Relativt ny næring, særlig mht. torsk Kompetanseintensiv. En del Noe fagorganisering. Velutviklet klynge I startfasen Arena forprosjekt

Transkript

1 0

2 1 RELEVANS Dette forskerprosjektet er nært knyttet opp til aktiviteten skissert i Nordlands hovedsøknad til programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Prosjektet har som formål å utvikle kunnskap basert på de prosessene som gjennomføres i hovedprosjektet VRI Nordland, og som også kan være nyttig for tilbakeføring til aktivitetene og næringsklyngene i hovedprosjektet. Prosjektet skal dessuten fungere som en sammenkoblende element i VRI Nordland gjennom å sikre kunnskapsoverføring mellom aktiviteter, aktører og næringsklynger og gjennom å bidra til nettverk blant de involverte forskningsmiljøene. Prosjektet er forankret i fylkesplan, utviklingsprogram og FoU-strategi for Nordland. VRI har til hensikt å iverksette virkemidler basert på regionale strategier som skaper økt samhandling i og mellom bedrifter, samt mellom bedrifter og FoU-miljøer for å fremme FoU, innovasjon, konkurranseevne og verdiskapning i regionens bedrifter. VRI Nordland retter fokus mot tre næringsklynger: Havbruk, opplevelsesbasert reiseliv og infrastruktur i kaldt klima. Disse klyngene er forskjellige blant annet mht. FoUerfaring, kompetansestruktur, tradisjoner for partssamarbeid og erfaring med samhandling mellom bedrifter og med FoU-miljøer (jfr. tabell 1). Dette komparative forskningsprosjektet har til hensikt å utnytte disse forskjellene. Gjennom å studere VRI-prosessene i de tre næringsklyngene, søker vi å utvikle kunnskap som vil være relevant for hver av klyngene, og som også vil være relevant for framtidig utvikling av nye næringsklynger med FoU og innovasjon som fokus. Tabell 1 Antagelser/karakteristika om næringsklyngene i VRI Nordland Næringsklynger Tema Havbruk Opplevelsesnæring Livssyklus Kompetanse Markedsorientering Erfaring med partssamarbeid/medvirkning Relativt ny næring, særlig mht. torsk Kompetanseintensiv Internasjonalt En del Noe fagorganisering Ny utvikling av reiselivsnæring Mindre kompetanseintensiv Lokal, nasjonal og internasjonal men lokalisert Noe Lite fagorganisering Infrastruktur i kaldt klima Moden næring Relativt kompetanseintensiv Lokal, regional, men potensial for utvidelse En god del Tradisjonell fagorganisering Fase i klyngesamarbeid Velutviklet klynge I startfasen NCE Arena forprosjekt I startfasen Erfaring med FoU-samarbeid Erfaren Lite Noe Kjønnssammensetning Mannsdominert Balansert Mannsdominert I tillegg til å utvikle kunnskap på disse områdene, vil prosjektet bidra til kunnskapsoverføring på tvers av klyngene gjennom de komparative studiene. Prosjektet legger dessuten vekt på kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene som er involvert i VRI Nordland og vil danne utgangspunkt for etablering av forskningsnettverk for næringsrettede forskere. Kunnskapsoverføringer mellom de øvrige partene i innovasjonssystemet i Nordland vil skje gjennom dialogseminarer og formidling til VRI-aktører. 1

3 2 FAGLIG DEL 2.1 Bakgrunn Innovasjon skapes gjennom at kunnskap møter kunnskap(lundvall 1992). Interaksjon mellom bedrifter, mellom bedrifter og FoU-miljøer og mellom FoU-miljøer står sentralt i utvikling av kunnskapsbaserte næringsklynger og er forankret i den nordiske medvirkningstradisjonen. Innovasjon i bedrifter, i klynger og innovasjonssystemer handler om samspill mellom mennesker. Et kjønnsperspektiv vil belyse hvordan kjønn og kompetanse setter rammer for deltakelse i innovasjonsprosesser. Å stimulere kunnskapsøkonomien er blitt stadig viktigere for norsk næringsliv og vil også være i fokus for de utviklingsaktiviteter som knyttes til de tre næringsklyngene i VRI Nordland. Et fellestrekk for de tre klyngene vil være å styrke utviklingen av de kunnskapsbaserte ressursene i bedrifter, næringsklynger og samspillet mellom partene i regionale innovasjonssystem. De faglige perspektivene er inspirert av og tar utgangspunkt i særlig fire teoriområder: ressursbasert teori med utvikling mot dynamiske kapabiliteter og innovative aktiviteter, evolusjonær teori med fokus på innovasjonssystem, organisatorisk læring særlig i forbindelse med medvirkning og partssamarbeid og feministisk teori knyttet til kjønning av kompetanse. I Nordland har partssamarbeidet de seinere årene blitt videreutviklet gjennom bedriftsutvikling (Bedriftsutvikling Nordland) og Verdiskaping Med aktiv støtte fra partnerskapet i Nordland er det utviklet betydelige erfaringer, metoder og kunnskap som danner en viktig base for aktiviteten i VRI. Kunnskap og læring er nødvendig i forhold til å skape regional innovasjon og næringsutvikling. For at bedrifter skal kunne utvikle og implementere innovasjoner knyttet til produkter, prosesser eller markedet, krever det normalt også en organisatorisk utvikling. Å øke læringskapasiteten blir strategisk viktig for å utvikle dynamiske kapabiliteter og dermed innovasjonsevnen og konkurransedyktigheten. Kjønnsdelingen av det norske arbeidslivet er godt dokumenter (Teigen 2006, Vikan 2000). For Nordland som samfunn representerer det kjønnsdelte arbeidsmarkedet en stor utfordring regionalpolitisk. Fylkeskommunen har derfor erkjent at deres næringsutviklingsarbeid må legge til rette for et næringsliv som også gir arbeid og interessante utfordringer for kvinner, og har derfor valgt å integrere sin kvinnesatsing i all fylkeskommunal virksomhet. Næringsstrukturen og et mannsdominert næringsliv i distriktene er en betydelig hindring for kvinners innpass i privat næringsliv, både ved nyetableringer og i eksisterende næringsliv (Alsos og Pettersen 2001, Pettersen m.fl. 1999). Lokalsamfunn og regioner taper på at næringslivet ikke kan tilby varierte arbeidsplasser for begge kjønn. Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet skaper problemer også på individuelt nivå for kvinner og menn, på bedriftsnivå for bedrifter og næringer. Bedrifter i mannsdominerte næringer går glipp av kvinners kompetanse og et mer mangfoldig arbeidsmiljø, noe som i dagens situasjon med knapphet på kvalifisert arbeidskraft, representerer en stor utfordring. Det er stor mangel på kunnskap om betydningen av kjønn for organisasjonsutvikling, kompetanse og læring i arbeidslivet generelt og innovasjonsprosesser spesielt (Petterson, 2007). 2.2 Forskningsfokus og problemstillinger Prosjektets overordnede målsetting er å utvikle kunnskap om innovasjon i samhandling i regionale næringsklynger. Gjennom komparative studier av tre næringsklynger i Nordland vil vi søke å utvikle kunnskap om regional innovasjon gjennom samhandling mellom næringsklynger og FoU-miljøer. Prosjektets hovedfokus vil være: Hvordan utvikles innovasjon i regionale næringsklynger, og hvilke faktorer fremmer og hemmer innovasjonsprosesser gjennom samhandling i og mellom bedrifter? Prosjektet vil omfatte tre deltemaer: 1. Innovasjon i næringsklynger: Læring i interaksjon mellom bedrifter, mellom bedrifter og FoUmiljøer, og mellom FoU-miljøer. 2. Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon: Utvikling av lærende organisasjoner gjennom bred medvirkning 3. Kjønn, kompetanse og innovasjon: Betydningen av kjønn og kompetanse i innovasjonsprosesser 2

4 Selv om vi på denne måte deler opp forskningstemaet i tre, er det naturligvis det totale samspillet som bidrar til innovasjonsresultater i regionen. Under gir vi en kort beskrivelse av de teoretiske posisjonene (analytisk rammeverk) som vi vil arbeide ut fra. Disse teoriene vil ligge til grunn for den kartleggingen (nullpunktsanalysen) vi planlegger ved oppstart av VRI-satsingen i Nordland. Selv om vi her presentere disse som tre ulike forskningstema, er det en viktig og overordnet oppgave i dette forskningsprosjektet å diskutere sammenhenger mellom disse tre tilnærmingsmåtene. Deltemaene knyttes an mot prosjektets hovedfokus på innovasjon i regionale næringsklynger (jfr. figur 1). Det vil bli lagt opp til en nær kobling mot hovedprosjektet gjennom at: Hovedprosjektets aktiviteter blir gjenstand for forskning i forskningsprosjektet Kunnskap som utvikles i forskerprosjektet vil bli ført tilbake til hovedprosjektet. Regional innovasjon VRI-Nordland HOVEDSØKNADEN Læring i interaksjon mellom bedrifter mellom bedrifter og FoU-institusjoner mellom FoUinstitusjoner Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon Lærende organisasjoner gjennom bred medvirkning Kjønn, kompetanse og innovasjon Figur 1 Forskningstemaer Læring en forutsetning for innovasjon Utgangspunktet for dette temaområde er et stigende behov for både empirisk og teoretisk å oppnå mer innsikt i den grunnliggende forutsetning for det som er kalt den lærende økonomien. Spørsmålet vi stiller, er: Hvordan skjer læring internt i bedrifter, mellom bedrifter og mellom bedrift og ulike typer av utviklingsorganisasjoner i en regional kontekst? Dette søkes svar på ved å studere nærmere de faktiske læringsprosesser som skjer både på individnivå og på organisasjonsnivå når individer og organisasjoner samhandler. Variasjonene mellom de tre næringsklyngene, blant annet i forhold til størrelse, eierstruktur, produksjonsorganisering, grad av regional integrasjon, grad av integrasjon i verdikjeder, kompetansesammensetting av formelle og uformell kunnskap, gir et godt utgangspunkt for å studere faktorer som påvirker hvordan læring skjer i og mellom organisasjoner. Kunnskap er en viktig innsatsfaktor i enhver bedriftsorganisasjon. I denne sammenheng er det viktig å forstå betydningen av ulike former for kunnskap. De siste årene er det blitt mer vanlig å sondre mellom de to hovedkategorier; STI som betegner Science, Technology, Innovation og er karakteristisk for en mer analytiske kunnskapsbase, og DUI-modellen; Doing, Using, Interacting som domineres av en mer praksis og syntetisk kunnskapsbase. (Jensen, et al. 2004). Det har lenge eksistert en dominerende oppfatning av innovasjon som forskningsbasert. Samtidig er det slik at land som rangerte høyt på STI-indikatoren ikke nødvendigvis gjorde det så bra på innovasjon (OECD 2005). En forklaring på dette tilsynelatende paradokset 3

