Forord. Politiets Fellesforbund har i denne landsmøteperioden hatt eit sterkt fokus på lønns- og arbeidsvilkår.

Transkript

1 Årsmelding 2008

2 Innhold 1 Forord 2 Handlingsprogram 2007/ Lønn, risikotillegg og ATB 6 Risiko 10 Kriminalpolitikk 13 Ressurser 15 Omstilling 17 Internasjonalt arbeid 18 Intern utvikling og administrasjon 22 Årsmeldingene fra utvalgene 28 Ansatte og tillitsvalgte 30 Æresmedlemmer & hederstegninnehavere 31 Vedlegg 2

3 Forord Politiets Fellesforbund har i denne landsmøteperioden hatt eit sterkt fokus på lønns- og arbeidsvilkår. Våren vart prega av at det var hovudtariffoppgjer. Politiets Fellesforbund hadde ein synleg og god mediakamp som oppkøyring til oppgjeret. Politiet vart synleggjort. Målet var at medlemsgruppene våre skulle få fordelar av dette seinare i prosessen. Hovudtariffoppgjeret kan i etterkant skildras som det tøffaste på mange år. Unio og deira grupper fekk eit tilfredsstillande resultat. Det presset Politiets Fellesforbund på førehand skapte inn mot oppgjeret, ved gjennom mange kanalar og på mange måtar få fram den sterke frustrasjonen blant dei tilsette i politiet, gav resultat. Mange av medlemmane våre kom rimeleg bra ut. Politiets Fellesforbund har i lang tid jobba med eit eige risikotillegg for politioperative. Saka starta med ein klar og god forskingsrapport 1. september og vart følgt opp i ein ny mediakampanje med fokus på risiko. Medlemmane var også tydelege på at nok var nok. Før kampen om risikotillegg for alvor tok til på hausten, hadde Politiets Fellesforbund gjort eit grundig og omfattande internt arbeid for å sikra at alle ledd i organisasjonen var klare til avspark. Saka var seld frå styret og forbundskontoret til lokallagsleirane, som deretter selde den vidare til plasstillitsvalde og medlemmar. I sum var alle ledd i organisasjonen særs godt førebudd i august. Ved sida av kamp om eit risikotillegg og eit hovudtariffoppgjer, har det vore gjort mykje godt arbeid for å laga betre arbeidstidsavtalar for andre medlems grupper enn politifolk. Dette arbeidet har til dels gått trått, men me er på veg. Politiets Fellesforbund har og gjennomgått eit internt løft i perioden. Forbundskontoret flytta i april ut av lokala i Storgata 32 og inn i nye lokalar i Møllergata 39. Der samla vi heile organisasjonen i 4. etasje. Lokala vart skreddarsydd for behova våre og alt vart heilt nytt. Nå har me og møtelokalar som fungerar, slik at me kan ha fleire møter og kurs i eigne lokalar. Eg vil nytta høvet til å takka alle medarbeidarane på kontoret, i styret og ute i lokallaga for svært godt arbeid i eit historisk krevjande år. Arne Johannessen forbundsleiar 1

4 Handlingsprogram 2007/2008 Prioriterte arbeidsområder for arbeide for at hovedtariffoppgjøret 2008 skal gi et best mulig resultat for våre medlemmer arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er den oppgave som gis høyest prioritet i perioden. politiansattes kompetanse, ansvar, rolle og risiko må bli bedre ivaretatt i en lønnspolitisk sammenheng arbeide aktivt med pensjonssaken til beste for alle medlemsgrupper arbeide aktivt med oppfølging av politi rollemeldingen, herunder med spesielt fokus på områder innen lønns- og personalpolitikk rekruttering utstyr satsing innen forebyggende arbeid arbeide med å sikre at Arbeidstids bestemmelsene blir fulgt opp sikre avlyttingssikkert sambandsutstyr for hele landet arbeide for at alle aktuelle brukere sikres personlig verneutstyr oppfølging av det kriminalpolitiske program, herunder fokus på ressursene, i samarbeid med justiskomiteen og regjeringen arbeide for at det opprettes et bredt sammensatt utvalg med fokus på konsekvenser av trusler mot ansatte i politi- og lensmannsetaten på bakgrunn av rapporten «Virkning av vold og trusler» arbeide for kompetanseheving/tillitsvalgtopplæring, herunder utvikling av nye moduler fremforhandle fortsatt god ATB med fokus på HMS arbeide for å få igangsatt et Politistudie etter modell av Forsvarstudiet. Løpende oppgaver Hovedfokuset skal være på de prioriterte arbeidsområdene. Det er i de sakene PF primært skal bli målt. Likevel er det viktig å tenke helhet. juridisk bistand rettssikkerheten for enkeltmedlemmer yte bistand til lokallagene utvikle organisasjonen Politiets Fellesforbund fortløpende videreutvikle informasjonsarbeidet internt og eksternt, herunder utvikle til å bli Politiets Fellesforbunds ledende kommunikasjonskanal videreutvikle merkantile tilbud nasjonale- og internasjonale arbeidsgrupper 2

5 Lønn, risikotillegg og ATB Forbundsleder Arne Johannessen begynner å bli utålmodig på slutten av forhandlingene. Hovedtariffoppgjøret i 2008 Målene for Politiets Fellesforbunds lønnskamp ble lagt gjennom lønnsdebatten og vedtakene på landsmøtet på Hamar. Vedtakets fire første punkter var: Politiets Fellesforbund skal i tariff perioden ta i bruk nød vendige virkemidler, som engasjerer hele medlems massen i praktiske tiltak, for å oppnå en betydelig høyere lønn. Tillitsvalgte på alle plan må følge dette opp. Politiets Fellesforbund skal i lands møteperioden synliggjøres som en kamporganisasjon og er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig. Politiets Fellesforbunds forhandlings utvalg skal være en sterk pådriver i Unio for å sikre en lønnsutvikling i tråd med lokal lagenes innspill i forkant av lønnsoppgjøret. Politiets Fellesforbund skal være en på driver for at alle tre elementene med generelle tillegg (krone og prosent), sentrale justeringsforhandlinger og lokale potter av en vesentlig størrelse blir ivaretatt. Ledersamling januar Første lokallagsledersamling etter landsmøte bekreftet at alle ledd i Politiets Fellesforbund ville føre lønnsarbeidet videre. Samlingen fastslo at forbundsstyret, lokallagslederne og forbundskontoret hadde en felles for pliktelse og et felles ansvar for å planlegge og gjennom føre en prosess i tråd med de ambisjonene som landsmøtet vedtok. Arbeidet skulle også fortsette etter at lønnsoppgjøret for 2008 var avsluttet. Målet ville da være å få innført et risikotillegg for politioperative, for gjennom det heve det generelle lønnsnivået i etaten. Kravbrev til Unio På bakgrunn av landsmøtevedtaket, debatten på lokallagsledersamlingen, innspill fra lokallagene og behandling i forbundsstyret, sendte Politiets Fellesforbund et brev til Unio. Brevet inneholdt Politiets Fellesforbunds krav til hovedtariffoppgjøret 2008: A-tabellen justeres pr med minimum kroner opp til lønnstrinn 38, 4,5 prosent mellom lønnstrinn 39 og 79, kroner over lønnstrinn 80 og minimum 3,5 prosent over Riksmeglingsmann Svein Longva i medienes søkelys. 3

6 Unios forhandlingsutvalg i staten samlet i opptakten til oppgjøret. 4 lønnstrinn 90. Det generelle tillegget skal minst kompensere for forventet prisvekst i Det settes av 1,9 prosent til sentrale juster inger pr for å muliggjøre relative endringer for grupper med særlige behov for et lønnsløft. Kvinner skal ha minst pro rata (det de skulle hatt ut fra hvor mange prosent de utgjør av totalgruppen). Det bør vurderes om det er grunnlag for å kreve at noen generelle justeringer skal tas med i 1.5-forhandlingene. Det settes av 1,5 prosent til årlige for handlinger lokalt pr Kjønnsbaserte lønnsforskjeller skal eventuelt identi fiseres og søkes utjevnet. Det gjøres enkelte endringer i felles bestemmelsene. Ledersamling april Gjennom gruppearbeid og plenums debatter ble målene og strategien stadfestet. Samlingen hadde hovedfokus på arbeidet for et risikotillegg. Hovedtarifforhandlingene Forbundsleder Arne Johannessen er Unios forhandlingsleder i det statlige tariff området. Politiets Fellesforbund har i tillegg tre medlemmer i Unios forhandlingsutvalg. Disse deltok meget aktivt i dette arbeidet, og vår politikk fikk i meget stor grad gjennomslag både i forhandlingsutvalget og i selve forhandlingene. Unio samarbeidet med LO Stat og YS Stat, og denne konstellasjonen preget forhandlingene. Disse tre hovedsammenslutningene krevde brudd i forhandlingene før fristen var omme, og oppgjøret gikk til megling. Det ble en krevende megling, men de tre hovedsammenslutningene sto sammen gjennom hele meglingen til tross for interesse motsetninger på noen områder. Meglingen førte til et anbefalt forslag. Hovedsammenslutningene la et stort press på å få opp den økonomiske rammen, og på å få den profilen som er beskrevet i hoved punktene i det anbefalte forslaget nedenfor. Hovedpunkter i det anbefalte forslag 1. Økonomi Totalrammen i staten ble omlag 6,2 prosent. Sentralt tillegg A-tabellen, kombinasjon av krone/ prosent, som følger: kroner opp til lønnstrinn 45. 4,65 prosent fra lønnstrinn kroner fra lønnstrinn 81 og opp. Tabellen utvides med 3 lønnstrinn på topp (lønnstrinn 93, 94 og 95) Justeringsoppgjør: 1 prosent pr 1. juli (likelønn skal prioriteres) Alle lønnsspenn heves med 2 lønnstrinn i bunn og 2 lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai (0,12 prosent) Lokale forhandlinger 1,4 prosent pr 1. august (inklusiv resirkulerte midler) 2. AFP AFP-løsningen innebærer at Unio har fått på plass noen stolper som vil sikre med lemmene en like god tidligpensjonsordning som i dag. Endelig tilpasning og utforming av AFP i offentlig sektor gjøres først i lønns oppgjøret Løsningen det legges opp til bygger på løsningen fra privat sektor. Vurdering av meglingsresultatet Forhandlingsutvalget Unio-stat mente at sentrale og viktige målsettinger i rimelig grad ble innfridd. Et stort og i hovedsak prosentvist tillegg på A-lønnstabellen traff medlemsgruppene i Unio bra. Unio fikk gjennomslag for en justeringspott.

7 I tillegg ble det avsatt en stor lokal pott med føringen om at utdannings grupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres. Og ikke minst fikk Unio gjennomslag for sine syn på tilpassing av AFP og tjenestepensjon. På dette grunnlaget la forhandlingsutvalget i Uniostat hovedtariffavtalen i staten pr 1. mai 2008 frem for medlemmene til avstemning, med anbefaling om å stemme ja. Resultatet av uravstemningen 80,6 prosent av Unios medlemmer stemte ja, 18,3 prosent stemte nei. 57,1 prosent av de stemmeberettigede deltok i uravstemningen. 56 prosent av Politiets Fellesforbunds medlemmer stemte ja, 42,6 prosent stemte nei. 55,7 prosent av medlemmene deltok. Justeringsforhandlingene Justeringsforhandlingene om fordeling av ca 500 millioner kroner, ble gjennomført i slutten av juni og resulterte i enighet mellom partene. Trepartsamarbeidet mellom Unio, LO Stat og YS Stat ble imidlertid brutt underveis i forhand lingene. Det var ikke til strekkelig enighet om prioriteringene, og YS Stat valgte i sluttfasen og fremme eget krav. Men Unio og LO Stat sto sammen gjennom hele forhandlingen, og preget det endelige resultatet sterkt. Resultatet innebar at grupper i politiet, en del vitenskapelig ansatte på høgskoler og universitet og mange prester fikk et løft. Også mange andre Unio-grupper kom heldig ut. Resultater Politistillinger Lønnsramme 41, 42 og 43 er forbedret slik at alle får ett eller flere lønnstrinn. Lokale lønnsforhandlinger Det skal i år føres årlige forhand linger lokalt, innenfor en økonomisk ramme på 1,4 prosent av lønnsmassen. Dette er en av de største avset ningene til slike forhandlinger noen gang, og gir muligheter for god lønnsvekst for de gruppene som blir prioritert. Det ligger to føringer fra de sentrale partene som skal følges: Kvinner bør få en større andel enn pro rata tilsier (det de normalt skulle hatt ut fra hvor stor del av totalen de utgjør). Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres. Forbundsstyret har sendt ut et rundskriv til lokallagene med anbefaling av policy for forhandlingene. I rundskrivet er det tatt utgangs punkt i at gruppene politi, sivile, og jurister tilgodeses med tilnærmet pro rata-fordeling (fordeling ut fra hvor stor andel av totalen disse gruppene utgjør). Det ble lagt vekt på at lokallagene i sine prioriteringer satser på å løfte noen opp til et ønsket lønnsnivå, selv om ikke alle innenfor samme gruppe kan løftes tilsvarende. Dette er en måte å vise hvor nivået bør ligge, og skjevhetene skaper et press for utjevning. Dette gjelder alle k ategorier stillinger. Samtidig ble lokallagene oppfordret til å jobbe med holdningene i medlemsmassen slik at dette aksepteres. Det ble også oppfordret til å arbeide for å få lønnsnivåene for de forskjellige stillingskategoriene inn i den omforente lønnspolitikken, og at disse lønnsnivåene skal brukes både ved tilsettinger og forhandlinger. Viktigheten av en god og tydelig lønnspolitikk for ledere og sivile som ikke er ledere, ble også påpekt. Politiførstebetjent, sysselmannsførstebetjent, politi stasjonssjef, lensmann, politi inspektør, politi revisor og politiadvokat får alle ett lønnstrinn hver. Politioverbetjentene fikk ikke uttelling i justeringsforhandlingene. Sivile stillinger Lønnsramme 13 - der blant annet grensekontrollørene, arrestforvare og konsulenter (stillingskode 1064) befinner seg, er forbedret slik at alle får ett eller flere lønnstrinn. Også i lønnsrammene 9, 10, 17 og 22 er det gjort forbedringer, som gir uttelling for noen. I sum gir disse endringene også større mulighet for mer lønn i et lengre perspektiv. Seniorkonsulent, arkivleder, avdelings leder og rådgiver (1436) får alle ett lønnstrinn. Rådgivere (1434) i lønnstrinn 45-55, får ett lønnstrinn hver. 5

8 Risiko På forbundsstyremøte og påfølgende lokallagsledersamling i januar 2008, ble det bestemt at risikoprosjektet skulle gjennomføres. Bakgrunnen var de resultatene forprosjektet hadde gitt og hvor langt vi var kommet i det øvrige lønnsarbeidet i Politiets Fellesforbund. Forprosjektet hadde avklart hva vi mente med risiko. Samtidig var det enighet om at funksjonen politioperative var den funksjonen som måtte prioriteres i forhold til et risikotillegg. Det var også forventninger om at forskningen som var igangsatt ville kunne gi god dokumen tasjon for et konkret krav. Vedtaket i lønnssaken på lands møtet i 2007 var også en del av bakgrunnen for avgjørelsen i januar Vedtaket var tydelig på hvordan lønnsarbeidet skulle drives og valg av strategi. Lokallagslederne gav i 2007 et tydelig signal om at medlemmene ikke var klar for en offensiv lønnskamp. De mente at denne viljen måtte bygges opp ved hjelp av fakta og avklaringer rundt risikofaktorene og belastningene som oppleves i etaten. Arbeid med involvering av tillitsvalgte og medlemmer ble viktig for forprosjektet. Det å skape felles forståelse for utfordringene og prioriteringene var grunnleggende i en gjennomføringsfase. Prosjektleder prioriterte derfor dette arbeidet sterkt. Han deltok på alle sentrale leder samlinger og samlinger for lederkontakter høsten 2007 og våren I tillegg var han med på enkelte ledersamlinger i lokallagene, samt tre sentrale samlinger for sivile våren 2008 og samling for verneombudene i desember Alle samlingene ga støtte til den valgte strategien, også den delen som sa at politioperative var prioritert i forhold til et risikotillegg. politiet selv ikke registrerte. Under utviklingen av spørreskjemaet arbeidet prosjektgruppa tett med forskerteamet. Det var også egne møter med referansegruppa/sekretariatet i Politiets Fellesforbund. Det ble bestemt at det skulle sendes ut en spørreskjemaundersøkelse til alle politioperative i Oslo, Hedmark, Sør-Trøndelag og Øst-Finnmark. Disse distriktene ble valgt fordi de ville gi et godt bilde av de ulike utfordringene i politi- og lensmannsetaten. Spørreskjemaet ble sendt 9. januar 2008 til 1106 personer. 918 av disse svarte. Dette er en svarprosent på 83, noe som forskerteamet betraktet som meget bra. Rårapporten forelå i midten av mars Forskerteamet foreslo mange muligheter for videre arbeid med forskningsmaterialet. Det ble inngått ny avtale om å skrive en delrapport som en oppfølgning av tidligere oppdrag. Det nye oppdraget skulle analysere videre iboende belastningene og risikoen (og mestringskildene) i politiyrket. Rapporten «Vilkår for oppgaveløsningen i politiet et spørsmål om risiko- og belastningshåndtering» ble overlevert 5. juli Rapporten gav meget nyttig forskningsbasert kunnskap om ulike kilder til belastning og mestring for de politioperative, sett i forhold til iboende faktorer, ressurs messige og organisatoriske faktorer og utfordringer i «det nye arbeidslivet». Forskerteamet presenterte rapporten for ledelsen i Politidirektoratet, Justisdepartementet, øvrige forbund i Unio og justiskomitéen på et frokostmøte i Politiets Fellesforbunds lokaler i september I tillegg ble det arrangert en/flere samlinger i nesten samtlige lokallag. Også på disse sam lingene ble det oppslutning om prioriteringer og den valgte strategien. Risikotillegg har også blitt behandlet på alle seks lokallagsledersamlingene i Akademisk Forskningsfond har deltatt på to av disse samlingene. Det er avviklet to sonesamlinger i 2008 og risikotillegg har vært hovedtema på begge. 6 Forskerne startet opp arbeidet høsten De skulle legge fram en rårapport 1. mars Prosjektgruppen hadde et tett samarbeid med forskerne om forståelsen av oppdraget. Vi ville ha kunnskap om de «uheldige» forholdene ved politiets funksjon som maktutøver, forhold som

9 Hva skulle du hatt for å ta fra han kniven? 7

10 i og bruk av risikovurdering, samt risiko ved bruk av unntaks bestemmelsene. Målgruppen skal være ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Denne opplæringen har vært gjennomført av partene i fellesskap i løpet av høsten Påtalejurister Påtalejuristene har en avtale fra 2002 om arbeidstidsbestemmelser, godtgjørelser, m.m. som hjemler deres forhold omkring jourtjenesten. Det ble nok en gang krevende ATB-forhandlingene for polititjenestemenn og arrestforvarere. 8 ATB og andre arbeidsavtaler Polititjenestemenn og arrestforvarere Det ble nok en gang en krevende forhandling om arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Selv etter en utsettelse av forhandlingsfristen, og videreføring av virkningstiden fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, klarte partene ikke å komme i havn innen de nye fristene. Politidirektoratets krav om betydelige svekkelser i ATB gjorde forhandlingene meget krevende. Direktoratet krevde blant annet utvidet plikt til å arbeide under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet uten rett til økonomisk godtgjørelse eller kompenserende hvile. Det krevde også ingen rett til tilleggshvile ved kortere arbeidsfri enn 8 timer, og ingen rett til særkompensasjon ved kortere arbeidsfri enn 11 timer og for reisetid på fridager. Organisasjonene hadde også en del krav om en dringer, ut fra medlemmenes ønsker om en mer fleksibel avtale. Disse kravene ble frafalt underveis i forhandlingene. Politiets Fellesforbund fremmet også krav om at ATB skulle gjelde for flere grupper enn i dag, blant annet lensmenn, politistasjons sjefer og politiinspektører som deltar i vaktordninger. Dette ble avist av Politidirektoratet. 14. mars 2008 ble det enighet om en reforhandlet ATB gjeldende fra 1. juli Det ble ingen endringer, bortsett fra virkningstidspunktene. Den gjelder fra 1. juli 2008 til og med 31. desember 2009, og videre for et år av gangen dersom den ikke blir sagt opp. Det er utarbeidet en overordnet risiko vurdering ved bruk av unntaks bestemmelsene fra arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid. Bruken av unntakene skal evalueres innen 1. januar Partene var enige om at o pplegget for evalueringen skulle fast settes innen 1. juni Det samme gjelder opplæringsopplegget for innføring Etter at ny arbeidsmiljølov kom, er det forhold i avtalen som strider mot denne. Det er for eksempel ikke lov å planlegge tjenesten med overtid etter den nye arbeidsmiljøloven. Forhandlingene startet februar Etter flere møter med de involverte fagforeningene, Politiets Fellesforbund, Politiembetsmennenes lands forening (PEL) og Norsk Tjenestemannslag (NTL), ble det fort klart at man ikke kunne bli enige om en felles strategi eller forslag. Politiets Fellesforbund og NTL hevdet at det i prinsippet bør være like vilkår vedrørende arbeidsforhold for alle tilsatte i samme etat, og mente at påtalejuristene skulle implementeres i de ordinære arbeidstids bestemmelsene, dog med noen nødvendige tilpasninger. Politiets Fellesforbund ville at B-tillegget skulle videreføres som et kompetansetillegg for dem som tilegnet seg den nødvendige kompetansen som er beskrevet for å kunne utføre jourtjeneste. PEL ønsket ikke dette. Derfor ble de neste møtene preget av detalj drøftinger etter PELs og Politidirektoratets ønske, mens Politiets Fellesforbund og NTL først og fremst ville ha avklart viktige prin sipielle forhold før man så på detaljer. Da tenkte vi på sammenhengende hvile og eventuelle unntak fra denne, reservetjeneste (nå beredskapstjeneste utenfor arbeidssted) utføreres i arbeidsfri periode, endring av tjenestelister, utrykningsbegrepet. m.m. Forhandlingen gav liten fremdrift. De ble også stoppet to ganger grunnet utenforliggende forhold. Første gang i påvente av at hovedsammenslutningene og Fornyings- og administrasjonsdepartementet skulle behandle unntakene i arbeidsmiljøloven, og sist da fellesbestemmelsene ble endret og utrykningsbegrepet forsvant fra punktet om beredskapsvakt utenfor arbeidssted (Fellesbestemmelsenes 17). Politiets Fellesforbund har pr. 16. oktober 2008 sagt seg villig til å inngå en avtale på grunnlag av et sluttilbud Politidirektoratet fremla pr. 1. oktober Politiets Fellesforbunds beslutning bygger på en totalvurdering av situasjonen. PEL varslet tidlig at de kunne akseptere det fremlagte tilbud, mens Politiets Fellesforbund og NTL avventet. Vi har forhørt oss blant våre medlemmer blant påtale juristene (17 stk i skrivende stund) om avtale utkastet, vi har vurdert hvilken prosess risiko vi løper ved et eventuelt brudd, vi har vurdert realiteten i at PELs medlemmer ønsker avtalen, vi har vurdert økonomien i avtalen, og vi har hatt et nært samarbeid med de øvrige organisasjonene. På

11 bakgrunn av alt dette, er vi kommet frem til at Politiets Fellesforbund kan akseptere avtalen. I skrivende stund er vi i ferd med å formulere de protokolltilførsler vi ønsker medtatt, og antar at avtalen blir underskrevet i løpet av oktober/november Lensmenn Avtalen sier at ATB også gjelder for lensmenn som går på tjenestelisten som benyttes for øvrige polititjenestemenn i lensmannsdistriktet. Denne avtalen ble videreført etter forhandlinger med Politidirektoratet i juni Kravet om at avtalen også skal gjelde for politistasjonssjefer og politiinspektører i tilsvarende situasjoner er nok en gang avvist av Politidirektoratet. Direktoratet har heller ikke akseptert å inngå en avtale om kompensasjon for ledere som er tilgjengelige på fritiden sin for å ivareta ledelsesfunksjoner. Disse kravene vil Politiets Fellesforbund jobbe videre med. Sivile Kravet om at ATB også skal gjelde for sivile har gått igjen i flere sammenhenger. Kravet ble avvist under ATB-forhandlingene. Politidirektoratet har ikke vært villig til å forhandle om dette med henvisning til at det ikke har fullmakt fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fullmakten ligger egentlig hos de lokale partene (politidistriktene og særorganene), dersom man ikke snakker om avtaler som innebærer mindre enn 8 timer arbeidsfri periode innenfor 24-timers perioden. Noen av de lokale partene har inngått egne avtaler for sivile, men dette dekker ikke behovet for landsomfattende avtaler som sikrer like vilkår for alle. Sikkerhetstjenesten og politieskorten Parallelt med reforhandlingen av ATB, har en partsoppnevnt arbeidsgruppe sett på behovet for ytterligere unntak/tilpasninger av arbeidstids bestemmelser for Politiets Sikkerhetstjeneste, Den Kongelige politieskorte (DKP) og Politiets Utlendingsenhet (PU). Arbeidsgruppen konkluderte med at det er behov for slike tilpasninger, men organisa sjonene tok forbehold for Politiets Utlendings enhet så lenge man definerer reisetid fra utlandet som fritid. Organisasjonene har også stilt krav om at ytter ligere unntak/tilpasninger må vurderes særskilt ut fra en overordnet risikovurdering ved tjeneste hvor det gis unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er likevel verdt å merke seg at arbeidsgruppen delte seg når det gjaldt hvordan en slik tilpasning skal avgjøres. Arbeidsgiverrepresentantene konkluderte med at dette skal skje ved en forskrift, mens organisasjonene konkluderte med at det må forhandles frem en avtale. Organisasjonene har også presset på for å få omtalt behovet for regulering av vilkårene for sivile tjeneste menn som jobber på tilsvarende måter som polititjenestemennene. Dette har arbeidsgiverrepresentantene ikke villet gjøre fordi det ligger utenfor mandatet til arbeidsgruppen. De hevder for øvrig at disse gruppene ikke trenger unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sysselmannsembetet I forhandlinger med Justisdepartementets polaravdeling ble det inngått avtale om at ATB for polititjenestemenn og arrest forvarere også skal gjelde for politiansatte hos Sysselmannen på Svalbard. Avtalen gjaldt fra og med 1. juni 2008, og hadde en del tilpasninger. Tilpasningene har blant annet sammenheng med at Svalbard ikke har operasjons sentral, men en person som til enhver tid har beredskapsvakt og tar alle innkomne telefoner, og at beredskapsnivået kan variere. Sysselmannen på Svalbard: Feltinspektørene Cecilie Sørensen (tv) og Live Danielsen i Magdalenafjorden. 9

12 Kriminalpolitikk Justis- og politidepartementet vil regulere vektervirksomheten sterkere. Her fra Oslo Sentralstasjon. 10 Privat sikkerhetsindustri Politiets Fellesforbund har gjennom året benyttet de mulighetene som har vært til å få fokus på forholdet mellom politifolk og vektere, og behovet for å trekke grensen mellom politiets oppgaver og vaktselskapenes oppgaver. Justis- og politidepartementet sendte i juli ut på høring forslag til endringer i lov om vaktvirksomhet for å få klarere reguleringer av virksomheten til vektere og vaktforetak. Arbeidsgruppen mener det er en kjensgjerning at vaktforetak får en stadig viktigere rolle i samfunnet med å skape trygghet for borgerne. Denne virksomheten må derfor reguleres på en slik måte at en ivaretar rettsikkerheten til publikum, sikrer en god kvalitet på tjenesten og legger til rette for en effektiv offentlig kontroll. Samtidig konkluderer arbeidsgruppen med at det også i fremtiden bare skal være politiet som kan bruke makt. Politiets Fellesforbund har i sin høringsuttalelse lagt vekt på at et lokalt forankret og synlig politi for alle, er viktig for å opprettholde ro og orden, en effektiv kriminalitetsbekjempelse og økt trygghet i befolkningen. Hvis politiet i fremtiden kun skal drive med organisert og alvorlig kriminalitet, mens den private sikkerhetsindustrien skal være den synlige uniformerte ordensmakten i det offentlige rom, vil vi få et politi som ikke driver med helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Et slikt politi vil heller ikke få den kontakten med publikum som politiet er helt avhengig av for å gjøre en god jobb. Samband i politiet Forbundsleder Arne Johannessen sitter i styringsgruppen for innføring av nytt samband i politiet (SAMPOL). Politiets Fellesforbund har dermed vært representert i alle møter i gruppen. Forbundet ser med bekymring på forsinkelsene som oppstår i framdriften av prosjektet. Fase 0 for innføring av politiets del av det nye digitale nettet skulle vært avsluttet 31. desember På grunn av forsinkelser hos leverandøren er hoved mileplanen forskjøvet. Prosjektet er mer komplisert og kvalitets sikringen av løsningen er mer omfattende og tidkrevende enn først antatt. Det er signalisert ytterligere forsinkelser i prosjektet. Forsinkelsen har resultert i endringer i den planlagte opplæringen. Enkelte må på grunn av lang tid mellom opplæring og bruk, gjennomføre repetisjons kurs. Noe av utdanningen er også skjøvet på, og dette har ført til ekstra kostnader for det enkelte politidistrikt. Politidirektoratet har krevd overfor Justis- og politidepartementet at lengden på evalueringsperioden ikke må forkortes. Det er viktig å gjøre en grundig evaluering av dekningsgrad, utstyret og ikke minst samhandlingen mellom alle nødetatene. Politiets Fellesforbund har, til tross for forsinkelser, tro på at SAMPOL vil bli et godt verktøy i den daglige driften og at det vil øke sikkerheten

13 til den enkelte ansatte på en god måte. Politiets Fellesforbund ser likevel at det ikke før i slutten av 2009 vil kunne tas en avgjørelse om ytterligere utbygging til et landsdekkende verktøy. Det betyr at en tidligst kan få bevillinger til utbygging på budsjettet i Kryptert nett Politidirektoratet fikk i mars 2004 pålegg fra Datatilsynet om å iverksette arbeid med kryptert nett, frem til SAMPOL er blitt et landsdekkende verktøy. Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at dette pålegget fortsatt ikke er fulgt opp på en effektiv måte. Det ble først satt av 10 millioner kroner til et pilotprosjekt i Hordaland og Bergen by. I 2006 ble det kjøpt inn radioer som nå ligger lagret hos Politiets data- og materielltjeneste. Samtidig startet Agder politidistrikt selv et krypteringsprosjekt, men ble ikke plukket ut som pilotdistrikt. På grunn av at resten av prosjektmidlene på ca. 6 millioner kroner ble overført til Justis- og politi departementet ved overgangen , er det pr i dag ikke midler til et pilotforsøk. Styringsgruppen har derfor likevel valgt å gå for Agder som pilot, fordi det vil være den billigste løsningen. Styringsgruppen har anbefalt Politidirektoratet å dekke kostnader til gjennomføring av pilot i Agder, slik at man kan etterkomme pålegget fra mars Obiora-saken Obiora-saken kom til en form for punktum i desember 2007, da riksadvokaten konkluderte med at ingen av de involverte skulle straffes. Riksadvokaten forutsatte samtidig at kunnskapen fra saken får betydning for fremtidig opplæring av politistudentene i arrestasjonsteknikk, og da særlig mulige farlige konsekvenser av mageleie. Politiets Fellesforbund har jobbet svært mye med denne saken, både i forhold til politimennene som var involvert, og i forhold til de politiske diskusjonene saken førte til. Forbundet var naturlig nok tilfreds med riksadvokatens konklusjon og fokuset på læring, som også var viktig for oss. Det er god grunn til å beklage Obioras død, men vi har hele tiden ment at Spesialenheten gjorde en god og grundig etterforskning og trakk en solid konklusjon. Riksadvokaten understreket også at polititjenestemenn har samme krav på rettsvern som andre i samfunnet. Ettersom sterke krefter mente at det burde vært lagt lavere terskel for å utferdige tiltale i denne saken enn i saker generelt, var denne understrekingen svært viktig for Politiets Fellesforbund. Vold og trusler mot ansatte i politiet Vold og trusler mot våre medlemmer er en trussel både mot den enkelte, mot familien og mot samfunnet. Rapporten «Virkning av vold og trusler på arbeidsmiljøet i politi- og lensmannsetaten», som ble ferdigstilt i 2007, har fått oppfølging i Politidirektoratet gjennom skriv av 22. april 2008 til alle underliggende organ. I skrivet er det sagt at noen av tiltakene i rapporten skal følges opp sentralt. Andre forbedringstiltak som er foreslått må bearbeides lokalt. Skrivet nevner: sikre tilgang til og opplæring i HMSmodulen, etablere rutiner for at arbeidsgiver anmelder vold og trusler, analysere og behandle raskt volds- og trusselsaker og bekjentgjøre dommer i slike saker bedre. Politiets Fellesforbund har gjennom lengre tid hatt fokus på at det er arbeidsgiver som må være ansvarlig for å anmelde vold og trusler mot ansatte. Det er gledelig å registrere at dette blir fulgt opp gjennom Politidirektoratets skriv. Dette er viktig for våre medlemmer. Forbundsstyret forventer at lokallagene følger opp, slik at det enkelte politidistrikt/særorgan kan etablere praksis. Politidirektøren åremål Justisminister Knut Storberget sendte i mai ut en høring der han foreslo at åremålet for politidirektør-stillingen skulle forlenges med tre år. Killengreens åremål går ut i Mange oppfattet det slik at dette var justisministerens grep for å beholde henne som politidirektør i tre nye år. Dersom ministeren ønsket å endre åremålsperioden, burde dette vært gjort etter at åremålsperioden var ute. Politiets Fellesforbund behandlet saken i sitt styremøte i juni. Det ble vedtatt å støtte utvidelsen Åremålet for politidirektørstillingen har vært oppe til diskusjon. 11

14 Skal DNA-reformen gi ønsket effekt, må politiet ut for å sikre prøver. Her åstedsgransker Trond Aavik ved Sentrum politistasjon i Oslo. av åremålsperioden og at stillingen skulle utlyses. Det ble forutsatt at åremålsperioden også for politimestrene, som for politidirektøren, skulle blir år. Samtidig ba forbundsstyret om at ordningen med embedsmannsutnevnelser for politimestrene ble tatt opp til ny vurdering. DNA Politiets Fellesforbund har vært positiv til satsingen på DNA som justisministeren har lagt opp til. Men vi har hele veien gjennom budsjettbrev, høringsrunder og annen kontakt påpekt at satsingen vil kreve ekstra midler dersom den skal få effekt. Politi- og lensmannsetaten fikk en bevilling på 2008-budsjettet på 64 millioner kroner til økt bruk av DNA. En lovendring om bruk av DNA trådte i kraft 1. september i år. 10,5 millioner kroner av de øremerkede midlene har gått til stillinger og kompetanse heving i politidistriktene. Resten skal gå til å øke kapasiteten ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og å sentralt finansiere undersøkelsene. Politiets Fellesforbund forventer en videreføring av de økonomiske rammene fra 2008 til Politisk er det forventninger om at oppklaringsprosenten på vinningskriminalitet vil gå fra ca. 17 prosent (tall fra Riksadvokaten pr ) til 40 prosent. Tall fra England viser at det er ca. 40 prosent av alle innsamlede DNA-spor som fører til identifisering av en mulig gjerningsmann. Politiets Fellesforbund har advart mot politisk oversalg av effektene av DNA-reformen. Det som kan øke antall innsamlede prøver er stor økning i åstedsundersøkelser og kompetanseheving hos den enkelte tjenestemann. Politidirektoratet har satset stort på kompetanseheving, men uten styrking av den operative tjenesten, vil det også i fremtiden være slik at de fleste åsted ikke blir undersøkt. 12

15 Ressurser Budsjettene må økes dersom justisministerens ønske om flere politifolk ute i gatene skal oppfylles. Statsbudsjettet Politiets Fellesforbund beskrev i forkant av budsjettet at politi- og lensmannsetaten har et stort behov for en styrking av driftsbudsjettet for å kunne utføre den polititjenesten som er ønsket politisk. Budsjettet for politi- og lensmannsetaten fra 2007 til 2008 har økt med 5,3 prosent. For Oslo Politidistrikt har det økt med 5,2 prosent. Dette er en lavere økning enn det andre etater, som det er naturlig å sammenligne seg med, har fått. Det er i realiteten ingen styrking av budsjettene, men en kompensering for lønns- og prisvekst. Politi- og lensmannsetatens driftsbudsjett ble ikke styrket. Den styrking som er gjort er kommet i form at øremerkede midler til nye og utvidede oppgaver. Det gjør at politiet til en hver tid må prioritere strengt mellom blant annet gjengangere, gjengkriminalitet, trafficking, politi på nett, vold i nære relasjoner, unge lovbrytere, seksuelle overgrepssaker og grenseskridende kriminalitet. Det blir lite ressurser igjen til mengdekriminalitet og vakt- og beredskapstjenesten. For å ha mulighet til å ta tak i kriminaliteten, må det være et prosjekt hvor det settes av midler. Dette er en utvikling Politiets Fellesforbund liker dårlig. Politiets Fellesforbund er veldig fornøyd med det gode arbeidet og dokumentasjonen som er lagt frem i bemanningsrapporten fra Politidirektoratet Politiet mot 2020 (se for øvrig neste avsnitt). Den støtter de innspill som Politiets Fellesforbund har kommet med om at det er nødvendig med styrkning av driftsbudsjettene, for å oppnå ønsket grunnbemanning i etaten. For å kunne holde budsjettet, holdes til en hver tid 410 stillinger ledig i politidistriktene. En undersøkelse gjennomført av Politiets Fellesforbund viste at pr september hadde ca. 70 studenter ikke fått jobb i politiet etter endt utdanning, på grunn av ansettelsesstopp i enkelte distrikter. Det er derfor ikke nok å få et politisk vedtak om økt opptak, så lenge budsjettrammen gjør at en ikke kan øke grunnbemanningen. Heller ikke i revidert budsjett ble det tatt hensyn til at politiets driftsbudsjetter må økes for at den ønskede grunnbemanning skal opprettholdes. Politiets Fellesforbund har også fremhevet behovet for økte ressurser til drift i budsjettet for Dette vil være en forutsetning for å rekruttere, ansette og beholde nødvendig grunnbemanning og kompetanse i etaten. Politiet mot 2020 Politiets Fellesforbund har i lengre tid drevet påvirkning for å få satt i gang arbeidet med en vurdering av politiets framtidige bemannings- og kompetansebehov. Våren 2007 satte Politidirektoratet i gang et prosjektet som skulle se på disse temaene. Prosjektet var forankret blant annet i Stortingets behandling av Politirollemeldingen. I mai 2008 kom resultatet av prosjektgruppens arbeid, rapporten «Politiet mot 2020». Rapporten beskriver bemannings- og kompetansebehovet i politiet fram mot Politiets Fellesforbunds forbundsleder har vært med i styringsgruppen. Prosjektet har vært tema 13

16 Forutsatt at justisministeren følger opp Politidirektoratets ønsker i Politi mot 2020, marsjerer flere folk inn i norsk politi i årene som kommer. på lokallagssamlinger, sonesamlinger, samlinger i regi av Norske Politiledere og Sivilutvalget. I tillegg har forbundskontoret hatt egne møter med prosjektleder. På landsmøtet i Hamar i 2007 ble Politiets Fellesforbunds krav til arbeidet i prosjektet behandlet som en del av saken om ressurs og bemanning. Prosjektrapporten slår fast at politiet har blitt svekket i forhold til befolkningsøkningen. Etaten må styrkes både når det gjelder bemanning og kompetanse for å holde tritt med både befolkningsøkning og utfordringer knyttet til kriminalitets- og samfunnsutvikling. I prosjektrapporten foreslås det at politidekningen heves fra dagens nivå på 1,8 til minst 2,0 politiårsverk pr 1000 innbygger. For å få til dette trenger etaten 2700 nye politiårsverk fram til For å få til en slik vekst er det en forutsetning at opptaket på Politihøgskolen økes til 560 i I samme periode er det behov for 1000 nye sivile stillinger. I tillegg mener Politidirektoratet at det er behov for å styrke grunnbemanningen i politiet, for å opprettholde et lokalt forankret og desentralisert politi. Rapporten gir også en beskrivelse av framtidens kompetansebehov i norsk politi. Rapporten gir en god beskrivelse av dagens bemanningssituasjon i politiet og hva som på virker behovet for framtidig bemanning og kompetanse. Samtidig gir prosjektets forslag om økning i bemanning ikke rom for økt satsning på alle områder. Det tar heller ikke høyde for at politiet skal ta på seg nye oppgaver. Politiets Fellesforbund skal på landsmøtet i 2008 behandle en sak om framtidens politi. Prosjektrapporten vil være et av grunnlagene for den debatten. 14

17 Omstilling Pensjon og særaldersgrense Pensjon var sak på landsmøtet i Vedtaket fra møtet sier blant annet at pensjon og AFP skal være kampsak for Politiets Fellesforbund. Systemet med særaldersgrenser skal bestå og seniorpolitikk skal være et satsingsområde. I privat sektor ble det oppnådd enighet om en fremtidig AFP-pensjon under hovedtariffoppgjøret. Den offentlige tjenestepensjonen var også tema under hovedtariffoppgjøret i offentlig sektor, men forhandlingene ble utsatt til oppgjøret i 2009, med full konfliktrett. Arbeidsgruppen i Politiets Fellesforbund som behandler pensjonsspørsmål, har avgitt forslag til høringssvar i forbindelse med rapportene: «Slitne kvinner og farlige menn om grunnlaget for særaldersgrenser i Norge» fra FAFO, «Særaldersgrenser og virksomheters handlingsrom» fra Arbeidsforskningsinstituttet «Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon» fra Statistisk sentralbyrå. Forbundsstyret avga sitt høringssvar til Unio. Unio brukte det og høringsuttalelsen fra Norsk Sykepleier forbund, i sin høringsuttalelse til Fornyings- og administrasjons departementet. Pensjonssaken behandles også på landsmøtet i Omstillingsarbeid i politidistriktene I Hordaland og Follo politidistrikter er det i gang prøveprosjekter for å utvikle nye måter å organisere politidistriktene på. Det foregår også interne organisasjonsprosesser i andre politidistrikt. Politiets Fellesforbund støtter slike interne prosesser. Samtidig ser vi at flere av de prosessene som pågår bærer preg av at politidistriktene må tilpasse seg trangere økonomiske rammer og ikke av behovet for å utvikle og forbedre polititjenesten som produkt. I en del omstillingsprosesser er det også for lite involvering av medarbeiderne og for lite fokus på forbedring av arbeidsmetoder, utvikling av ledelses prosesser og kommunikasjon. Kunnskap om endringsledelse er mangelfull i etaten. Vi har hatt saker der manglende involvering av medarbeidere og tillitsvalgte har skapt vanskeligheter for omstillingsarbeidet. I 2007 fikk vi en ny omstillingsavtale, men i enkelte tilfeller har lokal arbeidsgivers vilje og evne til å bruke omstillingsavtalen på en positiv måte ikke vært til stede. Sammenslåing av politidistrikt I 2007 ble det sendt ut på høring et forslag om sammenslåing av de to politidistriktene i Buskerud fylke og i Oppland fylke. Politiets Fellesforbund støttet forslaget i sin høringsuttalelse. Vi mente i forbindelse med behandlingen av Politireformen i 15

18 Utvalget foreslo å iverksette en utredning med sikte på å overføre ansvaret for Politihøgskolen til Kunnskapsdepartementet. Dette ville igjen ført til at Politihøgskolen ble slått sammen med de andre institusjonene. Politiets Fellesforbund deltok i arbeids gruppen «høyere utdanning» i Unio. Her fremmet vi våre synspunkter gjennom hele prosessen. Arbeidsgruppen behandlet saken i flere møter og arrangerte egne informasjonsmøter. Det ble oversendt innspill til Stjernø-utvalget på et tidlig tidspunkt. Saken ble også fremlagt som egen sak for styret i Unio. Spesialenheten for politisaker skal vurderes av utvalg. Her er leder av spesialenheten Jan Egil Presthus at det var mest naturlig med ett politidistrikt både i Buskerud og i Oppland. Erfaringene som er gjort etter Politireformen gav ingen grunn til å skifte oppfatning. Den politiske behandlingen etter høringsrunden viser at det foreløpig ikke blir en sammenslåing av Søndre og Nordre politidistrikter og heller ikke av Vestoppland og Gudbrandsdal politidistrikter. Det var ikke politisk vilje til å gjennomføre en slik omstilling. Spesialenheten Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere Spesialenheten for politisaker og den administrative klageordningen i politiet, hver for seg og samlet. Utvalget skal identifisere eventuelle svakheter ved dagens system, beskrive dem og si noe om årsakene. Dersom det avdekkes et forbedringspotensial, skal utvalget også legge fram forslag til tiltak. Med bakgrunn i kritikk av politiet i forbindelse med enkelte pågripelser, vil utvalget også gjennom gå og vurdere politiets rutiner og praksis på området. Arbeidet skal være ferdig våren Professor Liv Finstad, Universitetet i Oslo, leder utvalget. Politiets Fellesforbund har avgitt et foreløpig innspill. Utvalgslederen og sekretæren deltok på lokallagsledersamlingen i september. De redegjorde for og fikk innspill til det videre arbeidet i utvalget. Forbundsstyret v/forbundskontoret vil følge opp det videre arbeidet. Politiets Fellesforbund oversendte eget høringsbrev til Unio. På forhånd ba vi om innspill fra studentlaget og lokallaget på Politihøgskolen. Innspillene ble innarbeidet i høringssvaret til Unio. Politiets Fellesforbund gikk imot å iverksette en utredning med sikte på å overføre ansvaret for Politihøgskolen fra Justis- og politidepartementet til Kunnskapsdepartementet. Vi mente det avgjørende for kvaliteten på utdanningen er at Politihøgskolen har sterk tilknytning til det samme departement som politietaten. Politiutdanningen er i en særstilling sammenlignet med andre høgskoler. Som samfunnets maktapparat i fredstid er det spesielt viktig at Politi høgskolens utdanningsplaner er under kontroll av Justis- og politidepartementet. Politihøgskolen har også ansvar for den etatsspesifikke etter- og videreutdanningen. Vi viste til at Forsvarets krigsskole og Forsvarets Stabsskole ikke ble nevnt i utredningen. På denne bakgrunnen undret vi oss over at utvalget nevnte Politihøgskolen. Disse høgskolene har det til felles at de gir kunnskap i bruk av makt. Kontroll med kompetanse om og bruk av makt i fredstid er ikke mindre kompleks eller spesiell enn forsvarets bruk av makt i krigstid. I begge sammenhenger er sterk kontroll og enhetlig tydelig ledelse avgjørende. Politiets Fellesforbunds høringsvar til Unio ble innarbeidet i Unios høringssvar. I tillegg ble det sendt direkte til Kunnskapsdepartement. Ny struktur i høyere utdanning Den 22. januar 2008 forelå innstilling fra Stjernøutvalget. Innstillingen foreslo en omfattende omstrukturering av høyere utdanning slik at høyskoler ble slått sammen til større institusjoner. 16

19 Internasjonalt arbeid Nordisk politiforbund Politiets Fellesforbund er aktiv deltager i Nordisk Politiforbund (NPF). Forbundsleder og forbundsnestleder er styremedlemmer i NPF, og organisasjons sjefen er kontaktperson for nordisk arbeid. Samarbeidet i NPF gir et bedre grunnlag for arbeid i eget land, spesielt på det politiske området. NPF har arrangert møte mellom de ansvarlige innen lønnsforhandlinger i det enkelte medlemsforbund, slik at disse kan utveksle erfaringer. Vold og trusler mot politiansatte har også i år vært i fokus. Det har blitt gitt gjensidig bistand til videre utvikling på dette området i Norden. Rapporten om post-traumatisk stress er viderebehandlet i styret. Styret har også bestemt seg for å sette et nytt møte mellom NPF og øverste politiledelse i de nordiske landene på dagsorden, som en oppfølging av møtet i Bergen i Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide rapport innen «Ledelsesrollen», hvor Ove Sem er Politiets Fellesforbunds representant. Det er også avviklet et temamøte om utdannelse, som var lagt til det finske utdannelsessenteret i Tammerfors. EuroCOP Forbundsleder møter på EuroCOPs møter, med forbundsnestleder som vara representant. Organisasjonssjefen er kontaktperson for EuroCOP. På kongressen i fjor ble det opprettet tre arbeidsgrupper. NPF fremmet felles forslag til deltagere i gruppene. I gruppen som skal behandle saker om «Informasjon, drøfting og forhandling» er danske Peer Withagen representant. I gruppen som skal behandle «Likestilling» er Annie Sandersen Skotaam representant og i gruppen som skal behandle «Helse og sikkerhet» er Egil Haaland representant. Det er viktige områder som skal behandles i gruppene, slik at EuroCOP gjennom politisk påvirkning kan bidra til en positiv utvikling for kollegaer i store deler av Europa. Blant annet skal gruppene se på hvordan de ulike sakene behandles, og trekke ut den beste praksisen. Gruppene er nedsatt for en toårs periode. Politiets Fellesforbunds medlemmer arbeider over hele verden. Dermed er det viktig at også Politiets Fellesforbund engasjerer seg utenfor Norges grenser. Her er Dag Arne Guttormsen blant foreldreløse barn i Afghanistan. 17

20 Intern utvikling og administrasjon Løpende oppgaver Tillitsvalgtopplæring Basiskurs og modulkurs «tariff og lønnsarbeid» har hatt høyest prioritet i tillitsvalgtopplæringen for Det er gjennomført tre basiskurs og tre modulbaserte kurs i lønns- og tariffarbeid. 80 personer har deltatt på basiskurs, av disse var 42,5 prosent kvinner. 69 tillitsvalgte har gjennomført opplæring i modul «lønn og tariff», 36,2 prosent av disse var kvinner. Alle gjennomførte kurs har gjennom gående svært høy score på evalueringene. Ett nytt 2-års program i forhandlingsledelse/forhandlingskompetanse ble satt i gang i Dette programmet er et samarbeid mellom Akademisk forskningsfond ved Handelshøyskolen i Bergen og Politiets Fellesforbund. Det er en videreføring av de programmene som er gjennomført tidligere. Det nye programmet har fått arbeidstittel «Organisasjonen i kamp». Målgruppen er lokallagsledere. Landsmøtet i Bergen 2004 påla også forbundet å utrede muligheter for nettbasert læring. Dette arbeidet ble startet opp i begynnelsen av Det er skrevet kontrakt med det norskutviklede systemet Fronter. Kontrakten med Fronter har en varighet på fire år, med totalt 400 lisenser. Opplæringsansvarlig har fått opplæring i Fronterløsningen. I tillegg er det i 2008 inngått et samarbeid med Spor3, et firma som bistår og gir råd til Politiets Fellesforbund når det gjelder å utvikle innholdet i nettbaserte kurs. Opplæringsansvarlig har fått opplæring i ulike utviklingsverkstøy for at forbundet på sikt selv skal kunne designe og utvikle innholdet i de ulike kursene i Fronter. De overordede målene for satsing på nettbaserte læringsformer er: Bruke et større register av pedagogiske tilnærminger for å oppnå en mer differensiert og spennende opplæring. Øke tilgjengeligheten til en del kurs. I en del tilfeller å redusere antall kursdager gjennom bruk av nettbasert læring i kombinasjon med mer tradisjonelle læringsformer. Kursevaluering Hvilken totalvurdering vil du gi av kurset? 100% 90,0% 75% 50% 25% 28,6% 0% dårlig mindre godt godt meget godt svært godt dårlig mindre godt godt meget godt svært godt 48,0% 17,1% 10,0% 0% 0% 0% 0% 0% basiskurs uke modul lønn og tariff uke 11 i