NR ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

Transkript

1 NR ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

2 Lederen Kjære medlemmer Takk for den tillitt jeg ble vist ved å bli valgt som sentral leder for LSL i generalforsamlingen i Trondheim i september. Jeg måtte nøye vurdere om det ville være mulig å kombinere vervet ved siden av en svært travel jobb som virksomhetsleder i Stavanger Kommune. Imidlertid ble svaret ja, fordi det gir mulighet til å påvirke ved store og viktige utfordringer. Nylig avviklet Norsk Sykepleierforbund sitt landsmøte i Oslo hvor mange og viktige saker for sykepleiere og norsk helsevesen var på agendaen. Ledere av fagruppene deltok på landsmøtet med tale og forslagsrett og de kom med mange gode innlegg. Møtene var lange og varte til over midnatt hver dag! Landsmøtet bekreftet at utfordringene står fortsatt i kø! Morgendagens helsevesen vil og skal sykepleieledere være med å utforme. Sykepleieledere har en av de viktigste nøkkelposisjoner i norsk helsevesen. Lederansvaret innebærer å være rollemodell i både faglige, etiske og kommunikasjonsmessige sammenhenger. Daglig balanserer vi mellom stramme økonomiske rammer og det å tilby en faglig forsvarlig helsetjeneste. KIRSTEN HARSTAD Ledersatsing har vært prioritert område i Norsk Sykepleierforbund siden opprettelsen i Det er NSF sin klare oppfatning at sykepleiere, som er ledere, har et betydelig ansvar for kvalitet og god praksis. Ledere har en nødvendig rolle for at helsetjenesten skal nå sine mål og drive faglig forsvarlig. Landsgruppen for sykepleieledere øns-ker å være en premissleverandør og drøftingpartner for vår moderorganisasjon. Bruk oss, vi har mye kunnskap og erfaring å bidra med! I dag er det mange sykepleieledere som melder seg ut av NSF. Det er svært uheldig og vi må gjøre en innsats for å averge dette. Det er av stor betydning at sykepleieledere og organisasjonen Norsk Sykepleierforbund kan tale med samme stemme. Det vil si gi forente innspill som kan være med å styrke økonomiske rammer og sørge for muligheter til en reell faglig forsvarlig helsetjeneste i Norge. NSF kan blant annet være med å gi oss verktøy til å dokumentere slik at politi- Ansvarlig utgiver: Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleieledere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard Redaktør Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: karl.henrik.nygaard@ sykepleierforbundet.no Layout og produksjon: Designtrykkeriet AS Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: firma@designtrykkeriet.no ISDN:

3 kere og myndigheter forstår våre krav. Det må jobbes ut normer som vi som ledere kan bruke i våre budsjettkrav. Er det akseptabelt å ha en sykepleier med ansvar for 100 pasienter eller mer ved et sykehjem i 2007? Mitt svar er klart nei! I bildet med begrensede ressurser må også nevnes sykepleiermangelen, som er økende i flere kommuner. Til daglig må flere benytte seg av innleiebyråer. Det er en lite hensiktsmessig, dårlig og dyr løsning. På landsmøtet ble det opplyst at 5000 sykepleiere ønsker andre jobber. Det er helt uakseptabelt, i en tid hvor vi har behov for å øke sykpleiekompetansen! Alle virkemiddel må settes inn i kampen for å få beholde og rekruttere sykepleiere! Lønn er ett av dem, og det er arbeidsgiverorganisasjonene som må og kan sørge for å få økt rammen slik at den gir mulighet for reell likelønn! Også (og ikke minst) for ledere! Skolen fikk i sin tid en ekstra milliard, nå er det sykpleierene sin tur! I samarbeid med flotte sykepleieledere i det nye styret i LSL skal jeg stå på! Vi er et nytt kapittel i en 40 år gammel fagruppe, som ønsker å være med på utvikling av fag og organisasjon. I disse data-tider vil vi nok også legge om noe av driften! Vi vil blant annet endre fra tidskrift til medlemsblad som sendes via nettet. Vi anmoder dere alle å sende inn stoff som kan være interessant for lederkollegaer. Vi ber dere alle sende oss adressen sin til sekretær/web ansvarlig: kirstin.bruland@helse-forde.no LSL samarbeider godt med de nordiske landene i Ledarnas Nordiske Netverk, LNN Det gir store muligheter for å utveksle kunnskap,kompetanse og erfaring innen organisasjon og lederskap. Årets lederseminar i LSL blir derfor i år sammen med de nordiske landene! Håper derfor dere vil benytte den flotte muligheten til å reise på: Leder konferanse i Stockholm 8 og 9 mai 2008 sammen med nordiske sykepleieledere i LNN. Tema: Nye tanker-nye løsninger. Få med leder kollegaer og kombiner det med en weeken hvor dere får både kunnskap og kosetur! Vær tidlig med å melde dere på, ( Bestill fly nå så kan du en få en rimelig fly tur. Til slutt vil jeg få takke Karl-Henrik Nygaard for flott tidskrift og det avgående styret for deres innsats! Nå står julen for tur og jeg vil bare ønske dere alle: Riktig God Jul og Godt Nyttår. KIRSTEN HARSTAD Leder 3

4 INNHOLD 2 leder 5 nytt styre i NSG LSL 10 redaktøren har ordet 11 Jubileumskonferanse i Trondheim 37 Forfatterportrettet Eva Gjengedal og Ragnar Fjelland 49 Stor aktivitet og interesse for POLIS aktivitet på Vestlandet. 50 Erfaringer med sykehusreformen 54 Kronikk. Forflyttning - en del av helheten 61 Aktuelle bøker.

