...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester."

Transkript

1 ...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet STYRKE FORBEDRINGSKUNNSKAPENS PLASS I SOSIAL- OG HELSEFAGLIGE UTDANNINGER Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak, oktober 2006 Hva forsøker vi å oppnå? Hvordan kan vi vite at en endring er en forbedring? Hvilke endringer kan vi gjøre som resulterer i en forbedring?

2 2

3 1. Fra strategi til anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet har utviklet en nasjonal strategi for å forbedre kvaliteten på tjenestene. Strategien har et 10 års perspektiv, og den har fått navnet: og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Strategien er utviklet i nært samarbeid med sentrale aktører, ledere, brukere og utøvere fra praksis. Hensikten med satsingen er at tjenestene skal støttes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som trengs i årene fremover. Strategiens seks mål er: Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gi dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å nå målene skal det utvikles anbefalinger for følgende innsatsområder: Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med i og evaluere tjenestene På hvert av innsatsområdene har det vært nedsatt arbeidsgrupper som har fått i mandat å lage forslag til direktoratets anbefalinger ved bl.a. å: Konkretisere innsatsområdene Fremskaffe dokumentasjon om hva som virker Beskrive metoder, teknikker og arbeidsformer for å styrke innsatsområdene Lage anbefalinger som skaper aktivitet ute i tjenestene Anbefale systemer og aktiviteter for å støtte praksis i dette arbeidet Foreliggende anbefaling har fokus på å forbedre styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger. 3

4 2. Sammendrag av anbefalingene For at enhver medarbeider i sosial- og helsetjenesten skal utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, og vektlegge kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og gode informasjonssystemer, forutsettes tiltak på ulike nivå: 1. Brukere Brukerne av sosial- og helsetjenester, studenter som brukere av undervisningstjenester og medarbeidere som brukere av ledertjenester kan med sin unike kunnskap og erfaring bidra til å øke kvaliteten på tjenestene ved å tilføre innsikt og nye perspektiver i tillegg til den fagkunnskap og erfaring sosial- og helsepersonell forvalter. 2. Ledere Ledere kan bidra til en kultur preget av forbedring gjennom å: Inkludere forbedringskunnskap i lederutviklingsprogram Utvikle rekrutteringsstrategier som sikrer interesse for, kunnskap om og evne til å gjennomføre og lede forbedringsarbeid Iverksette tiltak for utvikling av forbedringskompetanse på tvers av tjenestenivåer, fagområder og/eller spesialiteter Tilrettelegge for nettverksarbeid på tvers av institusjoner og fagområder Initiere forbedringsarbeid i egen organisasjon Vektlegge forskning og utvikling på området Tilrettelegge for opplæring av lærere. 3. Lærere Lærere kan bidra til å skape et læringsmiljøet som inkluderer fag- og forbedringskunnskap gjennom å: Etablere tverrfaglige læringsnettverk mellom utdanningsinstitusjoner Iverksette gjennombruddsprosjekt som del av FoU-arbeid Vektlegge lokale forbedringsprosjekt i egen avdeling/egen organisasjon Gjennomføre opplæringsdager Integrere fag- og forbedringskunnskap i egen undervisning. 4. Medarbeidere i praksis Medarbeidere som møter studenter og ny kunnskap med interesse og åpenhet skaper grunnlag for gode læringsprosesser ved å: Initiere forbedringsprosjekt som involverer ulike faggrupper (fra praksis), brukere, studenter og lærere (læringsnettverk) Utvikle samarbeidsavtalene mellom utdanningene og praksis, slik at disse vektlegger utvikling av forbedringskompetanse Styrke samarbeidet mellom lærer, student og praksisfelt når det gjelder det å tilegne seg forbedringskunnskap 4

5 5. Myndighetenes rolle Klare signaler, tydelig eierskap og tilbud om læringsmuligheter og faglig støtte kan skapes gjennom å: Iverksette pilotstudier i noen institusjoner for å utvikle og utprøve opplæringsmodeller og studieprogram Initiere nasjonale/regionale/lokale forbedringsprosjekt med ressurstilførsel for å utvikle forbedringskompetanse Utforme krav til universitet og høgskoler om krav til forbedringskompetanse Opprette nasjonalt kompetansesenter Etablere tverrfaglige opplæringsprogram for lærere Anbefale nettverk for erfaringsoverføring Etablere egen nettside som kunnskapskilde, idébank, eksempelsamling med mer Stimulere til videre forskning på feltet Sikre at kompetanseheving innen feltet er meritterende Sikre at Helse- og omsorgsdepartementets Bestillerdokument til de regionale Helseforetakene inneholder anbefalinger om at forbedringsarbeid involverer utdanningsinstitusjonene Tilstrebe at læringsnettverk for ansatte i sosial- og helsetjenesten inkluderer medarbeidere fra undervisningssektoren Øremerke midler for utdanningsinstitusjonene til utprøving av opplæringsmodeller for forbedringskunnskap, utvikling av nye modeller og gjennomføring av forbedringsprosjekter Avsette midler til prosessveiledere for nasjonale/regionale prosjekter og opplæringsprogram. 5

6 3. Følgende har deltatt i arbeidet: Ingrid Hage, sykepleier, cand. polit., Sosial- og helsedirektoratet (leder av arbeidsgruppen) Helene Hanssen, sosionom, universitetslektor, Universitetet i Stavanger Oddvar Haugland, sosialøkonom, direktør NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Per Hjortdahl, lege, prof., Med. fak., Universitetet i Oslo Hans Asbjørn Holm, lege, fagdirektør, Den norske lægeforening Tove Hovland, fysioterapeut, seniorrådgiver, Helse Førde Jane Mikkelsen Kyrkjebø, sykepleier, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Cis Brødvig Pedersen, rådgiver / Gea Tollan Seiersten, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Anne-Grete Skjellanger, siviløkonom, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Michael Bergström, lege, endringsagent, Sveriges Kommuner och Landsting ekstern bidragsyter Integrering av fagkunnskap og forbedringskunnskap en grunnpilar i sosial- og helsefaglig utdanning 6

7 Innholdsfortegnelse 1. Fra strategi til anbefalinger Sammendrag av anbefalingene Følgende har deltatt i arbeidet: Innledning Visjon, mål og målgruppe for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger Forbedringskunnskap Kunnskapsområdene i forbedringskunnskap Alle sosial- og helsearbeidere trenger forbedringskompetanse Erfaringer med forbedringskunnskap og endring av praksis Internasjonal satsning Endring av praksis Forskning og utvikling Hva virker i forhold til læring? Hvordan kan forbedringskunnskap læres? Viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap Læringarenaer Læringsmål i forbedringskunnskap Idésamling til opplæring i forbedringsarbeid Forbedringskunnskap og ferdighetsnivå Noen grunnleggende modeller ved forbedringsarbeid Opplæringsmodeller Andre metoder ved opplæring Undervisning innen de ulike kunnskapsområdene i forbedringskunnskap Implementering Innspill til tiltak for å lykkes Virksomhetenes ansvar og oppgaver Brukere Ledere Lærere Medarbeidere i praksis Myndighetenes rolle Avsluttende kommentar Anvendt litteratur

8 4. Innledning Alle som jobber innen sosial- og helsefaglig utdanning ønsker å bidra til å utdanne dyktige fagpersoner og rause samarbeidspartnere. Til tross for gode intensjoner, ser vi at tjenestene ofte utøves på en måte som gjør at brukerne opplever kvalitetssvikt i ulike sammenheng. Som fagpersoner betrakter vi ofte behovet for endring ut fra et fornuftsmessig perspektiv. Er det tilstrekkelig med en faglig og fornuftsmessig tilnærming når tjenestene skal vurderes? Ingen mennesker kan erfare sykdom, lidelse eller sosial nød bare med fornuften. Som pasient eller klient oppleves sykdom og nød, føles smerte, kjennes angst og oppleve glede. Brukernes formidling av opplevelser blir dermed en forutsetning for å kunne forbedre sosialog helsetjenesten. Dette må vi som fagpersoner våge å erkjenne og ta konsekvensene av. Fagspesifikk kunnskap er grunnlaget for alt arbeid i sosial- og helsetjenesten. Forbedringskunnskap handler om den kunnskap som gir grunnlag for systematisk forbedring av praksis. Forbedringskunnskap er verken vanskelig eller mystisk, men den må læres. Kompetansen erverves ikke uten at det stilles spørsmål ved «evige» sannheter og etablert praksis. Når fag- og forbedringskunnskap kombineres kan det åpnes for både faginnsikt og opplevelsesmessig innsikt, i tillegg til kunnskap om metoder, verktøy og teknikker som er nødvendig for å gjennomføre endring og oppnå reell forbedring av tjenestene. Dette dokumentet gir en innføring i forbedringskunnskap og innspill til hvordan studenter, lærere og medarbeidere kan tilegne seg forbedringskompetanse. Forbedring av tjenestene er et dynamisk arbeid som læres gjennom handling sammen med andre. Det finnes mange veier mot målet. Utdanningsinstitusjonene er helt sentrale for å realisere endringer i tjenestene, og anbefalingen retter seg derfor mot alle sosial- og helsefaglige utdanningstilbud i Norge. Anbefalingen har til hensikt å gi svar på følgende grunnleggende spørsmål: Hva trenger sosial- og helsefaglige studenter å lære om kvalitetsforbedring av tjenestene? Hvilke undervisningsstrategier vil gjøre det mulig for studentene å tilegne seg den nødvendige kunnskapen? Hvordan kan forbedringskunnskap bli et satsingsområde innenfor profesjonenes videre- og etterutdanning? Utforming av en anbefaling alene vil ikke føre til ny kunnskap og endret praksis. Implementeringsfasen er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak er en forutsetning for å oppnå forbedring. Anbefalingen anbefaler en rekke tiltak på ulike forvaltningsnivå. Hvilke tiltak som skal velges vil langt på vei avhenge av lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging. Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon. Forhåpentligvis kan noen av forslagene være et utgangspunkt for kreative endringsprosesser i utdanningsinstitusjonene. 8

9 5. Visjon, mål og målgruppe for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger All sosial- og helsefaglig utdanning inkludert medisinsk grunn-, videre- og etterutdanning bør rettes mot å utvikle engasjement og forpliktelse til å møte brukernes behov. Anbefalingens visjon for sosial- og helsefaglig utdanning er at: Enhver utøver av sosial- og helsefaglige tjenester skal utdannes til å utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi. Anbefalingens mål er at medarbeidere i sosial- og helsetjenesten skal være i stand til utøve tjenester av god kvalitet slik dette er beskrevet i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! (se innledningen). Målgruppene for anbefalingen er studenter og ansatte ved: Høgre grads studier (medisin, odontologi + mastergradsprogrammer innenfor sosialog helsefag og helse- og sosialledelse) Profesjonsutdanninger 3-årige Bachelorprogram (sykepleie, sosionomutdanning, ergoterapi, fysioterapi, barnevernpedagogutdanning, vernepleie, radiografutdanning, bioingeniørutdanning, etc.) Yrkesutdanninger på videregående skoles nivå (hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, etc.) Alle etter- og videreutdanninger innenfor det sosial- og helsefaglige området 9

10 6. Forbedringskunnskap I dette kapitlet utdypes begrepet forbedringskunnskap, og elementene i kunnskapsmassen beskrives. Videre belyses sammenhengen mellom forbedringskunnskap og fagspesifikk kunnskap, og hva studentene trenger lære. Tjenester av høy kvalitet krever omfattende yrkeskunnskap i form av fagspesifikk emnekunnskap, personlige ferdigheter og vilje til å ta profesjonelt ansvar. Det er behov for kontinuerlig oppdatering av fagkunnskap og egen kompetanse. Den tradisjonelle måten å utvikle og forbedre tjenestene på er at respektive yrkesgrupper forbedrer sine metoder for vurdering/diagnostisering, behandling og oppfølging, noe som bl.a. skjer gjennom videre- og etterutdanning og veiledning (fig 1). Fagspesifikk kunnskap Fag Spesialitet Verdier Tradisjonell forbedring Figur 1: Viser komponentene i forbedring av fagspesifikk kunnskap. I sosial- og helsearbeideres profesjonelle ansvar inngår både utøvelse av kunnskapsbasert praksis og det å arbeide med forbedring og utvikling. Dette krever kunnskaper og ferdigheter utover den rent fagspesifikke kunnskapen. Grunnleggende forbedringskunnskap er en kunnskapsmasse som gradvis har vokst fram fra tidlig i det 20. århundre. Det intellektuelle grunnlaget ble bl.a. formulert av W. Edwards Deming (1993) i boka «The New Economics» der han beskriver «The System of Profound Knowledge», som den kunnskap som bidrar til forbedringer: Kunnskap om systemer og prosesser, kunnskap om variasjon, kunnskap om arbeids- og endringspsykologi og erfaringslæring. Hver av disse komponentene har en betydelig kunnskapsmasse og en rik historie, men kan ikke enkeltvis gi den dype innsikt og sammenheng som er nødvendig for å forme en helhetlig kunnskap om forbedring. 10

11 I en grunnleggende artikkel om forbedring i helsetjenesten kombinerer Batalden og Stoltz (1993) fag- og forbedringskunnskap (figur 2). Modellen illustrerer hvordan forbedringskunnskap kan sees som et komplement til den fagspesifikke kunnskapen. Sammen vil disse kunnskapsområdene legge grunnlag for kontinuerlig forbedring av tjenestene og øke kvaliteten på de tjenester som utøves. Fagspesifikk kunnskap Fag Spesialitet Verdier Forbedringskunnskap System Variasjon Endringspsykologi Erfaringslæring Tradisjonell forbedring + Kontinuerlig forbedring av tjenestene Figur 2 viser komponentene i fagkunnskap og forbedringskunnskap som forutsetning for kontinuerlig forbedring (Batalden & Stoltz 1993). 6.1 Kunnskapsområdene i forbedringskunnskap For å gjøre forbedringskunnskapen mer tilgjengelig og bedre egnet til opplæring og utdanning, er denne beskrevet i form av 8 kunnskapsområder. Brukerkunnskap: Å kunne identifisere personer eller grupper som nå eller i fremtiden blir brukere av sosial- og helsetjenester, innhente kunnskap om og forstå deres behov og preferanser og kunne se sammenhengen mellom disse og tjenestenes organisering. Dette forutsetter evne og vilje til å forstå, anerkjenne og ta konsekvensene av brukerens perspektiv, samt å bidra aktivt til brukerinvolvering gjennom egenomsorg, medbestemmelse og samhandling. System og prosesser: De fleste tjenester og de resultater de gir, er en følge av kompleks interaksjon mellom mennesker, prosedyrer og utstyr. Å kjenne egenskapene ved slike systemer og hvordan ulike systemer påvirker hverandre gir hjelp til å forstå avhengigheten og relasjonen mellom elementene, hva som skapes og hvorfor. Dette er nødvendig for å imøtekomme enkeltmenneskers og samfunnets behov for sosial- og helsetjenester. Prosesskunnskap inkluderer evne til å identifisere, kartlegge og forbedre prosesser. Måling og variasjon: Å samle og analysere data fra virksomheten, skille mellom normal og spesiell variasjon samt å bruke data som grunnlag for å redusere uønsket variasjon. Det vil 11

12 alltid være variasjon i prosesser, resultat av tjenestene vi produserer vil variere og menneskene i en arbeidsprosess er ulike. Å registrere og forstå variasjon over tid er nøkkelen til å gjenkjenne og bruke dataene som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid. Samarbeid: Kunnskap, metoder og ferdigheter som trenges for å samhandle og jobbe effektivt i grupper. Kunne forstå og verdsette brukernes kompetanse, andres fagområder og ulike perspektiver og ansvar. Ha evne til å fremme disse evnene i andre og se betydningen av en tverrfaglig tilnærming for kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten. Kunnskap om egen praksis: Forbedring forutsetter endring. Grunnlaget for kontinuerlig forbedring er å utvikle kunnskap og læring ved å knytte sammen teori og praksis. Dette innebærer å kunne erkjenne behov for ny kunnskap i egen tjenesteytelse og å kunne utvikle slik kunnskap gjennom empirisk testing. Gjennom refleksjon, og ved å dele erfaring med andre, utvikles kunnskap som kan videreføres til nye situasjoner. Gjennomføre og lede endring: Metoder og ferdigheter som er nødvendig for å utforme og teste endringer i komplekse organisasjoner. Organisere og lede forbedringsprosjekter. Kunnskap om hvordan mennesker reagerer på endringsforslag, motstand mot endring og hvordan slik motstand kan møtes på en hensiktsmessig måte. Forstå virksomhetens oppgaver og behov, effektiv bruk av informasjonsteknologi, de ulike faggruppenes roller i det daglige arbeidet og kunne tilrettelegge for utvikling av et støttende arbeidsmiljø som fremmer læring og trivsel. Generell og strategisk ledelse av personalet og det arbeidet de utfører. Kvalitet og ressursbruk: Forståelse av de sosiale sammenhengene hvor sosial- og helsetjenester ytes (lokale, regionale, nasjonale og globale arenaer), hvordan forventningene til tjenesten kommer til uttrykk og hvordan sammenhengen mellom kvalitet og ressursbruk kan synliggjøres. Dette inkluderer forståelse for prioritering, finansiering og ressursbruk som grunnlag for å utvikle kostnadseffektive tjenester. Integrering av fag- og forbedringskunnskap: Kunne koble sammen fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap (som beskrevet ovenfor) og anvende dette til å utvikle tjenestene. Inndelingen i kunnskapsområder tar utgangspunkt i et arbeid som er gjort ved Dartmouth Medical School og Institute for Healthcare Improvement (IHI) (Batalden et al. 1998). Kunnskap om forbedring finnes allerede i utdanningene. Systematiseringen av kunnskapen i et rammeverk gir grunnlag for å utvikle undervisningsmodeller som lar studentene tilegne seg fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap i lys av hverandre. 6.2 Alle sosial- og helsearbeidere trenger forbedringskompetanse Et fellestrekk for dem som lykkes er at de oppdager gleden ved å jobbe sammen med andre. De fleste mennesker ønsker å jobbe i en virksomhet hvor arbeidet gir mening, der kollegene byr på entusiasme og der ledere og medarbeidere jobber sammen. Sosial- og helsefaglige utdanninger ønsker å bidra til å utvikle mennesker preget av åpenhet, raushet og nysgjerrighet for det ukjente, med vilje og evne til å lære av egne og andres erfaringer. Medarbeidere i sosial- og helsetjenesten har behov for en felles kunnskap som kan bidra til god samhandling i en kompleks hverdag. Satsingen retter seg derfor mot alle utdanningsnivå. Undervisningsoppleggene vil kunne variere, men de eksisterende barrierer mellom 12

13 utdanningsgruppene bør utfordres. Den felles forståelse som forbedringskunnskap åpner for, vil være et viktig bidrag til godt tverrfaglig samarbeid. Integrering av forbedringskunnskap i all sosial- og helsefaglig utdanning skal bidra til at morgendagens sosial- og helsepersonell er i stand til å: 1. Definere god praksis 2. Identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis 3. Lukke/redusere gapet Dagens utdanninger gir studentene gode forutsetninger for å oppfylle punkt 1, i mindre grad punkt 2 og i liten grad punkt 3. Manglende opplæring i forhold til å redusere/lukke gapet mellom eksisterende praksis og ønsket praksis, fører ofte til reaksjoner som frustrasjon, forsvar og negativ kritikk. 7. Erfaringer med forbedringskunnskap og endring av praksis I dette kapitlet skisseres noe av den internasjonale satsningen for å integrere forbedringskunnskap i utdanningene. Metoder for endring av praksis trekkes frem, aktuell forskning berøres og behovet for videre forskning og systematiske studier vektlegges. Integrering av forbedringskunnskap i sosial- og helsefaglige utdanninger er i startfasen både nasjonalt og internasjonalt. Da Statens Helsetilsyn i 2000 gjorde en kartlegging av opplæringen i kvalitetsutvikling ved utdanning av helsepersonell i Norge, fant man at omfang og innhold varierte. Hovedinntrykket var at undervisningen var fragmentarisk, lite systemrelatert og ikke knyttet opp mot den internkontrollplikten som tilsynsloven foreskriver. Mye har skjedd de siste fem årene, men en gjennomgående opplæring i forbedringsarbeid etterlyses fortsatt. 7.1 Internasjonal satsning Det er voksende interesse for integrering av forbedringskunnskap i sosial- og helsefaglige utdanninger, spesielt knyttet til helsetjenesten. En rekke land har inkludert krav om opplæring i forbedringskunnskap i sine strategiske dokumenter. Den danske Nasjonale strategien for kvalitetsutvikling i sunnhetsvesenet ( ) understreker betydningen av kompetanseutvikling som inneholder mer enn spesifikke faglige kvalifikasjoner. Kvalitetsutvikling som fag og tverrfaglig disiplin skal i høyere grad integreres både i den teoretiske og kliniske utdannelse og i all etter- og videreutdanning, og kvalitetsutvikling av sunnhetsvesenet defineres som et nytt tverrfaglig utviklings- og forskningsfelt. I Sverige har Landstingsförbundet i samarbeid med Svensk Sjutsköterskeförening initiert et universitetssamarbeid, UniversitetsSamverkan för Förbättringskunskap (USF). Hensikten er å inkludere forbedringskunnskap i helsefaglige grunnutdanninger og skape arenaer for dialog mellom universitet/høgskoler og utviklingsarbeid i helsetjenesten (www.skl.se/usf ). I sine anbefalinger for spesialisering av leger, foreslår Socialstyrelsen (2005) at medisinsk kompetanse innen vitenskap og kvalitetsarbeid skal være et av 4 kjerneområder ved siden av medisinsk kompetanse, kommunikasjonskompetanse og lederkompetanse. I England har National Health Service (NHS) som mål å inkludere forbedringskunnskap i all helsefaglig grunn- og videreutdanning, lederutdanning og teamutvikling. Denne opplæringen skal være knyttet til læring i praksis og refleksjon over praksis. 13

14 I Nederland arbeider organisasjonen Care Research Netherlands med å utvikle et nasjonalt undervisningsprogram i «quality of care» for medisinsk og annen helsefaglig utdanning. Landets åtte universiteter gjennomgår eksisterende utdanningsprogram med tanke på integrering av forbedringskunnskap. Fra USA kan det hentes betydelig erfaring innen feltet. I løpet av 1990-tallet har utdanning i forbedringskunnskap og interdisiplinært samarbeid blitt testet, utviklet og etablert ved flere utdanningsinstitusjoner. Behovet for tverrfaglig opplæring for å gjennomføre forbedringsarbeid i tjenestene fremheves. I 1999 lanserte Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME, som godkjenner utdanningsprogrammer for legespesialister i USA, et målstyrt utdanningsopplegg for legespesialister som definerer seks kompetanseområder som utdanningen skal dekke (www.acgme.org/outcome): Pasientomsorg/-behandling Medisinsk kunnskap Praksisbasert læring og forbedring Interpersonelle og kommunikasjonsferdigheter Profesjonalitet Praksis basert på systemforståelse Institute for Healthcare Improvement (http://www.ihi.org) har etablert et nettverk for utdanningsinstitusjoner (Health Professional Education Collaboration) der ca. 20 universiteter samarbeider om å integrere forbedringskunnskap i medisin- og andre helsefaglige utdanninger. Association of American Medical Colleges (AAMC) (www.aamc.org) har som mål at alle som fullfører medisinutdanning forstår hvordan kvalitet er en faktor i enhver klinisk beslutning og i alle systemer og prosesser som legen involveres i. Følgende nettadresser inneholder eksempler på omfattende undervisningsprogram og litteratur innen kvalitetsforbedring: George Mason University, New York: Advanced Training Program, Salt Lake City: Tuft Health Care Institute s references: 7.2 Endring av praksis Det søkes kontinuerlig etter metoder og teknikker for å spre god praksis. Flere metaanalyser og systematiske oversikter belyser hvilke strategier som er effektive for å oppnå endring i klinisk praksis. Noen metoder vektlegger påvirkning av interne prosesser, andre metoder vektlegger ekstern påvirkning (Grimshaw m/fl. 2001, Grol m/fl. 2005). Ingen av disse tilnærmingene passer i alle situasjoner, så kunsten blir å lære å velge rett i en gitt situasjon. Fokus på betydningen av kunnskapsbasert praksis øker. Retningslinjer kan forenkle tilgjengeligheten til de store mengdene med forskningsresultater, men selv gode retningslinjer krever metoder for implementering for å få konsekvenser i praktisk utøvelse. 14

15 Både en forskningsbasert og en erfaringsbasert tilnærming til endring i praksis er avgjørende for å kunne arbeide med kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten. Samtidig kan mangel på et felles språk og begrepsforståelse være et hinder for integrering av praksisbasert læring og forbedring på tvers av fagdisipliner. Avstanden mellom reell praksis og ønsket praksis tydeliggjør behovet for endring av atferd. Hva er det som gjør at fagfolk ikke i tilstrekkelig grad utøver kunnskapsbasert praksis? Fokus på å minske avstanden mellom forskning og praksis viser stor variasjon med hensyn til hvilke barrierer som finnes. Hindringene er relatert til tid, ferdigheter og kultur, samt manglende klinisk forskning på mange områder (Herbert 2005). Erfaringene med endring av praksis gir grunnlag for å utfordre utdanningene i forhold til opplæringen i kunnskapshåndtering og forbedring av praksis. Det kan være behov for å gå nye veier for å oppnå bedre resultater. 7.3 Forskning og utvikling Til tross for dokumenterte behov for endring av praksis, er det begrenset forskning på opplæring i forbedringskunnskap. Hovedfokuset har vært knyttet til forskning på forbedring i praksis, implementeringsmetoder og atferdsendring. Det er gjort en rekke erfaringer med innføring av forbedringskunnskap i utdanningene i USA. Resultater av opplæringen beskrives i form av vurdering av studentenes kunnskap og programevaluering. Dette har skapt et ønske om å oppnå dypere forståelse av hvordan studenter kan forberedes på å arbeide med forbedring av tjenestene. Ogrinc m/flere (2003) har utarbeidet et rammeverk for praksisbasert læring og forbedring knyttet til de 8 kunnskapsområdene i forbedringskunnskapen. Betydningen av tverrfaglig opplæring i forbedringskunnskap vektlegges og ulike metoder for undervisning er beskrevet. Jane Mikkelsen Kyrkjebø disputerte ved Universitetet i Bergen i 2004 med avhandlingen Learning to Improve: Integrating continuous quality improvement learning into nursing education. Studien konkluderer med at det er nødvendig å utvikle en mer åpen kultur for læring, hvor studenter, lærere og klinikere sammen kombinerer praksis med refleksjon. På denne måten kan teori-praksis gapet reduseres. Jesper Olsson disputerte i 2005 ved Karolinska Institutet med avhandlingen Factors for successful improvement of Swedish healthcare. Avhandlingen konkluderer med at det er behov for å støtte endringsinitiativ med praktisk kunnskap om forbedringsmetodikk. Videre må det taes høyde for konflikten mellom daglig arbeid og forbedringsarbeid og det antydes motstand mot å utvikle de eksisterende strategier for forbedring av tjenestene. Nasjonalt Kunnskapssenter vektlegger forskning på integrering av fag- og forbedringskunnskap (ref?). Med utgangspunkt i ny læringsteori basert på «communities of practice» (Wenger 1998) og ny kunnskap om hvordan komplekse organisasjoner fungerer («Complex adaptive systems», Plsek & Greenhalgh 2001) er målet å fornye de intervensjons-strategier som brukes for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Det er et betydelig behov for ytterligere forskning på dette feltet. Systematiske studier kan si noe om sammenhengen mellom metoder og resultat, i hvilken grad det gjennom utdanning etableres miljøer som driver systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, og hvilke konsekvenser dette får for brukerne. Samtidig er det behov for publisering av oppnådde resultater av 15

16 pågående forbedringsarbeid. Speroff m/flere (2004) og Davidoff og Batalden (2005) skisserer nye retningslinjer for publisering av forbedringsarbeid. Selv om hensikten med forbedringsarbeid er å forbedre tjenesteutøvelsen, er det viktig å publisere kunnskap om og erfaring fra praktisk forbedringsarbeid på en måte som gjør at metoder og resultater kan etterprøves og tas i bruk av andre. 8. Hva virker i forhold til læring? I dette kapitlet belyses noen forutsetninger for læring, noen viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap og relevante læringsarenaer. Å lære er å oppdage, men hva skal til for å oppdage noe nytt? Vi vet at mennesker lærer når de selv vil lære. Allerede på 1950-tallet beskrev helsepersonell som arbeidet med utdanning, læring som en emosjonell prosess som innebærer endring og som forutsetter frivillighet og frihet til å lære (Miller 1956). Læring er en prosess som skjer over tid. Hva betyr dette for den som skal undervise? En innfallsport er å invitere til refleksjon over egne og andres erfaringer. Forbedringskunnskap baserer seg på en logisk tilnærming til endring, men kunsten å forbedre forutsetter også nyskapning og kreativitet. Dette skaper behov for metoder som kan stimulere de kreative sidene i oss og kombinere disse med den logiske tenkningen. 8.1 Hvordan kan forbedringskunnskap læres? Læringsutbytte er et uttrykk for hvilken kunnskap, holdninger og ferdigheter studenter skal oppnå gjennom sine studier. En integrering av fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap handler ikke først og fremst om å presse inn noe nytt eller å gjøre mer av det samme, men om å gjøre tingene på en annen måte. Forbedring oppnåes gjennom handling ved å utvikle, teste og gjennomføre endring. Læringsprosessen i forbedringskunnskap vil derfor i hovedsak skje ved praksisbasert læring i interaksjon med aktørene i sosial- og helsetjenesten. Utvikling av forbedringskompetanse forutsetter derfor at utdanningsmiljøene vektlegger å: Utvikle kunnskap, evner og holdninger som gjør sosial- og helsearbeidere i stand til å arbeide med kontinuerlig forbedring Skape læringsmiljø for endring Utvikle kreativitet Vektlegge refleksjon som del av arbeidsprosessen Måle/vurdere fremgang i arbeidsprosessene og resultatoppnåelse Opplæring i praksisbasert forbedringsarbeid forutsetter at forbedringskunnskap blir en eksplisitt del av fagplanene for de ulike studietilbud innefor sosial- og helsefag. Utvikling av gode opplæringsmodeller bør ta utgangspunkt i den kunnskap som foreligger om forbedring av tjenester i praksis og gjennomføring av atferdsendring. Systematisk bruk av verktøy og teknikker er tatt i bruk mange steder i sosial- og helsetjenesten i forbindelse med forbedringsprosjekter i klinisk praksis, gjennombruddsprosjekter (se kap.7) og ulike læringsnettverk. Hovedmålet er å øke kvaliteten på tjenestene, men det forutsetter at den enkelte medarbeider tilføres relevant kompetanse. Medarbeiderne opplever glede og inspirasjon som deltagere i en læringsprosess. 16

17 En felles begrepsforståelse innen forbedringskunnskap vil lette samhandling på tvers av faggrupper og nivåer og har stor betydning for lærere og medarbeidere i praksisfeltet som skal undervise tverrfaglige studentgrupper. 8.2 Viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap Mange forhold påvirker mulighetene for læring, men noen faktorer vil være spesielt viktige for at studenter skal klare å utvikle en arbeidsform preget av kontinuerlig forbedring. Gode rollemodeller innebærer at lærere, ledere, praksisveiledere og øvrig personale selv benytter metoder og teknikker i sitt daglige arbeid og opptrer på en måte som fremmer kontinuerlig forbedringsarbeid. Studenter søker etter egenskaper som entusiasme, empati, åpenhet, integritet og gode relasjoner til brukerne i sine rollemodeller. Kulturendring kan redusere motstand og forsvar blant de som bidrar i undervisning av studentene både i teori og praksis. Økt samarbeid mellom ulike utdanningsenheter bør tilstrebes. Læring over tid betyr å starte med introduksjon til forbedringsmetodene for etter hvert å øke bruken av egenvurdering og metodikk. Studentene bør trene på å beskrive forbedringsarbeidet sitt gjennom ulike fremlegg og presentasjoner i tillegg til å øve på å vurdere andres arbeid. Lærere med kompetanse innen feltet innebærer at lærere som underviser i forbedringsarbeid selv har kunnskap om og kompetanse til å forbedre eget arbeid og det systemet de er en del av. Dette er et kritisk punkt og medfører at utdanningsinstitusjonene må bidra til at lærerne får utvikle sin kompetanse på dette området. 8.3 Læringarenaer Arenaene for læring finnes både i teori- og praksisfeltet. Forbedringskunnskapen vil kunne komplettere den «tradisjonelle» vitenskapelige og praksisbaserte kunnskapen som studentene tilegner seg. Det er særlig gruppebaserte og praksisbaserte læringsarenaer som vil være viktige når studentene skal tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter i forbedringsarbeid. Å bidra til forbedring av læringsarenaer krever mot. Både for studenter, lærere og ansatte i praksisfeltet handler det om Mot til å fronte realitetene Mot til å møte de mennesker vi tjener på deres premisser, ikke våre egne Mot til å betrakte våre vaner som vaner, ikke regler eller klokskap Mot til å samarbeide Mot til å slutte å være fornøyd med at der er «bra nok» Mot til å bli utålmodig Mot til å komme i gang 17

18 9. Læringsmål i forbedringskunnskap I dette kapitlet presenteres læringsmål for kunnskapsområdene innen forbedringskunnskap. Disse læringsmålene tydeliggjør hva studentene skal ha tilegnet seg etter fullførte studier. Læringsmålene må knyttes opp mot de fagspesifikke mål i den enkelte utdanning, slik at de også kan følge den naturlige progresjon i utdanningen. Nedenfor beskrives læringsmål for de 8 kunnskapsområdene i forbedringskunnskap (se punkt 3.1). Brukerkunnskap Forholde seg til brukeren som aktiv deltaker i sin egen situasjon Kunne forstå og vurdere rollene som tjenestemottaker og tjenesteutøver og samhandlingen i møte mellom dem Kunne involvere brukere i egen hjelpeprosess og i forbedring av tjenestene. System og prosesser Ha kunnskap og ferdigheter til å beskrive og forstå det systemet du er en del av Forstå at systemer er gjensidig avhengig av hverandre og at alle systemer er bygget opp av ulike prosesser Forstå hvordan ulike elementer i en prosess henger sammen og påvirker hverandre (kjede av hendelser som fører til et resultat) Kunne bruke verktøy for å kartlegge stegene i en prosess Måling og variasjon Forstå at det er variasjon i enhver prosess Kunne bruke målinger og registreringer for å beskrive og forstå variasjon Forstå forskjellen mellom normal- og spesiell variasjon som grunnlag for eventuell iverksetting av system- og prosessendringer. Samarbeid Kommunisere og samhandle i tverrfaglige team der brukere er integrert Forstå og beskrive hva som kjennetegner et godt fungerende tverrfaglig team Kan delta i planlegging og gjennomføring av forbedringsarbeid som medlem i et tverrfaglig team Kunnskap om egen praksis Forstå hvordan praksiskunnskap utvikles på bakgrunn av erfaringer (systematiske observasjoner) Se behovet for ny kunnskap i det daglige arbeidet Evne å utvikle ny kunnskap gjennom empirisk testing i liten skala Lære av erfaringer 18

