ORD FRA PRESIDENTEN. Si din mening om NIRF. Styret inviterer Deg til it bruke 20 minutter av Din tid pit NIRFs fremtid. To hovedtyper revision

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORD FRA PRESIDENTEN. Si din mening om NIRF. Styret inviterer Deg til it bruke 20 minutter av Din tid pit NIRFs fremtid. To hovedtyper revision"

Transkript

1 REVISOREN

2 ORD FRA PRESIDENTEN Si din mening om NIRF Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) er til for sine medlemmer. Vi er opptatt av hva du mener om foreningen. Sryret og komiteene 0nsker, - og er faktisk avhengig av, - a fa tilbakemelding fra dere pa foreningens akriviteter, medlemsfordeler, strategiske valg. forbedringsomrader mm. Noe tar vi gjennom komakt pa medlemsm0ter, konferanser, kurser og innleverte bidrag til Imernrevisoren. Men detre gir ass kun bruddsryldcer og ikke noe representative bilde. NIRF arbeider akrivr for at aile grupper av interne revisorer og andre som er interessert i fagomradcr skal fioue det faglig nyttig a v<ere medlem av foreningen og akrivr delta i urviklingen av NIRF. Foreningens StrUktuf, innhold og organisasjon rna 10pende vurderes i Iys av medlemmenes ensker og behov. Styret inviterer Deg til it bruke 20 minutter av Din tid pit NIRFs fremtid. NIRF vii gjennomf0re en medlemsunders0kelse. Det har vi ild{e gjort pa svrert lang tid. Err sperreskjema sendes i begynnelsen av okrober til aile medlemmer. Svarfrist er primo november 1997 og oppsummeringen er planlagt avsiuttet primo desember. Resultatene vii dererrer bli sendt ut til aile medlemmer fer arslutt. Med ca 410 medlemmer burde vi kunne ill synspunktet fra dere alle. Og det trenger vi. Resultatene vil bli lage til grunn for NIRFs prioritering av aktiviteter og strategiske tihak i tiden fremover. I \(Strategidokument for NIRF» har det sirrende styret skissert de strategiske utfordringer som foreningen scar foran og som yare aktiviteter rna innrettes mot. Disse er mange. Og det er behov for a prioritere mellom ulike aktiviteter innenfor de begtensede ressurser vi disponerer. Pass pa at din mening er med nar disse valgene gj0res. Bruk 20 tlzinutter av Din tid pit NIRFs fi emtid. Standarder for den profesjonelle utf1lvelse av intern revisjon NIRF utgir denne hesten lias Standards, Ethical code og Statements of Responsibilities i norsk sprakdrakt. Med dette lean vi aile nli referere til NIRFs Sralldmder for den profosjol1elle IIrovelse av intern revisjon. De finansielle revisorer har sine standarder. Interne revisorer har sine. Oversettelsen er gjort av Paul 'Bellamy og Trygve S0rlie og NIRF mgir standardene som et innbundet srertrylek i samme format!sri! som medlemshandboken. En sror taldc til disse for deres innsats. Revisorlovutvalgets utredning om revisjon Sryrer i Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) avga 16. juni 1997 foreningens horingsurralelsc til revisorlovutvalgets utredning NOV 1997:9 - om revisjon og revisorer. Vrredningen med forslag tillovtekst omhandler den va1gte revisors arbeidsomdide, plikter, ansvar mm. H0ringsunaldsen var forberedt av en ad~hoc sam mcnsan h0ringskomire best:'iende av FridthjofR0er (Orkla), Kjell Halstvedt (Dyno) og undertegnede. Kopi kan ills ved henvendelse til foreningsekretariatet. I lys av utviklingen mot flere revisjonsformer med avvikende formal (finansiell revisjon! operasjonell revisjon mm) har utvalget vurdert revisjonsbehovet i en S(0rre bredde enn hva som har vrert lagt til grunn ved tidligere offentlige uttedninget. Utvalget erkjenner et klart behov for flere revisjonsformer enn finansiell revisjon i Norge, men lnner det formalstjenlig at evenruelle bestemmelser om revisjon med andre formal inntas i bransjelover og andre spesiallover etter hvert som det oppstar behov for a fastsette krav om slik revisjon. A fastsette generelle krav om andre revisjonsformer enn finansiell revisjon i revisorloven,blc ansett av utvalget a V'"te fot omfatrende. NIRF et i hovedsak enig i dette To hovedtyper revision Forslaget til ny revisorlov klargj0r den lnansielle revisjonens formal; A bekrefte arsregnskapet. NIRF mener at cn stik presisering er et godt bidtag til a klatgjote fotskjellen mellom de to hovedtypet revisjon; finansiell revisjon (bekrefte arsregnskapets innhold overfor omvetdenen) og opetasjonell tevisjon (en ledelsesfunksjon i bedriften som bist:'ir aile ledersjikt med en gjcnnomgang og vurdering av de samlede sryringssystemer og interne kontroll som er etablert for risikostyting og milloppfyllelse.). Outsourcing og uavhengighet. Lovutkastet stiller et grunnleggende krav om at ingen kan'ivareta rcvisjonsoppdrag hvis det foreligger fothold som et egnet til Ii svek.ke tillitcn til valgt revisors uavhengighet; (ivalgr revisors radgivning d ler andre tjenester kan ikkc erstatte eher vrere en del av foretakers egne ledelses- og kolltrollfunksjoner." NIRF forsrar dec slik at denne bestemmelsen avskj;rrer enkelte former for outsourcing. En valgt revisor, som ut0ver finansiell revisjon i et selskap, kan ild<c samddig pata seg ansvaret for den operasjonel Ie revisjonen i samrne selskap. A ha en roile som en uavhengig (av ledelsen) bekreftelsesfunksjon for arsregnskapet (finansiell revisjon), samtidig som a vrere en ledelsesfunksjon i bedriften og en del av det samlede kolltrollmiljo ledelsen har etablen (operasjonell revisjon), et ikke mulig uten at det kan reises legitime sp0rsmal vcd den valgte revisors uavhengigher. Revisorutvalgets leder bekrefter denne forsraelsen. NIRF cr ildle i mot at finansielle revisorer gjennomf0rer operasjonell revisjon sa lenge disse har de n0dvendige kvalifikasjoner (Diplornert Intcrnrevisor/CIA) for a gjennomf0re en operasjonell revisjon og at de f0rger de kvalitetskrav som (Igod internrevisjonskil!.ki) (NIRFs Standarder for den Profcsjonelle Ut0velse av Intern Revisjon) setter til arbcidsutferelsen. Forutsetningen er, som nevnt over, at den valg~ te revisor/revisjonselskap ild<e utf0rer bade den finansielle revisjonen og den operasjonelle revisjonen i selskaper. HallS Martin Vilula! President NIRF INTERNREVISOREN 3 97

3 INNHOLD 2 Ord fra Presidenten 4 Redaksjonens spalte 5 Forsvarssjefens internrevisjon 10 Informasjonsarkitektur 12 Internrevisoren presenterer den nye generalsekret<eren 14 Intern revisjon av kravene i internkontrollforskriften 16 Kursoversikt 18 Kommunal revisjon - del I 23 Ukontrollert outsourcing 26 Debatt: Er intern revisjon et uklart begrep? 27 BI-oppgaver 28 S0k om intern diplomering som intern revisor na 29 Foreningsnytt 31 Pa tampen INTERNREVISOREN 3 e 97

4 REDAKSJONENS SPA L T E E r hyrtene pa s0rlandet bedre enn andre steder, er clet va;:rer, vanntemperaturen, idyllen ellee s0rlendingen i seg selv som trekker horder til landsdelen i et begrenset aneall uker? Dec kan umulig voere s0rlandsidyllen for den forsvinner jo i take rued turistene. S0rlandets merverdi som ferieparadis og som fenomen sett i foehold til foredrager pa generaiforsamlingen er et cerna som muligens kan imeressere. Ur fra avisenes spalter synes det som om det er pa S0flandet det skjer om sommeren bade f0[, under og etter. Dagens Na::rinslivs lesere fikk ifjor sommer en presentasjon av smakfulle hyuer og sommerhus pa S0rlandet. Dagbladet har i af fulgt opp i en periode rued a skrive om gaiemarias som s0flendingene selv kaller noe av prisurviklingen. Den som bare hadde er riveklart gammelt s0rlandshus uten boplikr, men med 100 meter strandlinje a selge. Som internrevisorer for «feriebransjen i landsdelenn ville det v;ert interessant a vite hvorfor mange betaler savidt mye for a oppleve den sakaite "s0rlandsidyll" som ikke finnes de 3 siste ukene i julio En SWOT analyse pa landsdelen sommerstid ville nok v;ert interessant lesning. Man har det sam me fenomenet i Frankrike hvor kysten er full av franskmenn pa ferie i enkelte sommeruker i juli - august. Arren som sadan (airsa s0rlendinger) er imidlertid lett gjenkjenelige ettersom de nesten all tid apner en samtaie med javel, men det er dermed ikke sagt at arten godtar det meste, er godtroende fjols som smiler og synes det er helt alreit med innvasjon av horder av ferierende nordmenn, fiskende ryskere i gule oljehyrer, og skrikende maker og unger. Det er mulig s0r1endingen har sam me oppfatning av tutisten som Odd B0rretzen har av maker, men at man av hensyn til inntjeningen, fremtidig profil og image samt den positive urviklingen turismen har for landsdelen malt i kr, finner seg i enkelte overtramp fra turistene, for de finnes. Kardemommeloven gjelder som sage ikke for aile. Sommeren er som sagt over. De fleste av oss har vi forhapendigvis ratt badet legemet i salrvann (fortrinnsvis pa s0r1andec av hensyn til personlig profit) og solt oss i farlige solsrraler med eller uten sm0ring og er klare til a ta fart pa h0stens sysler med medlemsm0ter i NIRF, CIA eksamen, arbeide ide ulike komiteer m.m. Hva kan man sa j;ere av dette. A vice ae vi vet hva vi vee, og at vi ikke vet hva vi ikke vet, er sann kunnskap (Henry D. Thoreau). Tenk pa det neste gang du reiser til S0rlandet. VISIT THE I I A ON THE WEB Artikler i bladet scar for forfatterens egne synspunkter, og er ikke n0dvendigvis i samsvar med NIRFs offisielle synspunkt.

5 Foto:FRM...J Hoveddelen av den mannlige befolkningen i Norge, og etterhvert ogsa mange kvinner, har et personlig forhold til Forsvaret,- et forsvar som etter Berlinmurens fall i 1989 og den derpa f01gende sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa har fatt kraftig endrede ram mebetingelser a arbeide under. Det er verd a merke seg at Forsvarssjefens internrevisjon (FSJIR) er opprettet nettopp i en omstillingsprosess hvor fokus har vrert kraftig rettet mot store reduksjoner av arsverksforbruket i Forsvaret. Oberst I Oddbj0rn Grinden, som leder FSJIR, understreker dette spesielt for a vise hvilken vekt Forsvarssjefen, General Arne Solli, legger pa utviklingen av internkontrollsystemer i Forsvaret. Forsvaret Omsrillingsprosessen i Forsvaret er basert pa et meget omfattende grunnlag som Srortinget har gitt sin tilslutning til. Den ber0rer vel fast og midlertidig ansatte, mange lokalsamfunn, samt aile som hvert ar skal gjennomf0re sine verneplikt i form av f0rstegangstjeneste eller repetisjons0velse. Innenfor reduserte 0konomiske camme r s kal Forsvarer realisere moderniserin gen av en sterkt redusert krigsst ruktur. Materiellinvesteringene skal sk }ermes, og innenfor driftsbudsjettet sk ai det gj0res innsparinger i personellfo rbruket tilsvarende 6400 arsverk, samt ca 25 % driftreduksjon innen vedlikehold av materiell, eiendommer, bygg og ani egg. Forsvarets 0verste ledelse skal reduseres med minst 25 %. I ho skal omstillingen av fredsorgan lsasjonen vzre gjennomf0rt innen af Forsvarssjefen beskrives slik: Forsvarskommandoene (S0r- Norge og Nord-Norge) ivaretar operative oppgaver og planlegger bruk av militcere styrker, 0ver og kontrollerer tildelte styrkers stridseffektivitet og leder operativ bruk av dem. Forsvarsgrenene (Ha:ren, I Forsvarssjef Sj0forsvaret, Luftforsvaret) og Heimevernet hac ansvar for styrkeproduksjon til krigsorganisasjonen, samt drift og vedlikehold av materiell, bygg og anlegg. Forsyningskommandoene har ansvaret for materiellanskaffelser og -forvaltning. Forsvarets F5JIR I overkommando Forsvarskommando Forsvarsgren Forsyningskommando vedsak I Heimevern Skjematisk og forenkl et kan Regionale og lokale avdelinger Forsvarets orgamsasjon un derla gt - INTERNREVISOREN 3 97 e I I

6 Foto:FRM Forsvarets overkommando skal st0tte Forsvarssjefen i ut0velsen av hans ansvar gjennom utarbeidelse av styringsdokumenter, utf0re sentra! sa!csbehandling innen alle forvaltningsomrader og kontrollere majoppnaelse i henhold til fasdagte resultatkrav. FS]IR er ikke en del av Forsvarets overkommanda, men er tilknyttet administrativt FORSVARETS OVERKOMMANDO Forsvarssjefen ~ I FSJIR I Stabssjef Sentralstab Spesialstaber r- - Fagstaber Generalinspekt0r for Ha:ren Ha:rstaben Generalinspekt0r for Generalinspekt0r for Generalinspekt0r for Sj0forsvaret Luftforsvaret Heimevernet Sj0forsvarsstaben Luftforsvarstaben Heimevernstaben Ha:ren, Sj0forsvaret Regionale og lokale avdelinger Luftforsvaret,, Heimevernet INTERNREVISOREN 3 e 97

7 Omstillingen av Forsvarets 0verste ledelse har gitr to helt nye avdelinger av spesiell berydning far ledelse ag kantrall,- Sentralstaben ag Farsvarssjefens internrevisjon. ad ag delegeres sa langt der er hensikrsmesslg. Dette er faluorer som hver for seg og samlet krever 0kende fakusering pa internkontrollsystemer. Revisjonsprosjekter bemannes helr uavhengig av den faste organisasjonen ut fra medarbeidernes kompetanse, erfaring og andre forutsetninger. +Sentralsraben skal drive helhedig planlegging pa srrategisk ag kanseptuelt niva ag fremskaffe Farsvarssjefens tverrprioriterte strukturbeslutninger, implementere disse gjennom sentrale sryringsdakumenter, kantrollere gjennamf0ringen ag evaluere resultatoppnaelsen. Videre er Sentralstaben ansvarlig far Farsvarers averordnede sryringskonsept som er utledet av statens nye sryringskansept innenfar laavene i det nye 0konomireglement for staten. ISentralstaben inngar en controlleravdeling som er av spesiell interesse for den interne kontrollen. - Der er denne landsamfattende arganisasjanen FS]IR skal delcke med sitt arbeide, sier Grinden. Selv am strukruren kan synes oversiktlig, har Forsvaret svrert mange kamplekse systemer ag alctiviteter, samt meget store verdier a forvalte i form av materiell, eiendommer, bygg ag anlegg. Dessuten er det et 0kende internasjonalt engasjement innen spesielt FN ag NATO, men agsa innen farhaldet til Vestunianen ag Organisasjanen far Samarbeid ag Silckerhet i Europa, sam 0ker kantrollspennet ytterligere. Farsvarsbudsjetret pa ca 24 milliarder kroner inneholder store, tunge materiellprosjekter sam 10per aver flere ar. Beslutninger tatr i dag har derfar store implikasjaner far fremtiden. Detre krever et nitidig, gadt, helhedig ag kantrallert planarbeid. Forsvaret har tradisjonelt vrert en srerdeles regelsryrt etat. Dette rna 10ses app med det nye sryringskanseptet hvar ansvar ag myndighet skal f01ges Internrevisjonen Grunnlaget far apprettelsen av FS]IR er nedfelt i St meld nr 43 ( ) Om sryring ag ledelse av Farsvaret: I tillegg til dette etableres Forsvarssjefens internrevisjon som skal bidra til at Forsvaret realiserer de overordnede mal gjennom a si/,re kvalitet i Forsvarets virksomhet og utvikling, betryggende ressursforvaltning og betryggende grumzlag for utovelse av ledelse og styring pa ulil" nivaer. - FS]IR ble farmelt apprettet fra 1 august 1996 med 12 faste medarbeidere, samt hjemmel for to 0konomiutdannede vernepliktige som dermed kan f:i et springbretr ut i arbeidslivet etter gjennomf0rr tjeneste. Avdelingen er midlerridig lokaliserr i meget smald'ulle og hensiktsmessige kontorer i Bygning 65 pa tradisjansrike Akershus festning mens nabobygningen rustes opp som permanent base for fremtiden. Det har naturligvis vrert interne revisjonsalctiviteter i Forsvaret i lang tid innen omrader som kontraktsrevisjon, kvalitetssikring i forbindelse med materiellanskaffelser, regnskapskontroll osv, men disse har kun deld,et snevre felter. En internrevisjon som overordnet delcker aile aktivitetsomrader er derfor heir nyn. Detre gjenspeiles i organisasjanen sam i storr er slik: I Koordinator strategisk styring Fa/ge app fag- ag spesia/staber i Forsvarets overkommando og Forsvarskommandoene Sjef FSJiR I I Koordinator styrkeproduksjon Foige opp forsvarsgrenene og Heimevernet Mange internrevisjoner har kanskje egen logo. Vi a imidlertid stolte av a v"re i den s""tilling at vart avdelingsmerlee med Odins ravna Hugin og Munintanke og mimze- ble godkjent av Hans Majestet Kong Harald V 29 ja/mar Slik Odin hver morgen sendte ut sine ravner for a fwntrollere og rapportere am tingenes tilstand, sender Forsvarssjefen ut sin internrevisjon. - Som organisasjonsskissen ovenfor viser er FS]IR direkte underlagt Forsvarssjefen og uavhengig av aile andre ledd i Forsvaret. Vi rapporrerer direkte til Forsvarssjefen ag ril ansvarlig for reviderr system, akrivitet eller avdeling. Videre skal vi i f01ge var insrruks (charter) ha tilgang pa all informasjon vi selv bed0mmer som relevant for revisjonsarbeidet. Vi skal f01ge lia's standarder og saiedes vrere et st0tte- og serviceorgan for ledere pa alle nivaer i organisa sjonen slik at disse blir bedre i stand til I Koordinator forvaltning Fa/ge app farsyningskommandoene INTERNREVISOREN 3 97

8 a ivareta sirt kontrollansvar. Vi har lagt vekt pa markedsf0ring, men kjennskapen til internrevisjonen er fortsatt beskjeden. I utgangspunktet blir revisorene derfor ofte mortart med skepsis som om de skulle va::re eksterne revisorer. Derte bedrer seg umiddelbart erter introduksjonen, og arbeidet har uten unutak va:rt preget av apenhet og tillit. Vi er imidlertid mildt sagt spente pa hvordan det vil innvirke pa tilliten og samarbeidet nar Yare interne rapparter i henhold til 0konomireglementet for staten skal oversendes Riksrevisjonen sa snart Forsvarssjefen har forholdt seg til de. - Den f0rste tiden har hovedfokus va:rt lagt pa kompetanseutvilding. Ved siden av et basiskuts i regi av Coopers & Lybrand, en komprimert utgave av Management programmer ved BI, skal alle medarbeiderne i tur og orden gjennomfore programmet ved BI eller CISA-programmet for IT- revisorer. I tillegg har vi besokt de forsvarsrelaterte intenrevisjonsavdelingene i USA, Canada, Storbritannia, Sverige, Danmark og Nederland og truld<et nyttige veksler pa deres erfaringer. Vi vii fonsette dette nordiske og internasjonale samarbeidet. Som medlemmer av NIRF, ISACA og lia vil vi ogsa opptre aktivt for a trekke maksimalt ur av de urdanningstilbudene som gis i cleres regi, samt det store erfaringsgrunnlaget som kollegaer i foreningen sitter iune med. - Err av formalene for innev::erende :lrs revisjonsplan er a urvikle revisjonsmetodildc Derfor er antall prosjekter det forste aret begrenset til rre,- mobiliseringssystemet, vernepliktsforvaltningen og Forsvarssjefens handlingsplan for utdanning. I samarbeid med Forsvarets 0verste ledere er det utviklet en langtidsplan for internrevisjonen fram til ar 2000 og som vil rulleres hvert ar. Etterhvert som kunnskapen om internrevisjonen har 0kt, har dette samarbeidet tydelig demonsrrert store forventninger til FS]IR. Problemomddene har blirt fokusert pa en slik mate at ogsa linjcll selv aktiviserer seg selv for a 10se eventuelle problemer. Av dette trekker vi konklusjonen at Control Self-Assessment vil bli en meget alctuell revisjonsmetode for ass fremover. t Jf!I!hltlwrtt'On!at Slagordet for lias internasjonole kotifel'anse i Philadelphia val' «Revolutionizing Auditing Ar01l1ld the World», Temaet oppfordrer intemf! revisorer til a frigj~re tall I,tn og gripe muligheten til a gjore proftsjone1t attraktiv og etterspttrt i det nye arhundret. S0111 i andre revoiusjoner er det snakk om omfarrende og dyptgripende prose"er for a slmpe en ny orden. Til a underbygge allegorien hadde konferansen tilhold i gangavstand fra den amerikanske rcvqlusjonens vugge. Nordmenn er stolte av Eidsvoll, Christie og for amerikmere er del' peanuts i forhold til Philadelphia, Benjamin Franklin og ScIv med stor porsjon europdsk arroganse vil det vx:re vanskdig a ild:e innromme betydningen av REVOLUSJON hendclsene vcd Independence Hall, da uavhengighetserklxringcn ble lest opp for forste gang. lias konferanse to hundre :ir senere vii nok ikke bli staende som et tilsvarende vendepunkt for interne revisorer. Det var det vel heller ingen som haddc forventet, selv 0111 altsa arran go rene hadde vaigt et slagord mcd hutt og futt. At der foregar en stille Hrevoiusjonn, ble allikevel synlig i flere av foredragene. De forandringens vinder som blaser krcver velutviidede sanscr. Del' vii ikke bli avjyrt salutter $Om varsler nar og hvor slagene sdk Den akkumulerte endringen vi! imidlertid gjore situasjonen svxrr anderledes pa relarivr kort tid. Et silk poeng ble illustrert av Microsofts Michael P. Boyle som sa at folk har en rcndens til a overvurdere hva som vii skje de neste to arene, men undervurdere hva som vii skje de neste ti. De mange sessions pa en slik konferanse gir noefor en hver smak og behov. Selvsagt varierer kvalittten og utbytret en del fra de virkelig gode til de relativt svake presentasjonene. Hovedbudskapet a ta med rilbukc er kanskje at den urvildillgcn stcrkt blir understreket av de toneangivcllde miljeene i USA, Iigger n:r:rt opp til den utviklingen vi ser i Norge. Pta de rilcholdige notatene velger vi a trekke frem et bilde fra supertaleren Joe Calloway som meme at vellykkede virksomheter i ["fste rekke var kjennetegnet av: Consistency, Focus (vision, mission, goals) og Flexibility - og av en psykologi som la vekt pii: Whatever happens is nor~ mal, it depends on how you look at it. Charles O. Holliday,]r fra DuPontvar nok for mange det klare heydepunktet pa konferansen nar det gjaldr budskap og innhold. Av hans mange refleksjoner kan vi blunt annet hente overskrifter som: Results - not the effectiveness of our functions, but the results, Think about different kinds of partnerships in the future, Sharing the best practises in all fields, Quality of peopkcommunicators, logical, understands the depth of what is going on, Clear expectations on ethics and internal control. Vi (:'insker alltid Ii sette de strengeste krav til milj0standardcr i Yare virksomheter, overalt i verden, p1'csiserte Holliday. Men du beho Ycr ikke alt dette her i landet, bill' vi enkelte ganger loldart av vclvillig lokalkunnsimp, Da (;1' mitt svar all tid: Yes, we do! 1~,TERt~REVISOREN 3 97

9 2 Revisjonssjefer Konsernrevisjonen har det overordnede ansvaret for den samlede operasjonelle revisjonen i konsernet. Konsernrevisjonen gransker og evaluerer selskapets kontrollrutiner og ser etter at det er etablert en tilfredsstillende og hensiktsmessig internkontroll. Den sentrale revisjonsenheten ser ogsa etter at ma! og retningslinjer fastsatt av styret og ledelsen, samt lover og forskrifter av vesentlig betydning for driften og rapporteringen etterleves. Konsernrevisjonen er administrativt underlagt konsernsjef. Revisjonssjefene rapporterer til konsernrevisor. Vi s ker etter en revisjonssjef for resultatomri'idet Gjensidige Liv, og en revisjonssjef for Gjensidige Skade. Ansvar og arbeidsoppgaver: - Vrere kontaktansvarlig overfor resultatomradet. - Foreta risikovurdering, planlegge og avtale revisjoner innenfor resultatomradet. - V rere sekretrer for resultatomriidets kontrollkomite. - Lede eller delta i operasjonelle revisjoner innenfor konsernet. - Videreutvikle konsernrevisjonens metodikk innenfor tildelte omrader. KvalifikasJoner og krav til sekere: - H yere akademisk utdannelse,gjeme revisjonsutdannelse innen finansiell revisjon, CIA, Diplomert Internrevisor, CISA e.1. - Variert praksis fra intern eller ekstern revisjon. - God skriftlig og muntlig fremstillingsevne. - Analytisk legning. - Initiativrik og evne til a arbeide selvstendig. - Kontaktskapende og gode samarbeidsevner. - Evne til tidvis ii takle h yt arbeidspress. - Erfaring fra forsikring og/eller finans er nskelig. Stillingen som revisjonssjef er utfordrende og gir store muligheter til a pavirke egen arbeidssituasjon. Arbeidstiden er relativt fleksibel med mulighet for noe redusert stilling hvis nskelig. Ytterligere opplysninger om stillingene kan fils ved a henvende seg til konernrevisor Trygve S rlie, tlf , revisjonssjef Bente Nyrud Gobel, tlf eller Are Njastein, tlf SkriftIig s knad med kopi av attester og vitnemal sendes Gjensidigegruppen, Personalavdelingen, Postboks 276, 1324 Lysaker. Aile henvendelser vii bli behandlet konfidensielt. Soknadsfrist: 1. oktober Merk seknaden: «St.nr.: 244/97 - Revisjonssjef». ~~ GJENSIDIGE laji Forsikring Se ogsa informasjon pa Internett:

10 INFORMASJONSARKITEKTUR Erik Breda Larsen, CIA, CISA er manager j Price Waterhouse 0.5. ag han arbeider ; gruppen for Information Systems Risk Management. Erik jobber spesie/t med internrevisjon og revisjon og kvalitets~ sikring av IT-prosjekfer. 1.lnnledning I mange virksomheter er de IT-baserte ioformasjonssystemene selve nervesystemet i organisasjonen. ronco bransjer som bank og finanssektoren og forsknings- og utviklingsbedriftcr representerer elektronisk lagret informasjon selve verdien i bedriften. Mens man i offentlig forvaltning i lang tid har hart virksomheter som er rene ioformasjonsbedrifter som eksempelvis ligningskontor, nygcleetat, bygningsetat etc., fors0ker man i meringslivet sradig a utoytte intern og ekstern informasjon for a skaffe seg et konkurransefortrinn fremfor konkurrentene. Den generelle urvildingen kan for de fleste virksomheter beskrives med f0lgende srikkord:.. Kraftig okende informa.sjonsmengder.. 0kende grad av eksteme og interne kilder for data og hiformasjon.. 0kt Iwmpleluitet i i;iformasjo1lss),stemene.. Sterkere integrering rnellorn forskjellige iliformasjo1lssystemer Dette bidrar til a skape en av de st0rstc utfordringer vi i dag Star ovcnfor, ncmlig informasjonskvalitet. Unders0kelser viser at nettopp manglende informasjonskvalitetet er en av de st0rste bekymringer hos beslutningsrakere i virksomheten. Nettopp evnen til a ha en effektiv sryring og kontroll med informasjonen som benyttes i virksomheten vii vare et av de viktigste kriterier for suksess i de fleste bransjer og forretningsomrader. Et eksempel kan v<ere kundeinformasjon i en bank. Hvis saksbehandleren i en lanesituasjon Hille har tilgang pa informasjon av n0dvendig kvalitet, vii det v<ere 0kt risiko for en feilaktig besiutning. Etablering av en fornuftig informasjonsarkite/.:turer f0rste steg pa veien mot forbedret informasjonskvalitet. Denne artilillelen tar for seg innholdet i en slik informasjonsarkirektur, og hvorledes man kan bygge den opp. 2. Hovedelementer i en informasjonsarkitektur Figuren nedenfor viser hovedelementer i en informasjonsarkicektur. Viktigheten av de ulike elementer vii selvf0lgelig variere avhengig av bransje, virksomhetens st0rrelse etc. Nedenfor er de enkelte elemenrer i figuren kart beskrevet. la. Oppdatering I I. Struktur 1. Srruktur - Hvordan lagres informasjonen? Det finnes mange ulike formater for lagring av informasjon. En oversikt over disse vii derfor vcere et solid bidrag til systemutvikling og vedlikehold. Vesentlige punkter i beskrivelsen av strukturen er en idenrifisering av selve dataelemenrene i virksomheten. Videre b0f datamodellen som benyttes beskrives med de relasjoner som finnes mellom data. Hvis man benytrer relasjonsdatabaser, kan slik informasjon som regel enkelt skrives lit. Utfordringen ligger a skaffe en totaloversikt over hele informasjonsmengden pa rvers av virksomheten. 2. Lokalisering - Hvor lagres informasjonen? Informasjon kan vcere lagret pa mange forskjellige geografiske steder, maskiner eller databaser. Deler av informasjonen kan ogsa ligge lagret i darabaser urenfor virksomheten. En oversikt over Iokaliseringen blir derfor det fc?}(ste n0dvendige steg i arbeidet. 3. IGlder - Hvilke ruriner og systemer er kilder for informasjonen? Informasjon kan ha et variert opphav. Det lean vcere manuell registrering, automatisk innlesning, automatisk generering etc. Videre har man problemstillingen med kopiering av informasjon; hvor kommer informasjonen opprinnelig fra? For a sikre en 12. Lokalisel'ing 7. Kontroller 1. Kilder 6.Tilgang 5. Eier I 4. Utnyttelse D> INTERNREVISOREN 3 97

11 enhedig og samordnet konrroll, rna man ha en oversikt over hvilke systemer og rueincr som er kilde for informasjonen. 4. Utnyttelse - Hvilke prosesser, rutiner og systemer utnytter informasjonen? Informasjonssystemene skal S[0tte opp 0PP under forretningsprosesserlverdikjeder som finnes i virksomheten. En oversikt over hvilken informasjon som benyttes i hvilke prosesser vii i de Beste tilfeller v<ere helt n0dvendig. Hvor detaljert man fmsker a beskrive dette vii imidlertid v<ere situasjonsavhengig. Like viktig som a ha oversikr over hvor informasjonen kommer fra, er der a ha oversikr over hvor den flyter videre. Daramodeller og dataflytdiagrammer er velpf0vde verkmy innen sysremutvikling. Forenklede utgaver av slike verkmy bor ogsa fa forfesre i linjeorganisasjonen, som er nyrrig verkmy for a sikre informasjonsstyring. Der viktigste er ar man har en god oversikr over informasjonsbyren mellom virksomherens sysremer. Systemendringer og vedlikehold forenldes, og risiko reduseres, hvis man har en slik oversikt. Der er selvf0igelig ogsa vikrig for den som er informasjonseier a vire hvilke rudner og sysremer som benytter seg av informasjonen. 5. Eier - Hvem er eier av informasjonen? Tidligere var informasjonen knyrrer mot enkeltsystemer. Som regel hadde disse en systemeier som dermed ogsa hadde er ansvar for darakvaiirer i sysremene. I dag kan informasjon utnyttes av mange IT-sysremer i ulike deler av organisasjonen, og der er ikke lenger like apenbart hvem som har ansvarer for kvaiireren for et enkelr informasjonselement. Vi ser ivan arbeid stadig eksempler pa ar stikt ansvar :'l11er mellom to stoler. Er rypisk eksempel pa dette er kundeinformasjon, som ofte kan oppdareres av flere avdelinger avhengig av produkr eller rjenesre, uten ar noen har ansvarer for kvaliteren i informasjonen. Man har derfor behov for a klan idenrifisere den ansvarlige for hven enkelr infonnasjonselement i virksomherens databaser, med andre ord en informasjonseier. 6. Tilganger - Hvem har tilgang? I virksomheter som behandler sensitiv informasjon, rna ha en oversikr over hvem som har riigang til informasjonen. I utgangspunkrer bor der ligge en Idassifisering av den inforrnasjon som behandles i virksomheren. Hvilkcn informasjon kan vxre apen og tilgjengelig, og hvilken informasjon er konfidensiell og sensiriv, slik ar den rna beskyttes? Pa bakgrunn av blant annet en slik klassifisering kan sa tilgang til informasjon dldeles. De fleste virksomheter har idag en eller annen form for oversikt over tilganger til de ulike sysremene. Disse oversiktene tar imidlenid som regel urgangspunkr i der enkelre system, ikke der enkelre informasjonselemenr. Der blir derfor ofee en umulig oppgave A fa oversikt over hvilke brukere som har tilgang ril er spesielt informasjonselemenr. En enkel database euer regneark kan ofre v<ere hensiktsmessig for a holde oversikt over rilganger, slik at man kan fa denne oversikren gruppen pa ulike dimensjoner (per bruker, per system, per informasjonselemenr). 7. Kontroller - Hvilke felleskontroller ut0ves I milj0er hvor informasjonselemenrene oppdareres av flere systemer, kan de kontroller som foretas ofte v<ere ulike. Kontroller i ett system kan v<ere verdil0se hvis koncrollene mangler i et anner sysrem. Derfor er der vikrig ar man definerer den minimumskonrroll man 0nsker skal ut0ves for der aktuelle informasjonselemenr patvers av aile virksomherens informasjonssysremer. 8. Oppdatering - Nilr og av hvem hie informasjonen opprinnelig opprettet og oppdatert? Det kan ofre v<ere nynig a vire hvem som opprinnelig har opprerrer informasjonen, og nar dette ble gjort. Sen ere oppdateringer vii ogsa v<ere nytrig. Dette viser blanc annet grad av aktualitet pa informasjonen. I noen informasjonssysremer med spesielt viktig informasjon finnes det en fullstendig historikk over aile endringer i informasjonen. I dagens marked kan ekstra lagringskapasitet anskaffes til en billig penge. Dette har medf0rt ar presser for a siene informasjon har minsker. Imidlertid forringes verdien pa informasjonen hvis denne bestar av en stor andel uaktuell og uinceressant informasjon. Man bor derfor som er minimum ogsa ha en oversiln over nar informasjon kan slettes. For de virksomherer som behandler sensitiv informasjon i lovmessig forstand, stilles det ogsa stadig strengerc krav fra de offcmlige myndighcrcr om sletting av informasjon. 3.Kartlegging av informasjonsflyt Scm regel vii det vrere mest hensikrsmessig astarte arbeidet med en kartlegging av informasjonsflyten i de ulike forretningsprosesser. Ved bruk av enlde flyrkare og strukturerte beskrivelser, kan man kartlegge de elemenrer som er akruelle for virksomhefen. I tillegg til at disse oversiktene er o0dvendigc for utformingen av informasjonsarkirckruren, vii de ogsa v;:ere verdifulle som en del av beskrivelsen av de ulike forretningsprosesser. En slik kartlegging krever deltakelse fra bade ledere og medarbeidere for den enkelte forremingsprosess, samt smttefunksjoner som IT, juridiske tjenesrer, arkiv etc. Der cr vikrig a sikre en enhetlig srruktur for informasjonsflyren i forretningsproscssene. Dette for a rette sammensrilling av den torale informasjonsbyr i virksomheren. samridig som videre forvaltning forenkles. Der er vikrig a v<ere klar over ar man rna ha et 10pende vedlikehold av informasjonsarkirekruren. Nar man har bruin bade rid og ressurser til a lage en verdi full informasjonsarkirektuf, vii der v<ere n0dvendig med en 10pende forvaltning av denne. En av de vikrigsre oppgaver i et prosjekt for etablering av en informasjonsarkitektur er dermed a definere de fremtidige forvaltningsruriner. 4.Avslutning De Beste virksomhcrer har i dag ikke noe valg; man rna inota en bevissr holdning til kvalireten pa den informasjon som benyttes savel ekstern informasjon ril kunder og leverand0rer, som imern informasjon i virksomheten. Nar der gjelder graden av kvalirer, rna denne vurderes individuelr. Verkt0y som daravarehus og databaser med utvidet funksjonalirct kan gi en organisasjon store fordeler pa informasjonsfronren, men kan ogsa medf0re negative effekrcr, hvis man ikke har komroh og srruktur pa informasjoncn som bcnynes i disse. Et forste sreg pi veien mot en informasjonskvalitet som sryres og konrrolleres pavirksomhercns prcmisser, er derfor en god informasjonsarkitektur. Nar denne forst er pi plass kan man ta stilling til det kvalitctsniva man 0nsker. og derctter sette iverk koniuere tihak. INTERNREVISOREN 97

12 Presentasjon av den NYE GENERALSEKRETJEREN Foreningen er i vekst og sty ret ansatte med virkning fra I. april 1997 Karl H. SigurdssI1m (KHS) som generalsekretaer pa deltid. I innkallingen til Generalforsamlingen i Sandefjord skisseres noe av oppgaven som prosjektarbeid i naert samarbeid med styret og videre at sty ret ser ansettelsen som et betydningsfullt skritt i den videre utvikling av foreningen. edaksjonskomiteen har tart cn prat med mannen som simi bidra yttcrligere til at foreningens motto «Progress through sharing» rcaliseres. NIRF har store forventninger til at Karl som i af feirer 35 ars jllbileum som statsautorisen revisor, hat mcget Ii tilf0re foreningen. Han har vrert formann bade i NIRF og NSRF, og cner a ha gatt av som leder i Price Waterhouse A.S, er han forrsatt aktiv med egen virksomher. Han cr i et tidligcrc nummer av Internrevisoren omtait som en veteran i internrevisjonssammenheng, og var alleredc i bcgynnclscn av 60- mller med pa a ctablerc intcrnevisjonsavdeling i Narvesens Kiosldcompani, mens han pa slutten av same tiar i samarbeid med Shellgruppens hovedkontor i Haag moderniserte og oppgraderte internrevisjonen Norske Shell A.S. Da han gikk av som formann i NSRF i 1994 skrev han i Revisjon og Regnskap at det gjennom de siste 30 ar hadde skjedd en revolusjon innen yrket og at utdannelsen var vesenrlig forbedret. Artikkelen avsluttet med at selv om konkurransen medlemmene imellom var kommet for a bli sa hadde man forsatt samme faglige interesser som bandt sammen, na som f0r. Det er den samme faglige interesse som gj0r at NIRF vokser og stadig blir sterkere. Yare etiske retningslinjer, faglige standarder, tilbud av f.:'1glitterarur, kurs, internasjonalr og nasjonalt kjente og anerkjente sertifiseringsordninger m.v. er av stor verdi for medlemmene. Like viktig, eiler kanskje enda viktigere er det uformelle kontaktnett medlemmene innenfor orgaolsasjonen urvikler og hvorigjennom medlemmen kan virkeliggj0re foreningens motto «Progress through sharing», sier Karl. Fordi det mellom NIRFs medlemmer, kanskje bortsett fra de sam er ansatte i de store revisjonsbyadiene og rilbyr intern revisjon pa oppdragsbasis, ikke eksisterer noen konkurranse, er det rradisjonelr Stor apenhet medlemmene i mellom. Vanskelige faglige spersmai kan diskuteres apent og uformelt med en ellet flere gode kollegaer til beste for medlemmen og deres arbeidsgivere. Karl sier videre at man ikke rna glemmer at medlemmer av NIRF kan dra nytte av den betydelige bglige kompetanse sam vart inter- nasjonale hovedorganisasjon, The Institute of Internal Auditors representerer. Han sier videre at selv om interne revisorer i berydelig utstrekning anvender seg delvis av de samme teknikker i sitt arbeid som statsautoriserte og regisrrerte revisorer gjer i sin arsoppgjersrevisjon, sa er malsettingen for inrernrevisjonen i dag ofre forskjellig, og bade nasjonalt og internasjonalt sradig i urvikling. Med den lange fartsriden mannen har er det naturlig at han kommer inn pa urviklingen innefor inrernrrevisoryrket og et forhold som bemres er den endrede vekdeggingen av operasjonell revisjon i forhold til flnansiell revisjon. For a illustrere urviklingen viser Sigurdss0n til at frem til rundt 1980 hadde de fleste banker, ogsa de sterste, ansatte revisorer sam reviderte bankenes arsregnskaper. Det fantes revisjonsavdelinger med opp til medarbeidere for de S(0rste bankenes vedkommende. Aile ansatt i banken. Arbeider var ofte svcert detaljorientert og noen mente at disse avdelingene i bankene stort sett utf0rte intern kontroll, ikke revisjon. Da de store bankene gikk over til a velge frittsraende byder til a revidere arsoppgj0ret ble de tidligere revisjonsavdelinger over natten omdept til intern revisjon. En gradvis urvilding startet sa hvor inrernkontrollen etter lwert ble plassert hvor den herte hjemme, nemlig i linjen. Men ineernrevisjonen var f0rst og fremst opptatt av finansiell revisjon, eiler regnskapsrcvisjon som Karl foretrekker som et bedre og mer cleld{ende utttykk. F0rst pa 90-tallet flkk en innenfor banlmceringen h0re om interne revisjonsavdelinger som utelukkende utferte operasjonell revisjon. Karl presiserer at operasjonell revisjon er mer enn a sjekke om tilfredsstillende rutiner er etablcrt og fungerer som forutsatt. Han mener at om man ikke har andre perspektiver enn dette pa hva operasjonell revisjon er, rar ikke virksomheten den nytte av in [ernrevisjonen som den kunne ha hatt. Karl ser det derfor som en scneral oppgave for NIRF a arbeide for a utbre forstaelsen for hva moderne intern revisjon er og haper a kunnc bidra til dette. (Se artikkel av Karl H Sigudss0n i samme blad) Sentralt i denne sammenheng star en klargjering og presisering av den terminologi som benyttes. Dette b0r skje i et samarbeid med en del andre akterer pa markedet mener han. Sigurdss0ll skal arbeide en dag i uken for foreningen, men har allerede rukket a gjennomga praktiske problemer i forb indelse med avviklingen av arskonferansen og foretatt en SWOT analyse pa foreningens strategi som er oversendt styret. Han skal konsentrere seg om prosjekter, fristilt fra daglige gj0remal. Han er etter gjennomgang av medlemsmassen overasket over at flere offentlige og private virksomheter ikke er representert blant medlemmene av NIRF, og antar man har et marked her som kan bearbeides viclere med muligherer for a eke medlemsmassen fremover. Deere er et prosjekt som er under arbeid. INTERNREVISOREN 97

13 Under samtalen kommer han inn pa om man kanskje b0r endre begrepet «intern kontrolh) til «(sryring og intern kontrolh> og peker pa at vi muligens har mistet noe av innholdet under oversettelsen av begrepet til norsk. Viktigheten av a gj0re dette klarere for ledelsen i bedriftene kan ikl{e papekes mange nok ganger if0lge Karl, som hevder at begrepet intern kontroll ofte oppfattes for snevert. Han er opptatt av at mange sryremedlemmer og toppledere ikl{e vet hva interne revisorer kan bidra med bedriften og vil arbeide videre med denne problemstillingen. (Der anbefales a lese Sigurdss0ns artikkel i Revisjon og regnskap 3195). Samarbeid med andre foreninger er ogsa noe som opptar generalsekreta:ren. 1:"mker om et mulig felles servicekonror med andre foreninger kan va:re rasjonelt og til felles besre. Karl er imponert over den standarden Internrevisoren idag har, men peker pa ar blader idag inneholder for mye om revisjon. Han etterlyser flere arti- Ider som konkretiserer intern revisors oppgaver nih det gjelder virksomhetens risikosryring, maloppryllelse og effektivitet. Redaksjonskomiteen utfordrer medlemmene ril a ra utfordringen fra Generaisekrer<eren slik ar sranciarcien pa Inrernrevisoren ytterligere kan i0fres. Arthur Andersen Operasjonell revlsjon Arthur Andersen yter tjenester innen revisjoll og okol1omisk radgivning. Flerlallet av vare al1satte er lltdalll1et som sivilokonomer. HovedvirkeJeltet er revisjoh (bade fitlansiell og operasjol1ell), men vi filbyr ogsa en rekke rddgiv11ingstjenester ihnell finans, okonomistyril1g, prosessjorbedrirzger m,v. EnkeIte av disse tjellestene tilbys av Arthur Andersen Business Consulting ANS. Vart sosterseiskap, A11dersen Consulting, tilbyr konslllenttjellcster innen strafegi, orgallisasjon og illjormasjollstekllologi. Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS Wbyr spesialiscrt skatteradgivlling og forretningsjuss. Vi er til sammell ca. 770 ansaite i Norge fordelt pa kontorer i Oslo, Staval1ger, Bergen og Trolldltei11l. Andersen Worldwide bestar av sdsterseiskapene Arthur Andersen og Andersen Consulting. Samlet er de to selskapene verdells storste tilbyder av profesjollellc fjenester med over ansatte pa 381 kontorer i 82 land. Vare allsalle og deres kompetallse er var vikligste ressllrs. Uh1ikling av deres kompelallse skjer gjemlol1l et systematisert, intenwsjonalt videreutdm1l1ingsprogram og deuagelse pa varierle oppdrag. Var Contract Audit Services gruppe har behov for fiere medarbeidere, ogsa i ledende posisjoner. Vare klienter er blant de stejrste og mest utfordrende foretak i Norge, og representerer en rekke ulike bransjer. Vi s0ker i fejrste rekke personer med h0yere utdannelse og med minimum tre-fire ars erfaring innen operasjonell revisjon, og som kan tenke it videreutvikle seg j et spennende og faglig utfordrende milj0. Vi kan tilby: en dedikert fagenhet innen operasjonell revisjon State of the art metodikk underst0ttet av moderne IT-verkt0Y konkurransedyktige betingelser koliektiv pensjonsordning gode avspaseringsmuligheter sommertid fra 1. juni tills. august Vi holder til i trivelige lokaler pa Skoyen. Skriftlig s0knad sendes til: Arthur Andersen & Co. v /Terje Klepp r.b Skoyen 0212 Oslo Soknadsfrist: Onsdagl. oktober1997. Henvendelser om stillingene kan rettes til Terje Klepp eller Inger S. Andersen. INTERNREVISOREN 3 e 97

14 ntern revisjon av kravene i intern kontrou.fo.rskrifte.n, Forn1alet med forskriften er a ffemme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen arbeidsmilj0 og sikkerhet, foreav /(jell Mork Knudsen Kjell Mork Knudsen er utdannet EDB~;ngeni"r. Han har vcert ansatt j Statoil siden 1976, og jobbet innen data og i utbyggingsprosjekter. De siste fire arene har han jobbet med intern revisjon. Formal: Formalet med artikkelen er a gi noen synspunkter pa hvordan forskriften om systematisk helse-, milj0- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Interukontrollforsktiften) kan brukes ved revisjon av internkontroll i middels og store bedrifter. Artikkelen vii avsluttes med en skisse til en revisjonsplan. Om forskriften: Forskriftens fulle navn er Forskrift om systematisk helse-, miljo- og silci'erhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforsktiften). Den er utgitt i fellesskap av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljoverndepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, og er fastsatt ved kongelig resolusjon 6. desember bygging av helseskade eller milj0forstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester, vern av det ytre milj0 mot forurensning og en bedre behandling av avfall, slik at malene i helse-, miljoog sikkerhetslovgivningen oppnas. Forsluiften skal deklce alle typer virksomheter, fra enmannsbedrifrer rillanders storste bedrifter. I lys av detre har forskriften ratt en utforming som gj0r den sv; rt lerrfarrelig uansett hvilken balcgrunn leseren har. Den stiller helt eksplisitte ktav til hva som skal dokumenteres for a opprylle forsktiften og til hvilke kunnskaper som skal vrere til stede i organisasjonen. I tillegg har forskriften en reldce eksempler pa hvordan slik dokumentasjon kan utformes, sredig med tanke pa de mindre bedrifrene. Disse eksemplene er utformet som en brukerrettet veiledning, og avvik fra veiledninger rna vanligvis iid,e avviksbehandles. Kravene i selve forsluiften rna derimot avviksbehandles dersom de iklce kan etterleves. Det er Kommunal- og arbeidsdepartementet som etter samriid med Miljoverndepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet kan gi dispensasjon fra forskriften nar srerlige forhold foreligger. Det er forskjellige etater som vil v"'re tilsynsmyndighet etter forskriften. Disse er: Arbeidstilsynet (arbeidsmilj010ven) Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern/kommunale brannvernmyndigheter (lov om brannfarlige yarer, loy am eksplosive yarer og loy am brannvern) Produkt- og Elekrrisitetstilsynetl lolcalt tilsyn (lov om tilsyn med elelmislce ani egg og elelmisk utstyr samt deler av produktkontrolloven) Statens forurensningstilsyn (forurensningsloven og produktkontrolloven) Fylkesmennene (forurensningsloven og enkelte forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven).. N~ringslivets sikkerhetsorganisasjon (sivilforsvarsloven) Myndighetene er palagt a samordne sin tilsynsvirksomhet, og kan ogsa avtale at f. eles. Arbeidstilsynet kan fore tilsyn ogsa pa vegne av andre etater, avhengig av type og omfang av virksomheten. Hvordan gjennomf0re intern revisjon: Klargj0ring av virlceomrade. Det f0rste en rna gj0re, er a klargj0re hvilke virkeomriider forsluiften har innen revidert enhet. I forskriftens Icommen tar til 2 far man retdedning i a idargj0re hvilke lover som gjelder for de forskjellige typer virksomheter. Revisor b0r etablere en oversikt over de lover og paragrafer sam er relevante for den alctuelle virksomhet, slik at dette kan sammenholdes med den dokumentasjon og de kunnskaper sam avdeldces under selve revisjonen. l(rav til organisasjon og ansvar. Kommentaren til 4 gir retdedning i hvordan ansvar og organisering skal tilrettelegges. Revisor rna sorge for a ha full forstiielse for hvordan dette skal fungere i den akmelle virksomheten, f. eles. hvordan arbeidsmiljoloven setter krav til arbeidstakernes medvirkning i forbindelse med styrings- og planleggingssystemer. INTERNREVISOREN 97

15 Innholdet i det systematiske helse-, milj0- og sikkerhetsarbeidet. 5 i forshiften stiller krav til innholder i og dokumentasjon av internkontroll. Denne paragrafen og kommentaren til den stiller klare hav til hva som minst skal vrere dokumenterr, og hvilke kunnskaper som skal finnes i organisasjonen. Dette b0r legges ril grunn for utarbeidelse av de sjekldister som brukes ved systemrevisjon og verifikasjon. Systemrevisjon og verifikasjon. Den interne revisjonen b0f gjennomf0res etter de prinsipper tilsynsmyndighetene bruker ved sine tilsyn. F0rst b0r det gj0res en systemrevisjon. Dette er en grundig og systematisk gjennomgang av virksomhetens dokumenterte helse-, milj0- og sikkerhetsarbeid, og gj0res f0r selve feltarbeidet. Selve feltarbeidet gj0res som en verifikasjon ved at man bes0ker virksomheten for a forsikre seg om at det er samsvar mellorn det dokumenterte helse-, milj0- og sikkerhetsarbeidet og praksis, sammenholdt med havene i lover og forshifter. For a Iykkes med dette arbeidet, er det av avgj0rende betydning at forberedelser og planlegging er grundig gjennomf0rt. Det etterf01gende eksempel er brukt i egen bedrift som grunnlag for det videre arbeid med utarbeidelsen av detaljerre sjekldister. Eksempel pa ski sse til revisjonsplan: 1. Identifikasjon av virkeomrade Sett opp oversil(t over de lover som omfatrer virksomheten. Folgende lover er a/utlel!e: Lov om tilsyn med elektriske ani egg og elektrisk utstyr Sivilforsvarsloven 48 jf 41 Brannfarlighetsloven.. Loy om eksplosive yarer.. Produktkontrolloven.. Arbeidsmilj010ven.. Forurensningsloven.. Brannvernloven Oversikten b0r gj0res detaljert slik at den enkelte paragraf identifiseres. Oversikten brukes som sjekldiste ved Idargj"ring av virksomhetens kunnskaper om hvilke krav som gjelder for dens aktiviteter. 2.Sarnordning. Dersom flere virksomheter U(0ver arbeid pa samme arbeidsplass, skal de avtale hvem som har ansvaret for a samordne internkontrollen for deres felles aktiviteter eiler omrader. Revisor b0f klarlegge om slike avtaler foreligger, og om tilsynsmyndigheten har innsigelser mot denne. Det rna Idarlegges i hvilken grad oppdragstal<eres egen internkontroll benyttes, og pa hvilken mate fellesregler blir informert og ivaretatt. 3. Systemrevisjon og verifikasjon. Innholdet i internkontrollsystemet kan unders0kes utfra f01gende kontrollsp0rsmiil:.. Er aile lover og forshifter i helse-, milj0- og sikl(erhetslovgivningen som gjelder for virksomheten tilgjengelig?.. Har virksomheten oversikt over de krav som er av seerlig viktighet for virksomheten? (Ildce hav om skriftlighet) Internkontrollsystemet en integrert del av virksomhetens styringssystem?.. Dokumentasjonen av systemet systematiserr og tilgjengelig? Hvordan gis arbeidstakerne opplrering i det systematiske helse-, milj0- og sildcerhetsarbeidet? Hvordan informeres det om og implementeres endringer i internkontrollsystemet? Arbeidstakernes kunnskaper innen dette tilstreldcelig?.. Hvordan sikres arbeidstakernes medvirkning til utforming av systemet? Hvordan siher man at arbeidstal<ernes samlede erfaring og kunnskap utnyrtes? Er det satt skriftlige mal for heise, milj" og sikkerhet?.. Er organisasjonsbeskrivelsen slik at ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, milj0 og sildcerhet er fordelt og entydig? Er det foretatt en dokumentert kartlegging av farer og problemer? Er det foretatt en risikoanalyse basert pa ovennevnte kartlegging? Er det urarbeidet planer og tiltalc for a redusere risikoforholdene?.. Fins det ruriner for a avdeldce avertredelser av hav fastsatt i eller i medhold av helse,- milj0- og sildcerhetslovgivningen? Fins det rutiner for a rette opp og forebygge slike overtredelser?.. Fins det ruriner for systematisk overvaking og gjennomgang av internkontrollen for a sikre at den fungerer sam farutsatt?.. Er overvakingen kontinuerlig? Er gjennomgangen regelmessig og dokumentert? Aile disse sp0rsmiilene b0r utvildes videre i sjelddister som skal brukes i det enkelte intervju, slik at sp0rsmalene er tilpasset det ansvarsamrade den intervjuede har. Systemrevisjanen sam baserer seg pa det skriftlig tilgjengelige materiale, vil ikke gi svar pa aile disse sp0rsmiilene. De 0vrige sp0rsmal rna avldares ved verifikasjon. Verifikasjonen rna ogsa avdeldce om det beshevne systemet etterleves i praksis. 4.0ppf0Iging. Revisjonsrapporten rna klart vise eventuelle avvik fra forshiften, og sette tidsfrist for nar tid slike avvik skal vrere rettet opp. Forslag til forbedringer rna vurderes i forhold til interne hav i virksomheten f"r de beshives som avvik som rna korrigeres, eller som anbefalinger til forbedringer. I alle tilfelle rna ethvert tiltak sam beskrives i rapporren gis en forfallsdato. Det rna entydig fremga hvem sam har ansvar for gjennamfering av tiltakene. Oppf0lging av at tiltakene iverksettes ber gjeres av den samme sam har ansvar far virksamhetens internkontrollsystem. INTERNREVISOREN

16 Nedenfor har vi laget en oversikt over kurser som arrangeres av NIRF og andre beslektede foreninger Listen er ikke uttommende. Vi har tatt med de kursene som vi mener kan vrere av interesse I relevan~ te for medlemmer av NIRF. For ytterligere informasjon og pa~ melding kan dere henvende dere til de respektive foreninger. NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) EUROPEAN CONFEDERATION OF INSTITU TES OF INTERNAL AUDITORS (ECIIA) Kurstittel Operasjonell revisjon - en introduksjon i praktisk utf0relse Egenevaluering / Control Self-Assessment CIA - eksamensforberedende kurs CIA-eksamen Inrernrevisjonskonferansen 1998 Tidspunkt okt nov september, 17. oktober og 30. oktober nov mai -98 Kurstittel «Control Self Assessment», IIA Benelux <<Administrative Impact of EURO» (Lisboa) «Best Practice in Corporate Governance and Internal Controh> Euro GAM Conference (Luxembourg) Tidspunkt Var mai sept. -98 N< rmere informasjon om kurssted og pamelding kommer i senere nummer av Internrevisoren. S.efskilt invitasjon til hverr enkelt leurs vil bli seodt ut til aile medlemmer. Der vii ogsa faglig innhold og opplegg bli n;ermere beskrevet, samt hvor kurser arrangeres. For ytterligere informasjoll, IlOutakt NIRF-sekretariatet; tlf ,fax THE INSTITUTE OF INTERNAL AUDITORS (IIA) Kurstittel Control Self-assessment Conference and Optional Workshop (Las Vegas; Nevada) COSO Congress; avholdes hver mnd (pa forskj. sreder i USA) 57th International Conference (Dallas/Ft. Worrh; Texas) 58th International Conference (Montreal, Quebec, Canada) 59th International Conference (New York) Tidspunkt sept.-97 September -97 til mars juni juni juni 2000 For ytterfigere informasjoll og pame/ding, kontakt The IIA Customer Service Center; tif (Ext l},fax THE INSTITUTE OF INTERNAL AUDITORS UK & Ireland (IIA-UK) Kurstittel Computer Audit Workshop (London) (London) Audit & Control of Systems Development (London) (York) Treasury Instruments: Risks and Control (London) (London) The European Internal Audit Conference: «Corporate Strategy and Business Change - The Impact on Internal Audit» (London) Facilitating CRSA Workshop (London) Computer Application Systems Audit Workshop (York) Audit of projecrs (Harrogare) Rapid Computer Audit (York) The Audit, Control and Security of Networks (York) For ytterfigere illformasjoll og pamefding, Officer; , fax Tidspunkt sepr nov sepr desember sepr des oktober oktober november november nov nov. -97 kontakt The Training INTERNREVISOREN

17 NORGES STATSAUTORISERTE REVISORERS SERVICEKONTOR (NSRS) Kurstittel Tidspnnkt Revisjon, konrroll og k:valiretssikring av informasjonssystemer. CISA-samlinger; eksamensforberedende kurs. Pameldingsfrist for : 16. sept. Enrrepren0fselskaper (bransjekurs) Bank- og finansieringsselskap (bransjekurs) Teamledelse og oppdragsstyring Analytisk revisjon Bedrifrsoverdragelse - endringer i eierstrukrur Naturalytelser og utgiftsgodtgj0relser Er bedriften I klienten forsvarlig forsikret? Sikker e1ektronisk handel - med fokus pa ED I og Internet Toll - innf0fsel av varer. Kjcnnskap til rollvesenets regler. Hotell- og restaurant (bransjekurs) Fagdagene Presentasjonsteknikk og stressmestring Kundesamtalen og muntlig kommunikasjon For ytterligere infonnasjon og pame/ding, kontakt NSRS; telejon ,ftlX , H0st -97 / Var oktober oktober oktober -97 / 3. desember oktober oktober oktober oktober oktober oktober november nov nov desember -97 NORGES REGISTRERTE REVISORERS SER VICEKONTOR (NRRS) Kurstittel Tidspunkt Hvordan forbedre skrifrlig kommunikasjon med ldienrene? Aktivt sprak - moderne norsk 1. oktober -97 For ytterligere illformasjoll og pame/ding, kontakt NRRS; te/efim , fox NORSK FORENING FOR KVALITET OG LE DERSKAP (NFKL) Kurstittel Grunnkurs i kvalitetsarbeid (Stavanger) (Stj0rdal) Hvordan stiller du diagnosen pi bedriftens konkurranseevne? (Asker) Kurs i Icvalitetsforbedring (Trondheim) H0srkongressen (Oslo) Tidspunkt sept sept.- 1.okt september sept.-1.okt sept.-1.okt. -97 Kurs i Milj0revisjon (Trondheim) Kurs i TKL (Bergen) Milj01edelse og milj0revisjon EMAS og ISO (Sundvolden Hotell) (Sundvolden Hotell) Workshop Internevaluering (Asker) Prosesskurs 1 (Sundvolden Hotell) Revisjonslederkurs nr. 22 (Sundvolden Hotell) Grunnkurs i revisjonstelmikk (Sundvolden Hotell) (Sundvolden HoteH) Revisjonsdagene -97 (Sandvika) Prosesskurs 2 (Sundvolden Hotell) Grunnkurs i kvalitetsarbeid (Sundvolden Hotell) Eksamen revisjonslederkurs nr. 22 (Asker) Kvalitetsforbedringskonferansen (T 0nsberg) Verdens kvalitetsdag (Oslo) For ytterligere informasjoll ogplimelding, f,ontakt NPKL; tlf , fax Oktober oktober oktober nov okt okt okt okt nov okr november nov november nov november -97 NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND (NKRF) Kurstittel Tidspunkt Generell revisjonsmetodikk (Haugesund) okt. -97 Rev. metodikk for reell forvaltningsrevisjon (Haugesund) 16. oktober -97 Misligheter og urege1messigheter (Lillehammer) 29. oktober -97 For ytterligere informasjoll og plimelding, kontakt NKRF servicekontor; tlf Pameldingsfi'isteu er nonnalt 6 ukerfor kursstart. NORSK BANKREVISORFORENING (NBRF) Kurstitrel Tidspunkt Landskonferansen for NBRF april-98 For ytterligere illformasjon, kontakt Kjefl Arne Nysveen, Sparebanken Hedmar/l; tlf INTERNREVISOREN 3 97

18 M;r~~lU.... noerif~l)h~sti~kkj ri1;d i irtfr~i~~{i~r3h;!;; av Bjorn Brathen, Dipl1.R. Kommunal revisjon hal" pa hele nittitallet vaert pre get av en omfattende utvil<lingsprosess bade faglig og organisatorisl<. Utarbeidelse av veileden de I<ommunal revisjonsmetodil<l< og sammenslaing til st0rre revisjonsenhetel" hal" vaert hovedingrediensene i denne prosessen. Prosessen er pa ingen mate avsluttet, men den I<an til en viss grad sies a vaere inne i en I<onsolideringsfase. Hva er det imidlertid som gj0r at temaet I<ommunal revision forsvarei" spalteplass i Internrevisoren? Kommunal revision er vel ingen internrevisjon? Nei, det er ril<tig det, og i dagligtalen er det mest vanlig og ril<tig a omtale I<ommunal revisjon som el<sternrevisjon. Personlig synes jeg imidlertid il<l<e I<ommunal revision passer spesielt godt inn i noen av disse basene. Jeg sl<al nedenfor fors0ke a utdype hvorfor. Innledning De fleste revisorer legger som regel flere aspekter i begrepene intern og ekstern revisjon, enn den rent organisasjonsmessige plasseringen i forhold til den reviderte. Med eksternrevisor tenkes det sam regel pa den lovbefalte, valgte, finansielle revisor, som opererer med utgangspunkt i revisorloven og god revisjonsskikk Mens det med internrevisor som regel tenkes pa den selvpalagte og i hovedsak ansatte og operasjonelle revisor, dog med en del kjente variasjoner. Hva sa med kommunerevisor i et slikt bilde? For a ta det enkleste f0rst, kan det sus fast at kommunerevisor er en lovbefalt revisor med hjemmel i kommunelo Yen. Kommunal revisjon har i hovedsalc ekstern organisasjonsmessig tilknytning til de reviderte kommunene (distriktsrevisjoner). Det finnes imidlertid ogsa noen eksempler pa intern organisasjonsmessig tilknytning til den reviderte kommune (kommunerevisjoner) elier fylkeskommune (fylkesrevisjoner), jfr. fig. 1 nedenfor. Dessuten er kommunal revisjon i loy og forskrift paiagt a utf0re revisjonsoppgaver av bade finansiell og operasjonell karalcter (regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon). Det er spesielt dene siste forholdet som er forklaringen pa hvorfor du akkurat na leser om kommunal revlsjon Internrevisoren. Bjsrn Brathen har siden 1993 vaert radgiver ved NKRF servicekontor. Fra var han i Oslo kommunerevisjon, hvor han hovedsakelig arbeidet med metodikkutvikling.lt-revisjon og mislighetsgransking. Han er mye benyttet som kurs- og foredragsholder innen egne rekker og som fore/eser innen hqgskolesystemet. Han har tidligere innehatt flere tillitsverv innen Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) og er for tiden medlem av redaksjonskomiteen for Internrevisoren i NIRF. FormaIet med denne artildcelen er a gi en oversikt over generelle forhold i tilknytning til den kommunal revisjonsordningen, herunder revisjonens formal og oppgaver og likhetsrrekk med operasjonell revisjon (del I). Samt spesielt belyse IlVilke utfordringer kommunerevisor star overfor ved a vrere palagt a utfore bade regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon samtidig (del 2 i Of ). Problemstillingen med a utfore oppgaver av bade finansiell og operasjonell karalner, bor ikke voere ukjent for mange internrevisorer. Legg imidlertid merke til en meget vesentlig forskjell, og det er at kommunerevisor utf0rer begge revisjonsformene i egenskap av lovbefolt revisor og i forhold til samme oppdragsgiver (kommunestyret/fylkestinget). Den I<ommunale revisjonsordningen Kommunal revisjon er mao. den lovbefalte revisjonen i lokalforvaltningen (kommunene og fylkeskommunene), jfr. Riksrevisjonens stilling i statsforvaltningen. I h.h.t. kommuneloven skal revisjonen «skje ved egen kommunal elier fylkeskommunal revisjon, elier ved felies revisjon for flere kommuner eller fylkeskommuner innen et revisjonsdistrikt». Dette inneboerer at kommunal revisjon er i en monopolstilling. Loven gir mao. iklce kommunene adgang til a engasjere et privat revisjonsselskap til a Foresta revisjonen. Dette monopolet er naturlig nok til star frustrasjon for den private revisorbransjen, og det kan narurligvis diskuteres am dagens 10sning er den optimale for oppdragsgiverne - cg det gjores, men jeg skal ucelate den diskusjonen her. En diskusjon som for 0vrig vii ha mange likhetstreld{ med outsourcing-debatten innen internrevisjonsmilj0et. Monopolstillingen gjclder imidlertid leun for «primreroppdragenell (kommuneregnskapet, kommunale bedrifter, skatteregn- INTERNREVISOREN

19 slmpet m.m.), og det registreres derfor 0kende fokus pa konkurranse vedf0rende (1sekundceroppdragene» (interkommunale virksomheter, kommunale aksjeselskaper, stiftelser m.m.). Dette konkurranse-elementet har de siste arene utvilsomt hatt en skjerpende effekt i positiv retning for kommunal revisjon, nar det gjelder den Foran nevnte utviklingsprosessen. Landers torah 435 kommuner og 18 JYI!ces!communer revideres i dag av 103 kommunale revisjonsenheter med til sammen ca ansatte. Av disse enhetene er 75 sakalte distriktsrevisjoner, dvs. har revisjonsansvaret for to eher Iere kommuner (i dag i praksis fra 2 til 18 kommuner). De 0vrige 28 enhetene er sakalte!communerevisjoner eher Ylkesrevisjoner, og har kun revisjonsansvaret for en kommune eher fyikeskommune. Jfr. for 0vrig fig. 1 nedenfor m.h.t. intern kontra ekstern organisering i forhold til den/de reviderre. Den Foran nevnte prosessen med sammenslaing til st0rre revisjonsenheter, har sa langt resulterr i mer eon en halvering av det totale amah enheter i 10pet av de siste fern arene. Jeg sier 1(Sa langt» fordi det for tiden pagar en utredning initiert av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) om framtidig organisering m.m. av!communal revisjon. og som kan tenkes a f0re til yrterligere endringer i arene framover. Den kommunale revisjonen er kommuoesryrets kontrollorgan, jfr. Riksrevisjonens stilling som Storringets kontrollorgan i statsforvaltningen. Kontrollutvalget er kommunesryrets eget politiske organ pa omradene kontroll, tilsyn og revisjon, og det fungerer bl.a. som et viktig bindeledd mellom revisjonen og oppdragsgiver. Pa Iik linje med revisjonen framsdlr komrollutvalget som et uavhengig kontrollorgan, og det skal pa vegne av kommunesryret f0re tilsyn med forvaltningen samt pase at revisjonen fungerer pa betryggende mate. Kontrollutvalgets oppgaver er ncermere beskrevet i en egen forskrift gitt med hjemmel i kommuneloven, og det kan til en viss grad sammenlignes med kontroll- og revisjonskomiteene innen bank og finans. Revisjonens formal og oppgaver Kommunerevisors oppgaver reguleres i hovedsak av kommuneloven og en egen forskrift om revisjon, girt med hjemmel i 10- yen. I forskriften er det stilt krav om at revisjonen slcal skje i h.h.t god kommullal revisjonsskikk. Pa samme mate som i andre revisjonsmilj0er er det kommunerevisorene selv - gjennom NKRF - som de siste arene har arbeidet med a konkretisere innholdet i derte begrepet. Resultatene av dette arbeidet foreligger dokumentert i en del anbefalinger. Det forventes imidlertid at de internasjonale standardene for revisjon og beslektede tjenester (ISA), sam nylig ble INTERNT I KOMMUNEN UTENfOR KOMMUNEN Kommunestyretl Fyi kesti nget DistriktsrGvisjonsstyret Administrativ tilknytning Kontrollutvalget ".=c:, c::= Faglig og Formannskapetl Ii administrativ tilknytning Fylkesutvalget = Kommune-/ fylkesrevisjoner * Faglig tilknytning Distriktsrevisjonen * * Det finnes 75 distriktsrevisjoner pro som, i gjennomsnitt reviderer 5,67 kommuner hver. Fig. 1 - Orgallisering av kommunal revisjon i Norge pi: * Denne organisasjonsformen finnes pro i 10 kommuner og aile 18 fyl~ keskommunene. Administrasjons- sjefen (radmannen) Politiske organer ~ ~.. ' I Ii Adm. 0 rganer INTERNREVISOREN

20 utgitt i norsk versjon av NSRF (mai-97), ogsa vii bli retningsgivende for god kommunal revisjonsskikk, etterhvert som disse ogsa blir supplert med sakalte offentlige til Iegg pa en del omdder. I var sammenheng er det imidlertid verdt a merke seg at de nye standardene i hovedsalc kun vii v<ere aktuelle for kommunerevisors oppgaver av finansiell karalner, jfr. regnskapsrevisjon og til dels formell forvaltningsrevisjon nedenfor. NKRF har derfor utarbeidet et forslag til en egen standard for reell forvaltningsrevisjon, jfr. nedenfor. Dette forslaget er for tiden ute pa h0ring, og standarden vii etterhvert bli gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk pa omddet. Med bakgrunn i disse bestemmelsene er det vanlig a dele kommunerevisors oppgaver i f0igende revisjonsformal :.. Regnskapsrevisjoll som har til formal a bekrefte at arsregnskapet gir et samlet uttrykk for kommunens arsresultat og stilling som stemmer med loy, forskrift og god kommunal regnskapsskikk.. Revisjon av den interne kolltrol1 som har til formal a se etter at 0konomiforvaltningen og den interne, administrative kontroll er organisert og virker pa en betryggende mate... Fonnell Jorvaltningsrevisjon som har til formal a se etter at relevante bestemme1ser og vedtak angaende 0konomiforvaltningen, regnskap og budsjett er fulgt og iverksatt... Reel! Jorvaltningsrevisjoll som har til formal a foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbrulc og oppnadde resultater (for 0vrig identisk med Riksrevisjonens definisjon av forvaltningsrevisjon). For oversiktens skyld, og fordi det antas a v;ere av interesse, nevnes det ogsa at kommunerevisor i forskriften er palagt en srerskilt innberetningsplikt til Iconrrollutvalget i forbindelse med aile konstaterte mislighetssaker i en kommune. Dette innebrerer i praksis at kommunerevisor er tillagt det ofre meget ressurskrevende oppldaringsansvaret i mislighetssaker, jfr. I1A Revisjonsforskriften paiegger videre kommunerevisor en s;erskilt uttalelsesplikt for kommunen iverksetter forandringer i regnskaps- og kontrollsystemene, herunder bruk av IT, jfr. IIA 350. Detre inneb:erer i praksis at kommunerevisor ofte deltar som observat0r (dvs. uavhengig av beslutningsprosessen) i prosjekter som forbereder og gjennomf0rer de planlagte endringene, jfr. IIA I en sammenligning av kommunerevisors oppgaver i forhold til IIA Standard 300 Scope of Work (j(omfang av arbeidet») vii man se mange likhetstrekk. Regnskapsrevisjanen, sam far 0vrig er helt analog med den finansielle revisjanen en eksternrevisor slcal gj0re i h.h.t. god revisjonsskild<:, har en ldar parallell til innholdet i IIA 310 (<<piuiteligheten og n0yaktigheten av informasjon»). Dog med den vesendige forskjell at IIA 310 som kjent ikke begrenser seg til den okollomiske informasjonen. Den formelle forvaltningsrevisjonen er tilmermet lik innholdet i IIA 320 (j<etterlevelse av policy, planer, retningslinjer, lover og farskrifter»), dog med en tilsvarende forskjell som nevnt foran, ved at kommunerevisors oppgaver begrenser seg til bestemmelser og vedtak angaende 0konomifarvaltningen, regnskap og budsjett. F0r jeg gar over til it se pa den reelle forvaltningsrevisjanen, som vel i denne sammenheng antas a ha st0rst interesse, skal jeg for oversiktens skyld kort nevne forholdet til IIA 330 (<<sikring av eiendeler»). IIA vedf0rende verifisering av eiendelenes eksistens vii innga som en del av kommunerevisors regnskapsrevisjan, mens IIA vedf0rende vurdering av tihak for silcring av eiendelene vii innga som en del av den reeile forvaltningsrevisjonen, jfr. revisjonsmaisetting X nedenfor. Reel! forvaltningsrevisjon I den veiledende kommunale revisjonsmetodildcen for reell forvaltningsrevisjon er det Foran nevnte revisjonsforma.let n<ermere konkretisert i f01gende genereh formulerte revisjonsmalsettinger : Overordnet miusetting (OM): Se etter at det er tilfredsstillende forhold mellam oppnadde resultater og kommunens formal og malsetdnger nar det ras hensyn til ressursbruken (maleffektivitet). IX : Se etter at ressursene er blitt brukt i overensstemmelse med de oppgaver som kommunen skal10se. IX.I : Se etter at det er samsvar mellorn formalet med kommunens oppgayer og kommunens vedtatte malsettinger. IX.2 : Se etter at ressursene brukes pa oppgaver som samsvarer med de vedtatte malseninger. X : Se etter at ressursbruken har v<ert fornuftig og har gitt de 0nskede resultater. X.I : Se etter at de enkehe disposisjoner og aktiviteter er gjennomf0ft pa en 0konomiske forsvarlig mate (fornuftig : 0konomisk, rasjonell, sparsommelig). X.2 : Se ener at det er et rimelig forhold mellom ressursbruk og produserre varerltjenester (produktivitet). Ved en n<ermere studie av disse revisjonsmalsettingene vii en se at likhetstreldcene med innholdet i bade IIA 340 (<<0konomisk og rasjonell bruk av ressurser») og 350 (<<oppfyllelse av etablerte formal og malsettinger for driften eller prosjekten») er dominerende, jfr. s:erlig i forhold til h.h.v. X og OM. Folgende sitater hemet fra forarbeidene til kammuneloven vedf0rende forvaltningsrevisjon underbygger ogsa denne revisjonsfarmens klare fellestrekk med den operasjonelle revisjonen som f0lger av IIA 340 og 350 :.. HI de senere ar har det skjedd en betydelig utvikling av revisjonen og revisors roue i den forstand at han/hun i dag i langt st0rre grad forutsettes a skulle medvirke i bade administrativ utvilding og effektivisering og fungere som en radgiver for den administrative ledelse i kommunen/fylkeskommunen.» (NOU 1990: 13).. umitlet for forvaltningsrevisjon i offentlig forvaltning er bl.a. it bidra til at virlcsomheten blir mer kostnads- og formaiseffektiv. (... ) Revisor rna identifisere omrader der det vii v<ere mulig a forbedre effektivitet og 0konomL> (Ot.prp. nt. 42 ( ) Fellestre1dcene er far 0vrig fors0kr nrermere illustrert i fig. 2 pit neste side. INTERNREVISOREN 3 e 97

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest

Internkontrollforskriften og medvirkning. 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest 1 Internkontrollforskriften og medvirkning 22.04.13 Leif Johnsen, Konsernhovedvernombud, Helse Vest HMS-forskriften 1996-12-06 nr. 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Innhold. Vestfold fylkeskommune skal... 3. Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4. Kommunikasjonsstrategien skal...4

Innhold. Vestfold fylkeskommune skal... 3. Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4. Kommunikasjonsstrategien skal...4 Innhold Innledning... 3 Vestfold fylkeskommune skal... 3 Del 1 Kommunikasjonsstrategi...4 Kommunikasjonsstrategien skal...4 Verdier og prinsipper... 4 Åpenhet... 4 Medvirkning... 4 Inkludering... 4 Aktiv...

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015

Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.02.2011 2008/41698 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Trude Norevik 97 56 34 13 Tonje K. Vangen 40 24 12 05 Harald Sletten 91 76 98 04 Høringsinstanser HØRING - FORSLAG

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Operativ drift av bygninger. Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima

Operativ drift av bygninger. Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima Operativ drift av bygninger Dokumentasjon av energi, brann/sikkerhet og inneklima Forretningsområder ReSight AS Rådgivning Utvikling av strategisk eiendomsplan Kartlegging eiendomsforvaltning/fdvu-prosesser

Detaljer

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 16/00092 Marte Varpen Holmstrand 9. mai 2016 Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner 1. Innledning Statens strålevern gjennomførte et

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Saksredegjørelse. Fig 1. Foretakets modell for virksomhetsstyring og intern kontroll

Saksredegjørelse. Fig 1. Foretakets modell for virksomhetsstyring og intern kontroll Saksredegjørelse Bakgrunn Administrerende direktør ønsker et økt fokus på intern styring og kontroll som ledd i arbeidet med å sikre at virksomheten drives i tråd med lover, retningslinjer og fastsatte

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY?

NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA KAN VI TILBY? www.nirf.org Norges Interne Revisorers Forening NORGES INTERNE REVISORERS FORENING HVEM ER VI? HVORFOR ER VI TIL? HVA

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Erik Arne Hansen, tlf. 75 51 29 24 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.3.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 26-2005 ETABLERING AV INTERN

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 04.11.2014 2007/3753/FMMRMATO/472 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes Vår ref. VARD GROUP AS AVD BRATTVÅG Postboks

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008 Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID Margrethe H. Stavem Revisjonsoppdraget - formål og fokus Gjennomføring av revisjonen Lærdom Side 2 Revisjonsoppdraget Hvorfor? VPHL 9-11 Organisering

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune

RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune RAPPORT Rapport dato: 11.04.2014 Systemrevisjon ved LKAB Norge AS Narvik kommune Adresse: LKAB Norge AS Tillatelse av: 22. november 2013 www.lkab.com Bolagsgata 40 8514 Narvik Tidsrom 01. og 02. april

Detaljer

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll Jan Erik Lien Statens vegvesen Læringsmål Være innforstått med at byggherrens SHA-krav og SHA-plan skal implementeres i entreprenørens

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

KJAPPE, BILLIGE SKYTJENESTER MEN HAR DU KONTROLL?

KJAPPE, BILLIGE SKYTJENESTER MEN HAR DU KONTROLL? KJAPPE, BILLIGE SKYTJENESTER MEN HAR DU KONTROLL? 5. mai 2015, Ivar Aasgaard LITT BAKGRUNNSINFORMASJON Steria ble i 2014 en del av Sopra Steria-konsernet 35.000 medarbeidere i 20 land Proforma omsetning

Detaljer

Sameiet Blomsterenga Org.nr. 992 191 929

Sameiet Blomsterenga Org.nr. 992 191 929 Org.nr. 992 191 929 Styringssystem og Internkontroll Rev.: 2 Versjon: 13.01.2015 Side: 1 of 8 Side: 2 av 8 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 DRIFT AV BLOMSTERENGA... 3 2.1 STYRET... 3 2.2 SAMEIERMØTET... 4 2.3

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll

Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Erfaringer fra NIRF`s kvalitetskontroll Jørgen Bock Kvalitetskomitemedlem NIRF Nestleder styret Statsautorisert revisor Krav til ekstern kvalitetskontroll Iht internrevisjonens standarder skal det gjennomføres

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /42rA Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE 16.09.2014 DERES DATO VAR SAKSBERANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 91889748 DERES REFERANSE 1 av 7 (1.3.)ct BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 900 STORSTE1NNES

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Vår dato Vår referanse 25.11.2015 2015/5978 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Monica Bernhardsen, 62 55 11 69/99

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014

REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 REVISJONSUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2014 1. Innledning Revisjonsutvalget i Helse Nord RHF besto ved inngangen til 2014 av Inger Lise Strøm (leder), Kari Jørgensen, Inge Myrvoll og Kari Baadstrand Sandnes.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator. Eappe 2 Dronning Eufemias gate

Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator. Eappe 2 Dronning Eufemias gate Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator Eappe 2 Dronning Eufemias gate Kap. 6 Fra byggherrens SHA plan til entreprenørens internkontroll Bente Ulseth Statens vegvesen Læringsmål Være innforstått

Detaljer

Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 06-09

Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 06-09 Møte med ledelsen i Jernbaneverket om status for sikkerhetsgodkjenningen TILSYNSRAPPORT Rapport nr 06-09 Møte med ledelsen i Jernbaneverket TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 06-09 Arkivkode: 09/131 SF2-64 Møtedato:

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN

EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN EFFEKTIVISER OG MODERNISER PERIODEAVSLUTNINGEN 26.04.2016 LEIF HOLST & BERGUR OLAFSSON AGENDA > Kort om Adra > Utfordringer i periodeavslutningsprosessen > Mål, krav og internkontroll > Trender > Demonstrasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SKI AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0213.0064.01 2012.134.I.FMOA 2012/22869 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Ski Auto AS

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /[2rA Arbeidstilsynet BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES V Mr, 1h, I rtcrcrtmivo. 13.10.201201/65516 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE

Detaljer

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda

5. desember 2011 05.12.2011. Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring. Agenda www.pwc.no Vanlige problemer og utfordringer i møtet med helhetlig risikostyring 5. desember 2011 Agenda 1. Hva er god risikostyring 2. Vanlige utfordringer 3. Trender 2 1 Erfaring med implementering av

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

TeftID 8306 Tilsyn med virksomheter registrert i "Elvirksomhetsregisteret" 2015

TeftID 8306 Tilsyn med virksomheter registrert i Elvirksomhetsregisteret 2015 I Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikerhetsarbeid i virksomheter IK-HMS 5 101050200 IK-HMS 5 101050300 IK-HMS 5 101050500 Har virksomheten oversikt over og tilgang til de krav i helse-, miljø-

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet. Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf.

Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet. Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf. Helhetlig risikostyring og informasjonssikkerhet Knut Håkon T. Mørch PricewaterhouseCoopers knut.morch@no.pwc.com Tlf. 95 26 04 38 Innhold Informasjonssikkerhet og modenhet Helhetlig risikostyring Rammeverk

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Akvakulturaksjonen 2011

Akvakulturaksjonen 2011 Akvakulturaksjonen 2011 Resultater og forbedringspunkter etter tilsyn Inger Marie Haaland Disposisjon Krav til oppdrettsnæringen Resultater av tilsynsaksjonen Klifs forventninger til bransjen Veien videre

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll

EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll EuroSOX og Ny forskrift for risikostyring og internkontroll Hva betyr dette for din bedrift? Advokatfullmektig Kristin Haram 6. februar 2009 Agenda: foretaksstyring, risikostyring og internkontroll Euro-SOX

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Styresak. Styresak 011/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 011/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 31.01.2006 Sakshandsamar: Saka gjeld: Per Karlsen VAL AV KONTROLLKOMITÉ Styresak 011/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styret handsama sak 54/05

Detaljer