5 Det nye styret i NSF LSL, fra venstre Mona S. Oppedal, Kirsten Harstad, Hanne Ness Eidsvik, Kirsten Bruland og Rita Jørgensen. Marta F. Holtet og Kari Krosby var ikke tilstede da bildet ble tatt. Det nye styret i NSF LSL Kirsten Harstad LEDER Utdannet sykepleier ved Stavanger Sanitetsforenings Sykepleierskole i Videreutdannelse og en rekke kurs innen ledelse, kommunikasjon og avtaleverk. Bred praksis fra i hovedsak kommunehelsetjenesten i Rogaland. Har vært avdelingssykepleier, soneleder, virksomehetsleder og helse og sosialsjef i Stavanger kommune. Har også vært fylkesleder i NSF Rogaland fra 1995 til Har i tillegg bred politisk kompetanse fra en rekke politiske verv. Er opptatt av at sykepleierlederen har en av de viktigste nøkkelposisjoner i Norsk Helsevesen. Mener at morgendagens lederne skal være med å utforme morgendagens helsevesen! NSF ledelse må verdsette lederne, gi dem innflytelse og lytte til hvordan det er å ha ansvar for helsevirksomheter sett fra arbeidsgiversiden. Er opptatt av å få til en tettere dialog med ledelsen i NSF slik at vi får være premissleverandører og delta i prioriterings- og fordelingsdebatter. Vi må kunne forvente at NSF ledelse selv er representert på de arena som vi som ledere blir invitert til og sørge for en direkte dialog. Er ellers opptatt av at sykepleiere med lederansvar må ta utfordringen og det lederansvar som ligger i å være rollemodell både for faglige, etiske og kommunikasjonsmessige sammenhenger. I balansen mellom stramme økonomiske rammer og det å tilby en faglig forsvarlig tjeneste er det en utfordring å sørge for et arbeidsmiljø hvor dette er mulig. Hun mener det er viktig med støtte fra NSF for å få rammer hvor dette er mulig! 5

6 Marta F. Halset NESTLEDER I tillegg til sykepleierutdanningen har hun utdannelse innen helserett, ledelse, sykepleievitenskap (mellomfag) pedagogikk og veiledning. Har også en rekke andre kurs, blant annet innen familiterapi og revisjonsmetodikk. Har bred bakgrunn fra arbeidslivet. Har vært sykepleier, avdelingssjef/ seksjonsledere ved medisinsk klinikk i Helse Førde, fagkonsulent i NSF sentralt, fylkessykepleier i Sogn og Fjordane. Har bred erfaring fra politiske fora og har også vært tillitsvalgt i NSF. Har også vært ordfører (inntil høsten 2007) i Vik kommune. Er blant opptatt av at sykepleiere må være engasjerte i den offentlige debatten. I forhold til ledere ser hun det som naturlig at styret i landsgruppen har nær og tett kontakt med den sentrale ledelse i NSF. Hanne Ness Eidsvik SEMINARANSVARLIG Utdannet sykepleier i 1994, har ellers utdannelse innen dokumentasjon og saksbehandling og faglederutdanning. Var hjelpepleier før hun begynte tok sykepleiertudannelsen. Har arbedet som sykepleier på universitetssykehuset i Nord- Norge. Er nå virksomhetsleder i pleie og omsorg i Lenvik kommune. Er opptatt av at arbeidsforholdene for ledere skal være gode. Det gjelder ikke minst i tider med sterkt fokus på økonomi. Mener det er viktig å sette fokus på veiledning for ledere. På det helsepolitiske plan er hun særlig opptatt av samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialistheletjenesten. Hvordan takle press fra sykehus og stadig tidligere utskriving av pasienter, ser hun på som en særlig utfordring. Kirstin Bruland SEKRETÆR/WEB-ANSVARLIG Ferdig utdannet sykepleier i Førde i Har arbeidet både i sykehus og hjemmebaserte tjenester både som sykepleier, avdelingssykepleier, institusjonsstyrer, soneleder, oversykepleier og avdelingssjef. Er nå avdelingssjef for lærings og mestringssenteret i Helse Førde. Hun har utdanning i helse og sosialadministrasjon, arbeids og organisasjonspsykologi, veiledning og medisinsk statistikk. Har ellers vært aktiv deltaker i prosjektet God på fag og ledelse og har være med i ressursgruppen til LSL fra starten. Som medlem i styret ønsker hun et særlig fokus på nettverksbygging for sykepleieledere, å synliggjøre sykepleieledere som viktige premissleverandører, ledelse som fag og at god ledelse er viktig for god sykepleie. Er ellers opptatt av ledelsesutvikling. Rita Jørgensen KASSERER Er utdannet ved Finnmark sykepleierhøyskole med eksamen Desentralisert lederutdanning via BI - siste eksamen 2001 og tok del i nasjonalt topplederprogram i 2005/ Har bred praksisbakgrunn både som sykepleier, avdelingssykepleier og avdelingssjef fra de ulike nivåene i helsesektoren. Siden 2004 har hun arbeidet som avdelingssjef ved sykepleiertjenesten ved Kirkenes sykehus. I LSL er hun særlig opptatt av å videreføre den satsningen som NSF har startet med i forhold til God på fag og ledelse, altså kompetanseheving innen for ledelse for sykepleieledere. Å heve lønnsvilkårene for sykepleieledere og da spesielt avdelingssykepleiernivået, er et annet område hun vil prioritere høyt. 6

7 Mona Solrun Oppedal MEDLEMSANSVARLIG Har sykepleiereksamen fra Haukeland sykepleierhøyskole i 1984 og videreutdanning i anestesisykepleie i Har ellers utdannelse innen pedagogikk, arbeidslivspsykologi, ledelse og forskningsmetode. Har i hovedsak arbeidet ved Haukeland sykehus, Nevrokirurgisk avdeling, sykepleier, assisterende avdelingssykepleier, avdelingssykepleier på sengeavdeling, på poliklinikk, anestesiavdeling og akuttmottak. Har ellers arbeidet på Hammerfest sykehus og Diakonissehjemmet Haraldsplass i Bergen. Kari Krosby STYREMEDLEM Utdannet sykepleier på Haukeland Sykepleierskole i januar Jobbet som sykepleier i sykehus og kommunehelsetjenesten i Tromsø fram til Videreutdannelse i operasjonssykepleie. Har hatt en rekke lederstillinger som avdelingssykepleier, oversykepleier, avdelingssjef, styrer, sykepleiekoordinator og legevaktsleder. Er nå ass. Avdelingssjef i et felles akuttmottak med legevakt og sykehusets akuttmottak i Bærum. Kari Krosby har jobbet innen offentlig og privat helsetjeneste, med administrasjon og ledelse, fag, kvalitet, endringer og omorganiseringer. Hun har utdannelse innen ledelse og endringsledelse. Har vært tillitsvalgt i NSF og aktiv som styremedlem i Landsgruppen av operasjonssykepleiere. Hun er opptatt av å bidra til at sykepleielederen skal få en bedre og respektfull hverdag, med ressurser nok til å møte de oppgaver og utfordringer som kommer. At lederen har mulighet til å gi pasientfokuset større plass og at faglig utfordringer møtes med velkvalifisert personell han/hun har bidratt til å utvikle, er også viktig for henne. Styret i Landsgruppa for sykepleieledere NSF LSL valgt på GF 10. september 2007 Kirsten Harstad leder (LNN-ansv.) Adresse: Forane Stavanger Tlf E-post: kharstad@stavanger.kommune.no kirsten.harstad@lyse.net Marta Halset nestleder Adresse: 6893 VIK I SOGN Tlf E-post: maha@vik.kommune.no Marta.finden.halset@sogn.no Kirstin Bruland, Sekretær / web-ansvarlig Adresse: Moldtaksvegen Førde Tlf E-post: kristin.bruland@helse-forde.no Mona Solrun Oppedal Medlemsansvarlig Nordahl Rolfsens vei Bergen Tlf E-post: mona.oppedal@helse-bergen.no m.s.opp@online.no Hanne Ness Eidsvik Seminaransvarlig Tårnelv 9302 Rossfjordstraumen Tlf Hanne.nes.eidsvik@lenvik.kommune.no Rita Jørgensen Kasserer Parnassveien Kirkenes Tlf E-post: rita.jorgensen@helse-finnmark.no Kari Krosby Styremedlem Bjørnebærstien Rykkin Tlf E-post: kari.krossby@gmail.com

