ResMed - NYTT. NKH øker fokus på munnstykkeventilasjon. Ny webside. Swift FX. Søvnapné kan gi diabetes VS III

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ResMed - NYTT. NKH øker fokus på munnstykkeventilasjon. Ny webside. Swift FX. Søvnapné kan gi diabetes VS III"

Transkript

1 ResMed - NYTT Informasjon om produkt og aktiviteter fra ResMed Swift FX Enklere blir det ikke NKH øker fokus på munnstykkeventilasjon Side 8 Søvnapné kan gi diabetes En norsk studie viser at diabetes firedobler risikoen for nattlige pustestopp - søvnapné - hos personer med sykelig fedme. Side 3 VS III Den allsidige, effektive og brukervennlige ventilasjonsløsningen på sykehus og i hjemmet Side 6 Senterleder Ove Fondenes demonstrerer bruk av respirator med munnstykke. Side 4-6 Ny webside ResMed lanserer nye brukervennlige nettsider! Side 7 Årgang 4 utgave nr

2 Kjære kunder Da håper jeg alle har kommet vel igjennom sommeren og tidlig høst, og er godt i gang med å forberede aktiviteter for høsten og vinteren! Vi har gleden av å kunne presentere mange spennende artikler og nyheter i denne utgaven av ResMed-Nytt og håper dere finner det interessant. Vi er stolte av å kunne presentere en ny og forbedret ResMed Norge er nå på samme web-plattform som resten av ResMed globalt. Dere vil finne utfyllende informasjon innen områdene produkt, klinikk og forskning, samt en egen del for pasienter og familier. Vi håper og tror at dette vil dekke mange behov og være et sted for å utvide kunnskapen på mange av terapiområdene. Vi vil også i dette nummeret gi dere en oppdatering på SERVE HF, studien som skal undersøke sammenhengen mellom Cheyne-Stokes respirasjon og hjertesvikt. Videre vil det også være et utdrag fra en spennende artikkel i Dagens Medisin; Diabetes kan gi søvnapné, som er skrevet fra Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Hovedreportasjen i dette nummeret er fra NKH - Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling. Det er spennende å kunne presentere deres arbeidsoppgaver og hva de er fokusert på i dag. Vi har også i dette nummeret gleden av å kunne presentere produktnyheter; ny hjemmerespirator VS III, som bygger på plattformen til Europas mest solgte hjemmerespirator, VS Ultra. Også har vi fått et nytt tilskudd i sortimentet for nesemasker; Swift FX. Denne masken har allerede blitt svært godt mottatt og den kjennetegnes som meget enkel å tilpasse, lett og svært komfortabel. Swift FX er i samme maskegruppe som Swift LT. Siden forrige nyhetsbrev har vi også fått to nyansatte; Jon Sigurd Syvertsen, markedssjef i ResMed Norge og Helena Bragd, ny COO ResMed Norden. Dette betyr at jeg får nå fullt fokus på jobben som Daglig leder i ResMed Norge. Vi ønsker dem hjertelig velkommen til ResMed og lykke til i sine nye posisjoner. Jeg vil med dette ønske dere hyggelig lesning og lykke til med deres arbeid utover høsten og vinteren! SAMFUNN Nytt om SERVE-HF! Stavanger universitetssykehus er nå med i studien som det første norske sykehus. Også andre sykehus i Norge er interesserte i å ta del i denne spennende og tverrfaglige studien som involverer både søvn- og kardiologimiljøet. TEKST: HARALD DRAGSUND OG MARIE GARFJELD Hensikten med SERVE-HF studien er å se om det å behandle Cheyne-Stokes respirasjon hos pasienter med hjertesvikt kan bedre prognosen. SERVE-HF er en multisenterstudie som involverer flere land, og primære endepunkter fokuserer på morbiditet og mortalitet. Cheyne- Stokes respirasjon er vanlig blant pasienter med hjertesvikt, og tidligere studier viser at over 30% har denne type pustelidelse. I tillegg vet vi at forekomsten av obstruktiv søvnapné er omtrent like stor. Ved å behandle pasientene med ASV (Adaptive Servo Ventilation) håper man å få mer kunnskap om sammenhengen mellom søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser og hjertesykdom. Apparatet som brukes i studien er AutoSet CS2. AutoSet CS2 er en avansert bilevel CPAP og har en algoritme som er spesielt designet for å behandle Cheyne-Stokes respirasjon og andre typer sentrale pustestopp. Pr. dags dato har vi i Norge et senter med i SERVE-HF. Stavanger Universitetssykehus fikk sin første pasient i studien i mars 2009, og har totalt rekruttert fire pasienter. I Sverige er Linkøping Universitetssykehus og Skarraborg sykehus i Lidkøping to aktive sentre. Skarraborg sykehus er det senter i Norden som har rekruttert flest pasienter hittil med sine ni. I Danmark er henholdsvis Bispebjerg og Glostrup i København og Århus Universitetssykehus med. Totalt antall pasienter i studien pr. oktober 2009 er 347 pasienter. Tyskland har 36 senter og er dermed det land som har flest senter og pasienter. Videre har Frankrike 22 senter og England har 2. Flere land ønsker å bli med i studien, og det vurderes nå for å åpne for inkludering av flere sentere. Med dagens inklusjonshastighet regner vi med at inklusjon av pasienter avsluttes sent i 2011 med 2 års oppfølging etter dette. Ved Stavanger Universitetssykehus jobbes det aktivt med rekruttering av nye pasienter til studien, og man er også interessert i pasienter utenfor sykehusets grenser. Pasientene i Stavanger og omegn som passer til kriteriene får dermed tilbud om en utvidet undersøkelse på hjertesviktpoliklinikken som også omfatter registrering av pustemønster under søvn. Dette er et tilbud som gis på stadig flere hjertepoliklinikker rundt om i landet, og det er også andre sykehus som har igangsatt mindre studier innenfor samme felt. Både blant søvnleger og kardiologer ser vi nå en stor interesse og økt oppmerksomhet omkring studien, og oppmerksomheten rundt søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser er et tema som stadig øker omfang blant ulike faggrupper på sykehusene. SERVE-HF studien undersøker om behandling med AutoSet CS2 kan bidra til at flere personer med alvorlig hjertesvikt kan få et utvidet tilbud for bedring av deres hjertesvikt. Når SERVE-HF avsluttes vil det vise seg om dette er en behandling som vil integreres i det helhetlige tilbudet for hjertesviktpasienter, noe som mindre studier til nå har indikert. Redaksjonsrute: Sitér oss gjerne men husk copyright ResMed Norway AS Fjordveien 1, 1363 Høvik Tel fax ANSV. REDAKTØR: Leena R. Barstad Tel GRAFISK DESIGN: Tina Parker Tel

3 SAMFUNN Diabetes kan gi søvnapné En norsk studie viser at diabetes firedobler risikoen for nattlige pustestopp - søvnapné - hos personer med sykelig fedme. TEKST: LISBETH NILSEN, DAGENS MEDISIN BILDE: RESMED ARKIV - Vi vet ikke årsaken til denne sammenhengen, men det er ikke fedmen alene som forklarer en økt risiko for nattlige pustestopp hos fete menn og kvinner med type 2-diabetes, sier senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold. Det er en kjent sammenheng mellom fedme og søvnapné. Nattlige pustestopp øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Firedoblet risiko Hos personer med prediabetes var risikoen for nattlige pustestoff (søvnapné) tre ganger høyere enn hos dem i pasientgruppen med normal glukosetoleranse. Ved diagnostisert type 2-diabetes var risikoen firedoblet. Funnene er hentet fra en tverrsnittstudie blant cirka 140 personer med sykelig fedme. Det ble foretatt glukosebelastning og registrering av søvn med avansert søvnmåling. - Sammenhengen mellom diabetes og søvnapné er relativt ny, og den internasjonale diabetesforeningen har forespurt data på søvnapné og diabetes, forteller Hjelmesæth. Rammer seks av ti Det anslås at søvnapné rammer opptil 60 prosent av dem med type 2-diabetes. En amerikansk studie som er publisert i juni-utgaven av Diabetes Care (Foster m.fl.), viste at søvnapné var sterkt underdiagnostisert hos fete menn med type 2-diabetes. Flere enn åtte av ti hadde symptomer på nattlig pustestans, men var aldri blitt diagnostisert. Alvorlig søvnapné var forbundet med høy kroppsmasseindeks (KMI). Ikke fedme - Det er lett å tenke seg at fedmen forklarer søvnapné fordi mange med type 2-diabetes er overvektig eller fete. Men selv etter at vi justerte for alder, kjønn og vekt, var type 2-diabetes en selvstendig risikofaktor for søvnapné, understreker Hjelmesæth. Han legger til: - Vi vet ikke årsaken, men det er ikke fedmen alene. - Hvilke forklaringsmekanismer kan det være? - Vi kan spekulere i om det er knyttet til nerveskader ved diabetes. En mulig forklaring kan være at nerver til svelget er skadet og fører til at svelget blir slapt, med påfølgende pustestans. Bør ha lav terskel - Hvordan kan resultatene deres brukes i klinisk praksis? - Fastlegene må spørre pasienter med type 2-diabetes om de er uthvilte om morgenen, om de er trøtte på dagtid og om de har morgenhodepine - for å kunne avdekke en mulig søvnapné. Fastlegene bør også ha en lav terskel for å henvise pasientene til søvnutredning. - Vil ikke mange i denne pasientgruppe svare bekreftende på et slikt spørsmål, også de uten søvnplager? - I så tilfelle er det fornuftig å spørre den man eventuelt sover sammen med. Ofte er nattlige pustestopp forbundet med snorkning. Ikke alle med søvnapné merker at de er trette, svarer Hjelmesæth. Økt betennelse Kriteriene for søvnapné er mer enn fem pustestans av minst ti sekunders varighet pr. time i løpet av natten. - Vi hadde pasienter med opptil pustestopp i timen. Noen kan slutte å puste i over ett minutt. Da er det ikke vanskelig å tenke seg at det lave oksygeninnholdet gir stor belastning på hjertet og medfølgende risiko for hjerte- og karsykdom. Redusert oksygeninnhold i blodet øker også betennelsestilstander, sier Hjelmesæth. Resultatene fra studien legges frem av stipendiat Jan Magnus Fredheim under Nordic Obesity Meeting i Oslo i dag. Varsom med å konkludere Fastlege og dr.med. Anne Karen Jenum er forsker ved Diabetesforskningssenteret på Oslo universitetssykehus, Aker. Hun mener vi bør være forsiktig med å trekke konklusjoner: - Sykelig overvektige er en spesiell gruppe, og fedme og diabetes er ofte nær forbundet. Jeg mener vi må være varsomme med å overføre funnene til andre grupper. Fra utenlandske studier har vi sett en høy forekomst av søvnapné ved fedme og ved diabetes, men det finnes, så vidt jeg vet, lite data på dette fra Norge, kommenterer Jenum. Artikkelen stod på trykk i Dagens Medisin nr og er gjengitt med tillatelse fra redaksjonen. 3

4 TEMA: MUNNSTYKKEVENTILASJON Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (NKH) øker fokus på munnstykkeventilasjon Respiratorbehandling ved hjelp av et munnstykke er et alternativ til maskebehandling. Det er viktig å beherske hele spekteret av non-invasive behandlingsmetoder. Ved å mestre behandling med ventilasjonsmunnstykke kan vi tilrettelegge behandlingen enda bedre for flere pasienter med alvorlig pustesvikt sier senterleder Ove Fondenes. TEKST: JON I. GRUE OG OVE FONDENES BILDE: JON I. GRUE OG SØLVI FLATEN NKH med tredoblet antall hjemmerespiratorpasienter NKH ble etablert ved Haukeland Universitetssjukehus i Bergen i Over hele landet er det registrert omkring pasienter med kronisk underventilering som mottar respiratorbehandling hjemme. Det er en tredobling på de sju årene senteret har eksistert. Kompetansesenteret dekker derfor et vidt spekter av pasientbehandling fra 24-timers brukere med hjemmerespirator på tracheostomi til pasienter som kun har behov for ventilasjonsstøtte på natten med maskebehandling på bilevel-maskiner. - Til vårt eget sykehusområde er det om lag 250 pasienter. Resten fordeler seg over hele landet og ansvaret for disse pasientene er det de enkelte sykehusene som har, sier senterleder Ove Fondenes. Senteret er pålagt å ha et nasjonalt register over behandlingstilbudet. Rapporteringen er rimelig god, men kan aldri bli 100 prosent. - Disse pasientene er en selektert og svært heterogen gruppe, både med hensyn til diagnoser og hjelpemiddelbehov, understreker han. Landsomfattende nettverk Inkludert den sentrale staben ved NKH er det etablert et omfattende nettverk på 32 personer rundt omkring i landet, hovedsakelig i deltidsstillinger. Disse er leger, sykepleiere og fysioteapeuter som er frikjøpt 20 prosent fra sine faste stillinger for å drive kompetansefremmende virksomhet regionalt. - Fra starten av og fram til i dag har det vært en tredobling i antall pasienter. Nettverket av personer som jobber dels her og andre steder i landet sitter på mye kunnskap om temaet i kraft av at vi i den kliniske hverdagen jobber med disse pasientene. I tillegg har utviklingen av Bilevel CPAP-maskiner og turbin-teknologien i disse gjort det stadig enklere å finne løsninger som er lette å bruke for pasientene og enkle å tilpasse for klinikere. Maskinene har faktisk også 4 blitt stadig rimeligere i anskaffelse for helseforetakene som forvalter utstyret. Det vi ikke har i så stor grad er en førstelinjetjeneste, fordi det er komplisert å få organisert nettverket på den måten. En allmennpraktiserende lege som interesserer seg spesielt for den nevromuskulære sykdommen ALS sitter i referansegruppen. For de fleste allmennleger vil dette likevel dreie seg om et helhetlig behandlingstilbud til pasienter som de sjelden ser. Av den grunn er det heller ingen fra førstelinjetjenesten som er ansatt ved senteret. Derimot er både førstelinjetjenesten og selvsagt brukerorganisasjonene representert i våre referansegrupper. Disse representerer for øvrig alle regionene i landet, sier Fondenes. Stor aldersspredning Pasientgruppen ved NKH er svært heterogen og omfatter 24 hoveddiagnoser. Aldersspredningen er også stor, helt fra spedbarnsalder til over 90 år. Hovedtyngden av pasientene er likevel i 60-årsalderen. 1 av 10 pasienter har trakeostomi og er avhengig av ventilasjonsstøtte størstedelen av døgnet, mens flesteparten greier seg med maskebehandling om natten og eventuelt periodevis om dagen. Omtrent halvparten av pasientene har medfødte, eller ervervede nevromuskulære grunnsykdommer, som muskeldystrofier, spinal muskelatrofi (SMA), senfølger etter polio og amyotrofisk lateral sklerose (ALS).). Det spesielle med ALS er at sykdommen utarter seg med raskt økende lammelser. Hjemmerespirator med maskebehandling lindrer plagsomme symptomer på pustesvikt, som tungpust, hodepine og trøtthet. Det er også med på å bedre livskvaliteten, i tillegg til å forlenge livet. Derfor brukes det i økende grad i behandlingen også av disse pasientene. Størst økning har det de senere årene vært i gruppen av pasienter med adipøs hypoventilasjon (sykelig overvekt). KOLS- pasienter utgjør omkring 1 av 5 pasienter. Andelen har vært nokså stabil, men indikasjonen for behandling er omdiskutert og mer forskning er nødvendig. Barnegruppen er liten, men har likevel økt markant i antall. Behandlingen er ofte mer komplisert, og andelen av trakeostomerte er også større i denne gruppen. God effekt av behandlingen - Felles for mange pasienter som behøver hjemmerespirator er at de ofte utvikler et gradvis tap av funksjoner som påvirker dagliglivet. Men det er også økt risiko for akutte forverringer, som for eksempel alvorlig lungebetennelse, hjertesvikt og tidlig død uten behandling, sier Fondenes. Han legger til at en snikende utvikling av pustesvikt først påvirker pusten når en sover, men blir etter hvert også uvergelig til stede på dagtid. Trøtthet, konsentrasjonsvansker, kraftløshet, hodepine, nedsatt apetitt og væskeopphopning er vanlige symptomer. Dårligere skoleprestasjoner, sykemelding eller tidlig uførhet og økt hjelpebehov kan også være konsekvens av manglende behandling. Hovedhensikt med behandlingen er å motvirke alle de negative konsekvensene av kronisk pustesvikt og totalt sett bedre livskvaliteten. 40 års erfaring - Det er imidlertid åpenbart at behandlingen også påvirker leveutsikter. Den samlede erfaring med behandlingen strekker seg mer enn 40 år tilbake i tid. For de fleste sykdommene regner en nå med at erfaringsgrunnlaget og de studier som hittil er utført er så sterkt, at det ville være uetisk å gjennomføre nye studier hvor en skulle sammenligne pasientgrupper med og uten behandling, fortsetter Fondenes. Det viktigste unntaket til dette og den pasientgruppen hvor behovet for slike studier fortsatt er stort gjelder KOLSpasienter. De mest alvorlige tilfellene av pustesvikt hvor behandling er nødvendig 24 timer i døgnet, dreier seg om omkring en av ti pasienter. Dette er nesten utelukkende pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer som nærmest ville dø umiddelbart, dersom de var uten behandling. Krav til sikkerhet samt hjelpebehov