5 er at bedrifter som engasjerer seg i FoU virksomhet uten å ha etablerte organisatoriske former som fremmer læring, er mindre innovative enn bedrifter som er sterke både i forhold til STI- og DUI læring (Jensen, et al. 2004, 2005, 2007). Erfaringer fra bedriftsstudier i Nordland gjennom VS-2010 programmet bekrefter denne innsikten (Karlsen og Lindeløv 2005, Lindeløv 2008). Sistnevnte studier vise også at lokale- og regionale utviklingskoalisjoner kan kompensere for fravær av effekten av agglomerasjonsøkonomi (Lindeløv 2008). Det å fremme læring i og mellom organisasjoner antas å være en av de viktigste forutsetninger for bedrifters og regioners innovasjonsevne. Lundvall og Johnson (1994: 39) argumenterer for at "the firm's capability to learn reflects the way it is organised. The movement away from tall hierarchies with vertical flows of information towards more flat organisations with horizontal flows of information is one aspect of the learning economy". Fleksible lærende organisasjoner kan derfor også defineres som organisasjoner som fremmer læring for alle dets medlemmer og har kapasitet for kontinuerlig og rask omstilling for på denne måte å tilpasse seg endringer i omgivelser og utvikle innovasjoner (Pedler, et al. 1991). Begrepet lærende organisasjoner knytter seg til samhandling og kommunikasjon på tre nivåer: Internt i bedrift mellom ansatte og ledelse; mellom bedrifter i nettverk eller verdikjeder og mellom bedrift henholdsvis bedriftsnettverk og utviklingskoalisjoner i et regionalt innovasjonssystem (Cook og Morgan 2000; Asheim 2007). Økt fokus på lærende regioner i dagens globale økonomi er uttrykk for en regional utviklingsstrategi som er forårsaket av endringer i økonomiens og statens funksjonsmåter. Lærende regioner har et potensial både som teoretisk og analytisk begrep og som en praktisk metafor i formuleringen av regional politikk. Florida (1995:528) definerer lærende regioner som: collectors and repositories of knowledge and ideas (which) provide an underlying environment or infrastructure which facilities the flow of knowledge, ideas and learning. For å undersøke nærmere hvordan læring skjer på de tre nivåer; internt i bedrift, mellom bedrifter og FoU aktører og mellom den regionale utviklingskoalisjon og bedriftssystemet, vil vi ta utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål. I vår tilnærming følger vi tre spor som over tid relaterer seg til hverandre som sekvensielle prosesser: 1. Nettverk/utviklingskoalisjon: Hva hindrer og fremmer interaktiv læring mellom bedrifter i næringsklynger, og mellom parter i innovasjonssystemet (bedrift, FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner og andre utviklingsaktører)? 2. Iverksetting inter-organisatorisk: Hvordan skjer interaksjon og utveksling av kunnskap/informasjon mellom personer i bedriftsrelasjoner og i bedrift og FoU-institusjoner. Hvordan fungere dette møtet mellom ulike kunnskapsformer? 3. Intra-organisatoriske tilpasning på alle tre nivå: I hvilken grad tilbakeføres kunnskap og erfaringer til egen organisasjon og skaper endringsvillighet? Med dette utgangspunkt vil forskningsprosjektet undersøke dels forutsetninger for læring og dels hvordan læringsprosesser utvikles innen for ulike praksisfelt. Vi trenger derfor å gå åpent ut for å undersøke arbeidets egenart og kunnskapens former, roller og innhold. De praksisfelter vi tar utgangspunkt i, vil variere mellom ulike næringsmessige kontekster. Gjennom empiriske studier av utviklingsaktiviteter i VRI Nordland vil følgende spørsmål bli belyst: Hvordan former og formes det enkelte individ av den praksis som det inngår i, og hvordan tilegner individer seg ulike kunnskapsformer gjennom innovasjonsprosesser? Hvordan foregår kollektive læreprosesser (samskapt læring) innenfor en bedrift, mellom bedrifter i en klynge og mellom bedrift og FoU-institusjoner? Hvordan lærer regionale utviklingskoalisjoner, og hvordan kan de understøtte læring og utvikle en regional innovasjon gjennom utforming av regional innovasjonspolitikk? Medvirkningsbasert samarbeid om innovasjon Den nordiske modellen for arbeidslivsorganisering og bedriftsutvikling basert på bred medvirkning og partssamarbeid, vurderes internasjonalt som et konkurransefortrinn som andre nasjoner forsøker å tilnærme seg. Et fellestrekk i utviklingen av den nordiske modellen (til tross for forskjellene i utviklingsvilkår i de nordiske land), er at fokuseringen på bred medvirkning åpner for tilpasninger til lokale forhold og aktører. Dette bidrar til høy legitimitet i utviklingsprosesser og utvikling av økt tillit og sosial kapital blant deltakerne. En medvirkningsbasert tilnærming og utvikling av økt tillit bidrar til å redusere 4

6 transaksjonskostnader mellom aktører og vil således være en viktig forutsetning for å skape økt mobilisering og samspill innenfor rammen av regionale innovasjonssystemer. I Nordland har samarbeidsmodeller vært praktisert blant annet gjennom VS2010 og kompetansemekling. I begge disse programmene var foretaket samarbeidsarenaen (Finstad og Løvland 2006, Finstad 2007). Også i VRI blir utviklingen av relasjonen mellom ledelse og ansatte (dialogbasert tilnærming) sett som en viktig motor for endring og innovasjon. I kunnskapsgrunnlaget omkring lærende organisasjoner legges det vekt på trekk ved bedriftens evne til å identifisere og utvikle sine tause og kodifiserte kunnskapsressurser gjennom tilrettelegging av prosesser for læring og kunnskapsutvikling (Nonaka, 2001). Isaacs (1999) understreker at utviklingen av kollektiv tenking og samhandling er en forutsetning for kunnskapsbaserte bedrifter, og dialogbaserte metoder vil være sentrale virkemidler for å oppnå dette. Lærende organisasjoner betinger også utvikling av ledelsesinnhold og lederoppgaver. Ledelsens rolle vil være å bidra til å utvikle felles visjoner, identifisere og utvikle felles mentale modeller gjennom målrettede utviklingsprosser og bred medvirkning (Senge, 1990). Bedriften som utviklingsarena bygger på konsensus der ledelse og ansatte er i samme båt (Hierschman, 1970). I likhet med VS2010, prioriterer VRI også det regionale nivået slik at klyngeutvikling blir en del av tilnærmingen. Samarbeid og utvikling krever her en utvidelse av grunnlaget for medvirkning/dialog. Konsensussøking må utfylles med interesseavklaring og en avveining av partenes behov (Madsen 2007). VRI forutsetter også at innovasjonssystemet i fylket med både virkemiddelapparat og FoU institusjoner i tillegg til bedrifter og klynger som utviklingsarena. Her vil verken bedrift eller sted, som i de to tidligere arenaene, alene være en ramme som setter krav til lojalitet (Hierschman 1970). Lojalitet som kan skape samhandling utvikles her ved et strategisk felleskap om utviklingsoppgaver. Nye dialogformer som foresight -metodikk vil være verktøy for slike regionale prosesser. I Nordland er det utprøvd i forhold til bl.a. fiskerinæringen, reiselivsnæringen og fylkesplanprosesser for ungdomssatsing. Sentrale spørsmål i forhold til en VRI satsing i Nordland er i hvilken grad samhandlingsformer på disse tre nivåene utvikles og om ulike forutsetninger i havbruk, opplevelse og bygg/anlegg skaper variasjon i utviklingen av de tre arenaene. Eksempler på forskningsspørsmål er hvordan partssamarbeidet og andre former for bred medvirkning bidrar til innovasjonsprosesser og næringsutvikling regionalt innenfor næringsklyngene i tabell 1. Følgende problemstillinger vil bli belyst: 1. Hvilke likhetstrekk og forskjeller finnes mellom klyngene når det gjelder medvirkningsbasert innovasjon og utvikling i nye bedriftstyper/-kontekster? 2. Hvilke samarbeidsmodeller gjennomføres i forhold til regionale utviklingsstrategier og virkemiddelbruk, og hvordan varierer dette mellom klyngene? 3. Hvilken betydning har ulikheter i markedsorganisering for grunnlag for utvikling av medvirkning og organisatorisk læring? 4. Hvilken betydning har medvirkning for FoU-samarbeid i regionalt innovasjonssystem? Kjønn, kompetanse og innovasjon Prosjektet vil undersøke betydningen av kunnskap og kompetanse for kjønnsmessige ulikheter i innovasjonsprosesser. Solhaug (2002) hevder at arbeidsdelingen mellom kvinner og menn er knyttet til et kompetansebegrep som angir bestemte arbeidsoppgaver som kvinnelige og mannlige ut fra kulturelle forestillinger om hva de forvalter av egnede egenskaper. Denne kompetansen (kunnskapen, egenskapene) handler ikke bare om ytre ferdigheter og kvalifikasjoner, men i større og mindre grad framstår den som internaliserte disposisjoner som kjennetegner sosiale personer. Kompetanse blir på denne måten en symbolsk meningsforbindelse, et sett av tegn og uttrykksformer som framstår som kjønnede egenskaper gjennom sine assosiasjoner til henholdsvis kvinner og menn. (Solhaug 2002:117). Kategoriseringen og rangeringen på bakgrunn av kjønn skjer altså i stor grad på basis av egenskaper som tilskrives kvinner og menn, ofte uavhengig av hvilken reell kompetanse den enkelte person innehar. Det er disse kulturelle kjønnskonstruksjonene som innebærer at spesifikke arbeidsoppgaver og kompetanseområder i seg selv framstår som mannlige eller kvinnelige. Kunnskap og kompetanse danner et viktig grunnlag for kategorisering og hierarkisering i arbeidslivet. Hvordan kunnskap og kompetanse er kjønnet, får dermed betydning for kvinners og menns muligheter i arbeidssammenheng. Solheim (2002) hevder at kompetanse utgjør det viktigste grunnlaget for 5

7 kjønnsmessig kategorisering og hierarkisering i arbeidslivet. Fokus på kjønning av kompetanse innebærer fokus på et implisitt kjønnshierarki, der kjønnsmakten er uuttalt, men likevel virksom gjennom den kompetanselogikk som det jobbes etter (Solbrække, 2002). Dette implisitte kjønnshierarkiet eksisterer i stedet for, eller i tillegg til, et mer eksplisitt kjønnshierarki. Solheim (2002) hevder imidlertid at kjønnshierarkiene i dagens arbeidsliv i liten grad er eksplisitte, men fortsatt i omfattende grad implisitte. Kvinners og menns antatte egenskaper, ferdigheter, kunnskaper og faglige kvalifikasjoner tilskrives ulik verdi. Disse verdiene danner grunnlag for kjønnsmessig rangering. Slik kan kompetanse betraktes som en sentral oversettelsesmekanisme som knytter verdi til kjønn. I næringsklyngene som skal studeres, vil betydningen av kjønn fremstå tydelig i forhold til hvilke posisjoner og oppgaver menn og kvinner har (Alsos og Pettersen 2001, Pettersen et. al 2007). Samtidig vil de kjønnede dynamikkene som genererer dette bildet, ofte bli utematisert eller forklart ved naturligheten som er knyttet den kjønnsmessige arbeidsdelingen. Vi ønsker å gå bak denne naturligheten og se hvordan betydningen av kjønn kommer til uttrykk blant annet i hvordan innovasjon foregår. Dermed vil vi også kunne få innsikt i mekanismer som påvirker hvilke ressurser og hvilken kompetanse som tillegges vekt innovasjonsprosesser, og hva slags kunnskap og kompetanse som blir produsert i slike prosesser. Ettersom nye perspektiver er nødvendig for å kunne oppnå innovasjon, er det interessant å undersøke hvordan betydningen av kjønn fremmer eller skaper barrierer for innovasjon. Innovasjon blir ikke bare knyttet til det som foregår innad i bedrifter, men blir sett på som en prosess hvor bedrifter samarbeider med andre bedrifter og aktører som universiteter og offentlige myndigheter (Pettersson 2007). Innovasjon blir på denne måten en utadrettet virksomhet, noe som også har kjønnede aspekter. Solheim (2002) hevder at kunnskap og ferdigheter knyttet til den økonomiske og eksterne produksjonssfæren overordnes til ferdigheter som er symbolsk knyttet til en privatisert og reproduktiv husholdssfære. Samtidig er kvinners arbeid ofte knyttet til det som kan klassifiseres som reproduksjon i vid forstand, og det stedbundne, mens menns arbeid er knyttet til det som klassifiseres produksjon og det mobile, utadrettede. Dermed kan man ifølge Solheim si at utadrettet virksomhet som innovasjon er maskulint kjønnet. Hvordan innovasjon blir knyttet til virksomhet og aktiviteter innad i og utenfor bedriften, og hvordan disse prosessene er knyttet forestillinger om kjønn, blir dermed viktig å undersøke, herunder hva slags aktiviteter og virksomheter som blir betraktet som innovasjon. Følgende problemstillinger vil bli belyst: 1 Hvordan er kunnskap og kompetanse kjønnet i bedrifter og i næringsklyngene? 2 Hvilken betydning får denne kjønningen for deltagelse i innovasjonsprosesser i bedriftene og i næringsklyngene? 3 Hvordan er innovasjonssystemene i næringsklyngene kjønnet og hvilken betydning har det for innovasjon i bedriftene og i næringsklyngene? 2.3 Metodisk tilnærming Metodisk vil prosjektet ligge i skjæringspunktet mellom aksjonsforskning og følgeforskningsmetodikk, med hovedvekt på følgeforskning. Prosjektet vil innebære en komparativ studie av prosesser som gjennomføres i VRI Nordland. Komparasjonen vil skje i to dimensjoner: Mellom bedrifter/prosesser internt i hver næringsklynge og mellom de tre næringsklyngene. Gjennom studien skal de enkelte prosessene (casene) analyseres og sammenlignes for å utvikle et mer generelt kunnskapsgrunnlag på tvers av de konkrete erfaringene. Det vil bli benyttet en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder for å studere de valgte problemstillingene. Tradisjonelle følgeforskningsmetoder vil bli kombinert med dialogbaserte metoder og workshops, der aksjonsforskningselementer kommer inn. Det legges opp til følgende aktiviteter: 1) Oppstartsanalyse dokumentasjon av næringsklyngene Oppstartsanalysen skal samle informasjon om, og analysere statusen for, de tre næringsklyngene i forhold til de tre deltemaene som inngår i forskerprosjektet. Analysen vil i all hovedsak basere seg på allerede innsamlet informasjon om de tre næringsklyngene i forbindelse med Arena- og NCE-prosjektene, men det vil være behov for å samle og supplere denne informasjonen noe. Informasjon innsamlet gjennom 6

8 forsight-studiene i hver næringsklynge (samhandlingsprosjektet) vil også danne et utgangspunkt for oppstartsanalysen. Miljøene ved Norut teknologi, Kunnskapsparken i Bodø og Nordlandsforskning som er direkte involvert i arbeidet med klyngene gjennom samhandlingsprosjektet, vil bli benyttet for gjennomføringen av oppstartsanalysen. 2) Websurvey Kvantitativ informasjon knyttet til de tre hoveddelene vil bli innhentet gjennom en websurvey til deltakende bedrifter. Surveyen skal gi kunnskap om status i forhold til de tre deltemaene i næringsklyngene i tråd med de valgte teoretiske innfallsvinklene, og vil danne utgangspunkt for å kunne gjøre en komparasjon mellom bedriftene i næringsklyngen og mellom næringsklyngene. Surveyen vil inneholde en både en fellesdel og en klyngespesifikk del. Det førstnevnte for å kunne fange opp forskjeller/likheter mellom klynger, og det sistnevnte for å kunne sammenligne mellom bedriftene i klyngen for de valgte forskningstemaene. Websurveyen vil gi mulighet for aggregerte data om bedriftene innenfor deltemaene. 3) Longitudinelle casestudier Longitudinelle casestudier vil stå sentralt i den empiriske analysen. Hensikten er å følge prosesser i regi av VRI samhandlingsprosjektet. Et case vil her være definert som en aktør i VRI prosjektet, i de fleste tilfeller en bedrift. Studien vil følge caset gjennom innvolveringen i en eller flere aktiviteter i regi av VRI, og undersøke hvordan disse aktivitetene påvirker bedriften. Fokus vil rettes mot de tre forskningstemaene knyttet til læring i interaksjon, medvirkning og kjønn. Motivasjon for å delta i VRI, effekter og resultater av VRI-aktivitetene og endringer i kompetanse, nettverk, endringsevne og innovasjonsgrad vil være aktuelle temaer å følge opp. På denne måten oppnås det at det blir den totale VRI-prosessen i den enkelte bedrift gjennom den to-årige prosjektperioden som står i fokus, heller enn at enkelttiltakene innenfor VRI vurderes spesielt. Vi kan da også studere samspillet mellom ulike typer av aktiviteter. Det vil bli valgt ut 4-5 case fra hver næringsklynge, til sammen case. De empiriske dataene om casene vil hentes inn gjennom intervjuer og observasjoner, samt foreliggende dokumentasjon. Også dialogseminarene (se nedenfor) vil være kilde til data. Det legges opp til å hente inn data fra hvert case minst 4 ganger i løpet av prosjektperioden. 4) Studie av innovasjonssystemene Innovasjonssystemene knyttet til de tre klyngene vil bli studert. Det vil bli gjennomført intervjuer med de ulike aktørene i innovasjonssystemene. Interaktive metoder vil bli benyttet for å studere utviklingsaktivitetene i klyngene: a) Dialogseminarer og foresightmetodikk For erfaringsutveksling, videreutvikling og kunnskapsutvikling blir det benyttet dialogseminarer med næringsaktører og andre aktører involvert i VRI samhandlingsprosjektet, samt tilknyttede NCE og Arenaprogrammer. Seminarene vil inneholde formidling av foreløpige resultater fra forskerprosjektet i tilknytning til en workshop med dialogmetodikk knyttet til aktuelle temaer identifisert gjennom de innledende studiene. Gjennom dialogmetoden og foresightprosesser vil aktørene gis muligheten til å reflektere rundt relevante problemstillinger og dele erfaringer, noe som i seg selv bidrar til kunnskapsutvikling. I tillegg gir dette mulighet til å studere de utviklingsprosessene som foregår i klyngen. Gjennom deltakelse og observasjon av disse vil vi også få data som senere kan analyseres for å lære omkring hva som skjer i slike prosesser. For å effektivt utnytte bedriftenes tid og prosjektets ressurser, vil slike dialogkonferanser bli lagt til de ordinære samlingene som blir gjennomført i klyngene. Det vil bli gjennomført 1-2 dialogseminarer per næringsklynge 1 b) Workshops for VRI-aktive forskere Det vil dessuten bli gjennomført 1-2 workshops 2 for forskerne som jobber med bedriftene i VRI Nordland. Hovedformålet med disse samlingene er erfaringsutveksling om hvordan en som forsker arbeider i forhold til og sammen med bedrifter. Målet er å få til gode lære- og samhandlingsprosesser mellom forskningsaktørene, 1 Ett sett dialogseminar er lagt inn i budsjettet for prosjektet (2009). Ett sett vil bli søkt finansiert utenom prosjektet. 2 En workshop er lagt inn i budsjettet for prosjektet (2008). En vil bli søkt finansiert utenom prosjektet. 7

9 slik at forskerprosjektet kan fungere som et lim i VRI-prosjektet. Gjennom dette ønsker vi å heve kompetansen om hvordan næringsrettet forskning gjennom samskapt læring kan gjennomføres og derigjennom skape grunnlag for kunnskapsutvikling innen dette feltet. Gjennom arbeidet i workshopene vil det framkomme data/informasjon som seinere kan analyseres for å lære omkring hva som skjer i slike prosesser. I tillegg er det mål å bedre og videreutvikle kontakten og samarbeidet mellom forskere i Nordland, noe som vil styrke det regionale innovasjonssystemet. Det vil også være en målsetting gjennom denne aktiviteten å etablere et nettverk for næringsrettet forskning i Nordland som kan bestå også etter prosjektets avslutning. 2.4 Prosjektledelse, organisering og samarbeid Nordlandsforskning vil være prosjektansvarlig institusjon for prosjektet. Nordlandsforskning har en bred og tverrfaglig kompetanse og forskning på innovasjon og innovasjonspolitikk. Dette gjelder både innovasjon i enkelt bedrifter og innovasjon sett i forhold til nasjonale og regionale innovasjonssystemer. Kompetansen dekker et bredt felt fra organisatoriske, markedsmessige til kompetansemessige dimensjoner av innovasjon. Instituttet har erfaring fra en rekke studier av innovasjonsprosesser, entreprenørskap og næringsutvikling, herunder studier av offentlige virkemidler rettet mot innovasjon og regional næringsutvikling. Nordlandsforskning har dessuten erfaring fra forskning der samskapt læring har stått sentralt, blant annet gjennom Verdiskaping Miljøets forskningsaktivitet har omfattet innovasjonsprosesser knyttet til flere næringer, herunder havbruk, opplevelsesnæringer og industri. Norut teknologi, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Bodø og Kunnskapsparken i Bodø vil være samarbeidspartnere. Narvik-miljøet vil bidra i forhold til klyngen knyttet til infrastruktur i kaldt klima, mens Kunnskapsparken i Bodø vil bidra i forhold til havbruksklyngen. Disse miljøene er i likhet med Nordlandsforskning også aktive partnere i VRI Nordland (hovedprosjektet). Gjennom denne koblingen vil koblingen mellom forskerprosjekt og hovedprosjekt styrkes. Høgskolen i Bodø vil tilknyttes studiene av opplevelsesnæringer, samt i forhold til problemstillingene knyttet til kjønn, kompetanse og innovasjon. Prosjektet vil bli ledet av seniorforsker Åge Mariussen. Han har omfattende erfaring fra forskning knyttet til innovasjon og innovasjonssystemer og har kompetanse på alle tre deltemaer i prosjektet. Han har betydelig erfaring fra ledelse av større forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektgruppen vil for øvrig bestå av: Seniorforsker Einar Lier Madsen (koordineringsanvarlig og ansvarlig for deltema 1), seniorforsker Nils Finstad (ansvarlig for deltema 2), seniorforsker Agnete Wiborg (ansvarlig for deltema 3), forsker Bjarne Lindeløv, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Roar Samuelsen (alle Nordlandsforskning), forsker/stipendiat Liv Toril Pettersen (Nordlandsforskning/HBO), professor Anne Jorunn Berg (HBO), forsker Bård Arntsen (Norut) og seniorrådgiver Bjørn Gjelland Nielsen (KPB). De samarbeidende miljøene har et omfattende internasjonalt nettverk på feltet til både nordiske, europeiske og nordamerikanske forskningsmiljøer. I tilknytning til dette prosjektet vil det bli etablert samarbeid med Universitetet i Luleå v/ professor Håkan Ylinenpää og Universitetet i Umeå, v/professor Håkan Boter. Disse leder et europeisk nettverk, DEEP, der Nordlandsforskning og Høgskolen i Bodø er partnere, knyttet til tematikk rundt entreprenøriell dynamikk og innovasjon i et regionalt perspektiv. Miljøene i Luleå og Umeå har begge jobbet over lang tid med utvikling av og forskning på innovasjon i næringsklynger. Prosjektet vil knyttes aktivt til aktivitet i regi av nettverket. På deler av aktivitetene vil det også bli etablert samarbeid med University of Strathclyde (Glasgow) v/professor Sara Carter og Syracuse University (New York) v/ professor Johan Wiklund. Både Carter og Wiklund har professor II-stillinger ved Nordlandsforskning og er knyttet til andre prosjekter med tilsvarende temaer ved instituttet. 8

10 3 PERSPEKTIVER OG STRATEGISK FORANKRING 3.1 Strategisk forankring Prosjektet er forankret i Nordland fylkeskommunes strategiske satsinger nedfelt i fylkesplan, FoUstrategi og utviklingsprogram. Den tette koblingen til hovedprosjektet sikrer kontinuerlig forankring i forhold til dette og Nordland fylkeskommune. Prosjektet er også forankret i strategiske satsingsområder for kunnskapsmiljøene i Nordland. Nordlandsforskning har omfattende erfaring fra arbeidslivsforskning, aksjonsbasert forskning, følgeforskning og annen forskning knyttet til bedriftsutvikling, organisasjon, entreprenørskap og innovasjon bl.a. gjennom det faglige hovedansvar for NFR programmene VS2010 og Forskningsbasert kompetansemegling i Nordland. Gjennom disse har Nordlandsforskning bygd opp en kompetanse på produksjonsorganisering og kunnskapsutvikling som kan videreutvikles gjennom et nettverk med andre forskningsmiljøer og utviklingsaktører i Nordland. Høgskolen i Bodø og Nordlandsforskning utgjør det største norske miljøet innen entreprenørskap/innovasjon. I fellesskap jobber de også innen området opplevelsesbasert reiseliv, blant annet knyttet til utvikling av næringsklynger på området. Kunnskapsparken i Bodø har betydelig erfaring fra arbeid med bedrifts- og klyngeutvikling generelt, og innen havbruk spesielt. Norut teknologi har høy kompetanse innenfor teknologiutvikling, blant annet ift. infrastruktur, og jobber sammen med Høgskolen i Narvik tett med utvikling av en klynge knyttet til Infrastruktur i kaldt klima. 3.2 Samfunnsmessig relevans Prosjektet har samfunnsmessig relevans gjennom å presisere og utvikle kunnskapsgrunnlag og metoder for samhandling og innovasjon i enkeltbedrifter og klynger Det vil også gi bidrag til utvikling av samhandling regionalt i innovasjonssystemet i Nordland og til et bedre samspill omkring næringsrettet FoUstøtte i VRI-konsortiet og i samspill med øvrig virkemiddelapparat og regionale/nasjonale utviklingsaktører Prosjektet vil gjennom fokus på kjønnsperspektivet bidra til utvikling av kunnskap som støtter opp om likestilling og rekruttering av kvinner i arbeidsliv og regional næringsutvikling 3.3 Miljøperspektiver, etiske aspekter og likestilling Prosjektet vil overholde alle etiske forpliktelser som fremgår av de forskningsetiske retningslinjer. Nordlandsforskning har dessuten egne etiske retningslinjer som forplikter prosjektet til vurdering av forhold til forskningsetiske og andre etiske aspekter i forskningen. Prosjektet vil ha begrensede innvirkning på de ytre miljø. Likestilling og kjønn er et av tre sentrale temaer for prosjektet. Det vil settes fokus på kjønn i forhold til de utviklingsprosesser som skjer i VRI Nordland. Prosjektgruppen er sammensatt av forskere av begge kjønn. Nordlandsforskning og samarbeidende organisasjoner etterstreber å gi like muligheter for kvinner og menn til forskningsmessige karrierer. 4 KOMMUNIKASJON MED BRUKERE OG RESULTATUTNYTTELSE Formidlingen fra prosjektet vil være todelt. For det første skal formidlingen bidra til læreprosesser hos aktører involvert i VRI Nordland, inkludert bedrifter, offentlige aktører/virkemiddelapparat og FoUinstitusjoner i det regionale innovasjonssystemet i Nordland. Det vil her bli lagt stor vekt på dialogbaserte formidlingsformer. For det andre skal det skje tradisjonell akademisk formidling fra prosjektet i form av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter og kapitler i bøker, samt presentasjon av papers på forskerkonferanser. Kommunikasjonsplan er beskrevet i søknadsskjemaet. 5 FRAMDRIFTSPLAN OG BUDSJETT Forskerprosjektet bør ha en tidsplan som følger hovedprosjektet, fra til Det legges inn flere formidlingspunkter underveis som sikrer jevnlig overføring av forskningsbasert kunnskap til hovedprosjektet, samt muligheten for å justere kursen underveis både i hoved- og forskerprosjekt. Framdriftsplan og budsjett er angitt i søknadsskjema. 9

11 REFERANSER Alsos, G. og Pettersen, L.T. (2001): Ei flott næring for tøffe kvinnfolk! En utredning om kvinner rolle i oppdrettsnæringen.nf-rapport nr. 1/01. Bodø Asheim B.T. (2007): Learning and innovation in a globalising economy the role of learning regions I B. Gustavsen, R,. Ennals, B. Nyham (eds) 2007 : Learning together for local innovation promotion learning regions. Cook P. and K. Morgan (2000): The Associational Economy. Oxford: Oxford University Press Finstad, N og Løvland, J. (2006): Social Dialogue and Change Strategies. Research studies, Track 1, 14. World Congress IIRA, Lima. Finstad, N. (2007): Mesonivået som utviklingsarena. I Tverrfaglighet i teori og praksis, Nyseth, T., Jentoft, S. og Bærenholt, J.O. (red). Fagbokforlaget, Tromsø. Finstad, N. og Løvland, J. (2006): Organisasjonsretorikk: Dialog og endring. Beta, nr 2/2006: Florida, R (1995): Toward the learning region. Furtures 27,5, Garvin, D.A. (1993): Building a Learning Organization. Harvard Business Review 71/4: Hirschman, A. (1970/2006): Exit, voicy and Loyalty: Responses to decline in Firms, Organizations and States. Harvard University Press. Isaacs, W. (1999): Dialogue: The Art of Thinking Together. Currency/Doubleday, New York, NY. Jensen, M.B., Johnson, B., Lorenz, E. and Lundval, B.-Å. (2004): Absorptive Capacity, Forms of knowledge and economic development, paper at Second Globelics Conference in Beijing, October Jensen, M.B., Johnson, B., Lorenz, E. and Lundvall, B.-Å. (2007): Forms of Knowledge and Modes of Innovation, Fortcoming, Research Policy Karlsen og Lindeløv (2005): The Process of Innovation in Contrasting Industrial Environments in Lagendijk, A. and P. Oinas (ed) Proximity, Distance and Diversity. Lindeløv, B. (2008): Local Dynamics in a Global Game The Case of Glomfjord in Finsrud, H. and Å. Mariussen, Collaborating for regional innovation: Norwegian development coalitions. Fortcoming. Peter Lang Verlag Lindeløv, B. og Løvland, J. (2007): Lofoten Næringshage konsept, aksjon og utvikling. Regionale Trender 1/ (temanummer fra VS2010 om Bedriftsnettverk, regional utvikling og aksjonsforskning). Lundvall B.-Å. (1996): The social dimensjon of the learning economy. DRUID Working Papers, No Aalborg University, Aalborg Lundvall B-Å. (ed) (1992): National Systems of Innovation. Pinter Publishers, London Lundvall, B-Å. and B. Johnson (1994): The learning economy. Journal of Industry Studies, 1, Madsen, E.L Muligheter og utfordringer for Glomfjord Industripark. Om grunnlaget for videreutvikling av framtidig felles infrastruktur og tjenestetilbud. Arbeidsrapport 1011/2007, Bodø: Nordlandsforskning OECD (2005): Governance of Innovation Systems, Volume 1 Synthesis Report, Paris OECD Pedler, M. et al. (1991): The learning company. McGraw-Hill, London Pettersen, L.T., Alsos, G.A., Anvik, C.H., Gjertsen, A. & Ljunggren, E (1999): Blir det arbeidsplasser av dette da, jenter? - Evaluering av kvinnesatsingen i distriktspolitikken. Nordlandsforsknings rapportserie, nr. 13/99. Bodø Pettersson, K. (2007) Men and Male as the Norm? A gender perspective on innovation policies in Denmark, Finland and Sweden. Nordregio: Report:4. Senge, P. M (1990): The Fifth Discipline: The Art of Practice of the Learning Organization. New York: Doubleday, 423pp. Solbrække, K. N. (2002): Synlig bransje usynlig makt. I Ellingsæter. A.L. og Solheim, J. (red.): Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Solheim, J. (2002): Kjønn, kompetanse og hegemonisk makt. I Ellingsæter. A.L. og Solheim, J. (red.): Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Solhøy, Stina Hansteen (1999): I skjæringspunktet mellom kompetanse og kjønn rekruttering til statlige styrer, råd og utvalg. Nytt om Kvinneforskning, 3/99, s Teigen, M. (2006): Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. En kunnskapsoversikt. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2006:2. Oslo 10