8 inviterer til SEMINAR FOR LEDERE 30. januar 1. februar 2008 på Quality Hotell Fagernes TEMA: LEDELSE + FAG = SANT??? ONSDAG 30. JANUAR FAGET I FOKUS I EN TRAVEL HVERDAG Foreleser: Lege/forsker Per Olav Vandvik. Sykehuset-Innlandet Hva betyr kunnskapsbasert praksis? Fra spørsmål til svar i en travel hverdag. Hvordan kan jeg som leder motivere og legge til rette for kunnskapsbasert praksis der jeg jobber? Årsmøte i NSF LSL Lokalgruppe i Oppland TORSDAG 31. JANUAR MOTIVERENDE LEDELSE FRA TEORI TIL PRAKSIS Foreleser: Psykolog, coach og motivator Trond Haukedal Bergen kompetanseutvikling AS God kommunikasjon kommunikasjonspsykologi hva, hvorfor, hvordan? Om samarbeid, teamarbeid og teamutvikling Hvordan bygge et omdømme som god leder? Om holdningers rolle for vår atferd og våre prestasjoner. Endringspsykologi Forholdet mellom IQ, EQ og SQ verdiers rolle i jobbhverdagen Om egenutvikling, selvledelse og egenverdi hva, hvorfor og hvordan? Om positivitet og humor som strategisk virkemiddel for å bygge en god organisasjonskultur! Festmiddag og sosialt samvær = NETTVERK FREDAG 1. FEBRUAR DIVISJON SYKEPLEIE GODT NYTT OM FAG- LEDELSE Divisjon for sykepleie,- en ny organisasjonsmodell og ikke keiserens nye klær. Foreleser: Janne Sonerud, direktør, divisjon for sykepleie Akershus universitetssykehus Divisjon for sykepleie en mulighet til å ta faget tilbake? Foreleser: Kristin Bang, direktør helsefag, Akershus universitetssykehus Hva kan vi lære av det som er skjedd på Akershus universitetssykehus? I plenum lufter vi synspunkter, spørsmålsstillinger og forslag på hvordan vi kan ta faget vårt tilbake både på sykehus og i kommunene! Oppsummering og avslutning. 8

9 PÅMELDING TIL LEDERSEMINARET PÅ FAGERNES 30. JANUAR 1. FEBRUAR 2008 NAVN: ADRESSE: POSTNR. OG POSTSTED: ARBEIDSSTED: TLF. ARBEID : TITTEL: TLF. PRIVAT: MAIL: Sett et kryss i høyre kolonne for ditt valg DELTAKERAVGIFT KR. 1500,- FOR MEDLEMMER I NSF-LSL KR. 2000,- FOR ANDRE HOTELLPAKKE KR. 2510,- I ENKELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET KR. 2150,- I DOBBELTROM M/FULL PENSJON UNDER HELE SEMINARET DAGPAKKE KR. 425,- SOM INKL. 3 KURSDAGER MED ALLE KAFFEPAUSER, NB: Betales av alle SAMT LUNSJ 31/1 som bor privat FESTMIDDAG, 31.01, KR. 495,- 3 RETTERS MIDDAG OG 3 GLASS VIN/ØL ELLER MINERALVANN For de som bor privat For medlemmer av NSF-LSL Oppland: Ønsker å delta på årsmøtet : VIKTIG OPPLYSNING: Mange vil gjerne delta på lederseminaret og styret har derfor besluttet å benytte de fleste av rommene på Fagernes Hotell som dobbeltrom. Suitee kan med fordel benyttes av tre personer. Håper du også kan tenke deg å dele rom, slik atr flest mulig får plass på seminaret. Oppgi her hvem du ønsker å dele rom med: BINDENDE PÅMELDING SENDES INNEN 6. januar 2008 til: Anne Gine Kristiansen Bakkalykkja 1 b 2614 Lillehammer Tlf./fax: , Mobil: DERSOM DU BRUKER FAX., MÅ DU SENDE KOPI PR. BREV. Ta kontakt snarest! Det er rift om plassene. 9

10 Redaktøren har ordet Finale I bokmålsordboken er finale definert som slutt, avslutning, sluttscene av sonateverk, sluttscene i en operaakt og avsluttende kamp i en konkurranse. Jeg er usikker på hvilken av disse betydningene som nærmest å bruke nå. Dette er det siste nummeret av tidsskriftet Sykepleielederen. Det som begynte som et medlemsblad for Landsgruppen av sykepleieledere og som mer eller mindre planlagt endret seg til et tidsskrift med bredt fokus på ledelse, avsluttes med dette nummeret. Dette er slutten på et tidsskrift som har nådd bredt med sin innfallsvinkel med å se ledelse av sykepleien og helsevirksomheter, i en større kulturell og politisk sammenheng. Vi har hatt mange lesere og vi vet at vi har inspirert mange til selv å gjøre studier, forske og søke kunnskap med basis i tips og ideer de har hentet fra tidsskriftet. Det har imidlertid vært en utfordring og vanskelig å få ledere til selv å forfatte artikler. Her bør lederne skjerpe seg. Å synliggjøre sine erfaringer slik det nå er gjort i heftet Kloke grep, viser at det finnes fortellinger fra lederhverdagene som bør fortelles. Taus kunnskap er lite verdt om det ikke formidles slik at andre kan høre det som formidles. Det ikke lenger så mange som tror på nytten av å gjøre det i det stille, slik Sanitetskvinnene i sin tid hadde det som sin ledetråd. Selv om vi ikke har klart å få så mange til å skrive, har vi likevel klart å løfte frem ledere i reportasjer og intervjuer. Det er ledere som har vært viktige for både faget og for ledelse i turbulente tider. Det gjør også godt å vite at en del forskningsmiljøer innen ledelse og organisasjon, har hatt nytte av tidsskriftet og aktivt bruker det i forhold til sine studenter. For meg som redaktør og leser, har det vært ni lærerike år. Det var Målfrid Litlere som for ni år siden var redaktør og lurte på om det var mulig å publisere en kronikk jeg hadde hatt i Bergens Tidende om Nina Karin Monsens bok Velferd uten ansikt. Senere var det hyggelig å kunne samarbeide med Jorunn Liland, før jeg selv tok på meg oppdraget som redaktør. Det siste året har det vært en avtale mellom meg, LSL og NSF om at LSL dekker 25 % av lønnen min for redaktørarbeidet. Redaktørens 25 % stilling knyttet til prosjektene litteratur og ledelse og forskning og ledelse, har også kommet tidsskriftet til gode i stor grad. Likevel vekst og kvalitet har sin pris. Omfanget på bladet har økt, trykkerikostnadene og porto har også steget. Det har vært vanskelig å få annonsører og inntektene til landsgruppen har ikke klart å kompensere for utgiftene. Det er synd. Nå overtar Kirstin Bruland. Hun vil være ansvarlig for medlemsblad som publiseres på nettsidene til NSF LSL. Kirstin er en solid leder som kjenner organisasjonen. Hun er en ressurs der lederskap er tema. Det er derfor all grunn til å tro at det hun leverer på nettstedet blir bra. Før jeg forlater åstedet, vil jeg takke dem som har trodd på prosjektet, de som har gitt gode tilbakemeldinger, som har skrevet og latt meg og leserne få ta del i deres kunnskap. Jeg vil også takke Designtrykket og Sigmund Tunes, som gjennom disse årene har gjort det meste av jobben med layouten. Takk til dere! Takk for meg. 10

11 NSF LSLs lederkonferanse i Trondheim 10 til 12.september Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD På de følgende sider gis det en omfattende presentasjon av innholdet i forelesningene som ble presenterte på den årlige lederkonferansen til NSF LSL som i 2007 ble arrangert i Trondheim 10 til 12. september. Årets arrangement var spesielt. Denne gangen feiret ledergruppen sitt 40 års jubileum. Konferansen ble åpnet av Trondheims populære ordfører Rita Ottervik. 11

12 Morgendagens helsetjeneste Hvilke utfordringer står vi overfor? Kommunaldirektør Tor Åm Kommunaldirektør Tor Åm er utdannet lege og har hatt viktige posisjoner i norsk samfunnsliv. Han har blant annet vært medlem av Wisløff- utvalget. Som foreleser ved konferansen hadde han fått utfordringen om å snakke om utfordringene i morgendagens helsevesen. Han tegnet et bilde av en velferdsstat med store utfordringer. Den dramatisk økingen i antall eldre vil øke presset på tjenester og gi mer konkurranse om arbeidskraften. Rekrutteringen til helsesektoren vil bli vanskeligere og økte forventninger til velferdsstaten i forhold til kvalitet vil også komme. Dette krever omfattende effektiviseringstiltak om velferdsstaten skal opprettholdes på dagens nivå. Krav til effektivisering Tor Åm mente at det ikke var mulig å komme videre uten effektiviseringstiltak. Det er urealistisk å tenke seg at vi kan bygge ut dagens tjenestetilbud i takt med utfordringene! Det er ikke mulig å bygge ut både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Å frigjøre arbeidskraft til helsesektoren ser han på som en nødvendighet. Det må vurderes nye måter å arbeide på på alle plan. Budsjettene må styre. Vi må tenke nytt. Åm viste selv til eksempler fra psykiatrien. Å legge ned plasser i institusjonene for å frigjøre ressurser ved å bygge opp ambulante tilbud i psykiatrien kunne være en god ide, mente han. Effektiviseringsmuligheter Tor Åm presenterte en modell med 8 ulike strategier for å fremme effektivitet. Han la vekt på å fremme mestring gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, aktivitet og sosialt fellesskap. Videre at det er nødvendig med god kontroll på tildeling av tjenester og ressursbruk. Tilbudet om utredning, behandling og rehabilitering må også styrkes og målrettes i større grad. Han la ellers vekt på at nødvendige tjenester sikres og har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Å skape et bedre samarbeid og samordning med aktuelle instanser, er også nødvendig. Han mente det var viktig også å trekke inn frivillige lag og organisasjoner. Åm la vekt på viktigheten av å bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte, brukere, pårørende og samarbeidspartnere i tillegg til å drive et aktivt kompetanse- og rekrutteringsarbeid. I dette arbeidet blir det også viktig å sikre god informasjon og avklare og påvirke forventninger. Dette innebærer også at man i større grad arbeider med eget omdømme. Kommunene og helse- og omsorgssektoren er ofte dårlige på informasjon, sa han. Organisering og ledelse for å møte framtidas krav Når det gjelder utviklingstrekke i offentlig sektor, ment Åm at vi har fått et system som er mindre autoritært enn før. Den økonomiske styringen er også blitt bedre. Det er blitt mer åpning for kritikk, mente han. Brukernes posisjon er blitt 12

13 endret. De møter mer respekt nå og involveres mer i de prosessene som er knyttet til tjenestene. Det er også blitt mer viktig med økonomisk frihet innenfor gitte rammer, åpenhet og dialog. Forventninger til lederne Forventningene er store til dagens kommunale lederne. Å beherske fag, økonomi og personal og samtidig ha innsikt i egen rolle og helst være usynlig er krevende. Å kunne rekruttere fremragende medarbeidere og samtidig kunne motivere, utvikle og myndiggjøre dem, er også et viktig trekk som kreves av den gode leder, ifølge Åm. Det å ha autoritet uten å være autoritær, å kunne kommunisere mål og gjøre de rette prioriteringene er andre kvaliteter som kreves. Den ideelle leder skal også kunne gjøre de rette prioriteringer, være etisk uklanderlig, gå foran i miljøkampen, være der viktige ting skjer, ha kontroll og ikke være opptatt av egen lønn. Dagens ledere må ha tillit, være troverdig, konsistente og gode til å kommunisere, overbevise og lytte. Det er slik makt kan utøves i fremtiden, sa Åm. Pekefingeren er ikke lederens viktigste arbeidsredskap, sa han. Han mente ellers at innflytelse forutsatte kunnskap knyttet til fag, evne til å argumentere faglig, og være kreativ når det gjelder å finne løsninger. Den gode lederen bør også være utholdende og ha styrke til å tåle kritikk. Evne å se fremover, kunne være ydmyk og lyttende, tålmodig, men også utålmodig når det kreves, er andre viktige lederkvaliteter. Åm la vekt på lederens motiverende evner og evne til å bygge opp kompetanse rundt seg selv, som kan supplere den kunnskap han selv mangler. Egenskaper som god folkeskikk og det å ikke bli tatt av hverdagens utfordringer blir også vesenlig. I tillegg til de nevnte kvalitetene, la han vekt på ledernes evne til å være nær og tilgjengelig.. God økonomistyring, brukerinnflytelse, nedgang i sykefravær, jobbe frem flere heltidsstillinger, fornøyde brukere og effektiv drift og kvalitetsutvikling var andre forventninger til ledere på Åms lange liste. Brukerne i Trondheim Brukerundersøkelser som er gjort i Trondheim har vært viktige for å måle kvaliteten på tjenestene. De har gitt viktig kunnskap til endringsprosessene. Endringene innebar blant annet at det var utviklet målbare standarder for hva brukerne kunne forvente av tjenester. Brukermedvirkning var sentral i disse prosessene. Både brukere og interesseorganisasjoner har vært representert i brukerråd. Fremtidens medarbeider Fremtidens medarbeidere vil være mer utålmodige, mer endringsorienterte og ha mindre respekt for autoriteter og tradisjoner. De vil også være preget av mindre lojalitet, mer individualisme og mindre vilje til å dele den innsikt og kompetanse de har med andre. Kravene til jobben vil også bli større. Et økende ønske om frihet og autonomi for den enkelte vil kjennetegne den nye medarbeideren, som også motiveres mer av lyst enn av plikt, mente Tor Åm. Myndiggjøring Er det mulig å dempe presset på velferdsstaten? Åm trakk frem dette som et særlig viktig spørsmål. Han mente det stiller krav til å vurdere vår egen arbeidsform. Det handler ikke bare om å produsere tjenester, men i større grad om å sette innbyggerne i stand til å takle egne problemer. Ifølge Åm måtte det innføres tiltak for at innbyggerne i større grad enn før skal ha mulighet til å mestre livets utfordringer. Begreper som myndiggjøring og mestringsstrategi blir viktige i denne sammenhengen. Myndiggjøringsper- 13

14 spektivet må gjelde både for brukerne av tjenestene og ansatte. Som eksempler på tiltak for å skape myndiggjøring og å utvikle mestringsstrategier, pekte han på; folkehelsearbeid, godt sosialt arbeid, rehabilitering og tilrettelegging for brukerinnflytelse. Myndiggjøring av ansatte kan skje gjennom utvikling av flate strukturer og selvstyre. Ansvar og myndighet må ut i organisasjonen. Det må bli mindre fokus på reglement og stillingsbeskrivelser og mer fokus på målstyring, mente han. Redskaper i en ny personalpolitikk er medarbeiderundersøkelser og bedre internkontroll. Åm la også vekt på at delegering ikke automatisk betyr myndiggjøring. Samordning og samhandling Det er mange utfordringer knyttet til samhandling og samordning mellom første og andrelinjetjenesten, og føringene fra sentrale myndigheter. Omsorgsmeldingen og Nasjonal helseplan ble pekt på som særlig viktig premissleverandører for kommende års utfordringer i helsesektoren. De åtte strategiene som Trondheim kommune forsøker å følge er: Fremme mestring gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, aktivitet og sosialt fellesskap God kontroll på tildeling av tjenester og ressursbruk Styrke og målrette tilbud om utredning, behandling og rehabilitering Sikre nødvendige tjenester med nødvendig kapasitet og kvalitet Sikre samarbeid og samordning med aktuelle instanser inklusive frivillige lag og organisasjoner Bygge tjenestetilbudet i dialog med ansatte, brukere, pårørende og samarbeidspartnere Drive aktivt kompetanse- og rekrutteringsarbeid Sikre god informasjon avklare/ påvirke forventninger og jobbe aktivt med omdømme Indikatorer for måloppnåelse Tor Åm mente at økt brukertilfredshet, rapporter om bedre service, tilgjengelighet, felleskapsholdninger og færre propper i systemet er indikatorer på om man hadde nådd målene. Han oppfordret til ballansert ressursinnsats og felles drøftinger om forholdet mellom kostnader og nytte. Avgjørende for valgene er om man ville lykkes i økt mestringsevne, økt livskvalitet, økt funksjonsnivå, redusert dødelighet og bedre helse, sa han på slutten av sitt lange foredrag. Hodet over vann, eller vann over hodet Seksjonsleder i GRUK Anders Vege Anders Vege 1 er seksjonsleder i GRUK- seksjon for kvalitetsutvikling, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenester. Han hadde med seg ferske inntrykk fra Anchorage i Alaska der han har 14