5 Noen av medarbeiderne ved NKH. Fra venstre: Sandra Rennedal (sekretær), Heidi Markussen (sykepleier), Sverre Lehmann (overlege), Gunvor Mo Nordstein (sykepleier), Jon Hardie (overlege), Tiina Andersen (fysioterapeut), Ove Fondenes (senterleder), Solfrid Indrekvam (overlege), Haldis Mellingen (sykepleier) og Sølvi Flaten (sykepleier). er alltid høyt, sier Fondenes. Han poengterer imidlertid at flesteparten av de pasientene i registeret til NKH heldigvis verken er så syke at de ville dø umiddelbart av sykdommen uten behandling, eller har behov for hjelp utover selve respiratoren/bilevel- CPAP en. I mange tilfeller lever de både et godt og langt liv med dette hjelpemiddelet alene Titalls pasienter med ventilasjonsmunnstykke Respiratorbehandling ved hjelp av et munnstykke blir benyttet av et titalls pasienter ved NKH. - Generelt er bruken av non-invasive løsninger for respiratorpasienter som ikke kan greie seg med Bilevel- CPAP trolig for lav. Ventilasjonsmunnstykke er en non - invasiv behandlingsmetode som benyttes for hjemmerespiratorpasienter. At dette foreløpig ikke er så vanlig i Norge, tror jeg har sammenheng med manglende kompetanse, ettersom tilpasning av slike spesialiserte løsninger krever mer erfaring av klinikeren som skal iverksette dem. Etter hvert som kompetansen øker vil flere pasienter med alvorlige sykdommer nyttiggjøre seg disse løsningene, mener senterleder Ove Fondenes. Bedre tilrettelagt behandling - Jeg vil sammenlikne respiratorbehandling ved hjelp av et munnstykke med en klaverpianist som sikkert kan spille musikk innenfor to oktaver, men det fulle registeret til flygelet dekker mer. Ved å mestre behandlingen med ventilasjonsmunnstykke kan vi tilrettelegge behandlingen enda bedre for flere pasienter med alvorlig pustesvikt. Jeg frykter at pasienter kan dø av komplikasjoner, eller oftere ende opp med trakeostomi og invasiv behandling dersom vi ikke behersker hele spekteret av noninvasive metoder. De fleste pasienter vil foretrekke slike behandlingsmetoder av åpenbare grunner som tale- og svelgfunksjon, samt infeksjonsrisiko og pleiebehov. Slike metoder er også mer ressursvennlig og mindre kostnadskrevende, legger Fondenes til. Tema på prosjektmedarbeidermøte Alternative løsninger for non-invasiv ventilasjon vil også være et tema på det neste prosjektmedarbeidermøtet til NKH. De faglige møtene som avholdes to ganger i året fokuserer på alle aspekter vedrørende behandlingen, inklusive diagnostikk og etiske problemstillinger. De er også et viktig forum for utveksling av praktisk kunnskap. - En av fordelene med ventilasjonsmunnstykke dersom respiratoren operer i volumkontrollert modus, er at det også kan brukes til å få bedre hoste og slimmobilisering gjennom såkalt air-stacking. Da tar pasienten en sup fra respiratoren og holder pusten før det tas to eller flere super til. Flere innpust stablet opp på hverandre gir pasienten en dypere innpust og derved mer kraft til å hoste og få opp slim effektivt. Denne formen for behandling kan ikke gjøres i trykkontrollert modus, eller for eksempel med en Bilevel- CPAP maskin. En praktisk utfordring med munnstykke kan være at en ofte må trikse med både slangesett og innstillinger for å unngå uhensiktsmessige alarmer. På moderne respiratorer må det brukes større oppfinnsomhet for å koble ut alarmen enn på de gamle, avslutter Ove Fondenes. Artikkelen fortsetter på neste side 5

6 TEMA: MUNNSTYKKEVENTILASJON Jørgen ble kvikkere - Før jeg fikk pustemaskin på rullestolen var jeg ganske sliten og trøtt. Folk sier at jeg er mer fokusert og mye kvikkere nå, sier Jørgen Schille (28) fra Bergen. Han er født med den kroniske lidelsen Duchenne Muskeldystrofi og har nettopp begynt å bruke ventilasjonsmunnstykke på dagtid. Før det brukte han kun pustemaske på natten, først med Bilvel-CPAP og senere vanlig respirator på nesemaske fra han var 22 år. -Gjør det jeg har lyst til - Jeg har alltid hatt muskelsykdommen og har vent meg til å leve med den. Heldigvis har jeg flinke foreldre som har gitt meg sunne holdninger. Jeg bryr meg ikke om sykdommen og gjør det jeg har lyst til, om det så er guttetur til syden, eller å gå på konserter. Jeg har til og med vært på Roskildefestivalen fem ganger. Det er faktisk mulig å være med på en masse aktiviteter og ha et bra liv, sier Jørgen. Han er Microsoft-utdannet og jobber med kundeservice hos NextGenTel i Bergen. Selvsagt er det noe han ikke klarer på grunn av fysiske begrensninger, men han er flink til å innse at sånn er det og gjøre det beste ut av situasjonen. - Det verste jeg gjør er å bruke handikappet mitt som en hvilepute og unnskyldning, for til tross for begrensingene er det bare å hoppe i det. Noen ganger lykkes jeg og andre ganger ikke, fortsetter han. God kommunikasjon med NKH Jørgen synes det er veldig greit å bruke pustemaskin med ventilasjonsmunnstykke. - Når jeg ikke bruker det, sitter jeg og svelger luft for å kompensere. Folk ser at jeg sitter i rullestol likevel. Om jeg bruker pustemaskin eller ikke er ikke så stor forskjell. Det eneste er at armen som sitter foran på rullestolen er tapet rundt med svart tape. Det er litt improvisert Clas Ohlsson-opplegg med en stålstreng og ser ut som jeg nettopp er skrevet ut fra akuttavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, flirer han. Han føler likevel at han har veldig god kommunikasjon med kompetansesenteret. Der får han komme med egne ideer som styrker ham i troen på bra løsninger for bruken av utstyret. Vil hjelpe andre - Hvordan ser du på fremtiden som hjemmerespiratorbruker? - Jeg har ikke gjort meg så mange tanker om det, men vil fortsette å jobbe i NextGenTel. I tillegg ønsker jeg å bruke min egen erfaring for å hjelpe andre i min situasjon. Foreldre til fysisk handikappede barn trenger å se at dette ikke er verdens undergang, og jeg har lyst til å holde foredrag for grupper når jeg har tilegnet meg erfaring til det. Det er viktig å ha ambisjoner og ikke si seg fornøyd fordi noen mener at du har utnyttet ditt fulle potensiale. En vet ikke alltid hva det fulle potensialet er. Derfor var det viktig at foreldrene mine støttet meg og ga meg et spark bak i oppveksten, slik at jeg kom meg ut og gjorde det samme som andre unger. Så lenge du har en grunnholding om at det bare er å kjøre på er det meste mulig. Gå inn på hjemmerespiratorbehandling for mer informasjon om NKH. Jørgen Schille er blant de titalls pasienter ved NKH som har fått tilpasset ventilasjonsmunnstykke. Den allsidige, effektive og brukervennlige ventilasjonsløsningen på sykehus og i hjemmet VS III Trykk- og volumventilator for invasiv og ikke-invasiv bruk 2 forhåndsinnstilte modus Behandling med og uten lekkasjekrets Liten, stillegående og fleksibel 6

7 AKTUELT ResMed lanserer nye brukervennlige nettsider! ResMed er stolte av å kunne tilby alle sine kunder helt nye og oppdaterte nettsider. Sidene er skreddersydd til hver kundegruppe, og vi håper du som kunde vil finne sidene svært oversiktlige. På åpningssiden vil du se at vi har laget tre hovedgrupper; Pasienter og familier, Klinikere og Servicepartnere. Du vil som kunde med en gang vite hvor du skal søke informasjon. Sidene inneholder mye informasjon om produkter, forskning, våre sykdomsområder, kurs, kongresser, nyheter osv. Vi er sikre på at du, uansett kundegruppe, vil finne nyttig og praktisk informasjon på nettsidene. Som et eksempel har vi laget en samling av de mest vanlige spørsmål vi opplever i hverdagen. Du vil finne våre svar på alle disse spørsmålene på nettsidene. Målet vårt med de nye nettsidene, er å lage et kunnskapssenter om diagnose, behandling og kontroll av søvnapné og andre respirasjonsproblemer. Vi håper de nye sidene vil gi pasienter og familier, klinikere og servicepartnere mye kunnskap og glede. Ta veldig gjerne kontakt med oss hvis du har synspunkter på de nye nettsidene! Mvh, Leena & Jon Sigurd ResMed har fått ny COO Norden Helena Bragd begynte den 1.oktober som COO (Chief Operating Officer) ResMed Norden. Hun kommer til å bli en viktig ressurs for ResMed som vil bidra positivt til vår utvikling. Helena er utdannet siviløkonom fra Lunds universitet og har i tillegg MBA International Marketing fra École Supérieur de Commerce de Paris (ESCP). Hun har 20 års erfaring fra farmasøytisk og medisinsk teknisk industri, og har hatt ulike stillinger innen markedsføring og salg, senest som nordisk markedsdirektør på LifeScan, Johnson & Johnson. Helena er veldig kundeorientert og er overbevist om at vi i samarbeid med våre kunder kan utvikle oss i en veldig spennende retning i de nærmeste årene. Ny Markedssjef i ResMed Norway Mitt navn er Jon Sigurd Syvertsen, og jeg startet som Markedssjef i ResMed i mai Jeg kommer fra nesten 10 år i farmasøytisk industri, hvor jeg har arbeidet innenfor mange viktige helseområder. Dette er god erfaring jeg tar med meg inn i arbeidet med ResMed sin store produktportefølje. Min hovedoppgave er å være ansvarlig for all markedsføring og informasjon for ResMed, både innen eksisterende og nye produkter, samt om sykdommen søvnapne. Det er veldig nyttig for oss å få feedback på hvordan dere oppfatter vår informasjon; hva er spesielt nyttig i hverdagen og hva kan gjøres annerledes. Da kan vi hele tiden bli bedre. Ta veldig gjerne da kontakt med meg direkte. Mvh Jon Sigurd Kurs vinter 2009/2010: 3-4 desember Søvnregistering - tolking og scoring av polygrafier Videregående Målet for kurset er å etablere en dypere kjennskap til søvnmedisin og søvnsykdommer kombinert med kompetanse til å tolke og score polygrafiske studier. Kurset er basert på studier gjennomført med søvnregistreringsutstyret Embletta. 4-5 februar Søvnregistrering Innføring i tolking og scoring av polygrafier Målet for kurset er å etablere en grunnleggende kjennskap til søvnmedisin kombinert med kompetanse til å tolke og score polygrafiske studier. Kurset er basert på studier gjennomført med søvnregistreringsutstyret Embletta. Servicekurs Vi starter nye servicekurs fra våren 2010 og i den forbindelse ønsker vi å utvikle og forbedre strukturen på kursene. Vi ønsker å ha færre apparater pr dag for å kunne gå mer i dybden på hver produktgruppe. Kurset skal inkludere en klinisk del, en god gjennomgang av apparatet rent teknisk, serviceprosedyrer samt god tid til feilsøking og reparasjon For oppdatert informasjon om vårt kurstilbud samt påmelding, gå inn på våre websider 7

8 Returadresse: ResMed Norway AS, Fjordveien 1, 1363 Høvik Swift FX Neseputemaske Enklere blir det ikke Myk Myke maskedeler gir unike forseglingsegenskaper Komfortabel Roterende kneledd og elastisk luftslange gir mulighet for fri bevegelse Enkel Meget enkel å tilpasse passer opptil 95% av pasientene Få deler og enkel rengjøring Art nr: (Leveres med neseputer i str. S, M og L) Tips om vårt nyhetsbrev! Vi håper du finner nyttig informasjon i dette nyhetsbrevet. Temaene vil variere fra gang til gang. Vi håper å kunne bidra med interessante artikler om emner relatert til fagområder innen søvn og respirasjon, i tillegg til å informere om produktnyheter, kurs osv. Har du kommentarer eller tilbakemeldinger på innholdet i ResMed-Nytt, ønsker å legge til noen eller trekke deg fra mottagerlisten, send gjerne epost til Dette er et nyhetsbrev fra ResMed beregnet på våre kunder. Vi tar forbehold om trykkfeil. Global leaders in sleep and respiratory medicine

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV registeret) Offentliggjøring av resultater 2014

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV registeret) Offentliggjøring av resultater 2014 Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV registeret) Offentliggjøring av resultater 2014 SOLFRID INDREKVAM 1, MIRIAM GJERDEVIK 1,2, LINDA TVEIT 1 og OVE FONDENES 1 1 Lungeavdelingen,

Detaljer

NyTT. Samler styrkene innen søvnlidelser. Nå er S9-familien komplett. Foreningen for Søvnsykdommer en viktig samarbeidspartner

NyTT. Samler styrkene innen søvnlidelser. Nå er S9-familien komplett. Foreningen for Søvnsykdommer en viktig samarbeidspartner NyTT NYHETSBREV NR. 1-2011 Foreningen for Søvnsykdommer en viktig samarbeidspartner Les mer på side 2 Mirage FX nesemaske Så lett, så enkel Les mer på side 8 2 nye norske sentere med i SERVE-HF-studien

Detaljer

ResMed - NYTT. S9-Serien

ResMed - NYTT. S9-Serien ResMed - NYTT Informasjon om produkter og aktiviteter fra ResMed ResMed etablerer eget verksted Side 6 Ekstern batteripakke til Elisée 150 og VS III Side 8 Banebrytende forskning på søvnapné og diabetes

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE. KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R

NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE. KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R L U N G E M E D I S I N NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné N O R G E F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R Langtids mekanisk ventilasjon Av Elin Tollefsen,

Detaljer

ResMed - NYTT. Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad. S8 Auto 25. OSAS med i nye retningslinjer.

ResMed - NYTT. Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad. S8 Auto 25. OSAS med i nye retningslinjer. ResMed - NYTT Informasjon om produkt og aktiviteter fra ResMed Pilotstudie på Cheyne-Stokes og hjertesvikt i Sarpsborg/Fredrikstad Sykehuset i Østfold i Sarpsborg/Fredrikstad har igangsatt en studie som

Detaljer

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon. Brukermanual

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon. Brukermanual Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon Brukermanual Hjemmerespirator N-2014 2 Innhold 1. Kontaktinformasjon til LTMV registeret... 3 2. Pasientgruppe... 4 3. Formål med LTMV registeret...

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF.

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF. 1 Nasjonalt register for LTMV Rapport Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Geografiske ulikheter i bruk av LTMV innad i og mellom landets RHF. Utarbeidet av Elin Tollefsen, registeransvarlig

Detaljer

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år

Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år 1 Nasjonalt register for LTMV (Langtids mekanisk ventilasjon) REGISTRERING AV NY BRUKER - BARN < 18 år Alle barn med langtids mekanisk ventilasjon utenfor sykehus (respirator/bipap/cpap og maske/munnstykke/trakeostomi).

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) for barn og voksne i Helse Midt-Norge. Statusrapport 2012

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) for barn og voksne i Helse Midt-Norge. Statusrapport 2012 NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR HJEMMERESPIRATORBEHANDLING Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) for barn og voksne i Helse Midt-Norge Statusrapport 2012 v/ LTMV ressursgruppe for Helse Midt-Norge RHF Elin

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling 22.11.14 Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland Nov 2014 1 Daglig

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Langtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst

Langtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling Langtids mekanisk ventilasjon i Helse Sør-Øst v/ Hjemmerespirator ressursgruppen for Helse Sør-Øst Viktor Haugom Magnus Qvarfort Ingunn Orø Haugland

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Søvnapné. Informasjon

Søvnapné. Informasjon Søvnapné Informasjon Snorking Snorking, som skyldes at luften passerer et trangt område i de øvre luftveiene under søvn, er svært vanlig. Snorking er ingen sykdom i seg selv, men kan være en plage for

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Årsrapport 2012. Plan for forbedringstiltak 2013

Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Årsrapport 2012. Plan for forbedringstiltak 2013 Nasjonalt register for LTMV Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 ELIN TOLLEFSEN¹ ² ¹ Registeransvarlig og daglig leder for Nasjonalt

Detaljer

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi

KOLS-kofferten Samhandling og teknologi KOLS-kofferten Samhandling og teknologi v/ prosjektsykepleier Torunn-Helen Røkenes van Silfhout Hva er egentlig problemet? Finnes der løsninger? Mål for prosjektet KOLS-kofferten Kontekst Geografisk plassering:

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580)

07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580) Møtesaksnummer 30/08 Saksnummer Dato Kontaktperson 07/ 579 (kryss referanse til sak 07/580) 26. mai 2008 Håkon Lund Sak Hjemmerespiratorer Bakgrunn Saken ble opprinnelig fremmet for Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Hjemmeside: www.muskelregisteret.no E-post: muskelregistert@unn.no Postadresse: Nevromuskulært kompetansesenter Postboks 33 938 Universitetssykehuset Nord-Norge Årsrapport 21 Innledning (Muskelregisteret)

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Sluttrapport Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Forord: Interessegruppen Respira som ble etablert i 1995,representerer en gruppe funksjonshemmede

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...

Detaljer

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø

Velkommen til et opphold hos. Nevromuskulært Kompetansesenter. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Velkommen til et opphold hos Nevromuskulært Kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Side 2 Side 3 Innhold Den tverrfaglige organiseringen... 5 Under ditt besøk ved NMK kan du treffe på:...

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5.

Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5. Helse Nord Evaluering av kurset Med fokus på pusten Med fokus på pusten - om lungeproblematikk hos personer med muskelsykdommer 4 og 5. juni 2015 jwi2307unn 2015 Innhold Innledning... 3 Program... 4 Evaluering...

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Respirasjon og nevromuskulære sykdommer. 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter

Respirasjon og nevromuskulære sykdommer. 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter Respirasjon og nevromuskulære sykdommer 04.06.15 Kjell Arne Arntzen Overlege, phd Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulære sykdommer - NMD NMD respirasjonssvikt mekanismer Nevrogen motorisk affeksjon

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

NKH Handlingsplan 2011

NKH Handlingsplan 2011 NKH Handlingsplan 2011 Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling (LANGTIDS MEKANISK VENTILASJONSSTØTTE) 1 Bakgrunn... 2 1.1 Dokumentets formål... 2 1.2 Kompetansesenterets overordnede oppgaver...

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR

HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR Bjørn Bjørnstad Capralhaugen 70 1358 Jar 90727547 bjorn@alltidlittsterkere.org HÅNDBOK FOR BRUKERE AV RESPIRATOR Av Bjørn Bjørnstad VOL. II @Bjørnstad / Bruk av respirator / 2 Innledning. I 2010 var det

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer