...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester."

Transkript

1 ...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet STYRKE FORBEDRINGSKUNNSKAPENS PLASS I SOSIAL- OG HELSEFAGLIGE UTDANNINGER Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak, oktober 2006 Hva forsøker vi å oppnå? Hvordan kan vi vite at en endring er en forbedring? Hvilke endringer kan vi gjøre som resulterer i en forbedring?

2 2

3 1. Fra strategi til anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet har utviklet en nasjonal strategi for å forbedre kvaliteten på tjenestene. Strategien har et 10 års perspektiv, og den har fått navnet: og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Strategien er utviklet i nært samarbeid med sentrale aktører, ledere, brukere og utøvere fra praksis. Hensikten med satsingen er at tjenestene skal støttes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som trengs i årene fremover. Strategiens seks mål er: Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gi dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å nå målene skal det utvikles anbefalinger for følgende innsatsområder: Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med i og evaluere tjenestene På hvert av innsatsområdene har det vært nedsatt arbeidsgrupper som har fått i mandat å lage forslag til direktoratets anbefalinger ved bl.a. å: Konkretisere innsatsområdene Fremskaffe dokumentasjon om hva som virker Beskrive metoder, teknikker og arbeidsformer for å styrke innsatsområdene Lage anbefalinger som skaper aktivitet ute i tjenestene Anbefale systemer og aktiviteter for å støtte praksis i dette arbeidet Foreliggende anbefaling har fokus på å forbedre styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger. 3

4 2. Sammendrag av anbefalingene For at enhver medarbeider i sosial- og helsetjenesten skal utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, og vektlegge kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og gode informasjonssystemer, forutsettes tiltak på ulike nivå: 1. Brukere Brukerne av sosial- og helsetjenester, studenter som brukere av undervisningstjenester og medarbeidere som brukere av ledertjenester kan med sin unike kunnskap og erfaring bidra til å øke kvaliteten på tjenestene ved å tilføre innsikt og nye perspektiver i tillegg til den fagkunnskap og erfaring sosial- og helsepersonell forvalter. 2. Ledere Ledere kan bidra til en kultur preget av forbedring gjennom å: Inkludere forbedringskunnskap i lederutviklingsprogram Utvikle rekrutteringsstrategier som sikrer interesse for, kunnskap om og evne til å gjennomføre og lede forbedringsarbeid Iverksette tiltak for utvikling av forbedringskompetanse på tvers av tjenestenivåer, fagområder og/eller spesialiteter Tilrettelegge for nettverksarbeid på tvers av institusjoner og fagområder Initiere forbedringsarbeid i egen organisasjon Vektlegge forskning og utvikling på området Tilrettelegge for opplæring av lærere. 3. Lærere Lærere kan bidra til å skape et læringsmiljøet som inkluderer fag- og forbedringskunnskap gjennom å: Etablere tverrfaglige læringsnettverk mellom utdanningsinstitusjoner Iverksette gjennombruddsprosjekt som del av FoU-arbeid Vektlegge lokale forbedringsprosjekt i egen avdeling/egen organisasjon Gjennomføre opplæringsdager Integrere fag- og forbedringskunnskap i egen undervisning. 4. Medarbeidere i praksis Medarbeidere som møter studenter og ny kunnskap med interesse og åpenhet skaper grunnlag for gode læringsprosesser ved å: Initiere forbedringsprosjekt som involverer ulike faggrupper (fra praksis), brukere, studenter og lærere (læringsnettverk) Utvikle samarbeidsavtalene mellom utdanningene og praksis, slik at disse vektlegger utvikling av forbedringskompetanse Styrke samarbeidet mellom lærer, student og praksisfelt når det gjelder det å tilegne seg forbedringskunnskap 4

5 5. Myndighetenes rolle Klare signaler, tydelig eierskap og tilbud om læringsmuligheter og faglig støtte kan skapes gjennom å: Iverksette pilotstudier i noen institusjoner for å utvikle og utprøve opplæringsmodeller og studieprogram Initiere nasjonale/regionale/lokale forbedringsprosjekt med ressurstilførsel for å utvikle forbedringskompetanse Utforme krav til universitet og høgskoler om krav til forbedringskompetanse Opprette nasjonalt kompetansesenter Etablere tverrfaglige opplæringsprogram for lærere Anbefale nettverk for erfaringsoverføring Etablere egen nettside som kunnskapskilde, idébank, eksempelsamling med mer Stimulere til videre forskning på feltet Sikre at kompetanseheving innen feltet er meritterende Sikre at Helse- og omsorgsdepartementets Bestillerdokument til de regionale Helseforetakene inneholder anbefalinger om at forbedringsarbeid involverer utdanningsinstitusjonene Tilstrebe at læringsnettverk for ansatte i sosial- og helsetjenesten inkluderer medarbeidere fra undervisningssektoren Øremerke midler for utdanningsinstitusjonene til utprøving av opplæringsmodeller for forbedringskunnskap, utvikling av nye modeller og gjennomføring av forbedringsprosjekter Avsette midler til prosessveiledere for nasjonale/regionale prosjekter og opplæringsprogram. 5

6 3. Følgende har deltatt i arbeidet: Ingrid Hage, sykepleier, cand. polit., Sosial- og helsedirektoratet (leder av arbeidsgruppen) Helene Hanssen, sosionom, universitetslektor, Universitetet i Stavanger Oddvar Haugland, sosialøkonom, direktør NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Per Hjortdahl, lege, prof., Med. fak., Universitetet i Oslo Hans Asbjørn Holm, lege, fagdirektør, Den norske lægeforening Tove Hovland, fysioterapeut, seniorrådgiver, Helse Førde Jane Mikkelsen Kyrkjebø, sykepleier, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Cis Brødvig Pedersen, rådgiver / Gea Tollan Seiersten, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Anne-Grete Skjellanger, siviløkonom, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Michael Bergström, lege, endringsagent, Sveriges Kommuner och Landsting ekstern bidragsyter Integrering av fagkunnskap og forbedringskunnskap en grunnpilar i sosial- og helsefaglig utdanning 6

7 Innholdsfortegnelse 1. Fra strategi til anbefalinger Sammendrag av anbefalingene Følgende har deltatt i arbeidet: Innledning Visjon, mål og målgruppe for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger Forbedringskunnskap Kunnskapsområdene i forbedringskunnskap Alle sosial- og helsearbeidere trenger forbedringskompetanse Erfaringer med forbedringskunnskap og endring av praksis Internasjonal satsning Endring av praksis Forskning og utvikling Hva virker i forhold til læring? Hvordan kan forbedringskunnskap læres? Viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap Læringarenaer Læringsmål i forbedringskunnskap Idésamling til opplæring i forbedringsarbeid Forbedringskunnskap og ferdighetsnivå Noen grunnleggende modeller ved forbedringsarbeid Opplæringsmodeller Andre metoder ved opplæring Undervisning innen de ulike kunnskapsområdene i forbedringskunnskap Implementering Innspill til tiltak for å lykkes Virksomhetenes ansvar og oppgaver Brukere Ledere Lærere Medarbeidere i praksis Myndighetenes rolle Avsluttende kommentar Anvendt litteratur

8 4. Innledning Alle som jobber innen sosial- og helsefaglig utdanning ønsker å bidra til å utdanne dyktige fagpersoner og rause samarbeidspartnere. Til tross for gode intensjoner, ser vi at tjenestene ofte utøves på en måte som gjør at brukerne opplever kvalitetssvikt i ulike sammenheng. Som fagpersoner betrakter vi ofte behovet for endring ut fra et fornuftsmessig perspektiv. Er det tilstrekkelig med en faglig og fornuftsmessig tilnærming når tjenestene skal vurderes? Ingen mennesker kan erfare sykdom, lidelse eller sosial nød bare med fornuften. Som pasient eller klient oppleves sykdom og nød, føles smerte, kjennes angst og oppleve glede. Brukernes formidling av opplevelser blir dermed en forutsetning for å kunne forbedre sosialog helsetjenesten. Dette må vi som fagpersoner våge å erkjenne og ta konsekvensene av. Fagspesifikk kunnskap er grunnlaget for alt arbeid i sosial- og helsetjenesten. Forbedringskunnskap handler om den kunnskap som gir grunnlag for systematisk forbedring av praksis. Forbedringskunnskap er verken vanskelig eller mystisk, men den må læres. Kompetansen erverves ikke uten at det stilles spørsmål ved «evige» sannheter og etablert praksis. Når fag- og forbedringskunnskap kombineres kan det åpnes for både faginnsikt og opplevelsesmessig innsikt, i tillegg til kunnskap om metoder, verktøy og teknikker som er nødvendig for å gjennomføre endring og oppnå reell forbedring av tjenestene. Dette dokumentet gir en innføring i forbedringskunnskap og innspill til hvordan studenter, lærere og medarbeidere kan tilegne seg forbedringskompetanse. Forbedring av tjenestene er et dynamisk arbeid som læres gjennom handling sammen med andre. Det finnes mange veier mot målet. Utdanningsinstitusjonene er helt sentrale for å realisere endringer i tjenestene, og anbefalingen retter seg derfor mot alle sosial- og helsefaglige utdanningstilbud i Norge. Anbefalingen har til hensikt å gi svar på følgende grunnleggende spørsmål: Hva trenger sosial- og helsefaglige studenter å lære om kvalitetsforbedring av tjenestene? Hvilke undervisningsstrategier vil gjøre det mulig for studentene å tilegne seg den nødvendige kunnskapen? Hvordan kan forbedringskunnskap bli et satsingsområde innenfor profesjonenes videre- og etterutdanning? Utforming av en anbefaling alene vil ikke føre til ny kunnskap og endret praksis. Implementeringsfasen er utfordrende og krevende, og iverksetting av målrettede tiltak er en forutsetning for å oppnå forbedring. Anbefalingen anbefaler en rekke tiltak på ulike forvaltningsnivå. Hvilke tiltak som skal velges vil langt på vei avhenge av lokale forhold, engasjement og mulighet til forpliktende oppfølging. Den enkelte virksomhet må ta utgangspunkt i sin situasjon. Forhåpentligvis kan noen av forslagene være et utgangspunkt for kreative endringsprosesser i utdanningsinstitusjonene. 8

9 5. Visjon, mål og målgruppe for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger All sosial- og helsefaglig utdanning inkludert medisinsk grunn-, videre- og etterutdanning bør rettes mot å utvikle engasjement og forpliktelse til å møte brukernes behov. Anbefalingens visjon for sosial- og helsefaglig utdanning er at: Enhver utøver av sosial- og helsefaglige tjenester skal utdannes til å utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team, med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og informasjonsteknologi. Anbefalingens mål er at medarbeidere i sosial- og helsetjenesten skal være i stand til utøve tjenester av god kvalitet slik dette er beskrevet i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! (se innledningen). Målgruppene for anbefalingen er studenter og ansatte ved: Høgre grads studier (medisin, odontologi + mastergradsprogrammer innenfor sosialog helsefag og helse- og sosialledelse) Profesjonsutdanninger 3-årige Bachelorprogram (sykepleie, sosionomutdanning, ergoterapi, fysioterapi, barnevernpedagogutdanning, vernepleie, radiografutdanning, bioingeniørutdanning, etc.) Yrkesutdanninger på videregående skoles nivå (hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, etc.) Alle etter- og videreutdanninger innenfor det sosial- og helsefaglige området 9

10 6. Forbedringskunnskap I dette kapitlet utdypes begrepet forbedringskunnskap, og elementene i kunnskapsmassen beskrives. Videre belyses sammenhengen mellom forbedringskunnskap og fagspesifikk kunnskap, og hva studentene trenger lære. Tjenester av høy kvalitet krever omfattende yrkeskunnskap i form av fagspesifikk emnekunnskap, personlige ferdigheter og vilje til å ta profesjonelt ansvar. Det er behov for kontinuerlig oppdatering av fagkunnskap og egen kompetanse. Den tradisjonelle måten å utvikle og forbedre tjenestene på er at respektive yrkesgrupper forbedrer sine metoder for vurdering/diagnostisering, behandling og oppfølging, noe som bl.a. skjer gjennom videre- og etterutdanning og veiledning (fig 1). Fagspesifikk kunnskap Fag Spesialitet Verdier Tradisjonell forbedring Figur 1: Viser komponentene i forbedring av fagspesifikk kunnskap. I sosial- og helsearbeideres profesjonelle ansvar inngår både utøvelse av kunnskapsbasert praksis og det å arbeide med forbedring og utvikling. Dette krever kunnskaper og ferdigheter utover den rent fagspesifikke kunnskapen. Grunnleggende forbedringskunnskap er en kunnskapsmasse som gradvis har vokst fram fra tidlig i det 20. århundre. Det intellektuelle grunnlaget ble bl.a. formulert av W. Edwards Deming (1993) i boka «The New Economics» der han beskriver «The System of Profound Knowledge», som den kunnskap som bidrar til forbedringer: Kunnskap om systemer og prosesser, kunnskap om variasjon, kunnskap om arbeids- og endringspsykologi og erfaringslæring. Hver av disse komponentene har en betydelig kunnskapsmasse og en rik historie, men kan ikke enkeltvis gi den dype innsikt og sammenheng som er nødvendig for å forme en helhetlig kunnskap om forbedring. 10

11 I en grunnleggende artikkel om forbedring i helsetjenesten kombinerer Batalden og Stoltz (1993) fag- og forbedringskunnskap (figur 2). Modellen illustrerer hvordan forbedringskunnskap kan sees som et komplement til den fagspesifikke kunnskapen. Sammen vil disse kunnskapsområdene legge grunnlag for kontinuerlig forbedring av tjenestene og øke kvaliteten på de tjenester som utøves. Fagspesifikk kunnskap Fag Spesialitet Verdier Forbedringskunnskap System Variasjon Endringspsykologi Erfaringslæring Tradisjonell forbedring + Kontinuerlig forbedring av tjenestene Figur 2 viser komponentene i fagkunnskap og forbedringskunnskap som forutsetning for kontinuerlig forbedring (Batalden & Stoltz 1993). 6.1 Kunnskapsområdene i forbedringskunnskap For å gjøre forbedringskunnskapen mer tilgjengelig og bedre egnet til opplæring og utdanning, er denne beskrevet i form av 8 kunnskapsområder. Brukerkunnskap: Å kunne identifisere personer eller grupper som nå eller i fremtiden blir brukere av sosial- og helsetjenester, innhente kunnskap om og forstå deres behov og preferanser og kunne se sammenhengen mellom disse og tjenestenes organisering. Dette forutsetter evne og vilje til å forstå, anerkjenne og ta konsekvensene av brukerens perspektiv, samt å bidra aktivt til brukerinvolvering gjennom egenomsorg, medbestemmelse og samhandling. System og prosesser: De fleste tjenester og de resultater de gir, er en følge av kompleks interaksjon mellom mennesker, prosedyrer og utstyr. Å kjenne egenskapene ved slike systemer og hvordan ulike systemer påvirker hverandre gir hjelp til å forstå avhengigheten og relasjonen mellom elementene, hva som skapes og hvorfor. Dette er nødvendig for å imøtekomme enkeltmenneskers og samfunnets behov for sosial- og helsetjenester. Prosesskunnskap inkluderer evne til å identifisere, kartlegge og forbedre prosesser. Måling og variasjon: Å samle og analysere data fra virksomheten, skille mellom normal og spesiell variasjon samt å bruke data som grunnlag for å redusere uønsket variasjon. Det vil 11

12 alltid være variasjon i prosesser, resultat av tjenestene vi produserer vil variere og menneskene i en arbeidsprosess er ulike. Å registrere og forstå variasjon over tid er nøkkelen til å gjenkjenne og bruke dataene som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid. Samarbeid: Kunnskap, metoder og ferdigheter som trenges for å samhandle og jobbe effektivt i grupper. Kunne forstå og verdsette brukernes kompetanse, andres fagområder og ulike perspektiver og ansvar. Ha evne til å fremme disse evnene i andre og se betydningen av en tverrfaglig tilnærming for kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten. Kunnskap om egen praksis: Forbedring forutsetter endring. Grunnlaget for kontinuerlig forbedring er å utvikle kunnskap og læring ved å knytte sammen teori og praksis. Dette innebærer å kunne erkjenne behov for ny kunnskap i egen tjenesteytelse og å kunne utvikle slik kunnskap gjennom empirisk testing. Gjennom refleksjon, og ved å dele erfaring med andre, utvikles kunnskap som kan videreføres til nye situasjoner. Gjennomføre og lede endring: Metoder og ferdigheter som er nødvendig for å utforme og teste endringer i komplekse organisasjoner. Organisere og lede forbedringsprosjekter. Kunnskap om hvordan mennesker reagerer på endringsforslag, motstand mot endring og hvordan slik motstand kan møtes på en hensiktsmessig måte. Forstå virksomhetens oppgaver og behov, effektiv bruk av informasjonsteknologi, de ulike faggruppenes roller i det daglige arbeidet og kunne tilrettelegge for utvikling av et støttende arbeidsmiljø som fremmer læring og trivsel. Generell og strategisk ledelse av personalet og det arbeidet de utfører. Kvalitet og ressursbruk: Forståelse av de sosiale sammenhengene hvor sosial- og helsetjenester ytes (lokale, regionale, nasjonale og globale arenaer), hvordan forventningene til tjenesten kommer til uttrykk og hvordan sammenhengen mellom kvalitet og ressursbruk kan synliggjøres. Dette inkluderer forståelse for prioritering, finansiering og ressursbruk som grunnlag for å utvikle kostnadseffektive tjenester. Integrering av fag- og forbedringskunnskap: Kunne koble sammen fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap (som beskrevet ovenfor) og anvende dette til å utvikle tjenestene. Inndelingen i kunnskapsområder tar utgangspunkt i et arbeid som er gjort ved Dartmouth Medical School og Institute for Healthcare Improvement (IHI) (Batalden et al. 1998). Kunnskap om forbedring finnes allerede i utdanningene. Systematiseringen av kunnskapen i et rammeverk gir grunnlag for å utvikle undervisningsmodeller som lar studentene tilegne seg fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap i lys av hverandre. 6.2 Alle sosial- og helsearbeidere trenger forbedringskompetanse Et fellestrekk for dem som lykkes er at de oppdager gleden ved å jobbe sammen med andre. De fleste mennesker ønsker å jobbe i en virksomhet hvor arbeidet gir mening, der kollegene byr på entusiasme og der ledere og medarbeidere jobber sammen. Sosial- og helsefaglige utdanninger ønsker å bidra til å utvikle mennesker preget av åpenhet, raushet og nysgjerrighet for det ukjente, med vilje og evne til å lære av egne og andres erfaringer. Medarbeidere i sosial- og helsetjenesten har behov for en felles kunnskap som kan bidra til god samhandling i en kompleks hverdag. Satsingen retter seg derfor mot alle utdanningsnivå. Undervisningsoppleggene vil kunne variere, men de eksisterende barrierer mellom 12

13 utdanningsgruppene bør utfordres. Den felles forståelse som forbedringskunnskap åpner for, vil være et viktig bidrag til godt tverrfaglig samarbeid. Integrering av forbedringskunnskap i all sosial- og helsefaglig utdanning skal bidra til at morgendagens sosial- og helsepersonell er i stand til å: 1. Definere god praksis 2. Identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis 3. Lukke/redusere gapet Dagens utdanninger gir studentene gode forutsetninger for å oppfylle punkt 1, i mindre grad punkt 2 og i liten grad punkt 3. Manglende opplæring i forhold til å redusere/lukke gapet mellom eksisterende praksis og ønsket praksis, fører ofte til reaksjoner som frustrasjon, forsvar og negativ kritikk. 7. Erfaringer med forbedringskunnskap og endring av praksis I dette kapitlet skisseres noe av den internasjonale satsningen for å integrere forbedringskunnskap i utdanningene. Metoder for endring av praksis trekkes frem, aktuell forskning berøres og behovet for videre forskning og systematiske studier vektlegges. Integrering av forbedringskunnskap i sosial- og helsefaglige utdanninger er i startfasen både nasjonalt og internasjonalt. Da Statens Helsetilsyn i 2000 gjorde en kartlegging av opplæringen i kvalitetsutvikling ved utdanning av helsepersonell i Norge, fant man at omfang og innhold varierte. Hovedinntrykket var at undervisningen var fragmentarisk, lite systemrelatert og ikke knyttet opp mot den internkontrollplikten som tilsynsloven foreskriver. Mye har skjedd de siste fem årene, men en gjennomgående opplæring i forbedringsarbeid etterlyses fortsatt. 7.1 Internasjonal satsning Det er voksende interesse for integrering av forbedringskunnskap i sosial- og helsefaglige utdanninger, spesielt knyttet til helsetjenesten. En rekke land har inkludert krav om opplæring i forbedringskunnskap i sine strategiske dokumenter. Den danske Nasjonale strategien for kvalitetsutvikling i sunnhetsvesenet ( ) understreker betydningen av kompetanseutvikling som inneholder mer enn spesifikke faglige kvalifikasjoner. Kvalitetsutvikling som fag og tverrfaglig disiplin skal i høyere grad integreres både i den teoretiske og kliniske utdannelse og i all etter- og videreutdanning, og kvalitetsutvikling av sunnhetsvesenet defineres som et nytt tverrfaglig utviklings- og forskningsfelt. I Sverige har Landstingsförbundet i samarbeid med Svensk Sjutsköterskeförening initiert et universitetssamarbeid, UniversitetsSamverkan för Förbättringskunskap (USF). Hensikten er å inkludere forbedringskunnskap i helsefaglige grunnutdanninger og skape arenaer for dialog mellom universitet/høgskoler og utviklingsarbeid i helsetjenesten (www.skl.se/usf ). I sine anbefalinger for spesialisering av leger, foreslår Socialstyrelsen (2005) at medisinsk kompetanse innen vitenskap og kvalitetsarbeid skal være et av 4 kjerneområder ved siden av medisinsk kompetanse, kommunikasjonskompetanse og lederkompetanse. I England har National Health Service (NHS) som mål å inkludere forbedringskunnskap i all helsefaglig grunn- og videreutdanning, lederutdanning og teamutvikling. Denne opplæringen skal være knyttet til læring i praksis og refleksjon over praksis. 13

14 I Nederland arbeider organisasjonen Care Research Netherlands med å utvikle et nasjonalt undervisningsprogram i «quality of care» for medisinsk og annen helsefaglig utdanning. Landets åtte universiteter gjennomgår eksisterende utdanningsprogram med tanke på integrering av forbedringskunnskap. Fra USA kan det hentes betydelig erfaring innen feltet. I løpet av 1990-tallet har utdanning i forbedringskunnskap og interdisiplinært samarbeid blitt testet, utviklet og etablert ved flere utdanningsinstitusjoner. Behovet for tverrfaglig opplæring for å gjennomføre forbedringsarbeid i tjenestene fremheves. I 1999 lanserte Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME, som godkjenner utdanningsprogrammer for legespesialister i USA, et målstyrt utdanningsopplegg for legespesialister som definerer seks kompetanseområder som utdanningen skal dekke (www.acgme.org/outcome): Pasientomsorg/-behandling Medisinsk kunnskap Praksisbasert læring og forbedring Interpersonelle og kommunikasjonsferdigheter Profesjonalitet Praksis basert på systemforståelse Institute for Healthcare Improvement (http://www.ihi.org) har etablert et nettverk for utdanningsinstitusjoner (Health Professional Education Collaboration) der ca. 20 universiteter samarbeider om å integrere forbedringskunnskap i medisin- og andre helsefaglige utdanninger. Association of American Medical Colleges (AAMC) (www.aamc.org) har som mål at alle som fullfører medisinutdanning forstår hvordan kvalitet er en faktor i enhver klinisk beslutning og i alle systemer og prosesser som legen involveres i. Følgende nettadresser inneholder eksempler på omfattende undervisningsprogram og litteratur innen kvalitetsforbedring: George Mason University, New York: Advanced Training Program, Salt Lake City: Tuft Health Care Institute s references: 7.2 Endring av praksis Det søkes kontinuerlig etter metoder og teknikker for å spre god praksis. Flere metaanalyser og systematiske oversikter belyser hvilke strategier som er effektive for å oppnå endring i klinisk praksis. Noen metoder vektlegger påvirkning av interne prosesser, andre metoder vektlegger ekstern påvirkning (Grimshaw m/fl. 2001, Grol m/fl. 2005). Ingen av disse tilnærmingene passer i alle situasjoner, så kunsten blir å lære å velge rett i en gitt situasjon. Fokus på betydningen av kunnskapsbasert praksis øker. Retningslinjer kan forenkle tilgjengeligheten til de store mengdene med forskningsresultater, men selv gode retningslinjer krever metoder for implementering for å få konsekvenser i praktisk utøvelse. 14

15 Både en forskningsbasert og en erfaringsbasert tilnærming til endring i praksis er avgjørende for å kunne arbeide med kontinuerlig forbedring i sosial- og helsetjenesten. Samtidig kan mangel på et felles språk og begrepsforståelse være et hinder for integrering av praksisbasert læring og forbedring på tvers av fagdisipliner. Avstanden mellom reell praksis og ønsket praksis tydeliggjør behovet for endring av atferd. Hva er det som gjør at fagfolk ikke i tilstrekkelig grad utøver kunnskapsbasert praksis? Fokus på å minske avstanden mellom forskning og praksis viser stor variasjon med hensyn til hvilke barrierer som finnes. Hindringene er relatert til tid, ferdigheter og kultur, samt manglende klinisk forskning på mange områder (Herbert 2005). Erfaringene med endring av praksis gir grunnlag for å utfordre utdanningene i forhold til opplæringen i kunnskapshåndtering og forbedring av praksis. Det kan være behov for å gå nye veier for å oppnå bedre resultater. 7.3 Forskning og utvikling Til tross for dokumenterte behov for endring av praksis, er det begrenset forskning på opplæring i forbedringskunnskap. Hovedfokuset har vært knyttet til forskning på forbedring i praksis, implementeringsmetoder og atferdsendring. Det er gjort en rekke erfaringer med innføring av forbedringskunnskap i utdanningene i USA. Resultater av opplæringen beskrives i form av vurdering av studentenes kunnskap og programevaluering. Dette har skapt et ønske om å oppnå dypere forståelse av hvordan studenter kan forberedes på å arbeide med forbedring av tjenestene. Ogrinc m/flere (2003) har utarbeidet et rammeverk for praksisbasert læring og forbedring knyttet til de 8 kunnskapsområdene i forbedringskunnskapen. Betydningen av tverrfaglig opplæring i forbedringskunnskap vektlegges og ulike metoder for undervisning er beskrevet. Jane Mikkelsen Kyrkjebø disputerte ved Universitetet i Bergen i 2004 med avhandlingen Learning to Improve: Integrating continuous quality improvement learning into nursing education. Studien konkluderer med at det er nødvendig å utvikle en mer åpen kultur for læring, hvor studenter, lærere og klinikere sammen kombinerer praksis med refleksjon. På denne måten kan teori-praksis gapet reduseres. Jesper Olsson disputerte i 2005 ved Karolinska Institutet med avhandlingen Factors for successful improvement of Swedish healthcare. Avhandlingen konkluderer med at det er behov for å støtte endringsinitiativ med praktisk kunnskap om forbedringsmetodikk. Videre må det taes høyde for konflikten mellom daglig arbeid og forbedringsarbeid og det antydes motstand mot å utvikle de eksisterende strategier for forbedring av tjenestene. Nasjonalt Kunnskapssenter vektlegger forskning på integrering av fag- og forbedringskunnskap (ref?). Med utgangspunkt i ny læringsteori basert på «communities of practice» (Wenger 1998) og ny kunnskap om hvordan komplekse organisasjoner fungerer («Complex adaptive systems», Plsek & Greenhalgh 2001) er målet å fornye de intervensjons-strategier som brukes for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Det er et betydelig behov for ytterligere forskning på dette feltet. Systematiske studier kan si noe om sammenhengen mellom metoder og resultat, i hvilken grad det gjennom utdanning etableres miljøer som driver systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, og hvilke konsekvenser dette får for brukerne. Samtidig er det behov for publisering av oppnådde resultater av 15

16 pågående forbedringsarbeid. Speroff m/flere (2004) og Davidoff og Batalden (2005) skisserer nye retningslinjer for publisering av forbedringsarbeid. Selv om hensikten med forbedringsarbeid er å forbedre tjenesteutøvelsen, er det viktig å publisere kunnskap om og erfaring fra praktisk forbedringsarbeid på en måte som gjør at metoder og resultater kan etterprøves og tas i bruk av andre. 8. Hva virker i forhold til læring? I dette kapitlet belyses noen forutsetninger for læring, noen viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap og relevante læringsarenaer. Å lære er å oppdage, men hva skal til for å oppdage noe nytt? Vi vet at mennesker lærer når de selv vil lære. Allerede på 1950-tallet beskrev helsepersonell som arbeidet med utdanning, læring som en emosjonell prosess som innebærer endring og som forutsetter frivillighet og frihet til å lære (Miller 1956). Læring er en prosess som skjer over tid. Hva betyr dette for den som skal undervise? En innfallsport er å invitere til refleksjon over egne og andres erfaringer. Forbedringskunnskap baserer seg på en logisk tilnærming til endring, men kunsten å forbedre forutsetter også nyskapning og kreativitet. Dette skaper behov for metoder som kan stimulere de kreative sidene i oss og kombinere disse med den logiske tenkningen. 8.1 Hvordan kan forbedringskunnskap læres? Læringsutbytte er et uttrykk for hvilken kunnskap, holdninger og ferdigheter studenter skal oppnå gjennom sine studier. En integrering av fagspesifikk kunnskap og forbedringskunnskap handler ikke først og fremst om å presse inn noe nytt eller å gjøre mer av det samme, men om å gjøre tingene på en annen måte. Forbedring oppnåes gjennom handling ved å utvikle, teste og gjennomføre endring. Læringsprosessen i forbedringskunnskap vil derfor i hovedsak skje ved praksisbasert læring i interaksjon med aktørene i sosial- og helsetjenesten. Utvikling av forbedringskompetanse forutsetter derfor at utdanningsmiljøene vektlegger å: Utvikle kunnskap, evner og holdninger som gjør sosial- og helsearbeidere i stand til å arbeide med kontinuerlig forbedring Skape læringsmiljø for endring Utvikle kreativitet Vektlegge refleksjon som del av arbeidsprosessen Måle/vurdere fremgang i arbeidsprosessene og resultatoppnåelse Opplæring i praksisbasert forbedringsarbeid forutsetter at forbedringskunnskap blir en eksplisitt del av fagplanene for de ulike studietilbud innefor sosial- og helsefag. Utvikling av gode opplæringsmodeller bør ta utgangspunkt i den kunnskap som foreligger om forbedring av tjenester i praksis og gjennomføring av atferdsendring. Systematisk bruk av verktøy og teknikker er tatt i bruk mange steder i sosial- og helsetjenesten i forbindelse med forbedringsprosjekter i klinisk praksis, gjennombruddsprosjekter (se kap.7) og ulike læringsnettverk. Hovedmålet er å øke kvaliteten på tjenestene, men det forutsetter at den enkelte medarbeider tilføres relevant kompetanse. Medarbeiderne opplever glede og inspirasjon som deltagere i en læringsprosess. 16

17 En felles begrepsforståelse innen forbedringskunnskap vil lette samhandling på tvers av faggrupper og nivåer og har stor betydning for lærere og medarbeidere i praksisfeltet som skal undervise tverrfaglige studentgrupper. 8.2 Viktige faktorer for læring av forbedringskunnskap Mange forhold påvirker mulighetene for læring, men noen faktorer vil være spesielt viktige for at studenter skal klare å utvikle en arbeidsform preget av kontinuerlig forbedring. Gode rollemodeller innebærer at lærere, ledere, praksisveiledere og øvrig personale selv benytter metoder og teknikker i sitt daglige arbeid og opptrer på en måte som fremmer kontinuerlig forbedringsarbeid. Studenter søker etter egenskaper som entusiasme, empati, åpenhet, integritet og gode relasjoner til brukerne i sine rollemodeller. Kulturendring kan redusere motstand og forsvar blant de som bidrar i undervisning av studentene både i teori og praksis. Økt samarbeid mellom ulike utdanningsenheter bør tilstrebes. Læring over tid betyr å starte med introduksjon til forbedringsmetodene for etter hvert å øke bruken av egenvurdering og metodikk. Studentene bør trene på å beskrive forbedringsarbeidet sitt gjennom ulike fremlegg og presentasjoner i tillegg til å øve på å vurdere andres arbeid. Lærere med kompetanse innen feltet innebærer at lærere som underviser i forbedringsarbeid selv har kunnskap om og kompetanse til å forbedre eget arbeid og det systemet de er en del av. Dette er et kritisk punkt og medfører at utdanningsinstitusjonene må bidra til at lærerne får utvikle sin kompetanse på dette området. 8.3 Læringarenaer Arenaene for læring finnes både i teori- og praksisfeltet. Forbedringskunnskapen vil kunne komplettere den «tradisjonelle» vitenskapelige og praksisbaserte kunnskapen som studentene tilegner seg. Det er særlig gruppebaserte og praksisbaserte læringsarenaer som vil være viktige når studentene skal tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter i forbedringsarbeid. Å bidra til forbedring av læringsarenaer krever mot. Både for studenter, lærere og ansatte i praksisfeltet handler det om Mot til å fronte realitetene Mot til å møte de mennesker vi tjener på deres premisser, ikke våre egne Mot til å betrakte våre vaner som vaner, ikke regler eller klokskap Mot til å samarbeide Mot til å slutte å være fornøyd med at der er «bra nok» Mot til å bli utålmodig Mot til å komme i gang 17

18 9. Læringsmål i forbedringskunnskap I dette kapitlet presenteres læringsmål for kunnskapsområdene innen forbedringskunnskap. Disse læringsmålene tydeliggjør hva studentene skal ha tilegnet seg etter fullførte studier. Læringsmålene må knyttes opp mot de fagspesifikke mål i den enkelte utdanning, slik at de også kan følge den naturlige progresjon i utdanningen. Nedenfor beskrives læringsmål for de 8 kunnskapsområdene i forbedringskunnskap (se punkt 3.1). Brukerkunnskap Forholde seg til brukeren som aktiv deltaker i sin egen situasjon Kunne forstå og vurdere rollene som tjenestemottaker og tjenesteutøver og samhandlingen i møte mellom dem Kunne involvere brukere i egen hjelpeprosess og i forbedring av tjenestene. System og prosesser Ha kunnskap og ferdigheter til å beskrive og forstå det systemet du er en del av Forstå at systemer er gjensidig avhengig av hverandre og at alle systemer er bygget opp av ulike prosesser Forstå hvordan ulike elementer i en prosess henger sammen og påvirker hverandre (kjede av hendelser som fører til et resultat) Kunne bruke verktøy for å kartlegge stegene i en prosess Måling og variasjon Forstå at det er variasjon i enhver prosess Kunne bruke målinger og registreringer for å beskrive og forstå variasjon Forstå forskjellen mellom normal- og spesiell variasjon som grunnlag for eventuell iverksetting av system- og prosessendringer. Samarbeid Kommunisere og samhandle i tverrfaglige team der brukere er integrert Forstå og beskrive hva som kjennetegner et godt fungerende tverrfaglig team Kan delta i planlegging og gjennomføring av forbedringsarbeid som medlem i et tverrfaglig team Kunnskap om egen praksis Forstå hvordan praksiskunnskap utvikles på bakgrunn av erfaringer (systematiske observasjoner) Se behovet for ny kunnskap i det daglige arbeidet Evne å utvikle ny kunnskap gjennom empirisk testing i liten skala Lære av erfaringer 18

19 Gjennomføre og lede endring Kunne planlegge og gjennomføre et forbedringsprosjekt Ha grunnleggende forståelse for endringsprosesser Være i stand til å identifisere områder i egen utøvelse som har et forbedringspotensial Identifisere gapet mellom dagens praksis og ønsket praksis Ha kunnskap om iverksetting og gjennomføring av endringsprosesser Delta i ledelse av forbedringsprosjekt Kunne iverksette endringer i system og prosesser i organisasjonens (lovpålagte) internkontrollsystem/styringssystem. Kvalitet og ressursbruk Forstå sammenhenger mellom kvalitet og ressursbruk i en tjeneste Beskrive sammenhenger mellom kvalitet og ressursbruk Forstå kost/nytte-analyse Kunne prioritere på grunnlag av faglige kriterier og lovbaserte forskrifter Identifisere endring i ressursbruk som vil optimalisere tjenestene Integrering av fag- og forbedringskunnskap Forstå sammenhengen mellom fagkunnskap og forbedringskunnskap Kunne bruke fagkunnskap i lys av forbedringskunnskap Kunne bruke forbedringskunnskap i utviklingen av ny fagkunnskap. Kravene til fag- og forbedringskompetanse skal imøtekommes gjennom ulike studietilbud. Det finnes mange veier mot målet, og i de to neste kapitlene gies innspill til opplæringsmodeller og tiltak som kan bidra i implementeringsprosessen. 10. Idésamling til opplæring i forbedringsarbeid Hensikten med dette kapitlet er å gi idéer til opplæring i forbedringsarbeid og inspirere til å komme i gang. Innledningsvis introduseres en modell som kan benyttes til å skissere ulike ferdighetsnivå innen forbedringskunnskap og deretter presenteres noen grunnleggende modeller i endrings- og forbedringsarbeid. Hoveddelen av kapitlet inneholder forslag til opplæringsmodeller for utdanningene, samt idéer og oppgaver som kan gi praktisk hjelp til å komme i gang. Det viktigste er å starte, gjerne med utvalgte læringsmål, slik at en høster erfaringer som gir grunnlag for videre implementering av forbedringskunnskap. Valg av opplæringsmodeller vil avhenge av hvilken rolle studenter skal forberedes til. Uansett fagdisiplin vil alle sosial- og helsearbeidere oftest opptre som veiledere, ofte som samarbeidspartner og noen ganger som autoriteter alltid i relasjon til andre mennesker. Det er en fordel å starte med noe som kan integreres i den nåværende undervisningen. Prosessforståelse, brukerperspektiv og måling kan knyttes til alle biologiske prosesser, arbeidsprosesser og relasjonsprosesser. En rekke av disse prosessene avhenger av og påvirkes av samhandling med andre. Hvordan kan studentene lære å identifisere disse sammenhengene? Og hvordan kan de lære å påvirke dem? 19

20 Det anbefales at opplæring i forbedringsarbeid og utvikling av opplæringsmodeller gjøres på tvers av utdanninger i samarbeid med studenter, lærere og praksisfelt. Alle studentgrupper trenger flere læringsbolker i løpet av studiene der de kan jobbe sammen med studenter fra andre faggrupper for å lære hverandre bedre å kjenne og for å lære å forbedre tjenestene og det systemet de er en del av. Studentenes idéer, motforestillinger og innspill er viktige i utformingen av gode utdanningstilbud. Det er studentene som vet hvordan det oppleves å studere, og dersom de selv erfarer å kunne medvirke, påvirke og ta ansvar for egen læring, vil overføringsverdien av slike erfaringer kunne bidra til at de selv utøver mer brukerorienterte tjenester Forbedringskunnskap og ferdighetsnivå Læring av forbedringskunnskap er en prosess som skjer over tid der praktisk utøvelse endrer seg gjennom erfaring og økt kunnskap. Dreyfus-modellen synliggjør denne endringen fra novise til ekspert (Dreyfus 1982, Benner 1995). I tabell 1 presenteres de tre første nivåene i modellen. Tabell 1: De tre første nivåene i Dreyfus-modellen Læringsnivå Atferd Novise Benytter regler pga manglende erfaring Avansert nybegynner Bruker tidligere erfaring i nye situasjoner, men er ikke opptatt av viktighet. Kompetent Kan lage og følge en plan på grunnlag av analyse og vurdering av problemet Syv av de åtte kunnskapsområdene i forbedringskunnskapen kan samles i to hovedgrupper: praksisbasert læring og forbedring og systembasert praksis (Ogrinc et al 2003). I tabell 2 kombineres disse to hovedgruppene med de tre første nivåene i Dreyfus-modellen. Dette kan være et nyttig hjelpemiddel for å beskrive ønskede ferdighetsnivå i studentenes læringsprosess. 20

Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap?

Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap? Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap? Jane Mikkelsen Kyrkjebø, PhD, 1. amanuensis Høgskolen i Bergen Hans Asbjørn Holm, dr. med., seniorrådgiver

Detaljer

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet?

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet? Ingrid Hage, Betanien diakonale høgskole Per Hjortdahl,UiO 27. april 2004 NSH konferanse april 2004 1 ..og bedre

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae Den akuttmedisinske kjede AMK EKG LEGEVAKTSENTRAL FAST TRACK/ RØD LØPER HJERTE HJERNE TRAUME AKUTTMOTTAK LEGE

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer. Systematisk lærings-og forbedringsarbeid Systemer og prosesser som skaper varige forbedringer sprer de gode tiltakene 1 Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Detaljer

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Na 1 Forventningsavklaring Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Forbedringskunnskap Batalden og Stoltz (1993) Forbedringskunnskapens

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Til deg som skal arrangere læringsnettverk Til deg som skal arrangere læringsnettverk 2 Innhold 1. Om læringsnettverk s. 27 Beskrivelse av læringsnettverk Læringsnettverkmetoden har vært nyttig. Det har vært et bra opplegg med at vi har møttes

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang Læringsnettverk legemiddelgjennomgang Læringsnettverk Prosjektperioden for Fall Veiledning Veiledning 24.-25. okt LS-1 23.Januar 2013 12.12 16.01 10.04 LS-2 15.04 24.April 2013 LS-3 Forbedringsprosjekt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017 Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger Styresak 20. september 2017 Samkjøre og synliggjøre styringsmålene Lukke avvik Sørge for korrigerende tiltak Forbedre rutiner og prosedyrer 9 Korrigere

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer

Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv

Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Linn Bæra ROS -Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Pasientens helsetjeneste 3 særlig viktige punkter Helhetlige tjenester Samhandling på tvers

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem Spesialrådgiver Rune Tufte, Vestre Viken HF Spesialrådgiver Vigdis Bache Semb, Vestre Viken

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD? RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD? Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Helsetjenesten skal tilby befolkningen helsehjelp

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/10-2012 v/ Mette Fredheim Teamsammensetning Team og teamsammensetning hva kjennetegner et velfungerende team Grupper og team Enkle arbeidsoppgaver løses av enkeltmennesker

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Vedvarende forbedringer og spredning

Vedvarende forbedringer og spredning Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 10. oktober 2013 Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter generelt Små isolerte

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Vedvarende forbedringer og spredning

Vedvarende forbedringer og spredning Hvordan skape forbedringer som vedvarer Vedvarende forbedringer og spredning Læringsnettverk 3 Forebygging av fall og fallskader Mette Fredheim Er det slik? Noen frustrasjoner ved forbedringsprosjekter

Detaljer

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden

Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden Fellessamling 1, 15.9. 2014 Forbedringsprosjekt obstetrikk Audun Fredriksen fagsjef, Den norske legeforening IHI - Breakthrough Series (1994) The Institute

Detaljer

Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet. NSFLIS Tromsø, september -17

Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet. NSFLIS Tromsø, september -17 Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet NSFLIS Tromsø, september -17 Tverrprofesjonelt samarbeid Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer tverrprofesjonelt samarbeid

Detaljer