Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune"

Transkript

1 Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

2 Innhold Forord Utviklingstrekk i Alta kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Politisk struktur Administrativ struktur Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Helsetjenesten Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena

3 7. Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret for 2015 foreløpige tall

4 Forord Et første steg i prosessen med å vurdere mulige sammenslåinger er å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenhengen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder relevant statistikk for den enkelte kommune og sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til. I tillegg bidrar Fylkesmannen med en vurdering av vårt syn på kommunens status innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at dette materialet, sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, gir kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen kan bistå i bruken av malen og statistikk. Vi vurderer å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektene som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status og annet på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen telefon ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård / telefon ). 4

5 1 Utviklingstrekk i Alta kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Alta kommune siden år år år år år år år år Totalt

6 Befolkningssammensetning i tall Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6

7 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Folketallsutviklingen har vært god for Alta helt siden sammenslåingen med Talvik kommune. På litt over 14 år har Alta befolkning økt tilsvarende en middels stor Finnmarkskommune ca innbyggere. Kommunen har i sin planlegging lagt til rette for 1 % vekst, mens vi i tidligere år også har hatt 1,5%. Imidlertid ser vi at det fremover vil være en utfordring i aldersgruppen år, samt at andelen eldre øker. En demografisk styrke har vært at aldersgruppen 0-19 år har ligget på 29%, mens snittet for Finnmark er om lag 24%. 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Alta år år år år år år år Totalt

8 Befolkningsframskrivning Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Befolkningsframskrivning Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist Yrkesaktive personer per pensjonist i Alta ,7 4,9 4,3 3,9 3,5 3,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Pr teller Altas befolkning innbyggere. Alta hadde en befolkningsvekst i 2014 på 0,38 %. En ung befolkning er en styrke, men fremskrivning viser også en endring i gruppen 0-19 og år. 8

9 Antall innbyggere og demografisk sammensetning i kommunens distrikter er også under press. En aldrende befolkning og liten tilvekst tilsier at flere av kommunens ytterdistrikter vil være nærmest fraflyttet i løpet av år. Utvikling og vekst krever også stor arbeidsstyrke. For Alta, som for Nord Norge for øvrig, vil tilgang på nok arbeidskraft i årene fremover være en stor utfordring. Det vil være helt nødvendig iverksette prosesser/tiltak for å beholde/tiltrekke seg flere i den produktive aldersgruppen år. 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Som andre steder opplever også Alta en sentralisering. I forhold til for 10 år siden, bor en større andel av kommunens befolkning innenfor bygrensen eller i nærområdet. Andelen som bor i distriktene går ned. Dette vil medføre diskusjoner knyttet til grensen for tjenestetilbud og vedlikehold av infrastruktur i enkelte områder. Isolert sett vil det for kommunen være mest hensiktsmessig å tilby tjenester til en befolkning som er samlet geografisk, samtidig er det en viktig kvalitet med vårt samfunn å ha fungerende distrikter. I kommuneplanens Samfunnsdel har kommunen derfor synliggjort hvilke bygder det vil være viktig å støtte opp under for fortsatt å ha noe som demmer opp mot en tiltagende sentralisering. Kommuneplanens Arealdel har et utbyggingspotensial på om lag 4000 boenheter, hvorav ca er lokalisert innenfor bygrensen. Dette tilsier at boligsituasjonen er ivaretatt ved en økt sentralisering. Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Det finnes ikke statistikk på hvor stor andel av befolkningen som snakker samisk. Tallene vi har baserer seg på barn som har samisk i skolen og samisk i barnehager. I grunnskolen har vi pr i dag ca 260 elever som har samisk som 1. eller 2. språk. Det er markant flest i de laveste klassetrinn. I barnehagene er det pr i dag 41 barn som har samisk som morsmål. Det er 15 på venteliste (sommer 2015). Totalt vet vi altså da om 56 barn fra 1-5 år som snakker samisk. I 2012 var fra f.eks. 17 samisktalende barn i barnehagene. Trenden er altså en markant økning av samisktalende og befolkning som har norsk som førstespråk, men som regner seg som samisk i Alta. 9

10 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling i Alta Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Alta Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/restaurant, samferdsel, finans Offentlig, forsvaret, NAV Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer i Alta Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring

11 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? I forhold til type pendling er det ukespendling (eller lengre intervall) som er mest fremtredende. For begge kategorier handler det mer om interessante arbeidsoppgaver knyttet til karriere eller kompetanse, heller en antall arbeidsplasser generelt. Sett i forhold til det totale antallet arbeidsplasser i Alta, er prosentandelene inn/utpendling liten. Dette har også sammenheng med lokale avstander, der dagpendling nærmest er fraværende. Hvordan blir utviklingen framover? Utvikling av kompetansearbeidsplasser og økt behov for arbeidskraft i regionene vil sannsynligvis øke behovet for innpendling til Alta. Samtidig vil utviklingen innen olje og gass i Hammerfest sannsynligvis øke omfanget i pendling mellom de to byene. Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? For Altas del har vi de senere år lagt til rette for bosetting og erfarer at arbeidstakere utenfra flytter inn til kommunen for å jobbe. Nærheten til Oslo/Tromsø med direktefly gjør at Alta attraktiv som bosted. Pendlingen mellom Alta og Hammerfest vil gi grunnlag for ny båtrute som iverksettes 1. januar 2016 mellom de to byene. 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Hva er status for kommunes næringsliv? Alta har opplevd nedleggelser av viktige bedrifter i kommunen. Frionor, Helly Hansen, Forsvaret, Telenor, Wawin er alle bedrifter/virksomheter som har avviklet i Alta de siste tiårene. Samtidig har antallet arbeidsplasser økt og befolkningen vokst. Dette har sin årsak i flere forhold. - I Alta har primærnæringene stått sterkt. - Oppdrettsnæringen har utviklet sterk i Alta fra sin spede begynnelse. - Kommunen har lange tradisjoner innen bergverk/gruvedrift. - Bygg-og anleggsnæringen har vokst seg stor og profesjonell. - Handelsbyen Alta har utviklet seg og bidratt med mange nye arbeidsplasser. - Kunnskap og kompetansearbeidsplasser har også stått sterkt og har gjennom Høgskolen, nå Universitetet bidratt med viktige arbeidsplasser. - Oppbyggingen av helsetjenester medfører økt sysselsetting. 11

12 - Reiselivet i regionene har hatt en positiv utvikling. Generelt for Alta er at kommunens næringsliv ikke er ensidig avhengig av forhold knyttet til en særskilt sektor. Næringslivet består av mange små bedrifter som samlet har en sterk utviklingskraft. Sentralt står også en positiv holdning og kultur for entreprenørskap i Alta, hvor det medfører stor anseelse og Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Altas næringsliv har gode forutsetninger for vekst. Mange aktører er vant til å ukependle til oppdrag, og vil derfor kunne ta del i mye av den industriutvikling som forventes å finne sted i vår region. Oppbygging av kompetansearbeidsplasser innen helse, utdanning og forskning vil være viktig. Innen handel og reiseliv er trusselbildet noen annerledes. Handelsnæringen er under press og særlig netthandel vil være utfordrende. Dansk undersøkelse viser at mellom % av dagens handelsareal vil være overflødig inne kort tid. Dette, sammenholdt med at særlig folk i Nord Norge handler mye på nett vil gi denne næringen utfordringer. Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Alta ,8 3,1 2,5 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Alta ,5 7,3 Alta ,5 7,4 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 Andel innvandrere 12

13 Andel innvandrere av befolkningen i prosent År Innvandrere Etnisk norske Alta ,9 91,1 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Alta ,4 32,0 37,1 22,8 4,7 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alta Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Alta kommune vurderer de generelle levekår og samfunnsutvikling i kommunen som gode. Både innen offentlig og privat tjenesteyting er det et bredt tilbud til befolkningen, med en forholdsvis lav terskel. Frivillige organisasjoner bidrar sterkt til gode levekår, gjennom et aktivt arbeid særlig rette inn mot barn og unge, samt eldre. Samtidig ser kommunen at veksten også har medført utfordringer innenfor særskilte områder, der forbedring og økt tilbud er påkrevd. Dette gjelder særlig innen rus/pyskiatri. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? 13

14 Folkehelseprofil: Alta kommune har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet er for landet, noe som i følge forskning gir et godt utgangspunkt for læring og skolemotivasjon. Alta kommune har tjenester og informasjonstiltak som styrker foreldrene i foreldrerollen. Skolene arrangerer foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Kommunen tilbyr tjenester som avlastning, støttekontakt, praktisk bistand og omsorgslønn som direkte kan bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen. Barnehager, skoler, PPT, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og fastleger har oversikt over hvilke behov og tilbud foreldrene har og om tiltakene er egnet. Prosjektet «God barndom i Alta» skulle rydde grunnen for et mer samordnet tjenestetilbud for barn/unge og deres familier. I tråd med målene i prosjektet skal kommunens planlegging og iverksetting av tiltak være koordinert og helhetlig, innsatsen knyttet til forebyggende tiltak og tidlig intervensjon skal økes, og det skal legges vekt på brukermedvirkning. Dette skal sikre at barn/foreldre får den hjelpen de trenger, når de trenger det. Det jobbes tverrfaglig med tidlig intervensjon for å fange opp «gråsonebarn». Dette inkluderer tverrfaglig systemarbeid, tidlige tiltak inn mot barnehager og 1. og 8. trinn på skolene, og informasjons- og kompetanseoverføring. Skolene i kommunen samarbeider med Grønn omsorg for barn med funksjonsnedsettelser og med NKS veiledningssenter. Gjennom Aktiv fritid tilbyr kommunen en tredelt løsning med individuell støtte, grupper og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen samarbeider med idretten i Alta om forskjellige tilbud. Både interne sjekklister og rutiner og Navs «Standard for brukeroppfølging» sikrer at barnas behov for bistand inngår som en del av kartleggingen. Barn og unge kan være med å vurdere bistanden ved tildeling av ulike tjenester, og barnas behov blir alltid lagt til grunn i barnevernssaker. Barn- og ungetjenesten er en tverrfaglig tjeneste som yter helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unge. Tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker, individuell plan og ansvarsgrupper fanger opp barn og unge med særlige behov for bistand. Gjennom Nav kan barn og unge bli tildelt økonomiske midler. Nav Alta tilbyr også sommercamp og andre aktiviteter for barn i lavinntektsfamilier. Barn og unges boligbehov ivaretas gjennom planer og konkrete tiltak i kommunen. Ved nye boligfelt er det krav om godkjente lekeplasser og gang- og sykkelveier for å sikre trygg skolevei og trygg ferdsel på fritiden. Boligsosial handlingsplan skal sikre at vi har nok boliger til barn og unge med særskilte behov. 14

15 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Det foreligger ingen nye samferdselsprosjekter som skulle tilsi endringer i avstand knyttet til allerede vedtatte planer. Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Alta sentrum Talvik = 28 km Alta Sentrum Kviby = 30 km Alta Sentrum Tverrelvdalen = 14 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Alta Hammerfest = 140 km Alta Kautokeino = 130 km Alta Kvalsund= 110 km Alta Øksfjord = 130 km Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport E6 forbindelse inn fra Troms og videre i Finnmark Rv 93 fra Riksgrense og inn til Alta. Stamflyplass med forbindelser inn i fylket som direktefly til Tromsø og Oslo Båtrute internt i kommunens ytterdistrikt. Båtrute Alta Hammerfest (2016) Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Alta kommune har over mange år hatt fokus på utbygging av mobilnett og fiber og søkt å få kommersielle aktører til å foreta utbygging i takt med samfunnsutviklingen og behovet for digital kommunikasjon, noe vi har lykkes med i sentral Alta og i hoveddelen av vestre Alta. Utfordringen er de områder av kommunen som har relativt få innbyggere bla Øvre Alta/Gargiaområdet og i Østre Alta. 15

16 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 2 Økonomisk utvikling og status Frie inntekter 2014 målt i kroner per innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk. Samlede inntekter (1000kr)

17 Skatteinngang per innbygger Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) Eiendomsskatt, annen eiendom

18 Regnskapsresultat Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,2 1,2 0,1 4,2 2,6 1,7 0,8-1,2-1,7-2,4 1,9 0,9 0,6-0,2 1,5 0,0-1,6 1,3 0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, ,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester Barnevern 4,1 4,2 4,4 3,6 3,9 3,9 3,5 Sosialtjenesten 4,5 4,9 4,5 4,6 4,3 4,8 4,2 Helse og omsorg 33,5 34,0 34,9 31,3 34,5 34,4 35,5 Grunnskole 37,6 36,8 35,4 30,4 28,8 27,6 26,6 Barnehage 1,2 0,9 0,9 14,2 14,0 13,8 14,1 18

19 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans ,1 55,5 52,9 54,6 52,9 58,3 58,1 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 6,1 5,6 5,5 5,2 4,5 4,0 4,4 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Lånegjeld - Alta 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern ,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 2,9 3,1 3,2 3,0 2,3 1,8 2,4 Beregnet løpetid for gjeld 28,1 26,0 24,3 24,6 30,2 39,9 29,2 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har hatt svake driftsresultat fram til I 2011 var resultatet akseptabelt, men så har tendensen vært nedadgående og netto driftsresultat er svakt negativt i 2014 (korrigert for MVAkompensasjon). Kommunen har svært lite midler på fond, kun i overkant av 1 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarkssammenheng og lavere gjeld enn landsgjennomsnittet målt i % av brutto driftsinntekter. Beregnet løpetid for gjeld var spesielt høy i 2013 og ligger fortsatt på nesten 30 år i

20 Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Netto driftsresultat for 2014 var på -0,2 %. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for perioden er på kun 0,6 %. Sett i forhold til det anbefalte nivået på 3 %, endret til 1,75 % fra 2014, så er det gjennomsnittlige resultatet kritisk lavt. Det er heller ikke bra at tendensen og utviklingen går i negativ retning sett i lys av de siste tre årene. Når det gjelder disposisjonsfondene så utgjør disse kun 1,3 % av brutto driftsinntekter i Nivået i 2011 var på 1,1 % av brutto driftsinntekter. Det at Alta kommune over tid har hatt svært lave netto driftsresultat har medført at størrelsen på kommunens reserver er av en svært beskjeden størrelse. Når det gjelder lånegjeld så hadde Alta kommune ei lånegjeld på 1,492 mrd. kr ved utgangen av Dette tilsvarer ei netto lånegjeld på kr. per innbygger i Alta. Sammenlignet med andre så er ikke dette høyt. Det er også større vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene i årene etter Dette er en utvikling som har stort fokus i forbindelse med budsjettprosessen for Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Budsjettert netto driftsresultat for årene er i snitt på 0,51 i % av sum av driftsinntekter. Gjeldene økonomiplan tilsier en økning av lånegjelda fra 1,492 mrd. kr til 2,367 mrd. kr i Dette vil føre til en vesentlig økning målt i gjeld per innbygger, fra dagens nivå på 58 tusen til 105 tusen i Hvis Alta kommune skal kunne forsvare en slik økning i lånegjelda, så må driftsnivået senkes. Enten må driftsutgiftene tas ned eller så må inntektene økes. Dette er helt reelle og konkrete valg som Alta kommune står overfor i forbindelse med ny økonomiplan. Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? Alta kommune er en minsteinntektskommune som er prisgitt en utjevning av landets skatteinntekter. I tillegg er kommunen avhengig av de regionalpolitiske tilskuddene slik de er i dag. Nord Norges tilskuddet er en betydelig del av rammetilskuddet med sine årlige 147 mill. kr. Det er meldt om en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for I dag vet man ikke hvordan dette vil slå ut for Alta. I forbindelse med kommunereformen så vil inndelingstilskuddet beregnes ut fra inntektssystemet i Eventuelle endringer i inntektssystemet i perioden vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet (her vil bortfall av basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd som Nord-Norges tilskuddet og småkommunetilskuddet dekkes opp og erstattes). Det er i dag knyttet usikkerhet til hvordan en gjennomgang av inntektssystemet vil slå ut for Alta. Ved en sammenslåing vil inntektene være sikret i 15 år, men en viss nedtrapping de 5 påfølgende år. Sånn sett vil det gi en mer økonomisk forutsigbarhet for Alta. I kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt 4 handlingsregler. Dette delvis begrunnet i den historiske økonomiske utviklingen. Følgende økonomiske handlingsregler gjelder for økonomistyringen i Alta kommune: Netto driftsresultat skal over tid være 2 % av brutto driftsresultat 20

21 Disposisjonsfond skal over tid være minimum 5 % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 80 % av brutto driftsinntekter Egenkapitalfinansieringsgraden på investeringer skal over tid være på 30 % av totale investeringskostnader 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering 3.2 Politisk struktur Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret. 21

22 Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører. Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Følgende partier er representert: Høyre, Fremskrittspartiet, Kystpartiet, Venstre, Kristelig folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti. Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter). Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg. Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. 22

23 3.3 Administrativ struktur Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Bjørn-Atle Hansen er kommunens rådmann. Nivå 1 Rådmannsnivået. Består av rådmannens lederteam, fagstaber, samfunnsutvikling og fellestjenestene. Nivå 2 Virksomhetene. - Virksomhetene ledes av virksomhetslederne. Rapporterer til rådmannsnivået (rådmannens lederteam). - Avdelingene ledes av avdelingsledere. Rapporterer til virksomhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag. 23

24 Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser. Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Alta kommune har siden 2009 arbeidet med å etablere en effektiv og fremtidsrettet organisering. Økonomisk bærekraft, helhetstenkning, kostnadseffektive løsninger, med ansvarliggjorte og beslutningsmyndige ledere nærmest mulig brukerne har vært nøkkelbegreper. I 2013 var hovedfokuset nye strukturer for organisering, sykehjem og skoler. Totalt ble det behandlet 5 saker i kommunestyret i 2013 som har berørt den administrative organiseringen: PS 1/13 Administrativ organisering PS 49/13 Organisering Nordlysbadet KF PS 50/13 Organisering Alta Havn KF PS 64/13 Vurdering av felles plan- og byggesaksavdeling PS 75/13 Administrativ organisering (oppvekst og kultur) Nordlysbadet KF ble oppløst som kommunalt foretak og lagt inn som en ny virksomhet under oppvekst og kulturtjenesten, med virkning fra Nærvær Nærvær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Nærvær 2014: Tjenesteområde: kv kv kv Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær FELLES STØTTE 94,3 % 94,8 % 93,2 % 92,8 % 91,6 % 94,2 % 91,5 % SAMFUNNSUTVIKLING 96,1 % 96,5 % 96,7 % 97,8 % 98,3 % 97,4 % 94,7 % OPPVEKST OG KULTUR 90,8 % 91,4 % 90,5 % 90,1 % 91,8 % 89,4 % 89,8 % HELSE- OG SOSIAL 88,60 % 88,9 % 88,5 % 89,4 % 88,7 % 88,3 % 87,8 % DRIFT-OG UTBYGGING 86,20 % 86,0 % 87,8 % 87,2 % 87,7 % 89,0 % 88,1 % SELVKOSTOMRÅDET 92,50 % 91,5 % 88,7 % 87,8 % 84,0 % 90,9 % Totalt 90 % 90,3 % 89,9 % 89,9 % 90,5 % 89,7 % 89,3 % Tallene for 2013 har en viss feilmargin på grunn av omleggingen av stillingsregistret. Tallene er derfor akkumulerte tall fra Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser 24

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Statusbilde/arbeidshefte for Lebesby kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Lebesby kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Hammerfest kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Om Hammerfest kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune

Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune Statusbilde/ arbeidshefte for Guovdageainnu Suohkan / Kautokeino kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Kautokeino kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Statusbilde/arbeidshefte for Gamvik kommune Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Gamvik kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby

Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Statusbilde/arbeidshefte for Unja rgga gielda/nesseby Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Nesseby kommune... 5 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 5 1.2

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40

Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40 Statusbilde for Loppa kommune 22.05.2015 kl 08.40 Innhold Forord... 4 1 Utviklingstrekk i Loppa kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2002-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040...

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling

Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum 25 år med sentrumsutvikling Ommund Heggheim Fra plan til virkelighet i Alta Sentrum. 25 år med sentrumsutvikling. Underpunkter i tittel på foredraget: Planmyndigheten

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni

Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni Statusbilde/arbeidshefte for Porsanger kommune/porsa ŋgu gielda/ Porsangin kommuuni Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Porsanger kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer