAR 1. Oppland 2. Knut Hamsun 3. A Thulitt moh moh. 6. Bastian POST 4 SPØRSMÅL 1. Hvem i idrettsverden ble og blir kalt "Kong Glad"? 2. Hvilken by feirer Nyttår først? A. New York B. London C. Roma 3. I hvilket land ble Røde Kors opprettet? 4. Hvor mange ben har en reke? 5. Hvilken side av kroppen sitter leveren på? 6. Hvem bodde Snehvit sammen med i skogen? SVAR 1. Hjallis 2. C Roma 3. Sveits ben 5. høyre 6. De syv små dverger POST 5 SPØRSMÅL 1. Hvem har skrevet diktet "Fanitullen"? 2. Hvem er de 3 store B-ène i klassisk musikk? 3. Hvilken norsk skøytestjerne ble profesjonell i 1936? 4. Hvilken bokstav forekommer oftest i navnene på ukedagene? A. G B. A C. D 5. Hva er favorittmaten til Ole Brum? SVAR 1. Jørgen Moe 2. Beethoven - Brams - Bach 3. Sonia Henie 4. B) A 5. Honning POST 6 SPØRSMÅL 1. Hvilken grønnsak, frukt eller bær kan bokstavkombinasjonene omorganiseres til? * RUEDR * PESINPLA * KRIDED = * LISSPÅSK = * SKUGLEGARNA = * DEDALD = * MOTAT = * ROLLEM = * NASANA= 2. Hvor mange maiskorn er det i dette glasset? A. 700 B. 800 C Tornerose er et kjent eventyr. Men hva stakk hun seg på som gjorde at hun sov i 100 år? SVAR 1. Druer, Appelsin Reddik Spisskål Slangeagurk Daddel Tomat Morell Ananas Et rokkehjul POST 7 SPØRSMÅL 1. Hvor ble Norges første flyplass anlagt? 2. Hvilken farge er Karmin? 3. Hvilken farge har den olympiske ringen nederst til høyre? 4. Hvilken by er H.C. Andersens fødeby? 5. Hva heter den siste filmen til Olsenbanden Junior? SVAR 1. Sola 2. Rød 3. Grønn 4. Odense 5. Olsenbanden jr. på cirkus POST 8 SPØRSMÅL 1. Levde ikke Fugleholmen Glad i mineraler Diare Frosset eng Gjorde hanen Fra "Eventyret; Syvende far i huset" Hvor i huset sov den syvende faren? SVAR 1. Vardø 2. Andøya 3. Steinkjer 4. Raufoss 5. Telemark 6. Gol 7. I et horn på veggen Familien Rolheim Familien Lie Familien Amundsen 12

13 Gevinstdryss fra Dal Jeg møtte Kari Nyheim og Lasse Solstad på vei fra Dal grendehus med favnen full av gevinster fra påskeutloddingen på Dal grendehus. Bildet taler for seg. Kanskje bør flere av oss svinge innom og ta noen lodd neste påske? Red NY WEBSIDE!!! Til deg som er vant til å gå inn på (Denne vil heretter bare inneholde tomt og hyttestoff) Og til deg som har link til denne siden fra før ber vi om å legge inn den nye websiden: På kan du nå lese om vår korte men morsomme oppdretterperiode. De flotte resultatene som omfatter; - Derbyvinneren Torpa Carl. - Deltakere i 4 klassikere allerede - 10 av 13 oppdrett til start (11 eller 12 av 13 i løpet av året kan jeg love!) - Hele 6 andelslag på 7 Torpa hester. - Du kan også lese om oppdretterens filosofi i det å ale opp hest, hvorfor du skal kjøpe unghest og selvfølgelig er det bilder og stoff om avlshopper og avkom. 13