15 fulgt helsetjenesten gjennom en uke og studert erfaringen med en brukestyrt helsetjeneste. Han tok utgangspunkt i de utfordringene som er knyttet til den demografiske utviklingen i Norge og trakk inn viktige perspektiver fra sitt Alaskabesøk. De overveldende utfordringene innen eldreomsorgen krever nytenking. Han mente at det var all grunn for lederne til å spørre seg selv om de hadde en organisasjon og et system som naturlig kunne endres etter behov og som sikret at de fortsatt kunne ha hodet over vannet. Hva skal i så fall til for at ledere kan ha hodet over vannet i fremtiden, spurte Anders Vege. Southcentral Foundation, Alaska Southcentral Foundation er en helseorganisasjon som eies av innbyggerne og som gir helsetjenester til urbefolkningen i Anchorage og seksti mindre landsbyer i området. Det Anders Vege hadde sett i Anchorage hadde imponert ham. Tjenesten til Southcentral Foundation har ca brukere forskjellige kulturer er representert. Området er preget av langvarig undertrykkelse av urbefolkningen. Det gjelder både mennesker og kultur. Området er også preget av høy arbeidsledighet med tilhørende rus og sosiale problemer. I Anchorage har de klart å løse store utfordringer på en god måte. Vege beskrev en situasjon der det hadde vært svært lang ventetid for behandling og legevaktsvurdering. Koordineringen av helsetjenestene var dårlig og det var en upersonlig behandling av pasientene. Det ble rapportert at det var en ny behandler ved hver konsultasjon slik at pasientene måtte gjenta sin sykehistorie ved hver gang de møtte legen. Brukerne ble sendt rundt i systemet. Det fantes ikke noe felles mål for tjenestene, som kunne samle eller vise retning i Anchorage. Systemet var dårlig formet i forhold til utfor- dringene som skulle løses. Det var en kultur preget av avstand mellom helsepersonell og brukere. Et system preget av en de og vi - holdning. Svikten i det overordnede systemet var også påfallende. Primærhelsetjenestene fokuserte heller på helsetjenester enn på helse. Det var mangelfull koordinering mellom tilbudene, sterkt fokus på økonomi og det manglet en helhetlig politisk visjon for tjenesten. For å løse utfordringene ble det satt i gang løsningsorienterte prosesser. Det handlet om å påvirke folks daglige valg.dersom det profesjonelle helsevesenet skulle kunne endre folks daglige rutiner og valg, krevde det langvarig, personlige, tillitsfulle, åpne, respektfulle og ansvarlige relasjoner. Barrierer måtte bort for at relasjoner skulle kunne bygges. Anders Vege la vekt på viktigheten av å bygge en visjon og holde den visjonen ved like. I Southcentral Foundation var visjonen å utvikle et urbefolkningssamfunn som følelsesmessig, fysisk, mental og åndelig kan gi god helse. Dette skulle gjennomføres gjennom samarbeid med urbefolkningens eget samfunn. I arbeidet ble det satset på deling av ansvar, forpliktelse til kvalitet og god helse for familien. Prosjektet som startet for omtrent 10 år siden synes å ha lykkes langt på vei. Tjenestemodellen er nå endret. Nå har de en produksjonsmodell som er lineær, tjenestestyrt, stedbunden og objektiv. Tjenestene som leveres er synlige. I Southcentral Foundation er det en servicemodell som både er relasjonell, menneskelig, kompleks og sirkulær. Tjenesteytere er blitt et hovedprodukt og ansettelse, opplæring, veiledning og modellering for å skape gode relasjoner er blitt gjennomført. Den omfattende reorganiseringen har medført redusert medisinbruk, mindre inngrep og tiltak, mindre påtrengende behandlinger, større følelse av kontroll og mer informerte avgjørelser. 15

16 Visjonen Mye av lærdommen fra Alaska, mente Anders Vege lå i det å ha en klar visjon. De viktigste nøkkelbegrepene som også vi her burde ta til oss, mente Vege var knyttet til at de i Alaska ikke hadde fokus på omorganisering, men på en fleksibel utvikling, nye brukerroller og en ny medarbeiderrolle. Stolte og bevisste medarbeidere bygget nå gode relasjoner gjennom sterke verdier. Tydelig lederskap med mer ledelse og mindre administrasjon og tilgjengelige metoder og verktøy for å endre organisasjonen, var også sentralt. Vege presenterte en modell for endring der de viktigste spørsmålene er: Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan kan vi vite at endring er en forbedring? Hva kan vi gjøre for å få til en endring?, er de viktigste spørsmålene. Bygge på det vi har Å bygge på det vi har, er et viktig premiss for endring. Fastlegeordningen, individuell plan og nasjonal helseplan fremhevet han som viktige. Nasjonal helseplan viser vei, mente han. Ellers la Vege vekt på nasjonal strategi for kvalitetsutvikling som viktig når det gjelder kompetanseutvikling. Økt samarbeid mellom brukere og helsearbeidere er en forutsetning for skape gode prosesser. For å oppnå dette må helsepersonen gi fra seg autonomi og makt. Den enkelte helsearbeider og leder må tillate innsyn i egen praksis og utvide bildet av egen verden. Det er viktig å besøke den andres verden og være åpen for endring, sa han og oppfordret de tilstedeværende til selvrefleksjon etter et tankevekkende foredrag. NSFs satsing for ledere Fagsjef i NSF, Mette Ramstad Dønåsen Hva skal til for at sykepleielederen fortsatt skal være modig, tydelig, stolt og sterk og hvilke planer har og strategier har NSF? Denne lange tittelen var utgangspunkt for bestillingen og forventningen konferansedeltakerne hadde til fagsjef Mette Ramstad Dønåsen. Hun innledet med å peke på at NSFs visjon om å være modig, tydelig, stolt og sterk måtte være mer enn en floskel. Det innholder et krav om klarhet i hvordan vi skal markedsføre sykepleien positivt, sa hun. Vi ønsker at vi skal være stolte og at sykepleie skal bety en forskjell for pasientene. Fagsjefen pekte på det hun oppfattet som noen av de viktigste utfordringene sykepleierlederne har. Hun la vekt på det en rekke utfordrende rammebetingelser for å kunne utøve et helhetlig ansvar. Disse utfordringene er knyttet til både pasienter, medarbeidere, organisasjon, fag og økonomi. Hun var også inne på utfordringer knyttet til omstillingsprosesser og tidsklemmen som sykepleierne ofte står i. Flerfaglig samarbeid 16

17 og forbedringer når det gjelder samarbeidet mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, la hun også vekt på. Fire pilarer For henne og NSF er det fire pilarer som er særlig viktig når det gjelder sykepleiefaglige ledelse. Det er helhetsperspektiv, pasientens behov, ansvar for kvaliteten på sykepleien og en læringsfokusert praksis. Det faglige ansvaret var naturlig i fokus for fagsjefen. Hun la vekt på sykepleiekunnskap som et sentralt fundament i en helsetjeneste som satser på effektivitet og kvalitet. Det er viktig at sykepleiere med lederansvar er orientert mot helhet, koordinering og samarbeid slik at helsetjenesten fungerer til det beste for pasientene og skaper tillit til befolkningen. Sykepleiere med lederansvar må kunne vurdere hvilken kompetanse, bemanning og faglig utvikling som er nødvendig for at pasientene skal få best mulig behandling og for at tjenesten drives faglig forsvarlig, sa hun. NSF og lederne Det har i perioder vært hevdet at ledere melder seg ut av NSF i stor grad. Dette medfører i liten grad riktighet. Mange av de som har meldt seg ut, ønsker også å melde seg inn igjen. Det er gjort en frafallsundersøkelse for å avklare hvor de som har meldt seg ut har forlatt organisasjonen. Mette Ramstad Dønåsen gjorde rede for noen av resultatene av undersøkelsen. Hun pekte blant annet på at det at noe av kritikken mot NSFs politikk, kan ha sammenheng med at mange sykepleieledere har mistet sine posisjoner i foretakene. Undersøkelen viser også at en del sykepleiere i sentrale lederposisjoner ikke opplever seg som sykepleiere. Noen føler at NSF ikke gjør noe for dem. Fagsjef Dønåsen mente at det var viktig at NSF jobber aktivt for at sykepleiere i lederposisjoner har rammebetingelser som sikrer at de kan utøve ledelse. Videre var det for henne viktig at NSF er pådriver for at sykepleieledere sikres støtte, kompetanseheving og faglig oppdatering tilpasset sitt nivå, som særlige utfordringer. Hun tok opp noen av de utfordringene ligger i helsesektoren. Det synes blant annet å bli skarpere prioriteringskkonflikter og større helsemessige ulikhet i befolkningen. Det er også slik at dilemmaer i større grad desentraliseres og at ansvar skyves fra politikere til ansatte. Dette KLOKE GREP På landsmøtet i november presenterte ble heftet Kloke grep fortellinger fra sykepleiere med lederansvar, presentert. Heftet innholder fortellinger som ledere som deltok i prosjektet God på fag og ledelse, skrev i Over 300 ledere deltok da på regionale samlinger. En viktig del av samlingene var å bevisstgjøre, dele og reflektere og over gode eksempler på lederkompetanse for siden å kunne bruke denne innsikten i praksis. I dette heftet har Trulte Konsmo fra GRUK/ Kunnskapssenteret, samlet og kommentert en rekke av de historiene ledere har skrevet. Historiene er delt inn i tre hovedområder: betydningen av sykepleiefaglig kompetanse, betydningen av kompetanse i ledelse og betydningen av kunnskap om forbedring. Konsmo setter historiene inn i et helhetlig og teoretisk perspektiv. Det gis også en presentasjon av den såkalt IAteknikken, Appreciative Inquiry, som lå til grunn for prosjektet. Heftet er gratis og kan bestilles fra NSF. 17

18 Bok om kunnskapsbasert praksis NSF har hatt sterkt fokus på kunnskapsbasert praksis. Det har vært et nært samarbeid mellom fagmiljøet på Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen, og NSF de siste årene. Det er derfor naturlig at NSF nå gir ut boken Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Bente G.H. slaatten har skrevet bokens forord. Her legger hun vekt på viktigheten av å basere den praktiske sykepleien på anerkjente metoder i overensstemmelse med de krav til kvalitet som offentlige myndigheter har satt. Boken er forfattet av Monica W. Nortvedt, Gro Jamtvedt, Birgitte Graverholt og Liv Merete Reinar. Den har en kortfattet og grei introduksjon om hva kunnskapsbasert sykepleie innebærer. Her legges det vekt på å inkludere både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. De øvrige delene av boken tar for seg sammenhengen mellom spørsmål og design, å søke etter forskningsbasert kunnskap, vurdering og tolkning av forskning, anvendelse av forskningsbasert kunnskap, evaluering, faglige retningslinjer og formidling av kunnskapsbasert praksis. Boken har en brukervennlig og lekker layout. Den er praktisk og ikke kritisk rettet. Den har gode litteraturhenvisninger i hvert kapitel. Her er også en god ordliste i forhold til ord og begreper som den forskningsorienterte sykepleieren kan ha bruk for. Boken er en nødvendighet i avdelingen og kan bestilles fra NSF. innebærer nye arenaer, funksjoner og oppgaver for sykepleiere. Avtaleverket og ulike roller Ramstad Dønåsen la vekt på hvor viktig det er at sykepleieledere har god kjennskap til avtaleverket som gjelder egen virksomhet. Det er også viktig at både arbeidsgiver og tillitsvalgte er sine roller bevisste når det oppstår konflikter på arbeidsplassene. Sykepleielederen er i arbeidsgiverrolle og er i denne rollen forpliktet til å forholde seg lojalt til de beslutninger, vedtak, instrukser, retningslinjer etc. som styrende organer har fatttet for virksomheten. Hun mente det var viktig at lederne bruker sine muligheter til legge premisser for utviklingen og kvaliteten på sykepleiertjenesten og tar del i de faglige debattene som foregår. På forrige landsmøte ble det satt et viktig fokus på NSFs tiltak for ledere. Ledersatsingen God på fag og ledelse, kom som en viktig oppfølging av dette. Mette Ramstad Dønåsen la vekt på at høstens landsmøte var særlig viktig for hvordan denne satsingen skal følges opp i de kommende fire år. Hun la også vekt på samarbeidet mellom sykepleierorganisasjonene i Norden. Her er det blant annet satt fokus på kvalitetsindikatorer og normering av sykepleie knyttet til smerte, ernæring, trykksår og pasientfall. Hun la også vekt på det europeiske samarbeidet. Det satses på ledere Mette Ramstad Dønåsen presenterte noe NSFs planer for ledere. Dialogkonferansen som NSF skulle arrangerte i slutten av oktober i samarbeid med andre organisasjoner, var ett viktig tiltak. Målet med denne konferansen er blant annet å styrke sykepleieledernes kompetanse når det gjelder å iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid i egen virksomhet. I dette arbeidet må både brukere og medarbeidere fra ulike yrkesgrupper være representert. Av andre viktige ledertiltak la hun vekt på heftet med kloke grep for ledere. Det er også laget en bok om kunnskapsbasert praksis som vil kunne 18

19 Nyttig om klassifikasjonssystemer I 2002 vedtok Norsk Sykepleierforbund (NSF) å oversette de amerikanske sykepleieklassifikasjonene NANDAC. (Nursing Diagnosis Association), NIC (Nursing Intervention Ciassification) og NOC (Nursing Outcome Ciassification) til norsk. Formålet med vedtaket var å skaffe til veie offisielle norske oversettelser som kunne benyttes til forskning, evaluering, utprøving og tilpasrung til norsk sykepleiepraksis. Norske oversettelser av NANDA og NTC ble utgitt av Akribe i henholdsvis 2003 og Nå foreligger NOC i norsk utgave. I forordet heter det: Sykepleiere har gjennom bruk av sykepleieplaner dokumentert målsettinger for pasienter i mange år. Målsettinger skal vurderes som oppnådd eller ikke oppnådd. Standardiserte pasientresultater kan ses på som en videreutvikling av dette, med utviklete indikatorer og graderingsskaler. NOC er et klassifikasjonssystem for sykepleieresultater. Hensikten med NOC er å dokumentere resultater av sykepleie ved konkrete og målbare data for å synliggjøre sykepleiens kunnskap og bidrag og muliggjøre videre teoretisk utvikling. I tillegg vil NOC kunne bidra til helsepolitisk utvikling og å påvirking. Mangelen på et felles språk har hindret aggregering av data for analyser og sammenstilling av informasjon om virkningene av sykepleietiltak (intervensjoner) og sykepleiepraksis. NOC er direkte oversatt fra engelsk og ikke lagt til rette for norske forhold. Oversettelsen er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og NSF i fellesskap. De tre bøkene bør inngå som en naturlig del av sykepleielitteratur tilgjengelig i avdelingen. ha stor betydning for ledere. Mette Ramstad Dønåsen la videre vekt på det såkalt KOM- PASS- prosjektet som Marit Sundquist har vært prosjektleder for. I dette kompetansebaserte styringssystemet har formålet vært å heve kvaliteten for pasientene, motivere arbeidstakerne og skape en effektiv tjeneste gjennom en mer riktig bruk av ressurser. ELIN-k prosjektet knyttet til samhandling i helsetjenestene, utviklingen klassifikasjonssystemer og PPS, praktiske prosedyrer i sykepleie, var andre av de pågående prosjektene hun la vekt på. Mette Ramstad Dønåsen pekte også på kommende prosjekter som fokus på lederlønninger, omstillinger i arbeidslivet, avlønning for ulike spesialutdanninger, Magnetsykehus, bedre nettsider, samarbeid med legeforeningen og det ferske karrierenavigatør - tilbudet som har gått ut som et spesielt tilbud til medlemmer i NSF LSL. Hun avsluttet med å uttrykke et håp om at lederne fortsatt har engasjement og motivasjon til å stå i sine stillinger. NSF ønsker å bidra til at lederne blir tydeliggjort både i organisasjonen og ellers. Etter hennes mening har NSF LSL og fagpolitisk avdeling mye å samarbeide om i tiden fremover. Dessuten er det et stort potensial for flere medlemmer i landsgruppen. Totalt er det ca sykepleiere med lederansvar i Norge. Av disse er vel 750 medlemmer i landsgruppen. Her bør det være muligheter for medlemsvekst, fikk hun godt frem i sitt vel mottatte innlegg. 19

20 Fra stykkevis til helt - et helhetlig helsevesen uten skranker Kommuneleder i Arendal Kjell Sjursen Kjell Sjursen. kommuneleder i Arendal mente at helsevesenet i større grad kan utnytte sine totale ressurser. Disse ressursene blir dårlig utnyttet, mente han. Dersom dette er riktig, betyr det at helsevesenet egentlig har tilgjengelig ressurser til å styrke tjenestene om vi blir mer effektive, sa han. Bruken av ny teknologi vil utfordre fagene våre. Det vil gi muligheter for effektivisering og ikke minst flytte fokus ut fra sykehusene og inn i kommunehelsetjenesten. Dette vil også bety at ressurser må omdisponeres og nye løsninger utvikles. En slik nytenking vil utfordre vår egen kompetanse, måten systemet er organisert på og finansieringsordningene. Han var opptatt av at hele pasientkjeden måtte bli preget av innovasjon og utviklingsarbeid. Fokust til Sjursen var i hovedsak forholdet mellom Sørlandets sykehus (SSHF) og kommunene i området. Her er det en rekke store utfordringer. Han nevnte blant annet at forskjellige finansieringsordninger med mangel på incitamenter til å bidra til helhetlige løsninger. Sterkt økonomiske fokus på egen bunnlinje og ulike kulturer, organisasjonsstruktur og ulike virkelighetsoppfatninger, var andre faktorer han trakk frem. Ulike virkelighetsoppfatninger går ut over helhetsperspektivet, mente han. Selv om man har felles pasienter, var det likevel mangel på målrettet kompetanseutvikling og gode tiltak på tvers av nivåene. Forbedringspotensialer når det gjelder utnyttelse av IKT-baserte støttesystemer og samordning av strategiske planer er stort. Utfordrer profesjonene Han mente at det var nødvendig å utfordre både organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. Profesjonstenkingen må også utfordres. Vi må tørre å prioritere langsiktige tiltak. Lederne er sentrale aktører i endringene. De må være pådrivere når det gjelder å sikre fremdrift og bevegelse. Endringene krever prosesser der både ledere, fagansvarlige, ansatte, tillitsvalgt og brukere er sterkt involvert. Erfaringene med prosjektet som siden 2005, har vært gjennomført i Kristiansand og Arendal i samarbeid med Sørlandet sykehus HF har vært gode. De viser vei i forhold til utfordringene. Toppledelsen og tillitsvalgt både i kommunene og sykehuset har vært representert. I tillegg til de to største bykommunene har seks andre kommuner vært med i prosjektet. Fra i høst er prosjektet videreutviklet og det er etablert en nytt organ med ansvar for det overordnede strategiske arbeidet. Her er kommunene i Agderfylkene er representert via KS Agder. En rekke aktiviteter i forprosjektet er på gang i Arendal. 20