Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Transkript

1 Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

2 Innhold Forord Utviklingstrekk i Alta kommune Folketallsutvikling og demografi Befolkningsprognoser fram mot Bosetting Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Næringsliv Levekår Avstander og kommunikasjon Økonomisk utvikling og status Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Politisk struktur Administrativ struktur Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie, omsorg og helse Pleie- og omsorgstjenesten Helsetjenesten Psykisk helse og rus Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlege- og legevaktordning Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Tekniske tjenester Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena

3 7. Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Kommunebarometeret for 2015 foreløpige tall

4 Forord Et første steg i prosessen med å vurdere mulige sammenslåinger er å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenhengen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder relevant statistikk for den enkelte kommune og sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til. I tillegg bidrar Fylkesmannen med en vurdering av vårt syn på kommunens status innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at dette materialet, sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, gir kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen kan bistå i bruken av malen og statistikk. Vi vurderer å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektene som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status og annet på vårt nettsted: For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen (fmfibela@fylkesmannen.no/ telefon ) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård (fmfistli@fylkesmannen.no / telefon ). 4

5 1 Utviklingstrekk i Alta kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Alta kommune siden år år år år år år år år Totalt

6 Befolkningssammensetning i tall Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 6

7 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Folketallsutviklingen har vært god for Alta helt siden sammenslåingen med Talvik kommune. På litt over 14 år har Alta befolkning økt tilsvarende en middels stor Finnmarkskommune ca innbyggere. Kommunen har i sin planlegging lagt til rette for 1 % vekst, mens vi i tidligere år også har hatt 1,5%. Imidlertid ser vi at det fremover vil være en utfordring i aldersgruppen år, samt at andelen eldre øker. En demografisk styrke har vært at aldersgruppen 0-19 år har ligget på 29%, mens snittet for Finnmark er om lag 24%. 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Alta år år år år år år år Totalt

8 Befolkningsframskrivning Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Befolkningsframskrivning Alta år år år år 6-15 år 1-5 år 0 år 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist Yrkesaktive personer per pensjonist i Alta ,7 4,9 4,3 3,9 3,5 3,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Pr teller Altas befolkning innbyggere. Alta hadde en befolkningsvekst i 2014 på 0,38 %. En ung befolkning er en styrke, men fremskrivning viser også en endring i gruppen 0-19 og år. 8

9 Antall innbyggere og demografisk sammensetning i kommunens distrikter er også under press. En aldrende befolkning og liten tilvekst tilsier at flere av kommunens ytterdistrikter vil være nærmest fraflyttet i løpet av år. Utvikling og vekst krever også stor arbeidsstyrke. For Alta, som for Nord Norge for øvrig, vil tilgang på nok arbeidskraft i årene fremover være en stor utfordring. Det vil være helt nødvendig iverksette prosesser/tiltak for å beholde/tiltrekke seg flere i den produktive aldersgruppen år. 1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Som andre steder opplever også Alta en sentralisering. I forhold til for 10 år siden, bor en større andel av kommunens befolkning innenfor bygrensen eller i nærområdet. Andelen som bor i distriktene går ned. Dette vil medføre diskusjoner knyttet til grensen for tjenestetilbud og vedlikehold av infrastruktur i enkelte områder. Isolert sett vil det for kommunen være mest hensiktsmessig å tilby tjenester til en befolkning som er samlet geografisk, samtidig er det en viktig kvalitet med vårt samfunn å ha fungerende distrikter. I kommuneplanens Samfunnsdel har kommunen derfor synliggjort hvilke bygder det vil være viktig å støtte opp under for fortsatt å ha noe som demmer opp mot en tiltagende sentralisering. Kommuneplanens Arealdel har et utbyggingspotensial på om lag 4000 boenheter, hvorav ca er lokalisert innenfor bygrensen. Dette tilsier at boligsituasjonen er ivaretatt ved en økt sentralisering. Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk? Det finnes ikke statistikk på hvor stor andel av befolkningen som snakker samisk. Tallene vi har baserer seg på barn som har samisk i skolen og samisk i barnehager. I grunnskolen har vi pr i dag ca 260 elever som har samisk som 1. eller 2. språk. Det er markant flest i de laveste klassetrinn. I barnehagene er det pr i dag 41 barn som har samisk som morsmål. Det er 15 på venteliste (sommer 2015). Totalt vet vi altså da om 56 barn fra 1-5 år som snakker samisk. I 2012 var fra f.eks. 17 samisktalende barn i barnehagene. Trenden er altså en markant økning av samisktalende og befolkning som har norsk som førstespråk, men som regner seg som samisk i Alta. 9

10 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Sysselsetting og pendling i Alta Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Alta Primærnæring Sekundærnæring Handel, hotell/restaurant, samferdsel, finans Offentlig, forsvaret, NAV Undervisning Helse og sosial Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer i Alta Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring

11 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? I forhold til type pendling er det ukespendling (eller lengre intervall) som er mest fremtredende. For begge kategorier handler det mer om interessante arbeidsoppgaver knyttet til karriere eller kompetanse, heller en antall arbeidsplasser generelt. Sett i forhold til det totale antallet arbeidsplasser i Alta, er prosentandelene inn/utpendling liten. Dette har også sammenheng med lokale avstander, der dagpendling nærmest er fraværende. Hvordan blir utviklingen framover? Utvikling av kompetansearbeidsplasser og økt behov for arbeidskraft i regionene vil sannsynligvis øke behovet for innpendling til Alta. Samtidig vil utviklingen innen olje og gass i Hammerfest sannsynligvis øke omfanget i pendling mellom de to byene. Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? For Altas del har vi de senere år lagt til rette for bosetting og erfarer at arbeidstakere utenfra flytter inn til kommunen for å jobbe. Nærheten til Oslo/Tromsø med direktefly gjør at Alta attraktiv som bosted. Pendlingen mellom Alta og Hammerfest vil gi grunnlag for ny båtrute som iverksettes 1. januar 2016 mellom de to byene. 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Hva er status for kommunes næringsliv? Alta har opplevd nedleggelser av viktige bedrifter i kommunen. Frionor, Helly Hansen, Forsvaret, Telenor, Wawin er alle bedrifter/virksomheter som har avviklet i Alta de siste tiårene. Samtidig har antallet arbeidsplasser økt og befolkningen vokst. Dette har sin årsak i flere forhold. - I Alta har primærnæringene stått sterkt. - Oppdrettsnæringen har utviklet sterk i Alta fra sin spede begynnelse. - Kommunen har lange tradisjoner innen bergverk/gruvedrift. - Bygg-og anleggsnæringen har vokst seg stor og profesjonell. - Handelsbyen Alta har utviklet seg og bidratt med mange nye arbeidsplasser. - Kunnskap og kompetansearbeidsplasser har også stått sterkt og har gjennom Høgskolen, nå Universitetet bidratt med viktige arbeidsplasser. - Oppbyggingen av helsetjenester medfører økt sysselsetting. 11

12 - Reiselivet i regionene har hatt en positiv utvikling. Generelt for Alta er at kommunens næringsliv ikke er ensidig avhengig av forhold knyttet til en særskilt sektor. Næringslivet består av mange små bedrifter som samlet har en sterk utviklingskraft. Sentralt står også en positiv holdning og kultur for entreprenørskap i Alta, hvor det medfører stor anseelse og Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Altas næringsliv har gode forutsetninger for vekst. Mange aktører er vant til å ukependle til oppdrag, og vil derfor kunne ta del i mye av den industriutvikling som forventes å finne sted i vår region. Oppbygging av kompetansearbeidsplasser innen helse, utdanning og forskning vil være viktig. Innen handel og reiseliv er trusselbildet noen annerledes. Handelsnæringen er under press og særlig netthandel vil være utfordrende. Dansk undersøkelse viser at mellom % av dagens handelsareal vil være overflødig inne kort tid. Dette, sammenholdt med at særlig folk i Nord Norge handler mye på nett vil gi denne næringen utfordringer. Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Alta ,8 3,1 2,5 Finnmark ,5 4,1 2,8 Landet ,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År år Av alle innbyggere Alta ,5 7,3 Alta ,5 7,4 Finnmark ,8 7,7 Landet ,4 6,1 Andel innvandrere 12

13 Andel innvandrere av befolkningen i prosent År Innvandrere Etnisk norske Alta ,9 91,1 Finnmark ,8 87,2 Landet ,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Alta ,4 32,0 37,1 22,8 4,7 Finnmark ,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet ,9 26,8 40,1 21,5 7,7 Andel etter utdanningsnivå i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alta Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Alta kommune vurderer de generelle levekår og samfunnsutvikling i kommunen som gode. Både innen offentlig og privat tjenesteyting er det et bredt tilbud til befolkningen, med en forholdsvis lav terskel. Frivillige organisasjoner bidrar sterkt til gode levekår, gjennom et aktivt arbeid særlig rette inn mot barn og unge, samt eldre. Samtidig ser kommunen at veksten også har medført utfordringer innenfor særskilte områder, der forbedring og økt tilbud er påkrevd. Dette gjelder særlig innen rus/pyskiatri. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? 13

14 Folkehelseprofil: Alta kommune har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet er for landet, noe som i følge forskning gir et godt utgangspunkt for læring og skolemotivasjon. Alta kommune har tjenester og informasjonstiltak som styrker foreldrene i foreldrerollen. Skolene arrangerer foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Kommunen tilbyr tjenester som avlastning, støttekontakt, praktisk bistand og omsorgslønn som direkte kan bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen. Barnehager, skoler, PPT, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og fastleger har oversikt over hvilke behov og tilbud foreldrene har og om tiltakene er egnet. Prosjektet «God barndom i Alta» skulle rydde grunnen for et mer samordnet tjenestetilbud for barn/unge og deres familier. I tråd med målene i prosjektet skal kommunens planlegging og iverksetting av tiltak være koordinert og helhetlig, innsatsen knyttet til forebyggende tiltak og tidlig intervensjon skal økes, og det skal legges vekt på brukermedvirkning. Dette skal sikre at barn/foreldre får den hjelpen de trenger, når de trenger det. Det jobbes tverrfaglig med tidlig intervensjon for å fange opp «gråsonebarn». Dette inkluderer tverrfaglig systemarbeid, tidlige tiltak inn mot barnehager og 1. og 8. trinn på skolene, og informasjons- og kompetanseoverføring. Skolene i kommunen samarbeider med Grønn omsorg for barn med funksjonsnedsettelser og med NKS veiledningssenter. Gjennom Aktiv fritid tilbyr kommunen en tredelt løsning med individuell støtte, grupper og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen samarbeider med idretten i Alta om forskjellige tilbud. Både interne sjekklister og rutiner og Navs «Standard for brukeroppfølging» sikrer at barnas behov for bistand inngår som en del av kartleggingen. Barn og unge kan være med å vurdere bistanden ved tildeling av ulike tjenester, og barnas behov blir alltid lagt til grunn i barnevernssaker. Barn- og ungetjenesten er en tverrfaglig tjeneste som yter helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unge. Tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker, individuell plan og ansvarsgrupper fanger opp barn og unge med særlige behov for bistand. Gjennom Nav kan barn og unge bli tildelt økonomiske midler. Nav Alta tilbyr også sommercamp og andre aktiviteter for barn i lavinntektsfamilier. Barn og unges boligbehov ivaretas gjennom planer og konkrete tiltak i kommunen. Ved nye boligfelt er det krav om godkjente lekeplasser og gang- og sykkelveier for å sikre trygg skolevei og trygg ferdsel på fritiden. Boligsosial handlingsplan skal sikre at vi har nok boliger til barn og unge med særskilte behov. 14

15 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Det foreligger ingen nye samferdselsprosjekter som skulle tilsi endringer i avstand knyttet til allerede vedtatte planer. Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Alta sentrum Talvik = 28 km Alta Sentrum Kviby = 30 km Alta Sentrum Tverrelvdalen = 14 km Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Alta Hammerfest = 140 km Alta Kautokeino = 130 km Alta Kvalsund= 110 km Alta Øksfjord = 130 km Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport E6 forbindelse inn fra Troms og videre i Finnmark Rv 93 fra Riksgrense og inn til Alta. Stamflyplass med forbindelser inn i fylket som direktefly til Tromsø og Oslo Båtrute internt i kommunens ytterdistrikt. Båtrute Alta Hammerfest (2016) Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett Alta kommune har over mange år hatt fokus på utbygging av mobilnett og fiber og søkt å få kommersielle aktører til å foreta utbygging i takt med samfunnsutviklingen og behovet for digital kommunikasjon, noe vi har lykkes med i sentral Alta og i hoveddelen av vestre Alta. Utfordringen er de områder av kommunen som har relativt få innbyggere bla Øvre Alta/Gargiaområdet og i Østre Alta. 15

16 Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 2 Økonomisk utvikling og status Frie inntekter 2014 målt i kroner per innbygger Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj Andre inntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue inkl naturressk. Samlede inntekter (1000kr)

17 Skatteinngang per innbygger Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Eiendomsskatt (1000kr) Eiendomsskatt, annen eiendom

18 Regnskapsresultat Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt ,2 1,2 0,1 4,2 2,6 1,7 0,8-1,2-1,7-2,4 1,9 0,9 0,6-0,2 1,5 0,0-1,6 1,3 0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, ,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester Barnevern 4,1 4,2 4,4 3,6 3,9 3,9 3,5 Sosialtjenesten 4,5 4,9 4,5 4,6 4,3 4,8 4,2 Helse og omsorg 33,5 34,0 34,9 31,3 34,5 34,4 35,5 Grunnskole 37,6 36,8 35,4 30,4 28,8 27,6 26,6 Barnehage 1,2 0,9 0,9 14,2 14,0 13,8 14,1 18

19 Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans ,1 55,5 52,9 54,6 52,9 58,3 58,1 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 6,1 5,6 5,5 5,2 4,5 4,0 4,4 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Lånegjeld - Alta 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern ,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 2,9 3,1 3,2 3,0 2,3 1,8 2,4 Beregnet løpetid for gjeld 28,1 26,0 24,3 24,6 30,2 39,9 29,2 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har hatt svake driftsresultat fram til I 2011 var resultatet akseptabelt, men så har tendensen vært nedadgående og netto driftsresultat er svakt negativt i 2014 (korrigert for MVAkompensasjon). Kommunen har svært lite midler på fond, kun i overkant av 1 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarkssammenheng og lavere gjeld enn landsgjennomsnittet målt i % av brutto driftsinntekter. Beregnet løpetid for gjeld var spesielt høy i 2013 og ligger fortsatt på nesten 30 år i

20 Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Netto driftsresultat for 2014 var på -0,2 %. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for perioden er på kun 0,6 %. Sett i forhold til det anbefalte nivået på 3 %, endret til 1,75 % fra 2014, så er det gjennomsnittlige resultatet kritisk lavt. Det er heller ikke bra at tendensen og utviklingen går i negativ retning sett i lys av de siste tre årene. Når det gjelder disposisjonsfondene så utgjør disse kun 1,3 % av brutto driftsinntekter i Nivået i 2011 var på 1,1 % av brutto driftsinntekter. Det at Alta kommune over tid har hatt svært lave netto driftsresultat har medført at størrelsen på kommunens reserver er av en svært beskjeden størrelse. Når det gjelder lånegjeld så hadde Alta kommune ei lånegjeld på 1,492 mrd. kr ved utgangen av Dette tilsvarer ei netto lånegjeld på kr. per innbygger i Alta. Sammenlignet med andre så er ikke dette høyt. Det er også større vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene i årene etter Dette er en utvikling som har stort fokus i forbindelse med budsjettprosessen for Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Budsjettert netto driftsresultat for årene er i snitt på 0,51 i % av sum av driftsinntekter. Gjeldene økonomiplan tilsier en økning av lånegjelda fra 1,492 mrd. kr til 2,367 mrd. kr i Dette vil føre til en vesentlig økning målt i gjeld per innbygger, fra dagens nivå på 58 tusen til 105 tusen i Hvis Alta kommune skal kunne forsvare en slik økning i lånegjelda, så må driftsnivået senkes. Enten må driftsutgiftene tas ned eller så må inntektene økes. Dette er helt reelle og konkrete valg som Alta kommune står overfor i forbindelse med ny økonomiplan. Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? Alta kommune er en minsteinntektskommune som er prisgitt en utjevning av landets skatteinntekter. I tillegg er kommunen avhengig av de regionalpolitiske tilskuddene slik de er i dag. Nord Norges tilskuddet er en betydelig del av rammetilskuddet med sine årlige 147 mill. kr. Det er meldt om en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for I dag vet man ikke hvordan dette vil slå ut for Alta. I forbindelse med kommunereformen så vil inndelingstilskuddet beregnes ut fra inntektssystemet i Eventuelle endringer i inntektssystemet i perioden vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet (her vil bortfall av basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd som Nord-Norges tilskuddet og småkommunetilskuddet dekkes opp og erstattes). Det er i dag knyttet usikkerhet til hvordan en gjennomgang av inntektssystemet vil slå ut for Alta. Ved en sammenslåing vil inntektene være sikret i 15 år, men en viss nedtrapping de 5 påfølgende år. Sånn sett vil det gi en mer økonomisk forutsigbarhet for Alta. I kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt 4 handlingsregler. Dette delvis begrunnet i den historiske økonomiske utviklingen. Følgende økonomiske handlingsregler gjelder for økonomistyringen i Alta kommune: Netto driftsresultat skal over tid være 2 % av brutto driftsresultat 20

21 Disposisjonsfond skal over tid være minimum 5 % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 80 % av brutto driftsinntekter Egenkapitalfinansieringsgraden på investeringer skal over tid være på 30 % av totale investeringskostnader 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering 3.2 Politisk struktur Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret. 21

22 Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører. Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Følgende partier er representert: Høyre, Fremskrittspartiet, Kystpartiet, Venstre, Kristelig folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti. Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter). Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg. Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13. 22

23 3.3 Administrativ struktur Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Bjørn-Atle Hansen er kommunens rådmann. Nivå 1 Rådmannsnivået. Består av rådmannens lederteam, fagstaber, samfunnsutvikling og fellestjenestene. Nivå 2 Virksomhetene. - Virksomhetene ledes av virksomhetslederne. Rapporterer til rådmannsnivået (rådmannens lederteam). - Avdelingene ledes av avdelingsledere. Rapporterer til virksomhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag. 23

24 Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser. Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Alta kommune har siden 2009 arbeidet med å etablere en effektiv og fremtidsrettet organisering. Økonomisk bærekraft, helhetstenkning, kostnadseffektive løsninger, med ansvarliggjorte og beslutningsmyndige ledere nærmest mulig brukerne har vært nøkkelbegreper. I 2013 var hovedfokuset nye strukturer for organisering, sykehjem og skoler. Totalt ble det behandlet 5 saker i kommunestyret i 2013 som har berørt den administrative organiseringen: PS 1/13 Administrativ organisering PS 49/13 Organisering Nordlysbadet KF PS 50/13 Organisering Alta Havn KF PS 64/13 Vurdering av felles plan- og byggesaksavdeling PS 75/13 Administrativ organisering (oppvekst og kultur) Nordlysbadet KF ble oppløst som kommunalt foretak og lagt inn som en ny virksomhet under oppvekst og kulturtjenesten, med virkning fra Nærvær Nærvær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Nærvær 2014: Tjenesteområde: kv kv kv Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær FELLES STØTTE 94,3 % 94,8 % 93,2 % 92,8 % 91,6 % 94,2 % 91,5 % SAMFUNNSUTVIKLING 96,1 % 96,5 % 96,7 % 97,8 % 98,3 % 97,4 % 94,7 % OPPVEKST OG KULTUR 90,8 % 91,4 % 90,5 % 90,1 % 91,8 % 89,4 % 89,8 % HELSE- OG SOSIAL 88,60 % 88,9 % 88,5 % 89,4 % 88,7 % 88,3 % 87,8 % DRIFT-OG UTBYGGING 86,20 % 86,0 % 87,8 % 87,2 % 87,7 % 89,0 % 88,1 % SELVKOSTOMRÅDET 92,50 % 91,5 % 88,7 % 87,8 % 84,0 % 90,9 % Totalt 90 % 90,3 % 89,9 % 89,9 % 90,5 % 89,7 % 89,3 % Tallene for 2013 har en viss feilmargin på grunn av omleggingen av stillingsregistret. Tallene er derfor akkumulerte tall fra Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser 24