14 Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Sommerens vekkeklokker Svanhild Ringen har i mange år vært Berits trofaste medhjelper med sauene hele året rundt De små lammene hopper og spretter omkring på låven, og må undersøke alt. Kraftfôr ligger trygt oppbevart i en gammel hjemmefryser Stolt mor viser frem sitt lille lam, som er født for bare under en time siden Vi møter dem i fjellet, og vi hører dem rundt hyttehjørnene hele sommeren. Og hvem synes ikke det er herlig å våkne til klangen fra sauebjeller i stedet for bylarm og hysteriske vekkeklokker? Hva ville Hugulia-fjellet vært uten sauene? Temmelig gjengrodd, i hvert fall. Tidligere i forrige århundre var det flere gjeter enn sauer i Torpa-samfunnet. De holdt villnis og buskas effektivt nede. Det sørger i stedet rundt 1700 sauer for i dag. Det store underet skjer i mai hvert år. Lammingen er litt av et syn. Plutselig spretter de små kattungene ut av magen til mor. Før det er gått 15 minutter, vakler de små ullnøstene forsiktig opp på sine egne ben. -Utrolig med sauenes instinkt. Vi mennesker kan ikke stå oppreist før det er gått over ett år. Lammene greier det på minutter. Til gjengjeld får vi leve mye lenger, sier Berit Gjerdalen på gården rett nedenfor Hugulia fjellstue. I over 30 år har sauene vært hennes kjæreste jobb. Hun kjenner de fleste Berit Gjerdalen forer et lam med melk fra tåteflaske. I bakgrunnen ser vi gården hennes, som ligger rett nedenfor Hugulia fjellstue Før de skal på fjellet vandrer sauene med hver sine lekne smålam omkring for å finne næringsrikt gress, til den dagen fôret er frodig nok oppunder tregrensen i fjellet 14 dyrene igjen gjennom hele sommeren. Akkurat nå beiter hennes 225 sauer i traktene rundt Fjellsetra, Bergsetra og Gammelsetra. Sauene og lammene fra Hugulia Nedre, som gården heter, merket med blå plastbrikker på ørene og gule bjellereimer, og utstyrt med både navn og telefonnummer hvis de skulle gå seg bort. I Hugulias hytteområder har andre sauebønder fra Nord- Torpa sine dyr, behørig merket med skilt og klaver (bjellereimer) fra gårdene som har hver sine farger. Hugustubben fikk være med på lammingen i mai i år, da 78 søyer nedkom med over 140 lam til sammen. Lammene er fiks ferdige fem måneder minus fem dager etter at væren har hatt sine hyrdestunder i fjøset før jul. Lammene kommer til verden sølete og brune, men moren sørger ganske fort for å slikke sine nyfødte hvite som rent ull. Mai er alltid en stri tørn for Berit og Trygve, og deres trofaste medhjelper, Svanhild Ringen som bor like ved bombua på veien videre nordover. Annenhver time må de ut i fjøset for å se om det er kommet nye lam, eller om moren trenger hjelp til fødselen. Om natten må Berit eller Trygve ut hver tredje time og se til at alt går som det skal.

15 Det store underet fortsetter de nærmeste dagene når vi får se de små ulldottene hoppe og sprette inne på låven. De må undersøke alt, bite litt her og der, gjøre seg kjent. Noen hopper bukk over hverandre eller ruller seg i høyet eller sagflisen fra Kistefos sag. De løper omkring og leker gjemsel, og er ikke det minste redd for fremmede. Det er så mye nytt som må utforskes i deres nye verden. Hvert lam kjenner igjen sin egen mor, og kaster seg ned på kne med forbena for å få tak i pattene og suge til seg melk. Allerede etter en ukes tid har de vokst seg ganske store. Så kommer tiden da det grønne graset ute er mer fristende for sauene enn tørrfor fra høyballene inne på låven. Da vandrer de stolte mødrene med lammene sine på slep rundt på jordene som strutter av næringsrikt og vårvakkert gress. Etter et par uker er gresset også høyere opp i fjellsidene blitt stort nok. Nå er tiden kommet for sauene og lammene til å takke for seg på gården og begi seg ut i den store verden. De søker opp mot fjellet, akkurat som oss trekkfugler fra byen. De klarer å passe seg selv i rundt 100 dager til tiden er kommet for å sanke dem inn igjen rundt 1. september. Tåteflasker for lam de må brukes hvis moren er syk eller i tilfeller hvor lammene ikke kan få melk fra sin egen mor Når lammene får noen uker på seg, begynner de å bli mer nysgjerrige og observerer alt som beveger seg i nærheten Berit er kasserer i Dal og Granvang Beitelag, som i fjor besto av sauebønder med til sammen 1752 sauer og lam og 147 storfe. Det er de som sogner til her på hyttefolkets egne beitemarker. Uansett utbygging av nye hytteområder var de fastboende som kom først. De har i uminnelige tider hatt juridisk beiterett også inne på det som senere ble hytteområder. -Tidligere kunne sauene og lammene sankes inn noe senere. Men nå til dags forlanger slakteriene å få inn dyrene tidligere og tidligere, fordi markedet forlanger det, som det heter. Med andre ord: Vi forbrukeres etterspørsel etter årets lam starter allerede tidlig i september. Og da er det om å gjøre for bøndene å kunne levere fortløpende. Men alle dyrene blir ikke slaktet på en gang. Noen sauer og lam blir ikke sendt til slakteriet før senere på høsten, ja kanskje ikke før helt til påske neste år. Kappsprang med mye hopp og sprett rundt hyttehjørner og det som måtte befinne seg av stiger og benker på hytteeiendommene Før årets nye lam skal til fjells for å vokse seg store, stortrives de over alt hvor det er grønt gress, planter og småbusker de kan gnage rik næring fra. 15

16

17 Høsttur for ungdommer mellom 12 og 16 år HEI Vi vet det er mange ungdommer i Hugulia, og kanskje det er på tide å bli litt bedre kjent og gjøre noe sammen? Et alternativ er å gå til Høgkampvannet og overnatte der. Bli med lørdag 2. september til søndag 3. september. Flere detaljer kommer senere når vi vet hvor mange som har lyst til å være med. Bruk sjansen til å få nye venner og nye hyggelige opplevelser. Er det noe du lurer på er det bare å ringe Eva Holmgren på telefon For å melde seg på turen ringer du det samme nummeret eller sender en SMS. Påmelding må skje innen mandag 28. august. Husk navn, alder og telefonnummer. Vi håper på stor oppslutning! Din lokale elektriker Alle typer elektrisk installasjon. Vi kommer på befaring og gir en god pris på jobben. Vi er fleksible og gir deg topp kvalitet og service. Vi jobber også i Oslo og Bærum Ring oss på tlf

18 Dugnad pinsen 2006 Tekst og foto: Arne R. Bjørnstad Pinseaften var det klart for dugnadigjen. Hovedoppgaven var å montere resten av ny badebrygge og å få den på vannet. Tor Holmgren hadde vært oppe uken før og lagt den godt til rette for arbeidslaget. Og arbeidslaget var større enn noen gang. Over 50 personer hadde møtt opp. Og det er sannsynligvis rekord. Men det var ikke bare badebryggen som sto på arbeidslisten. I dagene før dugnaden hadde Jon Schrøder og Odd Harald satt opp stolpene til nye skilt som skulle monteres på dugnaden. Og jamen ble ikke alle skiltene satt opp i løpet av dagen. Nå skal ikke noen behøve å kjøre feil til en eneste hytte. Ta dere en runde og se på de flotte skiltene. Tror ikke noe hyttefelt har finere skilt en vi. Det skulle også hogges noen trær og ryddes enda mer rundt Hugulitjern. I tillegg var det lakkering av broa over gytebekken og tetting av hull i veien. Det var oppholdsvær og enkelte tilløp til sol, men mye vind og det var kaldt. Men kulda ble glemt da Grete Gjertsen kom med nybakte, varme bakervarer og nykokt kaffe. Aldri har vel kaffe, sjokoladekake, skillingsboller og hveteboller smakt bedre. Og det var nok til 50 sultne arbeidsmaur. I Huguliadugnader mangler det aldri frivillige sjeler til de mange arbeidsoppgaver som skal utføres. Vinden var et aldri så lite problem da brygga skulle bukseres på plass. Det var stampesjø i tjernet, og det måtte mange kalde hender med tau og justeringer til før brygga var på plass. Men det var ingen som ville gi opp, og den kom på plass til slutt. Og før vi runder av omtalen av dugnaden vil jeg minne om at det er også noen som har oppgaver når lyset er slukket og publikum gått hjem. 1. Pinsedag var Eva Holmgren og søsteren, Ellen Trollsaas på plass for å skrape vekk måkeskitt og beise brygga. I tillegg var Odd Harald og Tor og støpte fester til brygga før isen gikk. Dermed ville disse synke ned på bunnen og legge seg godt til rette og klar for dugnaden. Smart! Det hadde nok ikke vært så lett å ro ut 600 kg betong og velte det over båtripa uten problemer. 18

19 19

20 Frøysholm Hotell Våre venner fortalte at de hadde bestemt seg for at de skulle ordne hytteskilt til oss ved neste besøk. De hadde bestilt det i Lommedalen og bedt om et skilt på ca 50 cm langt. - Hvorfor kaller dere det hotell, når det ikke kommer noen gjester? - spør vi Kari og Rolf Kommer det ikke gjester! - Vi har hatt svært mange gjester her gjennom alle år, - familie og venner. Men hvorfor ble så hytta hetende Frøysholm Hotell, - som vel må sies å være et spesielt navn på en hytte. - Jo det har sin helt spesielle og artige bakgrunn: En av "gjestene" Ragnar, som dessverre nylig har gått bort, var en av en vennegjeng som jeg hadde med på fisketur til Børgefjell Nasjonalpark i en årrekke. Han besøkte oss på Hugulia flere ganger. Natten før han skulle besøke oss for første gang fortalte han oss foran peisen på hytta, at han hadde drømt om forestående hytte besøk til oss på Hugulia. I drømmen prøvde han å bestille både tog, buss og fly for å komme til Hugulia, men ingen på de respektive billettkontor kjente til navnet Hugulia. Og han fikk videre opplyst at alle disse befordringsmidlene bare gikk frem til et sted som het Frøysholm Hotell. Vi lo og hadde det moro av denne spesielle drømmen til Ragnar, og siden vi den gang ikke hadde funnet et passende navn på hytta vår, foreslo plutselig kona til Ragnar: -Ja, men hvorfor kan dere ikke kalle hytta deres for Frøysholm Hotell da? Hvorfor ikke svarte vi - og "glemte det igjen". Året etter kom vennegjengen tilbake på besøk til oss på Hugulia, og hadde en flat kjempepakke på takgrinden, innpakket i sort plast. Vi spurte hva det var - og fikk bare vite at det var noe Ragnar hadde ordnet med. Etter middagen på kvelden - og under kaffen, forsvant plutselig en av gutta ut i mørket, og banket like etter på vinduet. Ragnar gikk og lukket opp vinduet - og inn "fra natten" kom den lange store flate pakken, som hadde ligget på biltaket. - Hva i all verden er det spurte Kari? - Jag vet det, sa jeg - for plutselig husket jeg historien fra året før. De har jammen fått laget et skilt med Frøysholm Hotell på sa jeg, hvilket viste seg å være riktig gjettet når vi hadde pakket ut. 20 Skiltmakeren, som hadde fått bestillingen, med leveringstid september året etter, hadde glemt hele ordren, inntil han plutselig fant den i kartoteket sitt, og da begynte det å haste. Han så på ordren "Frøysholm Hotell", og mente det måtte være en misforståelse med 50 cm. skilt til "et hotell" - og dro på eget initiativ lengden ut til 2.20 meter. Da kona til Ragnar dro for å hente skiltet fikk hun sjokk, ringte til Ragnar og fortalte at skiltmakeren hadde laget et skilt på 220 cm, istedenfor 50 cm. Hva skulle hun gjøre? Fint hadde Ragnar svart - ta det med! Slik fikk altså hytta det store, prangende skiltet over døren, og slik ble hytta hetende Frøysholm Hotell. Her har Rolf Rollheim med sin familie holdt til siden 1972, og dette er virkelig en hytte som brukes flittig. Mellom overnattingsdøgn i året, gjennom alle år! Denne spesielle historien bak navnet har også resultert i en artig, uventet og utilsiktet hendelseav lokal karakter i kommunen der oppe. Den gang vi fri - kjøpte våre hyttetomter, fikk vi jo alle tinglyst skjøte og målebrev på tomten. Hos oss figurerer "Frøysholm Hotell" på disse kommunale dokumenter, som vi har hengt opp i glass og ramme på hytta! Navnet Frøysholm Hotell "forplikter" naturligvis - så vi har laget en liten "resepsjon" - hvor nøklene til hvert soverom henger med nr.: og disse romnummer henger også utskåret på hvert soverom.