NorKontakt FRA INNHOLDET: Leder, s. 3. Intervju med Gunnar Navestad, s Arrangementer, s. 8. Acta, s Haugetun, s. 13

Transkript

1 NorKontakt FRA INNHOLDET: Leder, s. 3 Intervju med Gunnar Navestad, s. 4-7 Arrangementer, s. 8 Acta, s Haugetun, s. 13 Takk og bønn, s. 16 Organ for region Østfold og Haugetun Folkehøyskole Nr På våre hjemmesider finner du det meste.

2 Leger tiden alle sår? Jeg hørte en samtale mellom to mennesker for en god stund tilbake. De snakket om hvor vanskelig livet hadde blitt. Begge hadde opplevd ekteskapsbrudd. Den ene nylig, den andre for mange år siden. Mot slutten av samtalen sier den som hadde opplevd bruddet for kort tid tilbake: Jeg regner med at tiden leger alle sår. Da tenkte den andre seg lenge om og sa: Erfaringene mine sier noe annet. Tiden leger slett ikke alle sår, men føyer hele tiden nye til. Jeg deltok ikke aktivt i samtalen, men den ga meg mye næring til egen refleksjon. Jeg tenkte blant annet: Bibelen taler mye om den gode tid. Kristus er kommet. En nådens tid. Samtidig lever jeg i en tid som påfører meg sår og arr. Hvordan komme til rette med denne tosidigheten i troslivet mitt? Åpenbaring og erfaring Grunnlaget for vår tro er gitt oss gjennom åpenbaringen. Det Gud har vist oss gjennom sitt ord. Tenk deg et rom som er delt i to. Det går en usynlig linje gjennom rommet. På den ene siden finner vi åpenbaringen, på den andre siden erfaringen. Men de er 2010: 28.12: Romjulskonsert og Mission 15: : 04.02: Møte på Bethel, Fredrikstad for Fredrikstad-området 05.02: Basar på Bethel, Fredrikstad for Fredrikstad-området 06.02: 10 årsjub.fest for Normisjon, Fredrikstad, for hele regionen 07.02: Misjonssamling på Bethel for hele regionen 12.02: Mission 15: : Ungdomsweekend, 18+, Sjøglimt 05.03: Basar på Bjørnstad bedehus for Sarpsborg-distriktet 26.03: Mission 15:11 i samme rom. Troslivet består av begge disse størrelsene, samtidig. Midt i livet. Når åpenbaringen møter vår livserfaring og dette stemmer godt overens, er alt bra. Når det derimot brister, blir det vanskeligere. Å fastholde gleden, freden, tryggheten og frimodigheten blir ingen selvfølge lenger. Å leve i spenningen mellom åpenbaring og erfaring er å la seg formes i sin tro. Å fortrenge en av disse størrelsene gir derimot et usunt tyngdepunkt i troslivet. Og for mange mennesker kan troslivet av den grunn havarere. Å snakke ærlig om livet er å holde dette sammen. Å tolke tiden er vanskelig på avstand. Det er viktig å leve midt i den. Det samme gjelder mitt forhold til Bibelen. Forbilde Det er ikke mulig å være forbilde kun i forhold til det fullkomne. I en annen samtale jeg var vitne til, mellom et ungt og et eldre menneske, fortalte den unge hvordan den eldre hadde vært et forbilde. Det viste seg at forbildet var tosidig. Den eldre hadde løst forskjellige krevende utfordringer, og eksemplene var mange i Arrangementer 10.04: Regionårsmøte for Normisjon, Askim : Påskeaction, 8.klasse-3.vgs, Sauevika : Påskeleir, 5.-7.klasse, Sjøglimt : Påskeleir, 2.-4.klasse, Sjøglimt 14.05: Mission 15: : Sauevikastevne, Sauevika Familiefestival, Sjøglimt : Tenleir, 8.klasse-3.vgs, Sauevika : Sommerleir I, 5.-7.klasse, Sjøglimt : Sommerleir II, 2.-4.klasse, Sjøglimt : Sommerleir III, 5.-7.klasse, Sauevika : Sommerleir IV, 2.-4.klasse, Sauevika : Minileir I, for alle, Sauevika : Familieleir I, Sauevika : Minileir II, 0-7 år, Sauevika : Familieleir II, Sauevika : Sommerleir V, 5.-7.klasse, så henseende. Ikke minst hadde den eldre vært et forbilde gjennom å erkjenne å komme til kort. På den måten ble behovet for nåde synliggjort for de aller nærmeste. Slike mennesker trenger vår tid. De kan lege mange sår. Oppleve Hvem av oss har ikke erfaring fra at vi ikke nådde inn til andre mennesker ved kun å fortelle hva de skulle gjøre? Kan vi forlange av andre mennesker at de skal slutte å snakke dårlig om andre, når vi selv praktiserer det stadig vekk? Og hva med menigheter, forsamlinger som opplever å ha en leder som ikke kan si unnskyld, verken til Gud og mennesker? Dette at give sig selv lov til at være menneske er jo ikke blot et spørsmål om inkarnatorisk solidaritet. Det er først og fremst et spørsmål om evangelisk troverdighet, skriver dansken Leif Andersen. Vi lærer først og fremst gjennom å oppleve. Sigmund Danielsen Sauevika : Sommerleir VI, 1.-4.klasse, Sjøglimt : Sommer på Hvaler, år, Sauevika : Kvinneleir, Sauevika : Mannsleir, Sauevika : Tenleir, 8.klasse-3.vgs, Sjøglimt : Hobbyleir, 5.-7.klasse, Sjøglimt : Action på Hvaler, 10.klasse-23 år, Sauevika : Musikkverksted, klasse, Sjøglimt : Juleverksted, barn til 8 år m/voksen, Sjøglimt : Adventsleir, 2.-5.klasse, Sjøglimt Normisjon i Østfold ønsker alle NorKontakts lesere en velsignet julehøytid og et godt nytt år. «Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren» Luk. 2, Med vennlig hilsen Regionstyret, styret for Acta, regionens ansatte, leirstedene og Haugetun. NorKontakt side 2

3 Takk Gunnar! Det virker som om mennesker av i dag er mer rastløse en før. I forenings- og arbeidsliv er det større og raskere utskiftninger - vi er på besøk en stund, før vi snart reiser videre. Men ikke alle - noen er mer standhaftige og utholdende. Blant disse tror jeg at vi ofte finner dem som har opplevd et kall i livet. Et kall, et mål og en målsetting som tydelig strekker seg ut over mer enn seg selv og sitt eget. Et kall til å arbeide for å gjøre en forandring i og for andre menneskers liv - et kall til å gi videre det som de selv har fått. En av disse er Gunnar Navestad. Når Gunnar 1. august ble pensjonist, var det etter 47 år som ansatt i samme organisasjon! Noe som i seg selv vitner om trofasthet og overgivelse til det kallet han fikk som ung mann. Og det er mange rundt omkring i Norge som har fått lov å bli kjent med Gunnar. Østfold har nok fått en stor del av ham, men også i andre deler av landet har han arbeidet, blant annet som ansatt i Agder krets og i Romerike krets i Indremisjonsselskapet. Viktige milepæler er også hans tjeneste som lærer på Bibelskolen i Staffeldtsgate og forkynner ved hovedkontoret, i Oslo. I løpet av disse nesten 50 årene som har gått, har det skjedd mye i misjonsarbeidet i Norge. En stadig mer utfordrende økonomi og økte krav til effektivisering ble også i misjonsorganisasjonene saker man måtte forholde seg aktivt til. Noe som bla bidro til at spørsmål til organiseringen kom på sakskartet, og rundt dette har det i løpet av de siste 12 årene skjedd mye i Østfold. Gunnar har vært svært sentral i arbeidet med omorganiseringer. Først sammenslåingen mellom Østre og Vestre krets av Indremisjonen i Østfold, og deretter fusjonen mellom Indremisjon og Santalmisjon. Og dette har vært store og utfordrende oppgaver! Med prosesser med svært mange meninger og følelser knyttet til seg. Men Gunnar bidro i stor grad til at dette ble styrt og landet på en god måte, slik at den nye organisasjonen fikk fremdrift i riktig retning. Men tross alt, viktigere enn både administrasjon og ledelse er den stemmen som Gunnar i alle år har vært som lærer, taler og formidler av evangeliet! En forkynner som har evnet, og evner, å formidle Jesus til mennesker i dag. Den Jesus som har gjort alt ferdig, slik at vi blir rettferdiggjort ved troen på Ham. Gunnar har forvaltet det kall og den utrustning han har fått, slik at den som hører ham - hører en forkynner som taler levende liv fra Jesus til mennesker i dag. Jeg vil også takke Gunnar for at jeg som fersk regionleder har fått møte en nestor som ga meg tro på at også jeg kunne få brukes, med de egenskaper og evner som jeg har og den oppmuntringen vet jeg at også andre av mine kollegaer i Normisjon har fått av Gunnar. Så det er med ydmykhet jeg vil takke for leder det trofaste arbeidet og den tjenesten som Gunnar har gjort. Takke for at han valgte å stå i kallet og oppdraget gjennom alle disse årene. Gunnar har jobbet mye, han har holdt målet og tjenesten høyt som til tider har kostet mye krefter og forsakelse, og i intervjuet med ham (side 4-7) retter han takken til Gud og Borgny, for livet og støtten! Vi ønsker og ber om Herrens velsignelse over Gunnar og Borgny og vi takker for den store innsatsen! Normisjon fyller 10 år 1. januar 2011! I Østfolds vil vi feire og markere dette 6. februar! Da er alle hjertelig velkommen til Bethel i Fredrikstad. Anfin Skaaheim vil være dagens taler og det vil være et hyggelig program for kvelden. Da vil vi også markere, og takke av Gunnar Navestad for sin lange tjeneste i vår organisasjon. 10 år er ikke så mye - men røttene strekker seg langt tilbake. Vårt kall og vår tjeneste er å søke å være i Guds nærhet og i Hans plan i dag og i årene som ligger foran! Bjørnar Holmedal regionleder Legg merke til logoen ovenfor! Dette nummer er det siste NorKontakt i sin nåværende drakt. Fra nyttår kommer NorKontakt ut som tabloidavis! Vi går inn i et samarbeid med Medieavdelingen til Normisjon og alle de andre 12 regionene i trykk- og produksjonsprosess for en felles satsing på å oppnå en bredere leserkrets og økt indentitetsgjenkjennelse av vår organisasjon. Flere regioner har i lengre tid hatt et samarbeide med Medieavdelingen, men fra nyttår blir altså alle med. Årsakene er flere; for å spare penger, for å nå ut til flere, og for å få et mer allsidig blad som også har med seg stoff fra utenlandsarbeidet vårt og arbeidet i Norge utenfor Østfold. NorKontakt har ikke alltid hatt så mye stoff fra utsiden av vår region, og det har vært etterlyst fra våre lesere. Navnet blir endret til Nytt fra Normisjon, slik som logoen over viser, og denne blir felles for alle regionene, mens undertittelen viser regional tilhørighet. Bladet vil komme ut med 6 nummer pr år, og inneholde tre sider med fellesstoff produsert av Medieavdelingen, disse sidene vil favne både utenlandstoff og nasjonalt stoff. De øvrige ni sidene vil regionen disponere til NorKontakt side 3 eget stoff. Tabloidformatet er det format de aller fleste dagsaviser bruker i dag, og er større enn nåværende format. Vi vil fremdeles ha plass til vårt eget stoff. Seks nummer pr år vil også bli en økning på ett nummer. Regionstyret har besluttet å satse på dette med en prøveperiode på ett år. Vi ber om tilbakemeldinger og innspill på det nye bladet når det kommer, første gang i månedskiftet januar/februar. Ta vel imot det! Jan Holone, regionstyreleder

4 Gunnar er pensjonist intervju ved Bjørnar Holmedal Etter en meget lang og trofast tjeneste så har nå Gunnar Navestad faktisk blitt pensjonist. Når vi ser tilbake på Gunnars liv så ser vi et helt liv som misjonsmann, der kallet og arbeidslivet fikk gå sammen hele veien. Bibelskolelærer, kretssekretær, regionleder, det er noen av stillingene han har hatt i Indremisjonsselskapet og i Normisjon. Gunnar vokste opp på Gressvik. I et kristent hjem der tidligere generasjoners tro og forbønn ga den kristne arven videre til den unge gutten. I tillegg til hjemmet var søndagsskole, yngres, speider (KFUM) og ungdomsforening med og gav retning for livet. Han så seg ikke på seg selv som noen ledertype, og tenkte ikke at det var forkynner og leder han skulle bli. Så når forkynnerkallet kom, kom det helt plutselig og uventet. Så hvordan var da starten, Gunnar - på det som har blitt 47 år som arbeider i misjonens tjeneste? Det skjedde noe under en teltmøteserie i Fredrikstad i august Det var John Olav Larsen og hans medarbeidere som var der med teltkirken. I løpet av denne tiden skjedde det noe med meg og en kveld stod det plutselig og uventet for meg et kall til å begynne på bibelskolen med tanke på å gå inn i tjeneste som forkynner. Jeg var på den tid i lære som bilmekaniker og hadde planer om en teknisk utdannelse i forlengelse av dette. Disse planene var plutselig som blåst bort. Da jeg fortalte dette til en av kretsens emissærer, Ole Johannessen, ble han med meg og min far inn til Bibelskolen i Staffeldtsgate 4, for å se om det var mulig å komme inn samme høst. Søknadsfristen var forlengst ute, men det endte med at jeg fikk tilbud om plass på 7-månedlig linje, som da var skolens lengste tilbud. Etter dette ble det et år på den nye ettårige predikantlinjen. Spenningen var da om det kom noe «ytre kall» som bekreftet det indre kallet. Mens jeg gikk på Bibelskolen holdt kretskontoret i Vestre Østfold Indremisjonskrets kontakt med meg. I løpet av våren fikk jeg kallsbrev til å bli «emissær» - altså forkynner i voksenarbeidet. «Voksenarbeidet» spente den gang fra de som var ned mot min alder og helt til de eldste som maktet å være med. Jeg begynte i tjenesten 1. september 1963, og det var en spennende utfordring å ta fatt på for en som akkurat hadde fylt 20 år. NorKontakt side 4 Hvordan var det å starte opp som så ung forkynner blant mange godt voksne mennesker? Hadde det ikke vært lettere å starte i ungdomsarbeidet? Starten på dette ble litt av en ilddåp. Allerede andre uken i tjeneste måtte jeg ta en møteuke for en av de eldre forkynnerne som var blitt syk. Den uken var det en person som ble frelst på et av møtene. Det var et godt håndtrykk i starten. Ellers må jeg si at det å få ha sin forkynnertjeneste blant voksne kristne, var en god måte å starte på. Klipp fra For Gammel og Ung julenummeret 1967

5 Klipp fra For Gammel og Ung 16. september 1979 De tok imot den unge forkynneren med mye omsorg og forståelse, og var til stor hjelp og oppmuntring. Det var et godt miljø å være i for å utvikle sin nådegave. Mange av de som den gang var i 50 og 60 årene, var barn av vekkelsene før krigen. De levde fortsatt i forventning om nye vekkelsestider, og var derfor veldig opptatt av å nå ut utenfor bedehuset med budskapet. Det utløste mye kreativitet og mange spennende utfordringer for en ung evangelist. I tillegg til møtene på bedehuset, ble det møter på kafeer, på kino umiddelbart etter selve filmforestillingen, skolebesøk og institusjonsbesøk. Det ble mange møter, andakter og «appeller» i løpet av en uke. Forventningspresset på en ung forkynner var både litt tyngende og inspirerende. Det var bare å stå på. Fri hadde vi bare på mandag, og så lenge jeg var singel var det helt greit. Ja, hva med familie og familieliv - inn i predikantlivet og tjenesten? Det hører med til de første årenes gode minner fra reisevirksomheten at jeg traff hun som jeg ble viet til og har fått dele mange gode og spennende år med. Det hadde seg slik at den første våren jeg reiste, ble jeg satt opp til å tale alle helgedagene i påsken på møtene på Betlehem, Borgenhaugen. Der så jeg for første gang den høye lyse og flotte jenta, Borgny Danielsen. Vi hadde visst lagt merke til hverandre. Ikke lenge etter ble vi mer kjent og fikk fast følge, og året etter giftet vi oss. Etter hvert og i rask rekkefølge, fikk vi fem flotte barn. Hjem og familie har vært det gode støttepunkt i tjenesten. Uten Borgnys store tålmodighet og evne til å være limet i familien, ville det ikke være mulig å være så mye på farten hjemmefra som jeg har vært. I ettertid ser jeg at jeg har trukket alt for mange veksler på denne muligheten. Jeg har nok selv tapt mest på ikke å være mer hjemme, særlig mens barna var yngre. Ble du som ung mann oppmuntret og støttet av eldre ledere? Er det noen som i den sammenheng fikk bety spesielt mye for deg? Da jeg som 18 åring fortalte om dette med å bli predikant, ble jeg tatt godt hånd om av eldre forkynnere. Hjemme på Gressvik bodde emissær Ole Johannesen. Han viste stor omsorg for meg og tok meg med ut på møter for at jeg skulle avlegge mitt vitnesbyrd. Ole, som selv var litt av en evangelist, inspirerte evangelistgaven i meg. Etter at jeg hadde begynt som forkynner kom jeg etter hvert i kontakt med andre eldre forkynnere i Indremisjonen, slike som Alf Oftestad og Sigvart Riiser. Det førte til at jeg tidlig begynte å interessere meg for de store temaer i Skriften. To så forskjellige forkynnere som John Olav Larsen og Alf Oftestad inspirerte meg til å lese Carl Olof Rosenius sine skrifter. Det satte meg i kontakt med Romerbrevets budskap og dets store hovedsak, rettferdiggjørelsen av tro. Dette gav et orienterings- og tyngdepunkt for meg som forkynner NorKontakt side 5 for resten av livet. Jeg ser spor av det i notater helt tilbake til mine første år som forkynner. Du har gjennom årene hatt flere stillinger og oppgaver hvilken rolle og hvilken tjeneste var det du opplevde som mest givende? Gjennom alle år har jeg vært forkynner eller bibellærer. Men nesten halvparten av de 47 årene har jeg i tillegg hatt lederansvar som kretssekretær og regionleder. Allerede som 25 åring ble jeg spurt om å bli kretssekretær. Men jeg hadde vett nok til å si nei. Til det var jeg langt fra moden nok. I stedet sa jeg ja til en stilling som ungdomssekretær på Romerike. Det ble en fin og rik tid. Nye foreninger, lag og bibelgrupper ble startet. Vi hadde stor vekst i leirarbeidet. Noe av det jeg ser tilbake på med størst interesse var bibelgruppene og romerbrevsundervisningen blant unge. Det har båret frukter. Inne i mellom dette ble det også noen muligheter til å ha møteaksjoner. Ellers er å si at Klipp fra For Gammel og Ung 6. mai 1979

6 Klipp fra For Gammel og Ung i forbindelse med bibelcamping på Røstad, nr ungdomssekretærstillingen ble min eneste enkle skolegang i administrasjonsoppgaver. Etter å ha svart nei til enda noen spørsmål om å bli kretssekretær, tok jeg imot et kall til å begynne i Agder krets. Fra 1. september 1971 og fram til sommeren 1986 innehadde jeg slike oppgaver i Agder, Østre Østfold og Vestre Østfold, med et års avbrekk som bibelskolelærer i Oslo. Den lengste og rikeste perioden ble i Østre Østfold. Senere ble det jo åtte og et halvt år i tilsvarende oppgaver igjen her i Østfold fra høsten 1998 til ut En tid som blant annet innebar å være med på å gjennomføre to fusjoner. Da jeg startet på denne siste perioden, var det med en begrenset permisjon fra Bibelskolen, men så ble det altså lenger enn det som var planlagt. Jeg har trives med oppgavene knyttet til det å være leder, og ser tilbake på den tiden med stor takknemlighet. Men jeg har savnet en solid lederutdannelse i bunnen. Det er en svært allsidig tjeneste som krever at en kan tilstrekkelig om svært mye. Det spenner så vidt at det er svært få som behersker alt på en god måte. Jeg har naturligvis trivdes aller best med de oppgaver jeg har følt meg best kvalifisert til. Det preger nok i noen grad de prioriteringer en må ta i en slik stilling. Men disse prioriteringene avspeiler også min oppfatning av hva som er spesielt viktig for organisasjonen. I min avskjedsartikkel som regionleder i 2006 skrev jeg i NorKontakt: «For meg har det vært viktig som regionleder å holde god kontakt med foreningene, gjennom forkynnelse, undervisning og praktisk veiledning. Foreningene er organisasjonens grunnenhet. Her ligger både det åndelige og økonomiske fundamentet i Normisjon. I en situasjon hvor mange foreninger sliter tungt og medlemstallet er synkende, har det vært ekstra viktig å gi god støtte. De aller fleste stedene har jeg fått gleden av å besøke forholdsvis ofte. Dette ser jeg tilbake på med stor takknemlighet. Jeg har selv fått mye, og håper jeg har gitt noe tilbake som har kommet trosliv og misjon til gode.» For meg har det grunnleggende i kallet vært forkynneroppgaven. Jeg tror jeg har fått en nådegave som formidler. Den gaven har jeg ønsket å bruke i Ordets tjeneste. Derfor har de periodene der jeg i hovedsak har fått konsentrere meg om dette, vært de aller rikeste. Den tjeneste har falt i tre forskjellige perioder, som det nå i ettertid har vært interessant å tenke tilbake på. Da ikke minst min egen utvikling. Starten som ung evangelist med en sakte orientering mot også å undervise. En mellomperiode på til sammen 13 år som reisepredikant ved hovedkontoret og bibellærer tilknyttet Bibelskolen i Oslo. Her ble det tid til å fordype seg i Skriften. Så til slutt de siste årene med undervisningsoppgaver her i Østfold hvor både bibelarbeid og livets erfaringer flyter sammen og former en noe annerledes forkynner. Som ansatt i en misjonsorganisasjon er det sjelden at dagene er like, men har du opplevd tunge tider i arbeidet? Ja. Selv om jeg i all hovedsak har opplevd lederstillingene som givende og spennende, så er det også der jeg har hatt mine tunge stunder. En av mine mange svake sider er at jeg ikke kan sette grenser for meg NorKontakt side 6 selv når det gjelder arbeidsmengde. Det har ført til at jeg mot slutten av begge mine lange perioder som leder var fullstendig nedkjørt. Jeg møtte veggen. De siste par årene i disse periodene, fram til det sa stopp, ble stadig tyngre. Jeg presset meg stadig mer i håp om at situasjonen ville bedre seg, inntil det var helt tomt. I slike situasjoner kommer selvbebreidelsene og de tunge tankene. En så kraftig «utbrenthet» førte meg inn i perioder med depresjon. Det har vært tungt. Men også av det har jeg lært noe. Og i ettertid ser jeg jo at det utgjør en svært kort tid av den samlede tjenestetiden. Det virker bare ikke slik når en står midt oppe i det. Arbeidslivet i organisasjonene har mange utfordringer. Økonomi er ofte et tema, men også selve organiseringen/formen og her har du opplevd mye. Hvordan opplever du organiseringsutviklingen fra 1960 tallet til 2000 tallet? Da jeg begynte i 1963 var organiseringen i kretser og sentralt enkel, selv om yngres og ungdomsarbeidet var under sterk oppbygging. Det viktigste en kretssekretær gjorde var å legge reiseruter for de ansatte emissærer. Etter hvert kom mer av spesialiseringen og opptatthet med nye arbeidsområder. Arbeidet ble spisset inn mot mer avgrensede målgrupper. Ved hovedkontoret kom nye spesialstillinger som produserte sine program. Alt dette skulle effektueres gjennom kretssekretæren. Videre ble det mer krav til formell og grundig saksbehandling for styret og forholdet til offentlige etater ble også mer omfattende. Dette skjedde samtidig med at det begynte å knipe med de økonomiske ressursene. Som leder har jeg levd med i en stor del av de endringene. Det har vært krevende. Særlig for den som ikke hadde relevant utdannelse for mye av dette.

7 Hva synes du er det beste ved Normisjon? På hjemmesektoren er det at vi er en fellesskapsbasert organisasjon. Foreninger og fellesskap er fundamentet. Det gir bred bæreflate. Dessuten at vi står for en konservativ og positiv teologi. For utearbeidet er det blant annet fokuset på de marginaliserte grupper og det voksende samarbeid i større nettverk av misjonsorganisasjoner. Utfordringer vil vi helt sikkert møte i Normisjon også i fremtiden, men hva tenker du at er viktig for Normisjon og Normisjonsfolket i årene som kommer? At vi tar konsekvensen av hva som er vårt primære kall og spisser arbeidet inn mot det. Med begrensede ressurser må vi gjøre tydelige prioriteringer. Normisjon kan ikke lenger drive med alt som er bra. Da sprer vi oss for mye. Vi må ikke la de gode ting bli det viktigstes fiende. Organisasjonen vil forandre seg. Enten skjer det ved at utviklingen pådytter oss endringene, eller det skjer ved at organisasjonen styrer den ved bevisste prioriteringer og valg. For meg ser det ut som at det er denne forenkling og tydelige prioriteringen som organisasjonens ledere nå er opptatt av. Det er bra. Våren 2006 opplevde du og familien den største smerte og tragedie som en mor og far kan oppleve, da deres yngste sønn omkom i en trafikkulykke. Ble du sint på Gud? Følte du at troen bar? Telefonen fra kona mi, som jeg fikk på kontoret den 25. april om at Geir hadde omkommet, var et sjokk. Livet har for oss aldri vært det samme etter det. Dette kom dessuten mindre enn en uke etter at Borgny hadde avsluttet en strålebehandlingsperiode etter en kreftoperasjon. Så vi hadde allerede en tid levd med usikkerhet og spenning omkring det med liv og død. Det gjorde ikke saken bedre at jeg da var aldeles utslitt i arbeidet og bestemt på å slutte. Så det ble mye på en gang som viklet seg i hverandre. Det hadde ikke vært underlig om vi hadde blitt sinte på Gud - Han hadde dessuten tålt det svært godt. Det er lov å bli sint. Her reagerte vi nok litt forskjellig. Det som skjedde opplevdes for oss i familien som fullstendig meningsløst og urettferdig, men vi gav ikke Gud skylden. Vi har forstått og sett nok til å vite at i en verden som er sterkt merket av dødens krefter, fortoner livet seg slik for svært mange og denne gangen rammet det oss. Som forkynner og sjelesørger hadde jeg også forholdt meg til dette. Ville det jeg hadde formidlet her holde for min egen tro? Troen og det jeg selv har forkynt sier meg at ingen har gjort og gjør mer mot ondskapen i verden enn nettopp Gud. Han har tatt det onde inn over seg og er nærmere enn noen annen der og da det rammer. Han som led for oss og overvant døden, er også til stede og lider sammen med oss. Han skal en dag utrydde smerten og det onde på en fullstendig måte. Inntil da må vi bøye oss for at det onde har stor makt i verden. Slik har jeg prøvd å forkynne. Det har også båret i min tro og smerte. Men jeg gråter mye og godtar ikke det som hendte - det er fortsatt meningsløst. Du er jo en aktiv og allsidig kar og nå som du er pensjonist, har du noen spesielle planer og tanker for pensjonisttilværelsen? Ja, i høy grad. Egentlig har jeg ønske om å ta det litt mer med ro og få mer tid til familie og venner. Samtidig har jeg et par husrestaureringsprosjekter i familien som jeg må få gjort ferdig. Jeg liker praktisk arbeid. Det er god terapi. Dessuten ønsker jeg å stå NorKontakt side 7 til rådighet som fritidsforkynner der noen ønsker meg. Jeg er ikke bekymret for at pensjonisttilværelsen skal bli passiv så lenge helsen holder. Til slutt hvordan vil du oppsummere? Som det går fram av disse glimtene har jeg ikke vært særlig snill mot meg selv og min egen helse. Mest bebreider jeg meg at det har gått ut over mine nærmeste. Jeg har forsømt mye på hjemmebane. Og som sliten arbeider, slik jeg til tider har vært, har jeg heller ikke vært den leder jeg hadde ønsket. Men mest av alt er jeg nå fylt av takknemlighet for at det fine jeg har fått være med på, de mange trofaste ledere og misjonsvenner jeg har blitt kjent med, de gode medarbeiderne i stabene jeg fikk være en del av. Det er så mye glede som dukker opp når en tenker etter. Men det er ikke plass til alt. Det som likevel blir det aller største etter alle disse år, er erfaringene av å tjene en nådig og god Herre.

8 Solstrålen har skint i 100 år Siste dag før pensjonist Bildet viser lederne Kirsten Ryen (til venstre) og Inger Lise Melleby sammen med barna på 100 årsfesten. Solstrålen barneforening i Melleby i Tune har vært i virksomhet i hele 100 år. Jubileumsfesten gikk av stabelen på Melleby bedehus fredag 15. oktober. Et overfylt bedehus forteller noe om hva denne foreningen har betydd gjennom årene. «Solstrålen» ble stiftet for Det norske Misjonsselskap (NMS) og Den norske Santalmisjon (DnS). Medlemstallet har gått opp og ned gjennom årene. I dag er det 12 innskrevne medlemmer, men det er flere som stikker innom av og til. Møtene holdes annenhver fredag, og samler barn fra fem til 14 år. I 2009 ble det sendt kr. 30 tusen til misjonsarbeidet. Servering av kakao og en utlodning har vært faste programposter på møtene siden starten. Ellers er det alltid andakt og hobby-aktiviteter. To støttespiller må nevnes: Ruth Ryen som spiller og Nils Philip Eriksen som leder basarene. Torill Bredeg fra Normisjon og Ann Christin Johansen fra NMS deltok i 100-årsfesten, som ble kombinert med høstens basar. Det var forøvrig en rekke hilsener. Inger Lise Melleby og Kirsten Ryen, som har holdt på i henholdsvis 29 og 26 år, ble takket for sin store innsats. Les mer og se flere bilder på regionens hjemmeside: ostfold Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen Bibelkurs som samler mange De siste semestrene har Haugetun Folkehøyskole arrangert bibelkurs i Greåker Frikirke. I høst er det også parallelt kurs i Fredrikstad Frikirke og Det evangelisklutherske kirkesamfunn (DELK) i Vestfold. Det er Kai Ørebech som leder disse tre kursene og selv har noen av timene. Oppslutningen er også god. I Vestfold er det 60 påmeldte, mens tallet i Fredrikstad og Greåker er på ca. 50. Alle tre stedene går undervisningen fra klokken , avbrudt av kveldsmat. - Bildet viser et glimt fra kurset i Greåker Frikirke 13. oktober med prest Ivar Smedsrød som taler. Han hadde som tema: «Gudsbarnet klager ei?» Flere bilder, se regionens hjemmeside. Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen Hele 90 mannfolk hadde funnet veien til Sjøglimt lørdag 30. oktober da Normisjon region Østfold arrangerte stor mannsfest. Arne Fosser ønsket velkommen. Etter en velsmakende treretters middag fra Wenches kjøkken, med hyggelig prat rundt bordene, holdt forkynner Åge Hunnestad andakt. Siste del av programmet var viet Tommy Rambøls ekspedisjon til Mount Everest: Fjell uten nåde! Gjennom et halvannet times program i lyd, lys og bilder gav han mannfolka en sterk personlig historie om hva det innebærer å bestige verdens høyeste fjell. Kvelden ble avsluttet med utlodning hvor inntekten gikk til driften av Sjøglimt leirsted. Se mange bilder fra festen på regionens hjemmeside! Tidligere på dagen gikk damenes dag av stabelen, med omlag 40 kvinner tilstede. Også der var det et rikholdig program. Wenche Bjerknes, husmor på Sjøglimt, takker for de pengene som kom inn på utlodningen på damenes dag. Midlene er øremerket kjøkkenutstyr på leirstedet. Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen NorKontakt side 8 Åge Hunnestad hadde sin siste arbeidsdag på bots- og bededag, 31. oktober, da han talte på DELK-gudstjeneste i Missingmyra bedehus om formiddagen og på Normisjonsmøte i Bethania, Sarpsborg på kveldstid. Som det sto i siste nummer av NorKontakt, kan han se tilbake på 45 års tjeneste og prekenoppdrag. - Bildet viser et glimt fra Missingmyra bedehus hvor Jorunn Hovland Hermansen takker ham. Foto: Boe Johannes Hermansen Mannsfest og Damenes dag Arne Fosser (til venstre) takker Tommy Rambøl for et meget interessant innblikk i hva det vil si å bestige verdens høyeste fjell.

9 Elise Volen ved kontorpulten på regionkontoret i Sarpsborg. FOTO: BOE JOHANNES HERMANSEN 1. Hva er din bakgrunn/hva har du gjort så langt i livet? Jeg er Elise og trives veldig godt med å være det. Er midt i mellom storebror og lillesøster. Har vokst opp på gård som heter Volen omtrent innerst i de indre, dype Østfoldskoger sammen med mine søsken og naboen på gården ved siden av. Kan nesten regne de som søsken også. Som barn hadde jeg en utrolig trygg og samtidig fri oppvekst. Jeg elsket alt som hadde snev av kreativitet og musikk og tok lett på meg organiserings- og planleggingsrollen blant oss unge på Volen. Og det har egentlig ikke forandret seg så mye. Er nok derfor jeg drømte om å bli Aktivitør. Mitt store forbilde, Marion Buer, var det og da gjorde jeg som henne og tok fagbrevet. Elsket jobben som Aktivitør, men merket at jeg ikke hadde roen på meg til starte Aktivitørlivet som 21 åring. Tok to år på interiørdesign og gikk videre til Acta bibelskole i Stavanger. Trivdes veldig godt i IMI-kirken, som skolen holdt til i. Etter bibelskole ventet jobb og det var naturlig å teste interiøryrket. Skulle også prøve å bo litt i Oslo. Men Gud hadde andre planer. Av alle ting ble jeg trosopplæringsleder i Nittedal og Hakadal høsten 07. Til nå i livet har jeg opplevd mine største kulturelle, kirkelige og historiske kontraster der. Men lite kan måle seg med det hjertet jeg hadde for arbeidet der og alt jeg har lært. Likevel ble det bare tydeligere og tydeligere for meg som tiden gikk at jeg kommer fra Østfold, har dype Sju spørsmål til vår nye Acta-leder røtter i Østfold og kommuniserer vel mye mer som en østfolding enn noe annet. 2. Hvorfor søkte du stillingen som Acta-leder? I løpet av vinteren som vi har bak oss kjente jeg at jeg nærmet meg ferdig i Nittedal. Jeg hadde på mange måter gjort den jobben Gud hadde kalt meg til. Og skulle jeg fortsatt da, hadde jeg ikke orket stort lenger. For det var ingen jobb man kunne overleve på i egen kraft, for å si det sånn. Så jeg begynte aktivt å se etter nye jobber. Og jeg kunne nok søkt på veldig mye rart. Jeg er jo både Interiørdesigner og Aktivitør i tillegg til at jeg lett kunne trivdes i butikk eller lignende. Men det var veldig få jobber det fristet å erstatte jobben i Nittedal med. Actalederjobben i Østfold lyste mot meg og jeg så den litt tilfeldig. Det var også flere som spurte om jeg vurderte å søke. Så jeg tenkte at dette er en dør jeg vil se litt nærmere på, før jeg eventuelt lukker den. 3. Hvilke tanker har du gjort deg om arbeidet - så langt? Jeg kjenner veldig på ydmykhet ovenfor jobben. Jeg har vokst opp på et Normisjons bedehus selv og blir nok fort litt andektig med tanke på at mennesker som har gitt meg tillit, tabbekvote og ansvar, gått alle gradene, stått på og vært mine store forbilder plutselig skal forholde seg til meg som en ansatt. Men jeg kjenner samtidig det er veldig godt å ha begynt her. Gleder meg til å bli godt kjent i arbeidet, med alle de som står på, og henge med på det Gud har tenkt at Acta Østfold skal holde på med de nærmeste årene. Jeg er ganske overbevist om at jeg har ingen kjedelig framtid foran meg som Actaleder i Østfold. 4. Hva er mulighetene for Acta i Østfold Vi har muligheter til å så varige spor av tro gjennom erfaringer og opplevelser i mange barn og unges liv. Gjennom leir- og lokallagslivet bruker Gud våre gaver og evner som redskaper. Mer enn noen gang er det viktig å hjelpe barna i deres søken etter identitet, Gudsbilde og Jesusrelasjon. Det handler om å bli kjent med seg selv og den Gud har tenkt vi skal NorKontakt side 9 være. Samfunnet i dag hjelper oss ikke så mye på den biten, men her opplever jeg vel at mye av Actas spisskompetanse ligger. Vi kan ha det som betyr aller mest for oss i sentrum, nemlig Jesus. 5. Og hva er begrensningene? Begrensningene er nok store som et stort hav, men det er ikke typisk meg å fokusere på det. Der burde jeg kanskje vært flinkere. Når en er bevisst på begrensningene, er det jo også mulig å gjøre noe med dem. Men det politisk korrekte er vel å svare ressurser. Vi ønsker oss jo mye mer å rutte med, flere folk å spille på lag med og mer spillerom til å gå veier vi ikke helt har kontroll på hvor vil ende. Men utgangspunktet er kjempebra. Så får vi heller komme tilbake til det når jeg har kjent på realitetene i arbeidet en stund. 6. Hva gjør du på fritiden? Jeg er veldig familiekjær og har behov for å være en del hjemme og da mener jeg hjemme på gården. Der kan jeg slappe helt av og på mange måter nullstille mye. Det gjør jeg gjennom turer i skogen, kreative sysler og tid sammen med foreldrene og besteforeldrene mine. Når jeg er hjemme er jeg også mye sammen med gode venner som bor i Øymark. Og dem er det mange av og de betyr enormt mye for meg. Jeg må også legge inn en tur på kirkegården, for der ligger lillesøstera mi. Ellers har jeg leilighet i Oslo fortsatt og liker meg godt der. Der erstatter jeg roen på Volen med trikk, kafélivet, gode venner, konserter og ikke minst marka. Deilig det og. I tillegg har jeg bror med familie i Oslo og jeg storkoser meg med å være tante. Dagene er ganske innholdsrike med andre ord. 7. Gi en egenkarakteristikk av deg selv: fire gode egenskaper og om du har noen som ikke er så gode? Gode egenskaper er vel alt etter øya som ser, men jeg er god på å ha oversikt og se litt det som er viktig nå. Ellers er jeg en kreativ sjel og liker å spille piano i forskjellige sammenhenger. Også liker jeg å gjøre ordentlig det jeg gjør. Har noen gener der jeg ikke kan juge fra meg. Men jeg skulle ønske jeg kunne bli mer raus som person. Det er en egenskap jeg gjerne skulle hatt bare uendelig mye av.

10 -styret ble inspirert! Actastyret ble inspirert! Helgen okt var Actastyret på inspirasjonskonferanse på Tyrifjord hotell i Vikersund. Denne samlingen kom i stand etter initiativ fra VeBu i forbindelse med samtalene om å slå sammen flere regioner på nyåret. Siden denne henvendelsen, som kom på vårparten, har Normisjon gått bort fra dette forslaget. Men helgen ble allikevel gjennomført som en inspirasjonssamling. Actastyrene fra Øst, VeBu, Telemark, Oppland og Østfold var representert og Ole Martin Rudstaden var representant fra hovedkontoret. Det ble et intenst og givende døgn hvor vi gruppevis og i plenum drøftet Acta sine utfordringer og arrangementer over hele Østlandet. Det som ble tydelig var at flertallet opplevde at Acta som organisasjon er en boble. Til tross for at vi vil være inkluderende kanskje er mest inkluderende for de som allerede er innenfor boblen. Vi savnet en tydelig identitet som kan gjøre det enklere å gå ut med. Dette ble tatt med tilbake til Acta sentralt. Det kom også frem at Acta er mest synlig som seg selv gjennom leirarbeid, og at vi er skjult som oss selv gjennom lokallagene som ikke har en tydelig link til Acta. Men det var en engasjert og kamplysten gjeng på ca 30 deltakere som hadde mange ideer til hvordan vi kan bli mer tydelige. Samarbeid mellom regionene ble mye nevnt og lederutveksling var et av hovedtemaene. Skal vi begynne å sprekke boblene må vi begynne med å slå sammen de ulike boblene. Der vi så mest muligheter til å samarbeide var på ungdom/ unge voksne arenaen av to grunner, de har minst tilbud og de har lettere for å forflytte seg. Acta Østfold fikk skryt for sitt gode tilbud til denne aldersgruppen. Region Telemark har et flott tilbud om Alf leir på Oksøya hver sommer. Det er et leirtilbud for barn med ulike funksjonshemminger fra 10 år, og som de gjerne ønsket seg flere deltakere på. Deltagerne må ha med seg en voksen/støttekontakt. VeBu arrangerer interrail tur på sommeren som også var et tilbud det var plass til flere deltagere på. Oppland arrangerer alpinleir i NorKontakt side 10 mars hvert år for aldersgruppen år og Øst har bl.a. nyttårsleir. Vi fra Østfold kunne friste med actionleirene våre, ungdomsweekend og Sommer på Hvaler. Et tiltak som ikke krever for mye ressurser, og vi alle kan gjøre er å reklamere for hverandres arrangement i våre respektive leirbrosjyrer. Vi som sitter i styrene må nå aktivt jobbe for dette arbeidet og gjøre noe med alle de visjonene vi hadde denne helgen for at det ikke strander i gode ord og meninger. Helgen ble avsluttet med idèmyldring om en felles festival vi kan arrangere på et ubestemt tidspunkt og her var det mange gode forslag Vi nevner bl.a. Bakvendt festival, den siste skal bli den første. Gøy med garn festival, TFB, Try it, Feel it, Believe it, festival, actionfestival, retreatfestival, 24hours bønn og lovsang som var noen av forslagene. Det var også ønskelig at en slik inspirasjonssamling kunne bli en årlig hendelse. Vi var en mett og inspirert gjeng som dro fra Vikersund lørdag ettermiddag, og jeg tror jeg har alle som var med meg når jeg sier at vi er klare til å jobbe videre med det flotte og viktige arbeidet vi gjør, og møte de utfordringene vi har med friskt mot! Reidun Karlsen

11 Action på Hvaler Så var det nok en gang tid for å samle østlandets ungdom til «Action på Hvaler», en helg fylt med moro, spenning, Jesus og godt fellesskap. Den nye Actalederen, Elise, sto for bibeltimer med temaet «I can only imagine», og resten av det heltelignende lederteamet sto for høydeløype, paintball, leirdueskyting og vannsport. I tillegg til dette bruktes kvelder og netter til bibelsmugling og Burma Trial og mange gode samtaler innimellom leker, peiskos og sang. «Med en så god gjeng med ungdommer, må jo helgen bare bli bra», sier ettåringen og minnes en festmiddag full av høylytt latter og kreative innslag fra deltakere og ledere. Alt i alt ble det en deilig helg, med Jesus i sentrum og action i svingene! Kristine Helgen Spernes Acta Østfold prioriterer lederutvikling! Elise og Christoffer skravler og ler som alltid. Leir vinter og påske 2011 Ungdomsweekend for 18+, mars på Sjøglimt. Påskeaction for 8. klasse 3. vgs, april på Sauevika Påskeleir for klasse, april på Sjøglimt Påseleir for klasse, april på Sjøglimt Siste helgen i januar går startskuddet for et nytt kull med LTS-ere. LTS er Acta Østfolds Ledertreningskole for unge leirledere og foreningsledere. Alle som er mellom 14 og 18 år kan søke om å bli med. Vi ønsker at du setter noen ord på hvorfor du vil være med, slik at vi kan skreddersy kurset utfra hvem som søker. Gjennom LTS ønsker vi å trene, styrke og bevisstgjøre unge ledere, og vi har plass til 12 deltagere på kurset som starter i januar og avsluttes før sommeren. I løpet av våren har vi fire mandagskvelder sammen, en helg og i tillegg vil du få praksis på en påskeleir og en sommerleir. Vi gleder oss til at nettopp DU sender oss en søknad. Få brosjyren tilsendt eller spør etter den i din forening, de har fått den i posten. Da sees vi! NorKontakt side 11 Snart jul! Det kan være vanskelig å finne gode gaver til de som har «alt». Hvorfor ikke et Leirgavekort? Kortet fås kjøpt på regionkontoret og kan brukes som hel- eller delbetaling for hvilken leir man måtte ønske av de som arrangeres av Acta i Østfold. Ta kontakt med regionkontoret, nå!

12 Høsten er leirtid på Sjøglimt Når det begynner å bli mørkt om kvelden og litt kaldere i luften, er det tid for å starte høstsesongen på Sjøglimt. Først ut var Tenleir hvor en trivelig gjeng med tenåringer var klare for spennende aktiviteter, bibeltimer og masse moro. Her fikk de testet sanser og samarbeidsevner i «Blind, døv og stum - konkurransen», opp i klatreveggen og roe ned foran korset. Helgen etter var 45 deltagere fra klasse klare for Hobbyleir. Her ble det snekret fuglekasser, bakt muffins og støpt såper så duften lå helt ut på tunet. Vi koste oss rundt bålet ute i lavvoen med kveldssamling og sang. Det er godt å være på leir og få gå noen skritt sammen med og nærmere Jesus. Fotograf på hobbyleiren var Thorbjørn Helin, mens Johannes Vingerhagen dekket tenleieren med linsen. Blind, døv og stum i samarbeidslek Daniel, Oscar og Eivind i farten på fotballbanen Anders og Eivind i forsvar Bakegjengen er i gang med pynting av muffinsene de bakte. Thea i gang med snekring av fuglekasser Gode venner på leir NorKontakt side 12

13 Dugnadsinnsats - noe for deg? Haugetun setter stor pris på all form for støtte enten det er snakk om forbønn, gaver eller dugnadsinnsats. Bare det å skifte lyspærer tar sin tid på et sted med svært mange rom, og derfor er «dugnadskorpset» en viktig del av dem som sørger for å holde hjulene i gang både ute og inne.for vaktmesterne og dugnadsgjengen - med vaktmester Arild Olsen i spissen - er det alltid noe som må gjøres enten det er snakk om maling, rydding, flytting eller reparasjoner. Selv bruker Arild Olsen blant annet en god del tid på å holde skolens bilpark i orden. Den er ganske stor etter at en «ny» minibuss ble innkjøpt og tatt i bruk i begynnelsen november.rektor Per Morten Wiig og vaktmester Arild Olsen tar gjerne imot flere hjelpende hender. Dersom du har tid og lyst til å hjelpe til på en eller annen måte, er det bare å ringe for mer informasjon. Du er hjertelig velkommen både i arbeidsfellesskapet og ved fellesskapet rundt lunsjbordet. Haugetunmøte 20. januar: Egil Svartdahl taler - du er velkommen Torsdag 20. januar kl 1900 er det klart for et nytt Haugetunmøte. De siste arrangementene har vært svært godt besøkt, og det satses på god oppslutning igjen. Hele Norges TV-pastor Egil Svartdahl blir kveldens taler, og da vet alle at den saken er i de beste hender. I tillegg til TV-jobbing gjennom mange år er Egil Svartdahl også kjent blant annet om forstander i Filadelfia Oslo og som fellesmøtetaler i Fredrikstad denne høsten. Skolens syngende vaktmester og velkjente Østfold-artist Bjørnar Spydevold skal i aksjon, og det blir innslag ved elevene. Som vanlig på disse kveldene blir det kaffe, kaker og loddsalg. Haugetun folkehøyskole Alltid nok å gjøre. Her monterer vaktmester Bjørnar Spydevold stolene fra Sarpsborg kino i auditoriet. Sponsorløp og familiedag med Guatemala-fokus Øsregn og sur vind tirsdag 2. november greide heldigvis ikke å stoppe positive og motiverte elever som gjennomførte runde etter runde i Fredrikstadmarka. Det betyr mange tusen kroner til skolens prosjekt i Guatemala.Det kom også inn mye penger til prosjektet under familiedagen 6. november. Foreldre og andre familiemedlemmer var med på underholdning i gymsalen og samlinger i de ulike klassene før det hele ble avsluttet med middag. Mer behagelig Både elever og andre brukere av auditoriet (best kjent som amfi) vil heretter sitte langt bedre enn hittil. De gamle tresetene byttes ut med stoler som tidligere sto på Sarpsborg kino og som Haugetun overtok gratis. Samtidig pusses rommet også opp slik at det også vil gi et langt bedre tilbud i forbindelse med forelesninger og undervisning når det er snakk om lyd og bilde. Kai Ørebech slutter Når skolen tar juleferie, går Kai Ørebech over i pensjonistenes rekker. De siste årene har han vært lærer, men ble ansatt som rektor etter også å ha vært formann i skolens styre. Selv om han slutter som lærer, vil han fortsette med et visst Haugetun-fokus. Kai er nemlig godt gang med å skrive boka som skal komme ut i forbindelse med skolens 100-årsjubileum i Haugetun Folkehøyskole har mye å takke Kai for enten det er snakk om ordinære kurs eller kortkurs, den omsorgen han har hatt for elever og ansatte eller f eks det han har gjort for å sørge for god kontakt mellom skolen og misjonsfolket. Det er ikke få Haugetunmøter han hatt i forsamlinger over hele Østfold. Vi vet at han har atskillige jern i ilden og ønsker ham mange gode år når han går av. Hvilepuls et lite pusterom Nesten hver mandag kveld samles ei gruppe elever sammen med tilsynslærer i kapellet på Haugetun. Mens Treffpunkt er det store kristne treffet i måneden, er Hvilepuls en enkel og uformell samling som f eks kan bestå av en kort opplesing, skriving av bønnesedler, bønn, lystenning og lytting til passende musikk. Flere elever synes det bare er godt å ligge på madrassene i kapellet mens de hører musikk. Han som jogger på bildet var en av to som løp 28 km denne dagen. Bildet fra familiedagen er elever som fremfører «Hey you». e-post: haugetun@haugetun. fhs.no Konto for renoveringsprosjekt: tlf NorKontakt side 13

14 NORMISJON REGION ØSTFOLD Regionkontoret St. Mariegt. 99, Sarpsborg Postadresse: Boks 269, 1702 Sarpsborg e-post: Tlf , fax: Kontortid: Mand.-torsd. kl Bankgiro: Hjemmeside: Regionstyreleder: Jan Holone tlf , e-post: Regionleder: Bjørnar Holmedal, tlf e-post: Administrasjonssekretær: Vera Heines, tlf , (priv), mobil e-post: Misjonskonsulent: Boe Johannes Hermansen, (priv), mobil e-post: Acta-leder: Elise Volen, tlf.: , e-post: Styreleder Acta: Johannes Vingerhagen, mobil e-post: Leirkoordinator: Lin Katrin S. Mørken, tlf e-post: Familie- og misjonsarbeider: Torill Bredeg, tlf / e-post: torill.bredeg@normisjon.no Prosjektarbeider: Anne Lise Dahle, tlf (priv), mobil e-post: aldahle@online.no Ettåring: Kristin Helgen Spernes, tlf.: , e-post: kristin.helgen.spernes@normisjon.no LEIRSTEDENE: TELEFONER OG ADRESSER SJØGLIMT LEIRSTED 1870 Ørje, tlf , fax , mobil e-post: sjoglimt@normisjon.no Det lune hjørnet Hvor ble det av ham? Bestyrer/vaktmester: Knut Edlar Arnesen, mobil , e-post: sjoglimt@normisjon.no Kokke/husmor: Wenche Bjørknes, tlf SAUEVIKA LEIRSTED 1684 Vesterøy, tlf , fax , e-post: sauevika@bluezone.no Postadresse: Havna, Spjærøy, 1684 Vesterøy Bestyrer/vaktmester: Kjell Pettersen, tlf e-post: kjell.pettersen@normisjon.no Vaktmester: Odd Jørgen Bredeg tlf: MISJONSSENTERET Velund, 1892 Degernes, tlf Bestyrer/vaktmester: Kjell Pettersen, tlf e-post: kjell.pettersen@normisjon.no Vaktmester: Erling Dehnes, tlf , mobil HAUGETUN FOLKEHØYSKOLE Solivn. 64,1667 Rolvsøy tlf , fax e-post: haugetun@haugetun.fhs.no Internett: Kontortid: mand.-fred. kl Bankgiro: Rektor: Per Morten Wiig NorKontakt Organ for Normisjon region Østfold og Haugetun folkehøyskole Ansv. redaktør: Bjørnar Holmedal Redaktør: Boe Johannes Hermansen Bladet utkommer i år med 4 nummer og sendes gratis til Normisjons medlemmer, menighetskontorer, media og andre som er interessert i å motta bladet. Opplag: 2300 Ettertrykk tillatt med kildeangivelse. Grafisk utforming: janh Forsidefoto: Johannes Vingerhagen Trykk: 07gruppen Innleveringsfrist til neste nr.: Julekonsert på Bethel Fredag 10. desember kl kommer Peter Sandwall og Lars Mörlid til Bethel i Fredrikstad, hvor en ny stor konsert arrangeres med de kjente svenske musikerne. Tilhørerne får lytte til og synge med på friske og originale tolkninger av kjente og kjære advents- og julesanger. Den svenske duoen presenterer en unik musikalsk bredde: Tradisjonene fra svart gospelmusikk er umiskjennelig tilstede. Men også koblingen til deres klassiske skolering. Bethel i Fredrikstad er det eneste stedet i Norge som får besøk på deres store juleturne. Bildet viser et glimt fra konserten i fjor. (Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen) Det hendte på en samling for teologer på Menighetsfakultetet at en eldre prest fra talerstolen mintes flere av sine studiekamerater og nevnte hvilke stillinger/embeter de var havnet i. Landssekretær Eugen Spydevold spurte da plutselig taleren: - Vår felles venn NN, hvor ble det av ham? - Han er død, svarte taleren. Hvortil Spydevold til forsamlingens overraskelse bemerket: - Ja, jeg vet det! Fra 333 lattermilde preste- og predikanthistorier fra virkeligheten av Torbjørn Greipsland (red). Lunde forlag NorKontakt side 14 Ønskes kjøpt! Kai Ørebech, tlf / , e-post: kai.orebech@getmail.no, ønsker å kjøpe følgende bøker: A. C. Bang: Hans Nielsen Hauge og hans Samtid, 1874 (4. oppl. 1924). D. Breistein: Hans Nielsen Hauge, Kjøbmand i Bergen. Kristen tro og økonomisk aktivitet, Bergen 1955 H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, 2 bd.,

15 Nytt fra Sauevika Salg av ved Vi har ca. 350 sekker à 60 liter blandingsved ferdig kløvet som selges, minimumspris pr. sekk kr. 40,-. Ved kjøp av minimum 10 sekker besørger vi transport hjem til deg etter avtale i Sarpsborg/Fredrikstad-området. Kontakt Kjell Pettersen tlf eller Odd Jørgen Bredeg tlf Kjære Sauevika-venner! Vi har i lengre tid ønsket å få ut sand, pukk og singel for å kunne utføre utbedringer blant annet på vei og brygge. Transport av dette har virket uoverkommelig, men etter å ha undersøkt mulighet og pris fant vi at det kunne løses med helikoptertransport. Noen av våre gode venner besørget transport til Kjellvikatoppen i storsekk. Selve helikoptertransporten fant sted 27. oktober og i løpet av en drøy halvtime var 10 sekker flyttet til Sauevika. Så nå er ting klart som et ledd i en vårdugnad neste år. Sauevika ble vinterstengt 15. november etter en hektisk, men flott sesong. Samtidig er det tid for å takke for all god hjelp som er gitt i løpet av dette året. Med varme hilsener fra Mauricio, Odd Jørgen og Kjell Nytt fra Sjøglimt - sølvtøy og servise til salgs Sølvtøy og servise selges til høystbydende over minstepris. Sølv kaffekanne David Andersen og fløtesett, minstepris kr ,- 1 stk potetfat 1 stk stort ovalt fat Mintepris kr 5.000,- Veddeløp sølvbestikk 10 stk gafler 10 stk kniver 10 stk fiskekniver 2 stk kompottskje 1 stk ostehøvel 1 stk syltetøyskje 1 stk liten kniv Minstepris kr ,- Rosenthal fiskeservise 12 stk flate tallerkner 10 stk asjetter Interesserte kjøpere, ta kontakt med Randi Finstad Sand, tlf Døde: Svanhild Raknes, Rolvsøy Gunvor H. Haakensen, Borgenhaugen Rolf Larsen, Emmaus, Fredrikstad Einar Hansen, Østre Råde Kai Reinertsen, Kristiansand Guds fred med deres minne. Jubilanter: 01.10: Målfrid Røyneberg, Tomb 60 år 04.10: Else Brevik, Onsøy 75 år 04.10: Uno Hovelsen, Borge 50 år 06.10: Sverre Trandem, Råde 85 år 06.10: Anne K. Wiersholm, Råde 50 år 08.10: Anton Sandaker, Råde 85 år 09.10: Elsa Glemminge, Fredrikstad 75 år 31.10: Ranveig Wiersholm, Råde 80 år 01.11: Elisabeth Kinn, Rolvsøy 60 år 10.11: Reidun Glemminge, Ekholt 85 år 12.11: Karin Langvik, Fredrikstad 80 år 16.11: Gro Elgheim Monsen, Bethel, Fredrikstad 60 år NorKontakt side 15

16 Normisjon 10 år Normisjon region Østfold feirer sine 10 første år! Søndag 6. februar kl Bethel, Glemmengaten 42, Fredrikstad Anfin Skaaheim taler Lasse og Wenche Tuman Johnsen synger Gunnar Navestad takkes av etter sin tjeneste i Normisjon Acta deltar I hvert nummer av NorKontakt vil du finne takke- og bønneemner. Spalten redigeres av Boe Johannes Hermansen. Gi gjerne beskjed om takke- og bønneemner som vi kan ta med i kommende nummer av bladet. Jubileumsfesten er den eneste som region Østfold arrangerer, og er for hele fylket! La oss takke og be Takk for at den treenige Gud også i dag er levende og virksom, med sin ånd, nåde og kraft. Be for resten av året for 150-årsjubileet for Normisjon i Østfold. Be om at Guds ord må forkynnes klart og rent, til frelse og fornyelse, ikke minst i advents- og juletiden. Be for alle som opplever julen som en tung tid, med sorg og ensomhet. Be om fornyelse og vekst i Normisjonsarbeidet lokalt, i regionen, resten av landet, og i våre samarbeidsland. Be om troskap og tillit til Guds levende ord. Be for alle som lider for Jesu skyld, både her i landet og i andre land. Be for arbeidet som gjøres for å samle de bibeltro på bakgrunn av den vanskelige åndelige og kirkelige situasjon. Be for de ansatte i regionen og deres familier. Be spesielt for regionleder Bjørnar Holmedal og hans familie. Og for Elise Volen som har begynt som ny Acta-leder. Takk for den trofaste tjenesten Gunnar Navestad og Åge Hunnestad har stått i gjennom svært mange år. Be for regionstyret og Acta-styret - om visdom i tjenesten. Be for fastgiverprosjektet Medvandrer, Mission 15:11, Team Østfold og Ledetreningsskolen for unge. Be for de kommende arrangementer og leirer. Takk for den store trofastheten mange viser i foreningsarbeidet i Normisjon. Be om at Gud kaller og utruster ledere og forkynnere. Be også om flere nye misjonærer fra Østfold. Be for prosjektet Øst møter Øst - for Nepal og dets innbyggere, for kirkene og evangeliseringen i landet. Takk og be for misjonærene Kristin og Erik Bøhler. Be for Nehemja-prosjektet i Ecuador, hvor unge utrustes til lederskap i menighetene. Be for økonomien i region Østfold, og om en rett forvaltning, for den enkelte av oss og i misjonen. Be for de lokale barne- og ungdomslederne i ACTA. Be for de ansatte ved Sauevika, Sjøglimt og Misjonssenteret og driften av disse leirstedene. Takk for full skole på Haugetun og be for årets elevkull og de ansatte ved folkehøyskolen.