19 Gjennomføre og lede endring Kunne planlegge og gjennomføre et forbedringsprosjekt Ha grunnleggende forståelse for endringsprosesser Være i stand til å identifisere områder i egen utøvelse som har et forbedringspotensial Identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis Ha kunnskap om iverksetting og gjennomføring av endringsprosesser Delta i ledelse av forbedringsprosjekt Kunne iverksette endringer i system og prosesser i organisasjonens (lovpålagte) internkontrollsystem/styringssystem. Kvalitet og ressursbruk Forstå sammenhenger mellom kvalitet og ressursbruk i en tjeneste Beskrive sammenhenger mellom kvalitet og ressursbruk Forstå kost/nytte-analyse Kunne prioritere på grunnlag av faglige kriterier og lovbaserte forskrifter Identifisere endring i ressursbruk som vil optimalisere tjenestene Integrering av fag- og forbedringskunnskap Forstå sammenhengen mellom fagkunnskap og forbedringskunnskap Kunne bruke fagkunnskap i lys av forbedringskunnskap Kunne bruke forbedringskunnskap i utviklingen av ny fagkunnskap. Kravene til fag- og forbedringskompetanse skal imøtekommes gjennom ulike studietilbud. Det finnes mange veier mot målet, og i de to neste kapitlene gies innspill til opplæringsmodeller og tiltak som kan bidra i implementeringsprosessen. 10. Idésamling til opplæring i forbedringsarbeid Hensikten med dette kapitlet er å gi idéer til opplæring i forbedringsarbeid og inspirere til å komme i gang. Innledningsvis introduseres en modell som kan benyttes til å skissere ulike ferdighetsnivå innen forbedringskunnskap og deretter presenteres noen grunnleggende modeller i endrings- og forbedringsarbeid. Hoveddelen av kapitlet inneholder forslag til opplæringsmodeller for utdanningene, samt idéer og oppgaver som kan gi praktisk hjelp til å komme i gang. Det viktigste er å starte, gjerne med utvalgte læringsmål, slik at en høster erfaringer som gir grunnlag for videre implementering av forbedringskunnskap. Valg av opplæringsmodeller vil avhenge av hvilken rolle studenter skal forberedes til. Uansett fagdisiplin vil alle sosial- og helsearbeidere oftest opptre som veiledere, ofte som samarbeidspartner og noen ganger som autoriteter alltid i relasjon til andre mennesker. Det er en fordel å starte med noe som kan integreres i den nåværende undervisningen. Prosessforståelse, brukerperspektiv og måling kan knyttes til alle biologiske prosesser, arbeidsprosesser og relasjonsprosesser. En rekke av disse prosessene avhenger av og påvirkes av samhandling med andre. Hvordan kan studentene lære å identifisere disse sammenhengene? Og hvordan kan de lære å påvirke dem? 19

20 Det anbefales at opplæring i forbedringsarbeid og utvikling av opplæringsmodeller gjøres på tvers av utdanninger i samarbeid med studenter, lærere og praksisfelt. Alle studentgrupper trenger flere læringsbolker i løpet av studiene der de kan jobbe sammen med studenter fra andre faggrupper for å lære hverandre bedre å kjenne og for å lære å forbedre tjenestene og det systemet de er en del av. Studentenes idéer, motforestillinger og innspill er viktige i utformingen av gode utdanningstilbud. Det er studentene som vet hvordan det oppleves å studere, og dersom de selv erfarer å kunne medvirke, påvirke og ta ansvar for egen læring, vil overføringsverdien av slike erfaringer kunne bidra til at de selv utøver mer brukerorienterte tjenester Forbedringskunnskap og ferdighetsnivå Læring av forbedringskunnskap er en prosess som skjer over tid der praktisk utøvelse endrer seg gjennom erfaring og økt kunnskap. Dreyfus-modellen synliggjør denne endringen fra novise til ekspert (Dreyfus 1982, Benner 1995). I tabell 1 presenteres de tre første nivåene i modellen. Tabell 1: De tre første nivåene i Dreyfus-modellen Læringsnivå Atferd Novise Benytter regler pga manglende erfaring Avansert nybegynner Bruker tidligere erfaring i nye situasjoner, men er ikke opptatt av viktighet. Kompetent Kan lage og følge en plan på grunnlag av analyse og vurdering av problemet Syv av de åtte kunnskapsområdene i forbedringskunnskapen kan samles i to hovedgrupper: praksisbasert læring og forbedring og systembasert praksis (Ogrinc et al 2003). I tabell 2 kombineres disse to hovedgruppene med de tre første nivåene i Dreyfus-modellen. Dette kan være et nyttig hjelpemiddel for å beskrive ønskede ferdighetsnivå i studentenes læringsprosess. 20

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet?

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Ingrid Hage, Betanien diakonale høgskole Per Hjortdahl,UiO 27. april 2004 NSH konferanse april 2004 1 ..og bedre

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Hvordan kommer vi fra kunnskap til handling? Hvordan opprettholde ny praksis? Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer